Favoritt høyttalere:

Transkript

1 Skandinavisk High-End magasin 2/ årgang 37 Budsjettanlegget: Champagne til bruspris! Vinyl: 2 platespillere + 3xRIAA 10 Mårten Coltrane: Den beste Favoritt høyttalere: Fra kr til kr ! NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- INTERPRESS NORGE Linn og Naim: 5 nettverksspillere Musikk: Godt norsk Skeive skiver Blått & rått

2 Best lyd eller beste kjøp? Fidelity er så utvilsomt det bladet i Skandinavia som strekker seg lengst for å evaluere produkter med den aller beste lydkvaliteten. Samtidig er det en betalingsvillighet blant et fåtall rike musikkelskere, som gir grenseprengende high-end produsenter en mulighet for produsere håndlagde superprodukter som er dyre å lage og kostbare å utvikle. Bare spesialverktøyet og matrisen for å lage de særegene formen til det råsterke kullfiberkabinettet på Mårten Design Coltrane, (som vi evaluerer på side 14), kostet et par millioner. Dette er ikke noen skremmende pris for en bilfabrikk eller andre bedrifter som produserer etter samlebåndsprinsippet, men når man må fordele en slik utgift på noen titalls kabinetter i året, må prisen for hver enkelt enhet bli høy. Svært høy. Men om kalkylen er noenlunde nøktern, er dette neppe hverken urimelig eller umoralsk. Særlig om designeren, som her, har oppnådd å sprenge enda noen grenser med sitt produkt. Da er det et fantastisk tilbud til de heldige som har råd til det. Og i neste omgang klarer man kanskje å få prisen betydelig ned med små kompromisser og større serier. Dermed kan enda flere av oss glede oss like mye som store deler av Fidelity redaksjonen gjorde både med svenske Mårten Coltrane og danske Peak Incognito; to håndlagde stuehøyttalere hvor teknologien er dratt så langt fellen rekker. Og fellen viser seg å rekke lenger enn hva vi hadde drømt om! Både Leif Mårten Olufsson og Per Christoffersen har sprengt lydgrenser med sin entusiastiske jakt etter den perfekte lyd. Men om vår begeistring for å finne ut av de absolutte grenser for dagens lydteknologi kan boble litt over, må vi tilføye at det dessverre er få som kan sette likhetstegn mellom best lyd og beste kjøp. En gammel kjenning har skrevet til oss og sagt opp abonnementet fordi han syntes det har blitt alt for mye dyrt utstyr i Fidelity. Jeg håper at han egentlig mener at det er blitt for lite plass igjen til de beste kjøpene for vanlige entusiaster. For i så fall har vi en plan, for å si det med Olsenbanden. Midt i disse såkalte krisetider håper og tror vi at Fidelity er blitt såpass populært, og såpass respektert både i Norge, Sverige og Danmark, at vi for fullt alvor tenker på å utvide utgivelsestakten med minst 2 ekstra blader i året. Og alle de ekstra sidene skal vi fylle med de beste kjøpene vi vet om, rettet mot de mange (de fleste!) som ikke kan sette likhetstegn mellom beste lyd og beste kjøp. Vi vil uansett hva som skjer bli flinkere med det beste kjøpet også i lavere prisklasser da 3 av våre beste skribenter fra neste blad skal være tilbake for fullt etter sykemelding og andre problemer i Jeg synes forøvrig vi har begynt brukbart allerede i dette nummeret om dere blar dere frem til vårt anbefalte budsjettanlegg på side 60. Dette komplette anlegget til tjuefemtusen blanke norske kroner gir uvanlig god lyd for pengene, samtidig som det er lettbetjent, ser lekkert ut og tar liten plass. Og så gjengir det rommet med en tredimensjonalitet som hittil har vært forbeholdt de bedre high-end anleggene. Dette er utvilsomt det beste kjøpet for mange av våre lesere, og ikke minst for deres venner som her kan få et flott stalltips! Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Gunnar Brekke Jan Myrvold Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: ( ) Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: post@audiofidelity.no Tlf: Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN mvh Knut V Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

3 Innhold 37 nr 2/ Peak The Incognito X 44 Vitus Audio SS-010 integrert forsterker 6 Brev 32 Second opinion: EmmLabs SACD SE 50 Godt norsk Temanummer: Dynamiske høytalere Usher BE718 Skeive skiver 14 Mårten Design Coltrane 38 Cary PH 302 MM/MC RIAA 56 Blått & Ratt 24 Trafomatic rørforsterker 40 Avid Diva II 58 Fremer på DVD 4

4 60 Best lyd eller beste kjøp? 68 PSB Imagine T 78 SVS MBS April Music Aura Note: Hakesleppet 70 Audiovector S1 Avantgarde 80 Gjesteskribenten: TRIGON Advance og Vanguard II 64 Dali Royal Menuet Mk.ll: 71 Testpanelet: Dynaudio C-1 82 Second opinion: Dynaudio C-1 66 PSB Alpha B1 72 Budsjettreferansen: Redaktørens valg Nettverksspillere fra Linn Testpanelet: Dali Lektor Gjesteskribent: Vpi Aries 3 94 Nettverksspillere fra Naim 5

5 Brev til Lyngdorf Jeg vil starte med å takke for et meget bra blad som bringer stor glede isofakroken hver gang det kommer i posten. Jeg lurte på om dere har noen planer, eller kanskje kunne tenke dere, å teste noen av Lyngdorfs heldigitale forsterkere eller forforsterkere i fremtiden? Kunne godt tenkt meg en Fidelity test av f.eks. Lyngdorf TDA2200, Lyngdorf Milenium MK4 eller Lyngdorf DPA-1. Mvh Rizzo Hei Rizzo Vi hadde som noen kanskje husker Petter Lyngdorf på besøk for et par år siden, og synes nå det er på tide å sjekke ut de siste tingene hans. Ideen om sub i hjørne og frittstående mellomtone/diskant er også ganske fornuftig. Takk for påminnelsen. mvh Knut V Gode råd er dyre! Hei, skriver til deg for å be om råd. Jeg var med dere i starten som abonnent, men avsluttet dette etter at jeg kjøpte en surroundreciever av merket Thule AV 120 S... (Så langt brev. Red) NB! Ber om at denne e-post ikke trykkes i magasinet, men dersom du har anledning til å anbefale meg noen produkter tegner jeg et nytt abonnement selvfølgelig. Mvh Johan Hei Johan Allke blader i hele verden er avhengig av å kunne trykke leserbrev for å kunne forsvare den betydelige tiden og dermed utgiftene det er å besvare disse. Vi er et blad og ikke en gratis hi-fi konsulent, selv om vi prøver å strekke oss så langt vi kan. Mvh Knut Vadseth.red Hjemmekino Hei, og takk for et flott blad. Gledet meg til testen av P7, og er glad for å kunne forvente god Hifi-ytelse fra denne. Jeg savner imidlertid omtale av hvordan den fungerer som surround-forsterker. Hva mister man og hva får man ved å velge denne fremfor en topp processor fra samme produsent, eller for eksempel Cary Cinema 11a. Jeg forstår at det drier seg om romkorreksjon og digitale illusjoner, men jeg skulle gjerne visst hvordan disse fungerer i Hifi-sammenheng sammen liknet med P7 og liknende analoge forforsterkere. Jeg er klart i markedet for en ny forforsterker, men er svært i tvil om jeg skal velge en analog flerkanals sak, eller en processor. Jeg er helt klart midt i målgruppen for denne forsterkeren, iflg både testen deres og specsene til produktet. Jeg har i dag en Krell KAV-500i fra 2001, og er i utgangspunktet ikke interessert i å gå ned i Hifi-kvalitet i forhold til denne, selv om jeg planlegger utvidelse til flere kanaler. Hvis du ikke har levert den tilbake ennå hadde vært interessant, kanskje til et senere nummer å teste den med HD-lyd fra den beste Blue-Ray spilleren på markedet med analoge utganger for HD-lyd. Kan man forvente Blue-Ray spillere med god Hifi-kvalitet i løpet av 2009? Hva er egentlig grunnen til at produsenter som NAD, Parasound, Krell, Cary mfl nå utviker processorer med det siste av HD-lyd, men ikke et ord om Blue-Ray? Er spent på Denon-spilleren til som ventes i første kvartal, og oppfordrer til test av denne mtp hvor god den er som CDspiller i 2 kanaler, i tillegg til HD-lyd i flere kanaler selvsagt. Med hilsen Lars Kr Hedi. Parasound P7 er en ren analog forforsterker. All konvertering forventes gjort i spilleren, og denne blir da avgjørende for resultatet. BluRay er strålende bra, men som nevnt i forrige Fidelity ikke tilgjengelig på bedre multi-spiullere med highend lyd. Men nå kommer det! Håper å få med en norsk, liten sensasjon i neste blad! Mvh.KV 6

6 Electrocoampaniet Jeg skriver til deg fordi du i en omtale/test av Electrocompaniet sin Nemesis (EMC 1) i Fidelity nr. 03/2003 et sted sier du at en test av EMC 1 UP står i Audio nr. 57. Er det mulig å få tak i denne testen noe sted? Jeg regner med at det er du som har ført testen i pennen. For mange år siden, i Lyd og Bilde, omtalte du EC 4,5. Jeg kjøpte den på grunn av den testen og har vært veldig fornøyd med den, særlig etter at strømforsyning m.m. ble oppgradert i fjor. Jeg har sett at du i Fidelity har omtalt både EC 4,8 og 4,9. Kan di si meg om jeg vil få en betydelig oppgradering av anlegget dersom jeg skifter ut forforsterkeren slik som nevnt? Anlegget består av EMC 1 UP, EC 4,5, EC 120 DMB (siste modell), Michell Gyro Dec + Ming DA (Audio Mirror) RIAA trinn. Høytalere er Dynabel Auforia og kabler er Mundorff gull/sølv. Etter mitt ringe skjønn er det veldig god lyd av anlegget. Fidelity er for øvrig et meget interessant og i alle deler veldig profft HI FI tidsskrift. Med vennlig hilsen Karl Øivind Kristiansen Svensk abonnent Jag har prenumrerat på Er tidning ett par år. Jag har alltid klagat på er usla möjlighet att se till att prenumranterna skall ha sin tidning innan man kan se den i butikerna, men det är tydligen inte möjligt. Synd detta, då det är troligtvis Nordens bästa hifitidning och den ligger på min topp 3 lista över de bästa hifitidningarna i världen. Morgan Andersen Tidigare KID nummer: Nuvarande KID nummer: Nej det blir inget? Hei. Dette høres ikke bra ut. Men en stakkars redaktør kan ikke gjøre alt, desverre.(og heldigvis) Jeg kjenner ikke saken, men skal finne ut av det. Men jeg skjønner ikke helt det med KID-nummer??? Hva har det med saken å gjøre? Forøvrig har vi eksperimenter med A-post til Sverige selv om vi da går med tap. Har ikke det heller hjulpet? Mvh Knut V. red PSB Jeg er interessert i omtalen av PSB Synchrony One som ble gjort i nummer 33. Får ikke til å se hele bladet på nettet. Skal det være mulig? Hvis ikke, er det mulig å bestille denne utgaven? MVH Åge Bø Hei Karl Øivind Jeg er redd at min husk er atskillig dårligere enn din. Men jeg har et Audio nr. 57 liggende, og kan sende det så snart jeg får dette bladet i trykken. Forforsterkerne til EC blir stadig bedre, men også litt lysere. Men den beste er faktisk DP-versjonen som nå også selges av Electrocompaniet. Hei igjen! Vi har en forsinkelse på 6 nummer etter utgivelse før det legges på nett. Men jeg sender deg bladet i posten! Forøvrig er fra gammelt av Stratus Gold min favoritt i prisklassen ca. kr Idag hadde de vel kostet omtrent det dobbelte som nye. Se også test i dagens blad! Knut *Electrocompaniet og Soundgarden inngår samarbeid* Fra 1. februar blir Electrocompaniets produkter å finne i Soundgardens butikker over hele landet. Med sterk fokus på kvalitetsprodukter både på lyd og bilde fronten, er Soundgarden en seriøs og imøtekommende kjede med alle forutsetninger for å kunne gi Electrocompaniet et forsterket ansikt utad. Electrocompaniet er et flaggskip innen norsk Hi-fi industri med mer enn 35 års fartstid. Produktene er meget anerkjente og eksporteres til mer enn 45 land over hele verden. Med denne nye markedskanalen vil vi gjøre det lett for våre kunder over hele landet å få tak i våre produkter forteller Mikal Dreggevik i Electrocompaniet. Takket være Soundgardens 16 avdelinger som er spredt over hele landet samt egen nettbutikk, er dette en realitet. Sammen med resten av det spennende sortimentet Soungarden kan tilby hersker det liten tvil om at de nye produktene vil finne seg til rette. Vi er stolte og glade for å ha fått Electrocompaniet i kjeden og ser fram til et spennende samarbeid. Nå framstår vi også som den aktøren i Norge med den beste og mest spennende elektronikk line-up en sier daglig leder i Soundgarden, Roar Olafsen. Til orientering. Mvh. Jonny Rydningen, salgssjef 7

