Keiko spekket med gift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Keiko spekket med gift"

Transkript

1 \I!itur & miljø I, NATUR & MILJØ BULLETIN Nr. i 2004 I 16. ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold Verdensbanken åner ut mer miuøpenger Verdensbankesn uttan til mil joprosjekter stiger kraftig. Men Verdensbankens visepresident innrommer at de bankens andre Lan ikke bare er positive for mi[joet. Keiko spekket med gift Side 4 Mer vind på møl.la i 2020 vil vindmolier sta for 12 prosent av verdens etektri sitetsproduksjon, hevder ny rapport. Side 7 Legemid Ler på rommen Ingen vet hvor mye tegemidler som Leveres inn i Norge. Og ingen vet som er konse kvensen nar de havner i natu rens kretsiop. Side 8 og 9 Huskjøp på foru ren set grunn Et huskjop i Holmestrand ble advokatmat da det viste seg at jordsmonnet var sterkt foru renset. Side 9 Mer luftledninger Statnett skal bruke 7 miw arder pa kraftnettet. ForeLøpig har de bare grovkornede miljøkonsekvenser. Side 13 Keiko er sannsynligvis noe av det giftigste som er gravd ned i Møre og Romsdal. Trolig burde dyret, som kan inneholde opp mot en halv kilo ren PCBJ, vært behandlet som spesialavfal.l. Da kunne den populære fi[mhvalen blitt et symbol i kampen mot de miljøgiftene som kan true artens eksistens. Side 3 0 v, 0 0

2 - 500 en - NATUR & MIU0 BULLETIN NR. i I 2004 NATUR & MIU0 BULLEIN NR, i I leder Idet nyttarsrakettene har Lan det og hverdagen vender til bake, kommer miljosakene pa lopende bind. Her er noen av de vi skal hanskes med i 2004: - Regierlilgen avgior om gasskraftveiket i lorbindelse ned Siiultvii skal ti iii lipp iii)i( I (. I)u,ulin har Sti st lirisi rt il tier iiiii gass ki il V i l\ I j( hiil)(l[(j(i)lli(ii. iiiii,tiuiiiil)ii 1(11 HiiO(l( ii 2(101 til 20! skal ( ti)) ()I)ii( Ii I((((J(. ti,iii IV r( ((jeriiigeli (J(j hehidiiill( iv Sioitiiiget i 1ii()t BV V,il(ii. Oljeineldini]en ku be liandles og dermed fortsetter ka i i pen om oljebori og Bar (oil sli i vei. - Verneptanen for vassdrag skal utvides. Mi Ijovernorganisasjonene krever at Vefsna og 60 andre vassdrag vernes i tillegg til de vassdragene NVE har fore slatt. Sist, men ikke minst, kan vi nevne rovviltmeldingen og kvotesystemet for klima gasser som etter planen skal behandles av Stortinget i lø pet av aret. Med en markant miljovern minister, en statsminister som tidligere har gatt av pa en miljøsak og en junwr partner som kaller seg milj oparti, burde det meste ligge til rette for flere miljoseire i aret som kommer. Er det like vel grunn til bekymring? Opplopet til de ovennevnte sakene tyder dessverre pa det vil nok bli en solid styikeprnve for miljobeveg elsen. Dessuten skal det bli intemessamit a se hvordan det storste 0000sisionspartiet, Am li(i(iei urt iet. forholder seg til sakene som kommer 01)1)1 Stoutiii(et. De siste to lii Partiet knapt nok 11,5k) i S(1(J uiasionalt pi mmoemm mtmuliusilçer. Nå har de i Imvmi i 1)11 mmimilijimeten. Uenige om Deltakerne i prosjektet har ikke klart a bli enige om hvor reak ioren skal plasseres, ifølge Re niers nyheinjeneste. Valget av 111.n ri iii.i å i ille Il om L n fisker lalicisily i Iit(i (_lhige Japan Ca m,i,l:i,iu, iut imler \l:unt ille Sør lrammki ilu. Rik dieucr seg om.0(1() ni)cids 1ll:Is o r og eum hyg i5 i liii li. I risi im ur kun a hygge ca fusjonspianer Planene om å sette i gang verdens største prøveprosjekt med fusjonsreaktor, ligger i venteboksen. BeLlona vil ha vern av Vefsna L i. v, ktoren er :inslatt til om lag f.7 milliarder euro. Det er farve ntet at I uj on teknologien vil kunne i nnebæ re renere produksjon av kjerne kraft, med lav mengde radio aki ivt avfall og uten fare for ned sinelt ing av reaktorkjernen. Med liavvann som rvare, ser unaluge I usonstcknologi lr.uumtidt. iis euiergikilcle, ullen i - -._%,..4 Ik llona har sendt brev til Staikraft hvor de ber om at Vefsna una innlc mmc s i \ ernplan 5. En even tuell beslutning ein utbygging av Velsna-vassdraget ønsker vi å overlate til framtidige generasjoner snill sannsynligvis vil ha en vesentlig større økoløgisk innsikt og bedre teknologi til rådighet, heter det i brevet fra Bellona. Ny runde om gasskraft Statoil vurderer a flytte en iv de tre konsesjonene som er gitt for g.isskraftvd:rk til Tjcldhergoclclen på Nord more, men kan fa prolllc mc r. I utgangspunktet er uushppstillatelsen gutt til en virksomhet pa et bestemt omrade, sier seksjonssjel Fram.: Nuelseii i Statens foruretisningst ilsyn til N&\ l Bulletiti l-lan papeker at selv om CO utolippene har samnie el hekt ttatisett hvor de stammer fra, så er utshppene av NOx vurdert kotikret i forhold til naturen i ornradet rundt gassku aftverkei Ilolge Aftenposten vurderer Suatoil i flytte konsesjonen fra ett av de gasskr:uftvcrkeuie som allerede har fatt konsesjon til Tjeldbd rgodden. Det vil i så fall kreve en eller annen form for vedtak hos tnil)onlyulduglld iene, forteller Nilsen. Utslippete fra dci plailgte kraltverket vil ilolge Natur ernforhttndet foreløpig har det ikke latt seg gjøre a skape mer energi enn man forbruker ved lusjon. Bade USA, Russland. Kina, Japan, Canada og flere ku-land er mccl i det internasjonale fu sjonsprosjektet som har ltt nav net International Thc rmonuclear Experimental Reac tor (ITliR). Domstol stanset Bush En amerikansk domstol stan set ved arsski Itet presiden George W Bush sine planer om tillate oppgradering av gamle kraltverk, oljeraffineri er og ancl re i nclust rian legg uten intstal lasion av utstyr som kan korn rollen for urensrungen. Adgangen til li oppgradere uten miljøtiltak er likevel bare midlertidig stanset - En grup pe miljøorganis.o.jonc r har sammen med noen stater gått inn for stanse det nye regelverket foreslått av det amer ikanske forunrensni ngstilsynet EPA. Begrunnelsen for å få re gelverket stanset, var at de nye reglene ville bryte med den I.i. r:i. avtalen om utslipps begrensriinger - Clean Air Act. l)amnsiolcn skal nå ta stilling til hvorvidt dette holder mål juridisk, melder Reuters nyhetstjeneste. c Keiko er trolig spesialavfall Keiko er sannsynligvis noe av det giftigste som er gravd ned i Møre og Romsdal.. Trolig burde dyret, som kan inneho[de opp mot en halv ki[o ren PCB, vært behand[et som spesialavfat[. JENS PETTER TOLDNÆS Natur & Miiio Butiet,n Spekkhoggere er helt øverst næringskjeden. De lever lenge og livnærer seg på store meng der av blandt annet feit fisk og marine pattedyr Resultatet blir et miljogiftinnhold i kroppen som ingen andre arter kan skil te med. Selv om rnecliespekk hoggeren Keiko levde et litt spe sielt liv var den trolig ikke noe PSYKOLOGISK Vi ga tillatelse til gravlegging av Keiko på land. Først og fremst fordi det var helt spesi elle psykologiske aspekter i denne saken, sier avdelingsle der Kolbjørn Megård ved miljø vernavdelingen hos Fylkes mannen i Møre og Romsdal. Ifølge Megård er vanlig pro sedyre å taue døde hvaler - for eksempel etter strandtnger til havs og legge dem på et sklær slik at fugler og andre dyr for tærer dem. Ketko var et spesielt til felle. Det er sa vidt jeg vet ikke tatt prøver som viser PCB-inn holdet i dette dyret, men gren sen for slikt avfall er 50 ppm (parts per million - red anm.) sier han, HØYERE ENN HOS ISBJØRN Ifølge måhnger gjort av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) kan såkal te pelagiske spekkhoggere - det vil si de som har svømt i de frie vannmasser - inneholde fra 100 pprn PCB. Stasjonære spekkhoggere er målt fra ppm PCB. Til sammen ligning inneholder isbjømen på Svalbard - art som ansees som svært hardt belastet med denne giften mellom i og 50 ppm PCB, Det er kjent at duene ved Sellafield-anlegget er klassifi sert som spesialavfall fordi de er radioaktive. Det kan godt ten kes at Keiko hadde hørt hjem me i kategorien spesialavfall pa grunn av mtljøgiftinnholdet hvor spekkhoggerne generelt ligger meget høyt. Han levde jo et litt spesielt spekkhoggerliv, og jeg kjenner ikke til at det er gjort PCB-målinger på dette dyret, sier forsker Lars Otto Rei ersen ved AMAP DØDE AV PCB? Keiko døde, som de fleste etter hvert har fått t ned seg, 13de sember av det som trolig var lungebetennelse, Det er fastslått at PCB, i tillegg til blant annet å gi kjannsforstyrrelser og å nedsette forplantmngsevnen. også nedsetter immunlorsvaret. SkammeLig fra Brende 20 dager etter at miljovern minister Børge Brende avslo Bellonas klage på at bedriften Fundia får slippe ut 154 kg kvikksolv i året, sender han ut en skrytemetding om ikrafttre detsen av en internasjonal mil jøavtale om tungmetaller. - Det er skarnmelig. Brende ma Lære seg å feie for egen dør, sier Bellonas styreleder Olaf Brastad. SykehusavfalL i naturreservat Presterodkilen naturreservat i Tønsberg kan være varig skadd av forurensning og inngrep. Sprøytespisser, bind og sykehusavfall har gått urenset ut i natur reservatet, melder NRK. ViL holde vakt over ulven Svein Sorli i Fellesaksjonen for ulv (FF0) og Nordulv frykter en utryddelse av ulven i Norge. Nå planlegges en vaktordning for å hindre plyndring av vårens ulve hu. skriver Nationen.

3 ?vla ttk En Lrtergieffektivitet vi St Russland For I Det NATUR & MIU0 RULLETIN NR. i 2004 NATUR & MILJO BULLETIN NR. il 2004 Verdensbanken Låner ut mer til miljø MILANO: Verdensbankens utl.ån til. mil.jøprosjekter stiger kraftig. Visepresident lan Johnson innrømmer imidlertid at bankens andre lån ikke bare har positiv effekt på miljøet. Nytt klimasymbol FNs mitjeprogram (UNEP) WWF og Greenpeace har lansert et nytt symbot i kampen mot ku maendringer (over). Symbotet skal bidra til å øke oppmerk-, _p.41f somheten rundt ktimaendringer. I forbindelse med Lanseringen OUR under ktimaforf ariatingene i Mitano arrangerte Amsterdam Fashion Institute en moteopp visning der klimasymbotets design inngikk som det av kreaso nene. AUDUN GARBER GN0tU, & Mttjo Buttettn Verclemhanken anslar at udan til mi ctprojektir vil koltmie OPP 2,1 milliarder dollar i inne erende år - ireiufe om lag 14 milliarder norske kroner. Del er nurmest en fdrclobling fra 2001 di banken lante ut 1,1 milliarder dollar til slike formal, forti lier visepresident Ein John sofl ni N&Ivi ]3ulletin. Johnson leder \ erdenshiinkens avdeling for sositi og mijomessig bare kraftig ut. l lin SKEPTISKE LÅNTAKERE l i 5Ot il et varierte utlinene til mi]joprmjekter mellom om lag.100 millioner og 1.07 milliarder dollar, itri ti land li at, ru ris p(ids til å fane penrir tl nei jo[oroiål. Er denne tn nclen i Je 2 melf ri indre seç? Det er blandet. Lindene er ikke nteresert i å lane pen ger til a løse globde miljø problemer, fordi de mener at disse bor i nansieres gjennom DIT (2.] gir okonomisk til prosjekter i u land som skal løse gi ab, le mi lj it( 11)11 mer, red. ti im. 1. la den indre id n har Vi omrader i-om f ernkvann og sim iytemk I ler der vi har en roci - port efolfe. I følge Johnson gar t orst e delen av denfle typen latt gar til ()st Asia, en re ion som har vart nard rammet av m lj ti i ri b le mer. i lan o ni fler at det Visepresident Johnson Verdensbanken. lan har vert økende interesse fra land som India og Kina for a ane penger til slike prosjekter undersøkelse vi har gjennomført viser at 55 prosent iv Isirnedodligheten i veldig fat ige land ikke 5k) des mangel pa hel.-evesen, men foruren>ning bade iii nenclors og ut endorn. Undeaokelsen har hjulpet oss bade ove ilor givi r-lande;te og internt i banken, til å se pa mil jo som vitalt, ogsi for å redusere fattigdom. En innen irsak til okt uthin, kan i ere at mange milj Oii o sjekter faktisk er sert lønn o time. og avfall kan vare noen av vare mest h mi is mi mc p oje Der, Og redu sert energif i )rbruk gir reduserte utslipp hide lokalt og globalt, papeker John-on. 14 PROSENT FORNYBAR ENERGI I ide gg til niljoprojel ene fl iiii-ierei Verdensbanken pro sji;kti r for uthyrging av forny bar eiie ai i 3b land. 13inken. in i i -ter :i.e r pa dette omradet er pa I.7 ni i li arder chol fat og ut gjør 14 proseni av mene til ulike energiprosiekter. Andelen har steget fra 4 prosent i mi ogsa tenke pa hva solit skjer på den kommersielle siden. i-lys ii får regjeringen til prise energi riktig, gjør det ogsa lornybar energi mer lønnsom, pipekr Jobnson. STRUKTURTILPASNING I Druten konkrete prosjekter latter Verdenshankeii ogsa ut penger til sakalt strukturtil pisning. Dette er gjerne storre an knyttet til reformer for eksempel i statsadministrasjon Ver lei isbanken har vert enga sjert for å få i stand kliniapros eder i ti-land gjennom den sa kalte grønne utvtkling ntekanismen (CDM) like p gekter linansieres av i land sant kan godskrtve uu2ippsred Li kj oner i sine nasjonale ut l ippsregni-kap. Bide regferinger og mar kedet må spille en rolle frem over. Vi foroker i selge karbon fot a skaffe nye penger til Ettog subsid ar til industri. Ha i l o,raoi mene tist i tinn ni lpasning likt landenes evne til å i akle ni iljøprobleni i r rltktttrtilpasning har både positive og negative effek ter på miljøet. En typisk positiv effekt er at man får en riktigere pris på energi. Underpris pa energi fører til overforbruk, noe som også har en klimaeffekt. Mer kompleks er imidlertid sammenhengen mellom struk ttrtil pistting og naturfor viltiting. Jeg tror ikke det er noen enkle svar på dette, lier tna vt se lit hvert enkelt land, sier Ein Johnson til N&M hlu]letin Godkjente bare to ku ma prosjekter Hittil, har bare to av Verdensbankens ku maprosjekter i u-[and blitt godkjent. AUDUN GARBERG Natur & MiLjø ultet(n v iklingslandene og redusere ut l ippene. Banken har opprettet et eget fond for formalet, der blant annet Stat oil og Norsk 1-lydro bar investert. I orelitpig er imid lertid bare to av bankens pro sjekter godkjent av styret for CDM. Johnsoo avviser at ban kens CDM prosjekter ikke har holdt nial, han viser til at pro.-ij ekt ett e er satt i kategori li, sont ti tnebarer at de er ut sal I i pivett e av mer informanjon. o.estrada trygg på at har alltid komn iet sent til miljietvtaler, pipeker Es i rada. I tan t rør landet kan komme til å vente til etter det amerikanske presidenti alget til høsten, men føler seg trygg pa at de da vil ratifisere og sørge lor atav talen dermed trer i kraft IKKE FOR U-LAND Estrada deltok i en debatt om fremtidige klinitas taler under klimaforhindlingene i lviilano i desember. Der slo han ogsi fast at faste utslippsmai, slik man har i Kvoto-avtalen, ikke egner seg for utviklingsland. det første baserer de seg pa bestefat s-pnnsippet de land som har sluppet ut mye tid ligere far ogsa slippe ut mye i fremtiden. For det indre legger de begrensn:nger pi landenes mulighet for vekst, sier fistrada. MÅL FOR HVER SEKTOR I nkclte har foreslit t at utslipp smal sees i sant menheng med størrelen pi et latids økonomi (li\]9. Men ogsa dette prin sippet ivisser Kyoto ar talens far. sa fall v il ntan linke ut shippsmalene til mye som ikke har noe med dris husgar ser å gjøre. I snitt hjemland er en stor del ar 1INP ar hengig av prisene 0 landhruksproclukte r, de best emt nes i Chicago og har over hodet itigeti sammenheng med ut si ppe i te foklarer argen tineren. Ratti Estritli vil heller sette utslippsrnil for hver enki-h sek tor for eksempel mai for utslip pene red produksjon av et tonn enielit. er en nyttig mate å gjøre det pa. som ikke legger begretisninger pi den okono miske i eksten. COP9 cmataclsaoge RussLand ratifiserer Con M5no2005 MILANO: Rau[ Estrada, mannen som banket gjennom Kyoto-avtal.en i 1997, føler seg trygg på at avtalen vil tre i kraft. Estrada er imidlertid skeptisk til å gi u-l.and nasjonale utsl.ippsmål.. AUDUN GARBERG Natur & Miiio Butietin RauL Estrada I samtate med en russisk detegat under ktimaforhandtingene I Mitano 14 5

4 En VERDEN Det Jeg Min Suksesshistoriene til Vi Dette Teknologiutvikling NATUR & MIUØ BIJLLETIN NR NATUR & MIUØ BULLETIN NR. i I 2004 EtterLyser koalisjon har verden av villige Land MILANO: Mens Kyoto-avtaIens fremtid er uviss, dis kuterer eksperter nå mulige avta[er for fremtiden med el[er uten russisk og amerikansk deltagelse. AUDUN GARBERG Natur & Miljø Bulietin koalisjon av villige land m gå foran, sier den britiske klimaeksperten Michael Grubb. Parallelt med de offisielle for handlingene under FNs klima konvensjon i Milano, møttes for skere, forhandlere og andre til debatt om fremtidens klima samarbeid. I panelet satt Michael Grubb Ira The Carbon Trust og Imperial College i London. Gruhb kjenner klirnaforhand lingene bedre enn de fleste med sin bakgrunn som medlem av den britiske forhandlingsdele gasjonen og ansvarlig for klimasamarbeidet i The Royal Insti tute for International Affairs. PÅ KNÆRNE Russland elsker situasjonen de er i, hvor de har hele verden p sine knær. Russland vil rati fisere avtalen få måneder etter Et skritt videre MILANO: De siste brikkene i IKyoto-protokollen korn på plass i Milano i desember. Landene ble enige om reg lene for skogplanting i u-land gjennom den grønne utviklings inekanismen (CDM). Norge fikk imidlertid ikke gjen nornslag for forby genmodi fiserte planter i slike prosjekter. Den norske delegasjonen var li kevel fornøyd med at regler for evaluering vil gjøre bruk av gen modifiserte planter mindre ak tuelt. at de andre landene har sagt at de vil g videre uansett, og lan det ser at de kan g glipp av in vesteringer, hevder Grubh. Han etterlyser en koalisjon av villige land til å gå foran og si at de vil leve opp til Kyoto-avtalen uan sett om den trer i kralt eller ikke. Den trenger ikke nød vendigvis bare bestå av nasjo nalstater bøcle i USA og Russ land finnes det flere delstater om ønsker å gå foran. c;rubb viser til at Storbri tannia investerer over i milliard pund ørlig i a utvikle et mindre karbonintensivt samfunn. gjør de for at britisk økonomi skal være i fremste rekke. Vil noen sta utenfor den ne prosessen, så er det greit. De vil bli fremtidens tapere, mener Grubb. USIKKERHET Hvordan en fremtidig klimaavtale for årene etter 2012 skal Miljovemminister Børge Brende er forsiktig med å kommemere sporsntl om Norge vil oppfyl le sine Kyoto-forpliktelser, der som avtalen ikke trer i kraft. tror at det blir en se ut hadde ingen i panelet klare svar pa. Diskusjonen om nye forpliktelser skal ifølge Kyoto avtalen starte senest i Det er imidlertid utbredt frustrasjon over at USA i allianse med u landene så langt har kjørt å blok kere enhver diskusjon om dette i de formelle forhandlingene. Det er ufordelaktig at vi diskuterer fremtiden på de uoff isielle arrangementene, men ikke har mot til å gjøre det i de formelle forhandlingene, sier Norges forhandlingsleder Ha rald Dovland, som presiserer at han i denne sammenheng utta ler seg som privatperson. ULIKE LØSNINGER Asbjorn Torvanger, forsker ved Cicero Senter for klirnaforskning i Oslo, ser for seg en Iremtidig avtale der deltagerlandene vel ger mellom ulike løsninger. Noen kan binde seg til nasjona le utslippsmål mens andre for Vag Brende om Kyoto Kyoto-avtale og den er Norge folkerettslig forpiktet til å opp fylle. Jeg vil ikke na gi meg til å spekulere i hva som skjer hvis Kyoto-avtalen ikke blir ratifisert av Russland. Slike spekulasjoner kan i seg selv bidra til å svekke avtalen, sier Brende til N&M Bul letin, før han deretter legger til; COP9 Omat chang CoMIon M4ano2VO3 eksempel kan påta seg mål for teknologisk utvikling. Da kan man velge mai utfra nasjonale forutsetninger. Dermed reduserer man ogsø be kymringen for kostriadene, sier Torvanger. Miljøvcrnminister Borge Brende deltok ikke i debatten, men sier til N&M Bulletin at Norge ønsker å gå videre i for handlingene og at land som i dag har forpliktelser i dag må påta seg mer ambisiøse mål. MILANO: Mitjøvernminister Børge Brende er forsiktig med å kommentere Norges Kyoto-forphktel.ser. AUDUN GARBERG Natur & Miljø Butletin grunnholdning er at det som ligger i Kyoto-proto kollen jobber vi for a oppfylle uansett. Om dette tar lenger tid, vil vi i utgangspunktet jobbe for den forpliktelsen vi har patt oss. ( 12 prosent mer vindkraft MILANO: Vind på mø[[a: I 2020 vil vindmølier stå for 12 prosent av verdens e[ektrisitetsproduksjon, hevder en ny rapport. AUDUN GAR8ERG Natur & Miljø Butletin Rapporten om vindkraftens fremtid er utarbeidet av vindkraft industriens europeiske organisasjon EWEA, i samarbeid mccl Greenpeace. Konklusjonen er at vrndkraltens andel av ver dens elekirisitctsproduksjon vil øke fra dagens fire promiller til 12 prosent i løpet av de neste 17 ørene, 60 MILLIARDER KRONER Vindkraften har opplevd en eventyrlig vekst det siste tiåret med rundt 35 prosent årlig. I inneværende r blir det bygd møller for til sammen 60 milli arder kroner Det gir en instal lert effekt på MW I 2020 regner Greenpeace og industri en med at det pa verdenshasis vil være installert 1,23 millioner MW mot dagens MW Årlig produksjon fra vind møllerie vil da være over TWh sammenligning produserer norsk vannkraft 118 TWh i et normalir. POLITISK BESLUTNING Hittil har veksten primært skjedd i Danmark, Tyskland, Spania, India og enkelte ameri kanske delstater. Men den har ikke skjedd av seg seh forteller Steve Sawyer, sjef for politisk av deling i Greenpeace inter national. er iverksatt av myndighetene i samirbe id med industrien. Uten en politisk beslutning er det vel clig vanskelig for ny teknologi å slå igjennom, sier Sawyer. HAR TAlT FEIL Prognosemakcme innrømmer at det hefter usikkerhet rundt tal lene. har gjentatte ganger forsøkt å forutse fremtiden, men sett i ettertid har vi tatt helt feil. Vi er i dag tre ganger over malet vi satte i 19Q1, forteller direktør Corin Millais i EWEA. Prognosene fremover baserer seg pa en lavere arlig vekst enn man har sett de siste ørene, noe som ifølge Millais er naturlig etter hvert som industrien mod nes. Han regner mccl at veksten i ørene frem mot 2020 vil synke ned mot 10 prosent årlig. Valg av vind fremfor fossile energikilder gir betydelig effekt pa landenes utslipp av klima gasser. Går det som prognosene tilsier, vil vindkraft i 2020 spare verden for utslipp av 1,8 milli arder tonn CO2 arlig. Det er mer enn dagens utslipp fra Tyskland og Storbritannia til sammen. er en av de få tek nologier som raskt kan levere store kutt i C0 7-utslippene, sier Millais. Han far støtte av Steve Savyer som advarer mot at man satser alle miljoinvesteringer i energi pa at hydrogen blir frem tidens energikilcfe Danner vin.d-gigant Vestas og NEG Micon fusjon erer og danner dermed ver dens desidert største vind mølle-produsent. Den nye danske giganten vil sitte pa 36 prosent av verdens markedet for vindmoller. Med en omsetning på milliarder kroner og over ansatte blir fusjonen mellom \estas og NEG Micon cii av Danmarks aller største virksomhett r. skriver Ber lingske Tidende. er intensiv og investerings krevende i var industri, men også en fundamental foru tsetning for konkurransekraften, sier NEG Micons sty reformann Jorn Ankær Thorn sen i en pressemelding. Begge selskap har slitt øko nomisk de siste årene og fu sjonerer derfor for å stå ster kere finansiclt. Det fusjonerte selskapet skal i løpet av aret hente inn 2 milliarder danske kroner i frisk aksjekapital. 6 17

5 Det At De Ved I NATUR & MIU0 BULLETIN NR il 2004 NATUR & MILJØ BULLETIN NR. li 2004 LegemidLer seiler sin egen_sjø i miljøet Ingen vet hvor mye [egemid[er som [everes inn i Norge. Vi har mer kunnskap om retur av me[ke kartonger enn av medisin. JENS PETTER TOLDNÆS Natur & Miljø Butietin [.egeniidler i naturens kretsiop er et okcncle problem som ingen kjenner den lulle konsekvensen av. Det som er sikkert er at fors kere hnner stadig større konsen trasjoner av medismrester i blant annet havvann, og at dette kan sla negativt Ut lor dyrelivet. KAN LEVERES PÅ APOTEKET Medisinrestene. i naturen kom mer fra ]egemidk r som har pas seil gjennoni kroppen var, og fra legern idle r som kastes pa en uforsvarlig mate, ved at de for eksempel blir spylt ned i toalet tet eller kastet i det vanlige hus holdningsavlallet. For å hindre dette linnes det i dag en retur ordn ng for legemidler som innebærer at du kan levere ut gatte, eller pa annen mate uøn skede medisiner, pa apoteket. INGEN OVERSIKT Men mens de store returselskap ene for glass, melkekartonger, bilhattenie r og andre forbruks varer kan fortelle oss pa desinii len h or mye vi til enhver tid re sirkulerer, er det ingen si)m vet som vet h\ or mye legemidler som blir levert tilbake til apotek ene. Myndigheter, produsenter og forhandk re bryr seg bare om legemiclleries virkning pa den menneskel:ge organisme. Punls tum stemmer at vi ikke kjenner til hvor stor returandelen pa legemicller er. Det har ikke vert noe pnoritert oni rade fra var side. Jeg har iniid lertid innt ry Isk av at folk er Ilin ke. hn typisk situasjon hvor det skal kastes Iegt midler, er nar man ry dder i et dødsho. Da skal man ta nied legemidlene til et apotek som har plikt til å ta dem i mot og behandle dem på en forsvarlig mote, sier direkt ur Oddbjorn lrsnes i Norges Apo tekerforei ung. HØYE TALL FRA SVERIGE Mens ingen vet hvor mye lege midler som kastes i Norge, viser undersøkelser i Sverige at om lag 1000 tonn ove rlløcltge mccli siner blir kastet i puvate hus holcimmi rige r hvert år. Det vil i praksis si at om lag 00 prosent av svenskene ikke leerer med isinrester tilbake til apoteket slik de slsal. Med kampanjen Over floclige legc midler sokes! for søker mny-ndighetenea få vens kene til a levere nu pilleglass og flasker til apotekene. Fra og med 1. januar har om lag 4500 kiosker, dagligvarefor retninger og bensinstasjoner fatt tillatelse til å selge resenilnie le gemnicller i Norge. D:rektor Oddbjorn lsnes i Norges Apotekerlorening mener dc nye utsalgsstedene for m esept Medtsinrestene I naturen kommer fra legemidter som har passert gjennom kroppen va tet i det vanlige hushotdningsavfai[et.. Tilsutt havner den i kioakken og naturens krets Ingen returplikt på LegemidLer Ingen av de om l.ag 4500 nye medisin utsal.gene har plikt til. å ta medisiner i retur. De ansatte har heller ikke kunn skap om mil.jøfarene ved [egemidl.er. JENS P. TOLDNÆS Natur & Miljø Buttetin frie legemidler slipper billig unna en rekke bestemmelser og ser faren lor at de nye utsalg5- stedene kan medføre mer mccli sunrester i naturens kretslop. du kan kjøpe legemidler pa Rimi er en logisk og naturlig konsekvens av at mc disiner blir redusert til en van lig hanclelsviure Pa apotekene jobher det folk mccl kunnskap og in[ormasjonsplikt på et helt annet niva enn det som finnes pa kioske r og hensinstasj oner, sier han. I ivis kaffetrakteren din går i stykker, og du mo kjøpe ny, kan du la med den oclelagte til for handleren som har plikt til a ta den i rei ur. fordi elektriske arti kler er regnet som miljofarlig av fall. Men hvis hodepine tablettene dine, som ogsa er mil jofarlig avfall. har gatt ut pa dato, kan du ikke ta med dem pa Statoil, eller et annet utsalg for reseptfnie legemidler nar du skal ha en ny pakke. I i fra tegemidter s mastes pa en uforsvarlig mate, ved at de for eksempel blir spytt ned I toa(ettet etter kas Legemicldelinspektor Jørgen Huse i Statens legemiddelverk forsvarer reglene med at det vil være vanskelig ut praktisere en returorclning pa alle de nye ut salgsstedene. nyc utsalgsstedene har ikke tils arencle rcturphkt som apotekene fordi en slik plikt i sa fall burde avgrenses til de resept frie legernidlene. Ved innleve ring av lege midler som er gatt ut pa dato og lignende, er oftest reseptpliktige legemnicller inklu clert, ofte sterktx irkende lege mudler. narkotiske stoffer og sa videre Dc t er ikke onskelig at slike rester handteres av utsalgs steder uten spesialkompetanse pa legemidler og huincltering av disse, sier han. BARE VED REKLAMASJON Den eneste maten du som forbruker kan få levert inn lege midler p0 et av de nye utsalgs stedene er ved reklarnuasjon. relslamasjoner pa produkter kunden har kjøpt vil utsalgsstedet naturlig ta varen i retur. Slike varer skal returneres til grossist som har særskilt til lot else til å h.indtere denne type legemnidler, sier I [uuse. Huskjøp hevet på grunn av forurensing Ekeberg Terasse 13 var en gang Ho[mestrands dyreste eiendom. Nå må de tidligere eierne ta tilbake huset p grunn av forurensning. JENS PETTER TOLDNÆS Natur & Miljø Buitetirm Kjøperne av 1)01 igeienclommen Ekeherg Terrasse 13 i I lolme strand. Mci te Lill og joachim l hocle,.int på alle p ci akt er da striden om eieridomnien ble be handlet i I lolmustrand tingrett nylig. I den unike saken ble selgerne av eiendommen, Bjorg og Sjur Holt, dømt til a ta til bake eiendommen lor kjøpe summen, 3,1 millioner kroner. i tillegg mo de betale Thode en erstatning pa kronc r og clc kke saksomkostninger pa om lag kroner. IKKE INFORMERT Iiakgrcinnen for saken er at jordsmonnet pa eiendommen er sterkt fon.irenset, av blant annet olje, pa grunn av en tidligere fyl ling Retten konkluderer med at ekteparet Thocle fikk uruktige opplysninger om at deler av fyl linga pa Lkeherg Terasse 13 og at deler av fyll i nga pa nabo eiendommen ikke var fjernet. Vi kjøper mer, bruker mer KJP MNDRE! Trenger du alt du har tenkt å kjøpe? Kan du ikke iåne eller le e? Kjøp mindre. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon Lkteparet fikk heller ikke opplysninger om at det var lagt plastcluls og clrensor under huset for å hindre oljelukt og drenere vekk uonskede gasser, og at eiemidommnen saledes var i ves entlig darligere stand enn kjøp erne hadde grunn til å regne mccl, skriver Jarlsberg Avis. JORDFORSK UNDERBYGGER At forurensningen av jorcls monnet er alvorlig viser en rap port fra Jordforsk. I rapporten frarades allmenn ferclsel i om radet ved likeberg ferrasse 13. Fn klausulering av omra det, inkludert inngjerding, an ses tilstrekkelig lor å hindre nuerkontuikt med omraclet, heter det videre i ripporten Selv om ekteparet Thode vant saken i l-lolnmestarnd i ing rett ser de ingen grunn til å leire. denne saken er det egentlig ingen vmnnere. Vi har ingen grunn til å feire noe som helst for grunnen her er ryddet og folk kan ferdes trygt i om radet sier de til Tønsbergs Blad. og kaster mer. EI, 8

6 økningen Den lorbruket Nar NATUR & MIUØ ULLETIN NR. i I 2004 Godt resirkuleringsår! Året som har gått har vært, bra for resirku[ering av plast, glass og metall Samtidig ser avfa[i.spro b[emet ut til å øke jevnt for hvert år. ØYESTIN BENTZEN Natur & Miiio Buttetin Administrerende direktør i Plas tretur AS. Peter Sundt, er for nøyd med fjorarets tall for ma terialgjertvinning. Til sammen er tonn plastemhallisje samlet inn, hvilket er en økning pa 18 prosent fra For neste ar regner han med en yt terligere økning pa 20 prosent. Med utgangspunkt i de nesten tonnene vi reg ner med a samle inn neste ar, kan man si at det per ar gar så mye plast til gjenvinning at det tilsvarer 1500 vogntog med komprtrnert plast. Det gar frem over! sier Sundt. GODE NYHETER Sundt har flere positive ting a trekke frem fra aret som har gatt. kommer pri mært Ira innsamling innen nær ingslivet, men ogsa innenfor landbruk og husholdning har utviklingen vært positiv. Stadig flere konunu ner innforer avfall - sortering og skifter fra et bringesystem til et hentesystem. Asker og Kristiansand er eksempler pa kommuner som i løpet av det siste året har gatt inn for hente syste mer. Dette er en klart bedre løsning for lorbrukerne. slar Sundt last. største enkeltnyhe ten i 2003 er nok likevel at Trondheim som første korn mo ne har innført egen dunk for plastavlall i hjemmene, legger han til. Vel 00 prosent av den plas ten som samles inn er poser. Dette resirkuleres igjen til nye baireposer, plastsekker eller plastror, avhengig av kvaliteten. av plast øker med mellom 3 og 4 prosent per ar. Dette gjør plasten ikke bare til fremtidens materiale, men ogsa til fremtidens avfall sa r Sundt. GLASS OG METALL Ogsa Norsk glassgjenvinning AS og Norsk metaligjensinning AS viser til gode resultater. Tallene for dette arct viser at vi har en ojen inningsprosent p henholdsvis 87,5 prosent og 00,45 prosent for glass og mc talla fall. Dette er meget godt, sier.tdininistrerende drcki ør Lasse Sunde. forskjellen er sapass stor mellom glass og metall, har dette med flere forhold å gjøre. Vi hegynte ikke med gjenvin ning av metall før i Da hadde vi allerede samlet inn glassemballasje i over ti ar. Det er ogsa vanskeligere a få samlet inn metall. Sortering av glassavfall ur til sammenlikning langt mer innarbeidet i folks hverdag. Na lages det ikke lenger nytt glass her til lands. En god del av det innsamlede glasset resirku leres derfor i produkter som c;lava. glassbctong og skum 1assprodukter, mens noe selges til glassx erk i Nord-Europa. Det dumpes merhodet ikke glass i Norge, understreker Sunde MiLjomål med mangler Stafistisk sentralbyra hevder i forbindelse med Avlallsregn skapei for Norge at Vi nærmer oss m ilj ømålene. Rådgiver innen forbruk og avfall i Naturvernforbundet, Marte 0. Kittilsen, mener det er nødvendig å se kritisk på Statistisk sent ralh Det er riktig at vi nær mer oss de målene som er satt, men målene er i seg selv utilstrekkelige. Et vesentlig problem ved de mål som Miljøverndepartementet har formulert i Rikets miljøtil stand, er at de er relative. De sier lite om den absolutte avfallsmengden. Myndigheiens relative mål kan nås, selv om avfallsprod uksjonen øker jevnt og trutt og stadig mer avfall går til sluttbehandling! økningen i mengden resirkulert avfall må sees i sammenheng med den tota le avfallsmengden. En riktig målsetning ville være at de absolutte tallene for,i lalis mengde skulle stabilisere seg, eller aller helst gå ned, sam tidig som prosenten for resir kulering går opp. Det er viktig å skille mellom forbrenning og resirkulering, presiserer Kit tilsen. Når Miljøverndeparte mentet bruker gjenvinning som en samlebetegnelse for begge, blir det villedende. Det er vesenforskjell på energigjenvinning og resirk ulering. Mens resirkulering holder materialer i kretsløp, innebærer energigjenvinning at man brenner dem opp. Det blir derfor galt å ha felles mål for gjenvinning som for resirkulering. 1 ras utsagn. Kjempetilbud for våre rubrikk annonsører for Tenker din bedrift miljø? Har din bedrift en miljøprofil og ønsker å markedsfore dette? 22 innrykk gjennom hele året kun kroner ,- (Veil. pris for i inntrykk kroner 3.500,-) Ønsker du mer info ta kontakt med vår annonsekonsulent: Terje Korsmo Annonser: Natur & miljø BÙ11e4in Statkraft Grøner VELUX I 10

7 \ ed Vi - Ved Nar Det Det Otnfanget Vi NATUR & MIU0 BULLETIN NR. I 2004 NATUR & MILJØ BULLETIN NR i 2004 fakta Massiv utbygging Dersom det realiserus en an leggsvei i tunnel til Ii ollavatnet og regul e ringsmagasinene har i ii IVet et stort ønske om a kwme ta den i bruk etter at ut byggingen er ferdig. I dag må folk la seg opp landets brattes le merkedu tulistati fra 1_unde til Jostedakbreen. og hai e de sprek este får oppleve den flotte ut sikten fra Irollavatnet som lig ger nesten pa toppen av fellet l.ix md I osshei ni son i er leder i Jolsier Reisulji slag, har sendt brev pa vegne av styret til energi og niiljokoiniteen pa Stortinget om saken. å bruke tunnelen til en bilvei opp, vil det ikke føre til store synlige inngrep. Sam tidig kan bom penger finansiere noe av t:lk ga.kostnadene. Dette er et ionr..-l sporsmal, og vi er innstilt på et samarbe iii med utbyggerfor å finne en løsning Vl haper Stortinget holder en slik alternativ løsning apen, sier I osslieim. 1lallge ir Lange! and (SV) i miljø og energkonutei i har :kke lest brevet fra reiselivslaget. i SV er imot ci kraftutbygging av Kjøsnesljorclen, og har ikke diskutert en eventuell subisidiering av anleggsvei i tun nel. SV haper uansett å sama rheide med reeringen om å re dusere naturinngrepene, sier Lange land SVEKKER REISELIVET Vestlandslorikning publiserte i fjor en rapport om kvalitets turisme. Den viser at markeds foringen av Norge i utlandet har fokus pa opplevelser i natur, Verdier som urort, unikt, ro og harnion i dominerer Ifølge rap poi ten er det disse verdiene tu ristene kommer for å oppleve, og som er retningsgivende for bedriftenes produkt, utforming og utvikling. Rapporten viser at det er stor grad av samsvar mellom turistene sine prefer anser og det reiselivet mirkeds fører. i ossheim er personlig imot ei kraftutbygging av Kjos nesfjorclen. en utbygging vil tur sier bli møtt med synlige kraftinngrep og de vil bli skuffet over tkke a oppleve den tidligere urørte naturen. Utbyggingen svekker reiselix snieringen pa lengre sikt, Vart viktigste trumt kort er naturopplevelsen, sier han. Fossheim tror en utbygging Kjosnesfjorden Regjeringen vil gi tillatelse til vannkraftutbygging i Kjosnesfjor den i Sogn og Fjordane Utbyggingsen regjeringen gar inn for vil gi 230 GWh/ar Saken avgjøres i Stortinget Jølster kommune vilfa 7 mil lioner kroner i arlige inntekter ved ei kraftutbygging. ViL ha tunnel til turistbruk Dersom det blir kraftutbygging Reiselivslag ha anleggsvei i tunnel til Trollavatnet. Tunnelen vil i ettertid bruke til å frakte turister til vannet. TONE MIKALSEN Natur & Mitio Butietin av Kjøsnesfjorden vil Jølster ogsa kan fore til en reduksjon av fiskehestanden i Jolstravatnet. UINTERESSESANT Vi vet at her blir endringer bade i vanntemperatur og livsmiljø for fisken, men vi kjenner ikke til om dette vil sla positivt eller negativt ut for jolstra-auren. Kj osnesfjorden er forholdsvis næringslattig og vi kan, etter min mening, ikke forutse konse kvensene av den sterkt reduser te vannforingen i de mange elver og bekker som berures. Jeg vil klart advare mot a redusere vannforingen i Lundeelva og andre elver og bekker i sommer halvaret. Alle sportsfiskeplassene ligger nemlig elveosene. Uten skikkelig sommervannføring der, blir Kjosnesfjorden uinter essant for sportslisketurister, sier han. av el-nettet Statnett skal bruke 7 milliarder kroner på kraftnettet i hovedsak til nye luftledninger. Foreløpig har selskapet bare grovkornede utred ninger av miljøkonsekvensene. ØYSTEIN BENTZEN Natur & Mitio Buttetin Statnett planlegger frem mot 2010 en utbygging av kr;tltnet tet pa om lag 7 milliarder kro ner, I hovedsak dreier det seg om investennger i nye anlegg for a øke kapasiteten. er først og fremst Midt Norge som i denne sarn menheng piker seg ut, sier avd t hngslecler i Statriett l orkel Bug Len. De nye stasjonsanleggene og ledningene vil nesten uteluk kencle bygges over bakken. Det er i liten grad lagt pp til under jordisk kabelbygging. ENORME KOSTNADER vi ikke i større grad leg ger opp til undeijordske kabler, kommer det av at slik utbygging er fryktelig dyrt, lortsetter ilug len. koster fort ti ganger s mye som ä legge det under jorden ved korte strekninger, mens kostnadene for lengre strekninger kan komme ned mot 5 ganger prisen for luft ledning. I tillegg kommer at det ogsa er mil jomessige inngrep in volvert ved tinderjordisk kahel legging, blant annet ved spreng ning. Det er med andre ord langt fra pm ohle nu ritt Når det gjelder utbygg ingene i Midt-Norge, så er vi allerede i gang med en li dning mellom Trondheim og Sunn dalsøra. Samtidig er vi ogsa inne i en konsesjonsprosess i for bindelse med en ledning mel lorri Sunclalsora og Nyhanin,i pa De nye staslonsanteggene og Ledningene vil nesten utelukkende bygges over bakken, Det er i liten grad lagt opp til underjordisk kabelbyggtng. IFoto: Helge Sunde/ Samfotot Aukra. Dette er et prosjekt i for bindelse med ilandftiringen Ira Ormen Lange-feltet. ØKENDE OMFANG av utredningen av nu lj okonsekvenser forbundet med utbygging øker etter h ert som det enkelte prosjektet skrm der Frem. I første omgang fore tar vi relativt grovkomede vurd eringer, men dette blir meget sentralt idet vi kommer sa langt soni til å simke om konsesjon, understreker Buglen. Bugten innrimrnmer å ikke ha noen god løsning i forhold til tap pa linjenettet. Det storsie volcimet av neitap forekommer i dist ribusjon netlet. Vi arbeider imidlertid med å oppgrailere spenningen pa det eksisterende net lit, I tillegg til at tapene reduseres, er dette i n bil lig og miljovennlig måte å oki kapasiteten i nettet Jul. Legg mer [edninger under jorden Naturvernforbundet i Sør-TrøndeIag kre ver økt satsn ing på nedgravn ing av kraft- Iedninger. Fylkesleder i Natur cm for bundet i Sør Trøndelag. Macis LøkeLind. er svært fornøyd med at en 132 kilovolis ]ecfning etter stor strid ble gravd ned under Orkla. Samt iclig et ti rlyse r han fra Statnetts sidle en større ville til å satse på nedgra\ nmmug av ka bler, unngikk krysn ing av Orkla med gigant oke niast er med ho) di opp mot tid meter. løsningen ble at en ekistemende 132 kv kabel ble gravd ned, mens dien nyi 400 kv kahelen bli trukket gjennom luften i dlen gamle traseen. Lokeland haper dette er en sak som n far ringvmrkninger ogsa pa nasjonal l)t i5 lit tilsvarende scenario kan oppsta i forbindelse mecf ut bygging av vincintolletnlegg pa I roya. Kraftiedningen vil krys se det samme onimadet, og vi ei Pt ivi i forhold til å få gravd ned ogsa den, sier I.okeland. i fan stiller seg imidlertid kriti til praksisen hos Statnett. 5k St atnel t ivvente r mu ilgrn - ni ng av kalt lc cfn i nger til cfe far palegg om dette fra NVIi. Dem - mccl velter de også kost naclene over på kwbrctkeri n. I )ete st LI er not prinsippet om at di n soni loruri nser skal bd talc. i 12 13

8 MISTER KAN - nidaroshiskop vil blitt NATUR & MIU0 BULLtTIN NR. il 2004 NATUR & MILJØ BULLETIN NR i I 2004 SvaLbard trenger ikke kullgruvedrift Ekspertutvalget for nordområdene har konk[udert med at Norge ikke trenger gruvedrift på Svalbard. TONE MIKALSEN Natur & Miljo Butietin 5k bosetting, eller til I kspertutvalget for nordorn radenu ble opprettet av regjer ingen for å identifisere utford ringer og muligheter Norge star ovenfor i nord. Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Olav Or heim, har ledet utvalget. Repre sentanter fra milj øbevegelsen, oljeindustrien og forskere er blant annet representert. Ingen enkelt næring er len ger nødvendig for a opprett holde nor stedeværelse, konkluderer utvalget i utredningen som ble fremlagt i Utenriksdeparte mentet for jul. Dette er stikk i strid med regjeringen og Stor tingets konklusjon om at kull gruvedrift er nødvendig for i opprettholde bosettingcn. TROVERDIGHET Utvalgsmccllemrnene vil ikke antyde hvorvidt kullgruvedrift bør fases ut, men påpeker at Norge ikke bor undergrave eller være i konflikt med Norges for pliktelser innen miljø og nær ingsutvikling. Utvalget mener Store Norske Spitshergen Grubekompanis kullgruvedrift i Svea og Long yearbyen er problematisk med tanke pa Norges internasjonale tro erdighet i klimaspørsmål. De reagerer spesielt pa at et statseid selskap eksporterer kull fra Svalbard til FUs energimar ked, samtidig som Norge øker sin gasseksport til det samme markedet med argumentasjon om at gass av klirnahensyn hør fase ut kull som energibærer. I de senere årene har Store Norske produsert tonn kull årlig. Fram mot 2010 forventes det at verdens kullpro duksjon vil være 5 milliarder tonn. IKKE BARE LEGGE NED Direktør Robert Hermansen for Store Norske Spitsbergen Gru hekonipani, mener at utvalgets konklusjon gjenspeiler utvalgets sammensetning. Dci kunne fort blitt en annen konklusjon dersom andre folk har vært representert i ut valget, sier I lermanseri som til foyer at han har lest rapporten med stor interesse. Men å legge ned Store Norske er som å foreslå at man skal legge ned Norsk Hydro. Vi mottar ikke statsstøtte og går mcd overskudd, papeker Her mnansen. Ifjor var resultatet før skatt 52 millioner kroner. I de senere arene har Store Norske Spltsbergen Grubekompant produsert tonn kull artig. Fram mot 2010 forventes det at verdens kultproduksjon vil være 5 milliarder tonn. (Foto: Tone Mikalsen) ) Siden sist Opinion Danskene er blitt mer be kymret for miljøet etter at Anders Fogh Rasmussen overtok som statsminister for to år siden. Antallet som mener regjeringen bruker for lite penger pa miljoct har steget fra 18 prosent i 2001 til 44 prosent i 2003, skriver Berlingske Tidende. Den norske kirkes preses. I Snn Wagk gjøre Kirken til verdens største miljohevegelse. Ved a sta sammen kan kir ker og religioner fra hele verden bygge PP en beve gelse som politikerne mna lytte til, sier Wagle til Adres seavisen. Rovdyr Direktoratet for naturforvaltning vil for 2003 be tale ut erstatning for husdyr som i løpet av aret er drept av fredet rov ilt, sknver Adresseavisen. Flest sauer og lam er tatt av jerv Erstatningsheløpet på ca. 50 millioner er om lag det sammen som for Naturvern 582 kvadratkilomrieter vill mark med unik plitt f1or.i danner Junkerdalen nasjo nalpark som opprettes i ja nuar I alt 33 omrader som inn gar i verneplan for sjø! ugl omrader i Nord-Trøndelag er vedtatt vernet statsrad Vernet omfatter totalt eirka 53 kvadratkilometer, og ut gjør rundt en prosent av kyst sonen i fylket. I Roi.aland er Frafjo rd heiane landskapsvernom rade og de to nye natur reservatene Migaren og øresto, oppretta. Sammen med Sel esdal Vesthei - Ry fylkehi iane utgjør de et sammenhengende verne on irade pa 2755 kvadrat kilometer. Ogsa vernet av ioomra der rundt Svalbard utvides fra 1. januar. Utvidelsen er en følge avat Norges sjøterritorium utvides fra 4 til 12 nautiske mil fra 1. jaliu ar. KLima.2003 ble det tredje varmeste året etter at termo metrene vant innpass om kring 1861, bare 1998 og 2002 har vært varmere, skriver avisen Politiken. Timperaturen p jordover lialen var i fjor 0.45 grader over det normale, mens (len i var 0,48 grader over og i 1998 var (len 0,55 gra der over, ifølge demi inter nasjonale mneteorologiske organisasjonen V. MO. Siden (len lirti binde len i februar 2003, har pr sen for et tonn karbondi oksid I uropas nyeste han delsviire - mer enn do hlet ved arsskiftet, i følge det norske analyseselskapet Point Carbon. AvfaLL ri sommeren 2009 blir deponeririg av nedbrytbart avfall forbudt. Da skal alt slikt avfall gå til gjen vinning, foreslar Statens forurensningstilsyn. Der med reduseres utslippcne av cfrivhus,gassen metall fra av fallsf yll imi,em mc. Energi Oljed i red oratet tror over 30 leiebronner pa norsk sokkel vil bli pahegynt i 2004, Ifjor ble 2 I letebrøn ner pabegynt, mens 2002 representerte et bunnar med 19 b rønner, skriver Stavanger Aftenblad. lo borerigger kan være i gang på norsk siden av Ba rentshavei allerede i høst, melder NRK. Den ene skal bore på Snøhvitfeltet, den andre skaf il rive letehoring for oljesel skipene. Regj er ifl( fl sa mmdteii av de sembe ja til oljehorie g i Bareni sha ut, men nidler tidig nei til boring ved l_o foten. Statoil vil bygge sitt eget gasskraftverk pa Mongstad, rnekfer I V2 Nyhetenu. Nat urvemlorbundet lortvilcr og sier det vil lorurense like nye sum biler. Det kan bli aktuelt i pm ftisere gasskraft i en mid lertidig periode LeId bergoddun i Møre og Roms dal i vinter, opplyser Stat nett direktør Knut Lockert til NTB. I midten av januar blir det tatt stilling til om gassturbiner med en kapa sitet pa 150 MW skal bestilles. Arets stromforbnk tegner til i bli det laveste siden 1992, skriver Stavanger Af tenblad. Statistikken finner du pa wwwstatnett no Fisk Antall rømninger fra fis keoppdrett i 2003 hadde i midten av desember koi n met opp i laks og orret. I 2002 rømte til sam men (i individer, mefls det 2001 rømte , ifølge Fiskeridirek toratet. k kjøper,r,e,. bn.ker mer - Og keeter,,,er. KJP MNDRE! 0,0v..9.,!.g,vd.R,g ra,on.lon I 14 I 15

9 Lrigdonunen Avskjerrningsieggen A-BLAD ETEERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: NATUR & MIUG BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM OSLO NATUR & MILJØ BULLETIN NR. i 2004 kalenderen 12. FEBRUAR EmbalLeringskjeden 2004 Sted: Scandic HoteLL Triaden, Lo renskog Arr: Den Norske Emballasjefor en ing Fotball som scorer på miljøvern MARS 2004 Oljekonferansen Arr: Stopp GoLiat alliansen e-post: MARS 2004 International Sustainble Deve lopment Research Conference Sted: Manchester, England Arr: ERP erpenvironment Trykksaker re d ci k sj o n REDAKTØR: Audun Garberg I TLf REDAKSJON: Jens Petter Toldnæs I Til pfl nawrvern 00 Tone Mikalsen I Tif tmi5 naturvern.00 ADRESSE: Pb 342 SentrLm, 0101 Oslo Til laks.:.: Mail: redaksjoiien5rs,tirve,n.no ABONNEMENT: 280 pr. ar Iprivati 600 pr. ar [bedriften ANNONSER: [IS Media, tif , laks UTGIVER: Norges Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk 48 NESTE UTGAVE: For en tid tilbake apnet det forsie anlegget med avskjnrmrngsvegger av plast i Moss hos fortbattklubben Eika. Alle foto: Sverre Chi Jarild) Fotball med fem spillere på hvert l.ag er den nye trenden på idrettsfronten. Nå dukker det opp nye mi[jøvennuge [økker for femmerfotbal.l. med avskjermingsvegger av gjenvunnet pl.ast. TONE MIKALSEN Natur & Miljo Belletin I or en tid tilbake apriel fotball president Per Ra n Omdal det lorste anlegget i Moss hos Fot hallklubbeti I ik,i. En ls arencle lokke er pa plass i letsund, og allerede til varen kommer (fet to anlegg i Bergen og et i Odo sen trum. bidrar selv iried ra arene, vi bruker nemlig blant annet utgatte engang flasker i plast nar i produserer stoyskjerrner og avsl<jermings vegger, sier daglig leder l3aard- Jorgen I Ioiness i Polyl iher AS som produserer veggene Resirkulerie ravarer gir nor malt lavere materi:ilkosinader, samtidig soni kvaliteten blir god. l lasteti som brukes i av skjermingsveggene kommer fra plast flasker fra huslioldningene. einbillasjeplast fra industrien og Iandhruksplasl. Pl.isten varmes opp og blandes med ubehand fet, over! lodig sagflis fra indu strien Bade mat erialvalg og produksfonsprosess sparer mil joet for bruk av tinildvendige niaterialer og kjeinikalier ifolge Hoiness har et utseende som nunner om treverk. I tillegg er den vedlde holdsiri og kan resirkuleres hvis noe not skihes ut. Høye kraftprisei; selv i en kort periode, polltiker til å gå inn for de villeste tiltak BELLONAS BREV TIL STATKRAFT HVOR DE ARGUMENTERER FOR HVORFOR Fotbatlpresident Per Ravn Ortidal ned noen av ràvarene som blir brukt. kan få mang en VEFSNA BOR VERNES I 16

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Restauratøren av Ecce Homo stiller ut

Restauratøren av Ecce Homo stiller ut www.espana24.no UTGAVE 45 3. FEBRUAR 2014 ÅRGANG 3 GRATIS PERIÓDICO ESCANDINAVO - SKANDINAVISK AVIS - COSTA BLANCA Alicante-vin dumpes i Henan i Kina Totalt 13 000 flasker med vin fra kooperativet Nuestra

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal

onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal Luftspenn eller kabel Øystese 6.-7. feb.07 Skåreheia (Evjeområde) Holen i Bykle 102km 420 kv linje Klagesak onsdag, 14. februar 2007 - Side 2 420

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 EnergiRike 2009 Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 1 Hydro et overblikk Aluminium Metall Aluminium Produkter Aluminium Norges nest største eksportvare Hydro 23 000 ansatte, hvorav 6 000

Detaljer

Solgte fem hytter på én uke. Til tross for oljenedturen har Solhytten i Sirdal aldri hatt

Solgte fem hytter på én uke. Til tross for oljenedturen har Solhytten i Sirdal aldri hatt ANNONSE Forrige uke ble det solgt fem nye hytter på Brendeheia i Hønedalen hyttegrend. FOTO: Marie von Krogh Solgte fem hytter på én uke Til tross for oljenedturen har Solhytten i Sirdal aldri hatt en

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer