Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Ankerskogen Svømmehall Hamar KF Sted: Hamar

Transkript

1 Saksnummer: 15/00209 Dato for kontroll: Rapportdato: Kontrollrapport Kontrollobjekt: Ankerskogen Svømmehall Hamar KF Sted: Hamar Utarbeidet av: Rannveig Bakke Tvedten 1 Innledning Datatilsynet gjennomførte 16. mars 2015 stedlig kontroll hos Ankerskogen svømmehall Hamar KF (heretter Ankerskogen svømmehall). Hjemmelsgrunnlaget for kontrollen var personopplysningslovens 44, jf. 42, 3. ledd. Temaet for kontrollen var virksomhetens bruk av kameraovervåkning. I denne kontrollrapporten vil Datatilsynet beskrive de faktiske forhold som ble kartlagt under kontrollen. Kontrollrapporten danner grunnlag for Datatilsynets vurderinger og eventuelle pålegg. 2 Til stede under kontrollen 2.1 Fra virksomheten: - Morten Lillehagen, daglig leder - Jan Roger Andersen, avdelingsleder badedrift - Lene Moen, avdelingsleder servicesenter 2.2 Fra Datatilsynet: - Marte Lindblad Skaslien, juridisk rådgiver - Ted Tøraasen, overingeniør - Rannveig Bakke Tvedten, juridisk rådgiver 3 Fakta om Ankerskogen svommehall Ankerskogen svømmehall ble åpnet i Ankerskogen svømmehall ligger i Hamar og er et av landets største badeanlegg. Svømmehallen har nylig blitt betydelig rehabilitert og oppgradert, og sto i 2014 ferdig som et komplett helse-, velvære- og treningssenter, åpent 360 dager i året. Anlegget har i dag en grunnflate på totalt m², hvorav 2112 m² med vannoverflate. Svømmehallen har, ifølge daglig leder, cirka registrerte besøkende årlig, og anslagsvis faktisk årlige besøkende, når man inkluderer turnhall, tennishall og servicefunksjoner. Anlegget er dermed et av landets mest besøkte badeanlegg. Bruken er 1 av 10

2 allsidig og omfatter alle aldersgrupper; barn, ungdom, voksne og eldre. Elleve skoler i Hamar bruker Ankerskogen svømmehall til svømmeopplæring. Mange eldre og personer med funksjonshemminger bruker svømmehallen for opptrening og rehabilitering. Anlegget består av et stort idrettsbasseng med stupeanlegg og sklie, to varme terapibasseng, boblebad, familieavdeling med sklie, opplæringsbasseng med hev/senk bunn og adskilt velværeavdeling med 18-års aldersgrense. I tillegg har Ankerskogen svømmehall et treningssenter, kafé og butikk. Hamar kommune er eier av Ankerskogen svømmehall. Ankerskogen svømmehall Hamar KF er et driftsselskap som har ansvar for drift og vedlikehold av anlegget innenfor de retningslinjer som Hamar kommune gir. Ifølge vedtektene skal svømmehallen gi tilbud til brede brukergrupper og være et folkehelsetilbud i kommunen. De som jobber i Ankerskogen svømmehall er ansatt i Hamar kommune. Kommunen leier lokaler til kommunale tjenester innen helse og omsorg i 4. etasje i bygget. I tillegg leies deler av anlegget ut til eksterne aktører, som idrettslag og foreninger. 4 Mottatt dokumentasjon Datatilsynet ba i forkant av kontrollen om å få oversendt virksomhetens internkontrollrutiner for bruk av kameraovervåking. Vi fikk tilsendt oversiktstegning av anlegget hvor kameraenes plassering var angitt, brukermanual og installasjonsveiledning for kameraovervåkingen, samt produktark fra leverandør. Vi konstaterer at virksomheten ikke har noen skriftlige rutiner for formål og bruk av overvåkingsanlegget. Beskrivelsene i denne kontrollrapporten bygger derfor på informasjonen vi har fått muntlig under tilsynet fra ledelsen i virksomheten og hva vi har observert og fått demonstrert ved besiktigelse av anlegget. 5 Kameraovervåking i Ankerskogen svømmehall 5.1 Generelt Overvåkingsanlegget i Ankerskogen svømmehall er et digitalisert anlegg bestående av 28 kameraer. Seks kameraer tilhører servicesenteret og 22 kameraer tilhører badeanlegget. Kamerasystemet for servicesenteret er fysisk adskilt fra kamerasystemet i badeanlegget, og de to systemene styres/driftes fra forskjellige steder. De har imidlertid felles fysisk lagring på en server i et avlåst rom. Kameraovervåkingen i svømmeanlegget har flere formål: Overvåkingen i servicesenteret er for skallsikring, tyverisikring og monitorering for å oppdage varelevering. Overvåkingen i badeanlegget er primært for sikkerhetsformål, men har også en funksjon for forebygging/oppklaring av uønsket adferd av seksuell karakter, for eksempel å forebygge overgrep mot barn. 2 av 10

3 Flesteparten av overvåkingskameraene er statiske og med zoom-funksjon i programvaren. Datatilsynet fikk demonstrert zoom-funksjonen. Ved zooming forsvinner detaljer på grunn av lav oppløsning. Det er således vanskelig å zoome inn på enkeltindivider og identifisere dem ved hjelp av kameraene. Samtlige overvåkingskameraer er sensorbaserte, det vil si at de kun gjør opptak ved bevegelse. Opptak slettes etter cirka fem døgn, noe avhengig av tilgjengelig lagringskapasitet. Ujevn lagringskapasitet skyldes den sensorstyrte opptaksfunksjonen. Datatilsynet fikk demonstrert gjenfinning av opptak, og vi fant ikke opptak lenger tilbake i tid enn fem døgn. Tilgang til opptak fås både ved å gå inn via programvare på pc og ved å få fysisk tilgang til serverrommet. Det er ikke fjerntilgang på overvåkingsanlegget. Kameraovervåkingen er varslet ved at det er satt opp flere skilt, både utenfor og inni bygget, hvor det står at området er kameraovervåket. Skilt er blant annet satt opp ved inngangspartiet og inne i svømmeanlegget på utvalgte plasser. Skiltene er små, og i varierende grad synlige. Skiltet ved inngangspartiet er lite synlig. Opplysning om hvem som er ansvarlig for kameraovervåking står ikke på skiltene, kun navnet på leverandøren av utstyret. Datatilsynet kan ikke se at kameraovervåkingen har blitt meldt inn til Datatilsynet. 5.2 Kameraovervåking i servicesenteret formål, plassering og bruk Virksomheten opplyser at skallsikring mot innbrudd, hærverk og ødeleggelser, samt forebygging/oppklaring av tyveri fra butikk, er formålet med de seks kameraene som styres fra serviceavdelingen. Et domekamera står montert over inngangspartiet, et domekamera peker mot butikken innvendig, et kamera står i indre gang innenfor sideinngang og to kameraer er montert på veggen på baksiden av bygget rettet mot bakdør og bakke. Det sjette kameraet er plassert ved varemottaket hvor de ansatte også har sitt inngangsparti. Det er ingen kameraer i treningssenteret eller i kafeen. Det er ingen som følger kontinuerlig med på kameraene i serviceavdelingen. Når det gjelder kameraet ved varemottaket brukes dette både som et praktisk hjelpemiddel for å varsle om vareleveringer som har kommet og for å forebygge mot innbrudd og tyveri av varer. Aktuell bruk av de øvrige kameraene er først og fremst å hente ut opptak ved hendelser. 5.3 Kameraovervåking i badeanlegget formål, plassering og bruk Formål 3 av 10

4 Datatilsynet får opplyst at det primært er sikkerhetshensyn som er formålet med kameraene i badeanlegget. Virksomheten bruker kameraene for å kunne respondere raskt dersom det oppstår farlige situasjoner i sklie og lekeanlegg og dersom badegjester får problemer eller illebefinnende som kan føre til drukningsulykker. Det er montert kameraer over og under vann for dette formålet. Virksomheten opplyser at de i gjennomsnitt opplever ett dødsfall i året grunnet drukningsulykker i svømmehallen. Mange av badegjestene i anlegget har svekket helse, noe som tilsier et høyt beredskapsnivå for å ivareta sikkerheten. Daglig leder opplyser at virksomheten imidlertid ikke har formelt ansvar for sikkerheten til de besøkende. Dette gjelder både overfor vanlige besøkende og for de som leier anlegget, for eksempel skoler og idrettsforeninger. Av denne grunnen har de valgt begrepet «badeverter» i stedet for «badevakter». Ledelsen uttrykker likevel usikkerhet om svømmehallen kan komme i juridisk ansvar dersom det ikke føres tilstrekkelig oppsyn med bassengene og badegjester av den grunn ikke får akutt bistand ved behov. Det er derfor ønskelig med et høyt sikkerhetsnivå i bassengene. Ledelsen har vurdert alternative tiltak til kameraovervåking under vann, blant annet en deteksjonsløsning som vil gi alarm til badevertene dersom store objekter faller på bunn av bassenget. Deteksjonsløsningen ble imidlertid valgt bort på grunn av store lekeapparater som potensielt kan utløse mange falske alarmer. Undervannskameraene tjener i stedet til å gi kontinuerlig visuell kontroll fra monitorene i kontrollrommet. Datatilsynet forstår det slik at forebygging mot seksuelle overgrep er et sekundærformål med overvåkingen. Selv om oppløsningen i kameraene er lav, vil vissheten blant de besøkende om at de blir overvåket kunne ha en forebyggende effekt, for eksempel mot uønsket seksuell atferd mot mindreårige. Videre kan politiet være interessert i opptak dersom det kommer inn en anmeldelse av et overgrep i anlegget. Dette fremstår likevel ikke som noe utbredt problem i praksis Plassering De 22 kameraene er plassert i vegghjørner ved siden av bassengene og under vann. I idrettsbassenget, som er på 25x50 meter, er det seks undervannskameraer. På det dypeste er bassenget fem meter. I tillegg til oversiktskameraene er det plassert to kameraer ved den største sklia, henholdsvis ved start og slutt. Et domekamera er plassert i taket over idrettsbassenget. Datatilsynet får opplyst at dette kameraet ikke vises til vanlig på skjermene i kontrollrommet. I opplæringsbassenget med hev/senk bunn er det to undervannskameraer og to kameraer på veggene. I terapibassengene er det overvåkingskamera på vegg, men ikke kamera under vann. I familieavdelingen, som er en adskilt avdeling for familier med små barn, er det tre kameraer plassert på veggene. Her er det ingen kameraer under vann. Dette skyldes lav vannstand og 4 av 10

5 mye aktivitet i bassengene, noe som gjør undervannskamera uegnet for å ivareta sikkerheten til de besøkende. I velværeavdelingen, som er en adskilt del av badeanlegget, er det tre kameraer. I denne avdelingen er det badstuer, kuldekulp og basseng med mindre grotter, samt peis og sitteavdeling. Her er det som nevnt 18-årsgrense, noe som er begrunnet i ønske om å tilby et rolig sted hvor voksne kan slappe av. Det er alkoholservering og salg av annet drikke her. Adgangskontroll til velværeavdelingen styres av en chip i et armbånd som badegjestene betaler for i resepsjonen. De tre kameraene er plassert i hjørnet av hovedbassenget og i to grotter med begrenset innsyn for badevertene. Vannstand i basseng og grotter er ca 1,2 meter. Badstuer, kuldekulp og sitteavdeling overvåkes ikke. Ledelsen oppgir at også i velværeavdelingen er sikkerheten til badegjestene hovedformålet med overvåkingen. Datatilsynet forstår ledelsen slik at i tillegg til sikkerhetsaspektet er kameraene ment å forebygge uønsket seksuell adferd i grottene, for eksempel fra besøkende par Bruk Samtlige av de 22 kameraene observeres/styres fra et lukket kontrollrom på oversiden av idrettsbassenget. Det står tre skjermer på kontrollrommet. På skjermene vises et lite bilde fra hvert kamera. Ved å trykke på bildene kan man få dem forstørret opp. I kontrollrommet sitter badevertene på omgang 30 minutter av gangen. Badevertene har en hyppig rotasjonsordning hvor hensikten er at den som har vakt i kontrollrommet skal være fullstendig skjerpet. Oppgaven til den som har vakt er å følge med på kameraene og gi beskjed over samband til badevertene som er ute i anlegget dersom kameraene fanger opp farlige situasjoner. Til enhver tid er det 4-5 badeverter ute ved bassengene. 6 Reglene om kameraovervåking og Datatilsynets praksis Lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31 (personopplysningsloven) gjelder i sin helhet for kameraovervåking, med tillegg av de spesialbestemmelsene for kameraovervåking som fremgår av personopplysningsloven kapittel 7. Personopplysningsforskriften kapittel 8 har også utfyllende bestemmelser for kameraovervåking. Hva som regnes som kameraovervåking er definert i personopplysningsloven 36. Det fremgår av definisjonen at som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder for utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning (dummy-kamera). For å kunne bruke kameraovervåking må den ansvarlige ha en god grunn, en såkalt «berettiget interesse», jf. personopplysningsloven 8 f. Personvernhensyn som taler mot at kameraovervåking settes opp må vurderes opp mot den ansvarliges interesse i å bruke 5 av 10

6 overvåkingskamera. For at kameraovervåkingen skal være tillatt må behovet for kameraet være større enn ulempen kameraet medfører for den registrerte. Med den registrerte menes her enhver som berøres av overvåkingen og kan gjenkjennes, herunder ansatte, kunder, besøkende, eller andre. I tillegg må den ansvarlige utarbeide skriftlige rutiner som blant annet skal sikre at ikke kameraovervåkingen brukes til andre formål enn den er ment for, at de som berøres av overvåkingen får informasjon, at opptak regelmessig slettes og at opptak ikke utleveres i strid med loven. Rutinene skal stå i en internkontroll, jf. personopplysningsloven 14 og personopplysningsforskriften 3-1. Internkontrollen skal også inneholde rutiner for informasjonssikkerhet for anlegget med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, jf. personopplysningsloven 13 og personopplysningsforskriften Datatilsynet har gjennom sin forvaltningspraksis etablert retningslinjer for hvilke områder man normalt aksepterer kameraovervåking på, og hvilke områder hvor bruk av kameraovervåking er svært restriktiv. Fra vår veileder om kameraovervåking Kameraovervåking - hva er lov? står følgende under punkt 4 - overvåking av «helse, trening og basseng»: «Overvåking på steder der publikum normalt forventer privatliv og diskresjon, slik som legekontor, treningsstudio, spa og badebasseng, vil normalt ikke være tillatt. Dersom det ligger helt spesielle sikkerhetshensyn til grunn, for eksempel ved overvåking av bassenganlegg, vil overvåkingen likevel kunne aksepteres hvis det foreligger et klart behov. Overvåkingen skal i disse tilfellene kun være et supplement til, og ikke i stedet for, vanlige vakter.» Det følger av dette at kameraovervåking av spa og badebasseng normalt ikke er tillatt, med mindre det foreligger spesielle sikkerhetshensyn. Datatilsynet har tidligere behandlet to saker om kameraovervåking i svømmebasseng. Den første er sak med referanse PVN-2002/05 som gjaldt kameraovervåking av basseng med videre på Plaza Hotell Oslo. Den andre er sak med referanse DT-08/00351 om kameraovervåking hos Stiftelsen Trondheim Pirbadet. I den første saken ble Plaza Hotell Oslos kameraovervåking kontrollert av Datatilsynet. Et av spørsmålene i saken var om det var adgang til å gjøre opptak med kameraovervåking av badebassenget. Datatilsynet fattet vedtak om at det kun var adgang til monitorering (altså ikke gjøre opptak) av svømmebassenget på Plaza hotell. Vedtaket ble påklaget av hotellet, men klagen ble ikke tatt til følge av Personvernnemnda. Personvernnemda mente at monitorering av basseng var tilstrekkelig for å ivareta gjestenes sikkerhet når de badet. Konklusjonen ble altså at det ikke var adgang til å gjøre opptak med overvåkingskameraet. I den andre saken ble badeanlegget Pirbadet kontrollert av Datatilsynet. Kontrollen gjaldt kameraovervåking i anlegget. Pirbadet hadde omfattende kameraovervåking i sitt badeanlegg. 6 av 10

7 Alt som ledelsen definerte som «våt sone» ble kameraovervåket. Opptak ble lagret og slettet etter 7 døgn. Datatilsynet varslet først vedtak om at lagring av opptak var ulovlig. På bakgrunn av tilbakemeldingen fra Pirbadet om at det var behov for å gå tilbake i opptak ved ulykkeshendelser endret Datatilsynet vedtaket til at det var adgang til at Pirbadet kunne lagre opptak i inntil 24 timer. Virksomheten måtte for øvrig utbedre sine rutiner for bruk av overvåkingsanlegget og skilte bedre, herunder skilte om at overvåkingskamera også var plassert under vann. Datatilsynet vil vurdere overvåkingsanlegget i Ankerskogen svømmehall i lys av disse sakene og av vår veiledning om kameraovervåking. 7 Datatilsynets vurdering av kameraovervåkingen i Ankerskogen svømmehall 7.1 Generelt Datatilsynets overordnede inntrykk av kameraovervåkingen i servicesenteret er at denne fremstår som saklig ut fra formålet, som er skallsikring og forebygging mot innbrudd og tyveri. Datatilsynets overordnede inntrykk av kameraovervåkingen i svømmeanlegget er at den er omfattende, men at den ikke fremstår som uforholdsmessig tatt i betraktning anleggets størrelse, variasjonen i brukernes behov, besøkstallet og kameraenes plassering som i hovedsak gir oversiktsbilder fra bassengene. Kameraovervåkingen er i liten grad nærgående eller rettet mot mer lukkede områder. Et unntak er overvåkingen i velværeavdelingen dette skal vi komme tilbake til nedenfor under punkt 7.8. Formålet med kameraovervåkingen i bassengområdet er primært sikkerhetshensyn. Ivaretakelse av liv og helse er anerkjent som en «berettiget interesse» for å kameraovervåke et bassengområde, jf. personopplysningsloven 37 tredje ledd og Datatilsynets praksis. Kameraovervåkingen er et supplement til fysisk vakthold ute i anlegget. Dette er i samsvar med Datatilsynets retningslinjer om at kameraovervåking i bassenganlegg skal være et supplement til og ikke erstatte alminnelig vakthold. Oppløsningen i kameraene er ikke så god at man kan zoome inn på enkeltpersoner, noe som er en personvernvennlig løsning og i tråd med formålet overvåkingen brukes til. Man trenger ikke god oppløsning for å passe på sikkerheten. Vi vil i det følgende gi våre konkrete merknader til de avvikene vi har funnet fra personopplysningslovens regler. 7.2 Internkontroll 7 av 10

8 Virksomheten har ikke kunne fremlegge for Datatilsynet noen rutiner for hvordan kameraovervåkingsanlegget skal brukes. Vi legger derfor til grunn at det ikke finnes rutiner for formål, sikring av anlegget, hvem som har tilgang, rutiner for innsyn, utlevering og lagring, avvikshåndtering eller for å sikre at meldeplikten til Datatilsynet overholdes. Mangel på dokumentasjon innebærer et avvik fra personopplysningsloven 14. Bestemmelsen pålegger den behandlingsansvarlige å «etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak» som er nødvendige for å oppfylle kravene i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. 7.3 Informasjonssikkerhet Datatilsynet vil fremheve som positivt at overvåkingen av bygg og inngangsparti/butikk er fysisk adskilt fra overvåkingen av svømmeanlegget. Dette sikrer en funksjonell tilgangsstyring. Tilgang til opptak kan likevel gjøres fra PC uten noen form for passord eller logging. Den fysiske sikringen mellom servicesenteret og svømmeanlegget er således et godt men ikke tilstrekkelig tiltak for tilgangsstyring. Opptak er innlåst i serverrom. Dette er i seg selv et adekvat tiltak, men sett i sammenheng med at man uansett kan få tilgang til opptak fra pcene blir sikringen mindre virkningsfull. Mangelfull tilgangsstyring til opptak fra overvåkingsanlegget utgjør et avvik fra krav om sikkerhetstiltak mot uautorisert bruk, jf. personopplysningsforskriften 2-14, jf. personopplysningsloven Skilting Kravet i personopplysningsloven 40 er at varsling om at overvåking finner sted skal være «tydelig». I tillegg skal det fremgå av varslingen hvem som er behandlingsansvarlig. Virksomheten varsler at området er kameraovervåket med klistremerker og skilt, både innendørs og ved inngangsparti. Datatilsynet mener likevel at Ankerskogen svømmehall må utbedre skiltingen. Dette gjelder både slik at den blir tydelig for de besøkende og det må fremgå av skiltingen hvem behandlingsansvarlig er. I tillegg følger det av Datatilsynets praksis at det må varsles særskilt om at kameraovervåking også foregår under vann. Dette følger av vedtak i kontroll med Pirbadet, se PVN-2002/05. Mangelfull oppfyllelse av varslingsplikten innebærer et avvik fra personopplysningsloven Meldeplikt 8 av 10

9 Kameraovervåkingen er ikke meldt inn til Datatilsynet. Dette er et brudd på personopplysningsloven 31, jf. 37 og vi konstaterer derfor avvik. 7.6 Lagring av opptak Opptak lagres per i dag i ca 5 dager. Datatilsynet viser til tidligere praksis om at opptak som hovedregel ikke er tillatt når det gjelder basseng- og rekreasjonsområder hvor formålet med overvåkingen er sikkerhetshensyn. I saken om Pirbadets overvåking ble det imidlertid tillatt med lagring av opptak i inntil 24 timer. Pirbadet er av en størrelse og har et tilbud som i stor grad samsvarer med Ankerskogen svømmehall. Vi anser derfor saken som relevant og kan ikke se hensyn hos Ankersskogen svømmehall som tilsier behov for lengre lagringstid enn Pirbadet. Dersom det skjer konkrete ulykker, kan opptak fra episode sikres for politietterforskning. 7.7 Kameraovervåking i servicesenteret I personopplysningsloven 37 tredje ledd står det at man i vurderingen av om overvåkingen er berettiget skal legge «vesentlig vekt» på om den bidrar til å verne om liv eller helse eller forebygger gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger. Virksomheten viser til at samtlige kameraer som styres fra servicesenteret bidrar og nødvendige for å forebygge kriminalitet, herunder tyveri, hærverk og andre ødeleggelser. Datatilsynet finner at kameraenes bruk og plassering oppfyller vilkårene for å bruke kameraovervåking, jf. 37, jf. 8 bokstav f, og dermed er lovlig. 7.8 Kameraovervåking i badeanlegget Totalt 22 kameraer brukes i sikkerhetsarbeidet i svømmeanlegget. Datatilsynet har ingen innsigelser mot kameraovervåkingen som gir oversiktsbilder av de store bassengene. Bruken ivaretar en «berettiget interesse» i å verne om badegjestenes liv og helse, og også mot å ha en forebyggende effekt mot overgrep mot mindreårige. Antallet kameraer, zoom-funksjonen og måten kameraene brukes på i kombinasjon med rullerende vakthold, inngår i vår vurdering av at overvåkingen er berettiget etter 8 f. Dette gjelder både overvåking over og under vann. I velværeavdelingen er imidlertid Datatilsynets vurdering at kameraovervåkingen fremstår som uforholdsmessig sett opp mot risikofaktorene som foreligger. Vi ser da hen til at det er 18 års-grense for å komme inn i velværeavdelingen, at stedet innbyr til å være et rolig rekreasjonsområde og at vannstanden er relativt lav (1,2 meter). Datatilsynet mener overvåking med kamera på denne typen område ikke lar seg forsvare i en interesseavveining opp mot hensynet til de besøkendes personvern, jf. personopplysningsloven 37 tredje ledd, jf. 8 f. 9 av 10

10 Når det gjelder overvåkingen inne i grottene, forstår Datatilsynet det sånn at ledelsen vurderer det som en risiko at badegjester kan få et illebefinnende inne i grottene. Etter vår vurdering fremstår risikoen som så liten alle omstendigheter tatt i betraktning - at den ikke er tungtveiende nok opp mot hensynet til de besøkende sin rett til personvern, det vil si retten til å slappe av i hyggelige omgivelser uten å bli kontinuerlig monitorert. I motsetning til oversiktskameraene fra de større bassengene, kan kameraene i velværeavdelingen oppleves som nærgående for de besøkende. Til slutt vil vi bemerke at det ikke er adgang til å bruke kameraovervåking for å forebygge mot eventuell uønsket adferd fra par i grottene. Dette utgjør ikke en berettiget interesse etter Datatilsynets vurdering. 10 av 10