7 Utskifting? Dere bytter jo ut deres produkter med ca 2 års mellomrom. Når skal dere bytte ut eff.forsterker neste gang? Fordi jeg har B&W 802D som trenger kraftiger forsterker enn EC 100 DMB. Og da hadde jeg håpet at dere skulle bytte snart?? Om ikke dere skal bytte snart, hva tror du om Parasound JC1? Mvh Jan Erik Dale Hei. Se annonse side 90! Og jo, Parasound JC1 har fått supertester over hele verden, og er litt strammere også muligens litt kjappere enn et par norske konkurrenter i prisklassen. Knut V Gratulerer Fidelity! Stoffet i nr. 36 er redaksjonelt flott balansert. Noe for enhver smak og lommebok. Redaksjonen fortjener også ros for vinylinteressen som tilbakevendene tema i magasinet. Med CD-skivas svanesang i ørene felles ingen tårer. Leve vinyl og nedlasting! Taram-taram. Mvh Bjørn Eilertsen Musikk og teknikk Takk for et godt blad.jeg har kjøpt alle utgaver og abonnert f.o.m. årgang 2. Det ville være fint om Fidelity publiserte en oversikt over anbefalt testmusikk på vevsiden audiofidelity.no med platetittel, artist, komponist, plateselskap, platenummer, spor osv. Innledningsartikkelen om forsterkertester i Fidelity nr. 36 inneholder kimen til en slik side. Jeg har nå forsøkt å finne testmusikken fra denne artikkelen på internett, men med blandet hell. Det kan virke som om noen av titlene er mangelfulle eller gale. Mange høyttalere må stå langt fra bakvegg og de fleste godt fra sidevegg. Dette er formodentlig OK hvis man har et dedikert lytterom eller en (meget) stor stue. Hvis man derimot har begrenset plass og også bruker rommet til andre formål, f.eks. stue, er det sjelden ønskelig å ha høyttalere stående langt ut på gulvet (f.eks. nærmere 1 meter fra bakvegg). Fidelity skriver ofte om både utseende og damers syn på hi-fiutstyr og har ofte gitt uttrykk for at det også bør være pent/ pynte opp i stuen. For de av oss som har begrenset plass (i mitt tilfelle 4 x 4 meter) og bruker stuen både til musikklytting og andre stueformål, er det ønskelig med høyttalere som kan plasseres nær bakvegg. Vi trenger gulvplassen og ønsker ikke å snuble i kabler. Fidelity har ofte lovt stoff om å kombinere hi-fi(/stereo) og bilde/ kino, men har ofte glemt å levere i samsvar med reklamen. Du skrev en gang, muligens i en leder, at hver gang Fidelity lovte slikt stoff mottok dere høylytte protester fra hi-fi-mafiaen og du ba om støtte til slike artikler. Jeg har dessverre somlet med min støtteerklæring, men har desto oftere savnet det lovede stoffet. Jeg og formodentlig mange andre liker både musikk, musicals/opera (musikk og bilde) og film (lyd/musikk og bilde). Vi vil gjerne vite mer om hvordan man kan sette sammen et godt anlegg som kan gi oss begge deler. Motivet kan være både plass og penger. Det er dessuten formodentlig mye dyrere og dermed mindre smart, å anskaffe to anlegg med delvis overlappende formål (lyd/musikk) istedenfor å legge alle pengene i ett anlegg. mvh Ole-Henrik Edland Hei! For å ta det siste først, så vil du finne at det overhodet ikke er noe stoff om hjemmekino/privatkino i dette bladet. Vi fikk hverken plass eller tid. Som vanlig lover jeg å gjøre det bedre i neste blad da jeg selv synes denne biten er både viktig og interessant, men det er sant at vi hører mer kritikk enn applaus når vi kommer med dette stoffet. Så igjen, ikke la negativistene dominere våre valg! Når det gjelder noen av dine andre spøsrmål tar jeg det til underretning, men innrømmer at jeg personlig er dårlig med alt som smaker av skjemaer. Jeg tror også at mye av dette er altfor komplekst til å gi noen særlig praktisk nytte i virkelighetens verden. Men vi skal ta det opp til diskusjon i neste redaksjonsmøte. Uansett oppmuntrer jeg de andre til å være bedre enn redaktøren! Mvh Knut V 8

8 Lyd OG Bilde Analogien nedenfor, hentet fra et Lynn Olson innlegg på diyaudio.com, er så treffende at jeg tillater meg å sende den til èn som er like kvalitetsbevisst mht lyd som foto. To switch domains, in photography, sound colorations would be like a color cast, like the murky green-brown shadows areas of Ektachrome, or the purple skies of Kodachrome. These dominant colorations are fairly easy to track down in loudspeakers, appearing as peaks or elevated regions in the frequency response, long-persisting resonances in the CSD, or chaotic time decay in the impulse response. In electronics, slewing artifacts, Class AB switching artifacts, power-supply hash, RFI breakthrough, and other low-level problems add a sense of grit and grain to the musical presentation. But there is another aspect of coloration that bears more discussion. I don t like using the subjective word transparency. A word that s closer to what I m thinking of is texture. This has a photographic analog: a 35mm camera cannot reproduce fine textures as well as a large-format (4x5 or larger) camera can. Back when I was doing my own darkroom work, I had a Schneider Componon enlarging lens, a Bogen enlarger, a grain-focuser, and knew my way around the Pentax Spotmatic (bought new in Hong Kong in 1964). Although I was working close to the limits of what 35mm could do, I found out the hard way that photographs of sand looked like - concrete. It took a real closeup, getting within a few inches of driftwood resting on sand, or switching to medium or large-format to render the sand with any sense of realism. The 35mm medium has impact, but it doesn t render textures that well. It s taken 10~14 megapixel DSLR s and careful post-processing in Photoshop to approach the texture-rendition of medium-format cameras. Her treffer Lynn Olson spikeren. Et system som virkelig leverer optimal oppløsning og detaljering kjennetegnes ved at det IKKE nødvendigvis oppfattes som oppløst og detaljert. I virkeligheten vil jo høy oppløsning og ren lyd lede til mykere og roligere lyd (bedre texture ), faktisk det helt motsatte av hva de fleste vil beskrive som økt detaljnivå. Et anlegg som spiller rent og oppløst vil briljere på nettopp kompleks og krevende musikk ved høyt lydvolum. Dette med avslørende egenskaper og ekstremt detaljert er en av de mest seiglivede misoppfatninger i bransjen, og dessverre en (altfor) hyppig benyttet bortforklaring for å skjule en komponents iboende forvregninger og støy. Det er ikke slik som mange tror, at et perfekt bilde uten skitt og forvregninger er synonymt med imponerende skarphet, kontraster og et påfallende høyt detaljnivå. Tvert imot. Et støyfritt TV-bilde med høy oppløsning er mykt og behagelig å se på. Grovkornede TV er med mye støy og uro kan imponere med oppjustert farge og kontrast, alâ technicolor. De beste TV ene derimot gir en glatt, dyp og levende 3D opplevelse, som å se inn i et akvarium. Slik er det også med lyd. Mvh Stein Savig Dette var morsom lesning og helt overensstemmende med egne erfaringer. Et eksempel er at større oppløsning er en vanskelig greie, men både som lyd og bilde kan dette oppleves som mindre skarpt og dynamisk. Mvh Knut V Wadia og ML Bladet dere lager er det desidert beste skandinaviske bladet som kommer ut. Det eneste minus er at det ikke kommer ofte nok. Jeg har Wadia 581i SE GNSC statement og ML Summit. Jeg hadde Hegel H4A. Men syntes at det godt kunne låte varmere, så H4A er solgt. Nå er alternativene Companiet AW 400 eller Mc 501. Sistnevnte er egentlig for dyr for meg. Jeg har lagt merke til kommentarer i Fidelity om at rør passer godt til ML. Selv om de går langt ned i impedanse. Gjelder dette også Summit? I så fall. Kan forsterkere som Audio Research eller f.eks Rogue M-150 klare jobben? Raymond Brennvike Hei. Vi har aldri fåptt noen tilbakemeldinger om matcheproblemer med disse solide rørforsterkerne. Knut V For dyrt! Viser til tilsendte giro for fornyelse av Fidelity. Av div grunner sier jeg inntil videre opp bladet. Jeg må se bladets videre profil an litt nå fremover. Bladet er veldig bra på alle vis, men å omtale enkeltkomponenter til hundretusener av kroner stadig vekk som billige bidrar heller ikke akkurat importørene til å bruke litt edruelige kalkyler. De burde heller fått kritikk. Hvis Fidelity er mer restriktive til å ville anmelde slike ekstremt dyre komponenter, vil kanskje importørene også besinne seg litt og kanskje prøve å selge litt mer på flere enheter. Jeg kommer helt sikkert tilbake. Jeg så en god ansporing til å teste komponenter også i den litt rimeligere skalaen i forrige nummer, så dette tror jeg kommer til å gå seg greit til. Mvh. Arne Vigmostad 9

9 33 Temanummer: Høyttalere 10

10 Dynamiske høyttalere Vi har tidligere laget et temanummer om den eldgamle mekaniske innretningen som kalles grammofon. Også den dynamiske høyttaleren er en nesten 100 år gammel mekanisk konstruksjon som med særdeles enkel teknologi gjenskaper musikk og annen lyd. Av Knut Vadseth 11

11 33 Temanummer: Høyttalere «Seas har tradisjonelt vært utrolig dyktige på pappmembraner; en teknologi som er like krevende som å lage en god vin.» Ringen er på det nærmeste sluttet når Norges største hi-fi bedrift, Seas i Moss, nå kommer med et enkelt lettdrevet høyttalerelement med pappmembran som skal prøve å gjengi mest mulig av det hørbare frekvensområdet. Dette elementet er en videreutvikling av mange av de første høyttalerne som ble laget i begynnelsen av forrige århundre og drevet av små rørforsterkere. Og det er nettopp for å lage en effektiv omvandler fra elektromagnetiske signaler til akustisk lyd, at den erfarne høyttalerkonstruktøren Bjørn Børja (bror av altfor tidlig avdøde musikkprodusent og hi-fi guru Svein Erik) har utviklet denne høyttaleren som trekker linjene helt tilbake til utgangspunktet. Den ene unntagelsen er det ekstra diskantmembranet som er montert sammen med pappmembranet til bass/mellomtone og som buzzer med dette for å gi på litt mer lyd der vi normalt har en ekstra dome via et delefilter. Seas var forøvrig blant de første i verden til å konstruere en dome, og stod også bak konstruksjoner som har vært utgangspunktet for den betydelige danske høyttalerindustri. Nå ser det ut til at Seas er nesten alene tilbake som en av de få større leverandører som tilbyr spesialtilpassede høyttalerelementer til en betydelig del av verdensmarkedet på hi-fi siden. Moderne klassiker Det var med en slik dobbeltmembran 8 tommer at Tandberg på 60-tallet konstruerte sine første løse hi-fi høyttalere som var montert på en stor lukket frontplate, beregnet på å henge i et hjørne, gjerne drevet av den superlukseriøse Huldra rørradio på hele 10 watt! Jøss, så stolte vi var når norske aviser kunne fortelle at til og med amerikanerne mente at dette var en av verdens beste hjemmehøyttalere. Med rimeligere og større forsterkere var det ikke lenger så nødvendig å ha stor effekt ut av elementene. Det ble viktigere med et bredere frekvensområde og etterhvert også dette delt opp i to, tre og fireveis konstruksjoner som ble matet via et stadig mer komplekst og energikrevende delefilter. Og dette går helt fint det, om du da ikke har forelsket deg i lyden av en triodeforsterker som ikke makter mer en 7 watt ut. Og det er dette verdensomspennende markedet Seas og Børja tar sikte på, når de nå har laget en Lowther-killer som etter deres mening har dratt teknologien så langt fellen rekker. Papir er best? Seas har tradisjonelt vært utrolig dyktige på pappmembraner; en teknologi som er like krevende som å lage en god vin. Mange mener at ulike celluloseoppskrifter kan gi en uovrtruffen kombinasjon av viktige lydparametre, og hvor virkningsgrad og impulsvillighet står spesielt sentralt. Det var forøvrig en rimelig Seas 6 tommer med papirmembran som i sin tid dekket det viktige mellomtoneområdet i de berømte, men rådyre Wilson Watt Puppy. For ikke å bremse det lette papmembranet, har Børja så valgt et enkelt gummioppheng mot den solide kurven, mens den såkalte spideren, det membranet som holder spolen på plass i magnetgapet, er som vi ser av bildet nettingvevd slik at membranet heller ikke her bremses av luften. AlNiCo magnet Børja har også trukket frem i lyset den særdeles effektive, men kostbare magnettypen AlNiCo som vi knapt har registrert på svært lenge, og da som opsjon på spesielt dyre versjoner av allerede kostbare høyttalere. Jeg oppfatter at man med denne magnettypen kan fokusere magnetfeltet optimalt i forhold til spolen, igjen for bedre effekt og transientgjengivelse. Også ledningene fra spole til terminaler er det kjælt for, både for å unngå mekanisk bremsing, men også for gode lydgenskaper. Fidelity vil komme tilbake med test av denne Seas X1 Exotic F8, som de kaller den, og da montert i et passende kabinett. Uansett takker vi Børja og Seas for lånet ev dette nye elementet som på en fortreffelig måte viser oss hvordan et typisk dynamisk høyttalerelelement fungerer mekanisk ved elektromagnetisk å bevege talespolen som igjen beveger det opphengte membranet som vi ser på bildet. Dynamisk Alle høyttalere i dette bladet er i utgangspunktet basert på dette mekaniske systemet for hoveddelen av frekvensområdet, enten de komplette systemene koster 1000 kroner eller kroner stykket! Og vi kan love at dette enkle, men sinnrike konseptet kan gi deg en musikkopplevelse som for hver krone knapt overgåes av nyere patenter for akustisk omvandling av elektriske lydsignaler. Derfor er langt mer enn 90% av dagens hi-fi høyttalere fremedeles basert på denne eldgamle idéen, men som med vinylspilleren er denne mekaniske konstruksjon etterhvert tøyd ganske langt. Og terminologien dynamisk er også ganske treffende når det gjelder den dynamiske høyttalers evne til dynamisk kontrast. Om man ikke bremser dette potensialet med altfor tunge membraner og energikrevende delefiltre. Eller en resonnerende kasse som nuller ut dynamikken 3 12

12 + = Sant Med utvikling og produksjon på Tau i Rogaland, et bredt produktspekter i forskjellige prisklasser, er vi stolte av å introdusere Electrocompaniet i alle våre 16 butikker. Vi feirer vårt nye samarbeid med å gi deg introduksjonspris på tre utvalgte produkter. Tilbudene gjelder ut februar måned. D/A- konverter Electrocompaniet ECD 1 Ønsker du å chip-tune din gamle CD-spiller eller optimalisere digitallyden fra PCen? Da er valget enkelt. ECD 1 sørger for lydkvalitet i High-End klassen. Et must for deg som vil ha best mulig gjengivelse fra en digital kilde. CD-spiller Electrocompaniet ECC 1 Her får du en CD-spiller som oser kvalitet. Inneholder blant annet den siste 24bit/ 192kHz DACen fra Cirrus logic og et fullbalansert utgangstrinn som opererer i ren klassa A. Alt for å gi det lille ekstra. Og det høres på lyden. RCA, XLR og optisk digitalinngang RCA og XLR utgang 5 kg Introduksjonspris: Nå: 9 995,- RCA og XLR utgang Antivibrasjonssystem 9 kg Introduksjonspris: Nå:15 995,- Integrert forsterker Electrocompaniet ECI 5 Dette er den mest populære integrerte forsterkeren fra Electrocompaniet i Norge. Med sine slagkraftige 120 watt i pr. kanal i 8 ohm, glimrende dynamikk og oppløsning, er dette et produkt som vil gjøre en glitrende jobb med en rekke høyttaleralternativer. 2x120W (8ohm), fullbalansert, 16 kg Introduksjonspris: Nå:19 995,- Dyrk lydenskapen

