Entreprenørskap i musikkindustrien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Entreprenørskap i musikkindustrien"

Transkript

1 FoU rapport nr. 3/2004 Entreprenørskap i musikkindustrien Metallbands suksess på internasjonale marked et best case? Elisabet Sørfjorddal Hauge 1

2 Tittel Forfatter Entreprenørskap i musikkindustrien. Metallbands suksess på internasjonale markeder et best case? Elisabet Sørfjorddal Hauge Rapport 3/2004 ISBN-nummer ISSN-nummer Oppdragsgiver Cultiva Pris 150 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 ii

4 iii

5 Forord fra prosjektleder Denne rapporten er et resultat av forskning innenfor kompetansemiljøet F.U.N.K. F.U.N.K. er et forskningssenter ved Høgskolen i Agder som er en arena der forskning, undervisning, næringsliv og kultur kan møtes og krysses. Senteret hører til under fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Agderforskning har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Studiet har vært finansiert av Cultiva. I prosjektet har de praktiske delene ved feltarbeid vært meget greie. Av et utvalg på 24 band har alle svart på spørreskjemaet. Respondentene har vært lette å få i tale, og de har fortalt villig om sine erfaringer fra metallmusikkbransjen. Selv om de har fortalt om sine bedriftserfaringer, er det helt klart at for dem er det musikken som står i fokus. Rapportforfatter retter stor takk til alle som har delt sin kunnskap og som har gjort dette prosjektet svært spennende og lærerikt. Samtidig vil undertegnede rette en stor takk til referansegruppa som har bestått av følgende: vokalist i Green Carnation og Trail of Tears Kjetil Nordhus, leder av CiA og Club Lestat Morten Møllberg, høyskolelektor ved HiA og bassist i Secret Garden Per Elias Drabløs, bassist i Guardians og Time og primus motor for Metalfestivalen Southern Discomfort Dag Ove Johnsen, Førsteamanuensis og leder for FUNK Oddgeir Tveiten, og seniorforsker ved Agderforskning Per Anders Havnes. Samtlige har bidratt med nyttige innspill og kommentarer. Uansett hvordan du leser og bruker rapporten, så husk at for banda er det lidenskapen for musikken som er drivkraften for å produsere og spille ny og gammel musikk. Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjektleder iv

6 Innholdsfortegnelse FORORD FRA PROSJEKTLEDER... IV INNHOLDSFORTEGNELSE... V FIGUR OG TABELLOVERSIKT... VI SAMMENDRAG... VII 1 MUSIKKINDUSTRIEN, EN HURTIGVOKSENDE NÆRING En hurtigvoksende næring Mål og problemstilling METALL SOM MUSIKALSK STILART OG PRODUKT Undergrunnsmiljøet i Kristiansand KLYNGEN OG ENTREPRENØRSKAPET Klyngebegrepet Entreprenørskap i næringsklynger GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Begrepsdiskusjon Forskningsmetoder brukt i prosjektet ANALYSE AV METALLBANDS BEDRIFTS- OG MARKEDSKOMPETANSE OG STRATEGI Entreprenørskap og gründerholdninger Bandets bedriftskompetanse Image og innovativ aktivitet Erfaringsbasert læring Nettverket Markedsstrategi og markedsinnovasjon Metallmiljøet i Kristiansand en sterk regional klynge med preg av entreprenørskapsholdninger? FRA TRYGDEROCK TIL FORRETNING? Utvikling i bandet Utvikling av miljøet Musikkmiljøet og dets støttespillere Historiefortellinger i LITTERATURLISTE...67 VEDLEGG 1: BANDLISTE...67 VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA...68 VEDLEGG 3: SEMI-STRUKTURERT SPØRREGUIDE, METALL...72 FOU INFORMASJON...74 v

7 Figur og tabelloversikt Figur 1: Etableringsperiode...16 Figur 2: Bandstørrelse...17 Figur 3: Sjanger/ nisjeorientering for banda...18 Figur 4: Konsertaktiviteter Figur 5: Plateutgivelser per år...20 Figur 6: Bandenes viktigste marked...21 Tabell 1: Inntekter og utgifter for band ved plateproduksjon og konserter..22 Tabell 2: Informanter i prosjektet...21 Figur 7: Forklaringsvariabler for bands suksessoppnåelse...24 Figur 8: Utgifter Figur 9: Bandmedlemmers vurdering av egen kompetanse...28 Figur 10: Samarbeid med andre band...39 Figur 11: Oppgaver som band samarbeider om...40 Figur 12: Bands kontakter for plateinnpillinger og konserter...41 Figur 13: Bands støttespillere i bedriftsrelaterte spørsmål...43 Figur 14: Bands kompetanse for å jobbe frem nye platekontrakter...45 Figur 15: Bands kompetanse for å jobbe frem nye kontrakter for spillejobber...47 Tabell 3: Styrken på metallklyngen i Kristiansand...50 Tabell 4: Entreprenørskap og entreprenørskapsholdninger blant metallband i Kristiansand Figur 16: Utviklingen i tre nivåer...53 vi

8 Sammendrag Denne rapporten har fokus på kommersielle sider av virksomheter innenfor musikk og kulturliv. Lokale metallband i Kristiansand har hatt stor suksess på internasjonale markeder. Rapporten fokuserer på hvordan musikkbransjen i Kristiansand og omegn kan lære av denne internasjonale suksessen og hvordan bedriftsstrategi og kultur kan samordnes for å styrke musikkmiljøet i Kristiansand og omegn. I prosjektet ble det gjennomført 5 dybdeintervjuer med musikere fra metallband i byen. I tillegg har alle metallbanda i klyngen svart på et spørreskjema. Prosjektet viser at klyngeteori koblet med entreprenørskapsteori, som begge er hentet fra bedriftsøkonomi, kan være nyttig for å studere hvordan livskraftige miljø vokser fram innen kulturell sektor. I stedet for klynger av livskraftige og innovative bedrifter, består klyngen som er studert her, av band som er nært knyttet sammen gjennom vertikale og horisontale forbindelser. Teori om entreprenørskap er en videreutvikling av arbeidene rundt innovasjon som kom på midten av 1980-tallet. En mye brukt definisjonene på entreprenørskap er nye kombinasjoner av eksisterende ressurser som også er dekkende for hvordan musikere og sjangere settes sammen å nye måter og skaper nye opplevelser for publikum. Metallindustrien har utviklet seg som en protest basert på kommersialiseringsprosesser i musikkindustrien generelt. Paradoksalt nok har metallband, ofte beskrevet som et protest- og undergrunnsmiljø, vokst seg stor når det gjelder omsetning og verdiskapning med noen storselgende band i spissen. Metallmiljøet i Kristiansand består av 24 band som øver regelmessig. 6 av banda er svært aktive på internasjonale konsertscener. Miljøet er relativt veletablert, og flere av musikerne har erfaring fra flere band. I perioden 2001 til 2003 har det kommet 18 album fra metallbanda i Kristiansand. Bandas viktigste marked er utenfor Norge. En trend synes å være at banda har: stor suksess når det gjelder videreformidling av god musikk suksess når det gjelder salg av plater og konsertbilletter mindre suksess når det gjelder profitt Forklaring på hvorfor band får suksess er de samme som vi finner for nyskapende bedrifter: entreprenørskap og gründerholdninger, bedriftskompetanse, image og innovativ aktivitet, erfaringsbasert læring, nettverket og markedsstrategi og markedsinnovasjon. vii

9 I det lokale metallmiljøet i Kristiansand finner man entreprenørskapsholdninger. Hele 20 av 24, eller nærmere 85 prosent, av banda har planer om å øke salget. Selv om band generelt har lave utgifter og dermed lav risiko opplever banda begrensinger når det gjelder tilgang til kapital. Bedriftskompetansen blant metallband i studiet er lav. Det skorter på kunnskap om markedsstrategi, kontraktsforhandlinger, salg av plater i utlandet og økonomi. Bandøkonomien er drevet etter dag til dag konseptet. Mange band overlater kompetanse for kontrakter for plateinnspillinger til andre ledd i verdikjeden, det vil si kontraktspartneren. Det kan være en forklaring på hvorfor band har lite økonomisk overskudd på salget av CD albumer. Det kan altså synes som at royalties og profitt ikke er et tema når platekontrakter signeres. Lite kompetanse om bedriftsøkonomi blir kompensert for gjennom nettverk og samarbeidsstrategier mellom banda. Metallindustrien er innovativ og nyskapende. Innovasjon viser seg i måten banda former sitt bandkonsept eller image. Band søker et eget uttrykk for å fenge interesse hos publikum. De er også avhengig av å bringe nyheter i en helhetlig pakke der fremføring, bruk av teknologi, lyd, tekster, utseende, cover og så videre henger sammen. Musikere lærer å drifte banda ved erfaring, eller learning-by-doing. Eksperimentell læring tar tid og kan bli kostbar. Det var flere eksempler på band som har inngått dårlige platekontrakter og som har tapt penger. Flere har måttet ta opp lån for å ferdigstille plateproduksjoner eller for å komme ut av dårlige kontraktsforhold. Nettverket mellom Kristiansands metallband har vært viktig, og samarbeid har sannsynligvis hatt en positiv innflytelse for utviklingen i metallmiljøet. Band som selger mer plater er mer aktive i samarbeid enn andre. Samtidig tenderer band som samarbeider å ta ut mer lønn enn band som ikke samarbeider, og samarbeidende band har større tro på fremtiden innen metallmusikk. I metallindustrien er det svært lite samarbeid med andre deler av næringslivet, blant annet mot management og virkemiddelapparatet. Internasjonale markeder er det viktigste nedslagsfeltet for metallband. Kompetanse om markedsstrategi er imidlertid lite utviklet når det gjelder økonomifokus. Banda har lav inntjening per plate. Likevel hevdet de fleste banda i surveyen at de har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder å jobbe frem nye platekontrakter. Valg av riktig plateselskap er viktig for å finne et selskap som pusher salget av plater. For å selge plater er konsertaktiviteter en metode for å profilere bandet og musikken. Banda har relativt god kompetanse og viii

10 kontakter for å få holde konserter på lokale og nasjonale, så vel som internasjonale konsertscener. I sum er klyngen sterk på områder som har med produkt og prosess å gjøre, mens den er svakere i bedriftsøkonomi. Klyngen har med andre ord et stort utviklingspotensial for å fremme suksess også når det gjelder økonomisk resultat. For å utvikle forretningsstrategier i klyngen må den skaffe seg mer kunnskap om bedriftsøkonomi og markedsføring. Det kan gjøres ved at ett eller flere bandmedlemmer øker bedriftskompetansen, eller ved at bandet kjøper merkantile tjenester. Siden betalingsevnen foreløpig er liten vil banda er sannsynligvis være best tjente med at en eller flere bandmedlemmer studerer eller tar kurs i temaer som går i skjæringspunktet mellom kultur og forretning. Metallmiljøet i Kristiansand har flere fellese arenaer der musikere kan utveksle erfaringer. Disse nettverkene har imidlertid fokus på musikken de er produkt- og prosessorientert. For å utvikle bedriftsholdninger blant metallband er det viktig at disse arenaene også retter fokus mot mer administrative sider ved det å drifte band. Felles arenaer og gode nettverksrelasjoner kan bidra til å gjøre næringen synlig lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vertikale nettverk på tvers av ulike musikkmiljøer og fagdisipliner vil være viktig for å styrke kulturlivet og kulturtilbudet i Kristiansand. Blant annet er det i rapporten understreket et behov for et kompetansesenter for musikere og band, fagfora, bedre kulturaktørers tilgang til kreditt, musikkforlag og utdanning som tilbyr studier innen kulturell ledelse og utvikling. Samtidig er det behov for ny kunnskap om relasjonen mellom økonomi og kultur. Regional utvikling og nettverkstrategi på tvers av kultursektorer, miljøer og fagdisipliner anses i rapporten som svært viktig for å fremme Kristiansand som en allsidig og sterk kulturby. Rapporten avsluttes med å presentere tre scenarier for mulige utviklinger for musikk- og kulturlivet i Kristiansand. ix

11 1 Musikkindustrien, en hurtigvoksende næring 1.1 En hurtigvoksende næring Musikk har eksistert i årtusener, og har alltid vært en viktig kilde for underholdning og kommunikasjon mellom mennesker. Folk har samlet seg om musikken i glede så vel som i sorg. I løpet av forrige århundre ble produksjon og videreformidling av musikk utviklet til en næring. Flere enn et lite antall musikere kunne nå leve av inntektene de skaffet seg gjennom musikken. Kommersialiseringen førte også til at vi fikk en industri som består av musikere, band, plateselskap, publishing selskap, lydstudioer og liknende. En bransje utgjøres av relasjoner mellom foretak som fremstiller produkter i direkte konkurranse med hverandre og hvis kilder til konkurransefortrinn er tilnærmet like (Porter 1990). Musikere og band kan være eksempel på en bransje, referert til i denne rapporten som musikkbransjen. Dette prosjektet har hatt fokus på en spesiell del av musikkbransjen, det vil si metallband fra Kristiansand. Musikkindustrien er en av de hurtigst voksende næringene i Norden. Dette til tross for at industrien har en del uløste utfordringer. Norsk musikkindustri sysselsetter om lag 9000 personer i rundt 1200 selskaper. Dette er en økning på 35 prosent siden Antall personer sysselsatt i musikkbransjen utgjør om lag en halv prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Omtrent 90 prosent av musikkselskapene har mindre enn 10 ansatte. I Vest-Agder finner man 1,5 prosent av sysselsettingen fordelt på 3 prosent av firmaene i Norge. Det vil altså si at der er om lag 36 firmaer i Vest-Agder med ca. 135 sysselsatte. De fleste av disse holder til i Kristiansand. En studie utført av STEP (Nordic Industrial Fund 2003) konkluderte blant annet med at musikkindustrien består av et variert sett ulike aktiviteter og at disse krever spesialiserte kvalifikasjoner og kompetanse. Den musikalske og kunstneriske kompetansen er god, men blir ikke alltid supplert med næringsmessig kompetanse. I tillegg er bransjen splittet mellom høyt konsentrerte og mektige multinasjonale selskaper, og de mange små uavhengige bedriftene. STEP konkluderte med at der er behov for en bedre koordinering og integrasjon mellom kultur og næringspolitikk rettet mot musikkindustrien. I tillegg er det behov for en bedre koordinering av eksisterende styrker og kompetanser innen industrien (utveksling av informasjon, diffusjon av best cases, bedre nettverk og nettverkskompetanse). For å øke verdiskapningen er det også behov for å støtte musikkutdanning på høyere nivå. Her 1

12 under hører seminarrekker med fokus på eksport, trender og arbeidsmetoder, ny teknologi, ledelse, markedsføring og administrering og karrieremuligheter. På grunn av et relativt begrenset innenlandsk market er store deler av musikkbransjen tvunget til eksportorientering. Eksport er en viktig betingelse for kommersialisering av industrien. På eksportfronten har metallband, med black metallband i spissen, hatt suksess. Black metallmusikk er et av Norges fremste eksportvare innenfor kulturbaserte næringer (NRK Lydverket ). Det blir hvert år solgt norske plater for millioner av kroner i utlandet. De fleste av disse platene er merket med Norwegian Black Metal, et varemerke som signaliserer høy kvalitet. Dette prosjektet har hatt fokus på nettopp den mer kommersielle delen ved virksomheter innenfor musikk- og kulturliv. 1.2 Mål og problemstilling Prosjektet har hatt som mål å beskrive hvorfor og hvordan metallband fra Kristiansand opplever suksess på internasjonale markeder. Dette skal gi innspill til debatten om hvordan styrke entreprenørskapsaktiviteter i kultursektoren i Kristiansand, der økonomisk aktivitet av betydning 1. På bakgrunnen av mål for utredningsprosjektet er det utarbeidet to problemstillinger: og i) Hva kan aktører i musikkbransjen i Kristiansand og omegn lære av Metalbands suksess på internasjonale markeder? ii) Hvordan koordinere bedriftstrategi og kultur for å styrke musikkmiljøet i Kristiansand og omegn? Problemstillingene i utredningsprosjektet blir videre drøftet i kapittel 2. 1 Det vil si at aktivitet som for eksempel kor og skolekorps der medlemmene deltar på hobbybasis er utelatt i prosjektet. 2

13 2 Metall som musikalsk stilart og produkt I musikkindustrien har det vært store kulturelle forandringer i de siste 100 år, spesielt siden slutten av 1960-tallet og frem til i dag (Bossius 2003). I løpet av denne perioden har eksisterende roller, normer og verdier stadig mistet troverdighet og blitt fornyet. Metall som stilretning vokste frem i 1969/70 med utspring fra rock (Weinstein 2000, Christie 2003). Metallmusikk var en protestbevegelse mot kommersialiseringsprosesser som stadig ble mer synlig i musikkindustrien. På 80-tallet fikk retningen en ledende posisjon innenfor rytmisk musikk. Konsertene ble arrangert som store utendørsfestivaler på de største arenaene og billettprisen gikk i været. Det som før var en protest mot verdigrunnlaget, ble en ny hovedretning, noe som utfordret identiteten til en del utøverne og brukere. Som en ny protestbølge mot den kommersialiseringen metallsjangeren gikk mot ble metallmusikken videreutviklet på 80-tallet i undergrunnsmiljøer. Etter hvert har stilretningen gjennomgått en utvikling med blant annet differensiering i ulike strømninger som heavy, thrash, progressiv, power, viking, death, speed og black metall. Stilretninger blir ofte beskrevet ut fra aggressiviteten på musikken, fremførelse og innhold i tekstene. En av de første retningene innen metall var mykere former som heavy metall og som ble mye spilt på 1980-tallet. Etter hvert kom speed metall og thrash metall som var litt mer ekstrem enn heavy metall. Stilretning reflekteres ofte av innholdet i tekstene. Mens death metall har tekster som ofte omhandler døden, handler viking metall om vikingkultur. Black metall blir ofte forbundet med tekster som handler om satan. Progressiv metall kjennetegnes ved at en stadig utforsker og tilfører musikken nye elementer. Band som søker å uttrykke en musikalsk og mykere atmosfære spiller gjerne power metall. Black metall er en av hovedstilartene innenfor den fremvoksende undergrunnskulturen innenfor metallmiljøet på 80-tallet. Stilretningen er preget av ekstremt lydvolum, bombastisk uttrykk både instrumentalt og vokalt, og en ganske teatralsk sceneopptreden som til dels har et sterkt machopreg. Enkelte har gjort bruk av symboler som henspiller på okkultisme og satanisme. Som følge av alt dette har stilen lenge vært kontroversiell, og dens levedyktighet og kommersielle suksess har overasket ganske mange. Rock, med blant også retninger innenfor metall har fått anerkjennelse av myndighetene i form av, i riktig nok begrensede og omdiskuterte, bevilgninger til klubb og kursvirksomhet. De siste årene har metallbanda i Norge fått litt mer heder og plass også i det etablerte musikkmiljøet. Nå vanker det 14

14 både blant annet platekontrakter med etablerte plateselskap, Spellemannspriser, samt mer fokus på musikken i pressen enn hva som har vært vanlig. Til tross for protester mot kommersialisering av musikk, er black metall ironisk nok i ferd med å vokse seg stor og kommersiell med noen storselgende band i spissen (Dagbladet ). 2.1 Undergrunnsmiljøet i Kristiansand. Metallbandmiljøet i Kristiansand består av 24 band som øver regelmessig (se vedlegg 1 for bandliste). Det anses som relativt mange band i en så pass liten by som Kristiansand. De fleste av disse banda er kjente regionalt og nasjonalt. I perioden 2001 til 2003 var 6 av bandene aktive på utenlandske konsertscener. I tillegg til de 24 registrerte banda kan der være uregistrerte band som holder til i Kristiansand enten ved at bandet ligger i dvale eller at det er under planlegging. Dette kan for eksempel være enmannsprosjekter uten særlig aktivitet eller band som er under planlegging. I følge metallmusikere som ble intervjuet i prosjektet er miljøet i Kristiansand kjent i Norge for å ha en harmonisk innstilling i forhold til det å drive med musikk og bandvirksomhet, og at der er stor grad av samarbeid mellom banda. Et viktig spørsmål for studiet er hvilken betydning det interne miljøet har hatt for bands suksess på internasjonale markeder. Etablering og størrelse Flesteparten av dagens band ble etablert på 90-tallet. Bare ett av banda ble etablert på 80-tallet. 8 av banda ble etablert etter år Likevel kan metallmiljøet i Kristiansand beskrives som veletablert. Mange av musikerne i miljøet er gamle travere og har erfaring fra flere band. Figur 1 viser band fordelt etter etableringsperiode. 15

15 Figur 1: Etableringsperiode 10 8 antall band mars 2004 etableringsperiode Kilde: F.U.N.K Selv om bandet er ungt, kan bandet besitte mye kompetanse og erfaring. Bandmedlemmer kan ved etablering av et nytt band dra med seg erfaringer og kompetanse fra andre bandprosjekter. Størrelsen på banda varierer fra tre til 7 medlemmer. Gjennomsnittstørrelsen på banda er 4,7 medlemmer (se figur 2). 16

16 Figur 2: Bandstørrelse antall band medlemmer 4 medlemmer 5 medlemmer 6 medlemmer 7 medlemmer Kilde: F.U.N.K Stilretninger Som allerede antydet er det flere retninger innefor metallmusikk. Et viktig spørsmål i forbindelse med nisjer er om det er mulig å sette et klart skille mellom de ulike sjangrene innen metallmusikk. De fleste band har sanger som er roligere enn andre sanger, som kanskje er aggressive og ekstreme. Man skal være forsiktig med å plassere band i utelukkende kategorier. Selv om band oppgir at de tilhører en sjanger, utelukker de ikke at de beveger seg mellom ulike sjangre. Betegnelsen for ulike sjangrer blir oftest brukt i forbindelse med media. I alle dybdeintervjuene kom det fram at metallgrupper vanligvis ikke tilhører utelukkende det ene eller det andre, men at: differensieringen av sjanger er veldig mye skapt av media. Men metall er metall. De fleste band har gjerne en låt som er litt roligere, eller litt villere eller litt tyngre og mørkere enn de andre låtene. Det vil alltid gå litt på tvers av grenser. Men det er jo et image, en uttrykksform og en hel masse båser. Det er litt forskjellige stilarter. Veletablert musiker som har blåst liv i et gammelt band 17

17 En kategorisering mellom ulike nisjer er med andre ord vanskelig. Det er mer riktig å snakke om bands orientering eller dragning i retning av ulike metallnisjer. Metallmiljøet i Kristiansand domineres av band som fortalte at de spiller progressiv metall, og til dels band innenfor black metall og heavy metall sjangeren (figur 3). Figur 3: Sjanger/ nisjeorientering for banda progressiv metal black metal sjanger heavy metal metal thrash metal death metal pow er metal antall band Kilde: F.U.N.K Formidling gjennom konserter En viktig del av det å være musiker er å videreformidle den musikken du lager eller spiller til et publikum. Som oftest skjer videreformidlingen i form av konserter. I gjennomsnitt har konsertaktiviteten fra 2001 til 2003 økt fra 4,5 konserter per band i året til 7 konserter per band i Figur 4 viser antall konserter for alle banda til sammen. Figuren skiller mellom konserter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 18

18 Figur 4: Konsertaktiviteter antall konserter Regionalt Nasjonalt Internasjonalt Totalt Kilde: F.U.N.K Plateutgivelser 2001 til 2003 Totalt ble det i perioden 2001 til 2003 gitt ut 18 album fra banda som deltok i undersøkelsen. Det ble altså i gjennomsnitt gitt ut 0,75 plate per band i denne treårs perioden. Figur 5 viser plateutgivelser fordelt på år. Figuren viste at metallbanda var mest aktive til å gi ut plater i 2001 og i Flere av respondentene mente at det er naturlig siden det for de fleste band tar omtrent to år å produsere ei ny plate. 19

19 Figur 5: Plateutgivelser per år antall album årstall Kilde: F.U.N.K I Norge er det et begrenset marked for metallmusikk. Jo tyngre og mørkere musikken er, jo mer begrenset er markedet innenlands. I tillegg er det tynt med små plateselskaper som har spesialisert seg eller som er interessert i å inngå kontrakter for plateutgivelser innen metallsjangeren. Disse selskapene har ofte dårlige distribusjonskanaler til markedene utenfor Norge. De fleste plateselskapene som gir ut denne formen for musikk er med andre ord lokalisert utenfor Norge. Det er også her de fleste av konsumentene for metallmusikk befinner seg (se figur 6). Gjennom utgivelser av CD album og turneer er metallmusikk stammen i eksporten av musikk fra Kristiansand. I tillegg til et høyt antall solgte plater, når bandene ut til et stort publikum. Et av bandene har spilt for om lag publikummere på sine turnerer i Mexico og Europa i 2003! Svært få band i Kristiansand kan vise til liknende popularitet. 20

20 Figur 6: Bandenes viktigste marked 3 Nasjonalt 10 5 Europa Hele verden Kilde: F.U.N.K Figur 6 viser at nærmere 90 prosent av banda anser markedene utenfor Norge som deres viktigste nedslagsfelt. 18 av de 24 banda som deltok i undersøkelsen svarte på spørsmålet. Med et så aktivt miljø for metallmusikk som vi finner i Kristiansand er det også viktig i prosjektet å redegjøre for om markedet er stort nok, slik at musikere skal kunne leve av bandvirksomheten sin og om det er grunnlag for utvikling av nye typer bedrifter innenfor det som i teorien blir kalt den nye økonomien. Metallband som har omsetning i form av inntekter, deltar i en verdikjede med vertikale og horisontale koblinger. Næringskjeden i musikkbransjen omfatter utøvende musikere, konsertarrangører, spillesteder, managere, bookingsagenter, plateselskaper, musikkforlag, musikkdistributører og plateselgere. Dette er nettverk som er knyttet opp til hele underholdningsindustrien, som uteliv, media, film, design, foto, spill og Internett (Kleivset 2004). Verdiskapningen i klyngen Et problem ved å tallfeste verdiskapningen i klyngen er at det ofte er dårlige rapporteringssystemer for salg av CD-er i metallindustrien. 6 av banda i denne studien hadde fått halvårsrapporter om antall solgte Cder. Til sammen har disse banda solgt omtrent kopier i perioden Prisen en forbruker betaler for en CD varierer, men 150 til 160 kroner er en vanlig pris. Dersom en CD koster 150 kroner, vil det si at forbrukere har til sammen 21

21 brukt 45 millioner kroner på metallmusikk fra de 6 kristiansandsbanda i perioden Prisen på en plateproduksjon varierer og ligger vanligvis på en kostnad mellom til avhengig av krav til kvalitet. Det inkluderer innspilling i lydstudio og miks. Det ble produsert 18 plater fra klyngen i perioden 2001 til Det vil si at utgifter til innspilling har til sammen vært på minst kroner (dersom en bruker som pris for lydinnspilling). I tillegg til innspilling kommer design til plate cover som en utgift. Normalt betaler band ca kroner for design til platecover. Dersom det blir trykt opp 5000 platekopier er det en utgift på rundt kroner. Det vil si at klyngen fra 2001 til 2003 hadde omtrentlige utgifter til design og trykk på rundt kroner (for alle de 18 albumene til sammen). Ofte betales det ut honorarer på spillejobber i forbindelse med konserter. Honorarene ligger normalt på mellom 5000 til kroner. I Norge (med Agder inkludert) 2 holdt metallbanda 172 konserter i 2001 til Dersom en tar utgangspunkt i 7500 kroner i honorar, og antar at det var honorarer på alle disse er det en verdiskapning på nesten 1,4 millioner. Mange band selger i tillegg effekter som t-skjorter på konsertene. I tillegg til honorarer til band har konsertarrangørene og scenen omsetning i form av billettinntekter og servering. Tabell 1 viser en oppstilling av de inntektene og utgiftene som er nevnt i teksten ovenfor. Tabell 1: Inntekter og utgifter for band ved plateproduksjon og konserter Aktivitet Enhetspris Verdiskapning , 18 album Innspilling i lydstudio og miks Design til platecover Trykk av 500o plater Honorarer for konsert Kilde: F.U.N.K Honorarer for konserter på internasjonale markeder er ikke tatt med, da det ofte er et mer komplekst system for honorar størrelse og om konserten blir holdt som profilering). 22

22 Lokale nettverk i metallmiljøet Nettverket av idealister i metallmiljøet har også lagt fundamentet for en rekke felles arenaer i Kristiansand. er Norges, og kanskje og Europas mest besøkte web side for metallmusikk elskere. Siden har ca. 2 millioner (!) besøkende hver måned. Det regionale engasjementet kan bidra til å styrke metallmiljøets relasjoner til utlandske miljøer og markeder. Gjennom web siden blir metall miljøet i Kristiansand eksponert internasjonalt. Websiden har ikke reklameinntekter, og innsatsen for oppdatering er basert på dugnad. Store og små band får like mye omtale på websiden. Southern Discomfort, er Sørlandets egen metallfestival som arrangeres hvert år. Festivalen ble første gang arrangert i I år arrangeres festivalen, som er den tredje i rekken, den 17 og 18 september på Østsida. Både lokale, nasjonale og internasjonale band er representert på bandlista. Som følge av aktiviteten rundt Southern Discomfort ble Sørnorsk Metallforum etablert i 1. april Hensikten var først og fremst å flytte det økonomiske ansvaret for metallfestivalen fra arrangørenes privatøkonomi til forumet. Forumet skal også rette oppmerksomheten mot de bedriftsøkonomiske sidene ved å drive metallband og metallmiljøet. Under årets metallfestival vil derfor forumet gjennomføre et to dagers seminar der målgruppen er musikere og band. Tema for seminaret er mot hvordan bands økonomi kan forbedres Forumet har også et langsiktig formål med å bidra til utvikling av entreprenørskap i metallmiljøet i årene fremover. Proud People Proudly Presents er etablert etter initiativ fra metallidealister i byen. Organisasjonen er tilknyttet CIA og Markens, og konsentrerer seg om å booke store, norske artister med hovedvekt på metall til scener i Kristiansand. PPPP er byens eneste arrangør som satser tungt på booking av metall band. Et godt nettverk gir veldig store muligheter og godt potensial for utviklingen. 23

23 3 Klyngen og entreprenørskapet 3.1 Klyngebegrepet Siden midten av 80-tallet har geografiske agglomerasjoner av bedrifter, det vil si opphoping av samme type bedrifter innenfor et begrenset geografisk område, vært sentralt innenfor økonomisk teori. Begrepet klyngeteori 3 er et samleord på teoretiske modeller som territorielle produksjonssystem, industrielle distrikt, spesialiserte produksjonsområder og liknende (Rosenfeld 1997, Isaksen og Hauge 2002). Klynger består av bedrifter og sektorer som er nært knyttet sammen gjennom vertikale og horisontale forbindelser. De vertikale forbindelsene omfatter kunder og leveranser som utveksler produkter, tjenester, men også ideer og kompetanse. Horisontale forbindelser omfatter bedrifter og sektorer som benytter samme type teknologi, har samme råvarekilder eller betjener det samme markedet. Porter (1998) avgrenser klynger til å være lokale eller regionale i utstrekning. Klyngene består da av en geografisk sammenklumping av bedrifter og organisasjoner i et mindre geografisk område. Flere forhold ved klynger vil styrke konkurransekraften til bedrifter som er lokalisert i klynger. Klyngebedrifter har bedre tilgang på faglært og erfaren arbeidskraft, nærhet til spesialiserte leverandører og relevante utdannings- og FoU institusjoner, samt tilstedeværelse av konkurrenter. Porter hevder videre at regionale klynger er et kjennetegn ved økonomien i nesten alle avanserte industriland. I forhold til teknologi og nasjonal økonomi må Norge sies å være et avansert industriland. Norge har flere næringsklynger, som for eksempel plastbåtindustrien i Arendal, saltfisknæringen på Møre, tørrfisknæringen i Lofoten, verkstedsindustrien på Jæren og elektronikkindustrien i Horten. Et viktig spørsmål for dette prosjektet er om en kan anvende klyngeteori om metallband. Så lenge musikkband har en viss økonomisk aktivitet i form av inntekter og utgifter kan de sees som et økonomisk foretak som gjør at kan band behandles som en bedrift. I tillegg til banda med økonomisk aktivitet, har man også potensielle bedrifter. Det er band som ikke har økonomisk aktivitet, men som har potensial til å få det. 3 Det norske ordet for cluster. 24

24 Kjennetegn ved vellykkede regionale klynger De vellykkede klyngene er ulike, men noen generelle kjennetegn kan likevel utskilles. For det første er klyngene spesialiserte innen en eller noen få tilhørende næringer. De har mange bedrifter og arbeidsplasser i noen bestemte (avgrensede) næringer. For det andre danner bedriftene i klyngene regionale nettverk på kryss og tvers av verdikjeden. Dette leder ofte til konkurransefortrinn. For at nettverk skal etableres må aktørene ha samarbeidsholdninger basert på tillit mellom personer. Slike holdninger etableres ofte dersom aktørene har møteplasser. For det tredje omkranses næringsklynger av kunnskapsorganisasjoner. For metall band kan slike institusjoner være Musikkonservatoriet ved HiA, EVA sentret og liknende. Et fjerde kjennetegn ved vellykkede regionale næringsklynger er god kompetanse, ofte i form av spesialisering hos arbeidskraften i området. Et annet kjennetegn er tilgang til kompetent kapital, det vil si finansinstitusjoner eller private investorer som kjenner og forstår bransjen. Cultiva kan være et eksempel på en slik finansinstitusjon. Et siste kjennetegn på vellykkede næringsklynger er at aktørene har kontakter med næringsliv og kompetansemiljøer andre steder, slik at klyngen får tilgang på nye impulser og kompetanse som kan utfylle den lokale kompetansen. Forutsetningen for vellykkede klynger er at det er aktører som makter å starte utviklingsprosesser. Entreprenører er eksempler på slike ressurspersoner. 3.2 Entreprenørskap i næringsklynger Neo-Schumpeterianistisk teori 4 om entreprenørskap er en videreutvikling om arbeidene rundt innovasjon som kom på midten av 80-tallet. Teorien tar utgangspunkt i at tiden for masseproduksjon er over, og at man nå er i et produksjonsregime der kunden og markedet settes i sentrum. Markedssegmentene består av heterogene grupper som etterspør kundetilpassede varer og servicer. Det at en beveger seg vekk fra strømlinjeformede trender for kjøp og salg av produkter og servicer (ofte referert til som massekonsum), har åpnet for nyskapende og kreative næringer, samt nisjeproduksjon av spesifikke produkter. Felles for alle produsenter er at kundene forlanger kvalitet på sine innkjøp. Dette har åpnet for fleksibel spesialisering, nisjeprodukter, økt kvalitet på produktene, kunnskapsintensiv produksjon og det å etablere bedrifter innenfor opplevelse og fritid. Selv om en nå ser vekst innenfor det postfordistiske produksjonsregimet, er verdenshandelen fremdeles preget av masseproduksjon. Siden midten av 80-tallet har lokaliseringen av massepro- 4 Har røtter i entreprenørskapsteori utviklet av Schumpeter allerede på tallet. 25

25 duksjon flyttet seg til utviklingsland der de økonomiske rammebetingelsene tillater det (Knox & Agnew 1994). I det nye produksjonsregimet, ofte karakterisert som den nye økonomien, har entreprenørene funnet sin plass. Teori om entreprenørskap forklarer økonomisk utvikling ved innovasjon og nyskapning. Innovasjon og nyskapning refererer til introduksjon av nye eller forbedrede produkter, produksjonsmetoder, bedriftsorganisatoriske endringer og søk etter nye markeder. Dersom innovasjoner har suksess vil igangsettere ha monopol for en tidsbegrenset periode før andre aktører kopierer nyvinningen. En av de mest bruke definisjonene på entreprenørskap er nye kombinasjoner av eksisterende ressurser. I praksis vil dette si utvikling av nye prosesser og teknologi, nye produkter eller tjenester samt etablering i nye markeder. Det kan skje gjennom nye eller eksisterende bedrifter. Produkt og service ideer kan bli strategisk implementert i markedet, men introduksjonen kan også skje tilfeldig. Det er ikke gitt at nye ideer om produkter og servicer leder til markedssuksess. Så vel som suksess, kan innovasjoner også lede til fiasko! Global Entrepreneurship Monitor (GEM) har søkt å avgrense entreprenørskapsbegrepet og definerer entreprenørskap som alle forsøk på å etablere nye bedrifter eller økonomisk aktivitet eller ekspansjon av eksisterende bedrifter, aktivert av en person eller en gruppe personer (Kolvereid og Oftedal 2002). Entreprenører blir derfor ofte oppfattet som individualister. Med fokus på eksisterende ressurser kan de omarbeide produktet og introdusere ny design, funksjonalitet, meningsinnhold og så videre. Det er dermed mange gråsoner ved entreprenørskapsbegrepet. Entreprenører og kjennetegn Case studier på ledende entreprenører har ofte pekt på spesifikke karakteristikker, som skiller disse individualistene fra resten av befolkningen (Storey 1994). Ingen entreprenører er lik andre, likevel er der noen generelle variabler som indikerer entreprenøriell atferd. Felles for de fleste teoretikere er at de beskriver entreprenører som innovative og risikovillige. Det å etablere en bedrift er ofte assosiert med stor risiko. Risikoen er koblet til økonomi, der det ofte eksisterer stor usikkerhet om kostnader og profitt. Jo større innovasjonsgrad ved produktene eller servicene, jo større usikkerhet. For å redusere risiko søker ofte entreprenører å finne informasjon og dokumentasjon på at deres produkter og servicer vil bli etterspurt og lykkes på 26

26 markedet. Et viktig spørsmål er derfor om, og eventuelt hvordan, metallbanda i Kristiansand er markedsorienterte. En måte å samle produkt- og markedsinformasjon på er nettverksbygging. I tillegg til å redusere risiko har dette betydning for innovasjon. Innovasjon er en interaktiv prosess (Vedsmand 1999) og er ofte et resultat av at personer snakker, utveksler og kombinerer kompetanse og er kreative sammen. Det å samarbeide med andre reduserer usikkerhet. 27

27 4 Gjennomføring av prosjektet 4.1 Begrepsdiskusjon Så langt i rapporten er det langt på vei antydet at metallband har suksess på internasjonale markeder. Men hva vil det si å ha suksess? Begrepet suksess har ulike dimensjoner og betydning for ulike personer i bransjen. Mens noen vil hevde at suksesskriterier bør være basert på kunstnerisk kompetanse og innflytelse i markedene, vil andre hevde at suksesskriterier er profittorienterte. Suksess hører sammen med mål Suksess kan altså ha ulik betydning fra band til band, og fra bandmedlem til bandmedlem. Suksesskriterier formes av mål og ambisjoner. Ulikt verdigrunnlag gjør at ambisjonene er differensierte. I en tidlig fase er det å drive med musikk for de fleste musikere relatert til interesse. Enten personen er utøvende eller passiv lytter vil deres tilknytning til musikken normalt være hobbybasert. For enkelte strekker hobbyen seg til en genuin interesse og noe som opptar en i hverdagen og som en bruker mye tid på. Noen vil sågar lære å spille et instrument. Motivasjonen for å ta steget videre fra å spille for seg selv til å spille for et publikum er delt. I løpet av de siste tre til fem år kan man se at flere, spesielt unge, ønsker å oppleve berømmelse og kjendisliv. Konsepter som idol og andre realityserier har vært med på å fremprovosere denne trenden, og for mange kan det se ut som at målet for deltakerne er å komme på TV. For de fleste som deltar i disse showene er fem minutters berømmelse målet og ofte resultatet av deltakelsen. Altså en kortvarig strategi for suksess som er av en relativ kort varighet. For de fleste som spiller i band og som holder konserter og gjerne også gir ut plater er et naturlig mål å lage og videreformidle god musikk til et bestemt publikum. Innenfor dette målet kan det gjerne også være uttrykt et ønske om å selge mange plater og holde mange konserter for et stort antall tilhørere. For enkelte av musikerne kan interessen for å drive med musikk være så stor at utøverne ønsker å leve av musikken og å være musiker på heltid. Kanskje kan musikkinteressen også være basert på et ønske om høy inntekt. Bandvirksomhet kan også være en måte å skaffe seg en ekstrainntekt på ofte i forbindelse med studier og skolegang. 18

28 Suksess må også defineres ut fra hvilken sjanger bandet befinner seg i. Det er en velkjent sak at de fleste metallmusikere ikke blir rike av å drive med musikk. Metallmusikk har fremdeles ikke stor plass i media som radio og TV. For de fleste metallmusikere er derfor målet med å utøve musikk fundamentert i en hobby og ønske om å videreformidle god musikk til et spesifikt publikum: Begrepet suksess ligger i spenningsfeltet mellom formidling og økonomisk inntjening. Det bør taes hensyn til at det er mange å dele profitten på, når man skal måle økonomisk suksess. I dette prosjektet bør suksess ha fokus på økonomi og profitt, der det å selge plater kan sies å være formidling og økonomisk inntjening. Suksess ligger også i spenningseltet mellom det å selge mange plater over kort tid og det å bygge opp et langsiktig produkt og et bandkonsept. Referansegruppa Hobby eller levebrød Uansett verdigrunnlag, ambisjoner og mål blir de fleste mennesker på et vist stadium i livet innhentet av en økonomisk virkelighet der man er avhengig av å ha et vist inntektsgrunnlag. Dette gjør seg spesielt gjeldende når man kommer i en alder der en gjerne kjøper seg bolig og stifter familie. Bandmedlemmer må da ofte ta et standpunkt om en ønsker å satse på musikken som et grunnlag for livets opphold eller om en ønsker å kombinere musikken med andre inntektskilder. For mange vil det å drive med musikk fortsatt være en livsstil som ikke har inntekt som formål. Å sette en konkret grense for hva som er suksess i musikkindustrien er med andre ord umulig og må gjøres skjønnsmessig basert på de enkeltes utøveres ambisjoner. Siden dette prosjektet har fokus på bedrifts- og markedssiden og internasjonalisering i metallmiljøet, definerer vi her suksess innenfor et økonomisk perspektiv som har fokus på verdiskapning og profitt. 19

29 4.2 Forskningsmetoder brukt i prosjektet Studiet av metallband i Kristiansand har vært delt inn i to arbeidsbolker. Den første delen har hatt fokus på kompetansen og musikkaktiviteten i klyngen. Beskrivelse og analyse av aktiviteten har vært en innledning til videre dokumentering av markedsstrategi samt kartlegging av hva musikk bransjen i Kristiansand om omegn kan lære av metallbands suksess på internasjonale markeder. Den andre delen av studiet har bestått i å utrede hvordan bedriftsstrategi og kultur kan koordineres for å styrke musikkmiljøet i Kristiansand og omegn. Basert på problemstilling og formål med studiet har to metoder vært benyttet for å innhete data: 1. kvantitativ orientert survey for kartlegging kompetanse og musikalsk aktivitet, 2. kvalitative orienterte dybdeintervjuer med fokus på suksesskriterier for å drive entreprenørskap i kulturbaserte næringer. Kartlegging av kompetanse og musikalsk aktivitet Målet for surveyen i prosjektet har vært å kartlegge kompetanse og økonomisk aktivitet i klyngen. Undersøkelsen har altså ikke orientert seg mot å avdekke bandas musikalske erfaring og kompetanse, men heller ha fokus på deres bedriftskompetanse og erfaringer med å selge deres produkt (dvs. musikken) til et marked. Surveyen var basert på et spørreskjema (se vedlegg 2). Før undersøkelsen ble igangsatt ble det utarbeidet en liste over metallband som tilhører næringsklyngen i Kristiansand (se vedlegg 1). Listen ble satt sammen med hjelp av informasjon fra og diskusjon i referansegruppa. Krav for å bli satt opp på lista over band som tilhører Kristiansandsklyngen var at mer en 50 prosent av bandmedlemmene må være bosatt i Kristiansand, og at bandet har rutiner for øvinger og/eller videreformidling av musikk (enten per plateutgivelser eller konserter). 24 band kvalifiserte seg til å stå på bandlista. Samtlige band har svart på spørreskjemaet. Kvalitative intervjuer for å belyse internasjonal suksess og markedsstrategi Bands suksess på internasjonale markeder vil ikke bli dokumenter ved hjelp av å telle antall konserter, plateutgivelser og så videre. Faktisk er kulturbaserte næringer så sammensatte og kompliserte at man vanskelig kan avdekke suksess ved hjelp av kvantitativ data. En kvantitativ survey vil selvfølgelig 20

30 kunne bidra til å dokumentere metallbands innflytelse og markedsinnflytelse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Men ved å bruke kvalitativ forskningsmetode kan man få tak i en dypere forståelse av sosiale fenomen, enn det man kan få fra kvantitative data (Ryen 2002). Kvalitative data vil også være viktig for å kryssjekke og forklare kvantitativt orienterte data. Når en samler inn kvalitative data studerer en fenomener i deres naturlige setting, der forskeren prøver å forstå eller tolke fenomener ut fra den mening informantene gir dem. Derfor har det vært nødvendig å gjennomføre dybdeintervjuer med medlemmer av suksessfulle band og andre nøkkelpersoner innenfor metallmiljøet. Det ble gjennomført 5 intervjuer med bandmedlemmer fra 5 ulike band (se tabell 2). Hjelpemidler i intervjuene var en semistrukturert spørreguide (se vedlegg 3). Tabell 2: Informanter i prosjektet Informant Erfaring Beskrivelse av musikk Veletablert musiker med Mer enn 15 års erfaring i Progressiv metall nytt band musikkbran- Veletablert musiker som har blåst liv i gammelt band Musikere fra et band med norsk platekontrakt Musiker fra et veletablert band 1 med utenlandsk platekontrakt Musiker fra et veletablert band 2 med utenlandsk platekontrakt sjen. Nærmere 25 års erfaring i musikkbransjen Ca. 7 års erfaring fra musikkindustrien Nærmere 10 års erfaring fra musikkbransjen Nærmere 15 års erfaring fra musikkbransjen 80-talls heavy metall Blanding mellom heavy metall, power metall og black metall Kombinasjon av black metall og death metall Progressiv metall Diskusjon om innspill til strategi Studiet av metallbands suksess på internasjonale markeder har lagt et grunnlag for diskusjoner om utviklingsmuligheter i musikkmiljøet i Kristiansand. Analyse av næringen, og innspill til utvikingsprosesser ble grundig diskutert i referansegruppen. Det blir her satt fokus på læringseffekter fra utviklingsprosesser i metallbransjen. Et viktig spørsmål knyttet til dette er hvilke aktø- 21

31 rer som kan lære av den mer eller mindre kommersielle suksessen til miljøet, og hvordan bør suksess (og feilgrep) formidles til disse aktørene. 22

32 5 Analyse av metallbands bedrifts- og markedskompetanse og strategi Kultur er et av de mest komplekse, men også viktigste begrepene i samfunnsvitenskapen (Johnston 1997, Karlsen og Ryntveit 2001). Kultur kan beskrives som summen av kunnskap som overleveres mennesker fra tidligere generasjoner gjennom en dynamisk prosess. Denne kunnskapen omfatter både verdier, sedvaner, koder, symboler og kulturelle utrykksformer, men også formelle og uformelle normer og regler som mennesker anvender for å tolke og gi mening til sine erfaringer, og som både muliggjør og begrenser folks handlinger. Kulturen er alltid dynamisk og i endring. I denne delen av det internasjonale musikkmiljøet har Norge har opparbeidet seg et godt rykte som metallnasjon. I følge flere nøkkelpersoner i næringen er forbundet med en særegen mystikk som brukerne prefererer. Denne mystikken er ofte koblet til Norrønsk mytologi, vikingkultur og dramatisk natur. Kulturen for metallmusikk i Kristiansand har utviklet seg i takt med protestbevegelsen som spirte og slo rot i det internasjonale undergrunnsmiljøet på 1980-tallet. Utviklingen i Kristiansand har dog hengt etter det internasjonale miljøet med 3 til 4 år. I begynnelsen var det bare noen få med band som var aktive. I årenes løp har miljøet blitt mer plastisk. Det har først vokst i antall band for så å avta i antall typiske og tradisjonelle kjellerband. Miljøet i Kristiansand har en kultur og egne regionale særegenheter som påvirker hvordan banda legger markedsstrategier for å nå internasjonale markeder. Når man kobler kultur med forretning, problematiserer man begrepene ytterligere. For å se på hva en kan lære om metallbands suksess på internasjonale markeder, er det nødvendig å belyse bandas erfaringer med markeder i og utenfor Norge nærmere. Analysen i dette prosjektet har vekslet mellom teori, kvantitative fremstillinger av tall fra surveyen, kvalitativ empiri, samt diskusjon med andre fagpersoner og personer i referansegruppa. Å fortelle og gjengi enkeltbands historier om deres erfaringer som markedsaktører for å rekke ut til internasjonale markeder har vært viktige. Analysen presenterer derfor noen dybde case gjennom historiefortelling. Arbeidet med datamaterialet har vist noen hovedlinjer der banda har mer eller mindre suksess fordelt på tre områder: stor suksess når det gjelder videreformidling av god musikk suksess når det gjelder salg av plater og konsertbilletter mindre suksess når det gjelder profitt 23

33 I analysen er årsakene for mer eller mindre suksess identifisert og kategorisert som ulike årsaksfaktorer. I figur 7 er det fremstilt en del forklaringsvariabler. En variabel 5 er ikke mer fremtredende enn andre, og kan heller ikke alene forklare hvorfor band opplever mer eller mindre suksess på internasjonale markeder, eller beskrive og analysere bands kompetanse og egenskaper for suksessoppnåelse. For å forklare årsaksforhold i grad av suksess må variablene sees i nær sammenheng med hverandre. Figur 7: Forklaringsvariabler for bands suksessoppnåelse Bandet Bandet Entreprenørskap og gründerholdninger og Bandets bedriftskompetanse Bands egenskaper Image og innovativ aktivitet Erfaringsbasert læring Erfaringsbasert læring Nettverksorientering Nettverket Markedsorientering Markedsstrategi og markedsinnovasjon Plateselskapet Andre faktorer Suksessen (?) Suksessen (?) Kilde: F.U.N.K Entreprenørskap og gründerholdninger Metallmiljøet i Kristiansand begynte som tidligere nevnt, å utvikle seg og vokse fra midten av 80-tallet. Miljøet grodde frem som et resultat av utøveres lidenskap til musikken. Tro på markedssuksess kom gradvis ettersom musikere hørte om og lærte av andre musikeres suksesshistorier. Det har gjerne hatt sammenheng med at enkeltpersoner har vært i næringen over en viss tid og har utviklet god erfaring i å se nye produkt og markedsmuligheter. Etter hvert ble næringen influert av gründermentalitet blant enkelte av utøverne. Spørreundersøkelsen viser at hele 20 av 24 band har planer om å 5 Variasjoner i hvilke trekk som karakteriserer studieobjektet, dvs. bandas egenskaper (Hellevik 1991) 24

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand

Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand Prosjektrapport nr. 28/2004 Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand Elisabet Sørfjorddal Hauge Tittel

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT EMILIE STRAND, RANNVEIG A. SKJERVE OG MADELEINE RØNNING

FORPROSJEKTRAPPORT EMILIE STRAND, RANNVEIG A. SKJERVE OG MADELEINE RØNNING 23. JANUAR 2015 FORPROSJEKTRAPPORT EMILIE STRAND, RANNVEIG A. SKJERVE OG MADELEINE RØNNING Innholdsfortegnelse Presentasjon... 2 Sammendrag... 2 Dagens situasjon... 2 Mål og rammebetingelser... 2 Mål...

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Groove Zero & Delvoid Norges turné

Groove Zero & Delvoid Norges turné Groove Zero & Delvoid Norges turné Ideen om rockeband on the road med mye engasjement og lite midler er en kjent og sjarmerende skildring, som i dagens samfunn nesten er blitt et eventyr. Det hjelper ikke

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid?

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Masteroppgave (erfaringsbasert) i Strategisk ledelse og økonomi - desember 2014 Lars Ellingsen 1 Hvem er Lars Ellingsen?

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

Maritime næringer på Sørlandet En sterk regional klynge?

Maritime næringer på Sørlandet En sterk regional klynge? Prosjektrapport nr. 29/2001 Maritime næringer på Sørlandet En sterk regional klynge? James Karlsen, Arne Isaksen og Elisabet Hauge Tittel Maritime næringer på Sørlandet - En sterk regional klynge? Forfattere

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 For å lede økonomien tilbake til et forsvarlig punkt for drift, ser Aktive Studenters Forening seg nødt til å legge strengere

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014 Postadr.: Postboks 240, 4802 Arendal Besøksadr.: Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal Tlf: 37 00 55 47 E-post: post@sornorskjazzsenter.no Hjemmeside: www.sornorskjazzsenter.no Org.nr.: 880 912 062 Bankkonto:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Forest & Crispian New Wave Baber Shop Rock

Forest & Crispian New Wave Baber Shop Rock 2010 2011 Forest & Crispian New Wave Baber Shop Rock Klassetrinn 8.- 10. klasse Oslo kommune Utdanningsetaten : Forest & Crispian programmet og bandet For en stund siden møttes trommeslageren Adam og gitaristen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Rapport Mobil kulturinkubator

Rapport Mobil kulturinkubator Rapport Mobil kulturinkubator Rapport for Kulturinkubatoren per desember 2007 1. Bakgrunn for prosjektet Sitat fra prosjektsøknad På møte den 10.juni 2004, der representanter fra Cultiva, Kristiansand

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet Prosjektbeskrivelse Trøndernettet 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Videre forutsetning for TN... 3 3 Målsetning 2012... 3 4 Handlingsplan... 4 5 Økonomi og finansiering... 7 6 Fremdrift og

Detaljer

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold Gjenvinning Kartlegging av potensialer for ny og økt verdiskaping samt forutsetningene for dette innen gjenvinning og avfallsbehandling i Gjenvinning er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Et balansert perspektiv er kritisk for å lykkes med endringsprosesser Organisasjonens

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Fylkesmesse for Studentbedrifter 2014

Fylkesmesse for Studentbedrifter 2014 Fylkesmesse for Studentbedrifter 2014 27. mars 2014, Høgskolen i Ålesund Tailor-made Technologies SB, Dyptvann SB, Stance SB og dinstudent SB representerte Møre og Romsdal på NM for studentbedrifter i

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

MAU/MUSIKERMØTET 2012

MAU/MUSIKERMØTET 2012 Musikernes arbeidsutvalg i Norsk jazzforum (MAU) MAU/MUSIKERMØTET 2012 dato: mandag 9. januar 2012 sted: Nasjonal jazzscene, Karl Johansgate 35, Oslo PROGRAM 10.00 Velkommen Kort introduksjon av Musikernes

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3005, SAM3007 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer