Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg. Hjellestad skole Grendatunvegen 23

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg. Hjellestad skole Grendatunvegen 23"

Transkript

1 Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg Hjellestad skole Grendatunvegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen Brannteknisk rapport, Asplan Viak 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: HSY Henrik.syvertsen@opak.no HJELLESTAD SKOLE RAPPORT HJELLESTAD SKOLE OPAK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for fjorten skoler, hvorav Hjellestad skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. kr ,- inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på kr ,- inkl. mva., vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPAK har mottatt tilbakemelding fra rektor Eli Stange på utkast til tilstandsvurdering for Hjellestad skole. Kommentarene gjelder kun faktafeil, og disse er ikke vedlagt rapporten. Med hilsen for OPAK AS OPAK AS Henrik Syvertsen OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 EL. REKKVERK REKKVERK SKAP

13 VENT. TRAPP TIL ØVRE SKOLEPLASS BI TRAPP TIL ØVRE SKOLEPLASS MINIKJØKKEN

14 A B C

15

16

17 FALL TAK 1 : 40 OPPBYGGING HEISHUS C + 33,46 FALL TAK OVERDEKNING 1 :40 1 ETASJE C+ 29,86 ØVRE SKOLEPLASS AVSTIGNINGSFELT NEDRE SKOLEPLASS U. ETASJE C + 26,3

18

19

20 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

21 Hjellestad skole - CO 2 - målinger og resultater - enkel vurdering - - Utførte målinger. Målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker ansees å være representative for vurderingen. Inneklimalogging (CO 2, temperatur(t) og relativ luftfuktighet(rf) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800mg/m3). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid. Kildehenvisning: SINTEF- Byggforsk, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet Målinger foretatt i: Rom 102 dato: Rom 111 (ikke tekn. romnr.) dato: Rom 216 dato: Hjellestad skole Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 middel- verdi (ppm) Temp( C) max/min RF(%) max/min Avvik iht. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom / / ,3/21,7 24,1/14,2 Ja se under* Rom 111 (ikke tekn / / ,8/21,6 23,1/15,9 Ja se under** romnr.) Rom / / /19,6 22,4/18,5 Ja se under*** Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: *Rom 102; Registrerte CO 2 - nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. (Faktisk personbelastning den dagen målingen er utført er større enn oppgitte normalbelastning for rommet, men uten at dette har gitt et CO 2 - nivå i nærheten av- eller høyere enn anbefalte maksnivå på 1000 ppm) Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C med opp til 2,3 C. Anbefalte makstemperatur overskrides stort sett hele dagen, og det bør gjennomføres tiltak for senking av temperaturen til anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. **Rom 111; Registrerte CO 2 - nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C med opp til 1,8 C. Anbefalte makstemperatur overskrides det meste av dagen, og det kan med fordel gjennomføres tiltak for senking av temperaturen til anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

22 ***Rom 216; Registrerte CO 2 - nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C med opp til 1 C. Anbefalte makstemperatur overskrides for bare kortere deler av dagen, og det er ikke sannsynlig at dette alene gir grunnlag for en oppfatning om et dårlig inneklima. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. cytox as 2014

23 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer Normal personbelastning Type ventilasjon(balansert, annet) Værforhold dato for måling Annet Evt. notat 2.. i 0-innluft A- avtrekk X - målepunkt Gulvareal (m2) Romvolum (m3) \Jec ov\<)( j Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. A g A 7 0

24 - - i Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene f informasjon om at måling foregår, og at måleinstrurnentet ikke må føres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling. og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt. og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen ålijgen gjennomføres): 03. C221Z W/ / Skole: j1%l c.&l & Klasserom: Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS;.12 Værforhold den dagen målingen gjennomføres:? t Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall frirninuttet underskrift Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever+2 lærerer JaJNei, 10:15-10:25 OlaNordmann ooo 3cb-_r D. 1css,skrft 9 r I 1J1c ;2 -rwv M L L

25 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer Normal personbelastning tl5-d ç1r I, 4,f III Type ventilasjon(balansert, annet) Værforhold dato for måling o / - \e- Annet Ncv\ 1Qr\ Evt. notat 0 - innluft -1 i44 A- avtrekk 2 4 X - målepunkt P Gulvareal (m2) Romvolum (m3) tc Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold / 5wdf5t

26 Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må røres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennomføres): O3.C -, Skole: e±c{ A(ae_ Klasserom:. I»-, Normalbelastning i k1aommet; SKAL OPP(T3S 21 i- \-z vo Værforhold den dagen målingen gjennomføres: o c & c,-- Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall friminuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever+2 lærerer Ja/Nei, 10:15-10:25 OlaNordmann. Is- -q oö 5. 9is- llûo,oo- ii.3o 1 -til.jajbcr3 t3o Oo L3 3. i ç 13 I3JQO If 00 t!is \\ / I 1/ /, / / 30 - /

27 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer Normal personbelastning i CcD fl Type ventilasjon(balansert, annet) Værforhold dato for måling Annet Evt. notat 0 - innluft A- avtrekk X - VecL rvj målepunkt Gulvareal (m2) Romvolum (m3) 9J Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. tlt Vi&er

28 Til rektor ved skolen: Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må røres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagn måliqgen gjennomføres): O. ûpil gg Skole: llj UQsIaa - Klasserom: 0 Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; 19 Xe r + Værforhold den dagen målingen gjennomføres: L\Ïs. Time friminutt Antall elever Luftet i Lærers + antall friminuffet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever +2 lærerer Ja/Nei, 10:15-10:25 Ola Nordmann.s-@oc O.otO1I5 ie4.3 (cusog It.Q. fl0 tl3o-i3-r o. _+

29 Hjellestad skole Rom 102 (104) CO2, ppm CO2 T H 24 T, deg C H, %rh Thu 3 Apr :00 12:00 15:00 Date & Time

30 Hjellestad skole Rom 111 CO2 T H 700 CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 3 Apr :00 12:00 15:00 Date & Time

31 Hjellestad skole Rom 216 (208) CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 3 Apr :00 12:00 15:00 Date & Time

32 4. Enkel enøkvurdering

33 KONSULENT- FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR HJELLESTAD SKOLE Mai 2014

34 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNINGER VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK VURDERTE TILTAK TILTAK 1 BYTTE TIL ANLEGG MED BALANSERT VENTILASJON OG GJENVINNING I BYGG C 8 Side 2

35 1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Hjellestad skole er 1 av 14 skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i mars 2014 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

36 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Grendatunvegen 23, 5259 Hjellestad Bygg A Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto Ant. et. Skole m 2 areal 997 m 2 Oppvarmingssystem Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning Elektriske panel-/stråle-/oljeovner Varmtvannsberedning Annet Elektriske beredere Ant. leil. Byggets adresse Grendatunvegen 23, 5259 Hjellestad Bygg B Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem 1995 Elektriske panel-/stråle-/oljeovner Varmtvannsberedning Elektriske beredere 516 m m 2 Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning Annet Totalt BRA Ant. et. Ant. leil. Byggets adresse Grendatunvegen 23, 5259 Hjellestad Bygg C Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto Ant. et. Skole m 2 areal 516 m 2 Oppvarmingssystem Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning Elektriske panel-/stråle-/oljeovner Varmtvannsberedning Annet Elektriske beredere Ant. leil. Byggets adresse Grendatunvegen 23, 5259 Hjellestad Bygg D Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Skole Oppvarmingssystem 2004 Elektriske panel-/stråle-/oljeovner Varmtvannsberedning Elektriske beredere Totalt BRA 1400 m m 2 Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning Annet Ant. et. Ant. leil. Side 4

37 3.2. Bygninger Bygg A Bygningen har fasader i pusset og malt betong/mur og bindingsverk kledd med panel. Fasadene ble rehabilitert i 2010 og all trekledning skal ha blitt skiftet. Det ble da også montert nye vinduer med aluminiumsdel utvendig, tre innvendig og tolags isolerglass, og nye aluminiumsdører med glassfelt. Vinduene har solreflekterende glass. Anbefalte tiltak de neste 10 år er vedlikehold og maling av innvendige vegger. Bygningen har flatt tak med asfaltbelegg med fall innover og innvendige nedløp. Alder på asfaltbelegget er ukjent, men det kan være fra byggeåret, med enkelte suppleringer. Anbefales byttet innenfor en 10-års periode. Det antas 100 mm isolasjon i vegger og 200 mm isolasjon i tak. Bygg B Bygningen har yttervegger i mur/betong og bindingsverk. Fasadene er pussede betongvegger og yttervegger kledd med Steni fasadeplater. Fasadene ble rehabilitert i Vinduer og dører er fra byggeåret Vinduer er i tre med aluminiumsbeslag utvendig og tolags isolerglass. Det er også større rene aluminiumsvinduer. Ytterdører er i aluminium med glassfelt. Anbefalte tiltak de neste 10 år er vedlikehold og maling av innvendige vegger. Bygningen har flatt tak med asfaltbelegg fra byggeåret 1995 med fall innover og innvendige nedløp. Det antas 150 mm isolasjon i vegger og 225 mm isolasjon i tak. Bygg C Gymnastikkbygget har fasader i pusset og malt betong/mur og bindingsverk kledd med panel. Fasadene ble rehabilitert i 2010 og all trekledning skal ha blitt skiftet. Det ble da også montert nye vinduer med aluminiumsdel utvendig, tre innvendig og tolags isolerglass. Vinduene har solreflekterende glass. Tofløyet tredør til underliggende rom, ståldør til traforom og for øvrig nye aluminiumsdører med glassfelt fra Anbefalte tiltak de neste 10 år er vedlikehold og maling av innvendige vegger. Bygningen har flatt tak med fall innover og innvendige nedløp. Øvre del av taket er opprinnelig tekket med asfaltbelegg, og har i senere tid blitt påført flytende bitumen over. Det antas 100 mm isolasjon i vegger og 200 mm isolasjon i tak. Bygg D Bygningen har yttervegger i betong, fasader kledd med betongelementer og yttervegger i bindingsverk kledd med trepanel. Vinduer med aluminiumsdel utvendig, tre innvendig og tolags isolerglass. Vinduene har solreflekterende glass. Aluminiumsdører med glassfelt. Alle bygningsdeler er fra byggeåret Bygningen har flatt tak, med slakt fall mot sidene og nedløp på fasadene, og er tekket med asfaltbelegg fra Side 5

38 3.3. VVS Bygg A Røranlegget er i all hovedsak fra Varmt tappevann leveres fra OSO-bereder på 300 liter fra Det er sirkulasjonsledning. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning, og et mindre uten gjenvinning for 1. etasje. Systemet er på m 3 /h og 18 m 3 /h pr. m 2 fra 2004 med roterende gjenvinner og er plassert på tak. Mindre ventilasjonssystem for 1. etasje er på m 3 /h og 10 m 3 /h pr. m 2 fra 1972 uten gjenvinner og er plassert i 1. etasje. Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme på vegg og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene. Ovnene er av forholdsvis nyere fabrikat. Bygg B Det er ordinære sanitæranlegg med noe nytt utstyr, men det meste er fra oppføringstidspunktet Røranlegget er i all hovedsak fra ca Varmt tappevann leveres fra OSO-bereder på 300 liter fra Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Systemet er på m 3 /h og 11 m 3 /h pr. m 2 fra 1995 med kryssgjenvinner. Anlegget er plassert i eget takoppbygg. Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av panelovner og gjennomstrømsovner plassert under vinduene. Ovnene er fra Bygg C Det er ordinære sanitæranlegg med for det meste gammelt utstyr. Røranlegget er i all hovedsak fra Varmt tappevann leveres fra OSO-bereder, alder ukjent. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med omluft. Det er i alt et system på m 3 /h og 7 m 3 /h pr. m 2 fra 1971 uten gjenvinner, men med bruk av omluft. Oppvarmingen i gymbygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme og gamle panelovner/gjennomstrømsovner. Bygg D Det er ordinære sanitæranlegg med nytt utstyr fra da bygget ble oppført i Det er to OSO-beredere på 400 liter fra Det er sirkulasjonsledning. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Systemet er på m 3 /h og 14 m 3 /h pr. m 2 fra 2004 med roterende gjenvinner. Oppvarmingen i hovedbygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene Elkraft Bygg A De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra bygget var nytt i Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra For undersentralene er tavlene fra oppføringen i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom opplyses å være skiftet i Side 6

39 Bygg B De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra bygget var nytt i Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra For undersentralene er tavlene fra Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være fra oppføringen i Bygg C De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra bygget var nytt i Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra For undersentralene er tavlene fra oppføringen i Belysningsanlegget i gymbygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på slutten av 1990-tallet i gymsalen i Bygg D De elektrotekniske anleggene er fra oppføringen i Kablene er i all hovedsak fra For undersentralene er disse tavlene fra oppføringen i Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer og kompaktlysarmaturer. Lysarmaturene i de fleste rom er fra oppføringen i Automatisering Installert SD-anlegg (EM Systemer) som er oppgradert i Ingen tiltak foreslått. Ingen. Ingen. Ingen Andre installasjoner 3.7. Utendørs 3.8. Diverse 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro). 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Det spesifikke elektrisitetsforbruk for et normalår ligger på ca. 140 kwh/m 2 år, og varierer opp til ca. 165 i kalde år. Forbruket vurderes ikke som spesielt høyt for bygg av denne alderen, men for å nå dagens normer må det gjennomføres tiltak for å få ned forbruket gjennom isolering og tiltak på ventilasjonsanlegg. Alternative energikilder bør også vurderes Vurdering av alternative energikilder Det er ikke gjort noen videre vurdering av alternative energikilder. Det er elektrisk oppvarming i skolen, og det er ikke spesielt energikildefleksibelt. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å legge inn et vannbårent varmesystem som gjør bygget mer energifleksibelt. Side 7

40 5. Beskrivelse av tiltak 5.1. Vurderte tiltak I beskrivelsene i energirapportene for skolen er det beskrevet tiltak for hva som bør gjøres. I bygg A første etasje anbefales det å installere nytt anlegg med varmegjenvinner. Dette anlegget er lite, og å bytte ut anlegget vil gi lite besparelser. I Bygg B er ventilasjonsanlegget gammelt, med en gjenvinningsgrad på 65 %. Dette er anbefalt byttet. I bygg C kjøres anlegget delvis på omluft og har ingen gjenvinning. Det anbefales å bytte ut anlegget. Av disse tiltakene vurderes kun anlegget i bygg C å være økonomisk forsvarlig å bytte. Dette tiltakets lønnsomhet er vist under Tiltak 1 Bytte til anlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning i bygg C Dagens tilstand: Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med omluft. Det er i alt et system på m 3 /h og 7 m 3 /h pr. m 2 fra 1971 uten gjenvinner, men med bruk av omluft. Driftstid på 50 timer er antatt. Beskrivelse av tiltak: Installere nytt balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinner med minimum gjenvinningsgrad på 80 %. Det antas samme luftmengder, men med innregulering kan det forventes endringer i luftmengdene. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Luftmengde før: Luftmengde etter: Driftstid før: 50 timer/uke Driftstid etter: 50 timer/uke Gjenvinningsgrad før: 0 % Gjenvinningsgrad etter: 80 % Graddagstall G = 3562 Gd BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: Ca kwh, som tilsvarer kr x,- og 8000 kg CO 2 ØKONOMI: Økonomien er ikke beregnet i denne rapporten. Den henvises til tilstandsrapporten for vurdering av kostnadene for tiltaket. For at tiltaket skal være lønnsomt i et 15 års perspektiv bør ikke investeringen ligge høyere enn ca kroner. Side 8

41 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen: Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen Brannteknisk rapport, Asplan Viak

42 Adresse Grendatunvegen 23 Postnr 5259 Sted HJELLESTAD Leilighetsnr. Gnr. 105 Bnr. 50 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Merking AS v/ Nils Andreas Lønningdal Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

43 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 2: Benytt solavskjerming Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

44 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 2003 BRA: 1404,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

45 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

46 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Grendatunvegen 23 Gnr: 105 Postnr/Sted: 5259 HJELLESTAD Bnr: 50 Dato: :32:41 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Nils Andreas Lønningdal Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å montere separate energimålere for hvert enkelt teknisk anlegg. Dette vil gi bedre oversikt over skolens energibruk. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Instilling av driftstider i ventilasjonsanlegg Driftstider kan optimaliseres i SD-anelgget, slik at anlegget ikke er i dirft, når bygget ikke er i brk. Brukertiltak Tips 1: Tilpasse driftstid etter brukstid Det er hensiktsmessig å optimalisere driftstidene på tekniske anlegg etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 2: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov.