13 33 Mårten Design Coltrane: Speiler musikken Vi har aldri før hørt en så presis høyttaler med hensyn til frekvensgang,dynamikk, hurtighet, utklinging, fokus og holografi; et dønn ærlig speilbilde av musikken Tekst og foto Knut Vadseth Begge mine store high-end referansehøyttalere, B&W 801D og Respons Grande Dimension, har rådyre diskantelementer som har mye av suksessen for den glimrende lydkvaliteten. B&W har til og med en diamant dome med membran av kunstig fremstilt diamant. Disse diskantene koster i løssalg formidable tusen kroner i motsetning til en standard dome til noe hundrelapper, og de komplette høyttalersystemene omkring 10 ganger så mye. Keramiske elementer Svenske Leif Mårten Olofsson fant sin diamantdome fra tyske Thiel, og trodde han hadde hallusinasjoner da han prøvde disse ut i prototypen til verdens beste høyttalere som han drømte om å lage. Han hadde da hatt betydelig suksess med den kostbare 2,5 veis eren Miles med hvite Thiel-elementer med Mikke Mus-ører. Tross høy pris solgte Miles uventet bra og fikk topptester overalt, også i norske Audio ved Vidar Mørch. Den nye høyttaleren skulle også ha de kostbare keramiske elementene fra Thiel, men denne gangen med egen mellomtone for enda renere lyd i et treveis system med doble basser. Også disse håpet Leif Mårten kunne leveres av Thiel som hadde et par nye 9- tommere på beddingen. Også disse til en skremmende høy pris som vanskeliggjorde en totalpris noe særlig under et par hundre tusen kroner; enda dyrere enn prestisjemodellene fra markedsleder B&W. Men samtidig hadde han endelig fått de lenge ventede diamantdomene fra Thiel. Disse var med en prislapp på mer en kroner så kostbare at han hadde nølt lenge med å kjøpe et prøvepar. Og han planla slett ikke å benytte disse i de nye drømmehøyttalerene, bare sjekke hva som kunne skje med lyden. Coltrane Da han første gang prøvde disse nye diamantelementene, hadde han ligger flere dager med høy feber, men begynte å bli rastløs. Siden elementene fysisk var kliss like den benyttede omvendte keramiske domen, var det fort gjort å skifte elementer på den mer enn 100kg tunge prototypen. Det var, ifølge Leif Mårten, atskillig vanskeligere å skjønne hva som skjedde med lyden Men også etter at feberen slapp, opplevde Leif Mårten lyden fra de 110kg store og tunge prototypene såpass mye bedre med den nye diamantdomen at han nektet å se seg tilbake. Og siden han var både styreformann, direktør og produktsjef i sitt eget firma Mårten Design, måtte han bare overtale seg selv til å forfølge sin drøm om verdens beste hjemmehøyttaler. Men samtidig innså han at det betydelige prishoppet på grunn av de betydelig økte komponentprisene brakte høyttaleren inne et markedssegment som er superkritisk både til lyd og utseende. Leif Mårten Olofsson: Når prisen passerer et par hundre tusen kroner, så kreves det noe helt spesielt for å forsvare den høye prisen. Dessuten er de valgte høyttalerelementer ekstremt nøyaktige i sin reproduksjon av virkeligheten, men de er også ekstremt kritiske på kabinett, elektronikk og delefilter for ikke å låte hardt og sterilt. Jeg innså at den solide trekassa ble for sidrumpet, og begynte å undersøke alternative materialer, som for eksempel det tunge og inerte komposittmaterialet amerikaneren Dave Wilson med gode resultater benytter i sine kostbare kreasjoner. Til slutt fant jeg frem til en type kullfiberkompositt (Må ikke sammenliknes med glassfiber,red) som tilsvarende diamantmembranet i diskanten er fullstendig stivt. Det flexer bare på et klart definert lite område som med diamanten er mange oktaver utenfor det hørbare 14

14 15

15 33 Mårten Design Coltrane: og derfor ikke innvirker på dette selv ved tredjeharmoniske forvrengninger. I tilfellet kullfiberkompositt var det relativt enkelt å nulle ut denne resonnansen med kjente og relativt enkle metoder, forklarer Olofsson. Design by Mårten Selv om fraktkassene virket ekstremt store, var det en overraskelse å pakke ut og bære inn disse super high-end høyttalerne fra Mårten Design. De veide da heller ikke mer enn knapt 50 kilo stykket, og den mauriske fronten med de 4 høyttalerene dominerte stua mindre enn mine tidligere og nåværende referansehøyttalere, B&W 801D og Respons Grande Dimension. Bredden er maks ca. 30 cm, med en høyde på ganske normale 113 cm for optimal plassering av diskant og mellomtone. Bassreflekshullet er under bunnplaten. sett på trykk tidligere fra andre enn jallaprodusenter av billigutstyr. Også driftseffekten er lovende, selv om 89 db/w/m er mer normalt for størrelsen - om det ikke igjen var for den utrolig lave grensefrekvensen ved 20 Hz. Maks effekt oppgis til 300 watt. Eksklusivt Delefilteret er av 12 db typen, hvilket er helt feil ifølge vanlig hi-fi folklore, men deler på fornuftige 350 og 4000 hz. Kondiser, spoler og motstandere er fra de mest esklusive produsenter som MIT, Mcap og Mundorf og innvendig kabling er fra Jorma Design. Alle elementene er med stive og lette keramiske membraner fra tyske Thiel & Partner, bortsett fra diskanten som er en 3/4 tommer med omvendt diamantdome som brekker opp først ved 100kHz. Mens mellomtonen nå benyttes på mange kostbare high-end systemer, er det sjelden å oppleve de store 9 rommere som basselementer, og enda sjeldnere å se den rådyre diamantdomen i toppen. Forøvrig benyttes Quantum Purifiers fra Jack Bybee på hvert element, noe Olofsson innrømmer at han ikke helt skjønner hvordan fungerer. Men ørene hans forteller entydig at lyden blir renere og generelt bedre og etter hans mening verd de ekstra utgiftene. Høyttalerterminalene er av biwiringtypen, og er ekstremt solide og velfungerende. Her sitter også en volumknapp som regulerer bassnivå 1,5 db opp eller ned, uten at den ene stillingen anbefales fremfor den andre. Maks impedans er oppgitt til greie 4,8 ohm med volumknappen i nullstilling, ifølge brosjyren. Kan forsterkeren da få større problemer ved andre innstillinger? Hele kabinettet står trygt, solid og antagelig veldig kostbart på meget imponerende uteliggere av polert stål; godt forankret i koner fra eksklusive Diamond Racing! Her er det sannelig ikke spart på mye Mykere utseende Med et kullfiberkabinett kunne jeg designe en langt mer særpreget høyttaler med mykere og mer moderne linjer, samtidig som det relativt tynne kabinettet ikke ble så stort samtdig som totalvekten kunne halveres Det viktigste var likevel at lyden entydig kunne bli bedre, med mer ro og stillhet mellom transientene, forklarer Leif Mårten. Men å få testet ut dette, var en lang og kostbar prosesses. Og produksjonen av en nødvendig aluminium støpeform til dette kabinettet var vel grei nok for en bilprodusent som kunne fordele utgiftene på titusener av enheter, men i utganspunktet nesten håpløst for en liten high-end produsent som kalkulerte med å selge et sett i måneden, eller deromkring. Leif Mårten Olofsson «Med et kullfiberkabinett kunne jeg designe en langt mer særpreget høyttaler med mykere og mer moderne linjer» Dybden er noe mer ubeskjedent 61 cm for å muliggjøre en lav 21Hz kontrollert resonnans for de doble 9 tommers basssystemer. Likevel er dette en meget moderat utvendig størrelse med tanke på at bassen går flatt (-2b) til 20 Hz. Dette skyldes den avanserte bruk av karbonfiber laminat som kan lages betydelig tynnere, og samtidig stivere, enn selv de tykkeste trekabinetter av akustiske sponplater. Frontplaten er derimot laget av solid 3 cm edeltre limt sammen med en tilsvarende tykk sponplate med elastisk lim. Denne mer enn 6 cm (!) tykke baffelen kan leveres i flere ulike tresorter pluss pianolakk. Frekvensgangen er oppgitt innenfor kun 2 db mellom hz, en lovet frekvensgang jeg knapt nok har Jazza lyd? Importøren Audio Royal (!) sendte med de rådyre kablene til Jorma Design som de sterkt anbefalte til Coltrane. Dette samarbeidet mellom disse Gøteborgerne, har vart i mange år, og Olofsson benytter Jormakabler innvendig i kabinettet og utvendig ved all trimming av klangbalanse. Selvfølgelig ville undertegnde helst benytte Valhalla kabler fra referanseanlegget for å ha minst mulig variabler, men dette låt i begynnelsen såpass mye dårligere at jeg fortsatte med Jormakabler på det helt vesentlige av evalueringene. Selv når vi senere hadde fått til høyttalerene rimelig optimalt, var forskjellen med eller uten Jormakabler som forskjellen mellom en veldig god høyttalere, og en helt magisk opplevelse med dobbelt så stort holografisk rom. Og Jormakablen hadde en grunntonegjengivelse som var forbløffende nærværende! Dette er fett nok på grunn av den gode matchen, men innmari dumt fordi Jorma i det minste vil koste deg enda flerfoldig titalls tusenlapper. Og selv om Coltrane ikke er spesielt kritisk på utstyr, klangbalansen er vel såpass nøytral at man sjelden kommer for langt på siden av virkeligheten, så skilte den likevel langt mere mellom de enkelte komponentene. enn hva jeg er vant til. Dette gjalt ikke minst signalkilde hvor de kostbare CD-spillere vi hadde til disposisjon; Electrocompaniet multi, EMMlabs enboks og Muse Erato ll alle låt ganske forskjellig med ulik styrke og svakhet. Ingen var perfekt, vi 16

16 Benyttet utstyr i Coltranetesten: Electrocompaniet DP A1s 250 effekttrinn, Audio Research Signatur Ref3 forforsterker, Nordost Valhalla/ Jorma Design Prime signalkabel/høyttalerkabel, EMMLabs SACD, Muse Erato ll multispiller, Electrocompaniet EMP-1 SACD multispiller. 17

17 Should I stay or should I go? Both are spectacular loudspeakers that only Harman Kardon could build. Both feature understated, sublimely functional design and clean and powerful sound. Harman Kardon Go + Play is AC- or battery-operated, so it will go anywhere your ipod or other music player goes and make your favorite music sound better. The SoundSticks II three-piece speaker system produces 40 watts of high-quality stereo sound for music, MP3, movie and gaming enjoyment. 18 A Harman International Company 2007 Harman International Industries, Incorporated. All rights reserved. Harman Kardon and SoundSticks are trademarks of Harman International Industries, Incorporated, registered in the United States and/or other countries. Harman Kardon Go + Play and Designed to Entertain are trademarks of Harman International Industries, Incorporated. ipod is a trademark of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries.

18 Mårten Design Coltrane: 333 ønsket alltid å ta det beste fra den ene å parre med det beste fra en helt annen. EMMlabs en var likevel vår favoritt, men vi ønsket samtidig mer av den superoppløste toppen på Muse som virkelig kom til sin rett på disse høyttalerne. Electrocompaniet imponerte fordi den var så uventet tett på det beste (les EMMlabs) til en ganske så gunstig pris, enten du vil ha den i tokanal versjon eller i multikanal med bilde. Innspillingstid og plassering Jeg var blitt advart mot å gjøre noe seriøs lytting av Coltrane før de var stått på i anlegget et par døgn. Dette er forsåvidt helt normalt, også på grunn av elementene som hadde stått lenge ute i kulda. I dette tilfelle ble det påpekt at hovedgrunnen var Bybeefiltrene som både var montert ved hvert enkelt element, og i høyttalerkabelen. Men siden vi hadde redaksjonsmøte allerede dagen etter at vi hadde fått dem i hus, kunne vi ikke dy oss. Vi tok utgangspunkt i nøyaktig samme sideplassering som jeg benytter på 90% av testede gulvhøyttalere, og lyttet en halvtimes tid på kjente plater. Selv opplevde jeg at høyttaleren låt noe sterilt og lydmessig kjølig. Det minte litt om den første opplevelsen med Avalon uten fronttrekk (en tabbe) i forrige blad. Likevel var det en helt utrolig oppløsning og gjennomsiktighet fra første stund, selv om jeg antok at noe av dette skyldtes den i begynnelsen litt lyse klangbalansen Jeg savnet derimot litt smekk i makrodynamikken, det hele kunne virke litt for stramt og frisert. Men resten av redaksjonen var forbløffet over krisphet og detaljer, og mente at dette låt langt friskere og mer engasjerende enn hva de hadde opplevd på messer i Trondheim og Gøteborg. Allerede på dette tidspunkt mente de å høre kvaliteter vi tidligere knapt nok hadde hatt i stua. Og det skulle bli veldig mye bedre Fintrimming Helt som forventet ble lyden klart bedre i løpet av et par dager, men en fremdeles litt pågående øvre mellomtone fikk meg til å plassere Coltrane cm lenger bak i rommet, og litt lenger fra sidevegg, altså litt nærmere hverandre. Dessuten skrudde jeg basskontrollen på maks selv om det kun dreide seg om en db eller to. Og plutselig var ikke lyden lenger kjølig, heller en antydning varme i hele mellomtonen, men med en luftighet som jeg aldri før har opplevd hjemme hos meg selv. Og med det største og mest presise lydbildet til nå, samtidig som bassen gikk mye dypere enn jeg har opplevd på noen annen høyttaler, inklusive 15 tommeren til B&W. Men det største sjokket var diskanten. Dette fordi jeg i første omgang syntes jeg opplevde mindre og enklere overtonestruktur i feleklangen enn vanlig? Her var BÅDE en mye renere diskantgjengivelse, samtidig som mye av overtonestrukturen uventet gikk intenst gjennom marg og bein på enkelte opptak, uten at du opplevde at det var forvrengning. Diskanten kunne altså både være mer intens og stille uten at jeg klarte å peke på noe frekvensmessig sammenheng innenfor arbeidsområdet fra 4 KHz. Jeg tolker det som om den «Det spennende er at spesielt diskanten makter å løse opp komplekse forvrengningsfenomener fra s-lyder og jitter.» rådyre diamantdiskanten simpelthen har mindre forvrengning og et betydelig større dynamisk kontrastområde og maks uteffekt enn nesten alle andre jeg har hørt i stua. Men det spennende er at spesielt diskanten makter å løse opp komplekse forvregningsfenomener fra s-lyder og jitter. Viktigheten av dette er formidabel: Selv om Coltrane er den mest oppløste høyttaleren jeg har hørt i min stue, var den også såpass tilgivende for forvrengning og støy tidligere i lydkjeden, at dårlige og slitte innspillinger slett ikke låt verre en tidligere. Snarere tvert imot! Man hørte feilene, men oppfattet mentalt disse som atskilt fra musikken. Diskant og bass Som nevnt i siste Fidelity, har vi nylig hatt blueslegendene Hans Theessink og Terry Evans på besøk. Begge er med på den etterhvert velkjente demoplata til Dali som vi ofte benytter til våre evalueringer av utstyr. På alt tidigere utstyr vi har benyttet ved avspillingen av denne, har Thessink en skarp ess på stemmebåndet som høres ut som man hvesser (lydmalende ord) en ljå. Mange timers intervju med personen bak denne lite rustne stemmen, gav ingen forklaring på dette lydfenomenet utenom viten om at supernær mikrofonplassering i studio overdriver høyfrekvenslydene som ofte overstyrer elektronikken- og kansje også diskantdomen på høyttalerne når man spiller høyt? Går den tradisjonelle domen oftere i metning enn vi er helt klar over? På Coltrane er det i hvertfall null problemer i diskantområdet. Essene oppløses helt naturlig uten å dempes, og også uten bisarre bilyder. Theessink låt nå i høyttalerne som vi oppfattet ham på direkten i samme rom. Også første spor på denne Daliplata er problematisk for hi-fi anlegget fordi dypbassen på de første tonene går veldig dypt og med full utstyring. På Respons og de fleste andre høyttalere med dyp bass, oppstår her tydelige resonnanser. Siden de fleste høyttalere generelt drar på ekstra mye med en litt ullen bassvariant ved Hz, har jeg også antatt at også rommet er medskyldig. Men på høyttalere med en litt avrullet dypbass-det er tross alt de fleste- vil dette utvilsomt noe overdrevne effektmakeriet fra lydteknikeren låte råtøfft. Selv om Coltrane har den dypeste bassen jeg noensinne har opplevd i min stue, takles denne volumiøse dypbassen problemfritt uten at visse områder svulmer opp eller mister kontrollen. Bassen i Coltrane går ikke bare dypere; den er også strammere, jevnere og mer homogen enn noen andre høyttalere jeg kan huske å ha hørt i stua. Det er simpethen bedre kontroll med det hele! Selvfølgelig er disse eksemplene verifisert med en rekke andre opptak som låter umotvistelig riktigere og bedre i bass og diskantområdet enn våre egne referanser. Skulle bare mangle, ville noen mene med 3 ganger så høy pris, men det er uansett spennende at dynamiske høyttalere rent fysisk kan 19

19 33 Mårten Design Coltrane: dras enda lenger enn vi var klar over. Og ingen elektrostat i hele verden kan komme i nærheten av dynamikken, uteffekten og klarheten i dypbassen og store deler av diskantområdet. Men hva med mellomtonen? Umoralsk pris? Leif Mårten Olofsson forklarer hvordan hi-fi venner og andre entusiaster fra Gøteborgområdet var med på utviklingen av dette kabinettet for å holde prisene nede, men hvordan de første kalkylene på utsalgspris ved lanseringen på Arkenmessen høsten 2002, uansett var altfor lav. Jeg hadde neppe satt igang utviklingen av Coltrane om jeg hadde visst hvor kostbar den til slutt måtte bli! Jeg hadde ikke turt. Den første kalkyle med full pakke: diamantdiskant, Thiel-basser og kullfiberkabinett til snaue 300 tusen svenske kroner skyldtes et veldig ønske om å dele denne lyden med flest mulig. Men skulle vi betale strømregning og skatt måtte vi raskt skru opp prisen enda minst 100 tusen kroner; det jeg hadde planlagt som utsalgspris i første trekabinettversjon med keramisk diskant og rimeligere basselementer. Dagens pris på Euro (drøye NOK) virker dramatisk høy, noen vil synes det nærmest er umoralsk mye penger i disse tider. Den er likevel basert på en uhyre nøktern og stram kalkyle. Jeg ville likevel syntes prisen var umoralsk høy uansett hvilke utgifter jeg måtte ha på den om det ikke var for den eksepsjonelle lydkvaliteten. Dette er et nisjeprodukt som har tøyet grensene for opplevelsen av all slags musikk med maksimal innlevelse og engasjement. Elektrostat eller dynamisk? I forrige blad testet vi Avalon Indra med glimrende resultat, også denne med en Thiel-mellomtone og diskant, men med keramisk membran også i toppen; ikke den mye dyrere diamantversjonen. Og vi konstaterte at mellomtoneområdet hadde en mikrodetaljering, oppløsning og generell stemmekvalitet som gikk utenpå både B&W801D og Respons Grande Dimension selv om begge disse hadde litt mer kropp. «Snerten fra transientenes forpostfektere strekker seg godt oppover i diskantens kongerike» Diamantdomen speiler lytterommet og kameraet til Fidelity. Vi opplevde denne fyldige kroppen som veldig tiltalende, men også en smule kamuflerende. Det hele minner om fjernsynssminken som gjør den kaukasiske hvite hudfarge mer gyldenbrun for å ta seg bedre ut på halvbra Tv er. Både på Avalon og Mårten oppleves stemmer litt slankere, men også mer forskjellige og med en mye mer omfattende koloritt, akkurat som i virkeligheten. Selv om vi denne gangen ikke er like overrasket over en fremragende mellomtone, den henger vel mye bedre sammen med resten av klangbildet og trekker ikke like mye oppmerksomhet til seg selv, så er det selvfølgelig i dette området det meste-og noe av det viktigste-skjer. Og det er nettopp i mellomtonen elektrostaten har noen av sine fordeler. Vi har alle lest uttallige bevis for at elektrostater med stor membranoverflate og desto mindre bevegelse har betydelig mindre forvregning, også fordi det ekstremt tynne membranet heller ikke har noen oppbrekning da det beveger seg med jevn påvirkning av statorene i det elektromagetisk feltet. Membranet på den dynamiske mellomtone må beveges mye mer og vil flexe mer eller mindre når spolen skyver på den kantopphengte konen. Dessuten må det dynamiske forløp i øyeblikkelige start og stopp nødvendigvis være dårligere med forholdet elektromagnetiske krefter, masse og distanse. Men om den dynamiske mellomtonen har sine tekniske ulemper, så har den uansett en betydelig fordel ved sin litenhet, både ved implementering og ved en betydelig jevnere spredning av lydbølgene. For oss som har selvhørt den mangel på sammenheng det er mellom målinger og lydopplevelse av det perfekte CD-mediet og vinyl, er det kanskje mer interessert hvordan en av de mest avanserte høyttalerkonstruksjoner i mellomtoneområdet faktisk låter? Mellomtone og diskant Lyden er såpass stram på denne mellomtonen at jeg et øyeblikk trodde at makrodynamikk var noe redusert i forhold til mikrodynamikk og krisphet, denne snerten fra transientenes forpostfektere som også strekker seg godt oppover i diskantens kongerike. Jeg ble antagelig lurt av hurtigheten og mangel på annen og tredjeharmoniske forvrengningsformer, pluss annen type støy, som gjerne legger seg sammen med transientene og fliser til og besudler disse. Her er heller ingen hørbar flexing eller resonanser, slik at lyden blir usedvanlig tørr og såpass ren og stille at man fristes til å skru opp lyden et hakk eller to. Det man virkelig hører dette på er typiske transienter som slag av trommestikken mot trommekanten, cymbaler, 20

20 triangler og plukking av strenger: Selv på moderat lydnivå oppleves det hele med betydelig større dynamikk og bedre utklinging enn man har hørt før. Og igjen har vi et paradoks: Man får lyst til å skru opp mye høyere enn vanlig fordi man ikke plages av ubehagelige forvregningsformer. Men samtidig er Coltrane utmerket til å spille på veldig lave nivåer med stort utbytte fordi oppløsningen er så fremragende og klangbalansen holder seg forbløffende homogen på tross av Fletcher Munsons hørekurve. Dynamikk og støy Siden dynamikk knapt kan bli bedre enn i virkeligheten, og at man opplever denne klart bedre definert på Coltrane, må dette bety at den dynamiske kontrasten på de fleste høyttalere er til dels betydelig komprimert. Og nettopp her tror jeg (og ikke minst Håkon Rognlien!) mye av forskjellen mellom levende og reprodusert musikk ligger. Coltrane oppleves både friskere, krispere og luftigere enn de fleste uten å ty til trikset med en litt for topptung og øretrettende frekvensgang. Dette fører også til en noe uvant variasjon av såkalt overtonestruktur som delvis låter mindre komplekst og mer direkte på noen opptak (mindre harmonisk forvrengning?), mens på mange andre blir det en intensitet og luftig susing som man knapt har hørt for. Men du hører så absolutt at lyden kommer fra instrumentene; lyden av knust glass er redusert. Jeg hadde ikke trodd at såpass mye av dette fenomenet mer generelt stammet fra høyttaleren? Men det er tydelig at forvrengning legges oppå hverandre til den stikker sitt stygge hode over høreterskelen. Og blir støy... Stolt Jeg veldig stolt av Coltrane i forhold til den lydkvalitet og musikalsk glede vanlige folk kan få ut av dem i vanlig hjemmemiljø. For ALLE kan lett høre hvor mye tettere en er på musikken med et anlegg i denne kvalitetsklassen. Og her i Skandinaviat er det musikksesong absolutt hele året, mens båten din og hytta bare blir brukt i noen få dager i den korte sesongen, argumenterer mannen bak Mårten Design og Coltrane. Konklusjon Mårten Coltrane er en av verdens beste høyttalere, i det minst den langt beste høyttaleren jeg har hørt under kontrollerte forhold. Og som også kan sies å høre hjemme i en vanlig norsk stue. Den er entydig bedre enn referanser som B&W 801D, Respons Grande Dimension og til og med Avalon Indra; noen av de beste gulvstående fullrangehøyttaleren vi har hørt de siste årene. Og bedre betyr simpelthen større båndbredde helt i topp og helt i bunn; jevnere frekvensgang, kjappere og mer dynamiske transienter, pluss betydelig større ro og stillhet mellom artister. Og en uhyre presis og storslagen beskrivelse av rommet. Forholdet mellom akustikk, stemmer og instrumenter er en holografisk tett på livet opplevelse! Det råeste er likevel den utrolig finkornede lyden med uovertruffen oppløsning og hvordan Coltrane lar lyden slippe ut av stemmer og instrumenter så lett, lekent og luftig som en vårbris. Samtidig som man fornemmer den fysiske vekten og dimensjonene fra kropper og instrumenter; orgler og store flygler inkludert. Dette gir et grunnfjell til musikken jeg knapt tidligere har opplevd. Men så koster også denne høyttaleren 3 ganger så mye som de nestbeste? Faktiske er det rockefans som for en gangs skyld har mest å hente med denne ekstremt nøyaktige lydgjengiveren. Hurtigheten og krispheten i Coltrane kan sparke nytt liv ikke minst i gamle dårlige opptak som trenger all den fraspark de kan få. Og Coltrane er ekstremt livsbejaende tross ekstrem nøyaktighet og detaljering, men også lett å lytte på også om opptaket har feil og hørbare forvrengninger. Likevel er det vel operafans som får de bokstavelig talt mest dramatiske forbedringer. Røkke og Hegnar burde så absolutt satset på Coltrane selv om musikkbiblioteket bare hadde en togplate og et par CD er med Roger Whittaker, mens en dedikert entusiast uansett musikksmak vil ha betydelig glede av Coltrane opptil 365 dager i året bare ved å utsette kjøpet av en ny Volvo. Også denne er som Mårten Coltrane fra Gøteborg og med noenlunde samme eksportpris. Men Mårten slipper å legge på rådyre bilavgifter som ville doblet denne prisen. Bare det er vel verd en sang og en dans 3 Pris: Ca kr Importør: Audio Royal Jazz på Svenska! Ved langt de fleste av de lytteopplevelsene hvor jeg har følt at grensene har flyttet seg i signifikant grad, har det hittil dreid seg om programkilder. Av Jan Myrvold Jeg tenker da særlig på førstegangsmøtene med EmmLabs, Teac Esoteric og vinylspilleren fra Basis. Og nå kan jeg altså føye til noen representanter fra den helt motsatte enden av lydsystemet, altså den griselekre toppmodellen fra Mårten Design. Jeg er fristet til å s at lyden fra disse står helt i stil med utseendet, men det blir litt feil. Fordi det første som slår meg er det totale fraværet av kabinettlyd! Fra Coltrane høres kun musikk, og det fullstendig løsrevet fra selve høyttalerne, med en holografi som fyller absolutt hele lytterommet. Intet kor eller orkester blir tilsynelatende for stort for disse høyttalerne. Hadde Havergal Brian fortsatt vært blandt oss, hadde han garantert elsket disse! Jeg har vel heller aldri hørt et mer renvasket lydbilde fra noen høyttaler, med en gjennomsiktighet kun de aller færreste om i det hele tatt noen elektrostater kan tangere. Og om de skulle klare det, vil de aldri kunne matche den kontante makrodynamikken. Disse høyttalerne går helt ned i underetasjen, og (dersom forsterkeren er kapabel) hele tiden med en artikulasjon en logoped ville ofret venstrelungen for. Jeg finner absolutt intet å utsette på diss høyttalerne. Ord blir fattige, men det spiller ingen rolle. Her er det bare å holde kjeft. La Coltrane snakke! Mer fra testpanelet på neste side... 21