MESTRING I ARBEIDSLIV, HVERDAG OG FRITID...2 HELHETLIG REHABILITERINGSPLAN MORBUS MENIERE...3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MESTRING I ARBEIDSLIV, HVERDAG OG FRITID...2 HELHETLIG REHABILITERINGSPLAN MORBUS MENIERE...3"

Transkript

1 MESTRING I ARBEIDSLIV, HVERDAG OG FRITID...2 HELHETLIG REHABILITERINGSPLAN MORBUS MENIERE....3 Sammendrag... 3 For å oppnå et bedre helhetlig rehabiliteringstilbud stiller Meniereutvalget disse kravene: Hva er Morbus Meniere? Klassiske symptomer på Morbus Meniere Følgetilstander Diagnostikk og behandling Brukermedvirkning Rehabiliteringstilbudet i dag Definisjon rehabilitering Hvilke rehabiliteringstilbud finnes i dag? I Norge Norden Internasjonalt Nasjonale føringer for rehabiliteringstilbud for morbus meniere Helse og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Forskrift om habilitering og rehabilitering Plan for et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Lærings- og mestringssenter Arbeids og velferdsetaten Hørselsentralen Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) Forskning Tilgjengelighet Innholdet og organisering i et helhetlig rehabiliteringstilbud Prinsipper som bør legges til grunn for en helhetlig rehabilitering: Briskeby skole og kompetansesenter as En tiltakskjede i et helhetlig rehabiliteringstilbud kan se slik ut:...27 Litteraturliste Informasjonsmateriell, brosjyrer...28 Lovverk...29 Nyttige internettsider...30 Stortingsproposisjoner...32 Stortingsmeldinger Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Sluttnoter

2 MESTRING I ARBEIDSLIV, HVERDAG OG FRITID Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) sitt landsmøte i 2006 ga Meniereutvalget (MU) i oppdrag å konkretisere rehabiliteringstiltak for mennesker med Morbus Meniere, MM. Utvalgets forslag er et interessepolitisk dokument for HLF som organisasjon. Forslagene vil falle godt inn i HLF s helhetlige fokus på rehabilitering for alle interessegrupper i HLF. Gjennom en god prosess i utvalget og for å få faglige vurderinger under veis, har utvalget hatt en møteserie med blant annet Arbeids og velferdsetaten (NAV), Helseforetakene (HF), Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLM), Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer, Briskeby skole og kompetansesenter, Yrkesaktivt -og Tinnitusutvalget og ikke minst HLF s ansatte med en særlig takk til Berit A. Holmlimo som har holdt trådene i dokumentet. I vårt arbeid har mestring av en kronisk sykdom stått sentralt. Mestring i arbeidsliv, hverdag og fritid er et bærende element. De tiltak vi foreslår vil være store fremskritt for mestring av sykdommen. Tiltakene viser en vei videre når en kronisk sykdom tar plass i et menneskes liv. Rehabiliteringsplanen vil kreve omfattende oppfølging fra HLF s side overfor ulike myndigheter og vil utfordre den etablerte tenkning om rehabilitering for mennesker med Meniere. Meniereutvalget har med dette dokumentet kvittert ut HLF s landsmøtebestilling fra 2006 og vi ser frem til det videre samarbeidet om implementering av planen. Noen får saker og ting til å hende. Noen registrerer hva som hender og noen undres på hva som hendte. Vennlig hilsen fra Berit Brørby (leder) Jorunn Fjermestad (nestleder) Idar Hunstad May-Britt Bergersen Olav Ulltveit-Moe (varamedlem) Andreas Røsok (varamedlem) sekretær Berit A. Holmlimo 2

3 Helhetlig rehabiliteringsplan Morbus Meniere Sammendrag Meniere sykdom er en kronisk sykdom i det indre øret. Sykdommen er anfallspreget. Den kan være vanskelig å leve med, men er ufarlig. Under anfall øker væsketrykket i labyrinten i det indre øret og dette kan føre til varige skader i sanseorganene for hørsel og balanse. Anfallshyppigheten varierer sterkt. Årsaken til Morbus Meniere er i de fleste tilfeller ukjent. Ved mistanke om Morbus Meniere henviser primærlegen pasienten til øre-nese-halsspesialist for videre utredning. Behandling går ut på å søke å redusere væskemengden i det indre øret, forebygge anfall ved medikamenter og om nødvendig foreta kirurgiske inngrep. Det er viktig å skille mellom Meniere-sykdommen og Meniere-plager. Det er ingen entydig sammenheng mellom sykdommen og plagegraden, sykdommens ytringer er individuelle. Oftest er summen av sykdommens ytringer og psykososiale tilleggsplager betydelige. Manglende kunnskap om Morbus Meniere hos ulike sentrale aktører bidrar til å redusere pasientenes sosiale og yrkesmessige muligheter. HLF mener en helhetlig rehabilitering av pasienter med Morbus Meniere er vesentlig for å opprettholde livskvalitet og arbeidsevne. Regjeringen Stoltenberg II slår i Soria-Moria erklæringen fast at den vil sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Dette målet er det bred politisk oppslutning om. Videre har en samlet helse- og omsorgskomitè erklært at den mener at rehabilitering må bli det neste store satsningsområdet i helsetjenesten. En forutsetning for en god rehabilitering er at brukeren dras aktivt inn i arbeidet med diagnostikk, behandling og rehabilitering. Brukerens erfaringer og kunnskaper vil således være et nyttig og et likeverdig supplement i det flerfaglige arbeidet som tar sikte på å gi i et best mulig tilbud til brukeren. Brukermedvirkning på systemnivå betyr at relevante brukerorganisasjoner trekkes aktivt inn i arbeid som vedrører den aktuelle brukergruppen. Helseforetaksloven slår fast at de regionale helseforetakene skal ha brukermedvirkning i sin arbeidsform. Tilbudene på Lærings- og mestringssentrene (LMS) skal alltid ha brukernes erfaring som utgangspunkt for veiledning og informasjon og kursutvikling. Nasjonalt kompetansesenter for mestring og læring (NKLM) skal være en pådriver for kunnskapsoverføring for Lærings- og mestringssentre (LMS). I de nasjonale føringene for rehabilitering ligger det muligheter for videre forbedringer for et kvalitetsfylt rehabiliteringstilbud for personer med Morbus Meniere. Kommunene skal sørge for at alle tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for rehabilitering, og det skal finnes en koordinerende enhet for dette. Antallet av årlig nydiagnostiserte tilsier at den koordinerende enheten bør ligge på regionalt nivå. Det finnes få faste rehabiliteringstilbud til gruppen med Morbus Meniere i Norge. På bakgrunn av diagnosens karakter og dets følgesymptomer bør et tverrfaglig og helhetlig rehabiliteringstilbud inneholde tema som mental helse, avspenning og psykomotorisk fysioterapi, rettigheter og muligheter, likemannsarbeid, familie og kolleger, ernæring og fysisk helse. For å sikre en utvikling av faget rehabilitering for personer med Morbus Meniere er det naturlig å satse på forskning på området. 3

4 Meniereutvalget mener at disse prinsippene bør legges til grunn for en helhetlig rehabilitering: Innsats på Laveste Effektive Innsats Nivå LEIN. Tiltakskjedeprinsippet må ligge til grunn for rehabiliteringsplanen. Brukermedvirkning på individ og systemnivå. Informasjon og kunnskaper om sykdommen øker innsikt i brukerens situasjon. Meniereutvalget mener at en tiltakskjede i et helhetlig rehabiliteringstilbud kan se slik ut: Pasienten oppsøker primærlege som er godt oppdatert på Meniere. Her gis de første informasjoner og eventuelt første medisinering. Det informeres om HLF, likemannskorpset og nettside. Det informeres om Kompetansesenteret for vestibulære sykdommer, nettsider og annen informasjon som er relevant for pasienten. Pasienten henvises til spesialist. Her foretas tverrfaglig diagnose og pasienten får supplerende informasjoner. Det settes i gang medisinsk behandling og pasienten blir vurdert med hensyn til bruk av høreapparat/tinnitusmasker/tinnituspute. Ved behov knyttes det forbindelser med NAV hjelpemiddelsentralen for vurdering av tekniske hjelpemidler. Relevante kurs tilbys ved LMS. Briskeby skole og kompetansesenter as tilbyr kurs for personer med meniere. Epikrise sendes til primærlege for videre oppfølging. Primærlege sørger for at NAV og arbeidsgiver kobles inn i saken. Det opplyses om relevante rehabiliteringsopplegg. Pasienten skal få tilbud om individuell plan. 4

5 For å oppnå et bedre helhetlig rehabiliteringstilbud stiller Meniereutvalget disse kravene: Informasjon MU krever at alle som får, og har fått, diagnosen Morbus Meniere får tilbud om behandling og rehabilitering i sin helseregion. MU krever at det skal være tilgjengelig informasjon til alle fastleger om sykdommen Morbus Meniere og ulike rehabiliteringsmuligheter for den enkelte. MU krever at alle som har blitt diagnostisert med Morbus Meniere får kunnskap om alle ulike tiltak og grep som kan lette hverdagen for den enkelte. MU krever at NAV utarbeider informasjon om rehabilitering og muligheter for personer med morbus meniere og distribuerer den til NAV hjelpemiddelsentraler, ØMH-avdelinger, privatpraktiserende ØNH-leger og audiografer, hørselsentraler, lærings- og mestringssentre og sykehus. MU krever at NAV hjelpemiddelsentralene har oversikt over relevante tekniske hjelpemidler for morbus meniere og informerer om disse. MU krever at hørselsentralene informerer om rehabiliteringsmuligheter for de med Morbus Meniere. MU krever at Betaserc og Vastarel skal være et offentlig godkjent legemiddel, og at nye legemidler mot Morbus Meniere også skal gjøres tilgjengelig i Norge. Kompetanse MU ber om HLF følge aktivt opp de tiltakene som er satt i planen for helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede. MU krever at i en nasjonal standard for rehabilitering for morbus meniere skal ligge retningslinjer for hvor rehabilitering skal skje, hva som er innholdet og hvem som har ansvaret. MU forventer at retningslinjer for rehabilitering skal inneholde informasjon for rehabilitering for barn og unge med morbus meniere. MU ber HLF om at det arbeides for at Briskeby utvikles til et nasjonalt senter for rehabilitering med særlig fokus på meniere og tinnitus. MU ber HLF samarbeide tettere med Nasjonal senter for hørsel og psykisk helse. MU krever at det finnes regionale koordinerende enheter som har kunnskap om Morbus Meniere i hver helseregion. MU krever at hørselsentralene og hjelpemiddelsentralene har nært samarbeid. MU krever at det blir opprettet en kontaktperson med kompetanse om Morbus Meniere i hver region i systemet for NAV. Kontaktpersonen skal være fungere som koordinerende enhet for både personer med meniere, nærpersoner og fagpersonell. MU krever at tilgjengelig kompetanse om morbus meniere finnes på det lokale NAV-kontor. MU krever at NKLM skal ha pålagte oppgaver med kunnskapsoverføring og kvalitetssikring av kurstilbud til alle Læring -og mestringssentre. MU krever at Statped kvalitetssikrer kurs relatert til Morbus Meniere. MU forventer at norske forskningsmiljøer er oppdatert på det som skjer innenfor morbus meniere og informasjonen gjøres tilgjengelig. MU ber om at HLF skal ha et fylkesvis basert nettverk av høyt kvalifiserte likemenn, MK 5

6 Tilbud MU forventer at HLF er aktiv og deltar i oppfølgingsarbeidet som sikrer at rehabilitering blir ressursmessig prioritert. MU krever at regjeringen legger inn krav om rehabiliteringstilbud for personer med Morbus Meniere i oppdragsdokumentet til hver helseregion. MU krever at helseforetakene følger opp et tilrettelagt rehabiliteringstilbud for personer med Morbus Meniere. MU krever at Statped tilbyr rehabiliteringskurs for personer med Morbus Meniere og deres nærpersoner. MU krever at Statped har en koordinerende enhet for kurstilbud for personer med Morbus Meniere og deres nærpersoner. MU krever at HLF jobber for at alle meniererammede som har behov for fysioterapi får tilbud om dette i sin kommune. MU krever at utredning innebærer scanning av hodet. MU krever at det tilrettelegges kurs for familie og nærpersoner. MU krever at informasjon om livsstil og morbus meniere kommer frem på kurs. MU krever at MK sine faktiske utgifter dekkes av HLF Brukermedvirkning MU forventer at HLF skal være representert i ulike brukerutvalg i helseforetakene, og representantene har kompetanse om diagnosen Morbus Meniere. MU krever at personer med morbus meniere får tilbud om individuell brukermedvirkning. Tilgjengelighet MU forventer at kravene til universell utforming følges opp av ved bygging av nye bygg, og ved rehabilitering og renovering av andre bygg. MU ber om at disse fire tilretteleggingstiltakene oppfylles: Formidling av informasjon/lyd gjennom lydoverføring som teleslynge, infrarødt anlegg eller FM-anlegg Visuell informasjon, som informasjonsskjermer, display, oppslag og annen skriftlig informasjon Gode lydforhold som minsker bakgrunnsstøy og støy fra omgivelsene (akustikk) Mulighet for å få med seg varslingssignaler, som alarmer gjennom lys og vibrasjon 6

7 1. Hva er Morbus Meniere? 1.1. Klassiske symptomer på Morbus Meniere Gyrisk svimmelhetsanfall ensidig hørselstap tinnitus, øresus dottfornemmelse i øret Meniere sykdom er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Sykdommen er anfallspreget og den kan være vanskelig å leve med. I de fleste tilfeller er sykdommen ensidig, men kan hos noen utvikles til å bli tosidig. Under anfall øker væsketrykket i labyrinten i det indre øret og dette kan føre til varige skader i sanseorganene for hørsel og balanse. Anfallshyppigheten varierer sterkt fra anfall med års mellomrom til ukentlige anfall. Årsaken til Morbus Meniere er i de fleste tilfeller ukjent. Morbus Meniere kan være arvelig, stress kan også utløse sykdommen. Andre utløsende årsaker til Morbus meniere kan være infeksjon, allergi, sykdom, skade i øret, slag mot hode eller støy. Sykdommen Meniere spenner vidt i utvikling og faser. De fleste som får diagnosen er vanligvis fra 40 år og oppover, men den kan også forekomme hos barn og unge. Sykdommen kommer plutselig, de første anfaller kommer gjerne som lyn fra klar himmel. Utviklingen er individuell, og uforutsigbar. Anfallene kan komme hyppig, eller med lange mellomrom. Tiden mellom anfallene kan være nesten fri for plager, eller med betydelige tilleggsplager. Diagnosen Morbus Meniere er vanskelig å stille. Legens erfaringer med pasienter med svimmelhet og balanseproblemer er ofte avgjørende. Personer kan oppleve at det går lang tid, i noen tilfeller flere år og besøk hos flere leger, får diagnose er stilt. I Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menieres sykdom som Helsedirektoratet ga ut høsten 2008, er kriteriene for klinisk sikker Menieres sykdom beskrevet slik : Minst to karakteristiske, spontane vertiogoanfall av minst 20 minutters varighet Audiometrisk bekreftet hørselstap ved minst en anledning Tinnitus eller trykkfølelse i det affiserte øret Andre årsaker ekskludert Det er likevel klart at mange av dem som først etter lang tid får diagnosen Meniere, oppfyller andre kriterier. Klinisk sikker Meniere er det tredje av fire diagnosetrinn, der de to første kriteriene er Mulig Menieres sykdom / Sannsynlig Menieres sykdom. For personer med de to siste diagnosene er sannsynligvis tid en vesentlig faktor for rehabilitering. Jo raskere man kommer til behandling og rehabilitering, desto bedre er utsiktene til et normalisert liv Følgetilstander Det er viktig å skille mellom meniere sykdommen og plager som en følge av meniere. Det er ingen entydig sammenheng mellom sykdommen og plagegraden Tilstandene er mangfoldige og varierer fra person til person. Vanlig er synsforstyrrelser, tåkesyn, tinnitus og overømfintlig hørsel, luktømfintlighet, søvnproblemer og tretthet, redusert korttidsminne, depresjon, angst og sosial tilbaketrekking. Toleranse for stress er betydelig redusert, svimmelhet bidrar til muskelspenninger og -smerter, særlig i nakke/rygg. 7

8 En konsekvens av ulike følgetilstander kan være redusert sosial og yrkesmessig yteevne. Meniereundersøkelsen som ble gjennomført i regi av Meniereutvalget i 2000 viste at uvitenhet og lavt kunnskapsnivå hos ulike sentrale aktører, førte til større problemer med diagnosen og dets følger. Dette påvirker forholdet til familie og venner, gjorde det vanskelig å utføre en jobb og ledet ofte til isolasjon, depresjon og sosiale problemer. Manglende rehabilitering kan ytterligere ha bidratt til dette. MU krever at alle som får, og har fått, diagnosen Morbus Meniere får tilbud om behandling og rehabilitering i sin helseregion Hørselen påvirkes Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer debuterer 30 % av pasientene med balanseproblemer og hørselssymptomer samtidig, mens 20 % debuterte med kun svimmelhetsanfall etterfulgt av hørselssymptomer uker eller måneder senere. I begynnelsen av sykdomsforløpet kan hørselen bedres sterkt eller normaliseres etter anfall. Etter hvert fører anfallene til at hørselen vanligvis blir sterkt nedsatt, noen ganger til nivåer som grenser til ensidig døvhet. Dette fører til at mange opplever å miste retningshørselen, og det blir vanskelig å identifisere lydkilder og orienteringsevnen svekkes. Hos enkelte kan det andre øret også bli rammet, oftest i svakere grad. Tinnitus, som til å begynne med bare oppleves ved selve anfallet, kan etter hvert bli vedvarende og i noen tilfeller svært plagsomt. Tinnitus kan defineres på mange ulike måter. Kanskje den mest vanlige måten å definere begrepet på, er å si at det dreier seg om opplevelse av lyd som ikke skyldes noen ytre stimulering. Det er et symptom på at hørselssamarbeidet mellom øret og sentrale hjernefunksjoner ikke fungerer slik det vanligvis skal gjøre. Hos noen kan lyden komme og gå, mens hos andre lever med en konstant støylyd. Overfølsomhet for lyd er et annet fenomen som ofte rammer personer med Meniere. Fenomenet arter seg ved at lyder i dagliglivet som andre tolererer godt, kan bli oppfattet ubehagelig inntil det smertefulle. Hos mange med lydømfintlighet vil fenomenet opphøre etter en tid. Nedsatt hørsel kan til en viss grad kompenseres ved hjelp av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler. Høreapparater kan være gunstig for å erstatte den uønskede lyden som tinnitus gir. Det finnes også egne tinnitusmasker. Dersom brukere er lydømfintlig, i tillegg til nedsatt hørsel, er imidlertid ikke dette en god løsning. Mange har også god nytte av lydputer mot tinnitus Balanserelaterte problemer Under anfall er det umulig å stå, den enkelte vil finne en mer eller mindre liggende stilling for å søke å lette ubehaget. Men også mellom anfallene er ubalanse og lettere svimmelhet vanlig. Sansemotorikk er resultatet av et komplisert samspill mellom balanseorganene i ørene, mottatte sanseinntrykk og bearbeidede sanseinntrykk og signaler fra nerve og muskelsystem. Informasjon fra disse enhetene bearbeides av hjernen og gir oss balanseevnen. Egeninnsats som stimulerer og trener balansesystemet er en hovedfaktor i rehabilitering for en person med balanseproblemer Psykososiale problemer Morbus meniere er kronisk, og sykdomsforløpet kan variere sterkt og være helt uberegnelig. Noen kan få anfall flere ganger i uken mens andre får bare enkelte anfall med flere års mellomrom. Hos en og samme person kan også sykdommen variere i tid og intensitet. Dette skaper uro og utrygghet. 8

9 2. Diagnostikk og behandling Diagnosen Morbus Meniere er en av mange i rekke av svimmelhetsdiagnoser. Diagnostikk og behandling av Menieres sykdom er i første rekke en spesialistoppgave. Helsedirektoratet gav 25. november 2008 ut nasjonale retningslinjer for utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med Menieres sykdom. Ved mistanke om Morbus Meniere skal primærlegen henvise pasienten til øre-nese-halsspesialist (ØNHspesialist) for videre utredning. Ved utredning hos spesialisten er det nødvendig å bestille scanning av hodet og det indre øret for å diagnostisere morbus meniere. Den første fasen av sykdommen er situasjonen ofte preget av sjokk, fortvilelse, utrygghet og forvirring. I perioden fra symptomdebut til diagnose opplever mange usikkerhet. Sykmelding, tilrettelegging i arbeid og daglige liv er vanskelig. Dersom det drøyer med diagnosen og relevante tiltak i første fase, vil dette ofte føre til for tidlig overgang til en tilværelse som uføretrygdet. Menieres sykdom har vært og er gjenstand for omfattende internasjonal forskning, og en rekke forskjellige behandlingstiltak har blitt introdusert. Symptomene ved sydommens utbrudd er karakteristisk for de fleste, men problemene som følger av Morbus Meniere er stort sett individuelle og krever spesiell behandling. Blant personer med Morbus Meniere er det overhyppighet av en del andre plager. Vanlig er migrene, allergier og autoimmune sykdommer. Sykdommen og de andre plagene kan påvirke hverandre, som igjen kan ha betydning for hvordan behandling og rehabilitering kan gjennomføres. Det er viktig å slå fast at sykdommen er mer plagsom enn farlig. Det er en krevende sykdom å leve med ettersom anfallene kan komme uregelmessig og uten varsel. Behandling for personer med Morbus Meniere går i stor grad ut på å forsøke å redusere væskemengden og forebygge anfall. Svimmelhetsanfallene vil som oftest avta uavhengig av behandling. De største problemene hos den enkelte er ofte opplevelsen av utrygghet og hjelpesløshet. MU krever at det skal være tilgjengelig informasjon til alle fastleger om sykdommen Morbus Meniere og ulike rehabiliteringsmuligheter for den enkelte. MU krever at alle som har blitt diagnostisert med Morbus Meniere får kunnskap om alle ulike tiltak og grep som kan lette hverdagen for den enkelte. MU krever at Betaserc og Vastarel skal være et offentlig godkjent legemiddel, og at nye legemidler mot Morbus Meniere også skal gjøres tilgjengelig i Norge. MU krever at utredning innebærer scanning av hodet. For å lage individuelle rehabiliteringsopplegg kreves et godt tverrfaglig samspill mellom ØNH-lege, audi o- graf, audiopedagog, nevrolog og eventuelle andre faggrupper. Brukerens egen opplevelse vil også være et viktig bidrag. Forslaget til nasjonale retningslinjer for utredning, diagnostikk og behandling omtaler tiltak som er aktuelle både i primær og spesialisthelsetjenesten. Utover rådgivning og anfallsbehandling, anbefales saltreduksjon, behandling med vanndrivende midler og bruk av svimmelhets- og kvalmereduserende medikamenter, og betahistin Betaserc. I Danmark og en del andre land brukes også Vastarel. Kirurgiske inngrep kan foretas i alvorlige tilfeller av Menieres sykdom. 9

10 3. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er nedfelt i grunnlagsdokumentene for, og står sentralt i helsevesenet, Arbeids og velferdsetaten (NAV), i sykehusenes Lærings og mestringssentre og i det statlige pedagogiske støttesystem (Statped). Brukermedvirkning vil si å sette brukernes behov sentrum. Dette gjelder særlig i forhold til brukere som nytter offentlige tjenester. Dette innebærer at mottakerne av tjenester, brukeren, selv, aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår seg selv. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på systemnivå deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Brukermedvirkning er: Lov-/forskriftsfestet og fagfolkene må forholde seg til dette skal bidra til å ivareta brukernes demokratiske rettigheter et virkemiddel for å øke treffsikkerheten på brukernes tilbud skal bidra til å gi beslutninger legitimitet MU forventer at HLF skal være representert i ulike brukerutvalg i helseforetakene, og representantene har kompetanse om diagnosen Morbus Meniere. MU krever at personer med morbus meniere får tilbud individuell brukermedvirkning. I Nasjonal helseplan sies det at det er et mål at helsetjenestene skal være rettferdige og likeverdig fordelt. Planen fremhever at brukerne skal ha kunnskap om tjenestene og at de skal medvirke og påvirke. Pårørende er viktige støttespillere, kunnskap fra erfarne brukere skal komme andre pasienter til gode og brukerorganisasjonenes rolle i utvikling av helsetjenestene skal videreutvikles. Helseforetaksloven slår fast at de regionale helseforetakene skal ha brukermedvirkning i sin arbeidsform. Det er styret som fastsetter mandat og sammensetning av brukerutvalg. Lov om spesialisthelsetjenesten fastslår at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire hovedoppgaver. Lærings og mestringssenter (LMS) som er tilknyttet sykehusene er en møteplass for brukere, brukerorganisasjoner og helsepersonell. LMS bygger på tanken om at erfarne brukere og helsepersonell møtes til et likeverdig samarbeid om planlegging og gjennomføring av kurstilbud som fremmer læring og mestring. Ideologien er kunnskap og informasjon kan bidra til økt trygghet og mestring, og dermed enda bedre livskvalitet. Tilbudene skal alltid ha brukernes erfaring som utgangspunkt for veiledning og informasjon og utvikles i tett samarbeid med fagmiljø og de enkelte brukerorganisasjonene. 10

11 4. Rehabiliteringstilbudet i dag 4.1. Definisjon rehabilitering Vårt rehabiliteringsbegrep er hentet fra St.meld 21 Ansvar og meistring , og Forskrift om habilitering og rehabilitering 1.juli, Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosial og i samfunnet. Denne definisjonen på rehabilitering peker på det flerfaglige perspektivet, hvor offentlige instanser, organisasjoner samhandler med brukeren for å øke den enkeltes funksjonsevne. Dette tverrfaglige synet på rehabilitering faller også under behovet for Morbus Meniere. Rehabilitering vil ikke si å gjøre noen frisk. Mestring er opplevelsen av å ha kontroll over eget liv. I tillegg er det å kunne se forskjellen på det du må akseptere og å leve med, og det du selv kan være med på å endre. Soria-Moria -erklæringen slår fast at regjeringen vil sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Dette målet er det bred politisk oppslutning om. En samlet helse- og omsorgskomitè har erklært at den mener at rehabilitering må bli det neste store satsningsområdet i helsetjenesten. Evnen til mestring ligger i individuelle mål og behov, og er ikke kun knyttet til selve diagnosen. En og samme diagnose kan utløse svært ulike individuelle behov for mestring. Med utgangspunkt i diagnosen bør tilbudet om rehabilitering til den enkelte være svært uensarte. Dette betyr at rehabilitering for den enkelte skal være tilrettelagt for den enkeltes behov. Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer poengterer at når personer har fått diagnosen Morbus Meniere bør de få kunnskap om sykdommen og dens følgesymptomer og forstå sykdommen, ta i bruk strategier for å mestre symptomene og lære å leve med sykdommen. Systematisk kartlegging av anfall anbefales som en del av mestringsstrategier. Erfaring viser at egeninnsats og en aktiv holdning til utfordring er viktig. Det påvirker livskvaliteten positivt. 11

12 5. Hvilke rehabiliteringstilbud finnes i dag? 5.1. I Norge I 2008 finnes det få faste rehabiliteringstilbud til gruppen med Morbus Meniere. Det finnes ingen kjente rehabiliteringstilbud til gruppen på kommunalt nivå. Ved en gjennomgang av kurstilbudene til landets LMS ble det holdt det to (2) kurs rettet mot brukere som har Morbus Meniere i Disse to kursene ble holdt sammen med personer med tinnitus. Innholdet var basert på tverrfaglighet og bidragsyterne var helsepersonell, øre-nese-halsleger, representanter fra NAV, fysioterapeuter og brukerrepresentanter. Samtidig holdes det jevnlig tinnitus-kurs på LMS med en god geografisk spredning rundt om i alle helseforetakene. Noen statlige kompetansesentra på hørsel har også arrangert kurs, som Møller kompetanseseter og Briskeby skole og kompetansesenter. I tillegg arrangerer Hørselshemmedes Landsforbund kurs for målgruppen. Det finnes også to (2) rehabiliteringssentre, Landaasen og Nordtun, som tilbyr lengre rehabiliteringsopphold for personer med Morbus Meniere Norden I Danmark er fokuset i de private klinikkene på møte med fagpersoner (audiopedagog, audiograf og sosionom), terapi-samtaler og avspenningsøvelser. Av behandlingsmåter er det størst fokus på trykkpulsbehandling, Meniett. I samarbeid med en klinikk arrangerer Meniere-utvalget (MUs søster-utvalg) i Danmark kurs for medlemmer. Kursene tilsvarer Briskeby skole og kompetansesenter sine kurs for personer med morbus meniere. I Sverige arrangerer lokallag av Hörselskadades Riksforbund (HRF -HLFs søsterorganisasjon) selv-til-selvhjelpsgrupperinger. Her er det også lagt vekt på erfaringsutveksling og informasjon fra hva som det forskes på i de ulike landene. Kursene tilsvarer HLF sine kurs. I tillegg har HRF gitt ut en egen brosjyre som foreslår trinnvise steg mot en bedre hverdag med meniere. Det første trinnet er å få kunnskap og forståelse av hva sykdommen er Internasjonalt Internettsøk viser informasjon om rehabilitering av Meniere-pasienter i andre land. I tillegg til Danmark har også Tyskland og Storbritannia private klinikker som tilbyr rehabilitering for personer med Morbus Meniere. Ulike stiftelser, institusjoner, private og frivillige organisasjoner holder samlinger hvor fokus er lagt på informasjon. Utgangspunkt og metode i de private klinikkene varierer. I Tyskland og Østerrike sees det på ulike former for rehabilitering fra behandling (medisinsk og naturpreparater) til terapi, kosthold /ernæring, avspenning, fysisk aktivitet, ortopedi og tannhelse. I USA og Storbritannia er fokuset lagt vekt på seg selv og ulike former for balansetrening (vestibulær rehabilitering) og mestringsøvelser. I de ulike nettsidene er det også lagt vekt ulike former av informasjon som har til mål å forebygge anfall. Flere nettsider har fokus på stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. En medlemsundersøkelse fra New South Wales i Australia viser at flere medlemmer har hatt stor nytte av erfaringsutveksling. 12

13 6. Nasjonale føringer for rehabiliteringstilbud for morbus meniere 6.1. Helse og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider Regjeringens forslag til lover, forskrifter og budsjetter på helsepolitikkens område. Sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten i 2002, og staten overtok da eierskapet og styringen av de offentlige sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet utøver også myndighetsstyringen av spesialisthelsetjenesten, det vil si styring gjennom lover, forskrifter, rundskriv og vedtak, andre enkeltstående myndighetstiltak, samt fastsettelse av takster og egenandeler og behandling av klage på enkeltvedtak i underliggende organer. Myndighetsstyringen omfatter både private og offentlige institusjoner. Eierstyringen fra departe mentet omfatter bare de offentlige sykehusene. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen gått inn for at en vil sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det Helseforetakene De regionale helseforetakene (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst) har ansvaret for å tilby befolkningene i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette kan gjøres ved å tilby tjenester fra egne helseforetak, ved å kjøpe tjenester fra private sykehus, fra private legespesialister, fra sykehus i andre regioner, eller i utlandet. Helse og omsorgsdepartementet styrer de regionale helseforetakene gjennom lov, vedtekter, foretaksmøte og oppdragsdokument. De regionale helseforetakene har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenesten i sin region. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har to formål. Det blir stilt styringskrav til de regionale helseforetakene og midlene i Stortingets budsjettvedtak blir formelt stilt til deres disposisjon. Oppdragsdokumentene sendes normalt ut en gang i året. De regionale helseforetakene er også eiere av egne helseforetak. Ansvaret er tydeliggjort mellom staten som eier og sektoransvarlig myndighet, regionale helseforetak som konsernledelse, bestiller/oppdragsgiver og mottaker av bevilgninger og helseforetakene/virksomhetene som tjenesteprodusenter og utførere. Modellen baserer seg på lojal oppfølging av statens politikk i styrene og ledelsen for de regionale helseforetakene (RHF) og helseforetakene (HF). I rundskrivet som ble sendt ut fra Helsedirektoratet presiseres det at rehabiliteringstjenestene skal utvikles i samarbeid med brukerne og bidra til selvstendighet og deltagelse i samfunnet. Det skal settes fokus på kvalitet for å bidra til bedre tjenester. Samhandling er sentralt innenfor habilitering og rehabilitering, der brukerne ofte er avhengig av tjenester fra mange aktører og sektorer. Kvalitet i tjenesten er derfor avhengig av at det legges til rette for god samhandling, og at aktørene utvikler en samarbeidskultur Samhandling Brukerne er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Dessverre opplever mange brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunen. I tillegg opplever mange at de selv må styre samhandlingen mellom de ulike aktørene. Dette rammer personer som trenger tett oppfølging fra flere instanser, men som fort faller utenfor dagens helsesystem. Helse- og omsorgstjenestene må innrettes på å møte disse utfordringene. Mange gode samhandlingstiltak er under utvikling mange steder i landet, men mye av samhandlingen skjer på tross av systemet. I løpet av de siste årene er det prøvd ut flere ulike modeller for samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik som distriktsmedisinske sentre, intermediærenheter og ambulante/desentraliserte spesialisthelsetjenester. Det er imidlertid flere eksempler på at samhandlingsaktiviteter opphører pga. uklare ansvarsforhold, konflikter og manglende medfinansiering fra samarbeidende parter. Regjeringen Stoltenberg II har begynt arbeidet med en samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud. 13

14 MU krever at regjeringen legger inn krav om rehabiliteringstilbud for personer med Morbus Meniere i oppdragsdokumentet til hver helseregion. MU krever at helseforetakene følger opp et tilrettelagt rehabiliteringstilbud for personer med Morbus Meniere Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Regjeringen la frem Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering i St.prp nr 1 ( ) for Helse og omsorgsdepartementet. Strategien legger vekt på habilitering og rehabilitering skal få økt posisjon og prestisje i helse og omsorgstjenestene. Tjenestene skal utvikles i samarbeid med brukerne og bidra til selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Det skal settes fokus på kvalitet for å bidra til bedre tjenester. Samhandling er sentralt innenfor habilitering og rehabilitering, der brukerne ofte er avhengig av tjenester fra mange aktører og sektorer. Kvaliteten i tjenesten er derfor avhengig av at det legges til rette for god samhandling, og at aktørene utvikler en samarbeidskultur. Tjenestetilbudet skal være helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, diagnose, samfunnsmessige lønnsomhet eller hvor man bor i landet. Brukerorganisasjoner vil bli gitt en sentral rolle i utviklingsprosessen. MU forventer at HLF er aktiv og deltar i oppfølgingsarbeidet som sikrer at rehabilitering blir ressursmessig prioritert Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om habilitering og rehabilitering legger til grunn at kommunehelsetjenesten skal ved behov samarbeide med sosialtjenesten og andre samarbeidende etater. Tjenestene som tibys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Forskriften bygger på de generelle prinsippene om fordeling av ansvar mellom tjenestenivåene. Det vil likevel ofte kunne finnes en gråsone mellom kommunens ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og spesialisthelsetjenesten ansvar som forskriften mener at tjenestenivåene må avklare seg imellom. Dette kan være vanskelig når fagkompetansen ikke vet hva som trengs av rehabilitering for målgruppen. Forskrift om habilitering og rehabilitering stiller krav om at det regionale helseforetaket skal sørge for at det tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon. Forskriften omfatter også kommunehelsetjenesten og stiller krav om at kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha oversikt over behov for habilitering og rehabilitering for sine innbyggere. Kommunene skal sørge for at alle tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering, og det skal finnes en koordinerende enhet for virksomheten. Forskriften presiserer kravet om at den koordinerende enheten skal være et sted å henvende seg til, et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere, og en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig både for tjenestemottakerne og for samarbeidspartnere. I en del av denne koordinerende enheten ligger tilbudet om Individuell Plan. Dette presiseres også i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering som legger til: Tilbakemeldinger fra brukere og pårørende er at koordineringen ikke fungerer. Brukere og pårørende må ofte overta koordineringsoppgaven som skal ivaretas av tjenestene. For personer med Morbus Meniere er det lite sannsynlig at denne koordinerende enheten rettet mot denne diagnosen kan ligge på kommunalt nivå. 14

15 MU krever at det finnes regionale koordinerende enheter som har kunnskap om Morbus Meniere i hvert helseregion. MU krever at i en nasjonal standard for rehabilitering for morbus meniere skal ligge retningslinjer for hvor rehabilitering skal skje, hva som er innholdet og hvem som har ansvaret. MU forventer at retningslinjer for rehabilitering skal inneholde informasjon for rehabilitering for barn og unge med morbus meniere Plan for et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede Denne planen for utvikling og organisering av tjenestetilbudet er utgitt av tidligere Helse og Sosialdepartementet. Bakgrunnen for denne planen var å legge opp til en strategi for tiltak som kunne bedre muligheten for deltakelse og full likestilling for hørselshemmede. Den hadde som mål å være et styringsverktøy for departementet for å utvikle et koordinert og helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede og pårørende. Iverksettingen av de foreslåtte tiltakene i planen handler først og fremst om bevisstgjøringsprosesser, kompetanseutvikling og systemforbedringer innenfor eksisterende ressurser. Det foreslås spesielle tiltak for blant annet personer med Morbus Meniere. Tiltakene rettet mot samarbeidspartnere rettes spesielt mot kommunene, de statlige helseforetakene og NAV. Den trekker også frem at kompetansen i primærhelsetjenesten bør økes. Det vises også til at Lærings og Mestringssentrene også burde trekkes inn som instans til å gi tilbud til hørselshemmede, og spesielt meniererammede. MU ber om HLF følge aktivt opp de tiltakene som er satt i planen for helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLM) er lokalisert i Aker universitetssykehus. Det ble etablert som nasjonalt senter i 2000 og jobber med forskning, fagutvikling, kvalitetssikring og kompetansespredning. NKLM er ikke tilknyttet noen av helseforetakene, men har til oppgave å være en pådriver videre i systemet for å få frem ideologien bak lærings og mestringssentrene. NKLM skal også være en pådriver for kunnskapsoverføring i ulike diagnoser til sykehusenes lærings og mestringssenter (LMS). I en evalueringsrapport om NKLM sine første år, poengteres det at senteret sitt ansvar fremover bør omfatte å koordinere LMS sitt arbeide og utvikle gode evalueringsmetoder og rutiner. Selv om kompetansesenteret har til oppgave å koordinere landets LMS sine kurs, så har de ikke overordnet myndighet for hva LMS skal tilby, hvordan LMS organiserer sine kurs eller hva kursene inneholder. NKLM arrangerer landssamling for de ulike LMS en gang i året hvor ulike temaer tas opp til diskusjon. Her er det mulighet å spre informasjon om Morbus Meniere og behovet for rehabiliteringskurs. MU krever at NKLM skal ha pålagte oppgaver med kunnskapsoverføring og kvalitetssikring av kurstilbud til alle Læring -og mestringssentre. 15

16 6.6. Lærings- og mestringssenter Lærings- og mestringssentrene (LMS) er tilknyttet de ulike helseforetakene, og ikke NKLM. Lov om spesialisthelsetjenesten fastslår at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire hovedoppgaver. Sentrene skal være en møteplass hvor brukere, helsepersonell og brukerorganisasjonene kan møte hverandre og få innpass i sykehusene. Brukere og fagpersonell deltar i et likeverdig samarbeid i planlegging og gjennomføring av kurs for ulike brukergrupper og deres pårørende. LMS er en viktig brikke i opplæring og en integrert del av medisinsk behandling og rehabilitering. Formålet er at brukere skal tilegne seg kunnskap for å leve med sin situasjon og mestre hverdagen videre. Muligheten for å etablere gode henvisningsrutiner, kan bli bedre når vi møter de profesjonelle på deres hjemmebane. HLF er allerede etablert i flere LMS gjennom kurs relatert til hørsel, og har egne skoleringer for likemenn som jobber med LMS. MU krever at det holdes Meniere-kurs på hvert Lærings og mestringssentre som er tilknyttet et sykehus med en øre-nese-halsavdeling. Tilbudet skal være tverrfaglig, kvalitetssikret av NKLM og rettet mot personer med Morbus Meniere og deres nærpersoner, og det skal holdes hvert år Arbeids og velferdsetaten Arbeids og velferdsetaten (NAV) representerer en av de største reformene innen norsk velferdsforvaltning siden 2.verdenskrig. Målet til NAV er å sikre flere i arbeid og færre på stønad. Den skal også gjøre det enklere for brukerne og være tilpasset brukernes behov. I tidsrommet skal det opprettes egne arbeids- og velferdskontorer i alle landets kommuner. Disse skal erstatte de kontorene Aetat og Trygdeetaten hadde i kommunene. Som et minimum skal også den delen av kommunenes sosialtjeneste som omfatter økonomisk sosialhjelp inngå som en del av de nye arbeids- og velferdskontorene. Reformen er basert på den individbaserte strategien og holdningen som kom med St.meld. nr. 21 ( ): Ansvar og meistring - Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk. Organiseringen av et felles førstelinjekontor i hver kommune innebærer en samling av alle statlige og kommunale virkemidler og tjenester knyttet til arbeid, redusert arbeidsevne og andre velferdstjenester. Hensikten er å tilby et mer helhetlig, effektivt og brukerrettet tilbud til personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Dette betyr også at regelverket vil bli forenklet. NAV arbeid og NAV trygd som de lokale enhetene kalles inntil de etableres som NAV-kontor er organisert under NAV fylke. NAV hjelpemiddelsentral, NAV Senter for Yrkesrettet Attføring (SYA) og NAV arbeidsrådgivning (ARK) er organisert som spesialisttjenester i nasjonal styringslinje. Målet er at tilbudet skal bli et enhetlig system som skal gi et likeverdig tilbud til brukerne uavhengig av hvor i landet de bor. I følge en rapport fra ECON opplevde hørselshemmede motstridende informasjon mellom daværende aetat og trygdeetaten med hensyn til sin situasjon i arbeidslivet. NAV-reformen innebærer en rekke forandringer organisatorisk. Foreløpig har ikke NAV funnet sin form. 16

17 MU krever at det blir opprettet en kontaktperson med kompetanse om Morbus Meniere i hver region i systemet for NAV. Kontaktpersonen skal være fungere som koordinerende enhet for både personer med meniere, nærpersoner og fagpersonell. MU krever at NAV utarbeider informasjon om rehabilitering og muligheter for personer med morbus meniere og distribuerer den til NAV hjelpemiddelsentraler, ØMH-avdelinger, privatpraktiserende ØNH-leger og audiografer, hørselsentraler, lærings- og mestringssentre og sykehus NAV hjelpemiddelsentral Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter innen hjelpemiddelformidling og tilrettelegging, samt skrivetolketjenesten og tolketjeneste for døve og døvblinde. Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede innen eget fylke. Dette betyr at de skal ha kompetanse og forståelse av ulike funksjonshemninger, deriblant morbus meniere. De skal også ha kunnskap om ulike produkter som finnes på markedet og hvordan de kan brukes for å tilpasse den enkelte på best mulig måte. For personer med morbus meniere betyr dette at hjelpemiddelsentralene skal sitte på kompetansen om ulike tekniske hjelpemidler som blant annet kan brukes sammen med høreapparater. Hjelpemiddelsentralen skal også kunne tilrettelegge hjelpemiddelet til den enkelte det være seg i hjemmet, arbeid eller i fritiden. I hvert fylke er det tilknyttet en hjelpemiddelsentral. Alle 19 hjelpemiddelsentraler er organisert under en sentral enhet. Dette innebærer for brukere at hjelpemiddelsentralene utøver vedtak basert på èn felles tolkning av retningslinjer og forskrifter. MU krever at hjelpemiddelsentralene utvikler oversiktlig systemkompetanse vedr morbus meniere som er til det beste for brukeren og informere om dette. MU krever at hjelpemiddelsentralene har oversikt over tiltak og virkemidler for personer med morbus meniere. MU krever at hjelpemiddelsentralene og hørselsentralene har nært samarbeid Hørselsentralen I tilknytning til Øre-Nese-Hals-avdelingene ved sykehusene er det etablert egne hørselssentraler. Oppgaven til hørselsentralene er, gjennom audiometriske målinger, å bistå ØNH-legene med vital informasjon. Her tilpasses høreapparater og det formidles lydputer og tinnitusputer. Brukere kommer ofte tilbake for å få utstyret tilpasset optimalt. Forskning viser at desto raskere tilpasning av høreapparater, desto raskere føler den enkelte bruker følelsen av mestring. Hørselsentralen skal også ha kompetanse på ulike hørselsdiagnoser, og formidle nødvendig informasjon til sine brukere. Tilpasning av høreapparat kan by på spesielle utfordringer for personer med morbus meniere. Dette skyldes at mange med meniere har et basstap. Dette i seg selv kan være en kompliserende faktor. Videre sliter mange med fluktuerende hørsel. Dette sammen med recrutment problematikken kan føre til problemer i forhold til tilpasning av høreapparat og krever særlig aktsomhet. Privatpraktiserende ØNH-leger, med fylkeskommunal avtale, kan også foreta hørselsmålinger, tilpasning og oppfølging av høreapparater. 17

18 MU krever at hørselsentralene informerer om rehabiliteringsmuligheter for de med Morbus Meniere. MU krever at hørselsentralene og hjelpemiddelsentralene har nært samarbeid Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) Statped gir spesialpedagogisk rettledning og støtte til opplæringsansvarlige instanser for personer med særskilte behov. De skal tilby spesialpedagogiske tjenester som det ikke er rimelig å forvente at det kommunale nivået kan yte på egen hånd. Statped består av 18 enheter, hvorav sju kompetansesentre jobber i forhold til hørsel. Hovedansvaret for å gi brukere opplæring på grunnskolens område ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder også voksne med særskilte behov. MU krever at Statped tilbyr rehabiliteringskurs for personer med Morbus Meniere og deres nærpersoner. MU krever at Statped kvalitetssikrer kurs relatert til Morbus Meniere. MU krever at Statped har en koordinerende enhet for kurstilbud for personer med Morbus Meniere og deres nærpersoner Forskning Helhetlig rehabilitering av personer med Morbus Meniere forutsetter kunnskap fra flere fagområder. Meniere s Disease Information Center, er en privat US-amerikansk nettside drevet av en gruppe mennesker som selv har meniere. Nettsiden har Internetts mest omfattende samlingen av meniere-relevante linker, bl.a. til PubMed, en av verdens mest omfattende registratur over publiserte medisinske artikler. Pr viste PubMed i alt 6309 artikler som inneholdt ordet Meniere s eller Meniere, de ferskeste er publisert i oktober måned i år. Et søk på Meniere s rehabilitation ga 69 oppslag, 40 av disse er innenfor det siste ti-året. Stikkord som gjentas er særlig Meniett, Betaserc, gentamycin, endolymphatic decompression, vestibular rehabilitation og booklet-based self-management. Artiklene er skrevet av forskere, særlig fra USA, Japan og Europa. De fleste skandinaviske artiklene er svenske. Finland har også publisert en større undersøkelse om Meniere med anbefalinger om opplegg til rehabilitering av Meniere-pasienter. Stikkordene viser til behandling som defineres under rehabilitering, d.v.s. medisinsk behandling, operative inngrep, fysio- og andre terapeutiske behandlingsmåter, og hjelp-til-selvhjelp metoder I Norge Regjeringen har uttalt at det skal satses på nasjonal helseforskning. Dette for det første for å sikre en bedre utnyttelse av nasjonale fortrinn innenfor medisinsk og helsefaglig forskning. Forskning er viktig både for å fremskaffe nye og bedre behandlingsformer og for å utnytte ressursene i helsesektoren mer effektivt. Økende kunnskap om morbus meniere og nye legemidler vil sørge for at personer med morbus meniere får riktig diagnostisering, behandling og oppfølging. Foreløpig er gjort lite forskning på rehabilitering og morbus meniere. Kompetansesenteret for vestibulære sykdommer har i tillegg til forskning på behandling, forsket på virkning av vestibulær rehabilitering for personer med morbus meniere Norden Sverige har en klar ledelse i Norden når det gjelder forskning på Meniere. Internettsøk viser at forskermiljøer ved Salgrenska Sjukehuset i Gøteborg, Lund Universitetssjukehus, Lund, Karolinska Sjukehuset, Stockholm, 18

19 Universitetssjukehuset, Uppsala. er opptatt av utvikling av ulike former for medisinsk rehabilitering utvikling av nye medisiner. Ved Universitetssjukehuset i Linkøping og Lunds Universitet arbeider forskere med vestibulær rehabilitering av pasienter med svimmelhet og balanseproblemer. I Danmark arbeider forskere ved Rigshospitalet, København med å klarlegge årsaker til endringer av blodtilførselen til det indre øret. Dette bidrar til forståelse av mekanismer som leder til Morbus Meniere. Forskning på Meniere foregår også på Københanvs Amts Sygehus, Gentofte. Oulu Universitetssykehus i Finland gjennomførte i perioden en større landsdekkende undersøkelse om forekomst av Morbus Meniere og la frem anbefalinger om systematisk behandling og rehabilitering av pasienter med Meniere. Undersøkelsen ender opp i anbefalinger som samsvarer godt med Meniereutvalgets oppfatning av helhetlig rehabilitering av pasienter med Morbus Meniere. Undersøkelsen anbefaler etablering av et godt og tillitsfullt forhold mellom lege og pasient. Pasienten skal få detaljert informasjon om sykdommen. Gjennom nødvendige livsstilsendringer for blant annet å redusere stressfaktorer, medisinering med betahistin og /eller vanndrivende medikamenter, eventuelt også andre medisiner, vurderes etter hvert nødvendigheten av kirurgiske inngrep. Når hørselen er stabilisert tilpasses høreapparat, både for å bedre hørselen og som hjelp mot tinnitus. Etter behov brukes også fysioterapi og akupunktur mot muskelspenninger i nakke og skuldre. Slike spenninger kan ellers bidra til å forsterke pasientens symptomer. Nye Meniere-pasienter bør tilbys kortvarige rehabiliteringskurs og hjelp med vestibulær øvelser. Det foreslås også at alle ønh- avdelingene ved finske sykehus bør ha ønh-spesialist som også er nevrolog eller orientert mot nevrologi Europa Det forskes på ulike sider av Morbus Meniere i de fleste land i Europa. To land peker seg ut med store forskningsmiljøer og et vidt spekter av Meniere-relevant forskning, Storbritania og Italia Resten av verden Det største forskningsmiljøene overhode på Morbus Meniere er i USA. Japan har også store forskningsmiljøer. MU forventer at norske forskningsmiljøer er oppdatert på det som skjer innenfor morbus meniere og informasjonen gjøres tilgjengelig Tilgjengelighet Hørselen er vår viktigste kommunikasjonssans. Å ha nedsatt hørsel skaper problemer i forhold til kommunikasjon med andre mennesker, og kan i ytterste konsekvens medføre isolasjon. I tillegg til at det blir vanskelig å oppfatte tale, skaper det også problemer i forhold til å lytte til musikk og å oppfatte varslings- signaler fra telefon, brannalarm, dørklokker og lignende. Hørselen er også vår viktigste fjernsans, den forteller oss om ting som foregår utenfor den umiddelbare nærhet. Alle tiltak som bidrar til å gjøre lyden mer tydelig vil bedre forholdene for hørselshemmede. Å få med seg ulik informasjon som gis muntlig, er problematisk med en hørselshemming. Når informasjon ikke oppfattes på en riktig måte blir en usikker, og det oppstår misforståelser og ubehagelige situasjoner. Mange hørselshemmede må derfor anstrenge seg ekstra for å holde seg orientert og oppfatte informasjon, og mange blir svært slitne på grunn av dette. Foruten at det å oppfatte ord og nyanser i språket blir vanskelig, påvirker hørselshemming det sosiale livet. 19

20 Hørselshemmede kan fungere bra i en til en samtaler og under gunstige lydforhold, men kan i støyfylte omgivelser nesten være døve. Sosialt samvær i situasjoner der flere er samlet, kan oppleves som slitsomt fordi det er vanskelig å følge med i samtalene. Dessverre er det mange med morbus meniere som velger bort sosialt samvær, og dermed blir isolerte som følge av sin sykdom og sitt hørselstap. Tilgjengelighet til bygg Sørg for gode lydforhold (akustikk), spesielt i møterom og kantine Lydoverføringsanlegg på steder hvor mennesker skal føre en samtale, for eksempel teleslynge i møterom og skrankeslynge i resepsjon Brannalarm og andre alarmer skal også formidles gjennom optisk varsling All informasjon som gis via høyttaleranlegg skal også kunne leses på skjermer Tilgjengelighet til kollektivtransport Skriftlig informasjon gjennom aktive skjermer, display og skriftlig materiell Lydoverføring ved hjelp av teleslynge eller skrankeslynge Gode lydforhold er like viktig i kollektivterminaler som i andre bygg Varsling av alarmer må også skje optisk både i bygg og transportmidler, og informasjon gis via skjermer Tilgjengelighet til overnattingssteder, møter, kurs og konferanser Kurslokaler og møterom må ikke ha etterklangstid som overstiger 0,6 sekund Brannalarm skal varsles via optiske og taktile anlegg i tillegg til lyd Lydoverføring i resepsjoner, møtelokaler, grupperom skal skje via teleslynge eller lignende Bruk av skrivetolk på møter ved behov. Tilgjengelighet til kultur Lydoverføring er det viktigste tilgjengelighetstiltaket innenfor kultur Det må være mulig å bestille billetter via forskjellige kanaler, som automater og internett Brannalarm og andre alarmer skal også formidles gjennom optisk varsling Akustikk i idrettsarenaer må vies ekstra oppmerksomhet, både i nybygg og eksisterende bygg Tilgjengelighet til helsevesen Det må være mulighet for å prate i enerom Det må gis god skriftlig informasjon i forkant av sykehusinnleggelse Det må være samtaleforsterkere tilgjengelig på sykehus, legevakt mv Det må være skrankeslynge i resepsjon og mottaksskranke mv Brannalarm og andre alarmer skal også formidles gjennom optisk varsling Bruk av skrivetolk der det er behov for det Tilgjengelighet til skole og undervisning Gode lydforhold er avgjørende for god læring. Etterklangstiden i klasserom og forelesningssaler må optimaliseres I eldre bygg er det fullt mulig å iverksette støyforebyggende tiltak Klasserom og forelesningssaler må ha installert lydutjevningsutstyr og lydoverføringsutstyr, som for eksempel teleslynge Brannalarm og andre alarmer skal også formidles gjennom optisk varsling Bruk av skrivetolk på møter ved behov 20

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling

Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling Vestre Viken, 23. september Spesialrådgiver Kari Hvinden (NK LMH) Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018 Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er utarbeidet en

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer v/ statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet 5. april 2008 2 5. april 2008 Status for strategien Behandlet av

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Det er utarbeidet en beskrivelse

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

«Å leve med tinnitus»

«Å leve med tinnitus» «Å leve med tinnitus» Samlinger for mestring av tinnitus for unge og unge voksne Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent. Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom)

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Norsk senter for Cystisk fibrose Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en beskrivelse

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Norwegian

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Målet for habilitering/rehabilitering er å fremme selvstendighet og deltaking, og å medvirke til et verdig

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer