Statens vegvesen. Vurderingen av områdestabiliteten i dette notatet er basert kun på kartgrunnlag og terrenganalyse.

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Renate Greager Saksbehandler/innvalgsnr: Murad Sani Sayd Vår dato: Vår referanse: Prosjekt: Fv. 124 Rakkestadveien (Sekkelsten-Eidsberg) Vurdering av områdestabilitet ifm. detaljreguleringsplan for Fv. 124 Sekkelsten- Eidsberg: Strekning HP 5 km 0,86-7,3 Eidsberg kommune, Østfold 1. Innledning Seksjonen Berg- og geoteknikk i Region øst (SVV-RØ) har fått i oppdrag fra Drift Østføld v/ Renate Greager å foreta områdestabilitetsvurdering ifm. detaljreguleringsplan for Fv. 124 strekningen mellom Sekkelsten og Eidsberg (HP5 km 0,86 - km 7,3/kommunegrense Askim) i Eidsberg kommune, Østfold. Formålet med denne planen er å skaffe grunnlag for etablering av sidegrøfter, utvidelse av veiskulder masseutskifting av dårlig masser i vegkanter, hugging av skog (siktrydding) og fjerning av evt. fjellknauser langs vegen. Dette gjøres for å forbedre dekkelevetiden. Tiltaket er begrenset til grøftearealet og sideterrenget til fylkesvegen. Se figur 1, under. Vurderingen av områdestabiliteten i dette notatet er basert kun på kartgrunnlag og terrenganalyse. 2. Bakgrunnsinfo og prosjektbeskrivelse Strekningen har mye kantsig, lav dekkelevetid og mangelfull drenering. Veien ble lappet på lengre skulderpartier i 2013, og allerede i 2015 var disse partiene oppsprukket. Store deler av strekningen ligger inntil jordbruksarealer. Det vil være av stor betydning for dekkelevetiden å få etablert grøfter med riktig fall i lengderetning og forsterkning av veikanten. Denne strekningen har ikke gang- og sykkelvei eller fortau, og veiskulderen er for smal til at myke trafikanter kan ferdes forsvarlig langs veien. Figur 1: Prinsipp for tverrprofil.

2 2 3.0 Beliggenhet Planområdet ligger langs Fv. 124 sør for E18 mellom Askim og Mysen, fra kommunegrensen Askim mot Eidsberg i Østfold. Figur 2: Strekningen (blått) markerer tiltakets beliggenhet langs Fv Grunnforhold 3.1 KVÆRTÆRGEOLOGISKE KART og TOPOGRAFI Planområdet er vist på NGU-løsmassekart på figur 3. Hele planområdet ligger under marin grense. Jf. kartutsnittet på fig. 3, ligger planområdet i områder med tykke havavsetninger som kan markeres som aktsomhetsområder for områdeskred. Fra tidligere er det imidlertid ikke registrert noen skredhendelser langs strekningen. Topografien er stort sett jevnt hellende med noen bratte skråninger mot vassdragene i planområdet.

3 3 Figur 3: NGU-løsmassekart med planområdet ( 4.2 Kartlagte faresoner for kvikkleireskred Langs planområdet finnes det fire kartlagte faresoner for kvikkeleireskred. Se figur 4 og 5, under. Utbygging innenfor kvikkleiresoner krever at områdestabilitet og lokalstabilitet er ivaretatt. Områdestabiliteten vurderes på grunnlag av faren for retrogressiv (bakovergående) skredutvikling eller fare for større monolittiske skred. Et tiltak skal vurderes om planområdet ligger i områder som er utsatt for en slik skredutvikling. En faresone for kvikkleire er typisk vurdert som et potensielt skredområde. En utbygging har, uansett løsning, ikke tilstrekkelig sikkerhet hvis områdestabiliteten er for lav. Utbygging ved disse faresoner vil imidlertid være mulig, men under forutsetning av gode retningslinjer og hensyn, samt at prosedyrer/anbefalinger blir fulgt. Det må også gjøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarlige kvikkleireområder også utenfor de angitte faresonene langs strekningen. Faresonene er resultat av en regional kartlegging og har først og fremst hatt som mål å lokalisere og klassifisere områder hvor det kan være fare for store skred. Det er derfor alltid nødvendig å påse forekomster av kvikkleire, skredfare må vurderes ved inngrep på bløte masser ved utgraving i dette prosjektet. Det er antatt at det vil blir begrenset terrenginngrep i dette prosjektet og arbeidene skal bli gjort skånsomt med seksjonsvis utgraving (maks 6 m lengde). Det er også antatt at gravedybden blir begrenset til maks. 2 m dybde. Dersom det er behov å grave dypere enn 2 m og kvikkleire eller sensitive, bløte masser blir påvist ved utgraving dypere enn dybde 2 m, må utgravingen stanses og byggherrens geotekniker kontaktes for evt. tiltak.

4 4 Figur 4: Kvikkleire-faregrad Figur 5: Kvikkleire-risiko Faresone 816 Hauge og 811 Lekumåa (se fig. 4 og 5) Faresonene er basert på en antagelse at et initialkvikkleireskred ved Lekumelva kan utløse områdeskred retrogressivt/bakovergripende og at dette kan ende bak fylkesvegen. Men mindre inngrep i terrenget langs faresonen utløser trolig ikke skred. Byggerelaterte aktiviteter må likevel ta hensyn til faren for lokale utglidninger, ved å følge anbefalinger gitt under avsnitt 7.0, nedenfor. Ellers er terrenget langs veien ved disse faresoner stort sett slake og jevnt hellende. Figur 7: Faresone 816 Hauge (faregradklasse: middels, konsekvensklasse: alvorlig, Risikoklasse: 3) Figur 6: Faresone 811 Lekumåa (faregradklasse: middels, konsekvensklasse: alvorlig, Risikoklasse: 3)

5 Faresone 808 Ås Figur 9: Faresone 808 Ås ((faregradklasse: middels, konsekvensklasse: alvorlig, Risikoklasse: 3) Figur 8: bilde-ustabil veikant i brattskråning, HP 5 Felt m-3681m Den nye asfalteringen på strekningen (fig. 8 og 9) er et klart bevis på at fyllingen er ustabil, muligens på grunn av setninger eller sidevis forskyvning av fyllingen. Skråningen blir da utsatt for skredutvikling hvis en breddeutvidelse i tillegg legges langs strekningen, øst for fylkesvegen, uten tiltak. Dette kan forebygges ved å masseutskifte deler av veifyllingen med lette fyllmasser, f.eks. skumglass. Derfor anbefaler vi å utvide delstrekningen med skumglass som fyllmasse. Alternativt kan breddeutvidelsen foretas på vestsiden av vegen, men dette krever flytting av veisenterlinjen. Faresone 806 Tykerud (HP 05 km. 5,71-6,23) Denne faresonen er klassifisert som middels faregrad, konsekvensklasse mindre alvorlig og risikoklasse 2. Det er relativt flat topografi ved området-tykerud, men det er brattere på vestsiden av fylkesvegen enn østsiden. Breddeutvidelsen bør helst gjøres hovedsakelig på østsiden, slik at tiltaket ikke påvirker stabiliteten negativt. Veibilder, under, viser at det er dårlig veikant med store sprekker flere steder. Dette skyldes muligens dårlig undergrunn og dårlig overvannsdrenering. Det er kan være behov for å rehabilitere kulverten ved HP05, km 6,2, samt rette opp vertikalkurvatur over kulverten. Kapasiteten på kulverten må sjekkes ift. dagens krav.

6 6 Figur 10: Faresone 806 Tykerud ((faregradklasse: middels, konsekvensklasse: mindre alvorlig, Risikoklasse: 2) Figur 11: svikt veikant og dårlig vertikale kurvatur ved kulverten 5.0 Utvidelse mellom profil HP 5 felt 1 km 5,22-5,46 Det er bratt terreng øst for fylkesvegen. Veibilder viser at det er langsgående sprekker langs veien som indikerer at tilleggsfylling øst for veien kan påvirker stabiliteten negativt. Det er derfor, forsvarlig å utvide veikanten hovedsakelig på vestsiden av fylkesvegen. I tillegg er det behov etablering av grøfter med riktig fall i lengderetning. 6.0 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresone Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har en veiledning for små inngrep i kvikkleiresoner, /ref. III/ der det er gitt råd om hvordan ulike inngrep kan foretas for å begrense fare for store skred. Det er sterkt anbefalt å følge veiledningen ved utførelsen av arbeidet. Veiledningen vedlegges dette notatet.

7 7 7.0 Konklusjon/Anbefalinger Hvis kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller menneskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli flytende. Dette kan føre til omfattende kvikkleireskred. Langs planområdet finnes i alt fire kartlagte faresoner for kvikkeleireskred. Utbygging innenfor kvikkleiresoner krever at områdestabilitet og lokalstabilitet er ivaretatt. Utbygging ved disse faresoner vil imidlertid være mulig, men under forutsetning av gode retningslinjer, og hensyn samt at prosedyrer i retningslinjen blir fulgt. De følgende punkter må tas hensyn til ved utførelsen, for å begrense forverring av stabiliteten. Gravemassene plasseres vekk fra områdene i nærheten av sidegrøfter, og skråningstopper for å unngå tilleggsbelastning på grunnen. Gravemassene transporteres direkte bort fra området til sikkert deponeringssted eller planeres i skråningsfot. Planområdet er kartlagt som potensiell fare for kvikkleireskred og må aldri benyttes som permanent eller midlertidig deponeringssted for fyllmasser/utgravde masser, uten at de inngår i en plan for stabilisering av et område. Kantutvidelser bør helst legges på motsatt siden av veien, ved veikant i bratt skråningstopp. Evt. justering av veisenterlinje vurderes ved behov for like veiskuldre på begge sider av veien. Vibrasjon ved komprimering eller evt. bergsprengning kan utløse skred. Derfor må komprimering av masser og/eller bergskjæring i planområdet utføres skånsomt. Det er registrert sprekker langs veikanten og dårlig overvannsdrenering. Forsterking av overbygningen med armering, muligens geonett, vil trolig forbedre veikroppens tilstand og dekkelevetiden. Plassering av armeringsnett kan legges midt- og under forsterkningslaget. Det er lagt merke til at veinivået er senket på grunn av setninger i flere steder. Det kan være behov da nivå justering før ny asfaltering. 8. Referanser I. NVE Retningslinje 2/2011, og veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred II. III. Statens vegvesen håndbok V220 (Geoteknikk i vegbygging) NVE: Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresonerunder snitt