47 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Grendatunvegen 23 Gnr: 105 Postnr/Sted: 5259 HJELLESTAD Bnr: 50 Dato: :32:41 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Nils Andreas Lønningdal Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 2003 Areal yttervegger 792 m² Areal tak 496 m² Areal gulv 496 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 242 m² Oppvarmet BRA 1404 m² Totalt BRA 1404 m² Oppvarmet luftvolum 4558 m³ U-verdi for yttervegger 0,21 W/(m² K) U-verdi for tak 0,15 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,12 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,29 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 17,3 % Normalisert kuldebroverdi 0,09 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 132,2 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,16 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 71 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 71 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,70 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,16 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 10,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 90 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 79 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

48 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,48 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,17 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,79 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Energima Merking AS Nils Andreas Lønningdal

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 132,0 kwh/(m² år) kwh/år 114,2 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

51 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Andreas Borgen Telefon: Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: andreas.borgen@energima.no Adresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Bygg/anleggseier: Hjellestad skole Kontaktperson: Kristan Kviteberg E-post: Telefon: Bygningstype: Skole Byggeår: 1971, 1995 og 2003 Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: -1 5 Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen 0 Bygg C : Det er oppservert svidde ledninger i skap. Eldre smeltesikringer. Det anbefalesutski ing. Bygg A 1 ETG. : Ikke forsinkelse på viftestopp, dette kan føre til brann i varmebatteri. Tilluftsspjeld stenger ikke. Service anbefales, evt. utskifting av spjeldmotor Bygg D : Temperaturen regulerer ikke. Varmebatteri er resatt ved befaring uten at problemet ble løst. Det mistenkes at branntermostat er utløst. Service anbefales Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: Bygg B : Bygg B : Bygg B : Bygg B : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg C : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Bygg A 1 ETG. : Utskifting til roterende gjenvinner kan vurderes for dette anlegget Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget Det anbefales å koble anlegget opp mot det eksisterende SD anlegget. Det er ikke funnet informasjon om innregulering. Dette anbefales utført. Anlegget kjører delvis i omluft, dvs. både omluftsspjeld og avtreksspjeld er åpne. Det vil derfor bli noe omluft og noe uoppvarmet friskluft. Det anbefales service. Anlegget har ingen gjenvinning. Installasjon av anlegg med gjenvinner anbefales. Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget. Er koblet til Sd anlegget, men kun ur kan styres. Stor fare for å fange opp forurenset luft mellom avkast- og tilluft. Anbefales å bygge om dette. Anlegget har reimdrevne radialvi er, det anbefales utski ing l direktederevne kammervi er Utskifting av automatikk anbefales Brannfarlig isolasjon i teknisk rom bør fjernes. Anlegget har flere mangler vedr. teknikk og utstyr, det anbefales utskifting. Har ingen avlesing av temperaturer og lignende, dette anbefales installert. Det anbefales å installere nytt anlegg med varmegjenvinner. Det anbefales å installere energimåler for anlegget. Mye smuss i inntaksrist. Tette filter, Det anbefales utskifting av filter Ukesur er stilt riktig. Dette gikk feil. Eldre smeltesikringer anbefales skiftet til nye aut. Vern. Evt. koble anlegget til SD anlegg for fjernstyring Anlegget har en del tekniske mangler. Det anbeflaes å skifte ut anelgget Bygg D : Trykkhveing for llu svi e er ii SD anlegget s l 290 Pa, de e er Vesentlig mer enn vi en har kapasitet for. Det mistentekes derfor at det kan være noe ubalanse mellom tilluft og avtrekk. Enkel innregulering anbefales Bygg D : Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget Bygg A Tak: Bygg A Tak: Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget. Ett håndtak til luke er defekt. Dato:

52 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Eier: Hjellestad skole SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_3 System nr.: Bygg B Type lokale: Skole Installasjonsår: 1995 Antall pers.: 50 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Bygg B Areal (m 2 ): 740 Volum (m 3 ): 1850 Driftstider: Timer pr. uke: 40 Årlig driftstid: 2080 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei JA NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 11 Spes.vent oppvarming 25 Spes. vent. energi 45 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 20 SFP-faktor 3,2 Luftskifte 4,3 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Første gangs kontroll Ikke spesifikt for dette anlegget. Kun total ET kurve og enøkinfo Ingen innreguleringsrapport Men dekker hele bygget Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Ingen vesentlige energitiltak for dette anlegget. x x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

53 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 N Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) 3,21 B Vifte: Totaltrykkheving 75 Pa A Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet F7 2 x 696/592/534 Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Verdi/Status CAV - Constant Air Volume Modulerende 5 / 4,0 kw M 5 / 3,1 kw M Ukjent F7 2 x 696/592/534 Ukjent -10 7,8 Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 38,3 24 trinn Kryssveksler Pa Pa A N A A N A M A M C N C N 2 N C A kw kw/stk kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 N A B 0 N N N N N N N SYSTEM NR: Bygg B KOMMENTARER Antatt luftmengde Ingen gode målepunkter, vurdert etter viftestørrelse Antatt luftmengde Ingen gode målepunkter, vurdert etter viftestørrelse Anlegget har frekvensomformer TL 4,5A ved lav fart, AT 4,3 A ved lavfart Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. 4 elementer, 2, KW Anlegget har ikke kjøling Gjenvinner: Virkningsgrad 65 % N Utskifting til roterende gjenvinner kan vurderes for dette anlegget Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Inngår anlegget i et overordnet EOS system JA N Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. NEI N Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. Utskifting til roterende gjenvinner kan vurderes for dette anlegget Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget

54 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Bygg B Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Ok Det anbefales å koble anlegget opp mot det eksisterende SD anlegget. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ok _ Ikke aktuelt for dette anlegget Ok - Ikke aktuelt for dette anlegget Ok - Reimdrevne radialvifter Ukjent Det er ikke funnet informasjon om innregulering. Dette anbefales utført. Ok Driftstider er ok. OK Ok OK Kommentar Det anbefales å koble anlegget opp mot det eksisterende SD anlegget. Det er ikke funnet informasjon om innregulering. Dette anbefales utført.

55 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Eier: Hjellestad skole SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_4 System nr.: Bygg C Type lokale: Gymsal og garderober Installasjonsår: 1972 Antall pers.: 35 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Bygg C Areal (m 2 ): 516 Volum (m 3 ): 2800 Driftstider: Timer pr. uke: 73,5 Årlig driftstid: 3822 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 0 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 7 Spes.vent oppvarming 92 Spes. vent. energi 124 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 32 SFP-faktor 4,5 Luftskifte 1,3 Merknader: Man , Tirs-onsdag , Tors , Fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Første gangs kontroll Ikke spesifikt for dette anlegget. Men dekker hele bygg C Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Anlegget er utdatert og bør skiftes som et vedlikeholdstiltak. x x x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

56 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Verdi/Status A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell KOMMENTARER SYSTEM NR: Bygg C Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h 1 N Vifte: Totaltrykkheving 194 Pa A Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet F7 2 x 392/592/ 360 Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type CAV - Constant Air Volume ,47 Modulernede hastighet 2,7 / 0,0 kw M 1,65 / 0,0 kw M - F7 1 x 392/592/ ,8 Utekompensert 19 El.batteri trinn Pa Pa N B N A A C N C N 1 N C A kw kw/stk kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 N A N 0 N N N N N N N Anlegget kjører delvis i omluft, dvs. både omluftsspjeld og avtreksspjeld er åpne. Det vil derfor bli noe omluft og noe uoppvarmet friskluft. Det anbefales service. Antatt. Ukjent friskluftmengde. Ingen gode målepunkter Antatt. Ukjent friskluftmengde. Ingen gode målepunkter Anlegget har frekvensomformer Ingen gode målepunkter i tavle, 2 hk Avtrekk dusj og avtrekk 0,2 + 1 hk Ingen målepunkter Ingen målepunkter Oppdeling 3,6+7, kw Anlegget har ikke kjøling Anlegget har ingen gjenvinning Gjenvinner: Virkningsgrad 0 % A Det anbefales installasjon av nytt aggregat med varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Anlegget har avfukteranlegg, men dette er ikke i bruk. Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI N N Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Anlegget kjører delvis i omluft, dvs. både omluftsspjeld og avtreksspjeld er åpne. Det vil derfor bli noe omluft og noe uoppvarmet friskluft. Det anbefales service. Det anbefales installasjon av nytt aggregat med varmegjenvinner Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget.

57 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Bygg C Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Er koblet til Sd anlegget, men kun ur kan styres. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ikke ok Ok Ok Ikke ok Ikke ok Ok Ok Ikke ok Ok Anlegget stopper uten forsinklse. Spjeld stenger ok. Stor fare for å fange opp forurenset luft. Anbefales å bygge om Lagerlyder fra aggregat Anlegg starter før tillufts åpner. Må programmeres riktig Ikke aktuelt for dette anlegget Det er oppservert svidde ledninger i skap. Eldre smeeltesikringer. Det anbefales utskifting. Ikke aktuelt Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ikke kjent Ja Delvis ok Anlegget har reimdrevne radialvifter, det anbefales utskifting til direktederevne kammervifter Utskifting av automatikk anbefales Brannfarlig isolasjon i teknisk rom bør fjernes. Anlegget har flere mangler vedr. teknikk og utstyr, det anbefales utskifting. Har ingen avlesing av temperaturer og lignende, dette anbefales isntalelert. Kommentar Er koblet til Sd anlegget, men kun ur kan styres. Stor fare for å fange opp forurenset luft. Anbefales å bygge om Det er oppservert svidde ledninger i skap. Eldre smeeltesikringer. Det anbefalesutski ing. Anlegget har reimdrevne radialvi er, det anbefales utski ing l direktederevne kammervi er Utskifting av automatikk anbefales Brannfarlig isolasjon i teknisk rom bør fjernes. Anlegget har flere mangler vedr. teknikk og utstyr, det anbefales utskifting. Har ingen avlesing av temperaturer og lignende, dette anbefales isntalelert.

58 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Eier: Hjellestad skole SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_5 System nr.: Bygg A 1 ETG. Type lokale: Skole bibliotek "bomberom" Installasjonsår: 1972 Antall pers.: 15 m 2 / pers. 7 Systemet betjener: 1 etg. Areal (m 2 ): 100 Volum (m 3 ): 25 Driftstider: Timer pr. uke: 30 Årlig driftstid: 1560 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 0 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 10 Spes.vent oppvarming 57 Spes. vent. energi 68 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 10 SFP-faktor 2,4 Luftskifte 40,0 Merknader: Man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Første gangs kontroll Ikke for dette anlegget Kommentarer Totalt Energiforbruk 6780 Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. - - kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Det anbefales nytt anlegg med varmegjenvinner. x x x x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x x

59 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Verdi/Status CAV - Constant Air Volume m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 N Vifte: Totaltrykkheving Pa N ,40 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/1 og 1/2 B B B N SYSTEM NR: KOMMENTARER Antatt Målt på inntaksrist Avtrekksvifte er frakkoblet Avtrekksvifte er frakkoblet Ingen gode målepunkter Bygg A 1 ETG. Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet 1 / 1,0 kw M 0 / Rillefileter 2 x 40x58 0,0 kw M M Pa N 0,22 kw ved 1/2 hastighet Avtrekksvifte er frakoblet ( tidligere: 1,0 hk, én hastighet) Ingen gode målepunkter Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Pa N Ingen gode målepunkter Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter -10 C N Temp: Årsmiddeltemperatur 7,8 C N Temperaturregulering, Prinsipp Konst. tilluftstemp. 2 N Normal tilluftstemperatur, Set punkt 21 C N Varmebatteri, type / brensel El.batteri 1 N Varmebatteri, effekt (max) 13 kw A Varmebatteri, oppdeling 24 kw/stk N 1,2, 3 og 7 kw Kjølebatteri: Type 0 0 N Anlegget har ikke kjøling Kjølebatteri: Effekt (max) - kw N Kjølebatteri: Oppdeling - kw/stk N Vannbåren: Delta-T vannside - K N Pumpeffekt kjølebatteri - kw N Spesifikk Pumpeffekt - SPP - kw/(l/s) N Gjenvinner: type - N Anlegget har ikke varmegjenvinner. Gjenvinner: Virkningsgrad 0 % N Det anbefales å installere nytt anlegg med varmegjenvinner. Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Anlegget kan benyttes som nødventilasjon Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI N N Det anbefales å installere energimåler for anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Det anbefales å installere nytt anlegg med varmegjenvinner. Det anbefales å installere energimåler for anlegget.

60 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Bygg A 1 ETG. Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Kun urstyring og tilluftstemp. Styring. Anlegget har forholdvis ny regulator. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ikke ok Ok Ikke ok OK OK Ok OK Ikke ok OK Ikke forsnkelse på viftestopp, dette kan føre til brann i varmebatteri. Tilluftsspjeld stenger ikke. Service anbefales, evt. utskifting av spjeldmotor.. Mye smuss i inntaksrist. Tette filter, Det anbefales utskifting av filter Ukesur er stilt riktig. Dette gikk feil. Ikke aktuelt for dette anlegget Eldre smeltesikringer anbefales skiftet til nye aut. Vern. Ikke aktuelt for dette anlegget Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Ukjent Reimdreven radialvifte Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Nei. Evt. koble anlegget til SD anlegg for fjernstyring Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Anlegget har en del tekniske mangler. Det anbeflaes å skifte ut anelgget. Avlesning kun i regulator.det erikke montert temp.visere. Kommentar Ikke forsnkelse på viftestopp, dette kan føre til brann i varmebatteri. Tilluftsspjeld stenger ikke. Service anbefales, evt. utskifting av spjeldmotor.. Mye smuss i inntaksrist. Tette filter, Det anbefales utskifting av filter Ukesur er stilt riktig. Dette gikk feil. Eldre smeltesikringer anbefales skiftet til nye aut. Vern. Evt. koble anlegget til SD anlegg for fjernstyring Anlegget har en del tekniske mangler. Det anbeflaes å skifte ut anelgget.

61 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Eier: Hjellestad skole SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: Bygg D Type lokale: Skole Installasjonsår: 2003 Antall pers.: 95 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Bygg D Areal (m 2 ): 1405 Volum (m 3 ): 4558 Driftstider: Timer pr. uke: 40 Årlig driftstid: 2080 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei JA NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 14 Spes.vent oppvarming 27 Spes. vent. energi 40 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 14 SFP-faktor 1,7 Luftskifte 4,2 Merknader: man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Første gangs kontroll Ikke spesifikt for dette anlegget. Kun total ET kurve og enøkinfo Ingen innreguleringsrapport Men dekker hele bygget Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

62 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 N Vifte: Totaltrykkheving Pa A Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 7,5 / 4,4 kw 7,5 / 4,8 kw Tilluft Filter: type/kvalitet F7 3 x 592/592/ x 592/287/520 Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CAV - Constant Air Volume , Modulerende /200 F7 3 x 592/592/ x 592/287/520 / ,8 Utekompensert 19 El.batteri trinn Roterende 72 Pa Pa A N A A B N A M A M C N C N 1 N C A kw kw/stk kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 N A B 0 N N N N N N N % N KOMMENTARER Fra FDV 2,3 SYSTEM NR: Ingen gode målepunkter Ingen gode målepunkter Trykkhveing for tilluftsvifte er ii SD anlegget stil 290 Pa, dette er Vesentlig mer enn viften har kapasitet for. Det mistentekes derfor at det kan være noe ubalanse mellom tilluft og avtrekk. Enkel innregulering anbefales. Anlegget har frekvensomformer Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. 5 punkte kompenesering. God reguelering av temp. 4 elementer, 2,07+5,33+10,67+21,33 KW Anlegget har ikke kjøling Temperaturgjenvinningsgrad Bygg D Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI N N Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Trykkhveing for llu svi e er ii SD anlegget s l 290 Pa, de e er Vesentlig mer enn vi en har kapasitet for. Det mistentekes derfor at det kan være noe ubalanse mellom tilluft og avtrekk. Enkel innregulering anbefales. Ukjent starttrykkfall over filtre, dette bør noteres ved utskifting. Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget

63 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Bygg D Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Ok Ventilasjon sonestyres per etasje etter ur. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ok _ Ikke aktuelt for dette anlegget Ok - Ikke aktuelt for dette anlegget Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ikke ok Temperaturern regulerer ikke. Varmebatteri er resatt ved befaring uten at problemet ble løst. Det mistenkes at branntermostat er utløst. Service anbefales. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ukjent Ok OK Ok OK Anlegget har turbinvifter. Det er ikke funnet informasjon om innrgeulering. Dette anbefales utført. Driftstider er ok. Det er montert egen temp. viser for tilluft. Kommentar Temperaturern regulerer ikke. Varmebatteri er resatt ved befaring uten at problemet ble løst. Det mistenkes at branntermostat er utløst. Service anbefales.

64 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Fyllingsdalen, 5259 Hjellestad Eier: Hjellestad skole SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: Bygg A Type lokale: Skole og SFO Installasjonsår: 2004 Antall pers.: 80 m 2 / pers. 10 Systemet betjener: Bygg A Areal (m 2 ): 800 Volum (m 3 ): 1960 Driftstider: Timer pr. uke: 47,5 Årlig driftstid: 2470 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 0 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei JA NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 18 Spes.vent oppvarming 37 Spes. vent. energi 54 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 18 SFP-faktor 1,4 Luftskifte 7,3 Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA Merknader: Man-fre m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Første gangs kontroll Ikke spesifikt for dette anlegget. Men dekker hel bygg A Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet

65 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 N Vifte: Totaltrykkheving 194 Pa A Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet F7 3 x 592/792 Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CAV - Constant Air Volume ,43 Modulernede hastighet 5,5 / 2,8 kw M 5,5 / 2,9 kw M /200 F7 3 x 592/792 / ,8 Utekompensert 19 El.batteri trinn Roterende 76 Pa Pa A M A M B N A M A M C N C N 1 N C A kw kw/stk kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 N A N 0 N N N N N N N % A SYSTEM NR: Bygg A KOMMENTARER Målt på inntaktsrist. Har innreguleringsrapport Målt over avkastrist. Har innreguleringsrapport Anlegget har frekvensomformer Fem pukts komepensering -10=21,5, +20 =18,2 Oppdeling 2,3+4,5+9,1+18,1 kw Anlegget har ikke kjøling Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI N N Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Det anbefales installasjon av energimåler for dette anlegget.

66 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Bygg A Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentar Ett håndtak til luke er defekt. Ok Ok Ok OK OK Ok OK Ok Ok OK Nei Ok Ok Ok Ikke aktuelt for dette anlegget Ikke aktuelt for dette anlegget I FDV rapport. Ett håndtak til luke er defekt. I Sd anlegg.

67

68

69

70

71

72 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

73 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 105/50/0 Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Grendatunvegen Andersen Astrid Irene I bruk Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte NYGÅRD PÅL PRODUKSJON Forlegging av lydopptak 0 MELINGEN EIENDOM ANS Utleie av egen fast eiendom ellers 0 HJELLESTAD/MILDE BARNEPARK Barneparker 0 JACOBSENS VEST KYST Engroshandel med sports- og fritidsutstyr, spill o 0 HJELLESTAD SKOLE Grunnskoleundervisning 41 Side 2

74 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 105/50/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h Side 3

75 Side1av1 68 Hjellestad Milde Områdeterbefart,mendetersålangtikkefunnetboligersombørnevnesidennerapporten. Dettekanendresegvedateksisterendenausttasibruksomboligerellervedoppføringavnye boliger. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

76 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 105/50/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Grendatunvegen 23, 5259 HJELLESTAD Hjemmelshaver: Navn Adresse Postadresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barneskole Tatt i bruk Ukjent Barneskole Tatt i bruk Ukjent Annen skolebygning Tatt i bruk Barneskole Tatt i bruk Barneskole Tatt i bruk Ukjent 708 Om bruksareal (NS 3940) Side 1 av 4

77 Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

78 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: YTREBYGDA Sosialkontorkrets: YTREBYGDA Kirkesogn: FANA Valgkrets: HJELLESTAD Grunnkrets: 1612 HJELLESTAD Postområde: 5259 HJELLESTAD Opptaksområde barneskole: HJELLESTAD Opptaksområde ungdomskole: YTREBYGDA Vannforsyningssone: KISMUL/SVDIKET/ESPEL Side 3 av 4

79 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

80 Bergen kommune Brannteknisk vurdering av Hjellestad skole DOKUMENTINFORMASJON Utgave: Forsprosjekt Dato:

81 Oppdragsgiver: Bergen kommune Rapportnavn: Hjellestad skole brannrapport Utgave/dato: Forprosjekt / Arkivreferanse: \\krsand\oppdrag\520080\03_rapporter Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Branndokumentasjon eldre bygninger Brannteknisk vurdering Arnfinn Moksnes Bygg Brannteknikk Rapport og branntegninger SLR Kvalitetskontroll: AM Asplan Viak AS Bergen Kommune Asplan Viak AS

82 I FORORD Asplan Viak AS har vært engasjert av Bergen Kommunale Bygg til å foreta brannteknisk vurdering av forskjellige eksisterende bygninger som Bergen kommune eier. Hjellestad skole er en av bygningene som skal vurderes. Branntegninger utarbeidet ved Bergen Kommune, befaringer og samtale med representanter for Bergen Kommunale Bygg har lagt grunnlaget for vurderingen. Arnfinn Moksnes har vært oppdragsleder og faglig ansvarlig. Stine Lang-Ree har utført den branntekniske vurderingen, mens Arnfinn Moksnes har utført sidemannskontroll. Bergen Kommune Asplan Viak AS

83 II SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for bygningene. I hvert kapittel blir det beskrevet observasjoner som ble gjort på befaring. I tillegg blir det angitt tiltak som er nødvendige for å bringe bygningene opp til dagens krav. Kapittel 5 er en analysedel som refereres til i resten av rapporten og som begrunner avgjørelser som er tatt i forbindelse med fravik fra VTEK. Bergen Kommune Asplan Viak AS

84 III INNHOLD Forord Sammendrag Innhold Figurliste Vedlegg... I... II... III... V... VI 1 GENERELT BAKGRUNN REFERANSER MYNDIGHETSKRAV TEGNINGER, GRUNNLAGSDOKUMENTER OG BEFARING BYGNING GENERELT BRANNVESENETS INNSATSTID SEKSJONERING SÆRSKILT BRANNOBJEKT BRUKERS ANSVAR BYGG A BRANNBELASTNING RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP VENTILASJONSANLEGG BYGG B BRANNBELASTNING RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Bergen Kommune Asplan Viak AS

85 IV BÆREEVNE OG STABILITET ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP VENTILASJONSANLEGG BYGG C BRANNBELASTNING RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP VENTILASJONSANLEGG ANALYSE Generelt Forskjellige brannklasser i samme seksjon Manglende sluse i 2.etasje Bygg B Stråling mellom bygningene A, B, C og D Bygg C KONKLUSJON Bergen Kommune Asplan Viak AS

86 V FIGURLISTE Figur 1:Hjellestad skole... 1 Figur 2: Dimensjonerende personflyt gjennom døråpning Bergen Kommune Asplan Viak AS

87 VI VEDLEGG Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse Datert Rev Branntegning Bygg A Plan 1 fra BKB revidert av AV Branntegning Bygg A Plan 2 fra BKB revidert av AV U1 Branntegning Bygg B Plan U fra BKB revidert av AV Branntegning Bygg B Plan 1 fra BKB revidert av AV Branntegning Bygg B Plan 2 fra BKB revidert av AV Branntegning Bygg C Plan 1 fra BKB revidert av AV Vedlegg 2: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Tiltaksliste Bygg A Tiltaksliste Bygg B Tiltaksliste Bygg C Vedlegg 3: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Bildefremvisning Bygg A Bildefremvisning Bygg B Bildefremvisning Bygg C Bergen Kommune Asplan Viak AS

88 Hjellestad skole 1 GENERELT 1.1 BAKGRUNN Skolen består av fire bygg, A, B, C og D, se Figur 1 nedenfor. Bygg D ble for to år siden oppført tett inntil de eksisterende byggene. Dette har ført til fravik av krav i VTEK. Denne rapporten gir en brannteknisk vurdering av byggene A, B og C og angir nødvendige branntekniske tiltak for at brannsikkerheten skal være ivaretatt i de tre byggene. Aktørene som er involvert i Bygg D har ansvar for at dette bygget kommer i god nok brannteknisk stand. Etter anmodning har vi i tillegg sett på brannspredning til og fra bygg D. Figur 1:Hjellestad skole 1.2 REFERANSER 1. Byggdetaljblad Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier 2. Byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller 3. Byggdetaljblad Oppheng av tekniske installasjoner 4. NS-EN Eurocode 1. Action on Structures. 5. Notat: Vurdering av personsikkerhet, Interconsult ASA, Bergen LTH. Brannskyddshandboken 7. Dr. Vytenis Babrauskas. Glass breakage in fires 8. En modell för dimensionering av förbindelser för utrymning utifrån funktionsbaserade krav 9. HO-3/2000. Veiledning om røykventilasjon Bergen Kommune 1 Asplan Viak AS

89 Hjellestad skole 1.3 MYNDIGHETSKRAV Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997, 1. utgave (TEK 97) Veiledning til TEK 97, 4. utgave (VTEK) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning (Forebyggendeforskriften) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) 1.4 TEGNINGER, GRUNNLAGSDOKUMENTER OG BEFARING Det er foretatt en befaring av bygningene. I tillegg er tegningene fra Bergen Kommunale Bygg og kommunikasjon med representanter fra Bergen Kommunale Bygg lagt til grunn i vurderingen. Det foreligger bilder fra befaringen. 1.5 BYGNING GENERELT Bygningene A, B og C er oppført før 1985, og regnes derfor etter Forebyggendeforskriften som eldre bygninger. Eldre bygninger skal oppgraderes til dagens nivå så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Kfr. Forebyggendeforskriften 2-1. Ved endring av bygning eller bruksendring, vil sikkerhetsnivået i Plan- og bygningsloven gjelde. Vi har til en viss grad benyttet Forebyggendeforskriftens muligheter til å sette lavere krav til brannsikkerhet enn det dagens bestemmelser legger opp til. Personsikkerheten som kreves etter dagens nivå er likevel ivaretatt. 1.6 BRANNVESENETS INNSATSTID Brannvesenets innsatstid er 20 minutter. Dette er relativt lang tid. Dette medfører at vi i vår brannstrategi ikke kan legge til grunn at brannvesenet skal spille en aktiv rolle i brannsikkerheten. 1.7 SEKSJONERING Krav i VTEK: Største bruttoareal per etasje uten seksjonering som ikke bør overskrides, forutsatt brannbelastning MJ/m 2 : Normalt Brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til Røykventilasjon Sprinkleranlegg brannvesen 1200 m m m m 2 Bergen Kommune 2 Asplan Viak AS

90 Hjellestad skole Skolen har følgende brutto areal: Bygg A: 628 m 2 Bygg B: 313 m 2 Bygg C: 558 m 2 Bygg D: 492 m 2 Til sammen blir dette 1991 m 2. Det er dermed krav om brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen. Arealet som overskrider anbefalt grense er på 191 m 2. Denne overskridelsen må aksepteres da den ikke er mulig å oppfylle innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. For at overskridelsen kan aksepteres, har vi kommet til at alle bygningene, også bygg D, må oppgraderes til dagens krav. Disse vurderingene er nærmere beskrevet i kapittel og 5. Tiltakene som må gjennomføres er strukturert i tabell med henvisning til bilde og tegning, dette er lagt ved som vedlegg. 1.8 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Bygningenes bruk medfører at skolen er et såkalt særskilt brannobjekt. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier er Bergen Kommune representert ved Bergen Kommunale Bygg. Bruker er i denne sammenheng skolen som organisasjon. 1.9 BRUKERS ANSVAR I følge Forebyggendeforskriften skal bruker av et hvert brannobjekt innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. Bergen Kommune 3 Asplan Viak AS

91 Hjellestad skole 2 BYGG A Bygg A er i to etasjer. Den har et bruttoareal på 384 m 2 i 1.etasje og 628 m 2 i 2.etasje. Arealene i 1.etasje brukes til Kunst og Håndverk. Det innebærer blant annet tekstil- og sløydrom. I tillegg er det en keramikkovn i denne etasjen som brukes i undervisningssammenheng. I 1.etasje er det også et tilfluktsrom som benyttes som skolebibliotek. Resten av arealene i 1.etasje brukes for det meste til lager. 2. etasje benyttes av SFO og består av baserom, grupperom, kjøkken og garderober. 2.1 BRANNBELASTNING I sløydrommet og i lageret i tilknytning til sløydrommet oppbevares det store mengder materialer og møbler som utgjør en stor brannbelastning. Resten av bygningen har ikke spesielt stor brannbelastning. Ref. /1/ angir en spesifikk mobil brannbelastning for grunnskole, klasserom på ca 400 MJ/m 2 gulvflate. Omregnet til omhyllingsflate blir dette for 2.etasje ca 156 MJ/m 2. For tresløyd er det oppgitt en spesifikk mobil brannbelastning på 720 MJ/m 2 gulvflate (80 %-fractile). Det vil tilsvare ca 250 MJ/m 2 omhyllingsflate. Observasjoner: Lageret ved keramikkovnen er fylt opp med møbler og materialer, og vil antagelig utgjøre en større brannbelastning. Brannbelastningen her er ikke beregnet. Vi har lagt til grunn at den ikke skal overstige 400 MJ/m 2 jfr. kapittel 1.7. Brannbelastninger må derfor reduseres. Tiltak: Lager med brannbelastning større enn 400 MJ/m 2 må ryddes og tømmes for unødvendig materialer slik at brannbelastningen reduseres til under 400 MJ/m 2. Bergen Kommune 4 Asplan Viak AS

92 Hjellestad skole RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE En skolebygning plasseres i risikoklasse (RKL) 3. Når bygningen går over to etasjer, skal den være i brannklasse (BKL) 1. Siden vi anser alle byggene på skolen (Bygg A, B, C og D) som en stor brannseksjon, skulle alle byggene vært i samme brannklasse. Byggene B og D er i brannklasse 2 og det vil si at alle byggene skulle vært i brannklasse 2. Dette godtas imidlertid etter en vurdering i kapittel 5. Bergen Kommune 5 Asplan Viak AS

93 Hjellestad skole BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende Trappeløp Utvendig trappeløp bygningsdeler, etasjeskillere R30 [B30] R30 [B30] Ikke krav Ikke krav Observasjoner: Bærekonstruksjonene består av betong i 1. etasje og søyler og dragere av limtre i 2. etasje. Stålbeslag på tredragerne er ubeskyttet. Normalt vil betong oppfylle mer en R60, mens limtre erfaringsmessig vil oppfylle R30. Tiltak: Ubeskyttet stålbeslag må brannmales slik at det tilfredsstiller kravet R30. Bergen Kommune 6 Asplan Viak AS

94 Hjellestad skole ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Taktekking D-s3,d0 [Ut2] B ROOF (Ta) For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Alternativ for innvendige vegger og etasjeskillere Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) A Eurofic Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Observasjoner: Tiltak: Utenom rømningsvei i 1.etasje er det for det meste betongoverflate på vegger og tak, og noe trepanel. Dette tilfredsstiller ytelseskravet. I 1.etasje er korridor definert som rømningsvei. Vegger og tak består av betong, mens en vegg har trekledning. Trekledning tilfredsstiller ikke ytelseskravet. I 2.etasje er mange av veggene kledd med panel og trefiberplater, mens det er treullcementplater i tak. Dette tilfredsstiller ytelseskravet. I 2. etasje er ingen rom definert som rømningsvei. Det er ikke observert bruk av isolasjonsmaterialer som ikke tilfredsstiller ytelseskravene. Trepanel i rømningsvei (korridor 1.etasje) må brannmales til brannmotstand B-s1,d0 [In1]. Bergen Kommune 7 Asplan Viak AS

95 Hjellestad skole Branncelleinndeling VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: Klasserom Rømningsvei Hulrom Sjakter Tekniske rom Tavlerom Forsamlingslokaler Etasjene skal være skilt med branncellebegrensende konstruksjon. 1.etasje: Vi har forutsatt at det etableres to nye brannceller i tillegg til de som er vist på dagens branntegning. For å få tilfredsstillende kvalitet på både de eksisterende og nye branncellene, må det gjennomføres enkelte tiltak. Brannceller vist på dagens branntegning: 1. Keramikkovn (110) 2. Lager og WC (111, 112, 114) 3. Læringssenter (113) 4. Lager 5. Resten av 1.etasje Nye brannceller jfr. branntegning: 6. Korridor (101) 7. El-tavlerom (104) 2.etasje: Denne etasjen er på tegningen delt opp i mange brannceller. Under befaring ble det observert at mange av veggene som på tegningen skulle vært branncellevegger, ikke oppfyller de nødvendige egenskapene. Det er imidlertid ikke nødvendig med alle branncellene som tegningen viser. Vi forutsetter at 2. etasje deles i kun to brannceller. Brannceller vist på dagens branntegning som utgår: 1. Gang/garderobe (202, 212, 217) 2. Baserom (209, 208, 216, 214, 211) 3. Kjøkken (210) 4. Grupperom (213, 215) Brannceller som foreslås jfr. branntegning: 1. Rom utgjør en branncelle 2. Rom utgjør en branncelle (dvs. at veggen som skiller baserom (214) og garderobe (212), og SFO base (211) og grupperom (215), skal tilfredsstille kravene til en branncellevegg) Bergen Kommune 8 Asplan Viak AS

96 Hjellestad skole Branncellens egenskaper og brannmotstand VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannmotstand Brannceller generelt EI30 [B30] Heissjakt, installasjonssjakter, trapperom EI30 [B30] Heismaskinrom EI60 [B60] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Brannmotstand Branncelle til korridor EI30-S [B30] Korridor til trapp Tr2 E30-CS [F30S] Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom og sjakter EI30-S [B30] Observasjoner: Dørene inn til keramikkrom (110) og lager (111) i 1. etasje var gamle, utette og manglet selvlukker. Dørene til den nye branncellen, korridor, i 1.etasje er uklassifiserte. Døren til den nye branncellen, el-tavlerom, 1.etasje er uklassifisert. Tiltak: Dørene til keramikkovn og lager skal skiftes ut. Det er forutsatt dør med pumpe/selvlukker. Dør til el-tavlerom skiftes til EI30-S [B30]. Dører mellom brannceller og korridor må skiftes slik at de tilfredsstiller kravet om EI30-S [B30]. Bergen Kommune 9 Asplan Viak AS

97 Hjellestad skole Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Plast-rør > 32 mm Tettes og påsettes brannmansjett EI30 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Plast-rør < 32 mm Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Små VA-rør i metall Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI30. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Støpejernsrør > 110 mm Vurderes særskilt Støpejernsrør < 110 mm Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Branncelle med tosidig platekledning Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R30 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning Kanal med bruddanvisning EI30 EI30 mellom bruddanvisning og gjennomføring Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Kanaler fra kjøkken Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Observasjoner: Det ble registrert flere utettheter ved gjennomføringer av kanaler og rør. Det ble observert manglende brannisolering av kanaler og rør. Gjennomføringer i brannceller ble ikke kontrollert i detalj, spesielt over himling. Tiltak: Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må generelt tettes. Tette gjennomføringer og brannisolere kanaler og rør inn og ut av el-tavlerom i både tak og vegger. Tette gjennomføringer og brannisolere kanaler og rør inn og ut av korridor i både tak og vegger. I forbindelse med tettingsarbeidene, må utførende firma foreta kontroll av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Bergen Kommune 10 Asplan Viak AS

98 Hjellestad skole Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Kabler Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI30. Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. branncellevegger. Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning Kabelbru med bruddanvisning EI30 EI30 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til styring av nødlys, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Observasjoner: Tiltak: Det er observert utettheter på grunn av gjennomføringer av kabler gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Tydeligst kom det fram i el-tavlerommet i 1. etasje der veggene var preget av mange utette gjennomføringer. Utettheter gjennom branncellebegrensende konstruksjon på grunn av kabelgjennomføringer må tettes. Dette gjelder særlig el-tavlerom i 1.etasje der utetthetene var mange og alvorlige. Bergen Kommune 11 Asplan Viak AS

99 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Tiltak: Bygget har både brannslanger og håndslokkere fordelt på begge etasjene. Det er to brannslanger i 2.etasje og en i 1.etasje. Dette vil oppfylle ytelseskravet. En brannslange i 2. etasje er plassert i et bøttekott. Bøttekottet er godt merket på utsiden med skilt for brannslange. Brannslangen i bøttekott flyttes til utenfor bøttekottet slik at den blir tilgjengelig. Bergen Kommune 12 Asplan Viak AS

100 Hjellestad skole BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegg eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygning skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Skolen regnes som helhet som et byggverk der bygningene samlet danner en brannseksjon. Mønehøyden er mer enn 9 m (mønehøyden i den høyeste av bygningene i seksjonen). Avstand til nabobygninger som ikke tilhører skolen er mer enn 8 m. Ytelseskravet er oppfylt. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 13 Asplan Viak AS

101 Hjellestad skole RØMNING AV PERSONER Vurdering av rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstanden fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også være maksimalt 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 3 må ha fri bredde på minimum 0,9 m (10M). 6. I bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, kan vindu som har underkant mindre enn 1,5 m over planert terreng, være en av rømningsveiene. Vindu som rømningsvei bør være sidehengslet, høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde bør være minimum 1,5 m. Observasjoner: 1.etasje: Utgang fra korridoren, som skal være egen branncelle, fører til sikkert sted. Den gir imidlertid adgang til kun en rømningsvei. Dette er ikke i henhold til VTEK. Læringssenter (113) har en utgang som fører ut i tunnelen utenfor. For å komme i trygghet må personene som rømmer enten ta den utvendige trappen opp eller rømme forbi uklassifisert dør i annen branncelle. Dette godtas det er sammenfallende rømning på under 15 m. Det er to vinduer fra rommene Kunst og Håndverk som ble observert merket som rømningsvei under befaring og på tegning. Disse vinduene har målene h=67cm og b=55cm som ikke er tilfredsstillende i forhold til VTEK. Etter en faktisk test på stedet, kan vi konstatere at vinduene er fullt brukbare som rømningsvindu siden høyden over planert terreng er såpass lav. I tillegg er det to muligheter for rømning fra korridor som kan godtas som sammenfallende rømning på under 15 m. Alle rommene i 1. etasje som vil bli brukt til opphold av personer har tilgang til to rømningsveier. Rom som lager og keramikkovnrom vil ikke bli brukt til opphold av personer over særlig lang tid. Krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstiller ytelseskravet. 2.etasje: Rømningsvei fra begge branncellene i 2.etasje fører ut til sikkert sted. Krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstiller ytelseskravet. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 14 Asplan Viak AS

102 Hjellestad skole Ledesystem VTEK: Det er krav om ledesystem i store uoversiktlige brannceller er det krav om ledesystem. Bygning som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem. Observasjoner: Det er ikke krav i VTEK om ledesystem i skole. Det er likevel montert ledesystem i skolen, noe som vil bedre rømningssikkerheten i bygningen. Under befaring ble det observert at ledesystemet mange steder var ute av funksjon. Tiltak: Det er nødvendig med en gjennomgang og oppgradering av ledesystemet Brannalarmanlegg VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler og lignende. Bruttoareal per etasje uten seksjoner kan være opptil 1800 m 2 hvis det er installert brannalarmanlegg kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesenet. Observasjoner: På grunn av størrelsen på brannseksjonen ved Hjellestad skole, er det krav om brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen. Det er behov for en gjennomgang av brannalarmanlegget, bl.a. dekning av detektorer og tilgjengelighet og merking av manuelle meldere. Tiltak: Anlegget på skolen må oppdateres slik at kravet om brannalarmanlegg i kategori 2 blir oppfylt. Enkelte manuelle meldere må vurderes flyttet slik at de blir lett tilgjengelig. Det må vurderes om det skal være detektorer mellom dragerne i taket i 2.etasje. Bergen Kommune 15 Asplan Viak AS

103 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengelighet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Det er kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser. Det er nedfellbar systemhimling i 1.etasje. I 2.etasje er det treullcementplater i tak. Det antas at når disse fjernes er det adgang til hulrommet over. En slik løsning kan godkjennes uten at det monteres luke. Hulrom i tak var vanskelig å undersøke på befaring. Hulrom bør være inndelt etter branncellene, men dette vet vi ikke om er tilfellet. En bør derfor benytte anledningen ved en evt. reparasjon eller liknende, til å få undersøkt og om mulig utbedret oppdelingen av hulrommet. Ellers er tiltaket for omfattende til at det lar seg gjennomføre innenfor en praktisk og økonomisk ramme. Tiltak: Oppdeling av hulrom i tak må vurderes utført hvis anledningen byr seg ved en evt. reparasjon av taket Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Etter som skolen er et særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Observasjoner: Ved inngangen i Bygg B, under brannalarmsentralene var det branntegninger og informasjon til brannvesenet. Det er ikke kontrollert at denne var tilfredsstillende. Tiltak: Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres. Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen. Bergen Kommune 16 Asplan Viak AS

104 Hjellestad skole 2.9 VENTILASJONSANLEGG Dersom ventilasjonsanlegget er basert på omluft, eller varmegjenvinner er roterende gjenvinner av gammel type, bør ventilasjonsanlegget stoppes ved utløst brannalarm. Tiltak: Spørsmålet om ventilasjonsanlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner, med fare for spredning av røyk, legges fram for firma/person som har kjennskap til ventilasjonsanlegget. Bergen Kommune 17 Asplan Viak AS

105 Hjellestad skole 3 BYGG B Bygg B er på 3.etasjer og har et areal på ca 114 m 2 i underetasje, 300 m 2 i 1.etasje og 313 m 2 i 2.etasje. Arealene i underetasjen brukes til lager, WC, bøttekott, heismaskin og el.-sentral. I 1.etasje er det baserom, grupperom og heimkunnskap. Arealene i 2.etasje er forbeholdt personalet og inneholder kontorer, men også noe lager og WC. 3.1 BRANNBELASTNING Det er ikke lagring eller bruk som gir spesielle risikoer. Ref. /1/ angir en spesifikk mobil brannbelastning i skoler på ca 400 MJ/m2 gulvflate (80 % -fractile). Omregnet til omhyllingsflate blir dette ca 170 MJ/m 2 for denne bygningen. Observasjoner: Det ble observert store mengder brennbart materiale i bøttekott/vaskerom i underetasjen. Det lå utstyr både på vaskemaskin og andre ugunstige plasser. Tiltak: Det må ryddes på bøttekott/vaskerom. Utstyr må oppbevares i hyllene og i skap og ikke i nærheten av vaskemaskin eller ulike apparater RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE En skolebygning vil være i risikoklasse (RKL) 3. Når bygningen går over tre etasjer vil den være i brannklasse (BKL) 2. Bergen Kommune 18 Asplan Viak AS

106 Hjellestad skole BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende Trappeløp Utvendig trappeløp bygningsdeler, etasjeskillere R60 [B60] R60 [B60] R30 [B30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Observasjoner: Bærekonstruksjonene består av betong. Normalt vil betong oppfylle mer en R60. Hvis det er stålsøyler i bygget må det antas at disse er tilstrekkelig beskyttet siden det er vanskelig å kontrollere. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 19 Asplan Viak AS

107 Hjellestad skole ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger utenom rømningsvei i branncelle < 200m 2 gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger utenom rømningsvei i branncelle > 200m 2 gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Taktekking B-s3,d0 [Ut1] B ROOF (Ta) For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Alternativ for innvendige vegger og etasjeskillere Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) A Eurofic Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Bergen Kommune 20 Asplan Viak AS

108 Hjellestad skole Observasjoner: Tiltak: I underetasjen består overflater og kledninger i vegger og tak av betong. Dette tilfredsstiller ytelseskravet. I 1. etasje består overflater og kledninger i vegger av betong mens det i tak er betong og systemhimling. Dette tilfredsstiller ytelseskravet. I 2.etasje (branncelle>200m 2 ) består overflater og kledninger i vegger av gips. Dette tilfredsstiller ytelseskravet. I trapperommene (rømningsvei) består overflater og kledninger i vegger og tak av betongvegger. Dette er tilfredsstillende i henhold til VTEK. Det er ikke observert bruk av isolasjonsmaterialer som ikke tilfredsstiller ytelseskravene. Det er ikke nødvendig med tiltak Branncelleinndeling Krav VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: Klasserom Rømningsvei Hulrom Sjakter Tekniske rom Tavlerom Etasjene skal være skilt med branncellebegrensende konstruksjon. U. etasje: Brannceller vist på dagens branntegning: 1. Korridoren 2. Trapperom og entre 3. Bøttekott 4. RWC 5. El-sentral 6. Heismaskinrom/heis 7. Lager og to toaletter 1.etasje: Brannceller vist på dagens branntegning: 1. (Trapperom) 2. Garderoben/korridoren sammen med grupperom 3. Baserom (102) 4. Baserom (108) 5. Heimkunnskap Bergen Kommune 21 Asplan Viak AS

109 Hjellestad skole Nye brannceller, jfr. branntegning: 2.etasje 6. Grupperom i 1.etasje skal skilles ut til egen branncelle 7. Sjakt Brannceller vist på dagens branntegning: 1. Bøttekott adskilt som egen branncelle 2. Trapperom uten sluse til 2.etasje 3. Resten av 2.etasje er en branncelle Ny branncelle, jfr. branntegning: 4. Sjakt I 2. etasje er ikke korridor vist som egen branncelle. Dette er et fravik fra VTEK. I kapittel 5 er det ved analyse vist at fraviket kan aksepteres Branncellens egenskaper og brannmotstand VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannmotstand Brannceller generelt EI60 [B60] Heissjakt, installasjonssjakter, trapperom EI60 [B60] Heismaskinrom EI60 [B60] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Branncelle til korridor Korridor til trapp Tr2 Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom og sjakter Observasjoner: Tiltak: Brannmotstand EI30-S [B30] E 30-CS [F30S] EI60-S [B60] Dør til bøttekott/vaskerom 008 og BK 106 har rist nederst. Dette tilfredsstiller ikke kravene. Dør fra trapperom og inn til 1.etasje lukker seg ikke igjen. Det samme gjelder for dør i trapperom i 2.etasje. Dør fra personalrom (215) og ut er merket med markeringsskilt for rømning. Døra har sylinderlås. Dette kan godkjennes ettersom det er tilstrekkelig antall rømningsveier fra etasjen. Dør til grupperom (103) har ikke brannklasse. Dør til grupperom må skiftes til dør med klasse EI30-S [B30]. Trapperomsdørene i 1. og 2. etasje må justeres og automatskåter vurderes. Rist/åpning i dør til bøttekott/vaskerom 008 må tettes, evt. skifte dør til EI30-CS. Døren bør uansett få selvlukker. Bergen Kommune 22 Asplan Viak AS

110 Hjellestad skole Brannspredning mellom brannceller VTEK: Slik brannspredning kan skje via fasademateriale, fra vindu i en etasje til vindu i neste etasje, ved indre hjørner og parallelle vinduer. For å hindre spredning gjennom vindu i motstående parallelle vegger kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer Krav til brannklasse på vinduer L< 3 m Et vindu i EI60 eller begge i EI30 3m<L<6 m L>= 6m Et vindu i E60 [F60 ] eller begge i E30 [F30] Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. Observasjoner: Mellom bygg B og D er det kun 5 meter og begge fasadene har vinduer. Bygg D har store vinduer med dimensjonene h=2 m og b=3 m. Her er det gjennomført en nærmere analyse/beregning for å finne ut om strålingsintensiteten er for høy til at løsningen slik den er i dag kan tillates uten videre tiltak. Analyse i kapittel 5 viser beregning av stråling fra bygg D til bygg B. Det konkluderes med at strålingsintensiteten på vindusflaten i bygg B er såpass lav i forhold til oppgitte kritiske verdier at det ikke er nødvendig med tiltak. Mellom bygg B og D er det også en problemstilling at raft på Bygg D er nær vindu i Bygg B. Avstanden er ca 1,5 m. I kapittel 5 har vi ved beregning vist til at strålingsintensiteten mot rafta er større enn akseptkriteriet. Interconsult ASA foreslår i rapport fra 2003 at det monteres varmedetekterende kabel i rafta. Når denne løser ut, har brannalarmanlegget for lengst detektert og varslet brannen. Varmedetekterende kabel vil bare redusere spredningsfaren ved utvendig (påsatt) brann. Tiltak: Det må iverksettes tiltak for å forhindre brannspredning fra vindu i Bygg B til raft i Bygg D. Det eneste aktuelle er å skifte vinduet i Bygg B til et vindu med brannklasse eller å kle igjen vinduet. Bergen Kommune 23 Asplan Viak AS

111 Hjellestad skole Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Plast-rør > 32 mm Tettes og påsettes brannmansjett EI60 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Plast-rør < 32 mm Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Små VA-rør i metall Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Støpejernsrør > 110 mm Vurderes særskilt Støpejernsrør < 110 mm Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes. Branncelle med tosidig platekledning Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R60 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning EI60 Kanal med bruddanvisning EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Det vises ellers til ref. /3/ og byggdetaljblad Kanaler fra kjøkken Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Observasjoner: Tiltak: Noen utettheter ved gjennomføringer av kanaler og rør gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Manglende isolering av kanaler. Gjennomføringer i brannceller ble ikke kontrollert i detalj, spesielt ikke over himling. Tette eventuelle gjennomføringer i vegger rundt grupperommet i 1.etasje. Utettheter ved gjennomføringer av kanaler i bøttekott tettes. I forbindelse med tettingsarbeidene, må utførende firma foreta kontroll av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Bergen Kommune 24 Asplan Viak AS

112 Hjellestad skole Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Kabler Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning EI60 Kabelbru med bruddanvisning EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /3/ og byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til styring av nødlys, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Observasjoner: Det er observert utettheter ved gjennomføringer av kabler gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Tydeligst kom det fram i fordelingssentralen i 1.etasje der golv og tak hadde mange utette gjennomføringer. Tiltak: I forbindelse med tettingsarbeidene, må utførende firma foreta kontroll av alle kabler som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Bergen Kommune 25 Asplan Viak AS

113 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Tiltak: Bygget har både brannslanger og håndslokkere fordelt på begge etasjene. Det er en brannslange og et håndslokningsapparat i hver etasje og dette er ansett som tilfredsstillende. Brannslangen i underetasjen er plassert i trapperom, noe som er uheldig da røyk og branngasser kan spre seg ut i trapperom hvis slangen blir benyttet i en av branncellene. Brannslangen i 1. etasje er også noe uheldig plassert da den vil være gjemt bak en dør hvis døra til baserommet står åpen. Flytte brannslange eller montere ny brannslange utenfor trapperom i underetasje. Brannslangeplasseringen i 1.etasje kan utbedres noe ved å merke brannslangen i taket. På den måten vil det være mulig å se hvor slangen er selv om døren fra branncellen står åpen BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegger eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes da som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygning skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Skolen regnes som helhet som et byggverk der bygningene samlet danner en brannseksjon. Mønehøyden er mer enn 9 m (mønehøyden i den høyeste av bygningene i seksjonen). Avstand til nabobygninger som ikke tilhører skolen er større enn 8 m. Ytelseskravet er oppfylt. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 26 Asplan Viak AS

114 Hjellestad skole RØMNING AV PERSONER Røykventilasjon VTEK: Det skal installeres røykventilasjon i trapperom Tr2 som er rømningsvei i bygninger med flere enn to etasjer. Observasjoner: Det er røykluke i trapperom i bygg B som aktiveres av brannvesenet. Dette tilfredsstiller kravet i VTEK om røykventilasjon. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak Ledesystem VTEK: Det er krav om ledesystem i store uoversiktlige brannceller. Bygning som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem. Observasjoner: Det er ikke krav i VTEK om ledesystem i skole. Det er likevel montert ledesystem, noe som vil bedre rømningssikkerheten i bygningen. Under befaring ble det observert at ledesystemet mange steder er ute av funksjon. Tiltak: Det er nødvendig med en gjennomgang og oppgradering/reparasjon av ledesystemet Brannalarmanlegg VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler og lignende. Bruttoareal per etasje uten seksjoner kan være opptil 1800 m 2 hvis det er installert brannalarmanlegg kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesenet. Observasjoner: Tiltak: På grunn av størrelsen på brannseksjonen ved Hjellestad skole, er det krav om brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesen. Det er ikke montert detektorer på heimkunnskapsrom. Dette kan tyde på at anlegget er mangelfullt. Brannalarmanlegget på skolen må oppdateres slik at dette ytelseskravet blir oppfylt. Bergen Kommune 27 Asplan Viak AS

115 Hjellestad skole Trapperom VTEK: Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. Trapperom må utføres som egen branncelle. I risikoklasse 3 er det krav om trapperom Tr2, dvs. at det må være et rom utført som egen branncelle mellom trapperom og branncellen det skal rømmes fra. Observasjoner: Tiltak Trapperommet i bygg B går gjennom alle tre etasjene. Trapperommet vil tilfredsstille Tr2 i 1.etasje, når grupperom i 1.etasje blir omgjort til egen branncelle. I 2.etasje mangler det en sluse, men dette er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. analyse i kapittel 5. I underetasjen inngår entré i samme branncelle som trapperom. I entreen må møblement og annet inventar begrenses. Stoppede møbler, som ved brann gir stor røykutvikling og stor varmeutvikling, må unngås. Det ble også observert kjøleskap og fryser i trapperom. Grupperom i 1.etasje gjøres om til egen branncelle, se også om 1.etasje under kap Forbud mot å plassere mye inventar og stoppede møbler i trapperom underetasjen tas inn i reglement i brannpermen. Kjøleskap og fryser må også flyttes ut fra trapprom slik at det står i egen branncelle evt. en eksisterende branncelle som ikke brukes til rømning Rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstanden fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også maksimalt være 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 3 må ha fri bredde på minimum 0,9 m (10M). 6. I bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, kan vindu som har underkant mindre enn 1,5 m over planert terreng, være en av rømningsveiene. Vindu som er rømningsvei bør være sidehengslet, ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde bør være minimum 1,5 m. Bergen Kommune 28 Asplan Viak AS

116 Hjellestad skole Observasjoner: U.etasje: Det er to rømningsveier (opp trapp og direkte ut). Rømningsretning er sammenfallende, men denne lengden er ca 5 m, d.v.s. under 15 m. Ytelseskravet er oppfylt. Krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstiller ytelseskravet. 1.etasje: Utgang fra branncelle fører til en korridor med adgang til to rømningsveier; en rett ut hovedinngangen og en ned trappen til underetasjen. Krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstiller ytelseskravet. 2.etasje: Branncellen i 2.etasje har to rømningsveier ut, direkte ut og trapp. Dette er tilfredsstillende i henhold til VTEK. Krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstiller ytelseskravet. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 29 Asplan Viak AS

117 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengelighet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Tiltak: Det er kjørbar ankomst frem til bygningens øst- og sørside. Loftsluke i 2.etasje er stengt og det ble ikke observert en lett tilgjengelig nøkkel. Det er nedfellbare elementer (systemhimling) i himlingen, slik at brannvesenet har tilgang til hulrommet under himlingen. Det er en gjennomgående sjakt fra underetasjen til 2. etasje. Denne må ha luke EI60. Det vil være tilstrekkelig med luke bare i 1. etasje dersom sjakta ikke er tett i etasjeskiller. Loftsluke/luke til vifterom i 2.etasje bør gjøres tilgjengelig for brannvesen ved at det henger en lett tilgjengelig nøkkel i nærheten i et merket skap med glass som kan knuses. Det monteres luke i sjakt Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Observasjoner: Tiltak: Ved inngangen, under brannalarmsentralene var det branntegninger og informasjon til brannvesenet. Det er ikke kontrollert at denne var tilfredsstillende. Etter som objektet er særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres. Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen. Bergen Kommune 30 Asplan Viak AS

118 Hjellestad skole 3.9 VENTILASJONSANLEGG Dersom ventilasjonsanlegget er basert på omluft, eller varmegjenvinner er roterende gjenvinner av gammel type, bør ventilasjonsanlegget stoppes ved utløst brannalarm. Tiltak: Spørsmålet om ventilasjonsanlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner, med fare for spredning av røyk, legges fram for firma/person som har kjennskap til anlegget. Bergen Kommune 31 Asplan Viak AS

119 Hjellestad skole 4 BYGG C Bygg C er en etasje og har et areal på ca 558 m 2. Bygningen inneholder en gymsal med scene, garderober, et kjøkken, traforom, tavlerom og VVS. 4.1 BRANNBELASTNING Det er ikke lagring eller bruk som gir spesielle risikoer. Ref. /1/ angir en spesifikk mobil brannbelastning i skoler på ca 400 MJ/m 2 gulvflate (80 % -fractile). Omregnet til omhyllingsflate blir dette ca 130 MJ/m 2 for denne bygningen. Ref. /4/ angir 347 MJ/m 2 for teater som kan benyttes som verdi for scenen i gymsalen. Omregnet til omhyllingsflate blir dette ca 100 MJ/m 2 for scenen i gymsalen RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Det antas at bygningen er åpen for publikum utenom skolen. Dette medfører at Bygg C plasseres i risikoklasse (RKL) 5. Når bygningen kun er en etasje vil den være i brannklasse (BKL) 1. Siden vi anser alle byggene på skolen (Bygg A, B, C og D) som en stor brannseksjon, skulle alle byggene vært i samme brannklasse. Bygg B er i brannklasse 2 og det vil si at alle byggene skulle være i brannklasse 2. Dette godtas etter en vurdering i kapittel 5. Bergen Kommune 32 Asplan Viak AS

120 Hjellestad skole BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp Utvendig trappeløp R30 [B30] R30 [B30] - - Observasjoner: Bærekonstruksjonene består av i stor grad av betongsøyler og tredragere. Normalt vil betong oppfylle mer en R60 og laminerte tredragere vil normalt oppfylle minst R30. Det er registrert ubeskyttet stål ved opplegget av tredragere i foajé. Tiltak: Ubeskyttet stålbeslag må brannmales/isoleres slik at det tilfredsstiller kravet om R30. Bergen Kommune 33 Asplan Viak AS

121 Hjellestad skole ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Taktekking D-s3,d0 [Ut2] B ROOF (Ta) For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Alternativ for innvendige vegger og etasjeskillere Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) A Eurofic Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Observasjoner Veggene i bygningen er for det meste kledd med trekledning. Det er ikke definert rømningsvei som egen branncelle. Dette tilfredsstiller dermed ytelseskravet. Himling består av treullcementplater i hall og foajé. Himling i garderober ble ikke registrert (består muligens av trepanel). Ytelseskravet er tre eller bedre. Det er tilfredsstilt. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 34 Asplan Viak AS

122 Hjellestad skole Branncelleinndeling Krav VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: Rømningsvei Hulrom Tekniske rom Tavlerom Forsamlingslokaler Brannceller vist på dagens branntegning: 1. Ventilasjonsrom 2. Trafo 3. Tavlerom 4. Resten av bygningen er en branncelle Ny branncelle: 5. Kjøkkenet Branncellens egenskaper og brannmotstand I tillegg til VTEK må det her inkluderes en oversikt over branncellekrav til traforom fra FEF (Forskrift om elektriske forsyningsanlegg). VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannmotstand Brannceller generelt EI30 [B30] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Brannmotstand Branncelle generelt Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom) og sjakter EI30-S [B30] EI30-S [B30] FEF Bygninger plassering: Rom for høyspenningsanlegg i bygg for annet formål eller sammenhengende med slik bygning skal være utført som branntrygt rom (EI 60/A2-s1 eller REI 60/A2-s1). Slike rom skal fortrinnsvis ha dør til det fri. Minstekrav til installasjon av innendørs transformatorer er hovedsakelig som ovenfor. Oljeisolerte transformatorer med væskevolum >1000 l har krav til sikkerhetstiltak EI 90 eller REI 90, alternativt REI 60 med automatisk slokkeanlegg. Bergen Kommune 35 Asplan Viak AS

123 Hjellestad skole Observasjoner: Tiltak: Dør til tavlerom var låst under befaring (vi hadde nøkkel). Døren hadde ikke brannklasse. Under befaring ble det registrert mengder av treningsutstyr foran denne døra. Traforom skal være utført som branncelle med klasse EI60 med dør tilsvarende, evt. som EI90 hvis væskevolum er større enn 1000 l. Dette ble ikke nærmere kontrollert under befaring. Traforommet var avlåst og ble ikke kontrollert annet enn fra utsiden. Opplysninger om oljemengde mangler. Dør til tavlerom må skiftes ut til B30-dør Det bør påses at brukerne eller ansvarlig for brukerne av bygningen har tilgang til tavlerommet i tilfellet brann. Det bør også innføres tiltak som bedrer tilgangen til rommet. Om traforommet er tilfredsstillende utført må kontrolleres og evt. utbedres. Kjøkkenet må utformes som egen branncelle. Dermed må dør byttes til EI30-S/B30-dør Brannspredning mellom brannceller I tillegg til krav i VTEK, er det her også oppgitt krav som stilles i FEF (Forskrift om elektriske forsyningsanlegg) om transformatorer. Dette p.g.a. at det kan være fare for spredning til annen branncelle (Bygg D) fra trafoen ved en evt. eksplosjon. VTEK: Slik brannspredning kan skje via fasademateriale, fra vindu i en etasje til vindu i neste etasje, ved indre hjørner og parallelle vinduer. For å hindre spredning gjennom vindu i motstående parallelle vegger kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer Krav til brannklasse på vinduer L< 3 m Et vindu i EI 30 eller begge i EI 15 3m<L<6 m L>= 6m Et vindu i E30 [F30 ]eller begge i E15 [F15] Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. FEF 2006, 4-7 Bygninger Trykkpåkjenninger i bygninger: Det skal tas hensyn til forventet mekanisk påkjenning og trykk forårsaket av lysbue og eventuelt oljedampeksplosjon. Rom for transformator eller høyspenningsanlegg skal utføres slik at rommet ikke slipper gjennom flammeball, oljebrann, eksplosjonstrykk eller røyk til andre deler av bygget. Trykket skal så vidt mulig avlastet gjennom egnede avlastningsåpninger mot friluft. I boligbygg, forretningsbygg, kontorbygg, bygg med forsamlingslokaler, skoler og lignende, skal oljefylte transformatorer plasseres i rom med yttervegg. Oljefylte transformatorer bør fortrinnsvin plasseres utendørs. Observasjoner: Mellom bygg C og D er det 7 meter og begge fasadene har vinduer. Da denne avstanden er større enn 6 m, er ytelseskravet mellom motstående vegger i branncellen oppfylt. Bergen Kommune 36 Asplan Viak AS

124 Hjellestad skole Bygg C har en trafo med dør som slår ut mot bygg D. Det ble under befaring observert en noe liten avlastningsflate i døra til trafoen. Dette er et mulig fravik fra FEF 2006 som må vurderes. Behovet for tiltak som følge av eksplosjon i trafoen, er vurdert i kapittel 5. Resultatet er medtatt under tiltak nedenfor. Tiltak: Det foretas en risikovurdering av eksplosjonsfaren i trafoen. Her bør følgende momenter vurderes: Intern beskyttelse mot at eksplosjon oppstår Størrelse og plassering av avlastningsflate Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Plast-rør > 32 mm Tettes og påsettes brannmansjett EI30 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Plast-rør < 32 mm Små VA-rør i metall Støpejernsrør > 110 mm Støpejernsrør < 110 mm Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Branncelle med tosidig platekledning Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI30. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Vurderes særskilt Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R30 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning EI30 Kanal med bruddanvisning EI30 mellom bruddanvisning og gjennomføring Det vises ellers til ref. /3/ og byggdetaljblad Kanaler fra kjøkken: Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Bergen Kommune 37 Asplan Viak AS

125 Hjellestad skole Observasjoner: Tiltak: Det ble observert enkelte utettheter rundt kanaler/rør under befaring. Gjennomføringer i brannceller ble ikke kontrollert i detalj, spesielt over himling. Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) skal oppfylle branncellekravet og må oppgraderes (hovedsakelig tavlerom og kjøkken). I forbindelse med tettingsarbeidene, må utførende firma foreta kontroll av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Tiltak Kabler Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI30. Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning EI30 Kabelbru med bruddanvisning EI30 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /3/ og byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til styring av nødlys, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Observasjoner: Tiltak: Det er observert utettheter på grunn av gjennomføringer av kabler gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Tydeligst kom det fram i tavlerom. Gjennomføringer i brannceller ble ikke kontrollert i detalj, spesielt over himling. Utettheter gjennom branncellebegrensende konstruksjon på grunn av kabelgjennomføringer må tettes. I forbindelse med tettingsarbeidene, må utførende firma foreta kontroll av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Bergen Kommune 38 Asplan Viak AS

126 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 5 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Bygget har to brannslanger og to håndslokkere. Dette er tilstrekkelig antall. Begge brannslangene er plassert godt gjemt. En slange er på dametoalettet og en er bak en låst dør. Begge bør flyttes slik at de blir lettere tilgjengelig. Det er plassert et håndslokningsapparat utenfor tavlerom i appratrommet. Det er et håndslokningsapparat på scenen. Tiltak: Håndslokningsapparatet utenfor tavlerommet bør få ny plassering, eller det bør anskaffes et nytt håndslokningsapparat som plasseres mer gunstig. Begge brannslangene må flyttes slik at de blir lett tilgjengelig. Bergen Kommune 39 Asplan Viak AS

127 Hjellestad skole BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegger eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes da som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygning skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Skolen regnes som helhet som et byggverk der bygningene samlet danner en brannseksjon. Mønehøyden er mer enn 9 m (mønehøyden i den høyeste av bygningene i seksjonen). Avstand til nabobygninger som ikke tilhører skolen er mer enn 8 m. Ytelseskravet er oppfylt RØMNING AV PERSONER Vurdering av rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstanden fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også være maksimalt 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 5 må ha fri bredde på minimum 1,2 m (13M). 6. I bygninger i risikoklasse 5 må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. Vindu kan ikke være rømningsvei i risikoklasse Dør i rømningsvei i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. 9. Det skal være minst en utgang for hver 300 personer og minst to utganger fra branncelle med flere enn 150 personer. 10. Fri bredde på utganger bør være 1 cm pr. person Observasjoner: I.h.t. VTEK kan en ved dimensjonering av fri bredde regne med 0,6 m 2 brutto golvareal pr. person. Gymsalen er på ca 180 m 2. Dette betyr altså 300 personer. Antall cm døråpning indikerer et personantall på 345. Dette er vurdert videre i en mer inngående analyse hvor resultatet ble en personbegrensning på 300 personer. Se kapittel 5. Bergen Kommune 40 Asplan Viak AS

128 Hjellestad skole Tiltak: Det er tre utganger. Dette er tilstrekkelig antall rømningsveier. Utgangene fra gymsalene har på det smaleste breddene 175 cm, 85 cm, og 85 cm. Dette er dører til rømningsvei som altså skal være minst 120 cm. Ytelseskravet er dermed ikke tilfredsstilt. Avstanden til utgang overstiger ikke 30 m. Dører i utganger slår i rømningsretning. De tre dørene fra gymsalen kan ikke åpnes med ett grep. Det må monteres dører med panikkbeslag el. slik at dørene ut fra gymsalen kan åpnes med ett grep. Det må utføres analyse for å bestemme tillatt antall personer i gymsal Ledesystem VTEK: Det er krav om ledesystem i bygninger i risikoklasse 5. I store uoversiktlige brannceller er det krav om ledesystem. Bygning som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem. Observasjoner: Tiltak: Det er krav om ledesystem i bygget. Dette eksisterer og ser ut til å fungere. Siden ledesystemet i de andre bygningene flere steder var ute av funksjon, bør ledesystemet for sikkerhets skyld kontrolleres og evt. oppgraderes Brannalarmanlegg VTEK: I bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 er det krav om brannalarmanlegg. Bruttoareal per etasje uten seksjoner kan være opptil 1800 m 2 hvis det er installert brannalarmanlegg kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesenet. Observasjoner: På grunn av størrelsen på brannseksjonen ved Hjellestad skole og fordi bygningen er i risikoklasse 5, er det krav om brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen. Tiltak: Brannalarmanlegget på skolen må oppdateres slik at kravet i om kategori 2 og direkte varsling til brannvesen blir oppfylt. Type detektor på kjøkkenet må vurderes. I dag er det varmedetektor her. Bergen Kommune 41 Asplan Viak AS

129 Hjellestad skole TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengelighet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Det er kjørbar ankomst frem til bygningens øst- og sørside og tilstrekkelig med oppstillingsplasser. Ut i fra kjennskap til type konstruksjoner antas det at det ikke er hulrom i tak. Dette bør muligens kontrolleres. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Etter som objektet er særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Observasjoner: Tiltak: Ved inngangen i bygg B, under brannalarmsentralene var det branntegninger og informasjon til brannvesenet. Det er ikke kontrollert at denne var tilfredsstillende. Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres. Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen. Bergen Kommune 42 Asplan Viak AS

130 Hjellestad skole 4.9 VENTILASJONSANLEGG Da ventilasjonsanlegget stort sett betjener en branncelle, er det ikke nødvendig at dette stoppes under brann. Bergen Kommune 43 Asplan Viak AS

131 Hjellestad skole 5 ANALYSE 5.1 Generelt De fire byggene som utgjør Hjellestad skole overskrider største bruttoareal per etasje uten seksjonering. I h.h.t. VTEK skulle skolen vært enten seksjonert eller sprinklet. Arealoverskridelsen er vurdert i en rapport fra Interconsult ASA jfr. ref. /5/. Denne rapporten lå til grunn for videre prosjektering av Bygg D. Rapporten henviser til formildende omstendigheter som rettferdiggjør avviket fra VTEK. Følgende punkter ble vurdert som formildende omstendigheter: overskridende areal er relativt lite (191 m 2 ) arealet er fordelt på flere bygg med relativt god avstand (minst 5 m). Det foreslås også følgende tiltak: montere brannalarmanlegg kategori 2 i nybygget (Bygg D) montere varmedetekterende kabel under alle takutstikk i bygg D på begge fasader som er nærmere enn 8 m fra nabobygg. Det ble satt som et absolutt krav at den branntekniske tilstanden på de eksisterende byggene (Bygg A, B og C) var på et nivå som er tilsvarende for nybygg i dag for at tiltakene skal kunne kompensere for arealoverskridelsen. Rapporten vi nå utarbeider angir tiltak for at den branntekniske tilstanden skal være tilsvarende for et nybygg i dag. På områder som avviker fra VTEK utføres det analyse. Dette kapittelet beskriver disse analysene. 5.2 Forskjellige brannklasser i samme seksjon Vi ser på alle byggene (A, B, C og D) på Hjellestad skole som en brannseksjon. I et slikt tilfelle skulle bygningene vært oppført med samme brannklasse. Det bygget som er i strengeste brannklasse skal være gjeldende for alle i samme seksjon. I dette tilfellet er bygg B i brannklasse 2, mens de øvrige byggene er i brannklasse 1. Alle byggene samlet skulle altså vært i brannklasse 2. For at de ulike byggene skulle vært i hver sin brannseksjon måtte det vært 8 m mellom dem. Akseptkriterium: Av hensyn til personsikkerheten vil en avstanden som tilfredsstiller krav til forskjellige brannceller, være tilstrekkelig. Avstandene bestemmes etter reglene i 4-3 i VTEK. Avstanden i følge dette punktet er det samme som avstanden mellom vegglivene der utstikk på bygningen er mindre enn 1 m. Der utstikk er mer enn 1 m regnes den del av utstikket som overstiger 1 m med i bygningen. Nedenfor har vi vist avstandene mellom veggliv, mellom bygningene etter 4-3 og mellom bygningene inkl. utstikk: Mellom bygninger Avstand mellom veggliv Avstand mot utstikk Avstand etter 4-3 B og A 9 m 6 m 7 m B og D 5 m 1,5 m 2,5 m B og C Mer enn 8 m Mer enn 8 m Mer enn 8 m Mellom Bygg B og Bygg A er det takutstikket som gjør at avstanden blir mindre enn 8 m. Takoverbygget er i tre, men brannspredning mellom fasaden i bygg B og takutstikket kan vi se bort fra da det ikke er materialer i fasaden i bygg B som kan delta i slik brannspredning. Avstanden tilfredsstiller kravet mellom vinduer i motstående vegger i forskjellige brannceller og personsikkerheten vil da være ivaretatt. Bergen Kommune 44 Asplan Viak AS

132 Hjellestad skole Avstanden mellom Bygg B og Bygg D er for liten. Men her foreslår vi, etter en analyse, at det må utføres tiltak ved vindu i Bygg B for å unngå spredning mellom bygningene. Vi kan ikke se at høyere brannklasse i Bygg D er nødvendig for å gi ytterligere rømningstid. Avstanden mellom Bygg B og Bygg C er tilfredsstillende og trenger ingen ytterligere vurdering. 5.3 Manglende sluse i 2.etasje Bygg B I skolebygg er det krav om trapperom Tr2. I 2.etasje i Bygg B utgjør store deler av arealene en branncelle og det er ikke sluse til trapperom. De underliggende etasjene har sluse mellom trapperom og branncelle og oppfyller dermed kravet om trapperom Tr2. Siden hele etasjen er kontor for lærere og ansatte på skolen, tilsvarer bruken av 2.etasje risikoklasse 2. I risikoklasse 2 er det krav om trapperom Tr1. Det vil si at hele bygget kunne vært utført med trapperom Tr1 hvis alle etasjene utelukkende var brukt som kontor. Antall barrierer røyken må passere ved brann i de nedre etasjene, kan illustreres i tabellform: Trapperom Antall barrierer fra branncelle i U.etasje eller 1.etasje til kontordel i 2.etg. Bygg B med kontor i 2.etg. Tr2 (Tr1 i 2.etg.) 3 barrierer Kontorbygg 3.etg. Tr1 2 barrierer Tabellen viser at antall barrierer fra en branncelle i underliggende etasjer og fram til kontorlokalene i 2. etasje er flere for Bygg B med kontor i 2.etasje enn det er krav om i et kontorbygg i tre etasjer. Det skal være adgang til to rømningsveier, for eksempel to trapper, eller en utgang direkte ut. I 3. etasje i Bygg B er det utgang direkte ut og adgang til trapp. Dette viser at personsikkerheten i kontorene i 3.etasje er minst like god som i en bygning utført etter reglene i VTEK. Sikkerhetsnivået i VTEK er dermed ivaretatt. 5.4 Stråling mellom bygningene A, B, C og D. Bygningene A, B, C og D er betraktet som en brannseksjon. Etter reglene i VTEK må skillet mellom bygningene være branncellebegrensende Stråling fra Bygg D til B Skillet skal være branncellebegrensende EI60. Reglene i VTEK er ikke oppfylt da avstanden mellom de to motstående veggene er mindre enn 6 m. Bygg B og D står med en avstand fra hverandre på 5 m. Vinduene står ikke direkte ovenfor hverandre. For å se på faren for brannspredning fra vindu i Bygg D til brennbar fasade/gardin bak vindu i Bygg B har vi utført en stråleberegning. Dette går ut på å finne stråleintensiteten fra et vindu til motstående vegg ved hjelp av målene på vinduet det skal regnes stråling fra og avstanden mellom bygningene. Metoden står beskrevet bl.a. i ref. /4/ og i ref. /6/. Ref. /6/ angir at 13 kw/m 2 er den strålingsintensiteten som antenner bomullstøy og tre ved langvarig stråling. Ref. /6/ angir videre at ved ca 10 kw/m 2 vil normalt vindusglass (et lags glass) sprekke. Ref./7/ angir at i tolags vindusglass vil stråling på mellom 20 and 30 kw/m 2 være nødvendig for at det skal falle ut deler i begge lagene. Bergen Kommune 45 Asplan Viak AS

133 Hjellestad skole I beregningen er følgene tall benyttet: Vindusbredde: 3 m Vindushøyde: 2 m Avstand mellom bygningene: 5 m Strålingsintensitet i vindusåpning: 170 kw/m 2 (vindu med ubrennbar innramming) Akseptkriterium: 13 kw/m 2 Beregningene viser at strålingsintensiteten på Bygg B blir 10,4 kw/m 2. Akseptkriteriet er oppfylt. Resultatet ble såpass lavt at avstanden mellom veggene kan godtas uten ytterligere tiltak Stråling fra vindu Bygg B Raft på bygg D og vindu i Bygg B har svært liten innbyrdes avstand. Det er ca 1,5 m mellom dem og det er nødvendig med en beregning for å finne strålingsintensiteten på raft i Bygg D. I beregningen er følgene tall benyttet: Vindusbredde: 1,5 m Vindushøyde: 1,2 m Avstand: 1,5 m Strålingsintensitet fra vindu: 170 kw/m 2 (vindu med ubrennbar innramming) Akseptkriterium: 13 kw/m 2 Resultatet fra beregningen ble en stråleintensitet på ca 28 kw/m 2 på rafta. Dette er langt over akseptkriteriet. Akseptkriteriet er ikke oppfylt. Det er altså mulighet for rask antennelse av rafta i bygg D når flammer trenger ut av vindu i Bygg B. Dette kan skje ved overtenning anslagsvis 5 minutter etter brannstart. Med innsatstid fra brannvesenet på 20 minutter, vil det ha brent i rafta i 15 minutter før brannvesenet er i innsats. I løpet av denne tiden er det fare for at brannen har gjort stor skade i Bygg D før den er slokket. Det må derfor iverksettes tiltak for å forhindre brannspredning fra vindu i Bygg B til raft i Bygg D. Det eneste aktuelle er å skifte vinduet i Bygg B til et vindu med brannklasse eller å kle igjen vinduet. Interconsult ASA, jfr. ref /5/, foreslår at det monteres varmedetekterende kabel i rafta. Når denne løser ut, har brannalarmanlegget for lengst detektert og varslet brannen. Varmedetekterende kabel vil bare redusere spredningsfaren ved utvendig (påsatt) brann. 5.5 Bygg C Beregning av persontall I gymsalen vil det til tider oppholde seg mange mennesker. Det kan være ved skoleoppvisninger eller andre tilstelninger da mennesker som ikke er kjent skal oppholde seg der. Det er nødvendig å beregne hvor mange personer en kan tillate å ha i gymsalen samtidig. Ut ifra bredde på dørene vil antall personer tilsynelatende være 345 personer. Dørene ut fra gymsalen har følgende mål: Dør 1: 175 cm Dør 2: 85 cm Dør 3: 85 cm Siden det er kun en dør som har tilfredsstillende mål, vurderer vi det slik at det er nødvendig å kontrollere om 345 personer vil være for mange. For å finne ut antall personer man kan tillate i gymsalen er det nødvendig med en mer inngående analyse med beregning av både tilgjengelig og nødvendig rømningstid. Det er også nødvendig med en følsomhetsanalyse der man antar at dør mellom gymsal og foaje står åpen. Bergen Kommune 46 Asplan Viak AS

134 Hjellestad skole Tilgjengelig og nødvendig rømningstid: I følge ref./8/ kan personstrømningen gjennom døråpning finnes ut av kurven som er vist nedenfor. Kurvene er fremkommet ved virkelige forsøk. Figur 2: Dimensjonerende personflyt gjennom døråpning Vi regner med at noen er ukjente og noen er kjente i bygningen, d.v.s. midt mellom de to strekene på Figur 2. Det er regnet med følgende data for de tre dørene (største dør blokkeres ved brann i kjøkken): Kapasitet Antall personer som rømmer Dør 85 cm 0,8 personer/sek Dør 175 cm 1,75 pers/sek Samlet kapasitet fra kun to av dørene 0,8+0,8+0 = 1,6 pers/sek Vi forutsetter at det oppholder seg 345 personer i salen. Beregning av nødvendig rømningstid etter metode beskrevet i ref./6/ gir følgende nødvendig rømningstid fra gymsalen: Tid i sekunder Deteksjonstid 30 Beslutnings- og reaksjonstid 60 Forflytningstid (345/3,35) 216 Nødvendig rømningstid 306 Ved hjelp av simuleringsprogrammet CFAST, kan en beregne tilgjengelig rømningstid. Følgende simulering er gjennomført: Hovedsimulering: Det simuleres en brann i kjøkkenet som vil blokkere den største døren fra gymsalen. Forholdene i gymsalen vurderes. Kjøkkendør og dør mellom gymsal og foaje forutsettes lukket. Følsomhetsanalyse: 1. Det simuleres en brann i kjøkkenet og dør mellom gymsal og foaje står åpen. 2. Det simuleres en brann i kjøkkenet og begge dører står åpne. Vi setter følgende akseptkriterier i de to tilfellene: 1. Røyken skal ikke gå lavere enn 3,0 m over gulv. Dette er i henhold til anbefaling i ref. /9/. 2. Sikt skal være minst 10 m. Tilgjengelig rømningstid i henhold til akseptkriteriene, er i følge CFAST over 900 sekunder ved brann i kjøkkenet med kjøkkendør og gymsaldør lukket. Det blir også lang tilgjengelig rømningstid hvis dør mellom gymsal og foaje står åpen (ca 700 sekunder). Dette indikerer at vi kan følge VTEK og kravet om 1 cm bredde per person og sette Bergen Kommune 47 Asplan Viak AS

135 Hjellestad skole antall personer til 345 personer i gymsalen. Et annet moment i dette tilfellet er hvor mange personer gymsalen faktisk har plass til. I følge VTEK kan man beregne 0,6 m 2 bruttoareal per person i forsamlingslokaler uten faste sitteplasser. Gymsalen er ca 180 m 2 og personantallet blir da 300 personer. Det settes derfor en grense på personantall i gymsalen på 300 personer. Ved en simulering der begge dørene står åpne blir resultatet en mye mindre tilgjengelig rømningstid (410 s ved akseptkriteriet sikt 10 m). Det viser seg da at tiltaket om at kjøkkenet må inngå i egen branncelle er svært viktig. På grunn av resultatet fra CFAST skal det også innføres et ekstratiltak om selvlukker og magnet på kjøkkendøren slik at det ikke er fare for rask røykspredning fra kjøkken til gymsal Eksplosjonsfare fra trafo Vi antar at det er fravik i utførelsen av trafoen. Døra har liten avlastningsflate og det er sannsynlig at trafoen begynner å bli gammel da bygg C er bygget før Siden dette er utenfor vårt fagområde, er det nødvendig å koble inn e-verket eller evt. andre fagkyndige for en vurdering. Det anbefales at det foretas en risikovurdering av eksplosjonsfaren i trafoen. Risikovurderingen bør inneholde en vurdering av følgende momenter: Intern beskyttelse mot at eksplosjon oppstår Størrelse og plassering av avlastningsflate. Bergen Kommune 48 Asplan Viak AS

136 Hjellestad skole 6 KONKLUSJON Det var varierende grad av brannsikkerhet i de tre byggene. Alle bærer preg av alderen og noe manglende vedlikehold på visse områder. Hovedelementet som gikk igjen i alle byggene var utettheter i branncellebegrensende konstruksjoner. Det er også en del dører som må skiftes ut for at branncellene skal være tilfredsstillende. Ledesystem og brannalarmanlegg skal oppdateres i alle byggene slik at rømningssikkerheten blir ivaretatt. Avstanden mellom nybygget (Bygg D) og de øvrige byggene har vært aktuelt i denne rapporten da Hjellestad skole overskrider største bruttoareal uten seksjonering. Dette er mest kritisk mellom Bygg B og Bygg D. For å hindre spredning mellom de to byggene er det nødvendig med tiltak. Et forslag er å skifte ut vindu i Bygg B til EI60-vindu for å hindre spredning til raft i Bygg D. Beregning viser at spredning fra vindu i Bygg D til Bygg B ikke kan skje. Eksplosjonsfaren fra trafoen må vurderes nærmere av fagkyndige og det anbefales at det gjennomføres en risikovurdering. Det må også være fokus på organisatoriske tiltak. Det er viktig å ha orden og hindre at det oppbevares unødvendig og verdiløst inventar og utstyr i bygningen. Maks tillatt personantall i gymsalen er beregnet til å være 300 personer basert på CFAST analyse og areal i gymsalen. Bergen Kommune 49 Asplan Viak AS

137

138

139

140

141

142

143 Hjellestad skole Vedlegg 2 # Tiltaksliste Hjellestad skole Bygg A Nr Sted Tiltak Bildenr. 1.etasje 1.1 Lager 111 Lager ryddes og tømmes for unødvendig materialer Korridor 101 Trepanel må brannmales til brannmotstand B s1,d0 [In1] Ker.ovnrom 110 Dør skiftes ut. Det er forutsatt dør med pumpe/selvlukker Lager 111 Dør skiftes ut. Det er forutsatt dør med pumpe/selvlukker Korridor 101 Dører til korridor må skiftes til EI30 S (B30) El tavle 104 Dør til el tavlerom skiftes til EI30 S (B30) El tavle 104 Tette gjennomføringer og brannisolere kanaler og rør i både tak og vegger. 1.8 Korridor 101 Tette gjennomføringer og brannisolere kanaler inn og ut av korridor i både tak og vegger El tavle 104 Utettheter gjennom branncellebegrensende konstruksjon pga kabelgj.føringer må tettes 2937/ etasje 2.1 Generelt Ubeskyttet stålbeslag må brannmales slik at det tilfredsstiller R Bøttekott 207 Brannslangen i bøttekott flyttes slik at den blir tilgjengelig Generelt Det må vurderes om det skal være detektorer mellom dragerne i taket Hele Bygg A A1 Generelt Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger/etasjeskillere) tettes. A2 Generelt Kontroll av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. A3 Generelt Utettheter gjennom branncellebegrensende konstruksjon pga kabelgj.føringer må tettes A4 Generelt Det er nødvendig med en gjennomgang og oppgradering av ledesystemet A5 Generelt Brannalarmanlegget må oppdateres slik at kravet blir oppfylt A6 Generelt Enkelte manuelle meldere må vurderes flyttet slik at de blir lett tilgjengelig A7 Generelt Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres A8 Generelt Branntegn., oversiktsplan og evt. rømningsveier må oppdateres etter denne vurderingen A9 Generelt Spm om vent.anlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner legges fram for firma som har kjennskap til ventilasjonsanlegget.. Bergen Kommune Asplan Viak AS

144 Hjellestad skole Vedlegg 2 # rev Tiltaksliste Hjellestad skole Bygg B Tiltak nr. Sted Tiltak Bildenr. U.etasje U.1 Bøttekott 008 Rist/åpning i dør til kott/vaskerom i underetasjen må tettes, evt. skifte dør til EI30 CS. Døren bør uansett få selvlukker U.2 Bøttekott 008 Utettheter ved gjennomføringer av kanaler i bøttekott tettes U.3 Entre 001 Flytte brannslange eller montere ny brannslange utenfor trapperom U.4 Entre 001 Forbud mot å plassere mye inventar og stoppede møbler i trapperom underetasjen tas inn i reglement i brannpermen. Det må ryddes på bøttekott/vaskerom. Utstyr må oppbevares i hyllene og i skap og ikke i nærheten av vaskemaskin eller ulike U.5 Bøttekott 008 apparater. U.6 Trapperom Kjøleskap og fryser må også flyttes ut fra trapprom slik at det står i egen branncelle evt. en eksisterende branncelle som ikke brukes til rømning etasje 1.1 Grupperom 103 Dør til grupperom må skiftes til dør med klasse EI30 S [B30] Trapperom 104 Trapperomsdør i 1.etasje må justeres. Vurderes å bruke automatskåter Grupperom 103 Skifte vinduet i Bygg B til et vindu med brannklasse eller å kle igjen vinduet Grupperom 103 Tette evt. gjennomføringer i vegger rundt grupperommet i 1.etasje. 1.5 Fordelingssentral Gjennomføringer i tak og gulv i fordelingssentral i 1.etasje må tettes Gard/korr 101 Brannslangen merkes ytterligere, i taket etasje 2.1 Gang 201 Henge tilgjengelig nøkkel til loftsluke i nærheten i et merket skap med glass som kan knuses Hele Bygg B B1 Generelt Utførende firma må foreta kontroll av alle kanaler og rør i branncellebegr. konstruksjoner. B2 Generelt Utførende firma må foreta kontroll av alle kabler i branncellebegr. konstruksjoner. B3 Generelt Det er nødvendig med en gjennomgang og oppgradering/reparasjon av ledesystemet. B4 Generelt Brannalarmanlegget på skolen må oppdateres slik at ytelseskravet blir oppfylt. B5 Generelt Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres B6 Generelt Branntegn., oversiktsplan og evt. rømningsveier må oppdateres etter denne gjennomgangen B7 1. og/eller 2.etg Luke med brannmotstand EI60 etableres i sjakt, en luke i hver etasje hvis det er tett ved etasjeskiller og en luke i den ene etasje hvis sjakten er åpen. Bergen Kommune Asplan Viak AS

145 Hjellestad skole Vedlegg 2 # Tiltaksliste Hjellestad skole Bygg C Tiltak nr. Sted Tiltak Bildenr. 1.etasje 1.1 Foaje 102 Ubeskyttet stålbeslag må brannmales/isoleres slik at det tilfredsstiller kravet om R Tavlerom 108 Dør til tavlerom må skiftes ut til B30 dør Tavlerom 108 Det bør påses at brukerne eller ansvarlig for brukerne av bygningen har tilgang til tavlerommet i tilfellet brann. Det bør også innføres tiltak som bedrer tilgangen til rommet Trafo 122 Om traforommet er tilfredsstillende utført må kontrolleres og evt. utbedres Kjøkken 106 Kjøkkenet må utformes som egen branncelle. Dermed må dør byttes til EI30 S. 1.6 Trafo 122 Det foretas en risikovurdering av eksplosjonsfaren i trafoen. 1.7 Tavlerom/kjøkken Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) skal oppfylle branncellekravet og må oppgraderes (hovedsakelig tavlerom og kjøkken) Generelt Utførende firma må foreta kontroll av alle kanaler og rør i branncellebegr. konstruksjoner. 1.9 Generelt Utførende firma må foreta kontroll av alle kabler i branncellebegr. konstruksjoner Tavlerom 108 Flytte håndslokningsapparatet utenfor tavlerommet eller anskaffes et nytt med bedre plassering /115 Brannslangene må flyttes slik at de blir lett tilgjengelig. 3014/ Gymsal 105 Det må monteres dører med panikkbeslag el. slik at dørene kan åpnes med ett grep Generelt Ledesystemet bør for sikkerhets skyld kontrolleres og evt. oppgraderes Generelt Brannalarmanlegget på skolen må oppdateres slik at kravet i om kategori 2 og direkte varsling til brannvesen blir oppfylt Kjøkken 106 Type detektor på kjøkkenet må vurderes. I dag er det varmedetektor her Generelt Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres 1.17 Generelt Branntegn., oversiktsplan og evt. rømningsveier må oppdateres etter denne gjennomgangen Bergen Kommune Asplan Viak AS

146 Vedlegg 3 # 1: Bildefremvisning Bygg A Asplan Viak Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 2927

147 Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 2930

148 Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 2936

149 Vedlegg 3 # 2: Bildefremvisning Bygg B Asplan Viak Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 2967

150 Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 2979

151 Vedlegg 3 # 3: Bildefremvisning Bygg C Asplan Viak Bildenr Bildenr Bildenr Bildenr. 3039

152 Bildenr Bildenr. 3016

153 Hjellestad skole Vedlegg 2 # Tiltaksliste Hjellestad skole Bygg B Tiltak nr. Sted Tiltak Bildenr. Kostnad U.etasje U.1 Bøttekott 008 Rist/åpning i dør til kott/vaskerom i underetasjen må tettes, evt. skifte dør til EI30-CS. Montere magnet og selvlukker på døren U.2 Bøttekott 008 Utettheter ved gjennomføringer av kanaler i bøttekott tettes U.3 Entre 001 Flytte brannslange eller montere ny brannslange utenfor trapperom 7000 Forbud mot å plassere mye inventar og stoppede møbler i trapperom underetasjen tas inn i reglement i U.4 Entre 001 brannpermen. 0 Det må ryddes på bøttekott/vaskerom. Utstyr må oppbevares i hyllene og i skap og ikke i nærheten av U.5 Bøttekott 008 vaskemaskin eller ulike apparater. 0 Kjøleskap og fryser må også flyttes ut fra trapprom slik at det står i egen branncelle evt. en eksisterende U.6 Trapperom branncelle som ikke brukes til rømning etasje 1,1 Grupperom 103 Dør til grupperom må skiftes til dør med klasse EI30-S [B30] ,2 Trapperom 104 Trapperomsdør i 1.etasje må justeres ,3 Grupperom 103 Skifte vinduet i Bygg B til et vindu med brannklasse eller å kle igjen vinduet ,4 Grupperom 103 Tette evt. gjennomføringer i vegger rundt grupperommet i 1.etasje. 0 1,5 Fordelingssentral Gjennomføringer i tak og gulv i fordelingssentral i 1.etasje må tettes ,6 Gard/korr 101 Brannslangen merkes ytterligere (over dørblad) etasje 2,1 Gang 201 Henge tilgjengelig nøkkel til loftsluke i nærheten i et merket skap med glass som kan knuses Hele Bygg B B1 Generelt Kontroll og tetting av alle kanaler og rør som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner B2 Generelt Kontroll og tetting av alle kabler som går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner B3 Generelt Det er nødvendig med en gjennomgang og oppgradering/reparasjon av ledesystemet B4 Generelt Brannalarmanlegget på skolen må oppdateres til kategori B5 Generelt Branndokumentasjon må kontrolleres, evt. oppdateres 3000 B6 Generelt Branntegn., oversiktsplan og evt. rømningsveier må oppdateres etter denne gjennomgangen 3000 Luke med brannmotstand EI60 etableres i sjakt, en luke i hver etasje hvis det er tett ved etasjeskiller og en luke i B7 1. og/eller 2.etg den ene etasje hvis sjakten er åpen % uforutsett Bergen Kommune Asplan Viak AS

154 Hjellestad skole Vedlegg 2 # Tiltaksliste Hjellestad skole Bygg B Tiltak nr. Merknad U.1 U.2 U.3 U.4 Utføres av skolen U.5 Utføres av skolen U.6 Utføres av skolen 1,1 1,2 1,3 1,4 Medta under Generelt 1,5 1,6 2,1 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Bergen Kommune Asplan Viak AS

155 Bergen Kommunale Bygg Kontroll av branntekniske løsninger ved Hjellestad skole bygg D DOKUMENTINFORMASJON Driftsfase Dato:

156 Oppdragsgiver: Bergen Kommunale Bygg Rapportnavn: Kontroll av branntekniske løsninger ved Hjellestad skole bygg D Utgave/dato: Driftsfase / Arkivreferanse: \\krsand\oppdrag\520703\brannrapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kontroll av branntekniske løsninger ved Hjellestad skole Utføre brannteknisk kontroll Arnfinn Moksnes Bygg Brannteknikk Rapport AM Kvalitetskontroll: SLR Asplan Viak AS Bergen Kommune Asplan Viak AS

157 Hjellestad skole bygg D FORORD Asplan Viak AS har vært engasjert av Bergen Kommunale Bygg til å granske utført brannprosjektering og hvordan brannsikkerhet er ivaretatt ved utførelse av Hjellestad skole Bygg D. Oppdraget har bestått i å vurdere 1. om brannprosjekteringa dokumenterte alle krav i regelverket (REN 2. utgave) 2. om forhold som ikke var dokumentert i brannprosjekteringa medførte mangler i ferdig bygg 3. om forhold som vi mener var feilprosjektert i brannprosjekteringa, medførte mangler i ferdig bygg 4. om krav fra brannprosjekteringa ikke er medtatt i ferdig bygg En gjennomgang av disse punktene skal gi en samlet oversikt over feil og mangler ved bygningen. Mangler i pkt. 4 kan skyldes feil ved detaljprosjektering i et fag eller feil av ansvarlig utførende i et fag. Vi har ikke vurdert om disse manglene skyldes feil ved prosjektering eller feil ved utførelse. Vi har tidligere i år utført brannteknisk prosjektering av de andre bygningene ved Hjellestad skole. Dokumentasjon av brannprosjektering, befaringer og samtale med representanter for Bergen Kommunale Bygg har lagt grunnlaget for vurderingen. Arnfinn Moksnes har vært oppdragsleder og har utført den branntekniske prosjekteringen. Stine Lang-Ree har utført sidemannskontroll. Bergen Kommune I Asplan Viak AS

158 Hjellestad skole bygg D SAMMENDRAG Rapporten viser at brannsikkerheten ved Hjellestad skole Bygg D ikke er ivaretatt. Dette skyldes mangler ved prosjektering og/eller utførelse. Brannprosjekteringa er svært mangelfull, men har konsekvenser bare på enkelte punkter. Detaljprosjekteringa på brannområdet viser også en del mangler. Dette har medført følgende feil ved bygningen: 1. Eventuell brennbar isolasjon på yttertaket 2. For liten brannmotstand på gjennomføringer 3. For liten brannmotstand på branncellevegg bak brannskap 4. Vegg med for liten brannmotstand i ventilasjonsrom 5. Manglende dokumentasjon på at Bergen brannvesen har akseptert røykventilasjon i trapperom via vindu som kan knuses 6. For lav personsikkerhet ved rømning fra 2. etasje 7. Stålplater uten brannmotstand som sekundærbærere i yttertaket 8. Varmedetekterende kabel ikke montert på riktig sted 9. Synlig brennbar isolasjon under dekket i lager underetasjen Pkt. 6 er særlig viktig å få utbedret da det berører liv og helse. Saken anbefales fulgt opp videre overfor de ansvarlige aktørene med ansvarsrett i.h.t. Plan- og bygningsloven, eventuelt også overfor totalentreprenør. Hvordan dette skal gjøres i praksis må drøftes nærmere. I denne prosessen kan det være aktuelt å trekke inn juridisk kompetanse. Bergen Kommune II Asplan Viak AS

159 Hjellestad skole bygg D INNHOLD Forord... I Sammendrag... II Figurliste Tabelliste Vedlegg Referanser... V... V... VI... VII Myndighetskrav... VII 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Bakgrunn Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Mangler og feil ved dokumentasjon Brannprosjektering - ikke dokumenterte forhold Brannprosjektering - dokumentasjon som er mangelfull Detaljprosjektering eller utførelse som er mangelfull BRANNPROSJEKTERING - IKKE DOKUMENTERTE FORHOLD Vurdering av ikke dokumenterte forhold Spesifikk brannenergi Overflater og kledninger i brannceller og utvendig kledning Utvendig kledning Rør og kanalisolasjon Nedforet himling, oppheng og overflater Isolasjonsmaterialer Oppdeling i brannceller Dør i branncellebegrensende bygningsdel og dør mellom branncelle og trapperom Tr Røykventilasjon av heissjakt / installasjonssjakter Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannmotstand på vinduer i innvendige hjørner eller motstående vegger Krav til brannventilasjon Oppheng av kanaler Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel (ventilasjonskanaler, plastrør, støpejernsrør ) Sikring av strømtilførsel til installasjoner som skal fungere under brann Avstand mer enn 8 meter til nabobygg eller brannvegg... 5 Bergen Kommune III Asplan Viak AS

160 Hjellestad skole bygg D Plassering og merking av slokkeutstyr Brannspredning mellom høye byggverk Krav til røykventilasjon (trapperom / overbygde gårder) Konklusjoner på ikke dokumentert brannprosjektering BRANNPROSJEKTERING SOM ER MANGELFULL Oversikt over mangelfull brannprosjektering Konklusjoner på mangelfull brannprosjektering KONSEKVENSER AV MANGELFULL DETALJPROSJEKTERING ELLER UTFØRELSE Oversikt over mangelfull detaljprosjektering eller utførelse Konklusjoner på mangelfull detaljprosjektering eller utførelse ANALYSE AV RØMNING Beskrivelse av scenariene Metode Forutsetninger Følsomhetsanalyse Akseptkriterier Tilgjengelig rømningstid Nødvendig rømningstid Resultat av kvantitativ analyse Hva aksepteres av VTEK Tilgjengelig rømningstid Nødvendig rømningstid Konklusjon på kvantitativ analyse Bergen Kommune IV Asplan Viak AS

161 Hjellestad skole bygg D FIGURLISTE Figur 1:Hjellestad skole. Bildet viser Bygg D Figur 2:Hjellestad skole plan 1. etasje... 9 Figur 3:Hjellestad skole plan 2. etasje... 9 Figur 4: CFAST Sikt i trapperom Figur 5: CFAST Sikt i trapperom med dør åpen Figur 6:: CFAST Røyksjikthøyde i trapperom med utforming etter VTEK Figur 7:: CFAST Røyksjikthøyde i trapperom med dør åpen og utforming etter VTEK TABELLISTE FRA ANALYSEN Tabell 1: Nødvendig rømningstid i vindeltrapp Tabell 2: Nødvendig rømningstid i hovedtrapp Tabell 3: Nødvendig rømningstid i vindeltrapp ved svikt i brannalarmanlegg Tabell 4: Nødvendig rømningstid i hovedtrapp ved svikt i brannalarmanlegg Tabell 5. Sammenstilling av nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid Tabell 6: Nødvendig rømningstid etter VTEK Tabell 7: Nødvendig rømningstid ved svikt i brannalarmanlegg etter VTEK Tabell 8 Sammenstilling av nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid etter VTEK Bergen Kommune V Asplan Viak AS

162 Hjellestad skole bygg D VEDLEGG Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Kontroll av prosjektering-brannsikkerhet Vedlegg 2: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 2 Tiltaksliste Hjellestad skole bygg D Vedlegg 3: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 3 Bildefremvisning Hjellestad skole bygg D Bergen Kommune VI Asplan Viak AS

163 Hjellestad skole bygg D REFERANSER 1. NS-EN Eurokode 1, Laster på konstruksjoner ved brann 2. SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Nødvendig rømningstid ved brann, april Statens bygningstekniske etat, Røykventilasjon Temaveiledning HO-3/ Lunds tekniska högskola. En modell för dimensionering av förbindelser för utrymning utifrån funktionsbaserade krav MYNDIGHETSKRAV Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997, 1. utgave (TEK 97) Veiledning til TEK 97, 4. utgave (VTEK) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning (Forebyggendeforskriften) Bergen Kommune VII Asplan Viak AS

164 Hjellestad skole bygg D 1 Beskrivelse av prosjektet 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Bakgrunn Skolen består av fire bygninger, A, B, C og D. Denne rapporten omhandler bygg D. Figur 1:Hjellestad skole, situasjonsplan og bilde av bygg D. 1.2 Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Det er foretatt en befaring av skolen. Det foreligger bilder fra befaringen. Følgende dokumenter fra brannprosjekteringa er gransket: 1. Sivilingeniør Rakner AS. Branndokumentasjon (rapport) for Hjellestad skole datert Interconsult. Hjellestad skole. Vurdering av personsikkerhet datert Interconsult. Hjellestad skole. Behov for seksjonering/sprinkler rev. A datert Brev av fra Sivilingeniør Rakner AS datert Branntegninger as built fra Sivilingeniør Rakner AS Branntegninger som ble laget i forbindelse med byggesaken fra Sivilingeniør Rakner AS, har det ikke vært mulig å skaffe. 1.3 Mangler og feil ved dokumentasjon Brannprosjektering - ikke dokumenterte forhold I vedlegg 1 har vi punkt for punkt vurdert og angitt om de byggeregler som gjaldt i 2002 (REN 2.utgave) er dokumentert. De punkter som er besvart med nei under kolonnen Dokumentert er følgende: Spesifikk brannenergi Overflater og kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater og kledninger i rømningsvei Utvendig overflater Rør og kanalisolasjon Bergen Kommune 1 Asplan Viak AS

165 Hjellestad skole bygg D 1 Beskrivelse av prosjektet Nedforet himling, oppheng og overflater Isolasjonsmaterialer Oppdeling i brannceller Dør i branncellebegrensende bygningsdel Dør mellom branncelle trapperom Tr 1 Røykventilasjon av heissjakt / installasjonssjakter Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannmotstand på vinduer i innvendige hjørner eller motstående vegger Krav til brannventilasjon Oppheng av kanaler Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel (ventilasjonskanaler, plastrør, støpejernsrør ) Sikring av strømtilførsel til installasjoner som skal fungere under brann Avstand mer enn 8 meter til nabobygg eller brannvegg Plassering og merking av slokkeutstyr Brannspredning mellom høye byggverk (gesims / mønehøyde over 9 meter) Krav til røykventilasjon (trapperom / overbygde gårder) Brannprosjektering - dokumentasjon som er mangelfull I vedlegg 1 har vi punkt for punkt vurdert og angitt om de byggeregler som gjaldt i 2002 (REN 2.utgave) er dokumentert. De punkter som har merknad på at branndokumentasjon er mangelfull er følgende: Fører til sikkert sted / 2 uavhengige rømningsveier Fører til sikkert sted Antall rømningsveier generelt Trapperom Tr 1, 2 eller Detaljprosjektering eller utførelse som er mangelfull Vi har registrert følgende mangler som kan henføres til manglende detaljprosjektering eller utførelse: Stålplater i yttertak er ikke isolert på undersiden. Varmedetekterende kabel ikke montert Betongdekke er reparert med brennbar isolasjon Del av vegg i ventilasjonsrom holder ikke EI60 Manglende brannmotstand i vegg i ventilasjonsrom Bergen Kommune 2 Asplan Viak AS

166 Hjellestad skole bygg D 2 Brannprosjektering Ikke dokumenterte forhold 2 BRANNPROSJEKTERING - IKKE DOKUMENTERTE FORHOLD 2.1 Vurdering av ikke dokumenterte forhold Spesifikk brannenergi I dokumentasjonen av størrelsen på brannseksjonen er det benyttet en brannbelastning på MJ/m 2 omhyllingsflate. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Overflater og kledninger i brannceller og utvendig kledning Bygningen er oppført med overflater/kledninger av mur og gips. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Utvendig kledning Bygningen er oppført med utvendig kledning av granitt og tre. På tre av veggene er det granitt Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Rør og kanalisolasjon Det er en ventilasjonssjakt som går fra ventilasjonsrom i sokkeletasjen og gjennom 1. og 2. etasje. Sjakta er åpen i bunnen mot ventilasjonsrommet. Kanalene som går ut av sjakta er branntettet, og brannisolerte på sjaktsiden. Sjaktveggen er gipsplatevegg med to lag gips mot grupperom og minst et platelag på innsiden. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Nedforet himling, oppheng og overflater Nedforet himling består av gipsplater. Overflate over himling består av betong i 1. etasje og stålplater i 2. etasje. Oppheng av kanaler består av stålstag. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Isolasjonsmaterialer Det er ikke registrert bruk av brennbar isolasjon i bygningen. Det bør foretas en kontroll i tegninger/leveranser på at eventuell brennbar isolasjon på yttertaket er riktig utformet. Bergen Kommune 3 Asplan Viak AS

167 Hjellestad skole bygg D 2 Brannprosjektering Ikke dokumenterte forhold Oppdeling i brannceller Oppdeling er ikke i.h.t. REN etter som hvert klasserom ikke er egen branncelle. Vi har utført kvantitativ analyse, se kapittel 5. Konklusjonen herfra er at personsikkerheten er for lav. Flere klasserom som en branncelle kan aksepteres når personsikkerheten er utbedret i.h.t. konklusjonen i kapittel Dør i branncellebegrensende bygningsdel og dør mellom branncelle og trapperom Tr 1 Klasse på dører i branncellevegger er ikke beskrevet i brannprosjekteringa. Under befaringa ble det observert riktige brannklasser på dørene Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Røykventilasjon av heissjakt / installasjonssjakter Sjakter skal røykventileres i bygg i brannklasse 3. Dette bygget er i brannklasse 2. Det antas at heissjakt er røykventilert da dette også er et krav i VVS-faget. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Det er tilstrekkelig kjølesone som hindrer vertikal brannspredning fra vindu i en etasje til vindu i etasjen over. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Brannmotstand på vinduer i innvendige hjørner eller motstående vegger Det er ingen innvendige hjørner eller motstående vegger som kan spre brannen mellom ulike brannceller. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Krav til brannventilasjon Det er ikke krav om røykventilasjon (utenom trapperom som er beskrevet nedenfor) i bygningen. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Oppheng av kanaler Kanaler som kommer ut av sjakter i 1. og 2. etasje og i lager er kontrollert og funnet i orden. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning. Bergen Kommune 4 Asplan Viak AS

168 Hjellestad skole bygg D 2 Brannprosjektering Ikke dokumenterte forhold Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel (ventilasjonskanaler, plastrør, støpejernsrør ) Det funnet feil og mangler på gjennomføringer ut fra ventilasjonsrom (013)/SD-rom (017) og rengjøring (014). Brannskap som står i vegg mot trapperom i sokkeletasjen reduserer brannmotstanden i veggen slik at den ikke oppfyller EI60. Manglende dokumentasjon har altså medført feil i ferdig bygning Sikring av strømtilførsel til installasjoner som skal fungere under brann Hvis dette skal kontrollers, må det utføres av fagpersonell. Det antas at dette likevel er ivaretatt av prosjekterende og utførende på fagområdet på vanlig måte. Manglende dokumentasjon har altså medført feil i ferdig bygning Avstand mer enn 8 meter til nabobygg eller brannvegg Alle bygningene ved skolen regnes samlet som en bygning. Nabobygninger er bygninger utenom skolen. Avstanden til nabobygninger er mer enn 8 m. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Plassering og merking av slokkeutstyr Det er brannslanger i hvert plan. Disse dekker hele bygningen. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Brannspredning mellom høye byggverk Dette gjelder andre bygninger utenom skolen. Avstanden er mer enn 8 m. Manglende dokumentasjon medfører ingen feil eller mangel i ferdig bygning Krav til røykventilasjon (trapperom / overbygde gårder) Trapperom er ikke røykventilert. Prosjekterende har muntlig oppgitt at Bergen brannvesen har godkjent at brannvesenet knuser vindu øverst i trapperommet. Det er ikke fremlagt en slik avtale. Manglende dokumentasjon har altså medført feil i ferdig bygning. Bergen Kommune 5 Asplan Viak AS

169 Hjellestad skole bygg D 2 Brannprosjektering Ikke dokumenterte forhold 2.2 Konklusjoner på ikke dokumentert brannprosjektering Følgende forhold har medført feil i ferdig bygning: Eventuell brennbar isolasjon på yttertaket Mangelfulle gjennomføringer Mangelfull brannmotstand på branncellevegg ved brannskap Manglende dokumentasjon på at Bergen brannvesen har akseptert røykventilasjon i trapperom via vindu som kan knuses Saken bør derfor forfølges videre overfor den ansvarlige brannprosjekterende og eventuell totalentreprenør. Bergen Kommune 6 Asplan Viak AS

170 Hjellestad skole bygg D 3 Brannprosjektering som er mangelfull 3 BRANNPROSJEKTERING SOM ER MANGELFULL 3.1 Oversikt over mangelfull brannprosjektering Følgende punkter er vurdert av Interconsult som underkonsulent til Rakner Fører rømningsvei til sikkert sted eller 2 uavhengige rømningsveier Trapperom Tr1 isteden for trapperom Tr2 som VTEK forutsetter REN 2. utgave forutsetter to trapperom Tr2. Interconsult har konkludert med at to trapperom Tr2 kan erstattes med et trapperom Tr1 og en utvendig trapp. Interconsult beskriver brannalarmanlegg som kompenserende tiltak. Det er ikke lagt ved noen dokumentasjon/analyse som viser at dette oppfyller TEK. Det er spesielt to forhold som gjør at Interconsult sin konklusjon kan synes tvilsom: Den utvendige trappa er vindeltrapp, noe som gir begrenset rømningskapasitet Vindu i 1. etasje som vender mot vindeltrappa er uklassifiserte Ved brev av fra Rakner er det uttalt at vindeltrapp skal skjermes mot stråling. Dette er ikke utført. 3.2 Konklusjoner på mangelfull brannprosjektering Vi har foretatt en kontroll av konklusjonene til Interconsult ved en kvantitativ analyse og begrenset kvalitativ, se kapittel 5. Dette er ikke en fullstendig analyse, som prosjekterende skal utføre, men det gir et tilstrekkelig grunnlag om eier bør gå videre med saken. Analysen konkluderer med at saken bør forfølges videre overfor den ansvarlige brannprosjekterende og eventuell totalentreprenør. Bergen Kommune 7 Asplan Viak AS

171 Hjellestad skole bygg D 4 Konsekvenser av mangelfull detaljprosjektering eller utførelse 4 KONSEKVENSER AV MANGELFULL DETALJPROSJEKTERING ELLER UTFØRELSE 4.1 Oversikt over mangelfull detaljprosjektering eller utførelse Stålplater i yttertak er ikke isolert på undersiden. Systemhimlingen under har ingen brannmotstand. Normalt vil slike stålplatetak ikke ha brannmotstand uten isolasjon på undersiden. Det finnes i dag godkjente stålplatetak som er dimensjonert med brannmotstand der lastene tas ved tauvirkning i platene, men det er ikke grunn til å tro at dette er benyttet her.. Manglende dokumentasjon eller utførelse har altså medført feil i ferdig bygning. I brannprosjekteringa er det forutsatt at det skal være varmedetekterende kabel. Denne er ikke montert under gesims mot Bygg B. Manglende dokumentasjon eller utførelse har altså medført feil i ferdig bygning. Betongdekke er reparert med brennbar isolasjon. Isolasjonen er til dels synlig. Reparasjon bør være i form av ubrennbar masse. Manglende dokumentasjon eller utførelse har altså medført feil i ferdig bygning. Gjennomføringer som ikke holder krav til brannmotstand. Dette er også medtatt under kapittel 2 da punktet også kan henføres til manglende brannprosjektering. Manglende dokumentasjon eller utførelse har altså medført feil i ferdig bygning. Del av vegg i ventilasjonsrom og vegg bak brannslangeskap holder ikke EI60. Det mangler plater på en side av veggen. Dette er også medtatt under kapittel 2 da punktet også kan henføres til manglende brannprosjektering. Manglende dokumentasjon eller utførelse har altså medført feil i ferdig bygning. 4.2 Konklusjoner på mangelfull detaljprosjektering eller utførelse Følgende mangler ved detaljprosjektering eller utførelse er funnet: Stålplater uten brannmotstand som sekundærbærere i yttertaket Ikke montert varmedetekterende kabel på riktig sted Synlig brennbar isolasjon under dekket i lager underetasjen Gjennomføringer som ikke holder krav til brannmotstand Vegg med for liten brannmotstand bak brannslangeskap Vegg med for liten brannmotstand i ventilasjonsrom De anførte manglene vil ikke medføre for lav personsikkerhet, men vil medføre en lavere verdisikring. En gitt brann kan medføre større verditap enn TEK sitt nivå som følge av disse manglene. Saken bør derfor forfølges videre overfor de ansvarlige prosjekterende (RIB, RIV, ARK, RIE) og ansvarlig søker og eventuell totalentreprenør. Bergen Kommune 8 Asplan Viak AS

172 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning 5 ANALYSE AV RØMNING 5.1 Beskrivelse av scenariene Figur 2: Hjellestad skole plan 1. etasje REKKVERK REKKVERK EL. SKAP Figur 3: Hjellestad skole plan 2. etasje Bergen Kommune 9 Asplan Viak AS

173 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning Vi ser for oss følgende scenarier som kan være kritiske: Scenario 1 Scenario 1 er brann i klasse base 111 nært vindu mot vindeltrapp. En brann her vil vise om vindeltrapp kan benyttes til rømning samtidig som den gir røykspredning til trapperom. Scenario 2 Scenario 2 er brann i fellesrom 103. En brann her vil vise hvor lenge hovedtrappa kan benyttes til rømning og hvor lang tid det tar før brannen sperrer vindeltrappa. Ut fra vurderinger av brann- og røykspredning, har vi kommet til at scenario 1 er mest kritisk av disse to. Dette scenariet er derfor undersøkt nærmere. 5.2 Metode Det benyttes en deterministisk analysemetode der konsekvensene av et scenario vurderes. Analysen går ut på å sammenlikne nødvendig rømningstid med tilgjengelig rømningstid. For å finne nødvendig rømningstid blir metoden som er angitt i ref./2/ benyttet. Nødvendig rømningstid er sammensatt av deteksjons-, reaksjons, og forflytningstid. Deteksjons- og reaksjonstid fastsettes ved vurdering av situasjonen, mens forflytningstiden beregnes ved hjelp av ganghastighet og kapasitet gjennom dører. For å finne tilgjengelig rømningstid er det her benyttet dataverktøyet CFAST. CFAST er et røyksimuleringsprogram hvor en ved å legge inn data om rommene, åpninger og brann kan få informasjon om blant annet høyde på røyksjikt, temperatur og sikt. 5.3 Forutsetninger Dimensjonerende branntilfelle Antall personer som skal rømme fra 2. etasje er satt til 120 personer. Personene er kjent i bygningen. Lengde på fluktvei fra person som rømmer til hovedtrapp eller vindeltrapp er satt til 5 m.. Lengde på fluktvei ved utforming etter VTEK (fra person som rømmer til dør til trapperom) er satt til 10 m. Bredde på rømningsvei til trapperom er 1,7 m. Bredde i trapp i trapperommet er 1,5 m. Bredde i vindeltrapp er 1,0 m. Det legges inn en vertikal lekkasje på 5 x 2130 mm (bxh) i dør fra brannrom mot trapperom. Det legges inn to vertikale lekkasjer på 3 x 2130 mm (bxh) i dør fra brannrom mot ute. Det legges inn horisontale lekkasjer på x 0,85 mm (bxh) horisontalt øverst og nederst i vegg mellom brannrom og ute. Dimensjonerende brann Brannvekst i.h.t. ref./1/ settes lik medium brann. Brannens effekt pr. m 2 i.h.t. ref./1/ settes lik 250 kw/m 2. Bergen Kommune 10 Asplan Viak AS

174 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning 5.4 Følsomhetsanalyse Ved følsomhetsanalyse vil en kontrollere sikkerheten ved svikt i et aktivt eller et passivt system. Følgende scenarier vil være aktuelle: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot trapperom som ikke lukkes 5.5 Akseptkriterier Følgende akseptkriterier ble satt før analysen: Tilgjengelig rømningstid > Nødvendig rømningstid (nødvendig sikkerhet på nivå med VTEK i tillegg) Akseptkriterium etter ref. /3/ for stråling mot personer i vindeltrapp er satt til 60 kj/m 2 utover energien fra en stråling på 1 kw/m 2. Akseptkriterium etter ref. /3/ er satt til sikt i trapperom 10 m (OD=0,21 m -1 ). Akseptkriterium for røyksjikt i korridor er satt til røyk i høyde 1,8 m over gulv i trapperom etter ref. /3/. Dette akseptkriteriet gjelder bare hvis sikten samtidig er mindre enn 5 m. 5.6 Tilgjengelig rømningstid Alle systemer fungerer-stråling mot person i vindeltrapp Vi har beregnet synsfaktoren for flamme som dekker hele vindusflaten på vindu i nærheten av vindeltrappen til 0,52. Ref. /4/ angir en ganghastighet i bred vindeltrapp på 0,55 sek/meter. Dette betyr at en perosn vil motta stråling fra flammen i ca 8 sekunder. Det betyr at maksimal akseptabel stråling i trappa blir på 60/8= 7,5 kw/m 2. Stråling i flammen som tilsvarer akseptkriteriet 7,5 kw/m2 blir da: 7,5/0,52 = 14,4 kw/m2. Tilsvarende flammetemperatur blir 485 o C fra formel i ref. /1/. Brannstørrelse som gir temperaturen 485 o C er ca 380 kw i følge formel i ref. /1/. Vi antar da at basis av brannen er 0,5 m over gulv og at den temperaturen som er i flammen 0,4 x høyde vindu over vinduets underkant representerer gjennomsnittelig flammetemperatur ved vinduet. Med brannvekst medium brann oppnås 380 kw etter 178 sekunder. Akseptkriteriet maksimal stråling tilsvarer dermed en tilgjengelig rømningstid på 178 sekunder. Alle systemer fungerer-sikt i trapperom Figur 4 viser utviklingen av sikt i trapperommet. Bergen Kommune 11 Asplan Viak AS

175 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning Sikt (OD) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sikt i trapperom Sikt i trapperom Akseptkriterium Tid (s) Figur 4: CFAST Sikt i trapperom Sikt 10 m oppnås etter 470 sekunder. Av utdata fra simuleringen ser vi at sikten 10 m oppnås etter at røyken er 1,8 m over gulv. Følsomhetsanalyse Ved følsomhetsanalyse vil en som tidligere nevnt, kontrollere følgende scenarier: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot brannrom som ikke lukkes Når dør er åpen, vil vi få følgende utvikling av sikt i trapperommet: Sikt (OD) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sikt i trapperom dør åpen Sikt i trapperom Akseptkriterium Tid (s) Figur 5: CFAST Sikt i trapperom med dør åpen Sikt 10 m oppnås etter 270 sekunder. Av utdata fra simuleringen ser vi at sikten 10 m oppnås etter at røyken er 1,8 m over gulv. Sikten blir raskt dårligere og er allerede etter 480 sekunder på bare 1 meter. Bergen Kommune 12 Asplan Viak AS

176 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning 5.7 Nødvendig rømningstid I følge ref./4/ er personstrømningen ned vindeltrapp med denne bredde 0,67 personer/sek. I ref. /2/ er kapasitet ned ordinær rett-trapp oppgitt til 1 person per meter bredde og sekund Bredde skal da regnes som trappebredde minus 30 cm. Alle systemer fungerer Deteksjonstiden er i følge simuleringen 36 sekunder. Tabell 1 og 2 viser nødvendig rømningstid. Det er antatt at 20 av personene som oppholder seg i 2. etasje rømmer ned vindeltrappa. Personene blir varslet av brannalarmen på et tidlig tidspunkt og nødvendig rømningstid blir 130 sekunder i vindeltrappa og 182 sekunder i hovedtrappa. Tabell 1: Nødvendig rømningstid i vindeltrapp Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 36 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 5 m /1.3 m/s 4 Kapasitet ned trapp Antall personer / trappekapasitet (pers/s) 20 personer / 0,67 pers/s 30 Nødvendig rømningstid 130 Tabell 2: Nødvendig rømningstid i hovedtrapp Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 36 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 5 m /1.3 m/s 4 Kapasitet ned trapp Antall personer / trappekapasitet (pers/s) 100 personer / 1,2 pers/s 82 Nødvendig rømningstid 182 Følsomhetsanalyse Ved følsomhetsanalyse vil en som tidligere nevnt, kontrollere følgende scenarier: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot brannrom som ikke lukkes Deteksjonstiden settes skjønnsmessig lik 120 sekunder. Tabell 3 og 4 viser nødvendig rømningstid når brannalarm ikke fungerer. Bergen Kommune 13 Asplan Viak AS

177 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning Tabell 3: Nødvendig rømningstid i vindeltrapp ved svikt i brannalarmanlegg Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 120 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 5 m /1.3 m/s 4 Kapasitet ned trapp Antall personer / trappekapasitet (pers/s) 0 personer / 0,67 pers/s 0 Nødvendig rømningstid 184 Tilgjengelig rømningstid er bare 178 sekunder. Tilgjengelig rømningstid er allerede nådd før personene har begynt rømning i trappa Tabell 4: Nødvendig rømningstid i hovedtrapp ved svikt i brannalarmanlegg Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 120 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 5 m /1.3 m/s 4 Kapasitet ned trapp Antall personer / trappekapasitet (pers/s) 120 personer / 1,2 pers/s 100 Nødvendig rømningstid Resultat av kvantitativ analyse En sammenlikning av nødvendig og tilgjengelig rømningstid viser følgende: Tabell 5: Sammenstilling av nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid Rømning i vindeltrapp Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid Sikkerhetsmargin Alle systemer fungerer 130 sekunder 178 sekunder 48 sekunder Brannalarm fungerer ikke 184 sekunder 178 sekunder Ingen kan rømme Dør mot trapperom lukkes ikke 130 sekunder 178 sekunder 48 sekunder Rømning i hovedtrapp Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid Sikkerhetsmargin Alle systemer fungerer 182 sekunder 470 sekunder 288 sekunder Brannalarm fungerer ikke 284 sekunder 470 sekunder 86 sekunder Dør mot trapperom lukkes ikke 182 sekunder 270 sekunder 88 sekunder I følge akseptkriteriet skal vi ha nødvendig sikkerhet (tallene i kolonnen til høyre). For å kontrollere om den oppnådde sikkerhet er tilstrekkelig, d.v.s. kalibrere modellen, sammenligner vi med hvilken sikkerhet VTEK kan akseptere, se neste kapittel. Bergen Kommune 14 Asplan Viak AS

178 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning 5.9 Hva aksepteres av VTEK Tilgjengelig rømningstid Det mest ytterliggående tilfelle VTEK kan akseptere er samlet netto rømningsbredde på 2 stk 1,2 m dører fra korridor, d.v.s. samlet netto bredde 2,4 m. Videre har vi forutsatt maksimalt antall elever, d.v.s. 240 elever som skal rømme gjennom disse utgangene. 240 elever tilsvarer 8 klasserom. Lengde av korridor blir ca 35 m med 4 klasserom på hver side av korridor. Dette tilfelle har vi simulert i CFAST, se nedenfor. Det er ingen vertikale lekkasjer i vegger etter som veggene er branncellevegger EI60. Lekkasjer gjennom dører er som angitt i dimensjonerende branntilfelle. Figur 6 viser utviklingen av sikt i trapperommet. Sikt (OD) 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Sikt i trapperom etter VTEK Sikt i trapperom Akseptkriterium Tid (s) Figur 6: CFAST Røyksjikthøyde i trapperom med utforming etter VTEK Når dør er åpen, vil vi få følgende utvikling av sikt i trapperommet: Sikt (OD) Sikt i trapperom etter VTEK åpen dør 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sikt i trapperom Akseptkriterium Tid (s) Figur 7:: CFAST Røyksjikthøyde i trapperom med dør åpen og utforming etter VTEK Sikt 10 m oppnås etter 350 sekunder. Av utdata fra simuleringen ser vi at sikten 10 m oppnås etter at røyken er 1,8 m over gulv. Bergen Kommune 15 Asplan Viak AS

179 Hjellestad skole bygg D 5 Kvantitativ analyse av rømning Nødvendig rømningstid Tabell 3 viser nødvendig rømningstid. Tabell 6: Nødvendig rømningstid etter VTEK Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 36 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 10 m /1.3 m/s 8 Kapasitet gjennom dør Antall personer / dørkapasitet (pers/s) 120 personer / 2.6 pers/s 90 Nødvendig rømningstid 194 Tabell 4 viser nødvendig rømningstid når brannalarm ikke fungerer. Deteksjonstiden settes skjønnsmessig lik 120 sekunder. Tabell 7: Nødvendig rømningstid ved svikt i brannalarmanlegg etter VTEK Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 120 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 10 m /1.3 m/s 8 Kapasitet gjennom dør Antall personer / dørkapasitet (pers/s) 240 personer / 2.6 pers/s 90 Nødvendig rømningstid 278 En sammenlikning av nødvendig og tilgjengelig rømningstid viser følgende: Tabell 8: Sammenstilling av nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid etter VTEK Nødvendig Tilgjengelig Sikkerhet rømningstid rømningstid Alle systemer fungerer 178 sekunder Uendelig Uendelig Brannalarm fungerer ikke 278 sekunder Uendelig Uendelig Dør mot brannrom lukkes ikke 194 sekunder sekunder 5.10 Konklusjon på kvantitativ analyse Utforming av Hjellestad skole Bygg D gir betydelig lavere sikkerhet enn utforming etter VTEK både når aktive og passive tiltak fungerer og når slike tiltak svikter. Personsikkerheten er ikke på høyde med VTEK. Akseptkriteriet er dermed ikke ivaretatt. Bergen Kommune 16 Asplan Viak AS

180 Asplan Viak AS Styringssystem Sjekkliste brannteknikk /RIBR Kontroll av prosjektering - brannsikkerhet. Uavhengig kontroll. Opprettet: /AM Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Brannprosjektering Oppdragsleder: Arnfinn Moksnes Prosjekt som kontrolleres: PRO utført av: Hjellestad skole bygg D Kontrollør: Stine Lang-Ree Siv.ing.Rakner AS Tegning nr 05U1, 0501, 0502 Datert: Dokumentittel BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Datert: Dokumentittel BRANNTEKNISK NOTAT FRA INTERCONSULT Datert: Kommentarer: Forsiden på avviksanalysen mangler revisjonsdato Dato Signatur Dato: Dato: Sign. Sign Sign. Dato: Revisjon Forprosjekt A B Punkter for kontroll 7-22 Risikoklasser og brannklasser Risikoklasse Dokumentert Ja Kommentar Brannklasse Ja Spesifikk brannenergi Nei 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Brannmotstand på bærende bygningsdeler Bærende hovedsystem Ja Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere som ikke er stabiliserende Innvendig trappeløp Ja Ja Bærende bygningsdeler under øverste kjeller Uaktuelt Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Ja Sjekkliste_RIBR_KPR_Uavh.kontroll.docx Side 1 av 7

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Frydenbergveien 60 Postnr 0575 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 126 Bnr. 163 Seksjonsnr. 81 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. H0401 Merkenr. A2010-52398 Dato 22.12.2010 Ansvarlig Utført av SKANSKA BOLIG

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Møllergata 24 Postnr 0179 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 208 Bnr. 426 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-9877 Dato 15.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND KONTOR OSLO SENTRUM

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Lørenveien 43A Postnr 0585 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 124 Bnr. 27 Seksjonsnr. 83 Festenr. Bygn. nr. 300155949 Bolignr. Merkenr. A2013-339460 Dato 19.06.2013 Eier Innmeldt av Privat Multiconsult

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Mellombølgen 26 Postnr 1157 Sted Oslo Leilighetsnr. 412 Gnr. 159 Bnr. 137 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-641010 Dato 29.02.2016 Eier Innmeldt av Sofie Sørum OBOS Prosjekt

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Hjortefaret 87 Postnr 3176 Sted UNDRUMSDAL Leilighetsnr. Gnr. 142 Bnr. 68 Seksjonsnr. 25 Festenr. Bygn. nr. 300493650 Bolignr. H0102 Merkenr. A2016-714343 Dato 20.10.2016 Eier Innmeldt av SOLRIKE

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Solbergliveien 89 B Postnr 0683 Sted Oslo Leilighetsnr. 1070 Gnr. 144 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-649490 Dato 31.03.2016 Eier Innmeldt av Ardalan Fadai OBOS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 42 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL32 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104943 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Arnljot Gellines vei 31 Postnr 0657 Sted Oslo Leilighetsnr. 120 Gnr. 135 Bnr. 15 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. H1004 Merkenr. A2018-878334 Dato 27.04.2018 Innmeldt av OBOS Prosjekt AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410194 Bolignr. Merkenr. A2011-102461 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Ullerudveien 25-26 Postnr 1443 Sted Drøbak Leilighetsnr. Gnr. 69 Bnr. 39 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-823494 Dato 10.10.2017 Eier Innmeldt av Frogn kommune SWECO Norge

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Tastatunet 16 Postnr 4027 Sted STAVANGER Leilighetsnr. 2009 Gnr. 28 Bnr. 3648 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-811902 Dato 07.09.2017 Eier Innmeldt av Espen Liland OBOS Prosjekt

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Nedre Lunds vei 10 Postnr 4630 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 152 Bnr. 1015 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 168230931 Bolignr. Merkenr. A2017-841002 Dato 18.12.2017 Eier Privat. Innmeldt

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Sandveien 2 B Postnr 4330 Sted Ålgård Leilighetsnr. Gnr. 7 Bnr. 40 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2018-843540 Dato 04.01.2018 Eier Innmeldt av Skårland Bolig AS TM Byggtek AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Gaustadalléen 7 Postnr 0373 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 43 Bnr. 2 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GA12 Universitetets barnehage Merkenr. A2011-104183 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 3 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0102 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361975 Bolignr. Merkenr. A2011-102443 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Blindernveien 9 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 46 Bnr. 94 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL49 Annekset, Domus Theologica Merkenr. A2011-104632 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334752 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Rejlers

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410224 Bolignr. SE02 og SE05 Merkenr. A2011-104945 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85230 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 1 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0102 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080127812 Bolignr. BL19 Geologibygningen Merkenr. A2011-104937 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Årvollveien 74 Postnr 0590 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 86 Bnr. 467 Seksjonsnr. 26 Festenr. Bygn. nr. 300478432 Bolignr. H0203 Merkenr. A2016-726315 Dato 09.12.2016 Eier Innmeldt av JM Norge AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Haugerudveien 86 Postnr 0674 Sted Oslo Leilighetsnr. 1147 Gnr. 141 Bnr. 103 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-91072 Dato 13.05.2011 Eier Innmeldt av Liv Flaahammer Nordskag

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL15 Sophus Lies auditorium Merkenr. A2011-104287 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 33 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 258 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL12 Eilert Sundts barnehage Merkenr. A2011-104786 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Sandalsveien 71 A Postnr 4022 Sted STAVANGER Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 3319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-309860 Dato 06.04.2013 Eier Innmeldt av TVETERAAS OVE Tor Arve

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85238 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse SKOLEGATA 7 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7903 Bnr. 1 Seksjonsnr. 1 Festenr. Bygn. nr. 7837100 Bolignr. Merkenr. A2010-26062 Dato 10.09.2010 Ansvarlig Utført av KS KRISCO GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 33 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL11 Harriet Holters hus Merkenr. A2011-104189 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Niels Henrik Abels vei 36 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081215944 Bolignr. BL05 Sophus Bugges hus Merkenr. A2011-104931 Dato 24.06.2011 Eier

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år Adresse Aumlivegen 4 Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 551 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-60580 Dato 31.01.2011 Ansvarlig Utført av ENERGISMART NORGE AS Elsikkerhet

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 71 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0047 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GV02 Det odontologiske fakultet, inkl. mellombygge Merkenr. A2011-104782 Dato 23.06.2011

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sarsgt./Monradsgt Postnr 0562 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 229 Bnr. 0166 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. TØ01 Tøyen Hovedgård, hovedhuset Merkenr. A2011-104977 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Niels Henrik Abels vei 36 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081142068 Bolignr. Merkenr. A2011-104560 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410208 Bolignr. Merkenr. A2011-102471 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år Adresse Hovsletta Postnr 7380 Sted 7380 Leilighetsnr. Gnr. 26 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-78077 Dato 31.03.2011 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS AF Energi

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334727 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Nettkonsult

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år Adresse Parkveien 5 B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 1et-FORRETNING Bolignr. Merkenr. A2011-58023 Dato 20.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Regimentveien 20 Postnr 4045 Sted HAFRSFJORD Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1984 Seksjonsnr. 2 Festenr. Bygn. nr. 300339775 Bolignr. Merkenr. A2018-899284 Dato 14.06.2018 Innmeldt av Gisle Fossmark

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 3 059 745 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 3 059 745 kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 7 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0102 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081166838 Bolignr. BL20 Helga Engs Hus Merkenr. A2011-104939 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse MØLLEVANNSVEIEN 40 Postnr 4616 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 151 Bnr. 1434 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 168165056 Bolignr. Merkenr. A2011-106632 Dato 01.07.2011 Eier Innmeldt av KRISTIANSAND

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Moltke Moes vei 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL09 - Eilert Sundts hus, blokk A Merkenr. A2011-104309 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 10 108 424 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 10 108 424 kwh pr. år Adresse Sarsgt. /Monradsgt. Postnr 0562 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 229 Bnr. 0110 Seksjonsnr. TØ04 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. TØ04 Geologisk/Paleontologisk Museum Merkenr. A2011-104998 Dato 24.06.2011

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 13 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 038 Bnr. 0004 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081355207 Bolignr. Merkenr. A2011-102552 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Niels Henrik Abels vei 36 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081142068 Bolignr. Merkenr. A2011-104552 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år Adresse Leirfossveien 27 Postnr 7038 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 75 Bnr. 32 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-32485 Dato 28.09.2010 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 14 296 707 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 14 296 707 kwh pr. år Adresse Sognsvannsveien 9 Postnr 0372 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 42 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GA01 Domus Medica Merkenr. A2011-104279 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 47 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 8019 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 7851235 Bolignr. Merkenr. A2010-25529 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år Adresse Parkveien 5B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 2et-KONTORER Bolignr. Merkenr. A2011-59688 Dato 27.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA MARIA

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Slemdalsveien 7 Postnr 0369 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 038 Bnr. 0287 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080808682 Bolignr. Merkenr. A2011-103598 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89184 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A403 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-88009 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B104 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88133 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B101 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88126 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B304 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88151 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88128 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B201 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88136 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E201 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89187 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E402 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89199 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 9 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E207 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89516 Dato 11.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B501 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88164 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E303 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89195 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B103 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88131 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E401 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89197 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B402 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88155 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se   Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B502 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88165 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer