Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Arkivsak Dato Saksbehandler Annlaug Øygarden Brekke Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato Sak nr Sakstype Beslutningssak Sakstittel Økonomisk langtidsplan (2035) Sørlandet sykehus HF er fra Helse Sør-Øst RHF bedt om å utarbeide en økonomisk langtidsplan for perioden men hovedvekt på perioden Planen skal ha som forutsetning å sikre økonomisk bærekraft for foretaket, samt ta inn i seg de investeringsbehov foretaket har. Samhandlingsreformens konsekvenser skal også innarbeides i planen. Foretakets ledelse har forsøkt å utarbeide en plan som veier investeringsbehov og driftsmuligheter på en best mulig måte, og ønsker å realisere investeringer og opplåning til bygningsmasse i størrelsen 1,1 milliarder kr i , samt opprettholde nødvendig handlingsrom for investeringer i MTU og IKT i planperioden (ca 0,7 mrd kr). Dette er reflektert i de driftsresultater det legges opp til å levere i planperioden. Disse er for øvrig i tråd med føringene fra Helse Sør-Øst RHF om 2 % resultatgrad. Investeringsnivå foreslått i Økonomisk langtidsplan er i tråd med Utviklingsplan 2030 og etterslepet på investeringer som foretaket har. Dette gir både i perioden og i et lengre perspektiv behov for betydelige effektiviserings- og driftsforbedringer. I perioden så vil bemanningen måtte holdes på nivå som i 2014, noe som betyr en betydelig reduksjon fra dagens drift. Forslag til vedtak 1. Styret tar foretakets økonomiske langtidsplan med et resultatnivå på 125 mill kr/år i perioden til etterretning. 2. Styret anmoder Helse Sør-Øst RHF om å prioritere å gi Sørlandet sykehus lånemuligheter fra 2016, slik at nødvendige byggeprosjekter kan startes. Trykte vedlegg til saken Oversikt utfordringsbilde, hovedtabell med resultat og aktivitet, likviditet og investeringsplan.

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Mål for perioden Kobling mot strategiplan Kobling mot utviklingsplan Inntektsforutsetninger Samhandlingsreformen og vurdering av økonomiske konsekvenser Kostnadsforutsetninger Bemanningsutvikling og rekruttering Investeringer Likviditet Låneopptak Oppsummering kontantstrøm Økonomisk bæreevne for investeringer Styringsfart i driften inn mot Styret for Sørlandet sykehus HF Side 2/17

3 1 Bakgrunn SSHF utarbeidet for første gang høsten 2010 en økonomisk langtidsplan (ØLP) som ble oversendt Helse Sør-Øst RHF. Siden dette har det regionale foretaket videreutviklet planverk og modeller for langtidstenkning innen økonomi, og den planen som nå er utarbeidet ved Sørlandet sykehus HF for perioden bygger på de regionale modellene, samt de premisser som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF hva gjelder aktivitet og inntekter. Formålet med utarbeidelsen av en økonomisk langtidsplan er å sikre et bevisst forhold til de investeringsbehov som foretaket har og at det planlegges en drift som sikrer økonomisk bæreevne for disse behovene. Foretaksgruppen har for øvrig lagt til grunn de overordnede målsettingene som allerede gjelder for budsjett 2015 i ØLP-arbeidet. Herunder er reduksjon i ventetider og ingen langtidsventende over 1 år sentrale føringer. Det samme gjelder kravet til økonomisk handlefrihet/investeringsevne. Disse vil ha betydning for prioriteringene i ØLP for foretaket. 2 Mål for perioden Innenfor helseforetaksgruppen er det vedtatt målformuleringer som en del av Plan for strategisk utvikling Helse Sør-Øst RHF foreslår at målene knyttet til pasientbehandling og økonomisk handlingsrom videreføres. Målet for HR- området vil bli vurdert i en særskilt prosess fram mot styrebehandlingen av økonomisk langtidsplan i juni. Målene uttrykker organisasjonens ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet. Sørlandet sykehus arbeider målrettet for å oppnå foretaksgruppens hovedmål- og krav i perioden: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sørlandet Sykehus ligger pr dato innenfor målet på 65 dager for alle de 4 tjenesteområdene. Det arbeides aktivt videre med å redusere ventetider innen de delene av somatikken som ikke er innenfor målet. Fristbruddsituasjonen er under betydelig bedring i somatikken, og foretaket arbeider for å fjerne fristbrudd helt i løpet av I foretaket er det Kirurgisk klinikk som har størst utfordring med ventetider og fristbrudd, spesielt innen Øre-nese-hals og Øye. Klinikken arbeider for å redusere ventetider innen disse fagområdene med å se på behandlerkapasitet på tvers og bedre utnyttelse av ressursene. Medisinsk klinikk har i hovedsak akseptabel ventetid innenfor de fleste fagområder, og overvåker fortløpende dette med tanke på at ventetidene til enhver tid skal være forsvarlig. Innen Klinikk for psykisk helse er det for de fleste avdelinger ikke kapasitetsmessige utfordringer på kliniske fagstillinger som tilsier at det skal være fristbrudd, langtidsventende eller ventetider over de fastsatte målsettingene i økonomisk langtidsplan. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 3/17

4 Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Sykehusets 3 somatiske lokasjoner har varierende resultater, men alle stort sett i nivået 4-6% i dag. Med andre ord et betydelig potensiale og arbeid. Sykehuset tar også høyde for å være pilotsykehus i Helse Sørøst RHF for bruk av internasjonale kvalitetsregistre og offentliggjøring av resultater fra disse. Dette vil bidra til økt fokus i fagmiljøene også rundt infeksjoner. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Innen somatikken er det i dag utfordringer for å innfri målkravet. Pr mars 2015 er resultatet 57 % timetildeling i første brev, hhv 54 % for Kirurgisk klinikk og 61 % for Medisinsk klinikk. I Klinikk for psykisk helse har resultatet beveget seg fra et nivå på 80 % i 2014 til å ligge på 90 % i snitt i Klinikken arbeider for å øke andel på avdelinger med lavere resultat. Foretaket, og spesielt somatikken, har i dag en utfordring i rutiner og arbeidsflyt for å kunne innfri kravet om timetildeling i første brev. Full måloppnåelse avhenger bl.a. av å få kontroll på legenes timebøker i GAT, og foretaket vil i planperioden arbeide for en integrasjon mellom GAT, DIPS og Outlook. De avdelingene med størst utfordringer er de med lange ventetider og fristbrudd. Her er det vanskeligere å gi timer langt frem i tid, enn det er i avdelinger med kort ventetid. Sykehuset har sentralisert arkivfunksjoner, og i den sammenheng er også ressursbruk i merkantile funksjoner inkl arbeidsflyt og metoder for timetildelingen gjennomgått. I sum forventer foretaket en forbedring i dette målet innen kort tid, og at timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning skal være innfridd tidlig i planperioden. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet SSHF hadde en svarprosent på 79 % på medarbeiderundersøkelsen i % svarte at de hadde deltatt i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Denne målsettingen er godt kjent hos ledere på alle fire ledernivåer. Det er innarbeidet praksis at det beste forbedringsarbeidet er det som skjer løpende internt i avdelingen, av avdelingens egne medarbeidere og etter initiativ fra disse. Administrerende direktør etterspør oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen i oppfølgingsmøtene i klinikkene. Avdelingene har økt fokus på dette i ulike lederfora. Foretaket forventer økt grad av involvering i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i planperioden. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer SSHF har betydelige driftsutfordringer i de somatiske klinikkene, men har til tross for dette klart å levere et resultat på budsjettert nivå i perioden Utfordringen øker Styret for Sørlandet sykehus HF Side 4/17

5 derimot betydelig i 2015 med de rammer som er til rådighet. Til tross for et resultatnivå på ca. 671 mill kr (100 mill før justering pga. pensjonsberegning) i 2014 er evnen til reinvestering for lav i SSHF, både innen bygningsvedlikehold og medisinskteknisk utstyr. Foretaket legger til grunn et årlig resultatnivå i årene på om lag 125 mill kr i årlig resultat. Dette vil gi grunnlag for nødvendig utskifting av MTU samt gi mulighet for betjening av låneopptak som vil være nødvendig for gradvis å bedre infrastrukturen ved sykehuset, som består av mye gammel og dårlig bygningsmasse, spesielt i Kristiansand. Måloppnåelse på resultat vil forutsette strukturelle tiltak i foretaket fremover. ØLPberegningene og arbeidet med Utviklingsplan 2030 viser at foretaket på litt lengre sikt må redusere med ca 200 årsverk samtidig som pasientbehandlingen skal øke, forutsatt gjennomføring av planlagte investeringer. 3 Kobling mot strategiplan SSHF har utarbeidet forslag til ny strategiplan for perioden som ble styrebehandlet 5. februar Strategiplanen for perioden peker ut retning, og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå foretakets mål. Det ble vedtatt 6 strategiske satsningsområder i planen for : 1) Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest 2) Kultur for helhet 3) Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet 4) Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging 5) Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen 6) Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet Hvert av satsningsområdene skal følges opp med egne handlingsplaner og det skal i budsjettet legges til grunn at disse områdene prioriteres ressursmessig. Strategiplanen skal gjennomføres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan og det er ikke i ØLP lagt opp til vekst i ressursforbruk for å gjennomføre tiltak i handlingsplanene. For å kunne gjennomføre de seks strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres omprioriteringer og/eller strukturendringer på andre områder. 4 Kobling mot utviklingsplan Utviklingsplan 2030 beskriver fremtidig kapasitetsbehov for SSHF og behov for utvikling av bygningsmassen. Styret behandlet planen i februar 2015 og vedtok en sykehusstruktur med videreutvikling av de tre sykehusene i foretaket og med SSK som hovedsykehus. Endelig utviklingsplan vil bli behandlet etter at den nasjonale helse- og sykehusplanen foreligger. Nytt bygg for sykehuspsykiatrien i Kristiansand har høyeste prioritet av store investeringsprosjekter ved SSHF. PSA arealer er svært uhensiktsmessige og uegnet til Styret for Sørlandet sykehus HF Side 5/17

6 moderne behandling av psykiatriske pasienter. Planlegging av nye arealer har pågått i flere år og konseptutredning er ferdigstilt i mai Kapasiteten ved somatiske akutt- og intensivfunksjoner i SSK er allerede sprengt. Utviklingsplan 2030 dokumenter også behov for betydelig kapasitetsøkning på dette området innen få år. Dette er derfor det andre store investeringsprosjektet med høy prioritet i SSHF. Det valgte konseptet for psykiatribygg er robust i forhold til alternative, fremtidige sykehusstrukturer på Sørlandet ved at det opprettholdes en avdeling i Arendal, men at anlegget i Kristiansand kan utvides senere hvis det skulle være ønskelig. Kapasitetsutfordringene som er grunnlaget for byggeprosjektet i somatikken i Kristiansand må løses lenge før 2030, uavhengig av langsiktig sykehusstruktur på Sørlandet. Arbeidet i utviklingsplan 2030 viste områder hvor struktureffekter kan gi økonomiske forbedringer, samt hvilket nivå av økonomiske driftsforbedringer foretaket må gjøre for å kunne forsvare et nødvendig investeringsnivå fremover. Dette kombinert med løpende investeringsbehov og forventede driftskostnadsutfordringer viser også i ØLP et utfordringsbilde som tilsier 0 vekst i bemanning somatikk ut fra budsjett 2015 mao en reduksjon fra dagens bemanning. Også for KPH gir dette et 0 vekst scenario bemanningsmessig. 5 Inntektsforutsetninger Befolkningsutvikling Sørlandets befolkning har ut fra tall fra statistisk sentralbyrå sine framskrivninger, en forventet befolkningsvekst nærmest på snittet av regionen. Denne vil være i størrelsesorden 4,8 % frem til 2019 (ca 1,2 % pr år). Dette er lagt til grunn for aktivitetsveksten. Når vi ser nærmere på hvor veksten vil komme, er det de bynære kommunene, spesielt rundt Kristiansand, som vil ha den sterkeste veksten, mens innlandskommunene og flere av kommunene i Aust-Agder vil ha en noe lavere vekst. Dette vil kunne få konsekvenser for de ulike lokalisasjonenes utvikling i langtidsperioden. Inntektsmodellen Helse Sør-Øst RHF gir inntektsrammeforutsetninger til helseforetakenes økonomiske langtidsplan. Som en del av dette oppdateres den regionale inntektsmodellen for 2016, mens det fremskrives modelleffekter utover i planleggingsperioden. Inntektsmodellen er en kriteriebasert modell som fordeler basisramme til sykehusområdene slik at helseforetakene kan settes i stand til å levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Da det er ulike faktorer som påvirker behovet for spesialisthelsetjenester består inntektsmodellen av modellellementer for hvert tjenesteområde. Modellelement for somatikk ble fullt ut implementert fra 2012, modellellement for psykisk helsevern og TSB Styret for Sørlandet sykehus HF Side 6/17

7 ble fullt ut implementert fra Det er avledet modellellementer for fordeling av kapitalinntekter og inntekter til økte pensjonskostnader med utgangspunkt i tjenesteområdeelementene. Modellelement for kapital og pensjon ble også fullt ut implementert fra Fra 2015 er modellelementer for prehospitale tjenester og forskning implementert 100 %. De over nevnte inntektsmodeller ga gode resultat for Sørlandets Sykehus HF, som har fått i sum ca 375 millioner kroner i inntektsvekst fra 2008 til modellene er fullt ut implementert pr Fra 2014 til 2015 ga oppdatering av modellen en negativ effekt for Sørlandet sykehus med om lag 25 mill.kr, hvorav prehospitale tjenester (spesielt pasientreiser) -13 mill og psykiatri -10 mill. Sørlandet sykehus HF får redusert abonnementet for bruk av lands- og regionsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus HF som følge av Sørlandet sykehus HF sitt behandlingstilbud for hjertesykdom (PCI). Dette er en flerområdefunksjon ved Sørlandet og det håndteres i inntektsmodellen ved at det omfordeles inntekt til Sørlandet fra de øvrige sykehusområdene basert på historiske aktivitetsdata. Disse forholdene ble ikke håndtert i modellen før 2014 og var årsak til at inntektsmodellen for 2014 ga en positiv effekt for helseforetaket. Tabell nedenfor viser effekt av oppdatering og framskrivning av inntektsmodell for SSHF i perioden inklusive midler til økt aktivitet, underfinansiering pensjon og uttrekk samhandlingsreformen ved etablering av kommunale ø-hjelpsplasser: BASISRAMME Planperioden i 2015-kroner Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 SUM Ramme forrige periode Innt.modell Somatikk Psykisk helsevern TSB Kapital Pensjon Forskning PHT Effekt av innt.modeller Forskuttert økt basis sfa økt pensjon Netto effekt innt.modeller Aktivitetsmidler - somatikk 75% psykiatri 25% Sum akt.midler Uttrekk samhandlingsreform Regionalt uttrekk - - Sum endring rammer Sum ramme Helse Sør-Øst RHF fordeler gjennom inntektsmodellen én basisramme. Effektene for hvert modellelement kan splittes opp som i tabellen over. Det er imidlertid opp til Styret for Sørlandet sykehus HF Side 7/17

8 Sørlandet sykehus HF å fordele inntekten mellom tjenesteområdene og mellom drift og kapital. For 2016 får Sørlandet en positiv effekt av inntektsmodellen på 15,8 millioner kroner. De positive effektene for modellelement for somatikk og TSB skyldes i hovedsak at Sørlandet sykehus HF har redusert sin andel av regionens bruk av private leverandører i Helse Sør-Øst. Den negative effekten i modellelement psykisk helsevern skyldes i hovedsak endringer i hvor mye penger som fordeles i modellelementet. Beløpet er redusert for å finansiere regionale funksjoner innenfor tjenesteområdet. Effekten i modellellement for prehospitale tjenester skyldes i hovedsak oppdatert behovskomponent. Effekten på forskning skyldes at modellelementet er oppdatert med andeler av sykehusområdenes forskningspoeng. Effekten i modellelement for kapital skyldes at aktivitetsdata viser en noe økt nettoaktivitet på pasienter fra Sørlandet sykehusområde utenfor eget opptaksområdet. Kapital og pensjon er ikke en del av det løpende gjestepasientoppgjøret og avregnes derfor på historiske data i inntektsmodellen. Helse Sør-Øst RHF har i modellelement for pensjon estimerte økte inntekter til økte pensjonskostnader i De økte inntektene tilsvarer ca. 90 % av kostnadsøkningen fra budsjett Inntektene fordeles i 2015 etter andel kostnadsøkning, mens de for 2016 fordeles i inntektsmodellen. Omfordelingen av midler til økte pensjonskostnader i 2015 er hovedforklaringen på den negative effekten for Sørlandet sykehusområde i modellelementet. Faktiske inntekter til økte pensjonskostnader forventes bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2015, men forventes ikke og fullt ut dekke den økte kostnaden da nasjonal inntektsmodell gir en slik effekt (se neste avsnitt). Foretaket har økte pensjonskostnader i 2015 utover forutsetninger i budsjettet som følge av oppdatert NRS-beregning fra januar Økte pensjonskostnader utgjør 71,7 mill kr for foretaket. Foretaket får forskuttert økt basis i 2015 som følge av økte kostnader noe som resulterer i en underfinansiering på 10,5 mill kr i tillegg til effekten i avsnittet over på 12,4 mill kr. Det er for perioden gitt årlig økt basisramme til aktivitetsvekst. Denne er omlag 31 mill kr pr år. Mye av denne veksten vil gå til å dekke økte IKT kostnader, høykostnadsmedisin og vekst i pasientreisekostnader, men det er også slik at noe av denne veksten skal tilfalle psykiatri og rus som tidligere år. Aktivitetsforutsetninger somatikk Det legges opp til en generell vekst i aktiviteten ved sykehuset på 2,44 % pr år i antall pasienter i somatikken fra , total vekst på 12,9 % i antall pasientbehandlinger i perioden. DRG/inntektsvekst er forutsatt en økning på 6,1 % fra , og 2,7 % fra Dette betyr i realiteten at veksten må komme poliklinisk og at det må skje en Styret for Sørlandet sykehus HF Side 8/17

9 kontinuerlig dreining fra inneliggende til dag- og poliklinisk behandling. Dette vil medføre en vekst i innlagte pasienter på kun 1,7 % totalt i perioden Aktivitetsveksten i ØLP er i tråd med forutsetningene fra Helse Sør Øst på 7 % i perioden Det er lagt opp til økt vekst gjennom økt produktivitet i enkelte kirurgiske fag, slik at sykehuset kan bli kvitt fristbrudd og lange ventetider innen disse fagene i løpet av de neste par årene. Foretaket har som eget satsningsområde i strategiplanen bedre utnyttelse av kapasitet ved elektiv kirurgi. I den forbindelse er det igangsatt et arbeid med å utarbeide en plan for en rekke kvalitative tiltak for å øke produktiviteten innen planlagt kirurgi. Planen innebærer blant annet bedre utnyttelse av kapasiteten ved gjennomgang av ukesoppsett, påse riktig behandlingsnivå for poliklinisk oppfølging samt bedre logistikk på pasientstrømmen i operasjonsenhetene. Økt kapasitet og bedret produktivitet vil være i tråd med målet om å redusere ventelistene og fjerne fristbruddene i klinikken. Det er lagt til grunn at veksten innen radiologi og laboratoriefagene skal være større enn veksten i somatikken generelt, og vi må her forvente en vekstrate i størrelsen 2 % innen radiologi og 5 % årlig vekst innen laboratoriefag. Dette vil kreve nyinvesteringer i radiologikapasitet, noe sykehus allerede er i gang med i 2015, samt investering i laboratoriene for å oppnå økt effektivitet og automatisering. Medisinsk klinikk har en meget stor andel øyeblikkelig hjelp-pasienter (ca 85 %). Dersom økningen i antall avdelingsopphold fortsetter i årene fremover, vil dette skape store utfordringer for klinikken, og særlig for de medisinske avdelingene. Et redusert antall avdelingsopphold forutsetter at kommunene i enda større grad håndterer pasienter med komplekse sykdomsbilder. Etableringen av 44 kommunale øyeblikkelig hjelp-senger (KØH-senger) i løpet av 2014 og 2015 er en utfordring for sykehuset da dette betyr risiko for bortfall av ISF-inntekter samt reduksjon av basisramme. Det blir også viktig å redusere sengetallet i noen grad og overføre pasientgrupper til de kommunale KØH-enhetene, slik at det blir en reell overføring av oppgaver i tråd med midlene, til kommunene. Aktivitetsforutsetninger psykisk helsevern og rus Innen psykisk helsevern og rus vil økt behandlingsaktivitet primært ta form som økt poliklinisk aktivitet, og bare i mindre form som økt døgnbehandling. Innen døgnbehandling er det en dreining i retning av mer ressurskrevende pasienter som har behov for lengre og mer intensiv døgnbehandling. Poliklinisk aktivitet skal økes innen de tre tjenesteområdene i klinikken. Andel ambulante tjenester skal øke, jfr. føringer som er gitt i oppdragsdokument til SSHF. Økt ambulant virksomhet vil trekke i retning av redusert produktivitet sammenlignet med ordinær kontorpoliklinikk. Føringer om økt samhandling med førstelinjetjenesten også om pasienter som ikke henvises til spesialisthelsetjenesten, vil heller ikke gi seg utslag i økt aktivitet uttrykt som antall polikliniske konsultasjoner. Voksenpsykiatri har en vekst i konsultasjoner på 7,0 %, Barne- og ungdomspsykiatri på 16,7 % og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på 4,2 % fra 2014, men en økning på Styret for Sørlandet sykehus HF Side 9/17

10 16 % fra (Det skal også nevnes at systemskifte i BUP reduserer konsultasjonsantallet med vel 15 % fra mars 2014 og fremover). Den «gylne regel» Det er fra Helse Sør-Øst RHF gitt føringer om større vekst innen tjenesteområdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (den gylne regel). Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Foretaket har i en årrekke hatt lave ventetider innen voksenpsykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri og TSB. Ventetider i disse fagområdene har ligget i området 30 til 40 dager de siste årene. Målsettingene er lagt på 45 dager i voksenpsykiatri og TSB og 30 dager i Barne- og Ungdomspsykiatri. I somatikken er målet å flytte de aller fleste fagområder ned til 65 dager dette vil senke snittet til godt under 60 dager i løpet av ØLP- perioden. Hva gjelder fristbrudd er målet å fjerne disse i løpet av 2015, og unngå dette i ØLPperioden. Fra 2014 virkelig legges det opp til en svak reduksjon i årsverk i somatikk og gruppen andre, ca -0,4 %. I Psykiatrien en svak vekst på +0,6 % og i TSB en vekst på ca 3,0 % frem til Ambulansearbeidere forventes å øke med 7,1 % i perioden. Dette betyr en reduksjon i årsverk fra dagens nivå (1.tert.2015) med ca 200 årsverk i somatikken i foretaket. Kostnadene i somatikk er budsjettert med en vekst på 28,7 % fra 2014 til Tilsvarende er psykiatri og TSB budsjettert med en vekst på 35,1 % / 36,9 %. Gruppen andre er budsjettert med 23,7 % (i all hovedsak knyttet til prehospitale tjenester). I perioden vil andelen kostnader til psykiatri og TSB reduseres marginalt, men vil øke i 2020 igjen ifm nytt psykiatribygg, slik at veksten i kostnader fra vil være større i psykiatri og TSB enn i somatikk. Alle betraktningene inkl fordelte felleskostnader og pensjoner. Det vil bli svært krevende å holde en større vekst innen psykisk helse enn i somatikken, både i aktivitet og kostnader fremover. Dette med basis dagens lave nivå på antall ventende, lave ventetider og høyt tilbud og forbruk av tjenester inne psykiatrien på Sørlandet, samtidig som Ø-hjelp i somatikken historisk har økt raskere enn i psykiatrien og forbruket innen somatikk ligger i underkant av landssnittet. Antall ventende og ventetider i somatikken vitner også om dette, og bør anses som viktigere mål enn å øke ytterligere aktiviteten i psykiatri og TSB for foretaket isolert sett. Foretaket har i perioden lagt opp en noe større kostnadsvekst i summen av psykiatri og rusbehandling, enn i somatikken. Dette blir tydelig først i 2020 da kapitalkostnadene vedrørende nytt sykehus-psykiatribygg kommer inn. Fra 2020 er resultatkravet i psykiatri senket med 18 mill.kr (til 2 %) for å bidra til dekking av finansieringskostnader. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 10/17

11 I årene frem til innflytting i nybygg vil psykiatrien holde igjen på veksten, både fordi tilbudet er høyt til befolkningen, egenbehandlingsgraden eksepsjonelt høy, og ulempen og utfordringen med å måtte ta ned ressurs etter å ha bygget den opp, tilsier en utflating. Innen TSB er kapasiteten de siste 3 årene økt betydelig både innen poliklinikk og døgnbehandling (omlegging Byglandsfjord til TSB) i foretaket, noe som sikrer et tilbud blant de høyeste i Norge, langt over landsgjennomsnittet. 6 Samhandlingsreformen og vurdering av økonomiske konsekvenser Sørlandets totale tilbud på KØH-senger er totalt 44 sengeplasser. De fleste av disse er opprettet i 2014, og de siste ila For foretaket er det i 2014 og hittil i 2015 ikke registrert vesentlig effekt av kommunale tilbud i form av lavere etterspørsel etter ø- hjelpsinnleggelser i avdelingene. Kommunale ø-hjelpssenger har vært og er en utfordring økonomisk, da sykehuset har behandlet de fleste pasientene i 2014 og 2015, men da uten rammemidlene som er overført kommunene gradvis. Foretaket har redusert aktiviteten i underkant av 1600 døgnopphold fordelt over de neste 3 år i somatikken ( ). Av dette er om lag 85 % knyttet til medisinske pasienter og 15 % knyttet til kirurgiske pasienter. Fra 2019 er det forventet at kommunen skal ha dette aktivitetsnivået i KØH-tilbudet. Dette reduserer veksten i innlagte pasienter til nær 0 i sykehusets somatiske senger i de neste tre årene. Opprettelsen av KØH senger vil ikke gi noen netto resultateffekt fra 2015 til (35) da foretaket har kostnader i 2015 på nivå med rammeuttrekket som kommer i 2016 og fremover. Derimot ligger uttrekket av de ca 35 mill allerede som en uløst del av utfordringsbildet i somatikken i foretaket i Det kan synes som reformens forventede effekt om økt aktivitet i kommunene og redusert aktivitet i sykehuset, ikke har det samme fokus etter at KMF (kommunal medfinansiering), ble sløyfet fra og med Dette vil sannsynligvis bety en merutfordring for foretaket fremover, da midlene jo er tatt ut mens pasientene fortsatt kommer til sykehuset. 7 Kostnadsforutsetninger Det er gjort en overordnet gjennomgang av forventet utvikling på kostnadssiden i foretaket. Det noen få områder som vil ha en kostnadsutvikling utover normal prisvekst: IKT: Det planlegges for en betydelig oppbygging av IKT i perioden. Sentrale prosjekter i perioden forventes å gi en vekst i kostnader på 86 mill kr årlig i I tillegg kommer lokale IKT-kostnader som forventes å gi ytterligere kostnadsvekst voksende til om lag 10 mill kr årlig i Dette er i all hovedsak kvalitetsprosjekter som vil styrke pasientsikkerhet, samhandling, kvalitetsoppfølging og ledelse. Få, om noen av prosjektene vil gi betydelig produktivitetsvekst. Det vil bli krevende å finne og gjøre tilpasninger i tjenestetilbudene for å håndtere denne kostnadsveksten. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 11/17

12 Medikamenter: Sykehusapotekenes prognosemodell for perioden er i utgangspunktet lagt til grunn for foretakets medikamentkostnader i ØLP, men det er valgt å gjøre egne vurderinger av vekstfaktorene i modellen når det gjelder pasientbehandling og faktor for kostnadsvekst. Det er lagt opp til en vekst på 29,6 % for totalt 48,3 mill kr, i gjennomsnitt 7,4 % pr år. Fra er det forutsatt en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 5,7 %. Over de siste 10 år har norske legemiddelpriser vært nedadgående. Dette skyldes i hovedsak patentutløp og generisk konkurranse. Det er imidlertid indikasjoner på at LIS-avtaler ikke vil føre til noen vesentlige prisreduksjoner i år. Videre er det i modellen hensyntatt svekket norsk krone og det er derfor antatt at pris på legemidler skal stige i årene som kommer. I tillegg til prisvekst er det lagt opp til økning i kostnader som følge av økt innovasjon og økt aktivitet i foretaket. Innen psykiatri er det forutsatt en økning av LAR-kostnader på 7 mill kr i Situasjonen omkring LAR-distribusjon er fortsatt uavklart mellom kommunene og foretaket. Høykostnadsmedisin: Høykostnadsmedisiner øker med 34,8 mill kr i perioden , totalt 22,9 % og gjennomsnittlig årlig økning på 5,7 %. Det er ikke hensyntatt en utvidelse av H-reseptordningen foruten at kreftlegemidler er lagt til med 17,5 mill kr fra I planen er det forutsatt overgang fra legemiddelet Remicade til Remsima (Biosimilars) med kostnadsreduksjon på 9 mill kr for Utdanningsstipend (AIOB-studenter): Lønnsoppgjøret 2014 førte til en vesentlig endring i betingelsene for spesialsykepleierutdanning. Disse studentene har nå avtalefestet rett på 80 % lønn under studiene. Dette er lagt inn i som en kostnadsøkning på 10 mill kr totalt for , tilsvarende ca 20 årsverk. Det er allerede fra 2015 et nivå på om lag 20 årsverk/nær 30 studenter. Antall ansatte på utdanningsstipend må dobles over noen år for å dekke behovene, spesielt innen operasjons- og intensivsykepleie Pasientreiser øker med 10 mill kr i perioden som følge av den økte aktiviteten, spesielt poliklinisk. Effekten av det bedrede helsebusstilbudet er allerede tatt ut i 2015 budsjettet. Gjestepasientkostnader somatikk øker med 6,4 mill kr som følge av økt folketallsvekst og økt aktivitet i somatikk. Det er ikke hensyntatt en eventuell ytterligere sentralisering av behandling ift OUS. Varekostnad inkl behandlingshjelpemidler: Varekostnad eks behandlingshjelpemidler øker med ca 20 mill kr i perioden sfa aktivitetsvekst. Behandlingshjelpemidler forventes å øke med 6 mill kr sfa økt volum. Behandlingsressurser: Foretaket har hatt en økning i årsverk i gjennomsnitt på 2,2 % de siste 5 år og foretaket har hittil i 2015 økt årsverk med ca 180 årsverk sammenlignet med første kvartal 2014 og mot budsjett I ØLP for 2016 er kun en mindre del av Styret for Sørlandet sykehus HF Side 12/17

13 denne økningen hensyntatt, og fra 2017 er det lagt opp til en reduksjon av årsverk i somatikken. For å kunne løse dette vil foretaket være avhengig av å gjennomføre strukturelle endringer i driften av somatikken. Det vil innen psykiatri måtte komme en reduksjon av årsverk fra 2020 sfa driftstilpasning til nytt psykiatrisk sykehusbygg. Avskrivninger: Det forventes en nedgang i avskrivninger fra 2016 sfa at tekniske installasjoner på bygg 10 SSK er ferdig avskrevet. Fra vil avskrivningene være stabile, fra 2019 vil avskrivningene øke sfa ferdigstilt infrastrukturprosjekt SSK. Avskrivninger i psykiatri øker fra 2020 når psykiatrisk sykehusbygg er ferdigstilt. Se for øvrig pkt 7, investeringer. Energi: Foretaket har ikke justert energiprisen i ØLP slik det er gjort tidligere år. Foretaket planlegger for å inngå ny fjernvarmeavtale som vil gi en mer forutsigbar pris på fjernvarmeforbruket, men variasjon i volum vil uansett gi en usikkerhet ift utslag på kostnad energi, og en må ta høyde for variasjoner fra år til år. 8 Bemanningsutvikling og rekruttering Bemanningsutvikling I perioden er det lagt opp til en reduksjon av årsverk fra dagens nivå. Årsverksnedgang kombinert med en økt DRG-produksjon resulterer i en produktivitetsforbedring på ca 6,7 % målt i DRG pr ansatt. Antall pasientbehandlinger pr ansatt vil øke ca 13 %. Foretaket er avhengig av å måtte gjennomføre endringer slik som samordning av tjenestetilbud, vaktordninger og andre prosessforbedringstiltak, for å skape denne forbedringen. Disse endringene er vesentlige for at foretaket skal kunne opprettholde ønsket resultatnivå til investeringer. Investering i ombygginger og infrastruktur vil også være nødvendig for å få til produktiviteten. Rekruttering Foretaket ser at det er en utfordring å rekruttere leger til SSF samt spesielt innen gastrokirurgi ved SSA. Det har også vært utfordringer knyttet til å få tilstrekkelige legeressurser innen øye-faget. Det er i ØLP lagt til grunn at vi holder dagens bemanningsnivå på leger, noe som er utfordrende pga aktivitetsveksten. Det vil derfor være vesentlig å gjennomføre produktivitetsforbedrende tiltak slik som mer effektiv arealutnyttelse, bedre planlegging og bedre utnyttelse av legenes arbeidstid. I tillegg må foretaket se på samordning av vaktordninger for å frigjøre ressurser i vakt til dagarbeid. Innenfor sykepleiefaget har foretaket en kritisk kompetanse hovedsakelig innen operasjon-, intensiv- og anestesifagene. Foretaket satser på kompetanseheving ved utdanningsstipendordninger slik som AIOB (se pkt 2 a). Nasjonale rekrutteringsutfordringer innen disse fagene kombinert med høy snittalder ved SSHF fører til at foretaket må sikre kompetanse og rekruttering. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 13/17

14 9 Investeringer Foretaket har tre hovedkategorier investeringer i de neste 4 årene: 1. Rene drifts/vedlikeholdsinvesteringer lokalt egenfinansiert 2. Infrastruktur Kristiansand avhenger av RHF-finansiering 3. Nytt PSA og ABUP bygg avhenger av HOD lån 70 % og uttak basistilskudd (RHF finansiering) 30 % Den første kategorien investeringer er en mix av MTU på ca 80 mill, bygg/tek infrastruktur ca 50 mill, ambulanser ca 5 mill og lokal IKT(nett etc) ca 5 mill årlig. Dette finansieres av vel 60 mill tilført årlig likviditet sammen med vesentlig bidrag fra egen drift på ca 125 mill pr år. Nytt PSA bygg har ferdigstilt konseptfasen og avventer beslutning i HSØ for videre forprosjektering og lånesøknad til HOD. Et bygg på 100 sengeplasser, i sum ca m2, til ca 800 mill kr, skal erstatte svært gammel og uhensiktsmessige bygningsmasser. Prosjektet har kalkulert økonomisk bæreevne og klinikken har i forkant tilpasset kostnadsnivå i drift for dette. Infrastruktur Kristiansand er en samling mindre men vesentlige prosjekter som må gjennomføres for å opprettholde driftssikkerhet elektro samt nødvendige arealtilpasninger for å kunne øke produktivitet og yte ønsket tilbud til pasientene i Agder, samt redusere risiko vedrørende intensivkapasiteten. Dette er så langt ikke detaljbeskrevet, men vil komme som en sak før budsjett 2016-behandlingen. Det er økonomisk bæreevne i driften for å håndtere nedbetaling av dette, da produktivitet kan økes med basis i dette. SSHF har investeringsplaner med et betydelig etterslep både innen bygg og MTU. De over beskrevne rammer reflekterer prioriteringene i disse planene, men løser på langt nær de årlige investeringsbehov planene beskriver. Et etterslep på MTU på ca 350 mill kr vil være nokså uendret ved inngangen og utgangen av perioden. På byggsiden vil nytt PSAbygg samt infrastrukturinvesteringene bedre situasjonen noe, men etterslepet vil fortsatt være i størrelsesorden 1,5-2 mrd kr ved utgangen av perioden. I tillegg vil det komme økt arealbehov i somatikk. Det er i foretakets ØLP ikke lagt opp noe volum av lokale prosjekter mot Sykehuspartner. Dette med basis i at de regionale prosjektene i de kommende år forventes å ta all fokus og ressurs i implementering, slik planen nå ligger. I den grad mindre nødvendige prosjekter skulle tilkomme vil dette måtte prioriteres ressursmessig opp mot andre mindre driftsinvesteringer i foretaket. 10 Likviditet SSHF planlegger et stramt likviditetsregime også i den kommende 4-årsperioden. Kun de mest nødvendige driftsinvesteringer får prioritet, samtidig som viktige strategiske investeringer blir prioritert ifm nytt psykiatribygg og infrastruktur i Kristiansand. Likviditeten fordrer låneopptak fra HOD på 70 % av PSA-bygget med ca 550 mill neste 4 år, samt 30 % fra oppspart likviditet i form av basisfordringen med 230 mill kr. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 14/17

15 Infrastruktur krever ytterligere ca 260 mill kr fra oppspart basisfordring. Dette gjør at basisfordring ved utgangen av 4-årsperioden er i samme størrelsesorden som ved inngangen. Foretakets likviditet er om lag 500 mill kr bedre enn likviditetsrammen gjennom perioden. Dette skyldes i hovedsak tidligere års ubenyttet avkastning på KLP kombinert med kontinuerlig etterslep på investeringsgjennomføring. Likviditeten forventes å være på omlag samme nivå gjennom perioden Risiko ligger i oppnåelse av driftsresultat, samt i tilgjengelighet på regional og nasjonal finansiering alt fra I det langsiktige perspektiv frem til 2035 legger foretaket til grunn investeringsbehovet utredet i Utviklingsplan 2030, hvor det i Kristiansand i særdeleshet er nødvendig med både erstatning av gamle bygningsmasser samt økt kapasitet. Det er lagt inn investeringer på om lag 5 mrd kr fra , og forutsatt HOD lån 70 % av dette og bruk av basisfordring på den resterende del av finansieringen. Dette vil kreve betydelige driftstilpasninger i somatikken, nærmere 200 mill kr pr år mot slutten av perioden. Avdragene forutsettes også finansiert av opptjent basisfordring, da avskrivningene øker betydelig og dermed også «innskuddene» i basisfordringen. Likevel vil SSHF ved utgangen av 2035 ha en basisfordring på nivå med dagens fordring, ca 900 mill.kr. Et annet utfordrende tema som i noen grad belaster likviditet, spesielt i slutten av langtidsperioden, er KLP egenkapitalinnskudd. Dette øker med om lag 10 % årlig, og vil over de neste 20 årene kreve ca 1,2 mrd kr i innskudd fra SSHF hvis forutsetningene fra HSØ slår til. Dagens nivå på 20 mill kr pr år er da økt til ca 100 mill pr år. Dette vil gjøre at likviditeten til foretaket er redusert med ca 400 mill kr fra dagens nivå ved utgangen av SSHF har ila de siste 7 årene solgt alle ubenyttede eiendommer og planlegger ikke med noe salg av eiendom i ØLP perioden. 11 Låneopptak For å kunne bære investeringer i størrelsen 1,6 milliarder kroner i perioden vil det være nødvendig med låneopptak, minimum 560 mill kr i tillegg til uttak på om lag 500 mill kr fra de oppsparte langsiktige midlene hos HSØ (det vil samtidig bli oppspart nye 120 mill pr år). Dette utover de løpende bidrag til investeringer fra driften. Dagens lån Foretaket er antagelig det som har minst lån i regionen i dag, med kun 80 mill kr i restlån knyttet til utbyggingen i Flekkefjord tidlig på 2000 tallet, 80 mill i lån på operasjonsstuene i Kristiansand og 50 mill kr knyttet til stråleterapi. Det betales årlige avdrag i størrelsen 17 mill kr på dette. Det er samtidig trukket ut likviditet fra foretaket for å finansiere fellesprosjekter i Helse-Sør-Øst RHF regi i størrelses 880 mill kr pr , og det er forutsatt videre uttrekk på i snitt ca 110 mill kr pr år i perioden , og økende til et snitt på over 200 mill kr i resten av planperioden. Sykehuset har derfor opparbeidet en stor Styret for Sørlandet sykehus HF Side 15/17

16 fordring på Helse Sør-Øst. Det må avklares med RHF et hvor stor del av denne som kan tilbakeføres SSHF til avdragsbetjening på lånemidler og som investeringstilskudd fremover. Lån / investeringstilskudd til store bygg Det er forventet et lånebehov på i størrelsen 560 mill kr i perioden for å gjennomføre de store byggeprosjektene som er nødvendig i hovedsak i Kristiansand. Driften av sykehuset tilpasser sin bæreevne til å betjene renter og avdrag på et slikt lån over 25 år. Med dette vil Sørlandets Sykehus HF ha låneportefølje som i større grad samsvarer med de øvrige sykehusområdene i regionen. Sett i lys av at sykehuset har opparbeidet en langsiktig fordring mot Hele Sør-Øst RHF knyttet til tilbakeholdt likviditet til fellesskapets investeringer på i størrelsesorden 1,25 milliard kroner ved utgangen av 2019 før uttak til ønskede prosjekter med 0,5 mrd., er det naturlig at sykehuset også får prioritet på lånekapital og uttak i perioden. 12 Oppsummering kontantstrøm Oppsummert viser kontantstrømmen fra driften at foretaket vil kunne håndtere en akseptabel investeringsportefølje i årene som kommer. Etterslepet vil ikke bli redusert på MTU-siden, men vil på bygg bedres igjennom store investeringsprosjekter. Foretaket er avhengig av betydelig finansiering i form av lån og sentrale investeringsmidler i perioden, i størrelsesorden 1 mrd kr frem til og med Økonomisk bæreevne for investeringer Et nødvendig resultatnivå før avskrivninger og finanskostnader i foretaket er i dag på om lag 5 % eller ca 320 mill.kr. (Dette betyr ca 2 % på resultatnivå). Dette vil øke noe i takt med økte investeringsbehov i de kommende årene øke. I 2020 når psykiatribygg forventes ferdigstilt vil dette være på om lag 5,1 %, og i 2025 med nybygg i somatikk, på om lag 6,5 %, økende til ca 7% (500 mill kr) i 2034 med ytterligere nybygg i drift. Med andre ord en driftsforbedring på i sum ca 180 mill kr i langtidsperspektiv. Dette utgjør om lag 3 % av omsetningen i Planen for å oppnå dette er i tråd med analysene gjort i Utviklingsplan I tillegg til de finansieringsmessige utfordringene kommer også en rekke andre utfordringer knyttet til regionale IKT-implementeringer og økte medikamentkostnader og høykostnadsmedisiner for å nevne de største. Dette betyr at behovet for samordning av funksjoner mellom sykehuslokasjonene kombinert med produktivitetsforbedrende tiltak på om lag 10 % i driften ved lokasjonene i sum allerede i et 4-5 års perspektiv og ytterligere forbedringer enten i rammevilkår, finansieringsordninger eller drift i perioden frem mot Styret for Sørlandet sykehus HF Side 16/17

17 14 Styringsfart i driften inn mot 2016 Foretaket har et budsjettert resultatnivå på 120 mill kr i Økonomisk resultat i foretaket viser et negativt avvik på 46,6 mill kr pr april. Korrigert for økte pensjonskostnader på 24,8 mill kr er det negative avviket 21,8 mill kr. Inntektene er -5,7 mill kr lavere enn budsjett, mens kostnadene er 16,6 mill kr over budsjett (korrigert for økt pensjonskostnad). Merforbruket på kostnadssiden er i hovedsak knyttet til lønnskostnader i somatikken. I det rapporterte resultatet pr april er det løst opp avsetninger og buffere i regnskapet. Det er knyttet risiko til foretakets budsjett for Inngangsfarten til 2015 i somatikken har vært for høy i forhold til rammer og styringsmål satt i budsjett I budsjettet er det lagt inn uløste utfordringer som foretak- og klinikkledelsen nå arbeider med å definere og konkretisere med økonomiske tiltak. Årets drift har direkte påvirkning på resultatoppnåelse også i For foretaket blir dette svært krevende da både inngangsfart fra 2015 og i forhold til vekst i kjente kostnadsområder i realiteten tilsier en nullvekst for sykehusets drift, samtidig som aktiviteten forutsettes å øke. I Helse Sør Øst styresak om ØLP står det skrevet: «det forventes ikke netto økt ressurstilførsel til spesialisthelsetjenesten i økonomiplanperioden ut over finansiering i takt med befolkningsveksten, slik at tilpasning må skje innen gitte rammer». Med denne føringen som utgangspunkt må Sørlandet sykehus tilpasse drift og finne tiltak som kan gi bedre ressursutnyttelse i form av økt kapasitetsutnyttelse, enten ved å øke aktivitet eller å redusere årsverk og kostnad. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 17/17