Barnas time Side 26 27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnas time Side 26 27"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Barnas time Side 26 27

2 Strønen Reklamebyrå Fritt sykehusvalg Norge Kortere ventetid med fritt sykehusvalg Gratis offentlig tjeneste Ring eller søk på

3 LEDER Flott tilbud Barnas time har vært et ordinært tilbud ved psykiatrisk klinikk i Namsos i noen år allerede. Tilbudet er et eksempel til etterfølgelse, fordi det levendegjør foretakets visjon om å være på lag med deg for din helse. Det finnes knapt noen mer sårbar gruppe rundt vår virksomhet enn barn av foreldre med psykiske sykdommer. Sykdommene er langt mer tabubelagt enn andre. Psykiske lidelser kan dessuten være totalt invalidiserende med store konsekvenser for pårørende rundt pasienten. Psykiatrisk klinikk har valgt å bruke ressurser på en usynlig gruppe som er tilknyttet våre pasienter. Arbeidet har et forebyggingsperspektiv også, men handler først og fremst om livskvaliteten til barn. Barn av alvorlig psykisk syke er i en helt spesiell situasjon. Mange av dem sliter med stor skyldfølelse. Mange får voksenlivets krav slengt over sine altfor smale skuldre, og atter andre gjør sitt beste for å skjule hjemmets unormalitet overfor venner og naboer. Når voksne har så store problemer med å forstå og akseptere sykdommer i sinnet, kan vi bare tenke oss hva som foregår i et barnesinn som står midt oppe i situasjonen og som må leve med alle tankene og spørsmålene gjennom hele oppveksten. Monica Due Brattås og Britt Haukø reiser rundt i Norge for å fortelle om hvordan Barnas time er bygd opp. Andre behandlingssteder har sett at systemet som finnes i Helse Nord-Trøndelag er godt tilpasset, har en stor verdi og kan utnyttes til barns beste også andre steder i landet. Visjon og verdier har en lei tendens til å være floskler som får et innsmett på en brosjyre eller to. På lag med deg for din helse har nok først og fremst pasienten som siktemål. Psykiatrisk klinikk tar på en prisverdig måte også sårbare grupper rundt pasienten på alvor. De gjør det på en måte som holder høy kvalitet, det blir gjort med respekt overfor både barn og forelder og det hele er med på å skape trygghet for pasienten og hans/hennes aller nærmeste. Dette er verdibasert utvikling av tjenestetilbudet i praksis. INNHOLD fresk Nr. 4 desember 2005 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: tlf.: / Forside: Tegning av Knut Høihjelle. Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Leder Direktørspalten Bon apetit Laser med lyse tall Flytteåret Himmel og jord forenes Vår kunst Helsetjenesten etter Debatt for framtida Smånytt Søker skjulte MS-svar Avkler psykiatriens mystikk Nytt og nyttig på nett Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN GODT JOBBA! Jeg prøver meg på en utfordrende oppgave. Som øverste administrativ leder ønsker jeg å være synlig i hele foretaket. Begrepet synlig kan selvfølgelig tolkes i mange forskjellige retninger. For meg betyr det spesielt tre ting: Alle skal ha mulighet til å kontakte meg, jeg skal informere bredt ut i organisasjonen og jeg skal mest av alt lytte til hva dere har å meddele. Denne oppgaven er like vanskelig som den er verdifull. Helse Nord-Trøndelag består av to gode sykehus, distriktspsykiatriske sentra nært befolkningen i Ytre Namdal og Stjørdalsområdet og en desentralisert poliklinikk for psykisk helsevern i Steinkjer. På nyåret får vi to nye poliklinikker for somatiske lidelser, i henholdsvis Ytre Namdal og Steinkjer. Dessuten jobber vi med et distriktsmedisinsk tilbud i Stjørdal. Helseforetakets bygg og virksomhet er spredt, og 2500 medarbeidere jobber med sine dedikerte oppgaver. Nå har jeg vært i denne jobben i vel et halvt år. I denne perioden har jeg lagt avgjørende vekt på å bli kjent med dere og la dere bli kjent med meg, fordi jeg mener noe med å være synlig. Jeg har brukt mye tid i høst på klinikk- og avdelingsmøter, snakket, lyttet og blitt litt kjent med mange av dere. For meg har det vært en udelt glede, og jeg får bekreftet det jeg ante på forhånd. Helseforetakets medarbeidere er glade i jobben sin og stolte over det velferdsgode som er så viktig for befolkningen i Nord-Trøndelag. Konklusjonen min er såre enkel: Dere gjør en glitrende jobb, hver for dere og sammen. Her om dagen fikk jeg kjernen av virksomheten vår helt inn på livet. Jeg fikk anledning til å være i rommet mens det ble utført en operasjon med kikkhullsteknikk. Opplevelsen var spesiell: Samspillet og kommunikasjonen mellom fagfolkene, enten de var leger eller pleiere, var Konklusjonen min er såre enkel: Dere gjør en glitrende jobb, hver for dere og sammen. knirkefri. Jeg sitter også igjen med en stolthet over hva vi er i stand til å utrette ved våre lokalsykehus. Dyktigheten i våre sykehus ligger i den enkeltes kunnskap og i samspillet mellom oss. At vi evner å snakke sammen, lytte til hverandre og la informasjon flyte til hverandre er også helt sentralt for å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser generelt. Sykehusene er i endring, og endringene vil nødvendigvis fortsette i takt med at samfunnet rundt oss forandrer seg. For å skape gode endringer og sykehus som til enhver tid er tilpasset de oppgavene vi skal løse, må vi jobbe sammen. Prosjektet Helse Midt-Norge 2010 er egentlig ikke annet enn sykehusendring satt i system; Hva må vi gjøre i de nærmeste årene for å beholde og utvikle gode tjenester inn i det neste tiåret? Det er høyst aktuelt, fordi prosessen pågår akkurat nå. Det har gått ut informasjon om dette i internmagasinet vårt og på intranett. I mai hadde vi en stor strategisamling, og styret har hatt saken på sitt bord på hvert møte etter dette. I november hadde vi en fagdag hvor en del av våre fagfolk jobbet seg systematisk gjennom de utfordringene vi står overfor. I tillegg skal vi ha en større strategisamling i januar. Både styret og jeg anser denne endringsprosessen som viktig, og derfor innlemmes så mange i arbeidet. Kompetansen på alle spesialområdene ligger hos dere. Til tross for involvering og informasjon rundt Helse Midt-Norge 2010, opplever jeg at mange ikke vet hva det er. Selv om det meste av vår energi går med til å løse oppgavene våre her og nå, må hele organisasjonen også bruke sin kunnskap på å tenke framover. Interesse og engasjement skaper vi gjennom involvering og informasjonsdeling. Det er først og fremst mitt ansvar, og jeg vil fortsette å delta på møtene dere har. Det gjør også at jeg pålegger lederne å orientere medarbeiderne om hva som skjer, slik at vi får vekket enda sterkere interesse og engasjement rundt strategier for framtida. Det vil angå våre pasienter, og det vil angå våre egne arbeidsplasser. Takk for innsatsen i år. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt år i Bruk høytidsdagene godt! 4 FRESKMELDINGA

5 Bon apetit Sykehuset er kanskje ikke stedet du har lyst til å være i jula, som pasient, besøkende eller medarbeider. Men er du her, har du alle muligheter til å få et festmåltid fra kjøkkenet i Helse Nord-Trøndelag. For å skjerpe julesansene har vi like godt tatt med litt fra menyene. Vel bekomme! LILLE JULAFTEN Hovedrett er julegrøt med pinne. Til dessert serveres ei fruktskål. Sykehuset Namsos JULAFTEN Hovedrett er ribbe, medisterkaker, røkte julepølser, tyttebærsyltetøy, babygulrøtter, broccoli og rødkål. Til dessert serveres moltekrem. 1. JULEDAG Hovedrett er reinsdyrstek med viltsaus, tyttebær, rosenkål og babygulrøtter. Til dessert serveres jordbærkompott med fløtemelk. 2. JULEDAG Hovedrett er lutefisk med bacon, gul ertestuing, gulrot og broccoli. Til dessert serveres iskake. NYTTÅRSAFTEN Hovedrett er kalkunbryst med fløtesaus, waldorfsalat og broccoli. Til dessert serveres jordbærkrem med sitronmelisse. 1. NYTTÅRSDAG Hovedrett er svinestek med fløtesaus, tyttebær, broccoli, surkål og babygulrøtter. Til dessert serveres iskake. Sykehuset Levanger LILLE JULAFTEN Hovedrett er risgrøt og spekemorr. Alternativt kan du velge betasuppe. Frisk frukt til dessert. JULAFTEN Hovedrett er ribbe, medisterkaker, julepølse, rødkål og svisker. Har du heller lyst på noe lettere, kan du velge dampet laks, eggsmør og agurksalat. Til dessert serveres moltekrem. 1. JULEDAG Hovedrett er lammestek, sautegrønnsaker og tyttebær. Til dessert serveres iskake med jordbær. 2. JULEDAG Hovedrett er dampet kveite og hollandaise, agurksalat og gulrot. Til dessert serveres fruktcoctail med kremtopp. NYTTÅRSAFTEN Hovedrett er ribbe, medisterkaker, julepølse, rødkål og svisker. Du kan også velge dampet laks, eggsmør og agurksalat. Til dessert serveres riskrem med fruktsaus. 1. NYTTÅRSDAG Hovedrett er reinsdyrstek med viltsaus, rosenkål, gulrot og tyttebær. Til dessert serveres iskake med jordbær. FRESKMELDINGA

6 LASER med lyse tall De var først ute i Skandinavia. Etter to år vokser mengden dokumenterte resultater, og urologene ved Sykehuset Levanger står på stadig tryggere grunn. Forskning Utvikling Enkelte andre sykehus i Norge har tatt i bruk lasermetoden for å operere godartede sykdommer i prostatakjertelen. Sykehuset Levanger var imidlertid først ute, og sitter på mest dokumentasjon på om laseren holder det den lovet. Så langt ser det bra ut, sier urolog og avdelingsleder Karsten Vada. Gjort på dagen Behandlingsteknikken kan vise seg å overta mye av den tradisjonelle operasjonsteknikken. Tradisjonelt gjennomføres endoscopisk kirurgi ved bruk av elektrisk strøm. Metoden innebærer minst to tre dagers liggetid på sykehuset, og pasientene må ha kateter i etterkant av operasjonen. Med lasermetoden er behandlingen blitt slik at pasientene normalt kommer og drar på samme dag. I tillegg blir man mindre hemmet etter inngrepet enn ved tradisjonell kirurgi, og kan raskere fungere hjemme og på jobb, sier Vada. Høy tilfredshet Tradisjonell operasjonsmetode står fjellstøtt etter rundt 30 års hegemoni. Også Karsten Vada var usikker på om de kjøpte de lovende amerikanske resultatene av laser for tidlig. Nå samles dokumentasjon fra behandlingen som er gitt ved Sykehuset Levanger. De måler vannlatingsfunksjon, analyserer blodprøver og urinprøver og bruker tilbakemeldingsskjema fra pasientene. Lite tyder på at behandlingsteknikken ikke holder vann. Ingenting tyder på at det blir dårligere resultater med denne metoden enn med tradisjonell kirurgi ut fra dokumentasjonen vi har så langt. Pasientene melder om høy tilfredshet. Spørsmålet er om det har en varig effekt. Etter fire fem år i USA tyder konklusjonene så langt på at det holder. Sykehuset Levanger har mest dokumentasjon på dette av norske sykehus. Spennende? Ja. Jeg er fortsatt litt usikker, men alt tyder på at metoden har like høy behandlingskvalitet som tradisjonell kirurgi. Per i dag tror jeg laser har en stor framtid innen behandling av godartet prostataforstørrelse, sier Vada. Av Trond G. Skillingstad 6 FRESKMELDINGA

7 Fakta Over 200 personer har fått laserbehandling for prostatasykdom ved Sykehuset Levanger I starten var sykehuset alene i Norge om behandlingsteknikken, og fikk søknader fra hele Norge, spesielt Østlandet. Nå er det hovedsakelig pasienter fra Nord-Trøndelag som blir henvist Flere andre sykehus i Norge bruker nå samme type laserbehandling. Dette gjelder blant annet St. Olavs Hospital, Haukeland og Mosjøen Resultatene av behandlingen registreres og dokumenteres ved undersøkelse 3, 6, 12, 24 og 60 måneder etter inngrepet. Det foretas blant annet registrering av vannlating, symptomskjema, blod- og urinprøver Medisinske og anatomiske årsaker kan fortsatt gjøre at tradisjonell inngrepstype velges. Dette skjer i rundt 30 prosent av tilfellene ved Sykehuset Levanger Resultatene så langt er presentert på kirurgisk høstmøte, og vant prisen for beste endo-urologiske foredrag Lasermetoden gir en ekstrem høy varmeeffekt slik at prostatavevet smelter bort, i stedet for at vevet skjæres i små biter Bruk av såkalt PVP Laser omtales internasjonalt som en mulig gullstandard for prostatabehandling Hos oss finner du blant annet: Tekniske hjelpemidler Plaster, bandasjer, og tape Idrettsskadeutstyr Trykkavlastningsutstyr Brokkbind og korsetter Støtte- og kompresjonsstrømper Nakkeputer og halskrager Førstehjelpsutstyr Spesialmadrasser Fotpleieprodukter Stomiprodukter Varmeplagg Helsekost Utstyr- og forbruksartikler til institusjoner, legekontorer, fysioterapeuter m.fl. Åpent (13.00) Tlf.: Spesialforretning for helseartikler Når du trenger faglig veiledning og gode råd om bruk av helseartikler, er Namsos Bandasje et klart førstevalg. I våre moderne lokaler vis a vis Namsos Apotek i Namsos sentrum finnes alt innen helseartikler og helsekostprodukter. Vi demonstrerer gjerne hjelpemidler og utstyr! Vi vektlegger spesielt rådgivning og veiledning til våre kunder, og har flere kunderom for å ivareta diskresjon og seriøsitet overfor kundene som besøker oss. Egen avdeling for forbruksartikler til institusjoner, legekontor, fysioterapeuter m.fl. Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Meråker kurbad er en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon i gruppe 1. Etterbehandling av pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser. Opptrening etter kirurgiske inngrep. Hos oss får du profesjonell hjelp av fysioterapeuter, ergoterapeut/aktivitør, logoped, leger og sykepleiere. De var først ute i Skandinavia med laserbehandling av prostatasykdom. Nå samler urologene ved Sykehuset Levanger dokumentasjon for å analysere behandlingskvaliteten nærmere. Foto: Erling Jermstad. Trio Media Tlf Fax Meråker - FRESKMELDINGA

8 Når energi og teknologi skal ut til folket NTE har vært, og er fortsatt, i forkant når nye energikilder utvikles og ny teknologi skal distribueres. Som et framtidsrettet energiselskap skal vi bruke vår kunnskap til å skape nye muligheter innenfor kraftproduksjon og teknologiske løsninger. Kraft og teknologi går hånd i hånd hos NTE fordi vi er opptatt av framtida i regionen! Over hele Nord-Trøndelag graver og monterer vi for at folk flest skal få være med på vår tids kanskje største nyvinning fiberoptisk superbredbånd. Ren energi og moderne teknologi Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: Internett: Telefon: Telefaks:

9 FLYTTEÅRET har vært et flytte- og moderniseringsår av de sjeldne for Helse Nord-Trøndelag, og arbeidet fortsetter inn i Administrerende direktør Reidar Tessem satte det hele i gang, med rådgiverne Eirik Ulseth og Wenche Dehli i spissen. I en mellomperiode styrte konstituert direktør Jan Eirik Thoresen endringene. Administrerende direktør Arne Flaat overtok skuta og har gjentatt utallige ganger at prosjektet skal bringes i havn og i den havna som er bestemt. Nå er mye av prosjektet blitt til nye pasienttilbud og nye arbeidsplasser for en rekke medarbeidere i foretaket. På de neste sidene får du et innblikk. Staselig kafe? Planene er elegante og iveren stor. Men FreskMeldinga har funnet ut at skiltet Ingen gjennomgang står med god grunn. Kafeen Gammelinngangen ved Sykehuset Levanger er fortsatt bokstavelig talt i støpeskjeen, og blir etter det vi forstår der en liten stund til. Men snart skal kjøkkenet få bevise at de kan innfri de lovede fristelser.

10 FLYTTEÅRET 2005 Snart klart Ettersom mange har brent seg før, skal heller ikke FreskMeldinga forutsi når noen ombyggingsprosjekt står ferdig. Vi kan imidlertid slå fast at barselavdelingen ved Sykehuset Levanger stort sett er okkupert av menn med kjeledresser og reflekser. Skrivere samles Psykiatrien har fortsatt sine egne skrivestuer, og det finnes litt rundt på ekspedisjonene på Sykehuset Levanger. Men de fleste som skriver for somatikken er nå samlet i en skrivestue i andre etasje i sykehusets eldre deler. Vi startet flyttingen hit i sommer. Mange sitter sammen her, men det går veldig greit. De fleste er positive og synes det er fint å bli kjent med nye folk.at vi har fått Speechmax (digital diktering) er gunstig, men vi merker at vi er litt langt unna behandlerne, sier Heidi Olsen (bildet). Ortopedenes gang FreskMeldinga har inspisert kontorene til ortopedene i 3. etasje på Sykehuset Levanger. Med på lasset følger avdelingsleder Bernt Melbyes sekretær, Gunn Kristiansen Sakshaug (bildet). I tillegg til kontorfløy med egen ekspedisjon, blir det møterom, pauserom og undervisningsrom i de nyoppussede lokalene. Plastikk Det henger litt av det her og der. Dette bildet er fra gyn-rommene ved Sykehuset Namsos som kun befolkes av arbeidskarer for tida, stengt inne med dampsperre for å hindre bestøvning på fødeavdelingen. Barnerommene Det er artigere å vise fram disse rommene enn de vi hadde. Pasientenes rom er blitt mye bedre, mener May Dypdahl Ronglien på Barneavdelingen. Innkjøringsfasen er ennå ikke helt over, men det meste er nå på plass. Både rommene og dagligstua har falt i smak, mens korridorene er litt for lange til at de kan stemples som spesielt barnevennlige. Jordmorpoliklinikk Ikke alle flytter allverdens langt, ei heller jordmorpoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Men flyttet har de, og usedvanlig stolt over tilbudet sitt er de også. Få andre sykehus har slikt tilbud. Spesielt gjelder det tilbudet om akupunktur under hele svangerskapet. Dessuten følger vi opp mange damer med fødselsangst.ventetid? Null. Henvisning? Trengs ikke, sier jordmødrene fra venstre: Marie L. Møen, Hilde Woldseth og Marianne Kvernmo Mathisen. 10 FRESKMELDINGA

11 FLYTTEÅRET 2005 Gode tilbakemeldinger Her har det vært veldig pågang fra første start. I begynnelsen var det mye medisinske pasienter, men etter hvert er det blitt mer kirurgiske og gynekologiske pasienter. Nå er det spesielt mye ortopediske pasienter som kommer til oss, forteller de nytilsatte, erfarne damene på lettposten ved Sykehuset Levanger. Tiden fra de startet opp det nye tilbudet har hatt et utelukkende positivt preg. Kjempeartig.Alle er motiverte, og ingen er i utgangspunktet eksperter på hvordan vi skal gi dette tilbudet. Og tilbakemeldingene fra pasientene er bare gode. Damene som aspirerer til å bli Sykehuset Levangers nye positivitetsagenter er fra venstre: Tove Nielsen, Heidi E. Larsen og Randi Sund Lunde. Ledningskrøll En del installatører fra NTE har nærmest hatt sykehuset som sin faste arbeidsplass i forbindelse med moderniseringen. Frode Lein forsøker å holde orden på ledningene som tilsynelatende ligger i hytt og pine. Stor forskjell Det er stor forskjell fra dette og vanlige sengeposter, forteller Christina Landsem (til venstre), Doris Eritsland Langen og Tone Landsem på hotell/lettpost ved Sykehuset Namsos. Så langt har nyskapingen fungert godt med høyt belegg.tempoet på inn- og utskriving blir naturlig nok betydelig høyere her enn på sykehusets andre poster.

12 FLYTTEÅRET 2005 Store forandringer Forandringene er spennende, men det er litt rotete i byggefasen. Kanskje blir det ikke den helt store forskjellen fra det tilbudet vi har hatt, fordi fedre har ofte ligget her tidligere også. Men standarden på rommene våre både håper jeg og tror blir bedre, sier Elisabeth Bye (til venstre) sammen med utplassert elev Berit Strandholmen. Rift om rommene Formell åpning med sang og musikk gikk av stabelen for noen uker siden. Men barnehabiliteringen var på plass i nye lokaler ved Sykehuset Levanger allerede i høst, og har drevet stadige forbedringer. Utredningslokalene våre er blitt bedre, men det er rift om rommene. Tjenesten vokser.vi kan gjøre flere utredninger samtidig, men da må vi tenke gjennom bruken av rommene. For øvrig er vi fornøyd med standarden, for den er bedre enn den vi hadde. Men det er for lytt mellom rommene, så det ble dessverre ikke bedre, forteller Anita Hoff. Blandings Skriverne har flyttet ned til felles kontor på gamle blodbanken, og blodbanken er flyttet til mikrolaben som tidligere ble flyttet til Levanger. I hvert fall er kontoret ved H3 i Namsos besatt av leger og kontorpersonell. Det er ikke så verst, skal vi tro Margrethe Leirfall Brøndbo. Vi kan ikke være mot alt, sier hun. På bildet fra venstre: Kjersti Rikstad, Torill Floa Bang og Margrethe Leirfall Brøndbo. Ny operasjonsavdeling I de strategiske planene er det foreslått å gjøre om dagens intensivavdeling (bildet) til felles operasjonsavdeling ved Sykehuset Namsos. Intensiven flyttes da til kirurgisk arbeidsavsnitt (F2). Dette arbeidet er fortsatt til utredning i skrivende stund. Brakkene forsvinner Dersom de dårligste arbeidsomgivelsene i Helse Nord- Trøndelag skulle kåres, ville plassene i provisorium nord (bildet) ved Sykehuset Namsos skåre skyhøyt. Den tiden er snart forbi. Brakkene som utgjør provisoriet blir forsøkt solgt. Trøndelag Ortopediske Verksted skal etter planen etableres i underetasjen på psykiatrisk klinikk. Akkurat når det skjer, har ikke FreskMeldingas redaksjon kunnet bringe på det rene. 12 FRESKMELDINGA

13 FLYTTEÅRET 2005 Mens vi venter Egentlig skulle nok mor, far og barn kost seg på barselhotellet i Namsos, men ferdigstillelsen lar vente på seg litt til. Selve rommene er klappet og klare, men møbleringen står for tur. Det har tatt litt mer tid enn vi ble forespeilet, men resultatet blir sikkert bra når det får gått seg til. Hotelløsning er spennende, og vi blir tvunget til å tenke litt annerledes. Vi har en kjempeflott avdeling, så dette skal nok gå bra, sier damene på vaktrommet. Fra venstre: Synnøve Laukholm, Tove Berg og Salmøy Wågan. Journaler på flyttefot Var det noen som sa papirløst? Visstnok er det foretatt en språklig endring til papirfattig. De faktiske forhold er i hvert fall per dato at sykehusene bugner av papir med et utall hyllemeter med journaler. Åse Brikselli (øverst), Rita K. Fosseng (i midten) og Lisbeth Tungseth har egenhendig flyttet alle pasientjournalene til nye lokaler i underetasjen på hovedbygget ved Sykehuset Namsos. Litt lengre i armene, men like blid. Det er ingen vindu ut her, men lokalene er lyse og fine. Og hyllesystemet for journalene er lettere å jobbe med enn dem vi hadde før, sier de. Inn i hovedbygget Nevrologi og pediatri drives i dag i et annet bygg enn resten av pasientvirksomheten ved Sykehuset Namsos. Snart er det slutt på det. Begge fagområdene skal over plassen og inn i hovedbygget. Inn i stedet kommer Hemit, Personal og andre kontorister som ikke blir med på lasset når Brunosten selges. Etter intensiv rydding på bordet, fikk FreskMeldinga tillatelse til et blinkskudd fra nevro/ped med Elisabeth Larsen (til venstre), Lilly Kveli, Bente Williamsen og Trude Modell. Smått er godt? Øre-nese-hals-poliklinikk har fått ny ekspedisjon og venterom som ble ferdig sent i høst. De som jobber der mener resultatet så langt er litt både-og. FreskMeldinga fikk høre mest av både. Når det gjelder venterommet, er løsningen tragisk. Skiftestua vår blir grei, og rommene blir fine, men det blir for trangt.tidligere hadde vi dobbelt så stort venterom for pasienter og ledsagere, og nå er den plassen halvert. Resultatet er at pasientene må vente i korridoren. Men vi prøver å gjøre det beste ut av det, og vil ikke la det gå ut over humøret, sier Reidun Fagerheim (bildet). Ny blodbank Hvis man ser bort fra at blodgiverne må fylle ut skjema i vindfanget, er det lite galt å si om de nye lokalene for Blodbank ved Sykehuset Namsos. For de som kan slikt; tapping, produksjon og laboratorium ligger rett ved siden av hverandre på linje, og det skal være veldig bra. Linja som blodet går er nå i takt med retningslinjene for å produsere blod. Alt er veldig nært vaktrommet, og blodgiverne er fornøyd med den nye, direkte ankomsten og slipper dermed å gå gjennom sykehuset for å tappe blod, sier Eva K. Dahl. 14 skriveføre samlet Det kan nok slås ettertrykkelig fast: Det er en stor fordel å være sosialt anlagt, hvis du skal arbeid ved skrivestue i Namsos. All skriving, unntatt nevrologi og psykiatri, er nemlig nå samlet i 1. etasje med 19 arbeidsplasser. Det har medført mer støy. Det takles ulikt fra person til person og kan gå ut over konsentrasjonen. Med lokalene er fine og det er veldig sosialt. Nærheten fører til at det er enklere å kommunisere oss i mellom, og det blir lettere å hjelpe hverandre.at vi var med på utformingen av stua helt fra starten har vært positivt. Jeg har ikke hørt så mye negativt, egentlig. Mange har sagt at de nå gleder seg til å gå på jobb, noe de ikke gjorde før. Så trivselen er høy, sier Astrid Jønvik. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

14 FLYTTEÅRET 2005 Administrasjonsbygget ved Sykehuset Namsos står for fall som helsebygg. Det er ett av resultatene av ombyggingsprosjektet i Helse Nord-Trøndelag. Helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik fikk i utfordring å dykke ned i byggets historie. Les og lær noe nytt.

15 FLYTTEÅRET 2005 BRUNOSTEN ikke bare et meieriprodukt Noe av det mest typiske i norsk kultur er knyttet til brunosten, et resultat av gode beiteforhold, gode råvarer og kokekunst. Men i Namsos er Brunosten som begrep knyttet til noe helt annet, nemlig det tidligere internat- og undervisningsbygget for Namdal Sykepleieskole, som ligger lett synlig, gråbrun og firkantet som en gigantisk mysost like øst for sykehusanlegget på Bjørum. Nå står bygget overfor to mulige skjebner: Salg eller sanering. Allerede i 1953 hadde ledelsen ved daværende Namdal sykehus i samarbeid med fylkeslegen utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag for elevbolig og skolebygning, til en samlet pris på 1 million kroner. Uten å avvente sykehuskomiteens innstilling besluttet fylkestinget å bygge ny elevbolig ved begge sykehusene. Bygningen ved Namdal sykehus var planlagt for 75 elever og 3 søstre. Undervisningslokalene skulle gi plass for 25 elever. Sykehusstyret finansierte prosjektet ved låneopptak i sparebanker i Namdalen. Beslutningen om å bygge skolen ble tatt i 1955, og bygget sto ferdig i Undervisningen i de nye lokalene startet allerede i Etter hvert som elevtallet økte og eksisterende lokaler ble for små, ble det igangsatt arbeid for å vurdere utvidelse av bygningsarealet. Dette ble imidlertid ikke godkjent, og på begynnelsen av 1970-tallet ble mulighetene for nybygg aktualisert, da eiendommen Skogtun i Havikvegen ble overdratt fra Namsos kommune til Nord-Trøndelag fylke. Dette satte fortgang i planene om nybygg, og den nye skolen med plass til 180 elever kunne tas i bruk i januar Det gamle undervisningsbygget og elevinternatet på østsiden av sykehusanlegget ble fra 1976 liggende ubenyttet i forhold til sitt opprinnelige formål. Men internatdelen kunne selvsagt benyttes som hybeltilbud for personell som hadde tjeneste ved sykehuset. Utover 1970-tallet og de første årene av 1980-tallet kom det en utvikling i byggeplanene for modernisering av sykehusanlegget, hvor disse bygningene kunne få en naturlig og nødvendig rolle som provisorier. I særlig grad ble dette aktualisert etter at en lang og opprivende prosess knyttet til sengetall og arealbruk ble avsluttet ved fylkestingets godkjenning av planene for modernisering av Namdal sykehus 6. desember 1984 og Helsedirektørens godkjenning 4. mars Mange var skeptiske til provisorieløsningen, og selv om forslagene til provisorier ble godtatt, ble det i brukermøte i juni 1985 bl.a. uttalt: Det må også bemerkes, at en provisorieløsning innebærer både midlertidighet og utilstrekkelighet. Arbeidet med en provisorieløsning vil bestå i å minimalisere og fordele byrdene. En del av forberedelsene til selve byggestarten, med riving av og byggene i desember 1986, innbefattet flytting av administrasjonen fra ett provisorium til et annet. Allerede tidlig under byggeperioden ble det klart at man ikke ville kunne dekke alle innmeldte arealbehov med de foreliggende byggeplaner. Fra sykehusledelsens side ble det derfor tatt initiativ overfor plan- og byggekomiteen, med ønske om en videreutvikling av planene. Dette gjaldt bl.a. romprogram for det nye Administrasjonsbygget. Dette omhandlet bl.a. installasjon av heis, og overbygd korridorforbindelse mellom sykehusets D-blokk og administrasjonsbygget. Administrasjonens ønsker måtte imidlertid veies opp mot andre hensyn, herunder psykiatrisk poliklinikkbygg. Tiltakene i det gamle internatbygget begrenset seg derfor til en oppussing av lokalene. Den provisoriske lokaliseringen til et administrasjonsbygg, beliggende utenfor det egentlige sykehuskomplekset, og relativt lite tilgjengelig via en bratt bakke, innebar også symbolske konsekvenser. Administrasjonen har ofte i helsefaglige øyne vært en lite tilgjengelig og fjern instans, som steller med sitt og som i stor grad stuller og koker for seg selv. Gjennomføring av tidkrevende og utmattende økonomi- og spareprosesser har gjennom tiår bidratt til å styrke denne oppfatningen. Antakelig er det dette synet som, kombinert med internatbyggets form og farge, har inspirert et vittig hode til navnet Brunosten. Navnet ble også raskt annektert av administrasjonens egne medlemmer, og har gjennom årene fra 1986 blitt innarbeidet som tilnærmet offisiell adresse. Bygget fikk aldri heis og ble liggende i ugunstig avstand og lite tilgjengelig fra øvrige deler av organisasjonen. Mange har opplevd knall og fall i den bratte bakken på vinters tid, mens andre har fått lite hyggelige bulker i bilene sine etter en planløs retrett ned holka. Et ikke uvesentlig antall tonn med strøsand er spredt ut oppover mot Brunosten for å gjøre den litt mer tilgjengelig. Dette siste har spesielt renholderne fått merke, når strøsanden har sluppet skosålen litt etter litt for hvert trappetrinn opp i bygget. Om det var bevisst, vites ikke. Men bakken hadde også en annen funksjon. Når fagfolk og ledere ble bedt om å komme på møte med direktøren, måtte de bruke litt av kruttet sitt bare på å komme seg til direktørens kontor. Andpusten ble de også Administrative funksjoner var i de opprinnelige planene for sykehuset lokalisert til det gamle epidemibygget fra Men arealene som var avsatt til dette formålet kom i stedet til å omfatte overnattingsrom for vaktpersonale, legekontorer og poliklinikk for nevrologi og pediatri. Det kunne derfor se ut til at det skulle gå som så ofte før; provisorieløsninger blir permanente. Etter helsereformen er det imidlertid kommet ekstra fokus på bygningsmassen og særlig at areal koster. I det omfattende prosjektet som blant annet har skapt nye lettposter, lå også et ønske om mer effektiv arealutnyttelse. Flytting i sykehus gir mange dominoeffekter. En av effektene er i hvert fall at Brunosten er besluttet solgt eller sanert. Fortsatt har en håndfull personer sitt daglige virke i bygget, i påvente av at 3. etasje i A-bygget blir frigjort og ombygd. Etter planen flytter de siste funksjonene ut av Brunosten i februar Brikkene faller på plass i forhold til de opprinnelige planene fra 1984 for Administrasjonen ved Namdal sykehus. Mang en mann har funnet sin livsledsager på internatet, mang en sykepleier har fått kunnskap der og mang en opphetet debatt har funnet sted på direktørens hjørnekontor i Brunosten. Nå har bygget uttømt sin funksjon som provisorium for sykehuset. Blir det også navnebytte? Av Øivind Stenvik FRESKMELDINGA

16 Himmel og jord forenes Ute skinte stjernene. Det var en stille og kald desemberkveld. Et ungt, forlovet par hutret seg gjennom gatene. Den unge jenta var gravid og fødselen kunne starte når som helst. Sykehus og helseforetak var ukjente begreper. Til byen hadde det ankommet masse folk. Hotellet var forbeholdt de velbeslåtte og dessuten var det fullbooket. Det unge paret måtte derfor ta til takke med et enkelt krypinn en stall. Uten varme, uten lys, uten gynekologer, uten jordmødre uten det meste. Og uten at noen visste det fødte jomfruen Jesusbarnet Guds Sønn. Noen gjetere voktet sine sauer i nærheten. En Herrens engel kom og ga dem beskjed om at den Messias Frelseren som Gud hadde lovet skulle komme, var født, og at de ville finne ham svøpt og liggende i en krybbe. Og med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag. Nesten umerkelig er Han her. Himmelen legges på strå og jorden tar den i favn. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Stille natt, hellige natt! Aldri ble vår jord forlatt. Himlen smiler fra barnets munn, kommer nær i en frelsende stund; vier Guds fremtid til vår. På ufattelig måte forener Jesusbarnet himmel og jord. En gave. Livets gave. En god og velsignet Jul til dere alle! Iver og Anton 16 FRESKMELDINGA

17 Stille rom Kapellet ved Sykehuset Levanger forandrer seg i takt med lyset. I utsmykningen av rommet er det lagt vekt på at alle detaljer skal underbygge stillheten og rom for ettertanke. Fotograf Martin Hågensen har her fanget opp en av stemningene som kapellet gir. VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. FRESKMELDINGA

18 Helsetjenesten ETTER 2010 Hva må sykehusene gjøre fram mot 2010 for å gi et godt tilbud inn i det neste tiåret? Spørsmålet diskuteres stadig sterkere. Konklusjonene trekkes i mars. Prosessen foregår regionalt, med sterke lokale avleggere. Mange av medarbeiderne i Helse Nord-Trøndelag har vært inne til de to regionale samlingene som er avholdt. I tillegg har Helse Nord-Trøndelag selv hatt møter med kommunene i Namdalen og Innherred. Tidligere i år hadde vi en stor samling som startet vår egen diskusjon. Analysene fortsatte med 60 av våre fagfolk i november. I januar samles vi igjen, og da med styret vårt. Denne prosessen er viktig, og derfor blir så mange innlemmet i arbeidet, sier administrerende direktør Arne Flaat. Styret i Helse Midt-Norge vedtar den regionale fullstendige strategien i mars. Helse Nord-Trøndelags egen strategiprosess går parallelt, med fortløpende oversendelse fra eget styre til Helse Midt- Norge. I denne saken finner du noen av momentene som så langt er kommet fra Helse Nord-Trøndelag. Kommentarer til tilsatsningsområdene STRATEGI 1: Mer til psykisk helsevern og rusbehandling Etablering av egen rusavdeling/ruspost i Nord-Trøndelag. Flere legestillinger innen psykiatri og rusbehandling. Psykiatrisk spesialisttilbud i somatikk. Øke behandlingsvolumet innen BUP fra 3 til 5% av barnebefolkningen, både ved å øke antall stillinger og gjennom økt effektivitet (pasientantall per behandler). Ivareta vårt allerede pålagte regionale ansvar for barne- og ungdomspsykiatrien, dvs. i) pediatrisk barnepsykiatri, ii) barn og ungdom med rus og iii) barn med atferdsforstyrrelser. Egen post for alderspsykiatri i Nord-Trøndelag. Arbeide for økt kompetanse i forhold til rus og bidra til kompetanseoverføring til primærhelsetjenesten. Strategi 2: Tydeligere og bedre sammenheng i behandlingstilbudet Arbeide videre med DMS Stjørdal og spesialistpoliklinikker på Steinkjer og Kolvereid (innenfor flere fagområder). Økt satsing på geriatri og ambulerende geriatriske team med hospitering både i kommunene og i sykehusene. Samarbeid om jordmortilbudet mellom Sykehuset Levanger og kommunene i sørdelen av fylket, gjerne som en del av tilbudet ved et DMS på Stjørdal. Iverksette ordningen med praksiskonsulenter og etablere et formelt veilednings-/opplæringsopplegg. Igangsette en pilot med å forenkle henvisningsrutinene og inngang til HNT. I samarbeid med store og små kommuner vil man forsøke å redusere antall forvaltningsnivå, spesielt for eldre og kronisk syke. Bedre koordinering av tjenester internt i sykehusene når en pasient er henvist til flere spesialister. Etablere private spesialisttilbud i sykehusene. Strategi 3: Bedre tilbud til kronisk syke og syke eldre Etablere en lindrende enhet (palliasjon) og en egen tverrfaglig smertepoliklinikk Rekruttere onkologisk spesialistkompetanse Ytterligere satsing på omsorg ved livets slutt i samhandling med kommunehelsetjenesten. Etablere intermediærposter og øke samarbeidet med kommunene om interkommunale sykehjemsplasser for å styrke den faglige kompetansen Arbeide videre med desentralisert spesialisthelsetjeneste Intensivert satsing på spesialisert rehabilitering Strategi 4: Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom Tilbud om et bredt akuttilbud som dekker behandlingshjelp ved alle de vanligste lidelser. Utbygge helikoptertjenesten. Øke kompetansen innen prehospitale tjenester Strategi 5: Bedre dokumentasjon av virksomheten og synliggjøre kvalitet Utarbeide generelle retningslinjer for kvalitet som skal gjelde innen hele regionen Arbeide for akkreditering og ISO-sertifisering av flere virksomheter ved sykehuset Redusere kvalitetsproblemene innen IT og satse sterkere på utnytting av IKT Strategi 6: Bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser for å skape handlingsrom Toskiftordning og utprøving av sekstimersdag innen virksomheter som ikke omfattes av turnusordninger i dag. Dette vil gi bedre utnyttelse av utstyr og bygninger, flere behandlede pasienter og en bedre arbeidssituasjon for de ansatte. Klarere identifisering av flaskehalser for å fjerne dem Strengere funksjonsfordeling regionalt ved aktiviteter med små pasientvolum Utvikle og beskrive effektivitetsmål innen alle områder og benchmarke lokalt, regionalt og nasjonalt. Regional Samdata for å skaffe innsikt i regionens utnyttelse av ressurser. Ny strategi 7: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid innen spesialisthelsetjenesten. 18 FRESKMELDINGA

19 10 trusler som truer idyllen og som gir muligheter 1. Den nye pasienten: Pasientene blir mer og mer bevisst sine rettigheter, og bevisstgjøres i økende grad også om hva som er godt kvalitet i tilbudet, og kvalitetsforskjeller. Det gjelder både den medisinske kvalitet (hva vi tilbyr), og det pasientene opplever som kvalitet (hvordan vi tilbyr). 2. Økende krav til synliggjøring av kvalitet: Etterspørselen etter dokumentert kvalitet gjør at vi i større grad må evaluere, dokumentere og synliggjøre hva vi tilbyr og hvorfor. Kommentarer til eierstrategien Det ble foreslått at uttrykket fast opptaksområde for lokalsykehusene erstattes med: Lokalsykehusene skal ikke ha et fast opptaksområde, men et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten i nærområdet. Hva bør inngå i sykehusene i Nord- Trøndelag i 2010: (minimumskrav i tillegg til det Helse Midt-Norge har beskrevet) Intensiv behandling. Laboratoriemedisin med blodbank 24 timers beredskap for kirurgiske tilstander. Ortopedisk beredskap i forhold til elektive operasjoner og mulige komplikasjoner. Anestesilege i 24 timers vakt. Røntgen med 24 timers beredskap for bildetaking. Beredskapsnivået for tolkning av radiolog må drøftes. Pediatrisk dagtilbud. Habilitering og rehabilitering. Forebygging og helsefremmende spesialisthelsetjenester, utviklet i samarbeid med kommunene. 24 timers beredskap for nevrologiske tilstander, kvinnesykdommer og fødselshjelp. Øyepoliklinikk og ØNH poliklinikk. Fysioterapi, ergoterapi og logopedi alle på dagtid. Gynekologisk dagtilbud. Ø.hjelp: psykiatri/rus/forgiftninger m.v. Hvilke oppgaver/funksjoner kan samles på ett av sykehusene (Namsos eller Levanger) ut over det som fungerer slik i dag: Modeller for samarbeid mellom røntgenavdelingene for bedre utnyttelse av ressursene. Urologi laserkirurgi. Nevro- og revmatilbudet kan styres fra ett av sykehusene (jfr kroniske og sammensatte lidelser). Revisjonsproteser. Hvilke spesialiserte funksjoner kan en drive i tillegg til lokalsykehusfunksjonene i Nord-Trøndelag i 2010: Diagnostikk og behandling av bekkenbunnslidelser i tverrfaglig team. Hofteproteser til Nord-Trøndelag (f. eks. avtale om 250 hofter fra Midt-Norge). Elektiv ortopedi (kne, rygg, proteser) uaktuelt i dagens situasjon ut fra kapasitetsgrunner. Avansert laparoscopisk kirurgi (i tillegg til fedmekirurgi). Urologi laserkirurgi som en regional/ nasjonal oppgave. Nevropsykologisk og psykosomatisk tilbud. Barne- og ungdomspsykiatri ifølge regional psykiatriplan: i) pediatrisk barnepsykiatri, ii) barn og ungdom med rus og iii) barn med atferdsforstyrrelser. Integrert klinisk/epidemiologisk/ molekylær biologisk forskningsaktivitet (translasjonsforskning) basert på HUNT og HUNT-Biobank. Regional kompetanse i oppbygging og drifting av endepunktsregistre for prioriterte kliniske diagnoser. Strålebehandling av brystkreftopererte i Nord-Trøndelag. Spiseforstyrrelser (Regionalt team for spiseforstyrrelser er styrt fra Helse Nord-Trøndelag i dag.) DMS Stjørdal med utvidet tilbud til kommuner i Sør-Trøndelag. 3. Fastlegen: Pasientene utfordrer fastlegene til å ta stilling til hvilket sykehus som har best kvalitet, og hvor de anbefaler at pasienten henvises. Alliansen mellom pasient og fastlege forsterker bildet av pasienten som den bevisste bruker av helsetjenester. 4. Fritt sykehusvalg: Fritt sykehusvalg er kommet for å bli, og pasienter og fastleger vil i stadig større grad velge kvalitet framfor nærhet dersom det dokumenteres kvalitetsforskjeller. 5. Medisinsk utvikling: Det vil bli økende grad av spesialisering innen medisinen, og leger blir i stadig større grad spesialister på et stadig smalere fagfelt. Der det før fantes generalister som kunne behandle ulike lidelser, er det i dag spesialister. 6. Morgendagens spesialister: Gårsdagens sykehuslege var menn som jobbet mye, hadde bakkemannskap hjemme og som viet seg til sitt fag. Morgendagens sykehuslege er like gjerne kvinne som mann, og de vil begge ha muligheten til å gjøre andre ting i tillegg til legejobben. De forlanger en akseptabel vaktbelastning som klart skiller seg fra det vi er vant til. 7. Relasjonen til primærhelsetjenesten: Teknologien gjør det i økende grad mulig å flytte deler av spesialisthelsetjenesten nærmere folk ved at flere oppgaver kan løses i primærhelsetjenesten. Det som tidligere måtte gjøres i en poliklinikk, kan i dag gjøres av fastlegen. Og denne utviklingen vil fortsette. 8. IKT: Innføring av moderne innformasjonsteknologi reduserer avstanden mellom de ulike nivåene. Dette gjelder mellom pasienter og helsetjenesten, internt i sykehusene, mellom sykehusene og mellom de ulike nivåene. 9. Nye kommunikasjonsløsninger: Ambulanse og annen prehospital tjeneste fungerer mer og mer som framskutte sykehus. Avstanden mellom sykehusene blir kortere på grunn av bedre infrastruktur og nye vegløsninger/fastlandsforbindelser. Dette bedrer tilgjengeligheten og muliggjør bedre samhandling og arbeidsdeling 10. Økonomiske rammer: Det vil alltid være flere oppgaver enn midler som stilles til disposisjon. Selv i vårt rike land må vi innrette virksomheten i tråd med rammene, og vi plikter å være kritisk til hvordan vi bruker ressursene. FRESKMELDINGA

20 Debatt for FRAMTIDA medarbeiderne i vårt fylke makter det, og har gjort det i år etter år. Som styreleder kan jeg glede meg over hva vi får til i dag, og må samtidig spørre meg selv om vi gjør oss selv i stand til å takle morgendagen like godt. Dette er kjernen i strategiarbeidet som foregår i hele regionen, Nord-Trøndelag inkludert. Hva må vi gjøre nå for at pasientene skal Jeg er imponert. Titusener kommer hvert år gjennom dørene på sykehusene i Namsos og Levanger, og tilfredsheten med tjenestene de får er veldig høy. Dagens forbruker av alt fra såpe og tannkrem til kommunal saksbehandling og sykehustjenester er rimelig kravstor. Jeg vet det, fordi det gjelder meg også. Og nettopp derfor er jeg imponert. Det skal nemlig veldig mye til for å gi mer kunnskap og hjertevarme til dagens pasienter enn de forventer. Sykehusfå et trygt, nært og kvalitativt godt tilbud om ti femten år? Spørsmålene berører noe som er større enn Helse Nord-Trøndelag. Det handler om samspillet mellom oss og universitetssykehuset, regionens sykehus for øvrig og ikke minst med pasientenes nærmeste helsetjeneste den kommunale. Jeg kan ikke spå hvilke strategier som er mest fornuftige for å ruste midtnorske sykehus til en annerledes framtid. Men når vi sammen i regionen skal forfølge strategiene, er jeg sikker på en del prinsipper som vil være mer toneangivende enn andre. 20 FRESKMELDINGA

21 Dersom vi skal beholde sykehusstrukturen vi har i Midt-Norge i dag, må sykehusene først og fremst konsentrere seg om det befolkningen rundt sykehuset trenger ofte. Jeg tenker spesielt på et økende antall eldre som neppe får et kvalitativt godt tilbud gjennom en regional funksjonsfordeling. Det samme gjelder for eksempel også vanlige psykiske lidelser som rammer en stadig større andel av befolkningen. Det folk trenger mye av, bør vi tilby nært. De mindre sykehusene har fortrinn når det gjelder denne nære og viktige omsorgen. Går vi inn mot randsonene av våre sykehus, støter vi i den ene enden på helsetjenestens førstelinje. Myndighetene har lagt ansvar og myndighet til ulike organ, avhengig av hvor du er i behandlingskjeden. Pasientene er usedvanlig lite opptatt av disse styringslinjene, men kun opptatt av å bli lyttet til, tatt på alvor og å få nødvendig behandling uansett hvilket behandlingsnivå de måtte befinne seg på. Jeg vet at du har hørt uttrykket sømløs helsetjeneste mange ganger, men vi kan innrømme at pasientene fortsatt har mye å hente på at første og andre linje i helsetjenesten jobber mer integrert. Gjesteskribent i FreskMeldinga: KOLBJØRN ALMLID Styreleder i Helse Nord-Trøndelag I den andre enden finner vi universitetssykehuset, St. Olavs Hospital, som om noen år vil være et av Europas mest moderne sykehus. Statushevingen vil koste et sted rundt 12 milliarder kroner, og gi regionens innbyggere et enda bedre tilbud på regionsykehus-nivå. Det vil komme nordtrønderne til gode direkte, og vi må hente ut effekter av satsingen i Trondheim i vår egen sykehusdrift. Samtidig er vi litt usikre på kapasiteten på nye St. Olavs Hospital. De fleste tror at sykehuset vil bli en enda sterkere magnet enn det allerede er, en magnet som vil virke både på fagfolk og pasienter. St. Olav bygges stein på stein og kommer garantert til å gi oss betydelige utfordringer. Det er ikke noe vi kan velge oss bort fra. Sykehusene i Nord-Trøndelag har utviklet seg fenomenalt fram til nå, og det er neppe slik at vi må legge helt nye kongstanker for å skape videre utvikling. Helsepersonell har et iboende ønske om å skape et enda bedre tilbud til pasient og befolkning, og det driver fram modernisering og nyskaping. Nettopp denne kraften kan vi utnytte gjennom at samspillet blir enda bedre enn i dag. Før jeg går inn på felles oppfatninger om mål og løsninger, vil jeg klargjøre på hvilken plattform vi bør gå inn i strategiske drøftinger med resten av regionen. Plattformen heter ryddighet, og består av økonomi, faglig kvalitet og omdømme. For å ta det første først: Økonomisk kontroll. Helse Nord-Trøndelag og alle tjenestene vi leverer må hvile på en ryddig økonomi. Det kan ikke over tid gå mer penger ut av kassa enn det kommer inn. Sier vi at vi skal nå økonomisk balanse, så skal vi ende med det. Alt vi gjør skal ikke styres av økonomi, men vi skal kjenne til de økonomiske konsekvensene av det vi gjør. Slik blir Helse Nord-Trøndelag en effektiv produsent av helsetjenester som er til å stole på. Kvalitet er det neste stikkordet. Jeg tør påstå at befolkningens oppfatning av kvaliteten på tilbudet vårt funderes i hva folk forteller, hva primærlegen og medarbeidere sier og hva vi tror selv av en eller annen grunn. Vi har enkelte kvalitetsindikatorer, men i det store og hele kan vi ikke legge dokumentasjon på bordet som feier alle spørsmål om kvalitet til side. Dokumentert kvalitet er nødvendig overfor oss som trenger sykehustjenester, og det danner en kultur for ryddig og systematisk kvalitetskontroll. Omdømme er det siste stikkordet og er egentlig effekten av å være ryddig. Dersom vi ønsker å framstå som et ansvarlig og dyktig helseforetak, må vi være til å stole på økonomisk, vi må dokumentere kvaliteten og gå skikkelig inn i rollen som tjenesteyter overfor befolkningen pasienten, pårørende, nabosykehuset, eieren og primærlegene spesielt. Helse Nord-Trøndelag er på god veg til å oppnå den nødvendige ryddigheten. Derfor er det slett ikke bare trusler i den pågående strategidebatten i Midt-Norge. For å skape og opprettholde gode helsetjenester inn i det neste tiåret trengs forandringer. Signalet vi gir resten av regionen er at Helse Nord-Trøndelag vil ta nye oppgaver på en ryddig måte. Vi kan også signalisere hvilke oppgaver vi ønsker å ta. Her pleier de fleste debatter å gå i stampe. Det er nok ingen sykehus som er tiltenkt å vokse inn i himmelen, så det handler om å gjøre noen nye oppgaver og gi fra seg noen andre. Begge sykehusene i Nord-Trøndelag må videreutvikle helsetilbudet som befolkningen vår trenger ofte. Dette skal vi gjøre i et nært samspill med kommunehelsetjenesten. I tillegg må vi bestemme oss for hva vi vil være ekstra gode på og legge forholdene til rette for at vi blir ekstra gode. Det kan bety å samle ressursene til ett sted, men det kan også tenkes andre alternative måter. Slik styrker vi tilbudene i Nord- Trøndelag, og blir i stand til å påta oss regionale oppgaver. Spørsmålene er spesielt relevante innenfor de kirurgiske områdene, fordi nærhetsargumentet ikke står like sterkt her som innen medisin og psykiatri. På den andre siden må vi være i stand til å gi fra oss noe. Hva vi skal satse på og hva skal gi fra oss vil bli aktivt drøftet de nærmeste månedene. Oppskriften på hva som skal ut, hva som skal inn og hvor ting skal skje, er ikke meg gitt å gi. Jeg håper at strategiprosessens involvering av medarbeiderne i sykehuset kan bringe oss nærmere en avklaring. Dersom vi har avklart dette og kommet fram til en løsning som medarbeidere og viktige aktører utenfor sykehusene går for, har vi et stort fortrinn når de regionale strategiene blir lagt. Gevinstene av våre anstrengelser tror jeg vil være store, men de glipper dersom alle våre tanker går med til å bruke millimetermål i forholdet Namsos og Levanger. Kun sammen er vi sterke nok, og bare som et samlet foretak kan vi stake ut en modell for våre sykehustjenester som ikke kan feies av den regionale banen. Strategi for Helse Midt-Norge skal sikre befolkningen et godt helsetilbud i årene framover. Nå må vi innrette oss slik at vi og Nord-Trøndelags befolkning kommer godt ut av arbeidet. Vegen fram er ikke enkel, men jobben er verdifull. Ha ei god og fredelig jul, og lykke til videre inn i det nye året. FRESKMELDINGA

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Helse Nord-Trøndelag - status og retning

Helse Nord-Trøndelag - status og retning Helse Nord-Trøndelag - status og retning Presentasjon til formannskapet i Levanger 27. februar 2008 Arne Flaat Hovedoppgaver Undersøke og behandle pasienter Undervise Forske Lære opp pasienter og pårørende

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Helse Nord-Trøndelag. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet. Norges mest rock a helseforetak

Helse Nord-Trøndelag. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet. Norges mest rock a helseforetak Helse Nord-Trøndelag Norges mest rock a helseforetak Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. I tillegg kommer:

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF Godkjent av adm.direktør Reidar Tessem 21.08.03 Gjeldende versjon, erstatter basisdokument av 04.03.02 1 Strategisk plan 2003-2006 for Helse Nord- Trøndelag

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Hvilken selvråderett har vi?

Hvilken selvråderett har vi? Hvilken selvråderett har vi? Styrleder Nils Kvernmo St. Olavs Hospital HF NSHs lederkonferanse, 1. februar 2007 Styringslinja Klinikkledelse Avdelingsledelse Enhetsledelse Institusjoner og behandlingstilbud

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

INTRODUKSJON AV NYTILSATTE

INTRODUKSJON AV NYTILSATTE INTRODUKSJON AV NYTILSATTE AKUTTMEDISINSK AVDELING SYKEHUSET LEVANGER Generell del Utarbeidet, september 2008. Revisjon 2, 05.01.10 Innhold 1 Velkommen...3 2 Visjoner og verdier...3 3 Organisering...3

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Styringsdialogkonferansen Steinkjer 8. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Noen kritiske områder for å lykkes med samhandlingsreformen

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer Tenkemåter og arbeidsmetoder i lokal og sentral helseforvaltning Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer - med utgangspunkt i Strategi 2020 Trondheim, 2. februar 2012 Daniel Haga Direktør

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Mitt utgangspunkt Helsehjelp Definisjon helsehjelp: (Lov om helsepersonell) handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer