Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser"

Transkript

1 IS-1160 Rapport Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser Anbefalinger

2 Heftets tittel: Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser - Anbefalinger Utgitt: 06/2004 Bestillingsnummer: IS-1160 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Sosial- og helsedirektoratet Avd. Fysisk aktivitet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 OSLO Universitetsgt. 2, OSLO Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS-1160 Forfattere: Sverre Mæhlum (Leder av arbeidsgruppen) Arvid Heiberg (Blødersykdommer, Osteogenesis Imperfecta) Arvid Heiberg/Johan K. Stanghelle/Sandra Gusli (Cystisk fibrose) Arne Fagerli (Utviklingshemninger) Camilla Sköld/Mads Sternhag (Traumatiske ryggmargsskader) Cecilie Røe (Bevegelseshemninger) Inge Morisbak/Ellen Haug (Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser, Samfunnets tilrettelegging) Marit Sørensen/Nina Kahrs/Guro H. Strand (Hørselshemninger) Nina Kahrs/Guro H. Strand (Synshemninger) Per Morten Fredriksen (Barn og unge med medfødte hjertefeil) Siw Vestengen (Hjerneskader og sykdommer, Parkinsons sykdom) Ulrika Einarsson/Jan Hillert (Multippel sklerose)

3 FORORD De helsemessig gevinstene av et regelmessig fysisk aktivt liv er overbevisende, og fritidsaktiviteter og sosial deltakelse er avgjørende forutsetninger for en optimal utvikling som menneske. De fleste personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha rimelig tilfredstillende helse, men likevel er helsetilstanden blant mange dårligere enn i resten av befolkningen. I St.meld.nr.40 ( ) anses det som en hovedutfordring at personer med funksjonsnedsettelser fortsatt møter barrierer som hinder like muligheter til aktivitet og deltakelse. Tilpasset fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen ved en rekke sykdommer og tilstander, og har stor betydning for å behandle eller kompensere for en funksjonsnedsettelse. Denne rapporten gir råd og anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet som ressurs i behandling og habilitering/rehabilitering ved ulike typer funksjonsnedsettelser. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (nå SHdir) i Gruppen har gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur og kunnskap på feltet. Arbeidsgruppens medlemmer: Sverre Mæhlum, dr.med., medisinsk direktør, Pfizer Norge Arvid Heiberg, professor, avdelingssjef, Rikshospitalet Arne Fagerli, cand. mag., rådgiver, Norges idrettsforbund Cecilie Røe, dr. med., Overlege, Ullevål universitetssykehus Hilde Nancy Skaug, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Inge Morisbak, Avd.leder FoU og Utdanning, Beitostølen Helsesportssenter Nils Hjeltnes, dr.med., klinikksjef, Sunnaas sykehus HF Nina Kahrs, idrettskandidat/synspedagog,1. amanuensis, Norges idrettshøgskole Per Morten Fredriksen, dr. scient., forsker, Rikshospitalet Siw Vestengen, cand. med., brukerrepresentant Ellen Haug, cand. scient., rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet I tillegg har Marit Sørensen (NIH), Guro H. Strand (NIH), Johan K. Stanghelle (Sunnaas sykehus HF) og Sandra Gusli (Sunnaas sykehus HF), samt personell fra Beitostølen Helsesportssenter bidratt i arbeidet. Kapitlene Ryggmargsskader og Multippel sklerose er etter avtale oversatt fra boken FYSS- Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (Statens folkhälsoinstitut, rapport nr.2003:44). Vi takker Yrkesföriningar för Fysisk Aktivitet (YFA) for bidraget. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i april Sosial- og helsedirektoratet har vurdert rapporten og mottatt innspill fra sentrale aktører. Sosial- og helsedirektoratet 3

4 og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet støtter arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner, og vil i denne anledning få rette en stor takk til arbeidsgruppen og alle bidragsytere for flott innsats. Sosial- og helsedirektoratet ser det som en viktig oppgave at rapporten blir kjent og implementert i helsetjenesten og blant andre som tilrettelegger for aktivitet. Vi håper at rapporten vil bidra til bedre tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser og økt bruk av tilpasset fysisk aktivitet som ressurs i behandling og habilitering/rehabilitering. Sosial- og helsedirektoratet, juni 2004 Bjørn-Inge Larsen direktør 4

5 INNHOLD Innledning... 9 Sammendrag... Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser... Samfunnets tilrettelegging... Barn og unge med medfødte hjertefeil... Bevegelseshemninger... Blødersykdom... Cystisk fibrose... Hjerneskader og sykdommer... Hørselshemning... Multippel sklerose... Parkinsons sykdom... Synshemning... Traumatiske ryggmargskader... Utviklingshemninger Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv Funksjonsnedsettelser Fysisk aktivitet og fysisk form Barn og unge Mulighetsorientering Litteraturliste Samfunnets tilrettelegging Aktivitet for alle Å bygge ned barrierer og åpne nye muligheter Nærmiljøet Offentlige ordninger og organiserte aktiviteter Individuelle planer Økonomisk bistand Skolerelaterte tiltak for barn og unge Helsesportsentre Organisert fysisk aktivitet Aktuelle nettsider, kompetansemiljøer Litteraturliste Barn og unge med medfødte hjertefeil Avgrensing og begrepsavklaring Testing og trening Hjertefeil med volumbelastning Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Obstruktive hjertefeil Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Transposisjon av de store arteriene (TGA)

6 3.5.1 Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Cyanotiske hjertefeil Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Univentrikulære hjerter & Total Cavopulmonal Connection (TCPC)/Fontan sirkulasjon Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Arytmier Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Kompetansemiljø, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Mennesker med bevegelseshemninger Avgrensing og begrepsavklaring Medfødte og ervervede deformiteter i muskel- og skjelettsystemet Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Bindevevssykdommer Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Muskelsykdommer Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Sykdom og skade i perifere nerver Konsekvenser på aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Anbefalinger basert på praktiske erfaringer Hvordan drive fysisk aktivitet ved muskel- og nervesykdommer Hvordan drive fysisk aktivitet ved deformiteter i muskel- og skjelettsystemet Kompetansemiljø, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Blødere Avgrensing og begrepsavklaring Blødninger og behandling Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivite Anbefalinger ved tilrettelegging av fysisk aktivitet Kompetansemiljøer, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Cystisk fibrose Avgrensing og begrepsavklaring Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivitet Anbefalinger ved tilrettelegging av fysisk aktivitet og fysioterapi Kompetansemiljøer, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste

7 7 Hjerneskader og sykdommer Cerebral parese Avgrensning og begrepsavklaringer Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivitet Hjerneslag Avgrensning og begrepsavklaring Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivite Traumatiske hjerneskader Begrepsavklaring og avgrensning Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivitet Hjernesvulst Avgrensing og begrepsavklaring Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivitet Anbefalinger for ulike aktivitetsformer ved hjerneskader Utholdenhetstrening Styrketrening Bevegelighetstrening Balansetrening Spesifikk trening av håndfunksjon og "constraint-inducedtherapy" Gangtrening og trening med vektavlastning Trening som supplement til botulinumtoksin-behandling Spesielle behandlingsprogrammer Egnede aktiviteter, hjelpemidler og støtteordninger Kompetansemiljø, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Hørselshemming Avgrensing og begrepsavklaring Døvblindhet Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekter av fysisk aktivitet Anbefalinger ved tilretteleggingen av fysisk aktivitet Kompetansemiljø, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Multippel sklerose Definisjon Effekter av fysisk aktivitet Akutte effekter Langtidseffekter Indikasjoner Forebygging Ordinasjon Spesielle restriksjoner Funksjonstester/behov for helsekontroll Interaksjoner med legemiddelbehandling Kontraindikasjoner Risikoer Kompetansemiljø, intreresseforeninger og aktuelle linker Litteraturliste

8 10 Parkinsons sykdom Avgrensning og begrepsavklaring Behandling Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekt av fysisk aktivitet Anbefaling ved tilrettelegging av fysisk aktivitet Kompetansemiljøe, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Synshemning Avgrensninger og begrepsavklaringer Konsekvenser på aktivitetsnivå og effekter av fysisk aktivitet Anbefalinger ved tilretteleggingen av fysisk aktivitet Praktiske råd Hjelpemidler Kompetansemiljø, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste Traumatiske ryggmargsskader Definisjon Behandlingsprinsipper Effekter av fysisk aktivitet Sirkulatoriske begrensinger Ventilatoriske begrensninger Autonom dysrefleksi Muskulær ubalanse Spastisitet, kontrakturer og smerte Psykologiske vansker Kontraindikasjoner Ordinasjon Funksjonstester Interaksjoner med legemiddelbehandling Spesialistenheter i Norge Litteraturliste Utviklingshemninger Avgrensing og begrepsavklaring Inndeling av utviklingshemmede Konsekvenser på aktivitetnivå og effekter av fysisk aktivite Anbefalinger i tilretteleggingen av fysisk aktivitet Sentrale prinsipper Praktiske råd Egnede aktiviteter Idrettsarrangementer for utviklingshemmede Hjelpemidler Kompetansemiljøer, interesseorganisasjoner og aktuelle linker Litteraturliste

9 INNLEDNING Denne rapporten er laget med utgangspunkt i følgende mandat gitt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (nå SHdir) i 2001: Utarbeide anbefalinger vedrørende fysisk aktivitet og helse for funksjonshemmede Anbefalingene skal omhandle fysisk aktivitet som ressurs i behandling og habilitering/rehabilitering. Målgruppen for rapporten er helsepersonell, og andre som arbeider med tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi håper at også brukerne og deres pårørende vil ha nytte av rapporten. Rapporten omtaler de største gruppene og mest vanlige formene for funksjonsnedsettelser, samt noen mindre grupper. Mange tilstander er utelatt, delvis fordi de er såpass sjeldne at de individuelle faktorene vil ha større betydning enn de sammenfallende utfordringene som ligger i selve funksjonsnedsettelsen. Rapporten vil likevel belyse en rekke utfordringer som mange mennesker med funksjonsnedsettelser opplever knyttet til fysisk aktivitet, og gir forslag til hvilke faktorer man bør ha vurdert i tilretteleggingen av tilpasset fysisk aktivitet. Hver forfatter har hatt ansvar for å vurdere relevant litteratur på et vitenskaplig grunnlag. Alle artikler er gjennomgått systematisk, men det har ikke vært brukt et etablert kriteriesett for utvelgelse. Dette skyldes at det er gjort begrenset med studier på effekt av fysisk aktivitet for enkelte av gruppene, og at den store variasjon i stadie- og affeksjonsgrad gjør en klar tilnærming vanskelig. Det er forsøkt å ta utgangspunkt i følgende gradering av kunnskapsgrunnlaget: Nivå 1: a) Kunnskap som bygger på systematisk metaanalyse av randomiserte kontrollerte forsøk. b) Kunnskap som bygger på minst ett randomisert kontrollert forsøk. Nivå 2: a) Kunnskap som bygger på minst en godt utformet kontrollert studie uten randomisering. b) Kunnskap som bygger på minst en annen type godt utformet kvasi-eksperimentell studie. Nivå 3: Kunnskap som bygger på minst en annen type godt utformede, ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier. Nivå 4: Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra ekspertkomiteer, og/eller klinisk ekspertise hos respektive autoriteter. 9

10 10 Der det foreligger tilstrekkelig forskning og dokumentasjon, er det søkt å gi noen råd om fysisk aktivitet på et teoretisk grunnlag på nivå 1-3. Da det vitenskaplige dokumentasjonsgrunnlaget gir begrenset med spesifikke råd om hvordan aktivitetene skal gjennomføres i praksis, gis det også anbefalinger bygget på kliniske erfaringer fra kompetansemiljøer og spesialister på området. Denne type anbefalinger vil normalt vurderes til å bygge på nivå 3-4. Imidlertid er det så stor variasjon i sykdomsgrupper, treningsformer og sykdomsstadier i de vitenskapelige studiene at kunnskapsbasert erfaring kan være vel så valid som artikkelgrunnlaget når aktivitet skal tilpasses på individuelt nivå.

11 SAMMENDRAG 1.1 Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser Vi lever i et samfunn som i stadig større grad inviterer til fysisk passivitet. Samtidig er dokumentasjonen av de helsemessige positive virkningene av fysisk aktivitet overbevisende. Gjennom St.meld.nr.16 Resept for et sunnere Norge ( ) er arbeidet for økt fysisk aktivitet i befolkningen et av fem sentrale satsingsområder for folkehelsepolitikken kommende tiår. For mennesker med en funksjonsnedsettelse blir gjerne det treningsmessige aspektet ved fysisk aktivitet svært viktig for å behandle eller kompensere for funksjonsnedsettelsen. Samtidig handler det å være fysisk aktiv om verdier, livsstil og ønske om sosial tilhørighet. Dette gjelder for alle, men vil være enda viktigere for grupper i befolkningen som i større grad kan oppleve å føle seg isolert. Grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse legges i stor grad gjennom barne- og ungdomsårene. En fysisk eller mental funksjonsnedsettelse hos barn kan være en sterkt medvirkende årsak til en livslang passiv tilværelse. Allsidig motorisk aktivitet fra tidlig alder vil sikre optimal utvikling av fysiske ferdigheter. Barn med funksjonshemning kan trenge ekstra stimulering og tilrettelegging for å få utnyttet sine ressurser best mulig. I NOU 2001:22 Fra bruker til borger opereres det med følgende aktuelle definisjoner: Redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse er tap, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Disse definisjonene sier noe om at omgivelsenes krav til funksjon kan komme i konflikt med den enkeltes forutsetninger, og dermed bidra til å øke opplevelsen av å være funksjonshemmet. Samfunnet kan gjennom praktisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid være med på å redusere funksjonshindringer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet klassifiseringssystemet Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse (International Classification of Funtioning, Disability and Health -ICF), der hovedvekten ikke legges på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne som i samspill med omgivelsene bestemmer deltakelse i arbeidsliv, sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål. ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, og tverretatlig og internasjonal virksomhet. Norske helsemyndigheter har offisielt sluttet seg til klassifiseringssystemet. 11

12 1.2 Samfunnets tilrettelegging En viktig målsetting som gjenspeiles i ulike offentlige utredninger og stortingsmeldinger de seneste årene, er å tilrettelegge slik at alle grupper i samfunnet gis muligheten til å leve et aktivt liv. En funksjonsnedsettelse vil i denne sammenheng først og fremst være en praktisk vanskelighet. Løsningen ligger i å påvirke samspillet mellom miljø, aktivitet og individ. Det lettest tilgjengelige og oppnåelige aktivitetsområdet for alle er nærmiljøet. Det er derfor viktig at slike områder og anlegg planlegges ut fra forutsetningen om at de skal være tilgjengelige for alle. Videre er barnehage og skole sentrale arenaer for alle barn, og fysisk aktivitet i skolehverdagen og i kroppsøvingsfaget bør få oppmerksomhet med tanke på barns helhetlige utvikling og læring. Generelle offentlige ordninger og ulike spesielle ordninger og virkemidler er til god hjelp for å gi mennesker med funksjonsnedsettelser et mest mulig likeverdig tilbud av tjenester i forhold til resten av befolkningen. 1.3 Barn og unge med medfødte hjertefeil Den kirurgiske behandling for barn med medfødt hjertefeil har i de siste årene blitt betraktelig bedret. Dette har ført til at mange barn med medfødte hjertefeil har fått mulighet til å vokse opp og leve et tilnærmet normalt liv. De fleste vil likevel ha en nedsatt fysisk arbeidskapasitet. Det er vanskelig å gi generelle retningslinjer for fysisk aktivitet for denne gruppen fordi lidelsene er svært forskjellige, og det er et relativt nytt felt med få studier på effekt av trening. Det viktigste i tilretteleggingen er å la barna få en opplevelse av å mestre fysiske belastninger og få en generell bevegelseserfaring. En bedret mestringsevne kan føre til økt selvfølelse og bedre livskvalitet, noe som bør være et av hovedmålene med å få flere i denne gruppen til å delta i fysisk aktivitet. Enkelte studier har imidlertid vist at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på yteevnen og på den aerobe utholdenheten til barn og unge med medfødte hjertefeil. Kunnskap om risikofaktorer og kjøreregler i forbindelse med fysisk aktivitet for denne gruppen bør hver enkelt ansvarshavende person sørge for å tilegne seg. Det anbefales at personer med medfødte hjertefeil testes for sin fysiske yteevne på ergometersykkel eller tredemølle. Alle vil være unike i sin lidelse og det er behov for en egen vurdering i hvert enkelt tilfelle. 1.4 Bevegelseshemninger Mennesker med bevegelseshemninger har problemer med bevegelse og kraftutvikling. Denne rapporten tar for seg medfødte eller ervervede deformiteter i muskel- og skjelettsystemet, bindevevssykdommer, muskelsykdommer og sykdom og skade i perifere nerver. Fysisk kapasitet tapes raskt. Generelt anbefales derfor gradvis tilvenning og opptrening etter inaktive perioder; sykdomsforverring eller operasjoner. Tilstrekkelig restitusjonstid må vektlegges. Enhver form for bevegelse og aktivitet er i de fleste tilfeller bedre enn total inaktivitet. 12

13 Fysisk aktivitet ved deformiteter i muskel- og skjelettsystemet bør stort sett foregå etter generelle treningsprinsipper. Aktiviteter for å bedre styrke, utholdenhet og kondisjon anbefales. Type, varighet og omfang av aktivitetene må tilpasses individuelt. Variasjon av treningen bør vektlegges. Overbelastning i ikke affiserte ekstremiteter er en fare. Mange vil ha økte energikrav ved bevegelse, og råd om aktivitet bør gis på bakgrunn av individuell kapasitet. Bevegelse anbefales for å unngå tilstivning av ledd ved amputasjoner. Ved sårdannelse bør amputasjonsstumpen avlastes under fysisk aktivitet. Ved leddskader i rygg og bekken bør det i akutt fase daglig gjennomføres bevegelighetstrening og isometrisk styrketrening. Leddet må beskyttes mot overbelastning og for stor vektbæring. Affeksjonsgraden varierer meget ved de ulike bindevevssykdommene. Det er derfor vanskelig å komme med generelle råd for å angi hvor stor grad og type fysisk aktivitet som anbefales. Selv om god dokumentasjon for anbefalinger mangler, viser praktiske erfaringer at de fleste personer med muskelsykdommer og sykdom eller skade i perifere nerver har et potensiale til å være fysisk aktiv. Både frisk og svekket muskulatur kan vanligvis trenes, men tilrettelegging og tilpasning er nødvendig. Det anbefales dynamisk trening, på submaksimal belastning og variasjon i treningsinnhold. Intervalltrening fungerer ofte bedre enn langkjøring. Å rasjonalisere med kreftene ved å bruke tekniske hjelpemidler er gunstig. Aktivitetsformer som får mobilisert så store deler av kroppen at treningen gir kaloriforbrenning og utholdenhetstrening bør prioriteres. Ved perifere nerveskader anbefales tøyning og passive bevegelser, og aktive øvelser så snart det lar seg gjennomføre. Ytterstilling av ledd ved styrketrening, og støtprovoserende aktiviteter bør unngås. Vær oppmerksom på tegn på overtrening, men generelt er inaktivitet en større fare. 1.5 Blødersykdom Blødersykdom er en fellesbetegnelse på en rekke arvelige tilstander med økt blødningstendens. Ledd- og muskelblødninger er et grunnleggende trekk ved sykdomsbildet, og flere serieblødninger kan være starten på lengre immobilisering. Leddblødninger er smertefulle og medfører at leddene gradvis ødelegges på grunn av innvekst av bindevev. Moderne behandling med tilførsel av den koagulasjonsfaktor som mangler, har bedret muligheten for deltagelse i fysisk aktivitet for personer med blødersykdom de seneste årene, og aktivitetsnivået hos de fleste har økt. Det er ukjent hvilken effekt fysisk aktivitet gir ved blødersykdommer. Personer med blødersykdom vil ha generell nytte av å være i bevegelse da ledd og muskelstyrken bedres av aktivitet. Det anbefales at forsiktighet tilrås med hensyn til aktivitet som medfører kroppskontakt av plutselig og uberegnelig art som lett utsetter ledd og muskler for skade. Gradvis tilvenning og opptrening er viktig, og aktivitetstype bør velges etter leddstatus. Oppvarming, nedtrapping og uttøyning er nødvendig. Et 13

14 tilpasset opplegg må balanseres mellom forsiktighet og overstrekking som kan medføre blødning. Forbigående immobilisering kan i perioder være hensiktsmessig. 1.6 Cystisk fibrose Cystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig og progressiv sykdom som særlig rammer lungene og tarmfunksjonen. Fysisk aktivitet og lungefysioterapi er nå ansett som en svært viktig del av behandlingen. Nytteverdien av fysisk aktivitet har blant annet vært å opparbeide så god fysisk arbeidskapasitet som mulig, slik at man har noe å gå på selv i dårlige faser. Aktivitetsøkning og intens lungefysioterapi har sammen med adekvat ernæring og intensiv antibiotikabehandling gitt lengre og bedre liv for de som er rammet. Hos små barn anbefales ulike former for lek, større barn bør læres mer systematiske treningsformer og idrettsaktiviteter. Det ideelle er antakelig intervallpregete aktiviteter hvor barna kan hoste opp slimet i pausene. Unge og voksne med CF anbefales mest mulig normale aktiviteter, eksempelvis fotball, jogging, svømming, aerobic, sykling m.m. Ideelt sett bør slike kondisjonsgivende aktiviteter kombineres med noe styrketrening og bevegelighetstrening. 1.7 Hjerneskader og sykdommer Hjerneskader - og sykdommer påvirker ulike områder av hjernen på forskjellige måter. En systematisk gjennomgang av litteraturen viser at effekten av spesifikk funksjonstrening for cerebral parese (CP), hjerneslag og traumatisk hjerneskade er sammenfallende. Man vet lite om treningseffekter ved hjernesvulst, men det antas at anbefalinger for andre hjerneskader kan brukes. Personer med hjerneskade ser ut til å være i dårlig form. Kombinasjon av effektiv spesifikk funksjonstrening og kondisjonstrening i et livsløpsperspektiv vil trolig best forbedre motoriske ferdigheter og motvirke funksjonssvikt, smerter og økt trettbarhet hos personer med hjerneskade. Ved kondisjonstrening kan det ved motoriske problemer være fornuftig å velge teknisk enkle aktiviteter. Styrketrening bør også vektlegges. Spesifikk funksjonstrening i svekket hånd med inaktivering av frisk hånd, er trolig effektiv trening av håndfunksjon hos hemiplegikere. Passiv tøyning har mindre effekt enn tidligere antatt. Gangtrening kan forbedre gangfunksjon og spesifikk balansetrening kan forbedre balanse i den aktuelle aktivitet. Forbedring av spesifikke motoriske ferdigheter er rapportert å øke generell fysisk og sosial funksjonsevne, så vel som selvfølelse, men det er ikke nok dokumentasjon for generalisering. For personer med gjennomgått hjerneslag er det ekstra viktig med fysisk aktivitet for å motvirke effekten av generell hjerte- karsykdom og forebygge nye hjerneslag. Forebygging av fall er viktig og betydningen av dette øker med stigende alder. Ved traumatisk hjerneskade bør eventuelle fysiologiske avvik følges opp. Personer med kognitive problemer/endret personlighet trenge ekstra oppfølging. Målet bør være lystbetont trening i et livsløpsperspektiv, med realistiske og motiverende delmål. 14

15 1.8 Hørselshemning Tidspunkt for hørselstapet og i hvilken grad det inntreffer vil gi ulike konsekvenser av en hørselshemning. Bortsett fra hørselstap som er forbundet med spesielle skader, og praktiske forhold rundt tekniske hjelpemidler, er hørselshemning i seg selv ikke noe hinder for fysisk aktivitet. En hørselshemning kan virke inn på psykisk og sosial tilpasningsevne. Fysisk aktivitet kan bidra til å forhindre isolasjon dersom opplæringen/treningen foregår med en tilrettelagt kommunikasjonsform. I kommunikasjonen mellom døve og hørende anbefales det å spille på gester, enkelt tegnspråk, og/eller andre sanser. Synssansen blir et viktig hjelpemiddel. Viktig informasjon bør gis på forhånd, helst skriftlig. Etabler gjerne et system for fast kontakt med en kommunikasjonshjelper. Det kan være nyttig å kunne enhåndsalfabetet eller litt tegnspråk. 1.9 Multippel sklerose Det er like viktig for personer med multippel sklerose (MS), som for befolkningen ellers å opprettholde muskelaktivitet, styrke og kondisjon. Nedsatt fysisk form er dog vanlig hos personer med MS. Årsakene er mange. Personer med MS begrenser ofte sin fysiske aktivitet for å minske sin opplevelse av trøtthet og unngå økt kroppstemperatur, ikke sjelden etter råd fra helsepersonell som vurderer at pasientens energi bør spares til aktiviteter i dagliglivet. Begrensning av fysisk aktivitet leder dog lett til ytterligere svakhet, trøtthet og andre helserisikoer og dessuten til dårligere muligheter til å utøve fritidsaktiviteter. Daglige aktiviteter som gåturer og bassengtrening med perioder med hvile anbefales. Egnede treningsformer er trening i hjemmemiljøet utformet av fysioterapeut samt trening på fysikalske institutter, som for eksempel gåtrening, land- eller vanngymnastikk. Trening bør skje i intervaller og i et svalt miljø. Ved høye utetemperaturer og i varme lokaler kan personer med MS som plages av varmeintoleranse dusje med kaldt vann før og etter trening. Forsiktighet bør utøves ved trening i forbindelse med akutt forverring frem til symptomene bedres, og ved urinveisinfeksjoner og steroidbehandling Parkinsons sykdom Det er begrenset med vitenskaplig dokumentasjon på effekten av fysisk aktivitet for personer med Parkinsons sykdom. Det er liten grunn til å tro at fysisk aktivitet påvirker utvikling eller progresjon av sykdommen. Det er ikke grunn til å tro at trening kan være skadelig. Kondisjon, styrke og gangfunksjon kan sannsynligvis trenes, og påvirke funksjonsevnen i positiv retning. Man antar at det er gunstig å starte med regelmessig fysisk aktivitet tidlig i forløpet for å motvirke reduksjon i funksjonsnivå når sykdommen progredierer. Ved falltendens som følge av motorisk funksjonshemming eller ortostatisk blodtrykksfall bør forebyggende tiltak igangsettes. For å unngå krumning i rygg, anbefales det aktiviteter som motvirker foroverbøyning av overkroppen. Treningen bør sannsynligvis gjennomføres ved jevn og høy virkning av Levodopa, vanligvis ca. 1 time etter medisinering. Eventuelle avvikende fysiologiske responser som følge av sykdom, medisinering eller bivirkninger av medisiner må kontrolleres. 15

16 1.11 Synshemning Regelmessig fysisk aktivitet hos personer med en synshemning fører til de samme positive fysiologiske- og ferdighetsmessige forbedringer som for seende personer. Når man mister evnen til å se medfører dette begrensninger i erfaringer, i bevegelsesevne og i samspillet med andre mennesker. Personer med en synshemning opplever ofte mangel på informasjon og feedback fra omgivelsene, derfor kan det være ekstra viktig å bli stimulert gjennom fysisk aktivitet. Tilpasset fysisk aktivitet gir mulighet til å øke antall og omfang av bevegelseserfaringer, som gjør den enkelte bedre rustet til å kunne bevege seg mest mulig fritt. Det viktigste ved tilrettelegging av fysisk aktivitet for personer med en synshemning er å være kreativ. Har man et trygt og godt miljø rundt personen er det utrolig hvilke muligheter for fysisk aktivitet som finnes. Ved tilrettelegging skal man forebygge eventuelle uhell ved å ta nødvendige forhåndsregler, men ikke fjerne alle potensielle farer ved aktiviteten. Personer utsatt for skader på øynene, ved at netthinner eller linser kan løsne, bør unngå høyintensitets aktiviteter som hopping. Dersom personen har kikkertsyn bør man unngå trening i mørket. Blindhet medfører dessuten balanseproblemer. Gode ledsagerteknikker for den aktuelle idretten er en fordel. I rapporten gis en liste over viktige forhold å ta hensyn til i tilretteleggingen Traumatiske ryggmargskader Man skiller mellom tetraplegi, paraplegi samt inkomplette skadde med mer eller mindre gjenstående gangfunksjon. Personer med ryggmargsskader har like stort behov og samme gode effekt av fysisk trening som andre. Etter avsluttet rehabilitering skal disse personene ses på som friske individer, men med en gjenstående funksjonsnedsettelse. Graden av lammelser medfører dog at disse individene, spesielt personer med tetraplegi, har en begrenset muskulær kapasitet til å belaste sirkulasjonsapparatet med for å forbedre kondisjonen. Den lamme kroppen kan fikseres for å utnytte maksimal muskulær styrke uten at personen mister balansen. Flere symptomer med kobling til ryggmargsskaden, som spastisitet, smerte, kontrakturer m. m., kan vanskeliggjøre trening, men er ikke et absolutt hinder for trening. Redusert neurologisk funksjon er et varselsignal og bør føre til at personen søker seg til en spesialavdeling for utredning innen treningen fortsetter Utviklingshemninger Utviklingshemninger er en samlebetegnelse for ulike diagnoser, syndromer og sykdommer som påvirker individets utvikling. Gjennom fysisk aktivitet og bedre fysisk form vil personer med en utviklingshemning kunne få mer krefter til å klare dagens gjøremål og i tillegg få en aktiv fritid. Å drive fysisk aktivitet for denne gruppen gir mange utfordringer fordi det ofte dreier seg om en gruppe med svært forskjellige utgangspunkt, utviklingsmuligheter og funksjonsnivå. Hos mange er bevegelsen nedsatt eller skadet, mens andre har alle bevegelsesmønstre intakt, men mangler evne til aktiv, planlagt og målrettet bevegelse. Det er nødvendig med systematisk og langsiktig stimulering, trening og støtte for at personer med en utviklingshemning skal kunne utvikle og utnytte sine ressurser. God tid, positive tilbakemeldinger og det å skape trygghet i situasjonen er viktig. Øvelser bør 16

17 tilrettelegges med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. Gode øvingsbilder og mye visuell demonstrasjon kan være hensiktsmessig. Instruktøren bør legge vekt på lystbetont aktivitet og læring gjennom lek. Aktivitetens mål må være å ha det gøy, mestre aktivitetene og ha gode opplevelser. 17

18 2 FYSISK AKTIVITET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Vi lever i et velferdssamfunn som i stadig større grad inviterer til fysisk passivitet. I The World Health Report 2002 (1) slås det fast at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli fremtidens store helseproblem. Samtidig er mulighetene til å være fysisk aktiv store og dokumentasjonen av de helsemessige positive virkningene av fysisk aktivitet overbevisende (2). Dette gjelder også i høy grad for mange mennesker med funksjonsnedsettelser. I St.meld.nr.16 Resept for et sunnere Norge ( ), er økt fysisk aktivitet i befolkningen trukket frem som et av fem sentrale satsingsområder for å bedre folkehelsen. En viktig målsetting er å legge forholdene til rette slik at alle grupper i samfunnet får muligheten til å leve et aktivt liv, og ikke bare de av oss som vi gjerne regner som funksjonsfriske. 2.1 Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv Det er mangelfullt med holdbare data på aktivitetsnivået i den norske befolkningen. Mellom 1/3 og 2/3 av voksne antas å være fysisk aktive på fritiden, det vil si at de mosjonerer eller trener to ganger per uke eller mer. Når det gjelder undersøkelser gjort på barn og unge er det stor spredning i tallene. Men det er grunn til å tro at hverdagsaktiviteten gradvis er blitt lavere i alle aldersgrupper. Vi sitter stadig mer foran data- og TV-skjermene, andelen med stillesittende arbeid øker og stadig færre forflytter seg til fots eller med sykkel. Vekten blant både barn og voksne har gått opp sterkt, selv om matinntaket ikke har økt betydelig (1, 2, 3). Man vet relativt lite om deltakelse i fysisk aktivitet når det gjelder mennesker med funksjonshemninger i Norge (4). Fra levekårsundersøkelsene oppgir personer med funksjonsnedsettelser langt mindre fysisk aktive enn andre. Levekårsundersøkelsen fra 1997 viser blant annet stor forskjell i deltakelsen mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre når det gjelder mosjonering samt lengre fotturer og skiturer i skog, mark og fjell. Når det gjelder medlemsskap i idrettslag/-forening viser undersøkelsen at bare halvparten så stor andel av mennesker med nedsatt funksjonsevne som andre, er medlem (6). Den helsemessige gevinsten er størst når man går fra å være helt inaktiv til å bevege seg noe. Men aktivitet ut over dette har for mange funksjonsfriske som for mennesker med funksjonsnedsettelser en klart positiv effekt. Nedenfor følger de viktigste punktene fra Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet (2): Regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge er nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter, og har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet. I barnehager og skoler bør det derfor 18

19 være minst 60 minutter utelek eller annen fysisk aktivitet per dag på alle klassetrinn. For inaktive voksne vil fysisk aktivitet av moderat intensitet, tilsvarende et ekstra daglig energiforbruk på omlag 150 kcal (630 kj), gi en betydelig helsegevinst. Dette tilsvarer for eksempel 30 minutter rask gange. Aktiviteten kan deles opp i bolker av 10 minutters varighet. En økning i aktivitetsnivået utover dette vil gi en ytterligere helsegevinst. Effekten av trening er like god hos eldre som hos yngre, og de samme anbefalinger gjelder derfor for eldre som for voksne generelt. Nødvendigheten og nytten av fysisk aktivitet kan altså begrunnes ut fra de generelle helse- og trivselsmessige effektene det gir. Dette gjelder selvsagt også for personer med funksjonsnedsettelser. Men for mange av disse gruppene vil det også være et tilleggsargument: Det treningsmessige aspektet ved fysisk aktivitet blir i mange tilfeller viktig for å behandle eller kompensere for funksjonsnedsettelsen. Samtidig handler det å være fysisk aktiv om verdier og livsstil, og om ønske om sosial tilhørighet. Fritid og sosial deltakelse er viktige forutsetninger for en optimal utvikling som menneske. FNs standardregler for like utviklingsmuligheter for funksjonshemmede understreker dette ved å fremheve Kultur (Regel 10) og Rekreasjon og idrettsaktiviteter (Regel 11) som sentrale målområder for lik deltakelse (9). I NOU 2001: 22 Fra bruker til borger- En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer står følgende (2): Fritiden er viktig for kontakt med andre mennesker og for utvikling av sosiale nettverk. Valg av fritidsaktiviteter avhenger av ønsker, lyster og verdier, men også av funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres de samme muligheter som andre til å realisere sine egne ønsker for fritidsaktiviteter. Ulike faktorer kan begrense valgfriheten, som manglende tilgjengelighet til og tilrettelegging av tilbudene samt holdninger i samfunnet. Også praktiske forhold som transport og økonomi kan vanskeliggjøre en aktiv fritid. Tilgjengelighet til organisasjons-, kultur- og fritidsaktiviteter er en viktig del av den samlede politikken for mennesker med funksjonsnedsettelser, og ses på som et nødvendig element for en aktiv deltakelse i samfunnet. De faktorer som påvirker individets fysiske aktivitet er sammensatte. Forhold som påvirker graden av fysisk aktivitet kan klassifiseres på følgende måte (6,7): Individuelle forhold: Funksjonsnivå, funksjonsnedsettelser og sykdom Genetisk disposisjon for aktivitet Livsstil, familie og sosialt nettverk Holdninger til fysisk aktivitet Samfunnsmessige forhold: Strukturelle (universell utforming, gang- og sykkelstier, nærhet til natur) Politiske (tilrettelegging og lovverk) 19

20 Sosiale (grad av fritid og trygghet ved ferdsel ute) Økonomiske (levestandard, tid til fysisk aktivitet og tilgang til bil) Kulturelle (skikk og bruk) Religiøse (påkledning og normer) Fysisk miljø (klima og forurensing) For noen er valgene om å være fysisk aktiv relativt enkle, for andre vanskeligere. En funksjonsnedsettelse vil i denne sammenheng først og fremst være en praktisk utfordring. Løsningen vil finnes gjennom å påvirke samspillet mellom miljø, aktivitet og individ. Samfunnet har et felles ansvar for å tilrettelegge miljø og aktivitet, slik at mennesker med funksjonsnedsettelse kan være fysisk aktive. 2.2 Funksjonsnedsettelser Bak NOU 2001:22 Fra bruker til borger En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer står Manneråkeutvalget. Utvalget fikk som mandat å utrede funksjonshemmedes rettigheter i en større sammenheng, og foreslå ulike strategier og virkemidler for å fremme funksjonshemmedes deltakelse og likestilling i samfunnet. Utvalget kom fram til følgende definisjoner (4): Redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse er tap, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Utvalget peker på at funksjonsnedsettelse og tiltak ikke kan begrenses til det som er knyttet til det enkelte individ. Disse definisjonene sier noe om at omgivelsenes krav til funksjon kan komme i konflikt med den enkeltes forutsetninger, og dermed bidra til å øke opplevelsen av å være nettopp funksjonshemmet. Men omgivelsene (samfunnet) kan også gjennom praktisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid være med på å redusere funksjonshindringer. Det kan skje både fysisk, psykisk og sosialt. Både FNs standardregler og Manneråkeutvalgets NOU 2001:22 understreker sterkt dette forholdet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet klassifiseringssystemet Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse (International Classification of Funtioning, Disability and Health -ICF) som bygger på en slik utvidet forståelse av begrepene (8). Her legges ikke hovedvekten på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene. Dette bestemmer igjen deltakelse i arbeidsliv, sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål. ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, og tverretatlig og internasjonal virksomhet. Norske helsemyndigheter har offisielt sluttet seg til dette klassifikasjonssystemet og fagspråket, og Sosial- og helsedirektoratet har det forvaltningsmessige ansvaret for implementering av ICF. 20

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips. 1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Kunnskapsbasert folkehelse

Kunnskapsbasert folkehelse Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer