Resultatstyring og ansvarliggjøring

Transkript

1 17/10/16 Bruk av resultater i skolen - u0ordringer og muligheter for læring T. S. Prøitz Skolelederdagen 2016 Universitetet i Oslo Resultatstyring og ansvarliggjøring Resultatstyringen i Norge kan sies å være designet med en dobbelt funksjon; den skal på den ene siden gi informasjon om elevenes læringsutby@e og være et grunnlag for videre arbeid med undervisning og læring bidra Al kontroll av måloppnåelse og benchmarking av hvordan norske elever ligger an i forhold Al læreplanens mål. Med resultatstyringen følger et premiss om ansvarliggjøring av alle aktører på alle nivåer i utdanningssystemet og sterke forvenanger om at elevresultater skal tas i bruk i det videre arbeidet. Premissene og forutsetningene ved denne doble funksjonen har vært lite temaasert av myndighetene så vel som av forskere. Vi mangler kunnskap om: hva slags resultater kommunale ledere, skoleledere og lærere tar i bruk, hvordan de tar dem i bruk, og hva slags interaksjoner og ansvarliggjøringsprosesser som etableres som følge av resultatstyringen. hva slags læring og utvikling som foregår når resultatene tas i bruk og hvilke beangelser som ligger Al grunn for utviklingsarbeidet. 1

2 Bruk av elevresultater i kommuner og skoler Prac8ces of data use in municipali8es and schools (PraDa) Forskere: Sølvi Mausethagen (HiOA, prosjektleder), Tine S. Prøitz (HSN) Guri Skedsmo (UiO), finansiert av NFRs FINNUTprogram, prosjektperiode Utgangspunkt for studien: Til tross for økning i Algjengelig informasjon om elevers læringsresultater for kommuner, skoleledere og lærere i forhold Al elevresultater, har vi lite kunnskap om hvordan denne type data brukes og konsekvensene av de@e. ProblemsAllinger for studien: Hva kjennetegner praksiser for bruk av elevresultater i skoler og kommuner? I hvilken grad og hvordan kan bruk av data (resultater fra nasjonale prøver og karakterer) stø@e skoleeiere, skoleledere og lærere i å styrke organisasjonsutvikling og elevenes læringsutby@e? Metoder: ForskningssammensAlling, dokumentanalyse, observasjoner av arenaer hvor resultater diskuteres, intervjuer (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige), spørreundersøkelse (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige) Forskningssammens8lling: Forskning om lærerens bruk av data Læreren er den hyppigst studerte enkeltgruppen (129 studier) En gjennomgående temaakk er hvordan ulike typer ansvarliggjøringssystemer kny@et Al resultater kan har innvirkning på læreres arbeid Den lokale skole-konteksten har mye å si for læreres bruk av data Lærere anses oae å ha svak kompetanse i bruk av data Lærere oppfa@er oae dataene som eksterne og anser egne data å være mer nybge for formaave formål Forskningen bærer preg av å være om lærere for fremskaffelse av kunnskap Al bruk av data for andre enn lærere. De@e kan tolkes som at forskere og de som finansierer forskning er oppta@ av hva som skjer ved systemendringer når det legges nye føringer og salles andre krav Al lærerprofesjonen. Lærerne posisjoneres først og fremst som iverkse@ere og brukere av data, heller enn akave tolkere og kunnskapsprodusenter. Lite forskning «for» lærerne. (Prøitz, Mausethagen & Skedsmo 2016) 2

3 Forskningssammens8lling: Forskning om skolelederen og bruk av data I et flertall av studiene fremheves skolelederen som avgjørende for bruk av resultater for problemløsning i skolen Skolelederen anses å ha en nøkkelrolle for bruk av resultater : gjennom å gjøre prioriteringer i arbeid med valg av strategier og Alnærminger gjennom holdninger Al bruk av data og i forhold Al lokale myndigheters/skoleeiers poliakk En del av forskningen viser Al betydningen av skoleeiers vektlegging av data for hvordan skoleledere forholder seg Al resultater for eksempel hvorvidt poliakken prioriterer, stø@er eller krever bruk av resultater i skolen (Prøitz, Mausethagen & Skedsmo 2016) Organisasjonsru8ner som analy8sk ramme Data do not objectively guide decisions on their own people do.select information and negotiate problems and possible solutions OrganisaAonal rouanes Interaksjoner om data mellom lærere og skoleledere og skoleleder og skoleeier representerer det Spillane beskriver som rutiner i bruk Dette er lokale praksiser utviklet av de involverte og som kan beskrives som gjentakende, gjenkjennbare aktiviteter som strukturerer og koordinerer arbeidet I skolen. RouAnes in use Designed rouanes Rutinene reduserer konflikt og usikkerhet knyttet til hvordan ting bør gjøres og er også mekanismer for både endring og konservering av status quo. (Spillane 2012) 3

4 Resultatmøter som ny organisasjonsru8ne Det etableres nye organisasjonsruaner som følge av Algangen på elevresultater/ data både innad på skolene (mellom lærere i team og skoleleder og lærere) og på tvers av skoler i kommunen (for eksempel mellom barneskoler og ungdomsskoler). Det er forskjeller mellom kommunene mht Adspunkt for etablering av disse ruanene og det ser ut Al å ha en sammenheng med hvor utviklet kvalitetsvurderingssystemer kommunene har I skolene brukes oae flere datakilder sammen når de vurderer for eksempel resultatene fra nasjonale prøver (kartleggingsprøver og diagnosaske prøver og data fra brukerundersøkelser) Skolene tar i bruk analyseverktøy, men spesifikke lærere / ledere med kompetanse får ansvaret Casestudier på tre skoler i tre kommuner Hva skjer i resultatmøtene mellom leder og lærere? Hovedtema: resultatene ikke er gode nok Antakelse: forankring i bred innramming for å skape å moavere Al endringsarbeid Nærmest fravær av fordeling av skyld og/eller ansvar Antakelse: vikag for å skape oppslutning og moavasjon hos lærerne Hvordan blir de@e mo@a@ hos lærerne? Ulik grad av involvering, og det skjer på ulike måter Antagelse: Ansvarliggjøringsformene innvirker på utviklingsprosessene/rom for læring Lederne og lærerne kny@er bruk av resultatene Al arbeid med læringsmiljø, på ulike måter (for eksempel avhengig av uro, mobbing, disiplinærproblemaakk ved skolen) 4

5 Resultatmøtene rom for utvikling? Resultatmøtene på skolene har preg av at resultatene brukes for å bekreae eksisterende praksis og/eller arbeid som allerede er mer enn å salle spørsmål og diskutere alternaave Alnærminger Al praksis Resultatmøtene har ulikt preg noen er mer resultatorientert (feks bruk av felles metoder på trinnet for å styrke mens andre har bredere didakaske diskusjoner med utgangspunkt i lærernes profesjonskunnskap her synes kommunenes fokus på bruk av elevresultater og deres kvalitetsvurderingssystemer å ha en innvirkning Resultatmøtene på tvers av ungdomsskole og barneskoler synes å være arenaer der det er mer rom for å salle fundamentale spørsmål (f.eks hva slags kompetanse elevene skal ha ved utgangen av 7.klasse, preg av samarbeid, arbeid i nye gruppesammensetninger) Noen oppsummerende punkter Sterke forventninger Al hva økt Algang Al data kan bringe med seg av utvikling, læring og forbedring Spørsmål om konsekvenser av underkommunisering av aspekter som kontroll, styring og ansvarliggjøring har for det videre utviklingsarbeidet Mismatch mellom forventninger og fakask bruk, kompetanse i bruk og oppfa@et hensikt med bruk av elevresultater Resultater brukes av skoleledere og lærere et sentralt spørsmål for muligheter for læring og utvikling er hvilke rammer som gis for forståelsen av hva elevresultater er Al for og hvilket fokus som vektlegges av skoleeier, skoleleder og lærer i de@e arbeidet. 5

6 Takk for oppmerksomheten : ) hioa.no/prada Twi@er #datauseineducaaon 6