Fosnes kommune. Årsmelding

Transkript

1 Fosnes kommune Årsmelding

2 Innhold 1.Forord side 3 2. Virksomheten til kommunestyret og politiske organ side Sammensetning av politiske utvalg i perioden side Aktivitet side Større enkeltsaker i kommunestyret side 5 3. Økonomisk resultat og nøkkeltall fra regnskapet side Hovedoversikt driftsregnskap side Driftsinntekter side Driftsutgifter side Renter og avdrag, innskudd og likviditet side Lånegjeld side Investeringsregnskap side Organisasjon og personal side Ansatte side Kompetanseutvikling side Arbeidsmiljø side Tillitsvalgte side Seniorpolitikk side Sykefravær side Lønnsutvikling side Likestilling, tilgjengelighet og likeverdige muligheter side Etisk standard side Ekstern og intern kontroll side Årsrapport fra avdelingene side Økonomisk resultat side Politiske organ side Administrasjon og fellestjenester side Oppvekst og kulturavdelingen side Helse og sosialavdelingen side Teknisk avdeling side Midtre Namdal Kirkelige fellesråd side Interkommunalt arbeid side Ytre miljø side 23 Side 2 av 23

3 1. Forord Årsmeldingen for 2011 består av årsberetning av økonomiske forhold og virksomhetsrapportering. Virksomhetsrapporteringen bygger på informasjon fra enhetene og administrasjonens vurderinger med hensyn til rapportering av resultat for tjenesteområdene. Nøkkeltall for ressursbruk og tjenesteresultat rapporteres også i KOSTRA. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunen, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosial tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene fra KOSTRA er tilgjengelig på et senere tidspunkt enn regnskapet. De supplerer årsmeldingen og brukes som grunnlag for neste års langtidsbudsjett. Regnskapet for 2011 legges fram med et positivt regnskapsmessig driftsresultat slik det har vært de siste 6 årene. Driftsresultatet for 2011 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr ,79. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne siste år med et negativt regnskapsmessig driftsresultat. I 2004 ble det regnskapsmessige driftsresultatet avlagt i balanse. Siden den gang har det vært positivt. I perioden 2007 til 2010 har dette hatt en jevn økning, fra 2010 til 2011 gikk driftsresultatet noe tilbake igjen. Det er ingen entydig forklaring til dette, men noe av årsaken kan tilskrives innskjerpet kostnadskontroll samt en relativt kraftig vekst i driftsinntektene. Noe kan også forklares i at planlagt arbeid ikke er blitt gjennomført i henhold til budsjett. Veksten i driftsinntektene kan bl.a. tilskrives en moderat økning i skatteinntekter og rammetilskuddet fra staten. Fra 2010 til 2011 har det imidlertid vært en kraftig øking i både driftsutgifter og driftsinntekter, noe som bl.a. skyldes særskilte forhold som blir nærmere belyst senere i årsmeldingen. Kommunens omløpsmidler har som en direkte konsekvens av de siste års resultater hatt en jevn styrking. Kommunens egenkapital har imidlertid gått en del tilbake bl.a. som følge av økt bruk av tidligere avsetninger. Egenkapitalen er i 2011 blitt redusert forholdsvis mye som følge av nytt prinsipp for regnskapsføring av amortisering av estimatavviket av pensjonsmidlene mot egenkapitalen. Tjenesteresultatet synes tilfredsstillende ivaretatt, selv om ressurstilgang i forhold til tilbud kan virke sårbar innenfor enkelte enheter. Internkontroll, systemoppfølging, samt styringsprosesser i forbindelse med rapportering og budsjettoppnåelse kan forbedres. Den negative befolkningsutviklingen fortsatte i Tall fra SSB pr viser imidlertid økning i befolkningstallet sammenlignet med Endring i % Befolkningsutvikling ,8 Arbeidsledigheten er lav. Antall helt ledige personer i desember 2011 var 4. Reg. arbeidsledige i % Fosnes kommune 2,1 1,6 1,7 2,7 1,5 1,2 Fosnes kommune har underskudd på arbeidsplasser. En god del av kommunens innbyggere pendler til Namsos for å arbeide der, noen har også arbeidsplassen sin lengre unna og ukependler/langtidspendler. Side 3 av 23

4 2. Virksomheten til kommunestyret og politiske organ 2.1 Sammensetning av politiske utvalg etter kommune og fylkestingvalget 2011 Kommunestyret Arbeiderpartiet (5) andel 36,8 % Fellesliste Senterpartiet/Kristelig Folkeparti (10) andel 63,2 % Eva Westerlund Tranås Bjørg Tingstad Frank Finstad Guldvik Jarle Elden Nikolay Coogan Vatne Ingri M. Langaas Mausner Ruth Vendil Vatne Tone Laugen Joar Kolbjørn Reppen Trygve Jonny Sandvik Åge Ivar Dille Magnus Elden Sissel Margrethe Gjeset Jon Olav Skreddernes Rune Wik Formannskapet Bjørg Tingstad (ordfører) Jarle Elden (varaordfører) Eva Westerlund Tranås Frank Finstad Guldvik Ingri M. Langaas Mausner 2.2 Aktivitet Kommunestyret Møter ) ) Politiske saker Referatsaker Formannskapet Møter ) Politiske saker Referatsaker )Folkemøte 2)Befaring Eldrerådet Møter Saker Referatsaker Arbeidsmiljøutvalget Møter Saker 5 4 Referatsaker Tilsettingsutvalget Møter Saker Partsammensatt utvalg Møter Saker Side 4 av 23

5 2.3 Større enkeltsaker i kommunestyret Seierstad servicebygg AS ble innvilget tilskudd på inntil kroner til utbygging av serviceanlegg for reiselivet. Kommunestyret gav uttalelse til meldinga om Grønningfjella vindkraftverk som Statsskog ønsker at NVE skal utrede. Kommunestyrets uttalelse var negativ til at det skulle arbeides videre med disse planene. I februar ble det gjennomført temamøte om klima og energi. Energi og klimaplan for Fosnes kommune ble godkjent senere på året. Mål og strategier for grunnskolene ble vedtatt. Overordnet mål for skolene i Fosnes: et godt sted å være et godt sted å lære. Vedtektene for barnehagene i kommunen ble revidert. Det ble bevilget kroner til videreføring av Prøvebo Jøa. Midlene skal benyttes for å få detaljert beskrivelse av prosjektet med forslag på plassering, utforming og totalkostnad. Det ble vedtatt å inngå samarbeidsavtale med Norsk Kulturarv, samt å gå inn som medeier i Museet Midt. Fosnes kommune inngikk Lokalsamfunn med MOT-kommune avtale. Fosnes kommune hadde allerede MOT-programmet i ungdomsskolen, men ønsket å gå et skritt videre og involvere mer av lokalsamfunnet i MOT-tenking og MOT-handling. Kommunestyret vedtok å igangsette forprosjekt med mål om å bygge ny svømmehall med opplæringsbasseng på 8,5 x 12,5 meter og flerbrukshall med aktivitetsflate på 20 x 25 meter. Kommunestyret vedtok nytt Reglement for Finansforvaltning, det nye reglementet erstatter gjeldende reglement av 29.januar Det ble godkjent opptak av byggelån/midlertidig investeringslån i byggeperioden ved utbygging av Salsnes gjestehavn. Investeringstiltaket gjennomføres innenfor en øvre kostnadsramme på inntil kroner Kommunens andel ble satt til inntil kroner. Det ble undertegnet avtale mellom Nærøy kommune og Fosnes kommune om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra Lund krets for skoleårene 2011/2012 og 2012/2013. I september var det kommune og fylkestingvalg og kommunestyret foretok valg og oppnevninger til kommunale og interkommunale organ, nemnder, råd og utvalg. Side 5 av 23

6 3. Økonomisk resultat og nøkkeltall fra regnskapet 3.1 Hovedoversikt driftsregnskap Årsregnskapet for 2011 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kroner ,-. Dette er en del lavere enn resultatet for 2010, men omtrent tilsvarende med driftsresultatet for I tabellen og figuren nedenfor vises utviklingen i brutto og netto driftsresultat samt årenes regnskapsmessige resultat de siste 5 og 10 år. Trenden er at driftsresultatet de siste 10 år har vært stabilt på pluss siden. Med unntak av 2008 da ekstraordinære uforutsette utgifter ikke lot seg finansiere innenfor vedtatt budsjett. De siste 3 årene (2009, 2010 og 2011) har det vært en betydelig forbedring av driftsresultatet, selv om det gikk noe tilbake igjen i Noen av årsakene til dette kan tilskrives økt fokus på kostnadskontroll og en stabilisering (utflating) av driftsutgiftene samtidig med en relativt kraftig vekst i driftsinntektene. Veksten i driftsinntektene har vært på 4,9 % fra 2008 til 2009, 3,3 % fra 2009 til 2010 og 6,7 % fra 2010 til Veksten fra 2008 til 2011 har vært på 15,7 %. Hovedtallene siste 5 år Driftsutgifter (mill.kr) 51,5 56,8 56,3 56,8 62,7 Driftsinntekter (mill.kr) 53,0 54,9 57,6 59,5 63,5 Årsresultat (mer-/mindreforbruk) (1000 kr) Brutto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (1000 kr) Kommunens samlede driftsinntekter og driftutgifter sett i sammenheng viser følgende utvikling: Side 6 av 23

7 3.2 Driftsinntekter Kommunen får i hovedsak inntektene fra 3 ulike kilder: Ordinære skatteinntekter fra privatpersoner og bedrifter, samt eiendomsskatt på verker og bruk (fom 2010) som total utgjør 15 % av kommunens samlede driftsinntekter Statlig rammetilskudd inkl. skjønnsmidler og øremerkede overføringer som tilsammen utgjør 61 % av kommunens samlede driftsinntekter. Fra og med 2011 ble det foretatt en omlegging og tilpasning av inntekstsystemet. Bl.a. ved en omlegging av kostnadsnøklene og innlemming av tidligere øremerkede tilskudd til barnehager, nytt tilskudd knyttet til kvalifiseringsprogram og krisesenter ble innlemmet som en del av kostnadsnøkkelen og blir dermed en del av kommunens frie inntekter. Fosnes kommune kom godt ut av denne omleggingen. Andre driftsavhengige inntekter. Fordelingen av kommunens inntekter kan illustreres ved følgende grafiske framstilling. Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd fra staten og skatteinntektene) viser at skatteinntektene har hatt en markant %-økning i perioden 2008 til 2010, mens rammetilskuddet har hatt en moderat økning i samme periode. Fra 2010 til 2011 gikk skatteinntektene noe ned mens det ble en relativt kraftig vekst i rammetilskuddet. En av årsakene til økningen i rammetilskuddet kan tilskrives ekstraordinære skjønnsmidler som følge av utgifter knyttet til etablering av omsorgsbase og ujevnheter i årsbarnetallet på Salsnes Oppvekstsenter. En av årsakene til nedgangen i skatteinntektene skyldes vedtatt reduksjon i det kommunale skatteøret i statsbudsjettet for Dette fører i tillegg til en vridning fra skatt til rammetilskudd for skattesvake kommuner. Side 7 av 23

8 Fosnes kommune iverksatte innføring av eiendomsskatt (verker og bruk) i Eiendomsskatt for 2011 ble i medhold av eiendomsskattelovens 3, 4 og 10 utskrevet for skatteåret 2011 med en sats på 4 av takstverdi. Skatteyter Takstverdi 2010 Skatt 2010 Skatt 2011 Marine Harvest Norway AS Kvernviklaks AS NTE Nett AS Telenor Telecom Solutions Netcom Goskjell Nordsjø Skalldyr AS Folla White Fish Firma Albert Collett SIAS AS Ulike driftsavhengige inntekter som brukerbetalinger, leieinntekter, refusjoner, salgsinntekter mv. utgjorde i % av kommunens samlede driftsinntekter. 3.3 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter kan grupperes i 3 hovedkategorier: - Lønn og sosiale utgifter (pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift) som utgjorde 58 % av kommunens samlede driftsutgifter. - Kjøp av varer - Kjøp av tjenester Lønnsandelen av kommunens samlede driftsutgifter har hatt en markant nedgang de siste årene selv om lønnskostnadene isolert har økt. Dette skyldes primært at en større andel av kostnadene er knyttet opp mot tjenester innenfor den samkommunale virksomheten i MNS. Side 8 av 23

9 Indeksen nedenfor viser de viktigste kostnadsfaktorene i driftsbudsjettet. De ulike kostnadsfaktorene er indeksert etter hvor stor økning eller reduksjon de har hatt de siste 5 årene. Den kraftige nedgangen i kjøp av eksterne tjenester og den tilsvarende økningen i overføringer/tilskudd skyldes som nevnt ovenfor endringer i utgiftsføringen av kostnadene knyttet til de interkommunale tjenestene i Midtre Namdal samkommune. Lønnsutgiftene har hatt en forsiktig og stabil utvikling og er i 2011 på 1,114, det betyr at disse utgiftene ligger 11,4 % over nivået i Overføringer/kjøp av tjenester har økt mest og da særlig kjøp av tjenester i interkommunale ordninger. Fra og med 2010 er en del av disse tjenestene innlemmet i Midtre Namdal samkommune, utgiftsføringen er endret, slik at det gir et mer riktig bilde å se tjenestekjøp og overføringer samlet. Dette gir da en kostnadsfaktorindeks på 1,72 i 2011, tilsvarende faktor i 2010 var 1,39 og 1,44 i Dette viser tydelig at en stadig større andel av kommunens utgifter blir brukt til tjenester og oppgaver som ikke utføres av kommunen selv. Side 9 av 23

10 3.4 Renter og avdrag, innskudd og likviditet I 2011 ble det betalt 1,3 millioner kroner i renter og 1,5 millioner kroner i avdrag på kommunale låneopptak til egne investeringsformål. Tross nye årlige låneopptak i perioden og en økning av lånegjelden, er avdragsbelastningen blitt redusert fra ca. 2,3 millioner kroner i 2002 til 1,5 millioner kroner i Dette skyldes hovedsakelig endring i avdragsprofil mellom gamle og nye lån, samt en refinansiering og forlengelse for en del av kommunens låneportefølje. Ca. 55 % av kommunens låneportefølje ekskl. lån til videreutlån har vært tatt opp med rentebinding. Som en direkte konsekvens av regnskapsresultat for 2010 har kommunens omløpsmidler og egenkapital hatt en forholdvis markant økning fra 2009 til Omløpsmidlene har styrket seg ytterligere i 2011 mens egenkapitalen er blitt markant redusert. Dette skyldes hovedsaklig en endring i regnskapsprinsipp for hvordan estimatavviket av pensjonsmidlene skal regnskapsføres. Tom er dette estimatavviket blitt avskrevet over 15 år. Dvs. at akkumulert estimatavvik er blitt regnskapsført med 1/15 pr. år. Fom er dette avviklet slik at hele estimatavviket skal avskrives samme år. I tillegg er gjenstående estimatavvik fra tidligere år regnskapsført fullt ut i balansen for Balanseregnskapet Tall i hele Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kors. og langs. gjeld (inkl. pensjonsforpl.) Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Side 10 av 23

11 3.5 Lånegjeld Kommunens samlede lånegjeld er pr kroner ,- inkl. lån til videreutlån (dette er omtrent samme gjeldsbyrde som de siste 7 årene). Denne lånegjelden tilsvarer en gjeldsbelastning pr. innbygger på kroner Dette utgjør en liten reduksjon i forhold til 2010 på kroner 108,- og skyldes dels at det er noen få flere hoder å fordele gjelden på. I tillegg til kommunens langsiktige lånegjeld kommer langsiktig gjeld knyttet til pensjonsforpliktelsene på ca. 83,4 mill. kroner. Side 11 av 23

12 3.6 Investeringsregnskap Avviket mellom budsjetterte og regnskapsførte investeringskostnader kan i all hovedsak tilskrives prosjektering av ny svømme- og flerbrukshall. Denne ble budsjettert gjennomført i 2011 men en større del av kostnaden vil først påløpe i I tillegg er budsjettert utskifting av radiatorer i ungdomsskolen utsatt i påvente av resultatet av prosjekteringen av flerbrukshallen. Oversikten nedenfor gir en samlet oversikt over status på de enkelte investeringsprosjekter. Hovedskjema Regnskap Budsjett (tall i 1000 kr) Investering i anleggsmidler Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Avdrag på lån (formidlingslån) Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler generelt Bruk av lånemidler - formidlingslån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd og refusjoner m.v Mottatte avdrag på utlån (formidlingslån) Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Gjennomførte investeringer i 2011 (1000 kr) Regnskap Budsjett Kommentar: Prosjektering ny svømmehall/flerbrukshall Grunnerverv gang/sykkelsti Jøa skole 7 0 Utvidelse vannforsynling Bragstadsundet Utskifting radiatorer Jøa u/skole Kjøp av brannbil Salsnes 5 0 Tilleggsomkostn. til invest Rednings/frigjøringsutstyr brann Jøa Strømagregat vannforsyning Jøa Gjestehavn Salsnes, hovedprosjekt Budsjettert i 2010 Investeringstiltaket er også budsjettert Utvidelse vannkilde Dun/Fosnesmoan tidligere Sum Side 12 av 23

13 4. Organisasjon og personal 4.1 Ansatte Det ble i 2011 budsjettert med lønnsmidler tilsvarende 68 årsverk, fordelt mellom 63 faste stillinger og 5 stillinger tilsvarende ekstrahjelp og kjøp av tjenester, en økning på 1 stilling i forhold til foregående år. Ved inngangen av 2011 hadde kommunen 98 ansatte, 64 kvinner og 34 menn. Ved utgangen av 2011 hadde vi 107 ansatte, fordelt mellom 72 kvinner og 35 menn, samt 4 ansatte på attføring og 2 ansatte i permisjon uten lønn for å prøve seg i annen stilling utenom kommunen. Hjemler i bruk Hjemler pr /brukt samme år Administrasjon og fellestjenester 8,58 9,61 9,21 9,00 Oppvekst og kulturavdelingen 26,98 26,38 24,31 25,61 Helse og sosialavdelingen 25,46 23,93 23,39 30,65* Teknisk avdeling 5,94 6,12 5,91 7,54 * økningen skyldes i hovedsak nytt omsorgstilbud tilsvarende 4,14 årsverk. 4.2 Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling skjer gjennom individuell etter og videreutdanning, felles kurs for ansatte og målrettet rekruttering ved ledige stillinger. Det gis lønnskompensasjon til ansatte som gjennomfører etter- og videreutdanning som kommunen etterspør, for å stimulere egne ansatte til å møte nye faglige utfordringer. Fosnes kommune er tilknyttet Opplæringskontoret for fag i kommunale sektor i Nord- Trøndelag (OKS). Salsnes Oppvekstsenter, Jøa barnehage og skole, samt pleie- og omsorgstjenesten i Fosnes er godkjente lærebedrifter, dette er et kvalitetsstempel som vi skal være stolte over. Fosnes kommune har politisk vedtak på at det til enhver tid skal være en lærling i kommunen, dette vedtaket er gjennomført. 4.3 Arbeidsmiljø Nye forskrifter om bedriftshelsetjeneste trådte i kraft fra Fosnes kommune inngikk avtale om bedriftshelsetjeneste for alle sine ansatte sommeren Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 1 møte i Saker som ellers naturlig kunne vært brakt inn for AMU har i stedet vært drøftet på møter med hovedtillitsvalgte og avdelingsledere eller tatt opp i partsammensatt utvalg. AMU har behandlet ny IA handlingsplan, seniortiltak for alle ansatte i Fosnes kommune, samt prioritering av bedriftshelsetjenestens arbeid høsten I 2011 har man registrert 3 skademeldinger og avviksrapporter, to av dem fra skolebarn og en voksen ansatt. Side 13 av 23

14 4.4 Tillitsvalgte Fosnes kommune har godt samarbeid med de ansattes representanter. Dette samarbeidet skjer gjennom regelmessige møter med hovedtillitsvalgte, deltakelse i partsammensatt utvalg og AMU, samt tilsettingsutvalg og ad hoc utvalg. I 2011 ble det gjennomført 5 møter hovedtillitsvalgt (HTV), hvorav 4 møter var viet Inkluderende Arbeidsliv. Lønnsoppgjøret i 2011 var et mellomoppgjør, det ble gjennomført to lokale forhandlinger i løpet av året. 4.5 Seniorpolitikk Aldersammensetning: Grupper Under 20 år år år år år Over 60 år Leder/avd.leder/mellomledere Pedagogisk personell Høyskolegruppen Fagarbeidere Andre Ufaglært Undervisningspersonell har rett til redusert leseplikt, først når de fyller 55 år og dernest gis en ytterligere reduksjon fra fylte 60 år. Utover det har kommunen arbeidet med konkretisering og utvikling av seniortiltak i 2011og seniortiltak for alle ansatte ble innført i Sykefravær Legemeldt sykefravær Kilde: NAV fraværsstatistikk. Fosnes kommune 9,9 6,6 6,9 5,2 8,0 Midtre Namdal samkommune 7,6 Landet 5,4 Legemeldt sykefravær (tapte dagsverk i % av avtalte dagsverk) 1. kv kv kv kv.11 Fosnes 6,2 7,9 8,2 9,8 Sykefraværet i Fosnes kommune har økt fra 2010 (5,2 %) til 2011 (8,0 %) og kommunens resultat er ved utgangen av året høyere enn både totalt for Midtre Namdal samkommune og landet. Dette er ikke en god utvikling, økningen er ikke relatert til bestemte hendelser, det må tas med i betraktningen at med et lite utvalg arbeidstakere kan få sykemeldinger gjøre store utslag. Det arbeides aktivt i alle avdelingene for å redusere sykefraværet gjennom tiltak i inkluderende arbeidsliv. Fosnes kommune inngikk avtale om bedriftshelsetjeneste for alle sine ansatte sommeren Det er i samarbeid med bedriftshelsetjenesten foretatt arbeidsplasskartlegginger og utarbeidet planer for helse- miljø- og sikkerhet. Det forventes at arbeidet vil blant annet være med på å forebygge helseplager og trygge arbeidsmiljøet, som på sikt vil redusere fraværet. Side 14 av 23

15 4.7 Lønnsutvikling Lønnsoppgjøret i 2011 var et mellomoppgjør. I tillegg til sentrale lønnstillegg ble det også gjennomført lokale lønnsforhandlinger etter kapitlene 3, 4 og 5. Alle ansatte ble gitt et generelt tillegg på 1,72 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.april 2011, minimum kroner Kommunestyrets vedtak om at ingen ansatte (som ikke ønsker det) skal ha under 50 % stilling, blir prioritert ved ansettelser, men er ennå ikke helt oppfylt. Totalt for Fosnes kommune Antall ansatte Antall årsverk Gj.snitt stillings-størrelse pr. ansatt menn 35 14,59 41,69 3) kvinner 72 47,83 66,43 totalt ,42 58,34 Kilde: Eget lønnssystem 3) Lav gjennomsnittelig stillingsstørrelse pr. ansatt mann skyldes mange stillinger med lav stillingsbrøk innen det frivillige brannvesen. 4.8 Likestilling, tilgjengelighet og likeverdige muligheter Fosnes kommunes likestillingsarbeid og likeverdige mulighet er forankret i Personalpolitisk plan for Fosnes kommune (vedtatt mai 2005). Personalpolitikken skal gjenspeile likestillingsperspektivet som en naturlig del av virksomheten. Fosnes kommune er bevisst på å rekruttere det underrepresenterte kjønn når det er ledige stillinger. Fosnes kommune har oppnevnt kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet deltar i arbeidet med saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kjønnsfordeling Fast ansatte Vikarer og timelønte Totalt Kvinner Menn SUM I den politiske ledelse sitter etter kommunevalget kvinner og 2 menn i formannskapet og 6 kvinner og 9 menn i kommunestyret. Ordføreren er kvinne. 4.9 Etisk standard Fosnes kommune har ikke vedtatte etiske retningslinjer, men har gjennom Personalpolitiske retningslinjer for Fosnes kommune (vedtatt mai 2005) beskrevet verdier og prinsipper innenfor alle saksområder som omfattes av kommunens personalarbeid. Side 15 av 23

16 5. Ekstern og intern kontroll Ekstern kontroll Aktivitet/antall Anmerking KomRev Trøndelag IKS Revisjon av årsmelding Behandlet i kommunestyret KomRev Trøndelag IKS Gjennomgang av vederlagsberegning Ingen avvik KomRev Trøndelag IKS Rutiner og praksis, institusjonsbasert Behandlet i kommunestyret pleie og omsorg Skjenkekontrollen i Namdal Befaring Ingen brudd på lov eller forskrift Statsarkivet i Trondheim Tilsyn arkiv og arkivarbeide 7 avvik DSB Tilsyn med brannvesenet 3 anmerkninger Intern kontroll Aktivitet Anmerking Fosnes kommune Kontrollutvalget Saker Årsrapport tatt til orientering Internkontroll Gjennomgang av effektuering av kommunestyrevedtak (1) Rapport tatt til orientering Rapportene er blitt behandlet som referat - eller politiske saker til kommunestyret. 6. Årsrapport fra avdelingene 6.1 Økonomisk resultat Netto driftsresultat, hvor mye kommunen sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag (sum driftsutgifter) er betalt ligger på 1,4 % i Vi fikk større utgifter enn forventet innenfor flere enheter, inndekning er blitt håndtert på en god måte. Noen tjenester eller tiltak kan ikke forutses, da kommunen er forpliktet til å opprette de tjenester og tiltak det måtte bli behov for etter en faglig og praktisk vurdering i henhold til lover og forskrifter. Årsregnskap netto drift fordelt etter områder: (i 1000 kroner) Buds Administrasjon og fellestjenester Oppvekst og kulturavdelingen Helse og sosialavdelingen Teknisk avdeling Var-tjenester Kirker og kirkegårder Herav Midtre Namdal samkommune Sum Politiske organ Sammensetning av politiske utvalg, aktivitet og større enkeltsaker er beskrevet i kapittel 2. side 4 og 5. I tillegg er Fosnes kommune representert med 3 medlemmer i Midtre Namdal samkommunestyre (ordfører Bjørg Tingstad, varaordfører Jarle Elden og Eva Westerlund Tranås). Side 16 av 23

17 6.3 Administrasjon og fellestjenester Leder: Rønnaug Aaring Administrasjon og fellestjenester kom ut med et mindreforbruk på ca kroner. Hovedårsaken til dette er reduksjon i premieavvik pensjonskostnader, som totalt beløp seg til ca kroner mindre enn budsjettert. Enheten omfatter servicekontor, personal, økonomi, lønn, renhold og administrativ ledelse. Administrasjonen og fellestjenestene har i tillegg til planlegging, politisk saksforberedelse, utviklingsoppgaver og prosjekter, arbeidet med rapporteringsrutiner, kvalitetssikring og informasjon. Det ble vinteren 2011 gjort endringer i organisasjonsstrukturen med etterfølgende ansettelser av mellomledere og ledere. 6.4 Oppvekst og kulturavdelingen Leder: Kari Nielsen Thorsen Oppvekst og kulturavdelingen sett under et gikk i 2011 ut med et mindreforbruk på ca kroner. Det er noe mindreforbruk innenfor alle enhetene, økte inntekter, samt ellers god budsjettdisiplin som har ført til at regnskapet er i balanse. Det er arbeidet mye med å utvikle et kvalitetssystem for avdelingen. I skoleeierperspektivet skal det arbeides med kontinuerlig forbedring. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser til de fleste stillingene innenfor avdelingen, samt rutiner og planer i tillegg til de lovkrav som eksisterer for opplæring og barnehage. Fosnes kommune har deltatt i et skoleutviklingsprosjekt i samarbeid med Indre og Midtre Namdal, samt to de to videregående skolene i regionen. Skoleutviklingen har i første rekke bestått av kompetansehevingsprosjekter, dette innenfor etterutdanning og videreutdanning. Det har de siste årene vist seg vanskelig å følge prognoser på elevtall i skolene og barnetall i barnehagene på grunn av relativt mye inn/utflytting av innbyggere. Dette har krevd endringer i bemanning og stillingsstørrelser i løpet av året. MOT ble videreført og utvidet til Lokalsamfunn med MOT-kommune avtale, ved Jøa barne og ungdomsskole er det avsatt ressurs til en lærer som i samarbeid med helsesøster bidrar til å koordinere arbeidet. Ved Jøa Barnehage er det i løpet av året foretatt endringer i stillingsandeler og utdanningsnivå, da det er kommet til flere barn, hvor en stor andel barn under 3 år. Tallet på innmeldte barn lå ved barnehageårets begynnelse like oppunder lovbestemt pedagognorm. Barnehagen har også kriseplass, ved sykdom i hjemmet. Åpningstiden er utvidet for å tilpasse foreldre som pendler. Ved Salsnes oppvekstsenter barnehage har det vært søknader jevnt over hele året, slik at ved årsskiftet var barnehagen fullsatt. Dette både i forhold til pedagognormen og godkjent barnetall i forhold til areal. Behovet for barnehageplasser har også endret seg i begge barnehagene, de siste årene, fra at de fleste barna i barnehagene har hatt deltidsplasser, til at det i dag er størst andel barn på heltidsplasser. Side 17 av 23

18 Begge barnehagene er heldagsbarnehager med tilbud til barn fra 1-6 år. Barnehagene gir også tilbud om SFO-ordning. Jøa barne og ungdomsskole gav tilbud om leksehjelp, som en del av et helhetlig tilbud med kulturskole/sfo og leksehjelp. Ingen foreldre ønsket å benytte seg av dette. Ved oppvekstsenteret på Salsnes er det 100 % oppslutning om leksehjelptilbudet, fra klasse. Ved Salsnes oppvekstsenter har det vært en oppgang i barnetallet fra året før, det har i 2011 vært 7 elever. Avtale med Nærøy kommune om skolegang for elever fra Lund skolekrets ved Salsnes oppvekstsenter, ble våren 2011 videreført i to år, fram til skolestart 2013/2014. Jøa barne - og ungdomsskole er en kombinert skole ( trinn). Elevtallet har vært stabilt omkring 70 de tre siste årene. I ungdomsskolen er forsøket med arbeidslivsfaget som alternativ til annet fremmedspråk/fordypning norsk/engelsk videreført og det er nå 12 elever som deltar i prosjektet. Videre ble skolen like før årsskiftet tatt ut til å delta i satsing på vurdering for læring. Nedgang i årstimetall ved begge skolene har vist seg å bli en utfordring. Det har vært vanskelig å forutsi elevtall og hvilke utfordringer eleven har. Siden det er både fremmedspråklige elever og elever med behov for ekstra oppfølging, har det vært vanskelig å organisere skolehverdagen for å gi en best mulig kvalitet på undervisningen, med færre lærere å dele oppgavene på. Det er stor oppslutning om tilbudet som Fosnes kommunale kulturskole tilbyr. Ved hjelp av lokal bemanning på Salsnes er det også en elev ved oppvekstsenteret. Høsten 2011 kom det i gang et Utvidet kulturskoletilbud til ungdomsskoleelever innenfor sjangrene musikk og dans, der det deltar 2 elever fra Fosnes kommune. Rektor i kulturskolen er leder av Jøa kulturforum, som er en samarbeidsarena for å koordinere ulike kulturtilbud og utstyr, samt gi tilbud om nye kulturopplevelser til barn og unge. Rektor organiserer også Ungdommens kulturmønstring og er involvert i arbeidet med Den kulturelle skolesekken. Fosnes Folkebibliotek består av hovedbibliotek (samfunnshuset på Jøa) og filial (Salsnes oppvekstsenter). Biblioteket fikk ny biblioteksjef i 2011, hun har både biblioteksjefs- og assistentstillingen i filialen på Salsnes. Dette fungerer godt. I tillegg er Fosnes folkebibliotek en del av samarbeidsforumet Namdalsbibliotekene. Hovedbiblioteket har økt utlån dette året og det er fortsatt godt utlån ved filialen. Fosnes Bygdemuseum har hatt stor aktivitet med dugnad for vedlikehold, som maling og reparasjoner. Dugnadsinnsatsen berømmes, den har stor betydning for museet. Fosnes kommune gikk sommeren 2011 inn som medlem i Museet Midt. Medlemskapet er en delt fjerdedel, hvor kommunene Lierne, Namsskogan, Grong, Overhalla, Nærøy og Fosnes, er deleiere. Side 18 av 23

19 6.5 Helse og omsorgsavdelingen Leder: Kari Ørjasæter Bakke Helse og omsorgsavdelingen kom ut med et mindreforbruk på ca kroner. Dette skyldes innsparinger på lønn, større inntekter enn forventet, mindre utgifter tilknyttet sosialtjenesten og økt refusjon fra staten. Noen tjenester eller tiltak kan ikke forutses, da kommunen er forpliktet til å opprette de tjenester og tiltak det måtte bli behov for etter en faglig og praktisk vurdering i henhold til lover og forskrifter. Det kan vises til god budsjettdisiplin innen alle tjenesteområdene. Helseavdelingen består av helsesøster, legetjeneste og fysioterapitjeneste. Helsesøstertjenesten består av 50 % stilling, fordelt som 42 % helesøster og 8 % MOTinformant. Arbeidet fordeles mellom helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsesøster har faste dager ved Salsnes Oppvekstsenter. Barnetallet ved årsskiftet var 101 barn mellom 0-16 år, derav 13 barn under 4 år. Bemanningen på legekontoret har vært stabil hele året. Det har vært stor aktivitet ved legekontoret, fastlegelisten har vært nærmest full hele året (900 pasienter) og mange gjestepasienter. Ved legens fravær samarbeides det med andre legekontor og vi er godt fornøyd med legetjenesten slik den fungerer nå. I tillegg er legekontorets personale viktige samarbeidspartnere i utarbeidelse av helhetlige helsetjenester i kommunen sammen med ansatte innenfor de andre tjenestestedene. Fysioterapitjenesten består av 80 % stilling fordelt på 2 fysioterapeuter. I tillegg til behandlinger, tilbys ukentlig trening på styrkerom, samt konsultasjon på skole/helsestasjon. Det har vært en jevn flyt av pasienter hele året. Bruken av treningsrommet har økt fra fjoråret, det er bra. Kommunen har avtale om kjøp av 10 % jordmortjeneste fra Sykehuset Namsos. Jordmor er tilstede en dag annen hver uke ved helsestasjonen og har et nært samarbeid med helsesøster/legetjenesten. Ordningen fungerer veldig bra. Pleie og omsorgsavdelingen består av institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg, inkludert boliger, tiltak for funksjonshemmede, støttekontakt, avlastnings og besøkshjemsordning, samt psykisk helsevern. Institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg er samordnet under en felles leder. Den institusjonsbaserte omsorgen omfatter 17 plasser, inkludert servicefunksjonene kjøkken og vaskeri. I tillegg benyttes ved behov 2 plasser til avlastningsopphold i fellesleiligheter i omsorgsboligene. I perioder av året har det vært ledig kapasitet på institusjonen med opptil 3 rom, i andre perioder kan vi ha overbelegg med inntil 2 pasienter, da benyttes både bad og korridor for å imøtekomme pasientbehovet. Beleggsprosenten inkl. avlastningsboligen var 95 % i 2011 (1 % høyere enn i fjor). Beleggsprosenten på kun institusjonen var på 99,8 %. Alle omsorgs/aldersboligene var utleid ved årets slutt. I den hjemmebaserte omsorgen mottok 24 personer hjemmehjelp, mens 27 personer hadde innvilget hjemmesykepleie. Omsorgen styrkes gjennom tjenestene trygghetsalarmer og matombringing. Avdelingen har ikke mottatt eller behandlet noen klager på tjenestetildeling i løpet av En del midler gjennom folkehelsetiltak er blitt benyttet til aktiviseringstiltak på sykeheimen. Tiltak for funksjonshemmede ytes til både hjemmeboende, beboere i omsorgsbolig/avlastningsbolig og ungdommer som har et tilrettelagt tilbud på videregående skole i annen kommune. Tjenesten har oppfølgingsansvar for alle funksjonshemmede som Side 19 av 23

20 mottar tjenester etter Lov om sosiale tjenester. Det er knyttet en 50 % koordinator til tjenesten. Psykiatritjenesten består av 50 % stilling som koordineres av vernepleier med videreutdanning i psykisk helse. Tjenesten består hovedsakelig av individuell oppfølging i form av støttesamtaler og veiledning, ansvarsgruppearbeid, individuelle planer og tilrettelegging, tildeling av midler til forebyggende tiltak, samt administrativt arbeid. Rus og psykisk helse er områder som samarbeider en god del. Det er vedtatt Ruspolitisk handlingsplan for Fosnes kommune og kommunen deltar i forebyggende tiltak på rusområdet sammen med de i andre kommunene i Midtre Namdal samkommune. I oktober 2011 ble det i samarbeid med barnevern og Bufetat opprettet en omsorgsbase for et barn som bor i kommunen. Basen ble lokalisert i Namsos kommune. Omsorgsbasen er et tiltak med heldøgn omsorg og innbefatter 3,93 årsverk fordelt på 8 ansatte. Kommunen søkte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om ekstra skjønnsmidler i forbindelse med opprettelsen og fikk innvilget kroner i Sosialtjenesten med økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgiving og Husbankordningen med bostøtte, boligtilskudd og Startlån, samt Barneverntjenesten, kommuneoverlegen og legevakt er samkommunale tjenester. Det vises her til årsberetning og årsregnskap for Midtre Namdal samkommune hvor omtale av aktiviteter og tjenesteresultat framgår. Disse behandles som egen sak. Det er allikevel nødvendig å knytte en egen kommentar til barneverntjenesten. Fosnes kommune har store økende utgifter knyttet til barnevern. Budsjettet dekker både samarbeidsordningene (lønn til ansatte), samt hjelpetiltak i og utenfor hjemmet, som blant annet inkluderer avlastningstiltak/besøkshjem og fosterhjemsplassering. Det er kostnadene knyttet til barnevernstiltak utenfor familien som øker. Økningen fra 2010 til 2011 er på nesten 100 % og den totale kostnad til barnevernstiltak utenfor hjemmet ble på kroner Tilsvarende beløp er budsjettert for Prosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune ble startet høsten 2010 for å arbeidet med Samhandlingsreformen. Arbeidet er svært ressurskrevende og det er en stor utfordring å klare å ivareta de løpende driftsoppgavene i tillegg til å delta i de 10 forskjellige underprosjektene. Det er viktig å være med i prosessene, arbeidet gir påvirkningsmuligheter for hvordan fremtidens helsetjenester skal organiseres og gjennomføres, det er lærerikt og selv om Fosnes kommune er en liten kommune har vi mye å bidra med og vise til, blant annet hvordan vi allerede har organisert vår hele og omsorgtjeneste. Det vises for øvrig til årsberetning og årsregnskap for Midtre Namdal samkommune. 6.6 Teknisk avdeling Leder: Knut Skreddernes Teknisk avdeling kom ut med et mindreforbruk på ca kroner. Mye av planlagt aktivitet er gjennomført, noe er omdisponert innenfor avdelingens rammer. I forbindelse med oppussing av ledige rom på sykeheimen ble det innkjøpt mer materiale enn planlagt og det ble brukt midler til innkjøp av møbler ved flytting av kommunestyresalen som ikke var budsjettert til dette formålet. Teknisk avdeling består av teknisk sjef, matrikkelfører, ingeniør og senioringeniør, til sammen 3,1 % stilling. Ny teknisk sjef ble tilsatt fra 1. august Stillingen som Side 20 av 23

21 matrikkelfører ble i 2011 utvidet fra 40 % til 60 % for å fullføre adressering og midlertidige forretninger i Fosnes kommune innen tidsfristen. Teknisk avdeling har ansvaret for tjenester innenfor byggesaksbehandling, oppmåling, kommunale bygg, utleieboliger og eiendommer, vedlikehold og tilsyn av kommunale veier, vann og avløp, administrativt ansvar for vaktmestertjenesten og samordning av kommunens planarbeid. Fosnes kommune har samarbeidsløsninger i Midtre Namdal samkommune innenfor jord, skogbruk, vilt og fiskeforvaltning, naturforvaltning, miljøvern, friluftsliv, motorferdsel i utmark, utviklingsoppgaver og næringsutvikling. Sakstype/år Byggemelding Søknad om byggetillatelse Oppmålingssaker Nye reg.planer/bebyggelsesplaner Endring av reg.planer/bebyggelsesplaner Dispensasjoner Klagesaker Tilsyn i byggesaker 4) 5 Sum saker ) etter ny plan og bygningslov Bygningsdriften utføres av vår vaktmestertjeneste. I tillegg til ordinære driftsoppgaver, utføres mindre bygge og vedlikeholdstiltak. For å ha en hensiktmessig driftsform med tilpassede ressurser for oppgaveløsninger, er det inngått avtaler om kjøp av entrepenør-tjenester til oppgaver innenfor veier, bygg og anlegg, samt kjøp av konsulent-tjenester innenfor større utbyggingsoppgaver. Samferdsel og veier: Fosnes kommune eier og drifter 27 km vei, inkludert ansvar for gatelys ca 40 punkter. Det aller meste er grusvei. Det er blitt gjennomført grusing av kommunale veier på Salsnes, Elvalandet og Jøa, betydelig oppgradering av stikkrenner, grøftrens og utbedring av rekkverk på Strømbrua. Kommunal vannforsyning har 196 abonnementer, hvorav 46 ligger på Salsnes (samlet produksjon ca m 3 drikkevann). Det er gjennomført boring etter vann ved Brakstadsundet, Fosnesmoan og på Dun og utspyling i to vannverk, samt drenering og utbedringer av vannledninger og kummer. Kommunale avløpsanlegg har 104 abonnementer, hvorav 64 på Jøa og 40 på Salsnes, det er gjort service og utskifting i pumpestasjonene. Renovasjon kjøpes av Midte Namdal Avfallsselskap som organiserer og samler inn husholdningsavfall og spesialavfall. Brannvern organiseres gjennom det frivillige brannvesen. Fosnes kommune inngikk i april 2011 i tillegg avtale om kjøp av brannsjefstjeneste, beredskapsleder, leder forebygging og tilsynspersonell fra Namsos kommune, brann og redningsvesen. Tjenestekjøpet omfatter også feietjenesten inkl, tilsyn med fyringsanlegg der feie-gebyret skal dekke de faktiske kostnader med oppgaven. Det selges brannberedskap til Nærøy kommune (Smines-Lundområdet). Innenfor kommunale områder og bygg er det gjort utbedringer på uteområdene, oppussing og utbedring av ulike lokaler, installering av varmepumper, samt opprydding i flere kommunale bygg. Side 21 av 23

22 6.7 Midtre Namdal kirkelige fellesråd Menighetene i Fosnes deltar i Midtre Namdal kirkelige fellesråd som er et forvaltningsorgen for menighetene i Flatanger, Fosnes, Otterøy, Klinga, Vemundvik, Namsos, Ranem og Skage. Fosnes kommune overførte kroner i tilskudd til drift av fellesrådet i 2011, dette er i henhold til budsjett. Det foreligger egen årsmelding fra Midtre Namdal kirkelige fellesråd. 6.8 Interkommunalt samarbeid Fosnes kommune deltar i flere interkommunale samarbeidsordninger ble Midtre Namdal samkommune (MNS) etablert som en forsøksordning for 4 år. MNS organiserer pr. i dag 7 tjenesteområder. Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet med en egen forskrift godkjent av hjemlet i loven om forsøk i offentlig forvaltning. Tabellen viser Fosnes kommune sin andel av netto driftsutgifter for samarbeidsordningene i forhold til budsjettet. Ordning Budsjett Merutgift Innsparing Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevern administrasjon Barnevernstiltak Barnevernstiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV kvalifiseringsordningen NAV økonomisk sosialhjelp Samhandlingsreformen Finans Sum Merforbruk Side 22 av 23

23 Netto driftsutgifter for ordningene utgjør 8,7 % av Fosens kommunes totale netto driftsutgifter i 2011, totalt kroner. Av dette utgjør tiltak knyttet til barnevernet ca kroner. Samkommuneforsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører. Både tjenesteresultat og økonomisk resultat for Fosnes er tilfredsstillende ivaretatt for tjenesteområdene som inngår i MNS. Det foreligger egen årsmelding fra samkommunen. Nærmere omtale av aktiviteter og tjenesteresultat framgår av denne som behandles som egen sak. Øvrige samarbeidsordninger er: - KomSek IKS Kontrollutvalgssekretariat i Nord-Trøndelag - KomRev IKS, kommunerevisjonssamarbeidet i Nord-Trøndelag - Krisesenteret i Nord-Trøndelag - Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag - Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Namdal Rehabilitering - PP-tjeneste med vertskap Namsos kommune - Marin konsulent i Nord-Trøndelag - Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) Namdal - Nord-Trøndelag 110-sentral Det foreligger egne årsmeldinger fra disse ordningene. I tillegg er Fosnes kommune deltaker i Innkjøpssamarbeid med Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 7. Ytre miljø Fosnes kommune som virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som følger med kommunale avløpsanlegg fra husholdninger og alminnelig avfall fra de kommunale institusjonene. Fosnes kommune er medeier i Midtre Namdal Avfallselskap IKS som står for innsamling og deponering av avfall. Det ble innført tvungen hytterenovasjon fra 1. januar 2011 i hele kommunen for totalt 180 hytter. Søppelcontainere er utplassert på Seierstad, Myrvika og på fjellet mellom Breksillan og Salsnes. Klima og miljøplan for Fosnes kommune ble vedtatt i juni, planen inneholder visjon, mål og tiltak for perioden Fosnes kommune kjørte i perioden 1. september 20. desember en kampanje for at det skulle være lett for alle å kvitte seg med gamle bilvrak. Det ble også foretatt en opprydding av bilvrak fra oppsamlingsplassen i Fosnesmoan. Arbeidet med oppfølging av vannskriften hvordan oppnå god miljøtilstand i vassdragene er påbegynt. Side 23 av 23