Saksframlegg. Trondheim kommune. Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055

Transkript

1 Saksframlegg Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet finner at en utbygging i områdene Sæterbakken og Tjønlia vil medføre at risikoen for forurensning av drikkevannet i rentvannstunnellen gjennom Vikåsen vil øke til et ikke akseptabelt nivå. Formannskapet vedtar derfor at utbygging i områdene ikke kan gjennomføres før sikker vannforsyning (dvs. ingen påvirkning på drikkevannet) er etablert. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: 1. Bakgrunn Fortuna Utbyggingselskap har utarbeidet en reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for området Fortunalia/Sæterbakken. Siste versjon av planen ble godkjent i Planen har bestemmelser som bl.a. omhandler sikring av rentvanntunnellen i Vikåsen. Bestemmelsene må oppfylles før rammesøknad kan godkjennes og tillatelse til utbygging kan gis. For ytterligere informasjon om utbyggingens bakgrunn og historie, se vedlegg 1, brev fra Fortuna Utbyggingsselsskap v/bjørn Remen, PTL. Utbyggingsselskapet tok kontakt med Stabsenhet for Byutvikling i starten av 2010 for om mulig å finne avbøtende tiltak som kan gjøre at risikoen for forurensning av drikkevannet ikke øker, selv om utbygging av Fortunalia settes i gang. 2. Fakta Deler av utbyggingsområdet ligger innenfor sikkerhetssonen for Vikelvdalen rentvannstunnel. Denne tunnellen frakter ferdig renset drikkevann direkte ut på nettet til over 90% av Trondheims innbyggere. Det finnes ingen flere hygieniske barrierer før vannet går ut til forbrukerne, og en forurensning av vannet i vanntunnellen vil derfor være kritisk for omtrent hele Trondheims befolkning. Rønningsbekken Under prosjekteringen har utbyggingsselskapet lagt til grunn at overvann skal slippes ut i Rønningsbekken. Spillvannsledninger går i samme grøft som overvannet, men følger vestsiden av Jonsvannsveien etter at overvannet er ført til bekken. Rønningsbekken krysser og renner delvis langs en forkastningssone (svakhetssone) i fjellet, som går over og gjennom rentvannstunnellen ble tunnellen tappet ned, og det ble foretatt inspeksjon av hele tunnellen, i tillegg til at det ble tatt vannprøver av drikkevannet. På befaringen ble det avdekket stor innlekking i området der forkastningssonen krysser rentvannstunnellen. Under befaringen inne i rentvannstunnellen ble lekkasjene anslått til å være 2-4 l/s. Tunnellen fører i gjennomsnitt en vannstrøm på ca. 700 l/s. Minstevannføringen er ned på 300 l/s (nattforbruk). For å tallfeste en evt. forurensning, vil det i verste tilfelle være en fortynning på 4/300. Kommunen har vært på befaring i området langs Rønningsbekken for å se på forholdene ( ), og bl.a. forkastningssonen (svakhetssonen). Med på befaringen var representanter for både utbygger, geolog fra Rambøll og Trondheim kommune, se vedlegg 2 og 3. Geolog Stein Heggstad hos Rambøll nevnte i et notat, at det i tørrværsperioder er sannsynlig at vann fra Rønningsbekken drenerer inn i rentvannstunnellen. Nye utredninger august 2010 Stabsenhet for byutvikling har i etterkant (august 2010) engasjert rådgiver Asplan Viak AS ved hydrogeolog Bernt Olav Hilmo til å foreta ytterligere undersøkelser på innlekking til tunnellen. Dette er gjort for å få en grundigere gjennomgang av tilstanden til Rønningsbekken, vannmengder i bekken, utstrekning av svakhetssone i fjellet og en ny befaring inne i tunnellen. 24.august 2010 ble vannet i rentvannstunnellen tappet ned, for å kunne foreta en ny inspeksjon inne i tunnellen. Det ble tatt vannprøver av vannet i bekken i tillegg til vannprøver av innlekkingsvann i tunnellen. Under befaringen ble det funnet mindre innlekking enn ved forrige befaring inne i tunnellen(2006). En fant en klar forbindelse mellom forkastningssonen (svakhetssonen), tunnellen og bekken. Forkastningssonen var også tydelig drenerende. Temperaturen på prøvene viste at det var grunnvann eller vann med forholdsvis lang oppholdstid som Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 lekket inn i tunnellen. Resultatene viser at det er sannsynlig at vann fra Rønningsbekken drenerer inn i rentvannstunnellen. Når det gjelder mengder vann og evt. bakterier/ parasitter i prøvene, må det presiseres at dette er et øyeblikksbilde, som kun viser situasjonen akkurat når prøvene ble tatt. En helhetlig oversikt over dette kan ikke oppnås uten å ta prøver over lengre periode (for eksempel ett år). En foreløpig rapport fra befaringen er vedlagt saksdokumentet (vedlegg 4). Ny rentvannstunnel Ny rentvannstunnel er under planlegging. Prosjektet ble i budsjettsammenheng forutsatt å være ferdig i 2010, og Fortuna Utbyggingsselskap har basert sin framdrift på at utbygging kunne starte når ny rentvannstunnel sto ferdig i Det har imidlertid lenge vært klart at dette prosjektet vil bli forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan. Denne forsinkelsen har sin årsak i flere forhold: Det er kommet nytt regelverk, som pålegger vannverket å ha 2 hygieniske barrierer i vannforsyningen. Med en hygienisk barriere menes vannbehandling som enten fjerner eller dreper bakterier, virus og parasitter. For Trondheim kommunes drikkevann, skal Jonsvannet i seg selv og tiltak i nedbørsfeltet fungere som èn hygienisk barriere. Rensetrinnet på VIVA skal utgjøre den andre hygieniske barrieren. For å oppfylle de siste kravene som er kommet, har vi vært nødt til å gjøre tiltak i nedslagsfeltet til Jonsvannet. Dette er gjennomført. I tillegg skal det også innføres utvidet rensing på VIVA med kjemisk felling av drikkevannet som et ekstra rensetrinn. Kjemisk felling fører til produksjon av store mengder slam, og vil være arealkrevende. VIVA må derfor utvides med et tilbygg. Samkjøring av ny rentvannstunnel og utvidet rensing på VIVA Trondheim kommune har sett det som driftsmessig, teknisk og økonomisk hensiktsmessig å samkjøre disse to prosjektene med ny vanntunnel og utvidet rensing. Den nye tunnellen skal ha påslag ved det planlagte tilbygget på VIVA der den utvidede rensingen skal etableres. Prosjektene har vært utredet parallelt, og det har ført til at prosjektet med den nye rentvannstunnellen er blitt forsinket. Nytt reservevann for Trondheim kommune Nå er kommunen også i gang med å se på muligheten for å utbedre eksisterende tunnel. Det innebærer stans i vannforsyningen fra Jonsvannet og kan skje først etter at reservevannforsyningen fra Benna er satt i drift. En ser da for seg muligheten til å legge tette rør inne i eksisterende tunnel, i stedet for å sprenge ny tunnel. Benna vil være i drift tidligst om 3 år. Dersom eksisterende tunnel kan benyttes, vil det bety en økonomisk besparelse for kommunen. Satser en på å vente på at reservevannforsyningen fra Benna er i drift, vil en sikring av vannet i rentvannstunnellen måtte bli utsatt. 3. Risikomomenter og avbøtende tiltak I etterkant av befaringen ( ), har Trondheim kommune hatt et møte med Mattilsynet for å diskutere risiko for forurensning og hvilke konsekvenser det kan ha for drikkevannet at denne utbyggingen iverksettes før vanntunnellen er sikret. Tema som ble diskutert var bl.a.: Fare for at oljesøl, kjemikalier eller annen forurensning fra anleggsarbeider i byggefasen skal drenere til Rønningsbekken. Fare for at forurenset overvann fra Fortunalia kan drenere inn i rentvannstunnellen. Fare for at spillvann fra Fortunalia kan komme inn i overvannssystemet og videre ned i Rønningsbekken ved en evt. lekkasje, feilkobling eller lignende. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 Økende ferdsel av folk og dyr (hunder/ katter/ hester) i området over tunnellen og langs Rønningsbekken som følge av økt befolkning i området. Da dette vil være et naturlig turområde for beboerne i Fortunalia. Som avbøtende tiltak har vi diskutert: legging av bekk i rør, bunntetting av bekken, etablering av propp i grøft for spillvann på vestsiden av Jonsvannsveien, ekstra aktsomhet i utbyggingsfasen m.h.p. feilkoblinger, og spesielle tiltak for anleggsmaskiner i anleggsfasen. 4. Risikovurdering Den største faren for forurensning vil være oljesøl el.l. som lekkasje fra maskiner og kjøretøy fra anleggsområdet eller fra trafikk på Jonsvannsveien. Olje og vaskemidler fra bilvasking etc. kan også lett komme i overvannssystemet. Olje i drikkevannet vil forringe kvaliteten ved å sette smak og lukt på vannet, men er ikke helseskadelig i de mengdene det er sannsynlig at kan lekke inn i tunnellen. Lukt og smak kan ha betydning for næringsmiddelindustrien. En slik hendelse vil forringe tilliten til vannets kvalitet og sikkerheten i vannforsyningen. Mattilsynet svarer i sitt brev til kommunen (vedlegg 5), at de ikke har kompetanse til å vurdere de avbøtende tiltakene, og tar dem således kun til etterretning. Mattilsynets kompetanseområde går på selve forurensningen av drikkevannet, og de nevner derfor i sitt brev hvilke konsekvenser en forurensning kan ha, og hvor lite forurensing som skal til for at mange mennesker blir syke av drikkevannet. De nevner bl.a. parasitten Giardia (som kan komme fra menneskelig avføring, og forekommer derfor av og til i spillvann), som førte til at personer ble syke, 1 person døde, og flere fikk livsvarige mén, i Bergen i Det må her nevnes at det var en ekstrem fortynning av forurensningen som nådde drikkevannet i Bergen. Til forskjell fra Trondheim (der 90% av Trondheims innbyggere er tilknyttet), var kun en liten del av befolkningen i Bergen knyttet til vannkilden som ble forurenset. En slik hendelse i Trondheim, vil derfor ha mye større konsekvenser. 5. Konsekvenser ved en utsettelse for Utbyggingsselskapet. Utbyggingsselskapet har hittil investert mill. kr. i området (jfr. vedlegg 1). Det har vært stipulert med byggestart i 2010, i forhold til tidsplan for vanntunnellen. En utsettelse av prosjektet kan derfor for utbyggingsselskapet medføre store konsekvenser. Det er solgt 10 boligtomer og 15 rekkehus/leiligheter i området. Utbyggingsselskapet mener selv at en mulig konsekvens av en utsettelse i verste fall kan føre til at selskapet går konkurs. Se vedlegg 1, brev fra Fortuna Utbyggingsselsskap v/ prosjektleder Bjørn Remen. Nytt område til planbehandling I forventning om et mulig negativt vedtak i denne saken, har utbyggingsselskapet kommet i gang med planlegging av området Tesliåsen i Fortunalia. Dette området grenser inn til Fortunalia/ Sæterbakken i nord, og ligger utenfor sikringssonen til vanntunnellen. Det er forventet at spillvann og overvann fra dette feltet vil ha fall og drenere mot nord utenfor sikringssonen. Planen utformes med hovedadkomst iht. vedtak i Trondheim Bystyre , sak 170/08. Det foreslås at midlertidig adkomst til deler av Sæterbakken (vest for vannskillet/ sikringssonen), via Tesliåsen, bør utredes. Rådmannen imøteser en ny plan og vil prioritere behandling av saken. Planen bør utformes med hovedadkomst i hht. vedtak i Trondheim Bystyre , sak 170/08. Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 6. Oppsummering De avbøtende tiltakene skal hindre forurensning. Rådmannen kan imidlertid ikke garantere 100% at dette vil forhindre overvann i å nå tunnellen. En anleggsaktivitet langs bekken med for eksempel arbeid med å legge bekken i rør frarådes av Asplan Viak, da dette i stedet vil øke faren for forurensning. Dette betyr at selv om en gjennomfører alle avbøtende tiltak foreslått i forrige avsnitt, vil fortsatt risikoen for forurensning øke til et ikke akseptabelt nivå. Ut fra de momenter som er kommet fram i denne saken, anser rådmannen at utbyggingsprosjektet i Fortunalia vil utgjøre en reell fare for forurensning av drikkevannet for mer en 90% av Trondheims befolkning. Sannsynligheten for at noe skal skje er liten, men konsekvensen er så stor at risikoøkningen anses som uakseptabel. I første omgang vil det utgjøre en stor fare i anleggsfasen for etablering av veg og ledningstrase, neste omgang i byggefasen, og til sist etter at området er ferdig utbygd. Selv om de avbøtende tiltakene blir satt i verk, vil det likevel være igjen en viss fare for forurensning av drikkevannet. 7. Konklusjon Med de store konsekvensene kun en minimal forurensning kan påføre omtrent hele Trondheims befolkning, ser vi ikke at vi kan anbefale en utbygging av Fortunalia/ Sæterbakken før rentvannstunnellen i Vikåsen er sikret. De avbøtende tiltakene som er vurdert, anses av rådmannen til ikke å være gode nok til å kunne si at det oppnås sikker vannforsyning, jfr. bestemmelsen i reguleringsplanen. Rådmannen anbefaler derfor at en utbygging av Fortunalia/ Sæterbakken etter godkjent reguleringsplan avventes til rentvannstunnellen er sikret. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Bjørn Ekle stabssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: 1 - Brev fra Fortuna Utbyggingsselskap v/bjørn Remen, datert og 3 Notat fra geolog Stein Hegstad, Rambøll 4 Rapport befaring(foreløpig rapport), Asplan Viak, 24. august Brev fra Mattilsynet, Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 ... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/