Psykiatritilbudet på Hadeland - er det tilfredsstillende? Sluttdokument fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiatritilbudet på Hadeland - er det tilfredsstillende? Sluttdokument fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland"

Transkript

1 Psykiatritilbudet på Hadeland - er det tilfredsstillende? Sluttdokument fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland April 2005

2 1. Innledning Dette dokumentet oppsummerer arbeidet i en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland. Gruppen har arbeidet høsten 2004 og vinteren Formålet med prosjektet har vært å vurdere om psykiatritilbudet på Hadeland er tilfredsstillende og peke på eventuelle forbedringsbehov. Arbeidet har vær organisert slik: Prosjektansvarlig: Leder av Regionrådet, Rigmor Aasrud (2004) Prosjektleder: Astrid Bilden, Gran kommune (sykemeldt i perioden septemberoktober 2004) Deltakere i arbeidsgruppa: Torunn Vigrestad, avdelingssjef, DPS Gjøvik Anne Aalbu, avdelingssykepleier, Reinsvoll Paul Bowden, enhetsleder ved DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland 1 Solveig Fagereng, leder for psykiske helsetjenester i Gran kommune Angelika Westby, leder for familie og oppvekst, Lunner kommune Ranveig Thorn, leder for psykiatritjenesten i Jevnaker kommune Prosjektsekretær/innleid utredningsressurs: Lene Nyhus, Østlandsforskning Representantene fra spesialisthelsetjenesten ba om at arbeidsgruppa ble supplert med brukerrepresentant. Når prosjektsekretæren har hatt behov for avklaringer det ikke har vært mulig å få gjennom drøftinger i arbeidsgruppa, er disse gjort gjennom drøftinger med prosjektleder og regionkoordinator. Blant disse avklaringene ble det også bestemt at synspunkter fra brukerrepresentant skulle innhentes på lik linje med synspunkter fra en rekke andre personer og instanser. 2 Dette sluttdokumentet er utarbeidet på grunnlag av møter og møtereferater fra arbeidsgruppas arbeid samt informasjon og kommentarer fra arbeidsgruppas deltakere. Det har blitt innhentet skriftlig informasjon i tillegg, men det har ikke vært gjennomført systematisk utrednings- eller kartleggingsarbeid i form av intervju- og spørreskjemaundersøkelser eller dokumentstudier. Arbeidsgruppas arbeid har vært gjennomført som diskusjoner i møter, samt at medlemmene har hatt rapportutkast til gjennomlesning og gitt sine kommentarer underveis. Rapporten har en noe muntlig form da den hovedsakelig baserer seg på arbeidsgruppas diskusjoner. 1 Det som tidligere ble forkortet til DPSH heter fra og med DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland. I rapporten blir dette for enkelhets skyld noen ganger forkortet til Poliklinikk Hadeland. 2 De personer/instanser det er innhentet informasjon fra står omtalt i kap. 4.

3 2. Bakgrunn Møtet i Regionrådet i februar 2004 hadde til behandling sak (04/ ) PSYKIATRITILBUDET PÅ HADELAND FORSLAG TIL PROSJEKT SOM DEFINERER TILFREDSSTILLENDE TILBUD. BRUK AV PARTNERSKAPSMIDLER. I saksframlegget står det følgende: Det vises til debatten som har oppstått som følge av den omorganiseringen som gjennomføres innen spesialhelsetjenesten i Helseregion Øst og Sykehuset Innlandet HF. På Hadeland har diskusjonen i hovedsak dreid seg om nedleggelse av døgntilbudet ved Distriktpsykiatrisk senter - Hadeland (DPSH) For å kunne definere om psykiatritilbudet på Hadeland er tilfredsstillende, må en innhente faktaopplysninger om hvordan tilbudet er og holde dette opp mot lovgivning og vedtatte planer. En tilrår derfor at det gjennomføres et prosjekt i tråd med vedlagte forslag til mandat. Gjennom et slikt prosjekt vil en bl.a. få: en kortfattet beskrivelse av utviklingen av psykiatritilbudet på Hadeland. en presentasjon av dagens ansvarsforhold. en beskrivelse og vurdering av tilbudet som gis av kommunene, DPSH og sykehusene. en beskrivelse og vurdering av tilbudet til barn og unge. forslag til tiltak dersom tilbudet vurderes som mangelfullt. Det foreslås at arbeidet settes bort til en egen innleid prosjektleder. Til arbeidet opprettes en egen arbeidsgruppe bestående av en representant fra hver av kommunene, en representant fra Sykehuset Innlandet HF, en fra Sykehuset Innlandet Reinsvoll (SIR) og en fra DPSH. De kommunale representantene i arbeidsgruppa kan med fordel være de samme som var med å utarbeide mandatet. Det vesentligste av de opplysningene som trengs forutsettes skaffet til veie av arbeidsgruppa. Erfaringer og synspunkter fra legetjenesten og politiet i regionen må innhentes. Arbeidet er et direkte resultat av et politisk initiativ. En foreslår på den bakgrunn at leder for regionrådet er prosjektansvarlig. Arbeidsgruppen det vises til i denne saken ble satt ned etter møte i Regionrådet Gruppen bestod av i tillegg til regionkoordinator: Astrid Bilden, Gran kommune, Ranveig

4 Thorn, Jevnaker kommune og Angelica Westby, Lunner kommune. Det var denne arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til mandat for prosjektet. 3. Mandat Arbeidsgruppens mandat har vært basert på et forslag utarbeidet av arbeidsgruppen som beskrevet over. Arbeidsgruppa fikk beskjed om å foreta nødvendige prioriteringer og avgrensninger av mandatet der dette var nødvendig av kapasitetsmessige og økonomiske hensyn. Forslag til mandat for prosjekt: Et tilfredsstillende psykiatritilbud på Hadeland datert Kortfattet beskrivelse av utviklingen av psykiatritilbudet på Hadeland. Tidsrom (Fra 1970 til i dag?) Ansvarsforhold Lovgrunnlag (Kom.ansvar, Fylkeskom. ansvar, Statlig ansvar, Frivillighet/ideelle org?) Omfang på tilbudet Finansiering virkning av øremerkede midler. Psykiatriplaner. Hvordan er det kommunale tilbudet organisert i dag. (Likheter og forskjeller mellom kommunene på Hadeland) 2. Presentasjon av dagens ansvarsforhold og 3. linjetjenester. Hva er kommunenes ansvar? Hva er ansvaret til DPSene? (DPS = Distriktspsykiatriske senter). Hva er ansvaret til sykehusene? 3. Dagens tilbud til barn og unge. Hvordan fungerer tilbudene i dag? Samspillet mellom kommunene og BUP. Samspillet med voksenpsykiatrien. Samspillet med skolene om elever med psykiske problemer. Samspillet med oppfølgingstjenesten i den videregående skolen

5 4. Kommunenes ansvar for psykiatrisk tilbud til voksne Hvordan løser kommunene sitt ansvar? Er det behov for å justere tilbudet? Bør kommunene fordele noen av oppgavene seg imellom utvikling av spisskompetanse? Har kommunene behov for å kjøpe tjenester fra private institusjoner? 5 Tilbudet fra DPSH. Hvilke tilbud gis ved DPSH? Er tilbudet i tråd med opptrappingsplanens forutsetninger? Har DPSene ulik spisskompetanse? Hvordan kan DPSH benytte seg av spisskompetanse ved andre DPS? 6 Sykehustilbudet. Hvordan fungerer dette for befolkningen på Hadeland. Er det deler av tilbudet det er særlig behov for å videreutvikle? (Akuttilbudet Langtidstilbudet Tilbudet til ungdom). 7 Følgende forhold må vurderes - innarbeidet i punktene over, eller som egne punkter: Er nedleggingen av døgntilbudet ved DPSH i tråd med intensjonen i Opptrappingsplanen for psykisk helsevern? Hvordan løses behovet for døgntilbud? (Akutt-Kort-Langvarig). Hvordan tar vi hånd om farlige pasienter? Akuttsituasjoner (Beredskap øyeblikkelige tiltak innleggelse). Tilbud til flyktninger innbyggere med annen kulturbakgrunn, med lidelser som følge av traumatiske opplevelser. Mennesker m/psykiske lidelser som vegrer seg / nekter behandling. Mennesker m/psykiske lidelser som ønsker seg en institusjonsplass (men ikke får) 8. Hvordan avgrense ansvarsforhold for en tjeneste hvor grenser er vanskelige å trekke? Roller (Se pkt. 2) Overlappende funksjoner Forpliktende samarbeids. 9. Er psykiatritilbudet på Hadeland tilfredsstillende?

6 Dersom en finner at tilbudet er mangelfullt, eller ikke i tråd med lov og planer, må tiltak som fører til at tilbudet blir tilfredsstillende beskrives. Ansvar for gjennomføring av tiltakene må avklares. Kommunale kostnader må anslås og tidsramme for arbeidet oppgis 4. Prosjektgjennomføringen Det er gjennomført fire møter i arbeidsgruppa samt ett møte for bare de kommunale representantene , møtested på Gran. Gjennomgang av prosjektet og mandatet , møtested Reinsvoll. Drøftinger av mandatets punkter , møtested Reinsvoll. Drøfting av mandatets punkter , møtested Gran. Møte med de kommunale representantene i arbeidsgruppa. Drøfting av kommunale problemstillinger og muligheter for interkommunalt samarbeid , møtested Reinsvoll. Drøfting av første utkast til sluttrapport fra arbeidsgruppa. Det er skrevet referater fra hvert møte. Mellom møtene har det ellers blitt arbeidet med å innhente informasjon. Etter siste møte har sluttrapporten blitt bearbeidet via innspill pr. e-post og telefon. Arbeidsgruppa har gått gjennom alle punktene i mandatet, men ikke alle punkter er like mye utdypet. Prosjektsekretær har ellers gjennomført samtaler med og/eller innhentet skriftlige innspill fra følgende personer: 3 Harald Leifsen, lensmannen i Gran (referat, vedlegg 1) Erik Berge, lensmannen i Lunner (referat, vedlegg 2) Wernar Karlsen, lensmannen i Jevnaker (referat, vedlegg 3) Gerd Hovde, Mental Helse Hadeland (referat, vedlegg 4) Arne Vangen og Per Torolf Røhr, Fylkesmannen i Oppland Geir Silset, Helse Øst Hedda Døsland, BUP Gjøvik Tove Grinaker, Gran kommune Erik Nordengen, Røysumtunet 3 Samtalene med de fire første på lista ble gjennomført som intervjuer. Disse er referert og følger vedlagt. Informantene har godkjent referatene.

7 Flere medarbeidere innen arkiv og informasjon i Sykehuset Innlandet/Helse Øst Jon Arne Ødegård, kommunelege Lunner kommune Tor Even Heltorp, DPS Lillehammer (arbeidet tidligere med psykiatriplanen i Oppland fylkeskommune) 5. Arbeidsgruppas synspunkter 5.1. Utviklingen av psykiatritilbudet på Hadeland. Historisk utvikling innen psykiatritjenesten generelt - viktige milepæler 1970-tallet var preget av store institusjoner med gjerne flere pasienter på hvert rom. For eksempel på Prestseter sykehus var det ca. 300 pasienter på denne tiden. Det var også mange personer som var i privat forpleining. Da fylkeskommunene tok form på 70-tallet tok de over bygging og drift av institusjoner innen psykisk helsevern. Samtidig startet nedbyggingen av de store institusjonene. På 70- og 80-tallet var det også sykehjem som ble styrt/finansiert av fylkeskommunene og drevet i samarbeid med kommunene. Personalet var kommunalt ansatte. Med Lov om helsetjenester i kommunene som kom på 80- tallet startet utbygging og videreutviklingen av det kommunale helsetjenesteapparatet. Kommunene tok over ansvaret for sykehjemmene. Kommunens ansvar for mennesker med psykiske lidelser følger bestemmelsene i kommunehelseloven og sosialtjenesteloven, og denne pasientgruppen skulle dermed behandles på lik linje med andre. Satsingen på utbygging av kommunale tjenester for mennesker med psykiske problemer startet for alvor på midten av 1990-tallet og skjøt fart med Opptrappingsplanen (Myrvold ). Fra og med Opptrappingsplanen ( , senere utvidet til ) skulle også kommunene utarbeide psykiatriplaner (i dag omtalt også som plan for psykisk helsearbeid). Ansvarsforhold Ansvarsforholdene knyttet til psykisk helsevern har endret seg de siste årene ved at sykehusreformen kom og at helseregionene og helseforetakene ble etablert. Oppland fylkeskommune hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten knyttet til psykisk helsevern og vedtok en opptrappingsplan for psykisk helse i oktober Etter det kom Helse Øst og Sykehuset Innlandet og overtok fylkeskommunens ansvar på dette feltet. 4 Myrvold, Trine Monica (2004): Tilbudet til mennesker med psykiske problemer. Kommunenes arbeid med integrering og koordinering. NIBR-rapport 2004:12. 5 St.prp.nr. 63 ( )

8 Det er også private institusjoner som har driftsavtale med Sykehuset Innlandet: Fekjær psykiatriske senter (Hedalen ) DPS Gjøvik, døgnenhet NKS Kløverhagen (Lillehammer) DPS Gjøvik, døgnenhet NKS Petershagen (Lena) Kommunene kjøper også døgnplasser på Røysumtunet, som er en privat stiftelse. Av frivillighet/ideelle organisasjoner nevnes Frivillighetssentralene og Mental Helse som viktige bidragsytere. Lovgrunnlag i dag Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Loven trådte i kraft i Lov om helseforetak. 2002/06/15 NR.93 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1999/07/02 nr. 61 Forskrift om habilitering og rehabilitering Lov om helsepersonell m.v. 1999/07/02/nr. 64. Lov om pasientrettigheter ( ) I tillegg kommer de to lovene som kommunene spesielt forholder seg til: Lov om sosiale tjenester Lov om helsetjenester i kommunen Opptrappingsplanen De hovedproblemene som var grunnlaget for opptrappingsplanen var som følger, slik det står opplyst i St.prp.nr. 63 ( ): det forebyggende arbeidet er for svakt det er for dårlig utbygde tjenester i mange kommuner det er for få tilgjengelige behandlingsplasser i sikkerhetsavdelinger og psykiatriske sykehus det er for høye terskler for pasientene og for vanskelig å slippe til det går for lang tid fra første sykdomstegn til behandling settes inn det er for dårlig oppfølging etter utskriving fra sykehus det er for mange pasienter som blir skrevet ut for tidlig det er for dårlig kvalitetssikring av tjenestene utskriving er mangelfullt planlagt oppfølgingen er ikke god nok Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å bedre samordningen og samarbeidet i det psykiske helsearbeide (Myrvold 2004). I St.prp.nr. 63 ( ) står det: Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende

9 behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Planen understreker at personer med psykiske problemer må sees som hele mennesker med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Planen vektlegger at bredden i det psykiske helsetjenestetilbudet til innbyggerne må bli større enn det mange steder har vært. Behovet for bolig, meningsfylt aktivitet, sosial omgang og åndelig stimulans nevnes eksplisitt. Med økt tilbud øker også behovet for samarbeid og samordning. Samordningen må skje både mellom kommunale tjenesteenheter og mellom kommunale tjenester og tjenester fra andre forvaltningsnivå. Oppsummert kan en si at Opptrappingsplanen vektlegger to forhold: Økt bredde i tilbudet flere typer tjenester fra flere sektorer Økt samordning mellom tjenestene, og mellom tjenester fra ulike forvaltningsnivå Det ligger som en forutsetning i Opptrappingsplanen at kommunene skal gå inn med egne midler og at de øremerkede statlige midlene skal ligge oppå de kommunale. De kommunale midlene skal ligge i bånn i hele opptrappingsperioden. Historien om døgnplassene på Hadeland Noe av grunnlaget for dette prosjektet er at døgnplassene på Gran ble nedlagt høsten Vi vil derfor i korte trekk beskrive historien om døgnplassene. Døgnplassene på Gran, i likhet med døgnplassene på Jevnaker, var tidligere i fylkeskommunal regi og hadde sin opprinnelse som sykehjem. I følge fylkeslegen var det tilsyn ved denne institusjonen (Gran) på 80- og 90-tallet, og hvor fylkeslegen uttalte at institusjonen burde legges ned som psykiatrisk institusjon. I følge fylkeslegen var det mangelfull faglig kompetanse som var hovedårsak til dette. Avdelingen eksisterte imidlertid videre ble Opptrappingsplanen for psykisk helse vedtatt av fylkestinget i Oppland fylkeskommune 6. Når det gjelder behovet for døgnplasser står det i planen (s. 50) at det er behov for et gjennomsnitt på i overkant av 9 døgnbehandlingsplasser pr innbyggere. Det står videre at Eksisterende døgnkapasitet skal ikke bygges ned før bedre tilbud er etablert i tråd med opptrappingsplanens intensjoner om at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få omsorg og behandling i tilknytning til bostedskommune. (s. 50) 6 Opptrappingsplan for psykisk helse Barne- og ungdomspsykiatri. Voksenpsykiatri. Oppland fylkeskommune.

10 På bakgrunn av befolkningsgrunnlaget på Hadeland på (da planen ble skrevet) omfattet Opptrappingsplanen for Oppland at det skulle være 20 plasser døgntilbud og 10 plasser dagtilbud, d.v.s. et samlet tilbud på 30 plasser på Hadeland. Dette skulle ivaretas med 10 døgnplasser på Gran psykiatriske senter og 10 på ny institusjon på Smietorget. Situasjonen i 2000 var at Hadeland distriktspsykiatriske senter bestod av en poliklinikk med dagtilbud i Gran sentrum (Smietorget) og døgntilbud med 20 senger ved Gran psykiatriske senter. I 2001 ble fylkeskommunens opptrappingsplan for psykisk helse justert. Det fremgår av den justerte planen at det skulle være 13 døgnplasser på Gran psykiatriske senter og 10 dagplasser på Smietorget. 7 Når det gjelder omstrukturering innen psykisk helsevern kom de overordnede føringene gjennom St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. og Stortingets behandling av denne meldingen, hvor det ble fastslått at sykehjem enten skulle omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene ble bygd ut (SAMDATA Psykisk Helsevern ). Videre kom helsereformen med statlig overtakelse av sykehusene og etablering av regionale helseforetak fra og med januar Videre ble Sykehuset Innlandet etablert som ett av helseforetakene under Helse Øst RHD, hvor det ble gjennomført planarbeid med gjennomgang av struktur, omfang og lokalisering av ulike tjenester. Som ledd i dette omstruktureringsarbeidet ble døgnplassene på Gran nedlagt oktober høsten Arbeidsgruppa refererer ikke fra planer, vedtak etc. knyttet til nedleggelsen, da dette forutsettes kjent i de tre kommunene. 9 I tabellen under oppsummerer vi hovedpunktene i historien om døgnplassene på Gran: Årstall Hva skjedde Ansvarlig instans: 1985 Etablering av psykiatrisk døgnavdeling ved Jevnaker Oppland 7 Behandlet i Hovedutvalg for helse- og sosialsaker Halsteinli, Vidar red. (2003): SAMDATA Psykisk helsevern. Sammenligningsdata for psykisk helsevern. SINTEF. Rapport 2/04. 9 Det vises her bl.a. til Forslag til plan for det spesialiserte psykiske helsevernet ved Sykehuset Innlandet HF, datert 29. april 2003.

11 Alders- og Sykehjem (17 plasser) og ved Gran sykehjem (25 plasser). Avdelingene var beregnet på psykiatriske langtidspasienter, men ble etter hvert også benyttet til korttidspasienter. Alle de tre kommunene benyttet plassene. Personalet var kommunalt ansatte. Det ble inngått driftsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen hvert år. Det var ikke godt nok samsvar mellom det tilbudet som ble gitt og det som var behovet Avdelingen på Jevnaker ble nedlagt Personalet, som var fylkeskommunalt ansatte, ble overført til Hadeland Psykiatriske senter som etter hvert ble HDPS (både døgn- og dagtilbud) og de ble fylkeskommunalt ansatt Opptrappingsplan for psykisk helse, Oppland fylkeskommune, ble lagt fram og vedtatt. I planen foreslås det en todelt løsning for sengefunksjonen ved DPS-Hadeland med videreføring av døgnplasser ved Gran psykiatriske senter og at det etableres ytterligere 10 plasser i Smietorget. Det ble vedtatt at Gran fikk 13 sengeplasser mens nybygg med 10 plasser på Smietorget ble kuttet Justert plan (se over) ble vedtatt, desember døgnplasser på Gran opprettholdt oktober var sluttdato for drift ved Døgnavdelingen ved DPS Hadeland. Avviklingen skulle egentlig skje ved utgangen av året, men på grunn av at nøkkelpersonell forsvant ble det slutt i oktober. fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Sykehuset Innlandet Utvikling av og organisering av det kommunale tilbudet De tre kommunene Lunner, Jevnaker og Gran har noe ulike beskrivelser i sine planer av den historiske utviklingen innen den kommunale psykiatritjenesten. Mye av historien er felles for de tre kommunene, samtidig som de også har sine særtrekk. Tabellen under viser milepæler innen psykisk helsearbeid i Hadelandskommunene. Oversikten må ikke oppfattes som en fullstendig beskrivelse men mer som noen hovedtrekk i utviklingen. Årstall Gran Jevnaker Lunner

12 1970-tallet På og 80-tallet fikk tidligere pasienter fra Presteseter sykehus som var bosatt i Jevnaker, besøk av et ambulerende ettervernsteam. I teamet var det lege og sykepleier som hadde samtaler med pasientene tallet Det kom statlige føringer gjennom rundskriv om at ingen skulle ha institusjon som sitt hjem Lunner benyttet seg av tilbudene i Gran og Jevnaker 1983 Det ble opprettet stilling som psykiatrisk sykepleier ved Gran sykehjem Opprettet egen stilling for psyk. Sykepleier i hjemmesykepleien, som en av de første kommuner i landet Etablering av psykiatrisk døgnavdeling ved Jevnaker Alders- og Sykehjem. Avdelingen var beregnet på psykiatriske langtidspasienter, men ble etter hvert også benyttet til korttidspasienter. Plassene ble benyttet av alle de tre Hadelandskommunene 1990-tallet Utbyggingen av kommunale tilbud innen psykisk helsearbeid tar for alvor til Bokollektiv for 4 ungdommer opprettet på Engbo til mars 1995 ble SME-prosjekt (sekretariatet for modernisering og effektivisering av helsesektor initiert av helse- og sos.dep.) gjennomført på Hadeland. Prosjektet var forankret hos fylkeshelsesjefen i Oppland. Målet var å øke tilgjengeligheten for personer med store psykiske lidelser ved utvikling og utprøving av fleksible og helhetlige modeller for innhold og organisering av psykiatriske tjenester på tvers av forvaltningsnivå, kommunegrenser og etatsgrenser. Etablering av brukerråd for Hadeland 1994 Engbo ble nedlagt. Boligen videre benyttet som lavterskeltilbud av spesialisthelsetjenesten for pasienter tilknyttet den psykiatriske døgnavd. (HPS Hadeland psykiatriske senter) Fikk psykiatrisk sykepleier i kommunen Første psykiatriplan. Oppstart psykiatrisk dagsenter Tilleggsplan for barn og unge under 18 år 1999 Opptrappingsplanen kom ( ) 1999 Arbeid med psykisk helse organisert som egen virksomhet I 1996 fikk psykiatrisk sykepleier ved HPS med seg et team for å bygge opp et behandlingstilbud i grupper for dagpasienter med moderate psykiske lidelser. Døgnavdelingen på Jevnaker ble en del av Hadeland Distriktspsykiatriske Senter. Psykiatrisk sykepleier bygget opp kommunal psykiatritjeneste sammen med en ufaglært aktivitør. Første psykiatriplan ble godkjent av kommunestyret i mai 98. I 1999/2000 ble HDPS avd. Jevnaker nedlagt, etter 15 års drift. Personalet ble overført til DPSH (Distrikts psykiatrisenter Hadeland ) på Gran. Arbeidet med å kartlegge og bygge opp tilbud startet. Prosjekt psykisk helse i Lunner. Dagsentertilbud Møteplassen på Bergosenter ble åpnet. Ble tilsatt psykiatrisk konsulent/psyk. sykepleier. Kontor for psykisk helse tilknyttet hjem.sykepleien under Omsorgssjefen. Første psykiatriplan for kommunen blir vedtatt. 5 omsorgsbolig innflyttingsklar for personer med psykiske lidelser. Planlagt utvidelse med ytterlige 5 boliger i Psyk. Sykepleier slutter og ny rekruttering mislykkes. Det videreføres dagsenter 1x pr. uke og individuell oppfølging Tilsetting av psyk. sykepleier som leder for Kontor for psykisk helse som igjen bygger opp psykiatritjenesten i kommunen. Det utarbeides en tilleggsplan for barn og unge.

13 2001 Bygde 3 boliger av øremerkede midler på Anna-Ly Ble opprettet egen stilling innen psykisk helsearbeid, rettet mot barn/unge. Den kommunale psykiatritjenesten ble omorganisert til en egen resultatenhet. Omorganisering. Resultatenhet Familie, oppvekst og kultur dannes i enheten inngår bl.a. Kontor for psykisk helse. Tverrfaglig samarbeid er fokus Opptrappingsplanen utvides og skal gjelde til Organisert under Familie og oppvekst 2004 Organisert under Helseavdelingen sammen med legetjenesten, fysio/ ergoterapitjenesten og helsesøstertjenesten Psykiatritjenesten egen enhet underlagt Rådmannen. Tjenesten ledes av spesialsykepleier i psykiatri. Fagpersonene er samlet på Engbo. Delt i det psykiatriske uteteamet og det psykiatriske inneteamet. Likheter og forskjeller mellom kommunenes organisering av tjenestetilbudet De tre kommunene har noe ulik organisering av psykisk helsearbeid. I Lunner er det en integrert modell ved at psykisk helsearbeid inngår i Familie og oppvekst sammen med en rekke andre tjenester. I Gran kommune er psykisk helsearbeid en egen resultatenhet underlagt virksomhetsleder for helsetjenesten. I Jevnaker er psykiatritjenesten en egen resultatenhet underlagt Rådmannen. Oversikt over tjenester Det finnes ingen enkel måte å få framstilt alle tjenester knyttet til det kommunale psykiske helsearbeid på. Dette er et omfattende område som involverer de fleste sektorer og tjenesteområder i kommunene. Oversikten under er en forenklet og grov oversikt over tjenestetilbudet, inndelt etter hva som er lovpålagte og hva som ikke er lovpålagte tjenester. Lovpålagte tjenester Dette er tjenester som ivaretas innen ordinært tjenesteapparat i kommunene, og som reguleres i henhold til lovverket. Mennesker med psykiske problemer skal bli ivaretatt innenfor det ordinære hjelpeapparatet, på lik linje med alle andre. Kommunene er pålagt å ha et utstrakt samarbeid internt mellom de ulike virksomhetsområdene og skal drive både forebyggende- og behandlingsrettet arbeid. Disse tjenestene omhandler bl.a.: Helsesøstertjenester: Jordmortjeneste, Helsestasjon, Skolehelsetjeneste Legetjenester Barnevern PP-tjeneste Fysio- og ergoterapi

14 Barnehage og skoletilbud Kulturtilbud Ikke lovpålagte tjenester: Kommun Ekstra tjenester innen psykisk helsearbeid: e: Gran Barn/unge Musikk i livets begynnelse Konsulent for barn og unge med psykiske lidelser, Husmorvikarordning Hjemkonsulent. Helsestasjon for ungdom (sammen med Lunner) Sommerjobb for yngre ungdom Ungdomsklubber Nattkafe Nattvandrere Tverrfaglig gruppe mot seksuelle overgrep Spesialgrupper etter behov - tilrettelagte fritidstilbud Idrett for moro skyld Div. fritidstilbud Veiledning for lærere Foreldreveiledningsgrupper Kurs for lærer, barnehageansatte, helse/sosialpersonell Foreldrenettverk på skolene Formelt samarbeidsnettverk kultur/hjelpetjenestene Jevnaker Nettverksetablering for gravide Psykiatritjenesten har fast kontordag på ungdomsskolen. Samtalegrupper for jenter i 9.kl Foreldreforberedende kurs Foreldreveiledningsgrupper Barselgrupper Foreldregruppe: barn med ADHD diagnose. Tverrfaglige møter på skolene. Voksne Individuelle samtaler Rådgivningsgruppe for mennesker i kritiske livssituasjoner Tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (metadonbehandling) Godt samarbeid med Frivillighetssentralen Dagtilbud på Anna-Ly Ruskonsulent Behandlingskjede etter selvmordsforsøk Individuelle samtaler Oppfølging av psykiatriske langtidspasienter Dagsentertilbud ved Engbo Turgruppe for mennesker med psykiske lidelser Veiledning/undervisning til annet fagpersonell i kommunen Psykososiale tiltak gis av

15 Lunner Sommerjobb for ungdom Helsestasjon for ungdom 2005 Ungdomshuset (tidligere ungdomsklubben) Natteravn (ikke kommunalt men i regi av FAO) Barnevernet har barnevernspedagog med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Musikk i livets begynnelse Hjemkonsulent. Helsestasjon for ungdom (m/gran) Ungdomsklubb Nattvandrere Tverrfaglig gruppe for barn med psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser Spesialgrupper etter behov Veiledning for lærere Foreldreveiledningsgrupper Psykiatrisk sykepleier har ukentlig fast dag på ungdomsskolene sosialtjenesten, barnevern, omsorgssenteret, kultur, skoler, forebyggende helse og frivillige organisasjoner. Rus/psykiatri konsulent. Kommunen gir tilbud om metadon behandling. Individuelle samtaler Rådgivningsgruppe for mennesker i kritiske livssituasjoner Tilbud om metadonbehandling Dagsenter Spesialgrupper etter behov Foreldreforberedende kurs Psykososiale tiltak gis av sos.tjenesten, barnevern, PPT flyktn.tjenesten Veiledning av annet fagpersonell Alle de tre kommunene deltar i prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil Det er et begynnende samarbeid mellom Gran og Lunner om å benytte hverandres dagtilbud, kurs og veiledningstjenester Presentasjon av dagens ansvarsforhold. 1., 2. og 3. linjetjenester. Det som omfattes av 1. linjetjenesten er det som i dag betegnes som psykisk helsearbeid i kommunene (d.v.s. helse- og sosialtjenesten). Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i den enkelte kommune skal omfatte følgende grunnelementer: tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand

16 mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap, og unngå isolasjon nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har krav på å få utarbeidet en individuell plan. 2. linjetjenesten er det som også kalles spesialisthelsetjenesten, hvor betegnelsen psykiatritilbudet eller psykisk helsevern inngår. 2. linjetjenestene gis ved sentralsykehusavdelinger, DPS er (distriktspsykiatriske sentra) og BUP er. (Barne- og ungdomspsykiatri) 3. linjetjenesten er øvrig spesialisthelsetjeneste utover 2. linje, på helseregionnivå. Under arbeidsgruppas drøftinger omkring ansvarsfordeling ble begrepet behandling noe diskutert, om kommunene skal drive med behandling eller ei eller om det kun er tillagt 2. linjetjenesten. Arbeidsgruppa er enig om at det faktisk drives behandling i kommunene (av leger, psykiatriske sykepleiere etc.) i den betydning av ordet at det drives virksomhet som kan skape bedring hos pasientene. Det er et spørsmål om hva som legges i begrepet behandling og det er mulig at begrepet er for trangt i forhold til kommunenes arbeid med psykisk helsearbeid. Videre i denne diskusjonen kom det fram at legene noen ganger i for liten grad bruker det øvrige kommunale tjenesteapparatet før de henvender seg til spesialisthelsetjenesten. Det er også slik at en pasient kan utredes i spesialisthelsetjenesten og så behandles i primærhelsetjenesten Dagens tilbud til barn og unge. Hvordan fungerer tilbudene i dag? Vi viser først til punkt 5.1. hvor også det kommunale tjenestetilbudet til barn/unge er omtalt. Det gis følgende tilbud innen spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet for barn og unge: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Gjøvik, gir tilbud på Gjøvik og i egne lokaler samlokalisert med poliklinikken på Gran, hvor de fleste fra Hadeland får tilbud. I Sykehuset Innlandet er døgninstitusjonene innenfor BUP organisert i BUP døgn.

17 Tilbudet består av Familiebehandlingsenhet Gjøvik, hvor familien innlegges til 4 ukers opphold. Fokus på samspill og mestringsstrategier i familien. Kringsjåtunet Ungdomspsykiatriske Behandlingsenhet har 9 plasser år. Ungdomspsykiatrisk enhet, Elverum. 7 plasser år. Hagen behandlingshjem og skole, Ringsaker år. 4 5 døgnplasser. Seljelia, Gjøvik. 2 plasser 6 12 år. Akuttavdeling for ungdom, Sanderud. 3 plasser. I tillegg er det et samarbeid om øyeblikkelig hjelp med de voksenpsykiatriske akuttavdelinger. Det har vært reist spørsmål om hvilken aldersgrense som gjelder for behandling av ungdom med rusproblemer og om fra hvilket alderstrinn rusteamet ved Poliklinikk Hadeland skal ta i mot. Bemanningen ved rusmiddelteam, som for resten av poliklinikken, er beregnet ut fra en aldersgrense på 18 år, dvs. voksne, men yngre vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder sentralsykehustilbud for ungdom omtales dette under punkt 5.6. Samspillet mellom kommunene og BUP. Kommunene er fornøyd med at BUP har faste dager på Gran. Kommunene erfarer at klienten raskt kan få time, men at det tar for lang tid å få en ferdig faglig utredning. I utredningsteamet blir det gjort vurderinger av hvilke saker som haster og hvilke som kan vente noe. BUP ønsker at kommunene skal utrede så langt de kan, i samarbeid med BUP. Kommunene etterlyser mer deltakelse/samarbeid rundt enkeltklienter, da kommunen ofte er den som skal følge opp i det daglige. Samspillet med skolene om elever med psykiske problemer Det blir pekt på at Hadelandsprosjektet har hatt positiv betydning for samarbeidet på tvers av sektorer og tjenesteområder. Dette er et prosjekt hvor alle tre kommuner har deltatt, hvor det bl.a. er gitt kompetanseutviklingsmuligheter også til skolene. Det oppfattes som viktig at de sektorer som skal samarbeide har felles tenkemåte og felles plattform, noe som kan utvikles gjennom felles kompetanseutvikling. Tiltak som ble igangsatt i prosjektperioden har også fortsatt etter prosjektet (dette er ikke systematisk gjennomgått). For Grans vedkommende er det et positivt samarbeid mellom skolene og den kommunale tjenesten innen psykisk helsearbeid for barn og unge. Det blir raskt tatt kontakt fra skolene dersom det er behov, både fra barne- og ungdomsskoler og fra videregående skoler. Det har nylig kommet henvendelse med ønske om

18 større tilstedeværelse på de videregående skolene fra helsetjenesten. I dag finansierer kommunene deler av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene og er dermed allerede inne i denne tjenesten. De som arbeider med barn/unge i kommunen blir ofte brukt som konsulenter og veiledere, og det er godt samarbeid i enkeltsaker. Det er nært samarbeid med PP-tjenesten i disse sakene. Lunner kommune har opprettet 4 geografiske soner som består av et fast sammensatt tverrfaglig team. Teamene har månedlige møter på skolen i sona og består av representanter fra barnevern, psykisk helse, helsestasjon, flyktningtjenesten, rektor, barnehagestyrer og PPT. I disse sonemøtene diskuteres case, eller eventuelle problemstillinger rundt elever, klassemiljøer. I forbindelse med individuelle saker tas også lærer til barnet inn i sonemøte. Sonemøter gir også rom for forebyggende arbeid. Problemstillinger tas opp tidlig og nær brukeren. I tillegg har psyk. sykepleier fast en dag hver 14. dag på ungdomsskolen. Denne tiden disponeres til individuelle samtaler med elever, veiledning for lærere eller med tema på ulike klassetrinn. Jevnaker kommune, Psykiatritjenesten, har øremerket stilling mot ungdom mellom 12 og 18 år. Den som er ansatt i stillingen deltar på faste tverrfaglige samarbeidsmøter med skolene. Hun samarbeider med helsesøster der de har samtalegrupper med jentene i 9nde klasse. Hun har fast kontordag på ungdomsskolen og gir veiledning til lærere i forhold til prosjektet Alle har en Psyiks Helse. Hun samarbeider med kommunens barnevernstjeneste, BUP og sykehusene der ungdom er innlagt eller har vært til behandling. Samspillet med oppfølgingstjenesten i den videregående skolen Det er viktig for kommunen å ha god kontakt med oppfølgingstjenesten og gi tilbud og oppfølging til dem som dropper ut fra videregående skole raskest mulig. Som eksempel kan nevnes at psykiatritjenesten i Jevnaker kommune har øremerket stilling rettet mot ungdom, og at den som er ansatt i stillingen kan kontaktes av oppfølgingstjenesten, når ungdom fra Jevnaker kommune dropper ut av skoletilbudet. Det viktig med god intern kommunikasjon i kommuneapparatet når det gjelder samspillet med oppfølgingstjenesten, blant annet mellom legene og øvrig fagpersonell. Det hender at ungdommer er henvist til DPS og at de ikke møter. DPS sender da melding tilbake til legen og det hender enkelte ganger at legene ikke orienterer videre til det kommunale apparatet. Kommunene vil da ikke vite om at ungdommen ikke har møtt. Problematikk knyttet til informasjon mellom de ulike partene i oppfølgings- og behandlingsnettverket omtales senere under punktet om individuell plan, punkt 5.4. Samspillet med voksenpsykiatrien

19 Fra kommunene opplyses det at det bør bli bedre rutiner for overføringen fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien. Dette kan særlig gjelde for ungdom som går på medisiner (ritalin), og hvor det i overføringen til voksenpsykiatrien kan oppstå problemer knyttet til at det ligger andre krav og kriterier for vurderinger av medisinbruk der enn innen barne- og ungdomspsykiatrien. Ungdommer som går på medisin blir fulgt opp av fastlegen, og det påpekes fra kommunene at det er viktig at det opprettholdes god kontakt mellom legen og BUP og med det øvrige kommunale apparatet. Når fastlegene overtar forskrivningen av medisin (for ett år av gangen) skal de ha veiledning fra BUP. Det er opp til legen selv å ta kontakt med BUP om dette. Ved overføring av ungdom til voksenpsykiatrien bør det gjennomføres overføringsmøter hvor representanter fra både BUP og voksenpsykiatrien er med, slik at overgangen blir vurdert og planlagt. Kommunene har erfaringer med vellykkede overføringsmøter, og de ønsker ytterligere forbedring av dette. Synspunkter fra legene vedr. barn/unge Det er en opplevelse av at utfordringene blir større og større når det gjelder å gi barn og unge et godt tilbud. Det er bl.a. økning innen MBD/ADHD-diagnoser, og dette er problemstillinger som angår både det enkelte barn/unge og dens familie, forhold på skolen etc. Det er viktig med forebyggende tiltak. Det er for dårlig struktur i arbeidet med barn/unge. Det er viktig å få bedre strategier i dette arbeidet, med tiltak både for enkeltindivider og grupper Kommunenes ansvar for psykiatrisk tilbud til voksne Hvordan løser kommunene sitt ansvar? Det kommunale tjenestetilbudet er omtalt tidligere (p. 5.1.). Videre i dette kapitlet omtales individuell plan, som kan være ett av flere sentrale virkemiddel for å bedre tjenestetilbudet. Individuell plan Hver instans (både innen 1. og 2. linjetjenesten) har ansvar for at det tas initiativ til utarbeidelse av individuell plan (gjelder også for barn/unge). Formålet med individuell plan er blant annet å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 23. desember 2004, Sosial- og omsorgsdepartementet.

20 Fra legenes ståsted gis det eksempler på at enkelte pasienter må forholde seg til opp til seks-syv forskjellige personer/instanser, og at dette er svært problematisk for en person/pasient som fra før har det vanskelig. I tillegg til primærlegen kan andre kommunale instanser være inne i bildet samt både Poliklinikk Hadeland og sykehuset på Reinsvoll. I verste fall kan det bli gitt forskjellig informasjon og råd til pasienten som til dels står i motstrid til hverandre. Legene mener det er behov for et mer samlet tilbud til pasienten, og at det mangler struktur, kontinuitet og felles mål. Det er viktig at pasienten har en koordinator. De forholdene som blir påpekt fra legene er problemer som ideelt sett skal kunne løses blant annet gjennom bruk av individuell plan. Det kommunale personellet koordinerer individuell plan. Kommunene synes det kan være vanskelig å være koordinator der de selv ikke er direkte involvert i hjelpetilbudet (det hender at arbeidet med individuell plan starter ved sykehuset på Reinsvoll og at den sendes med til poliklinikken på Hadeland). Det understrekes at det likevel er viktig at kommunene er koordinator, da pasienten kun skal være inne i spesialisthelsetjenesten for kortere perioder mens det kommunale personellet skal ha kontinuitet og oppfølging senere. Alle pasienter som kommer til DPS skal rutinemessig bli spurt om de har behov for og ønsker individuell plan. Kommunene har eksempler på pasienter som ikke har hørt om individuell plan etter å ha vært ved DPS. Det er også flere eksempler på at pasienter ikke forteller at de har kontakt med andre hjelpeinstanser, at de for eksempel kommer til DPS (henvist fra legen) uten å fortelle at de har hatt kontakt med annet personell i kommunen for eksempel de to siste årene. Når en person har vært med å utarbeide en individuell plan, skal det med samtykke fra vedkommende kunne stå at ulike instanser skal informeres i forskjellige sammenhenger. Dette kan for eksempel gjelde dersom en person er innkalt til DPS og ikke har møtt. Hvis det er avtalt i individuell plan kan det i slike tilfeller gis informasjon fra DPS til den kommunale tjenesten, slik at de har mulighet for å ta kontakt med vedkommende og ellers følge opp. Hvis det ikke foreligger individuell plan hvor denne type spørsmål er avklart, kan det bli mangelfull informasjon mellom de ulike instansene. I Sykehuset Innlandet arbeides det med å forbedre rutiner og informasjon knyttet til individuell plan DPS Gjøvik har utarbeidet en brosjyre ( ) om individuell plan som gis ut til pasienter. Brosjyren informerer om hva som er intensjon med individuell plan og hvordan utarbeidelsen av en plan kan foregå.

21 Det er ellers viktig at personer med psykiske lidelser får tilstrekkelig tid hos legene. Det er viktig at også legen bidrar i arbeidet med individuell plan. Er det behov for å justere tilbudet? I mandatet er det stilt spørsmål ved om det er behov for å justere tilbudet og om det kan være behov for at kommunene fordeler noen av oppgavene seg imellom og utvikler spisskompetanse. Under dette punktet omtaler vi to tema som ble diskutert, særlig i eget møte med de kommunale representantene: trygghetsavdeling og boligtilbud. Trygghetsavdeling En del personer med psykiske helseproblemer kan komme opp i akutte kriser og svært vanskelige perioder som de trenger hjelp til å komme seg igjennom. Disse situasjonene kan i noen tilfeller være av en slik art at de kvalifiserer for akuttinnleggelse, mens det i mange tilfeller ikke vil være grunnlag for akuttinnleggelse men at det er noe annet som trengs. En trygghetsavdeling kan være en type tilbud som kan dekke dette behovet. Tilbudet må kunne gis som heldøgns tilbud hvor det er tilstrekkelig kvalifisert hjelp og tilsyn 12. Tilbudet er ikke en bolig hvor personen skal være bosatt i lengre tid, men ment som et midlertidig opphold. Tilbudet skal kunne ta av for de mest vanskelige periodene og situasjonene, og skal dermed også kunne virke forebyggende i forhold til akuttinnleggelser og eventuelt innleggelse i spesialisthelsetjenesten for lengre perioder. Et slik tilbud som skisseres her er først og fremst et kommunalt ansvar, d.v.s. 1. linjetilbud. Tilbudet vil imidlertid også være til nytte for 2. linjetjenesten, jfr. den forebyggende effekten det kan få i forhold til innleggelser. Det er grunn til å tro at nedleggelsen av døgntilbudene på Gran har synliggjort behovet for denne type døgnplasser, da det tilbudet som tidligere ble gitt på Gran til en viss grad ivaretok det (kommunale) behovet som her beskrives. Fra kommunenes side er det derfor ønskelig at utforming av en trygghetsavdeling skjer i samspill mellom 1. og 2. linjetjenesten. En Trygghetsavdeling på Hadeland kan utvikles interkommunalt og/eller i samarbeid med private institusjoner, hvor Røysumtunet er mest aktuell. I dag kjøper Gran 2 plasser og Lunner 2 plasser ved Røysumtunet. Institusjonen har i følge institusjonssjef Erik Nordengen bygget ut et nytt psykiatritilbud på 14 plasser, og de vurderer å tilby et nytt konsept i form av et ambulant team med døgnplasser. Dette tilbudet vil i følge institusjonssjefen befinne seg i mellom 1. og 2. linjetjenesten. Fra Røysumtunets side er det stor interesse for å få til tettere 12 Personellet ved et tilbud av denne type kan både være spesielt utdannet personell og ressurspersoner fra brukersida.

22 samspill med kommunene, og de vil invitere til dette. Røysumtunet hadde før samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommunen. I dag samarbeider Røysumtunet med 10 kommuner/bydeler innenfor sitt eksisterende psykiatritilbud. Arbeidsgruppa mener det vil være interessant å se på spørsmålet om trygghetsavdeling som interkommunalt samarbeid og/eller i samarbeid med Røysumtunet. Antall plasser, bemanning, organisering, lokalisering, finansiering etc. for en trygghetsavdeling må utredes nærmere. Samarbeid med Mental Helse er viktig her. 13 Generelt vil brukerorganisasjonen være viktig medspiller i utvikling og etablering av et slik tilbud, uavhengig av organisasjonsform og lokalisering. Det må i denne sammenheng også tas i betraktning hva som eventuelt kan forbedres gjennom et enda bedre tverrfaglig samarbeid mellom de ulike instansene, slik det nå stilles krav om, jfr. Rundskriv IS-20/2004 (som blir omtalt senere, punkt 5.8). Det kan inngås avtaler mellom partene knyttet til den enkelte person/pasient som skaper nødvendig trygghet både for personen selv og for nettverket rundt, som kan gjøre at behovet for trygghetsplasser minsker. Bare det at det finnes et sted å ringe, eller komme til om nødvendig, kan gi trygghet nok i enkelte tilfeller. Boligtilbud Kommunerepresentantene tok opp mulighetene av at det kan utvikles et interkommunalt prosjekt for de som trenger et tilbud resten av livet. Det ble her noe diskusjon omkring resten av livet, da det også finnes eksempler på pasienter som bedrer sin situasjon. Det ligger i Opptrappingsplanen at kommunene skal etablere boliger. Det er en generell utfordring i kommunene å få til bemanning og drift av boligene. Det kan blant annet være nødvendig å gjennomføre kompetansehevingstiltak for å få nødvendig kvalifisert personell til boligene. Det kan også være ønskelig å etablere bofellesskap, i likhet med tilbud som er etablert for personer med utviklingshemming. Denne type bofellesskap kan også gi god ramme for relasjonsbygging mellom beboerne Tilbudet fra DPS Hadeland Tilbudet ved DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland (Gran) 13 Organisasjoner som er med i Rådet for psykisk helse kan søke TV-aksjonen om støtte til prosjekt.

23 DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland gir spesialisthelsetjenester til Hadelands befolkning og består av: - allmenn psykiatrisk team - ambulant team (som er ute med kommunene, arbeider opp mot Reinsvoll) - rusmiddelteam - dagenhet som driver med dagbehandling, hovedsakelig gruppebasert, men også individuell terapi/behandling. Poliklinikken kan ta i mot pasienter for akutte vurderinger. Enheten har ikke døgnplasser. Ved behov for dette, kan døgnenhetene ved DPS Gjøvik benyttes, eller man kan søke til andre DPS (se punkt 5.7). I likhet med fritt sykehusvalg er det også fritt DPS-valg. Det er viktig at også legene er klar over dette. Henvisninger til de ulike enhetene vurderes i henhold til lov om pasientrettigheter. Pr har poliklinikken totalt 31,12 årsverk, hvorav 7,12 i administrasjonen/stab, 8 årsverk i allmenn psykiatrisk team, 4 årsverk i ambulant team, 4 årsverk i rusteamet samt 8 årsverk i dagbehandlingen. Det vil ikke komme nye stillinger til enheten dersom det ikke skjer endringer som krever dette. Det er noen vakante stillinger. Når det gjelder personell, har poliklinikken på Hadeland nådd sine mål i forhold til Opptrappingsplanen (2008). Poliklinikken på Hadeland behandler ca. 600 personer (3% av den voksne befolkning på Hadeland) i løpet av et år fordelt på ca konsultasjoner, d.v.s. i gjennomsnitt 14 samtaler pr. person. Det gjennomsnittlige tall for poliklinikker er at de betjener 1% av den voksne befolkningen i sitt område. Hva slags spisskompetanse er det utviklet ved DPS ene? DPS ene er under utvikling og Sykehuset Innlandet arbeider med et prosjekt (2020) for struktur og investeringer som vil få betydning for den videre utviklingen. Det er litt tidlig å si hvilken spisskompetanse det vil bli lagt vekt på ved de ulike enhetene. Et hovedprinsipp er at det skal utvikles robuste fagmiljøer og at det som kan desentraliseres skal desentraliseres. Dersom en enhet mangler kompetanse skal de andre enhetene kunne benyttes, innen og på tvers av avd. DPS Gjøvik og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Pr. i dag arbeider enheten på Hadeland med å utvikle spisskompetanse knyttet til kroppsbevissthetsterapi. Det arbeides også med kompetanseutvikling ift. flyktninger.

24 Kommunene har tatt opp behovet for kompetanse innen ADHD-problematikk, og på dette og andre felt benyttes det inntil videre kompetanse ved andre enheter. Samarbeid DPS og kommunene Det er faste månedlige møter mellom DPS Hadeland og den psykiske helsetjenesten i kommunene. DPS Hadeland har også jevnlige møter med Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene. Kommunen ønsker å samarbeide mer med DPS Hadeland om den enkelte klient og god intern kommunikasjon mellom nivåene og internt i kommunene er nødvendig. Kommunene ønsker generelt et tettere faglig samarbeid med DPS Hadeland. Fra DPS ens side er det ønskelig også å få til samarbeidsmøter med legene i kommunene, og det er gjort henvendelser om dette uten at dette foreløpig har kommet i stand, bortsett fra i Jevnaker. Fra legenes side uttrykkes det også ønske om tettere samarbeid. Generelt er det behov for faglig støtte (omtales under), og ellers er det behov for en tilgjengelighet hos fagpersonell som kan gi råd eller motta pasienter for samtaler og oppfølging på kort varsel. Hvis legen er i tvil om videre behandling kan det være behov for at pasienten får en oppfølgingssamtale hos en psykolog/psykiater dagen etter at vedkommende har vært hos sin lege, og som bedre kan vurdere situasjonen sammen med primærlegen. Fra legehold gis det enkelte eksempel på at legene kan ringe Reinsvoll i slike tvilstilfeller og at det der ikke er kapasitet til å ta i mot pasienten. Veiledning og kompetanseutvikling Arbeidsgruppa drøftet spørsmål om veiledning overfor kommunene og kommunenes behov for kompetanseutvikling. DPS v/ambulant team har veiledning av kommunalt personell ift. enkeltpasienter. Behovene for veiledning og støtte fra fagpersonell ved DPS en varierer hos ulike faggrupper/personer i kommunene. Fra legenes side blir det påpekt behov for faglig støtte fra psykolog/psykiater i det daglige arbeidet med enkelte pasienter, bl.a. i spørsmål om medisinering, noe de har tilbud om gjennom akuttfunksjonen ved Poliklinikk Hadeland. DPS har ikke generelt ansvar for å drive kompetanseutvikling for kommunene. Det er etablert et Faglig Forum ved poliklinikken på Hadeland hvor kommunene er invitert med og som kommunene har opplevd som positivt. Dette Forumet er i følge DPS Hadeland midlertidig inaktivt på grunn av manglende oppmøte fra kommunene.

25 Fra kommunenes side er det ønskelig at kommunene får delta i internundervisning som foregår ved poliklinikken. Det ble ellers oppsummert at DPS ene har noe forskjellig praksis med hensyn til hvordan de forholder seg til kommunene på dette området. Hvis DPS skal bruke mer tid til veiledning av kommunene vil den tiden kanskje måtte tas fra arbeidet med pasientene, noe som kanskje heller ikke er ønskelig. Det er viktig for samarbeidet mellom kommunene og DPS at man kjenner hverandre og møter hverandre. Kommunene har bra kontakt med ambulant team og opplever godt samarbeid med dem. Kommunene er invitert med på noe internundervisning og det har vært gjennomført noen tiltak hvor kommunene også har møtt personell fra dagavdelingen samt legene, noe som ble opplevd positivt. Det er fra kommunenes side ønskelig med generell veiledning av sykepleiere (40 timer) knyttet til Norsk Sykepleierforbunds krav til å bli sykepleierspesialist, men. DPS en anser ikke generell veiledning av sykepleiere som sitt ansvar. Det er gitt tilbud om at ansatte kunne veilede i sin fritid mot betaling, noe Jevnaker har benyttet seg av, men ikke Gran og Lunner. Personell innen helse- og sosialtjenestene i kommunene opplever ellers at de har mulighet til å henvende seg til DPS når de trenger råd, og at det er godt å vite. Det er ellers etablert et nytt ett års studietilbud i Ledelse av nettverksmøter med nettverkssamarbeid og brukermedvirkning ved Høgskolen i Gjøvik (HIG), initiert av DPS Gjøvik, som startet i januar Tilbud til pasienter med rusproblemer Fra legenes side blir det påpekt behov for et bedre tilbud til pasienter med rusproblemer og hvor det ikke er tilfredsstillende å måtte vente i flere måneder for at en pasient skal få et tilbud Sykehustilbudet. Generelt gir spesialisthelsetjenesten inkludert avd. ved Reinsvoll tilbud om utredning/diagnostisering og behandling. Sykehuset har et variert tilbud som strekker seg fra noen timers kriseinnleggelser til behandling/habilitering over mange år. Tilbudene representerer den mest spesialiserte kompetansen innen spesialisthelsetjenesten

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.12 SAK NR 070 2012 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN 2011-2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Innlegg konferanse om kommuner og psykisk helsearbeid 12.02.07 Ketil Kongelstad ass. fylkeslege / seksjonsleder Helsetilsynet i Oslo og Akershus / Fylkesmannen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer