Strategidokument Kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Strategidokument Kommunestyrets vedtak Det vises til vedleggsheftet Tiltaksoversikt Statistikk Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune Saksnummer 188 og 189/13, vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel Profil og prioriteringer Rapporteringsområder Økonomiplan og økonomiske oversikter STRATEGIDOKUMENT Foto: Gunnar Berven

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 OPPBYGGINGEN AV STRATEGIDOKUMENTET KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PROFIL OG PRIORITERINGER RAPPORTERINGSOMRÅDER INTERNE FUNKSJONER: Folkevalgte styringsoppgaver Revisjon og kontrollutvalg Sentrale administrative funksjoner Fellesutgifter Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak KF Overføring til Bølgen kulturhus KF Diverse overføringer til andre Hovedinntekter Finansielle transaksjoner NAV KULTUR OG OPPVEKST: Kultur Kommunale barnehager Overføring til ikke-kommunale barnehager Skoler Skolefritidsordninger Opplæring for voksne Barneverntjenester Helsesøstertjenester og PP- tjenester HELSE OG OMSORG Fellesovergripende omsorgstjenester Dag- og aktivitetstilbud Tjenester i hjemmet Heldøgns omsorg - korttid og langtid Tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester Tjenester innenfor rus og psykisk helse Boligforvaltning AREAL OG TEKNIKK Arealplan og arealbruk Veier og parker Vann, avløp og renovasjon Brann- og ulykkesvern ORGANISASJON VEDTAKETS VERBALPUNKTER Strategidokument Hoveddokument Side 1

3 6 ØKONOMIPLAN OG ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomiplan Hovedoversikt drift Driftsrammer Rammer pr rapporteringsområde og tjeneste Hovedoversikt investeringer Investeringsprosjekter Oversikt over kommunens arbeidskapital, langsiktige gjeld og fondsmidler Finansieringslån - Renter og avdrag eksisterende lån Finansieringslån sammendrag Startlån til videre utlån Garantiforpliktelser Endringer i enhetenes rammer Strategidokument Hoveddokument Side 2

4 Forord Strategidokument Hoveddokument Side 3

5 Strategidokument Hoveddokument Side 4

6 Stabilisere for robusthet og videre utvikling Larvik kommune er en stor, kompleks og sammensatt organisasjon. Kommunens oppdrag med å sikre gode velferdstjenester og samfunnsutvikling for Larvik er viktig og omfattende. Med et stort oppdrag og økende forventninger er det avgjørende å ha langsiktige og tydelige mål. Strategidokumentet for tar utgangspunkt i overordnende føringer og mål for samfunns- og tjenesteutvikling i Kommuneplanens samfunnsdel for Det er satt et særlig fokus på hovedmålene i kommuneplanen som er knyttet til befolkningsvekst og økt utdanning/kompetanse. Larvik kommune har utfordringer med å tilpasse driften til de økonomiske rammer. Økende forventninger og mer omfattende behov utfordrer stadig de kommunale tjenester. Det er derfor i perioden nødvendig å nedjustere driften, stabilisere og prioritere tydeligere for å sikre en bærekraftig økonomi og omstilling av tjenester for å møte fremtidens utfordringer. I fremlagt strategidokument er det er det særlig fokus på utvikling av tjenester innen skole og helse og omsorg. Samtidig bør ny teknologi, ny kunnskap og evne til innovasjon tas i bruk. For å lykkes med å håndtere omfattende oppgaver og helhetlig utvikling må kommunen ha tydelig styring og ansvarsfordeling. Gjennomgang av og implementering av ny organisering og system for samhandling og styring av politisk og administrativ ledelse er derfor satt som et prioritert mål i perioden. I Larvik er det tradisjon for å arbeide sammen om å skape vekst og verdiskaping. Et godt lokalsamfunn utvikles best ved å engasjere, ansvarliggjøre og involvere innbyggere og sentrale samfunnsaktører. Ved gjennomføring av foreslåtte planer for Indre Havn, sentrumsområder, bolig og næring vil involvering og deltakelse legges til grunn. Skal Larvik kommune lykkes med den omstilling som er nødvendig kreves det mot til å tenke nytt, vilje til å endre og prioritere, samtidig som det må etableres støtte og fasthet for gjennomføring. En slik omstilling er mulig i Larvik kommune om vi samler krefter og jobber målrettet. Inger Anne Speilberg rådmann Strategidokument Hoveddokument Side 5

7 Strategidokument Hoveddokument Side 6

8 Oppbyggingen av Strategidokumentet Strategidokument Hoveddokument Side 7

9 Strategidokument Hoveddokument Side 8

10 OPPBYGGING AV STRATEGIDOKUMENTET Strategidokumentet består av to dokumenter; HOVEDDOKUMENTET: 1. Kommuneplanens samfunnsdel Profil og prioriteringer 3. Rapporteringsområder 4. Organisasjon 5. Vedtakets verbalpunkter 6. Økonomiplan og økonomiske hovedoversikter VEDLEGGET: 1. Forslag til tiltak 2. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune 3. KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner 4. Kommunebarometeret Rammer for Strategidokumentet Larvik kirkelige fellesråd (LKFR) 7. Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Strategidokument Hoveddokument Side 9

11 HOVEDDOKUMENTET Kommuneplanens samfunnsdel I denne delen gjengis vedtatt visjon, mål og strategier for perioden Profil og prioriteringer I denne delen beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Videre framgår hvordan de ulike strategiområdene vil bli fulgt opp. Under strategiene beskrives også hvilke planer som prioriteres i fireårsperioden (Kommunal planstrategi). Rapporteringsområder I denne delen beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, tjenestebeskrivelser, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert rapporteringsområde. Her følger en ikke inndelingen i organisasjonsmodellen (inndeling etter resultatenheter), men følger den enkelte tjeneste. Oversikt over økonomisk ramme for resultatenhetene framgår av økonomiske hovedoversikter i kapittel 4. I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative enhetene som bidrar til denne tjenesten. Alle endringstiltak, med økonomiske konsekvenser, under hvert rapporteringsområde er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henviser det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Organisasjon Her beskrives kort status hva gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Vedtakets verbalpunkter Her er verbalpunktene i vedtaket fra kommunestyrets behandling av Strategidokument , , sak 189/13, tatt inn. Økonomiplan og økonomiske hovedoversikter Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen Her fremgår økonomiske rammer både inndelt etter tjenesteområder og etter administrative enheter (resultatenheter). Flere tjenesteområder er berørt av investeringer som fremgår av økonomiplanen til Larvik Kommunale Eiendomsforetak. Strategidokument Hoveddokument Side 10

12 VEDLEGGET Forslag til tiltak Inneholder omtale av tiltakene i hoveddokumentet. Tiltakene er sortert i 4 grupper: Interne funksjoner Kultur og oppvekst Helse og omsorg Areal og teknikk Først under hvert område er det en tiltaksliste. Innenfor hvert av områdene er det både drifts- og investeringstiltak. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune I dette notatet har Telemarksforskning beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Larvik kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Det er brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2013). KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner I denne delen gis en oversikt over relevant statistikk fra SSB, hvor en kan se Larvik opp mot nabokommuner og et gjennomsnitt av de kommunene som inngår i Kostra-gruppe 13 (hvor SSB har plassert Larvik kommune). Kommunebarometeret 2013 Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Rammer for Strategidokumentet «Rammesaken» av juni 2013 fastlegger kommunestyrets føringer for rådmannens arbeid med Strategidokumentet Vedlegget til «rammesaken» inneholder en god oversikt over kommunens økonomiske status og utfordringer. Larvik Kirkelige Fellesråd Innspillet fra Larvik Kirkelige Fellesråd er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn». Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Innspillet fra Kontrollutvalget i Larvik kommune er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Revisjon og kontrollutvalg». 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kapittel 4 Strategidokument Hoveddokument Side 11

13 Strategidokument Hoveddokument Side 12

14 1 Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument Hoveddokument Side 13

15 Strategidokument Hoveddokument Side 14

16 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer; Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi. Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. Bærende prinsipper i arealstrategien er: o o o Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Strategidokument Hoveddokument Side 15

17 Strategidokument Hoveddokument Side 16

18 2 Profil og prioriteringer Strategidokument Hoveddokument Side 17

19 Strategidokument Hoveddokument Side 18

20 2.1.1 Hovedutfordringer I tillegg til analyse av ressursbruk i oppdaterte KOSTRA tall og framskriving av demografiske forhold og vurdering av prognoser ved fremleggelse 2. tertialrapport for 2013, bygger Strategidokumentet på vedtatt overordnet og langsiktig Kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020; Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. I det følgende beskrives hvordan rådmannen mener det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden Befolkningsvekst Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig, noe som er ambisiøst. Det er ikke presisert om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er uttalt. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst; Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv, bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller å bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Utvikle attraktive byer og tettsteder Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli gjennomført i Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn starte opp i Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområder. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring pågår. I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene skal fastlegges. Fremdrift i boligplanlegging Kommuneplanens arealdel er under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas i 2014/2015. Samtidig ønsker rådmannen å igangsette arbeid med planlegging av boligområder som er avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. I forslag til Strategidokument for avsettes midler til planlegging av Martineåsen fra Aktiv boligpolitikk Ny boligplan er planlagt vedtatt i Denne skal avklare behov og sikre helhetlig utvikling av boligbyggingen i Larvik. Det utredes hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig mener rådmannen at det i planperioden bør vurderes om kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen gjennom sitt eiendomsforetak LKE. Strategidokument Hoveddokument Side 19

21 God infrastruktur Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både Telemark og Osloområdet. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Nye arbeidsplasser Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser, sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL er sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen for å bidra til økt besøksattraktivitet bli viktig for å økte antall arbeidsplasser i perioden Økt utdanning - kompetanse. Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. I forslag til Strategidokument er det dessuten lagt inn nye midler til grunnskole, med et særlig fokus på tidlig innsats. Utrede senter for høyere utdanning og kompetanse For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» vil rådmannen foreslå at det settes i gang et utredningsarbeid i 2014 for å vurdere nye og innovative måter å etablere et senter for høyere utdanning og kompetanse, herunder etter- og videreutdanning, i Larvik kommune. Utredningen vil ta utgangspunkt i vedtatte strategier for partnerskap i kommuneplanens samfunnsdel. En tenker seg utredningsarbeidet og videre satsning fram mot en evt etablering av et senter, prosjektorganisert i Larvik kommune. Det fremmes en sak parallelt med Strategidokumentet der det vil bli nærmere drøftet hvilke tema som bør utredes, identifisere mulige samarbeidspartnere og hvordan en tenker seg arbeidet organisert. Tilgang til høyere utdanning Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18 vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning, ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. I en slik sammenheng kan det være strategisk i større grad å søke samarbeid nordover mot Kongsberg, og ikke bare vest- og østover. Denne strategien kan igjen blant annet kobles til mål for videreutvikling av Larvik havn, hvor en allerede ser at dette er mulig og bidrar til vekst. Strategidokument Hoveddokument Side 20

22 2.2 Fire målområder I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden ,og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden : Engasjement og alles deltakelse VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet. Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune. Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og av at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik. Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål. Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten. Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. I arbeidet med å fastlegge en regional strategi utredes hvilke allianser og partnerskap som bør etableres for å utnytte Larviks strategisk beliggenhet særlig innenfor temaene næring, utdanning og infrastruktur. Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Videreutvikle det målrettede partnerskapet og dialogen med frivillige lag og foreninger, og sikre økonomiske rammevilkår for frivillig arbeid. Videreføre forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Etablere målrettede partnerskap med andre kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med innovasjon i tjenesteutviklingen. Spesielt gis dette fokus i helse- og omsorgstjenestene. Strategidokument Hoveddokument Side 21

23 2.2.2 Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Det er et moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik. I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av den beste kvalitet. Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere. Larvik er én kommune - kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser. Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det gjennomføres planprosesser hvor det sikres medvirkning fra ulike deler av kommunen. Det er sentralt å bevare og utvikle tettstedenes egenart på innbyggernes egne premisser, samtidig som unike bevaringsverdige områder ivaretas. Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Miljøinformasjonsprogrammet drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Det settes fokus på Larviks historie og markering av milepeler som kan bidra til kunnskap og feiring. Målet er å skape stolthet og identitet gjennom kunnskap om Larviks historie, personer og steder. For å sikre friluftsaktiviteter og folkehelse, prioriteres støtte til anlegg for å fremme fysisk aktivitet Et like verdig liv for alle VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov. Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig. Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår. Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat. Larvik fremstår som et inter-kulturelt samfunn. Strategidokument Hoveddokument Side 22

24 OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Fastsette og implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» for å sikre et forsvarlig botilbud for alle innbyggere. Videreføre satsingen på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Vedta og implementere program «Barnefattigdom og levekår». Utrede samhandling med eksterne om etablering av et lokalt medisinsk senter i Larvik Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud. Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger. Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold. Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik. Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen. By- og sosialutvikling er en kontinuerlig prosess. Innbyggere, lag, foreninger og nærmiljø er inkludert i arbeidet. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det utredes hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Ved avklaring av regional strategi kan en arbeide målrettet for å sikre Larviks interesser og strategiske fortrinn. Plan for Indre Havn igangsettes for å styrke byfunksjonene mot fjorden og samtidig sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Det utvikles en strategi som sikrer Larviks interesser i nasjonal og regional fordelingspolitikk vedrørende jernbane, kollektivtilbud, stamveier, havneformål og fylkesveier, inkl. gang- og sykkelveier. Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Strategidokument Hoveddokument Side 23

25 2.3 Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2300 personer i Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2017, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2017 som for 2009, 1449,4 GWh. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2017 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2017 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Strategidokument Hoveddokument Side 24

26 2.4 Styring og utvikling Oppsummert er det tre perspektiver i Strategidokument for : Nøktern drift for å ivareta bærekraftig og robust økonomi Hovedelementene i dette perspektivet er; Sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift. Det er avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Realistisk inntektsbudsjettering. Justert driftsbudsjett i henhold til behov. Utfasing av avkastning av Primæroppgavefondet fra drift innen Oppbygging av netto driftsresultat. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås Sikre vekst gjennom planer og utvikling av hovedområder Hovedelementene i dette perspektivet er; Planer for boligbygging, byområder, areal- og næringsutvikling. Videreutvikle målrettet og forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane- og veiutbygging. Aktiv deltakelse i regionale nettverk og prosesser Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet er; Omstilling og dreining av fremtidens helse- og omsorgtjenester, inkludert bruk av velferdsteknologi og samarbeid med sykehuset om samhandling og mulig etablering av et lokalt medisinsk senter. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst», samt fokus på utvikling og omstilling i barnehageområdet. Bygge skoler og barnehager etter planen. Særlig fokus på boligsituasjonen for vanskeligstilte. Videreutvikle ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons- og styringsverktøy. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i utviklingsarbeid internt og eksternt og på tvers av fagområder. Bruk av LEAN som metode for effektivisering og stadig forbedring. Systematisk ekstern gjennomgang av ulike definerte tjenesteområder. Avklare videre politisk og administrativ organisering og implementere denne. Etablere gode arenaer for samhandling folkevalgte administrasjon. Strategidokument Hoveddokument Side 25

27 Planstrategi Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. Plangrunnlag: Oversikt over de planer som gjelder og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, Kommuneplanens arealdel , K-sak 078/10, Kommunedelplan for Larvik by , K-sak 097/06, Kommunedelplan for Stavern , K-sak 096/06, o Kommunedelplan Stavern - Rullering av handlingsprogrammet, K-sak 166/11, Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad Sky Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, Kommunedelplan for strekningen E18 Langåker - Bommestad. Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. Kommunedelplan for transport (Transportplanen). Kommunedelplan for jernbanen på strekningen Farriseidet - Telemark grense. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , k-sak 161/12, o Rullering av handlingsprogram 2014, K-sak 137/13, Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, Kommunedelplan for steinressurser , K-sak 050/12, Temaplaner: Handlingsplan for helse- omsorg og sosiale tjenester K-sak 098/09, o Handlingsplan for institusjons- og hjemmebaserte tjenester K-sak 115/11, o Rekrutterings- og kompetanseplan helse-, sosial- og omsorgstjenestene K-sak 010/ o Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak K-sak 071/11, o Plan for legetjenesten K-sak 059/13, o Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten. K-sak 080/13, Klima- og energiplan K-sak 139/13, Næringsplan for Larvik , handlingsprogram2010. K-sak 044/09, o Handlingsprogram K-sak 165/11, Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, Boligsosial handlingsplan, K-sak 138/08, Plan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 060/13, Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, Plan for høyskoleutvikling i Larvik. K-sak 167/11, Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll K-sak 041/12, Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. Plan for smittevern. Plan for psykisk helsearbeid for voksne, K-sak 155/10. KOU 2005/7: Barn og unge med tunge byrder. K-sak 181/05. KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, KOU Avfall K-sak 135/13, KOU Trafikksikkerhet K-sak 134/13, KOU Handelsanalyse Larvik (Presenteres november 2013). Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom (Ferdig 2013 Strategidokument Hoveddokument Side 26

28 Planer under arbeid: Oversikt av planer som er under utarbeiding, og som vil inngå i framtidig plangrunnlag når disse er ferdig behandlet. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013). Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Danebu (Startet opp 2013). Kommunal områdeplanlegging Herregården/Torstrand/Mesterfjellet (Startet opp 2012). Temaplaner: Boligplan (Startet opp 2013). Næringsplan (Startet opp 2013). Plan for helse- og omsorgstjenestene (Startet opp 2013). Barnehageplan rullering (Startet opp 2013). Analyse av behov for nye planer i perioden : Planbehovet for perioden fremgår av vedtatt planstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt planstrategi for perioden fremgår av vedtatt Strategidokument Det er sistnevnte planstrategi som nå skal rulleres, da sett opp mot hva som er gjennomført så langt av vedtatt strategi for , og perioden Etter vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel vil det være naturlig først å sette fokus på planbehov som knytter seg til ambisjonen om befolkningsvekst og utdanning/kompetanse. Dette omhandler blant annet fullføring av påbegynt planarbeid, samt fokus på boligplanlegging, byplanlegging, næringsplanlegging og oppfølging av planer for infrastruktur i form av IC. Videre omhandler dette videre planarbeid knyttet til utdanning/kompetanse. I perioden ønsker rådmannen å redusere antall temaplaner betydelig, dette for å oppnå en mer helhetlig planlegging og tydelig prioritering på de sentrale politikkområdene. En tenker seg at temaplanene i hovedsak følger ansvarsområdet til komité/kommunalsjef, men at en samtidig også sikrer de strategiske tema som går på tvers av de nevnte grensene. Det kan knyttes ulike handlingsprogrammet til den enkelte temaplan, men også disse bør være samordnet i tid slik at en holder fast ved en helhetlig prioritering for temaområdet. Nye planer i perioden : Hvilke planarbeid rådmannen foreslår startes opp første år i perioden (2014) fremgår ved at det står 2014 bak disse planene. Strategidokument Hoveddokument Side 27

29 Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) Kommunedelplan - jernbane Larvik by (evt samordnet inn i KDP Larvik / regional plan) Kommunal områdeplan Martineåsen (2014) Kommunal områdeplan Tenvik Kommunal områderegulering Kaupang (2014) Statlig planprosess; Konseptvalgutredning helhetlig transportsystem for Larvik by. Prioriterte temaplaner: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Kulturplan. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet. Fra "Planbehov ".) Helse- og omsorgsplan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Plan for frivillighet og partnerskap. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet. Fra "Planbehov ".) Strategidokument Hoveddokument Side 28

30 3 Rapporteringsområder Strategidokument Hoveddokument Side 29

31 Strategidokument Hoveddokument Side 30

32 Interne funksjoner: Administrative funksjoner, fellesutgifter, diverse overføringer, hovedinntekter og finanstransaksjoner. Området inneholder følgende rapporteringsområder: 3.01 Folkevalgte styringsoppgaver 3.02 Revisjon og kontrollutvalg 3.03 Sentrale administrative funksjoner 3.04 Fellesutgifter 3.05 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn 3.06 Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak KF 3.07 Overføring til Bølgen kulturhus KF 3.08 Diverse overføringer til andre 3.09 Hovedinntekter 3.10 Finansielle transaksjoner 3.11 NAV Strategidokument Hoveddokument Side 31

33 3.01 Folkevalgte styringsoppgaver Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Utgifter i forbindelse med valg Støtte til kommunestyregruppene Tilskudd til æresborgere Ansvarlig: Ordføreren Beskrivelse av tjenesten: Omfatter utgifter iht «Godtgjørelse til folkevalgte» med virkning fra Faste godtgjørelser, møtegodtgjørelser, ledergodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste, utgifter omsorgsansvar, dekning av internett og nettbrett, aviser, telefongodtgjørelser og skyssutgifter. Ordfører Varaordfører Kommunestyret, 35 medlemmer Formannskapet, 9 medlemmer Komiteene, 33 medlemmer Kontrollutvalget, 5 medlemmer Planutvalget, 9 medlemmer Fondsstyret, 3 medlemmer Gruppelederne, 7 partier Komitéer, 4 ledere Planutvalgsleder Kommuneplanutvalget, 9 medlemmer Administrasjonsutvalget, 10 medlemmer Kontrollutvalget for alkoholomsetning, 5 medlemmer Leder av fondsstyret Eldrerådet, 7 medlemmer Rådet for funksjonshemmede, 9 medlemmer Innvandrerrådet, 8 medlemmer Klagenemnda, 5 medlemmer Skatteutvalget Valgkomitéen, 7 medlemmer Viltnemda, 5 medlemmer Økonomiske nøkkeltall: KOSTRA-funksjon 100 «Politisk styring» viser i 2012 utgift pr innbygger: Larvik: kr 191 KOSTRA-gruppe 13: kr 237 Strategidokument Hoveddokument Side 32

34 Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Vedtatt endring: Stortingsvalg 2013 se Vedlegget nr 1 Vedtatt endring: Kommunevalg i 2015 se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Stortingsvalg i 2017 se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 33

35 3.02 Revisjon og kontrollutvalg Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune) Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS Ansvarlig: Rådmannen Økonomiske nøkkeltall: KOSTRA-funksjon 110 «Kontroll og revisjon» viser i 2012 utgift pr innbygger: Larvik: kr 57 KOSTRA-gruppe 13: kr 78 Mål: Målet er å ivareta en forsvarlig revisjon i samsvar med lover og regler. Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: overføring LKE Nye tiltak i perioden Økt ramme VIKS se Vedlegget nr 4 Økt ramme Telemark kommunerevisjon IKS se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 34

36 3.03 Sentrale administrative funksjoner Består i hovedsak av: Sentraladministrasjonen Samfunnskontakt Skatteoppkreveren Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen, Samfunnskontakt og bibliotek og Skatteoppkreveren i Larvik Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Sentraladministrasjonen består av rådmannen samt seks avdelinger; Regnskapsavdelingen, Økonomiavdelingen, IT-avdelingen, HMS/BHT-tjenesten, Personal- og lønnsavdelingen og Stabsavdelingen. Til Stabsavdelingen ligger funksjoner som; politisk sekretariat, felles postmottak, arkivtjenesten, kommuneadvokatkontoret, webtjenester, eierskapsoppfølging, miljøforvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap, bestillerfunksjon bolig/formålsbygg, flere utviklingsprosjekt, implementering av LEAN, kvalitetssystemet og overordnet samfunnsutvikling. HMS/BHT-tjenesten er godkjent som bedriftshelsetjeneste for kommunen i tillegg til at den bistår generelt på helse, miljø og sikkerhet for hele organisasjonen. Regnskapsavdelingen står for fakturering, innfordring og bokføring for Larvik kommune, Bølgen KF og Larvik kommunale eiendom KF mfl. Til Økonomiavdelingen ligger i tillegg til ansvaret for styrings- og rapporteringsdokumentene, innkjøpsfunksjonen og sekretærfunksjonen for styret i Primæroppgavefondet. IT-avdelingen skal levere IT- og telefoniløsninger med høy driftsstabilitet og god sikkerhet, samt være rådgiver overfor rådmannen og øvrig ledelse i optimal bruk av ny teknologi. Til Personal- og lønnsavdelingen ligger all utlønning for kommunen og foretakene, i tillegg til et ansvar for at tjenesteenhetene har tilgjengelig alt lov-/avtaleverk, reglementer, regler og rutiner for personalforvaltningen. Avdelingen forestår alle drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjoner som har medlemmer blant kommunens ansatte. Samfunnskontakt består av fire tjenesteområder; Tolketjenesten, Servicesenteret, Alkoholbevilling og kontroll og Frivilligsentral. Servicesenteret er første linjes brukerstøtte på alle kommunale tjenester og ivaretar store deler av kommunens informasjonsplikt overfor innbyggere/kunder. Servicesenteret håndterer ca kundehenvendelser pr år. Tolketjenestens oppgave er å skaffe tolk og oversette for alle som trenger det. Tolketjenesten tolket på 49 språk i I tillegg til fast ansatte er 102 frilanstolker tilknyttet tjenesten. Alkoholbevilling og kontroll saksbehandler saker iht Alkoholloven og Serveringsloven. Det er pt 89 skjenkebevillinger og 30 salgsbevillinger i Larvik Kommune. Det ble utført 395 kontroller i Frivilligsentralen ble etablert 1. januar Larvik kommune har arbeidsgiveransvaret for daglig leder og gir et årlig driftstilskudd. Skatteoppkreveren krever inn skatt og avgift, fordeler skatt og avgift mellom stat, fylkeskommune/kommune og kontrollerer arbeidsgiverne. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. KOSTRA-tall for KOSTRA-funksjon 120 Administrasjon viser for Larvik en utgift i 2012 på kr pr. innbygger, mens tallet for KOSTRA-gruppe 13 er kr Strategidokument Hoveddokument Side 35

37 Utfordringer: Kapasitet til å initiere og drifte partnerskap som bidrar til å styrke befolknings- og næringsvekst, følge opp kommunens interesser i regionale og nasjonale prosesser og til å utarbeide gode analyser og ivareta rollen som samfunnsutvikler. Flere av styrings- og rapporteringssystemene må bli mer effektive, fleksible og sikre god styringsinformasjon ved bruk av ny teknologi. Ressurser til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenester og samfunn. Kapasitet hos kommuneadvokaten presses, blant annet gjennom utvikling innen «helserett». Behov for en bedre og mer effektiv intern informasjon via et rollestyrt intranett og bedre informasjon og dialog med innbyggerne via internett og sosiale medier.. Skatteinnkreving i en global økonomi er ressurskrevende og forutsetter samhandling med andre myndigheter. God oppfølging av resultatenheter mht. mål-, resultat og økonomistyring Sikre god kvalitet i styrings- og rapporteringsdokumenter. Opprettholde og videreutvikle et høyt servicenivå i Samfunnskontakt.. Tjenestebeskrivelser: Innkreving av skatt Larvik kommunes nettsted Larvik overformynderi Mijlø og bærekraftig utvikling Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger Servicesenter Tolketjenesten Mål ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Inneha kompetanse og kapasitet som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer. Minimum 75 % av enhetslederne er fornøyd med støttefunksjoner og rådgivning fra sentrale funksjoner. Mål 2: God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. Minimum score på 90 (maksimal score er 100) i Forbrukerrådets undersøkelse om kommuneservice. Mål 3: Skatteinnkreving som sikrer bidrag til velferdssamfunnet etter de lover og regler som gjelder. Innfordret; restskatt: 94 %, forskuddsskatt 99,4 %, forskuddstrekk 99,9 %, arbeidsgiveravgift 99,9 %. Mål 4: Gjennomføre brukerundersøkelse fra bedrekommune.no til alle innbyggerne. Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Strategidokument Hoveddokument Side 36

38 Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Innsatsområde 3: Sikre gjennomføring av store planprosesser som retter seg mot hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel i 2014, og videre oppfølging av vedtak i disse planene i perioden. Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling for ansattes bruk av kommunens IKT-systemer. Økonomi: Netto ramme drift: Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Teknisk justering: Kommunalsjefstillinger Teknisk justering: overføring LKE Vedtatt endring: Bevilgning til miljøforvaltning utgår, se Vedlegget nr 5 Vedtatt endring: Informasjonsrådgiver fra 2014, se Vedlegget nr 6 Vedtatt endring: Redusere midler til tjenesteendring og samfunnsutvikling, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Regulering diverse prosjekter, se Vedlegget nr 11 Prosjektutvikling knyttet til samhandlingsreformen, se Vedlegget nr Ekstern gjennomgang enheter, se Vedlegget nr Tiltak knyttet til klima- og energiplan (LK og LKE), se Vedlegget nr Fattigdomstiltak, KST- 189/ Tiltak etter klima og miljøplanen, KST-189/ Høyere utdanning og kompetanse, KST-189/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 37

39 Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak i kr: Sum rapporteringsområde Sentraladministrasjon Skatteoppkreveren i Larvik Samfunnskontakt Brutto ramme investeringer i kr: Internlånordning videreføres, iht strategidokument se Vedlegget nr 13 Rammebevilgning til inventar og utstyr videreføres, iht strategidokument , se Vedlegget nr 12 IKT, oppgradering data- og telenett videreføres, iht strategidokument , se Vedlegget nr 16 Webutviklingsprosjekter, videreføres, se Vedlegget nr 14 Formidlingssenter på Kaupang, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden: Formidlingssenter på Kaupang, planlegging og regulering i 2014, se Vedlegget nr 15 Saksbehandlingssystem: ny funksjonalitet og integrasjon, se Vedlegget nr 17 Økonomisystemet, oppgradering til ny platform, se Vedlegget nr 18 Fagsystem Tolketjenesten, se Vedlegget nr 18 b Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 38

40 3.04 Fellesutgifter Består i hovedsak av: Pensjonsutgifter Avsetning til lønnsoppgjør 2014 Avsetning til økte husleieutgifter overfor LKE Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto Andre fellesutgifter (hovedtillitsvalgte/verneombud, porto, KS-kontingenter, felles lisenser/annonser) Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen Beskrivelse av tjenesten: Økonomiske nøkkeltall: Pensjon løpende premie KLP 9,33% Pensjon løpende premie SPK 12,25% Lønnsvekst med 3,5 % Husleie LKE etter oppsatt investeringsbudsjett og rentenivå 2,4% i 2014, 2,8% i 2015, 3,25% i 2016 og 3,75% i Utfordringer: At partene i lønnsoppgjøret forhandler fram avtale om lønnsoppgjør med høyere ramme enn 3,5 %. Dette får også virkning for pensjonskostnadene allerede i At rentenivået ikke stiger utover budsjetterte forutsetninger. Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Avsette nok midler til dekning av pensjonskostnader for kommunens ansatte. 100% budsjettdekning i fht årets kostnader Mål 2: Avsette nok midler til å kunne kompensere lønnsoppgjørene fullt ut etter statens forutsetninger. 100% kompensering av økte kostnader i forhold til lønnsoppgjør i Mål 3: Avsette midler tilstrekkelig til å dekke rente- og avdragskostnader LKE (husleie kapitaldel) 100% budsjettdekning. Strategidokument Hoveddokument Side 39

41 Økonomi: Netto ramme drift: Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Kompensert enhetene for virkning av lønnsoppgjør 2013, se Vedlegget nr Teknisk justering, overføring LKE Vedtatt endring: Reduksjon alle enheter, LEAN, se Vedlegget nr 23 Vedtatt endring: Finansiere lønnsoppgjør 2012 fult ut Vedtatt endring: Enhetsoptimaliseringsprosesser, innsparing, se Vedlegget nr 23 Vedtatt endring: Effekter av omstillingstiltak fra Enhetsoptimaliseringsprosesser, se Vedlegget nr 23 Vedtatt endring: Husleieberegning ift renter og avdrag i LKE, til fordeling alle enheter, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Pensjon, økt reguleringspremie, se Vedlegget nr Boteam, se Vedlegget nr Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott, se Vedlegget nr 26 Økt stillingsprosent, hovedverneombud, se Vedlegget nr 20 Mindreforbruk lønnsreserve 2013, videreført nivå, se Vedlegget nr 21 Husleie kapitaldel LKE, beregning , se Vedlegget nr 24 Kompensasjon lønnsøkning 2014, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 40

42 Netto ramme drift for områdene innen fellesutgifter i kr: Sum rapporteringsområde Pensjon Tilleggsbevilgningskonto Innsparingstiltak til fordeling enheter(lean og EO- Prosesser) Sentral avsetning til fordeling enheter(boteam og ressurskrevende tjenester) Husleie LKE Lønnsreserve Andre fellesutgifter Strategidokument Hoveddokument Side 41

43 3.05 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Består i hovedsak av: Overføring til kirkelig fellesråd Overføring til øvrige trossamfunn Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen og Kultur, idrett og fritid Økonomiske nøkkeltall: Kostratall for regnskap 2012 viser at Larvik bruker kr 510 pr innbygger til Den Norske Kirke og Kirkegårder/gravlunder/ krematorier, mens tallet for kommunegruppe 13 er kr 458 pr innbygger. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering, lønnsoppgjør mv, se Vedlegget nr 21 Nye tiltak i perioden Økt ramme til trossamfunn, se Vedlegget nr Rammeøkning vedlikehold, se Vedlegget n r Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Overføring kirkelig fellesråd Overføring øvrige trossamfunn Brutto ramme investeringer i kr: Investeringsramme LKFR, se Vedlegget nr Kirkegårdsprosjekter, se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 42

44 3.06 Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak KF Består i hovedsak av: Overføringer til Larvik kommunale eiendomsforetak, drift og investering Ansvarlig: Rådmannen Mål: Mål framgår av Strategidokument for Larvik kommunale eiendomsforetak. (Behandles som egen sak.) Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering, lønnsoppgjør mv, se Vedlegget nr Teknisk justering: overføring LKE Vedtatt endring: Økning vedlikehold fra 2014, se Vedlegget nr 29 Vedtatt endring: Rentekompensasjon skolebygg for Torstrand/ Mesterfjellet fra 2014, se Vedlegget nr 30 Vedtatt endring: Rentekompensasjon skolebygg, forskyves til 2015 og reduseres, se Vedlegget nr 30 Vedtatt endring: Redusere renhold, se Vedlegget nr 31 Nye tiltak i perioden Overføring husleie for nedlagt barnehage LLS, se Vedlegget, Kommunale barnehager, nr Sum rapporteringsområde Følgende driftsoverføringer skjer totalt fra kommunen til foretaket: Husleie kapitaldel til Tjenesteyting renhold Husleie FDV Overføring til Larvik Kommunale Eiendom KF Tjenesteytingsavtale Sum overføringer: Strategidokument Hoveddokument Side 43

45 3.07 Overføring til Bølgen kulturhus KF Består i hovedsak av: Overføring av tilskudd til drift av Bølgen kulturhus Ansvarlig: Enhetsleder for Kultur, idrett og fritid Mål: Økonomiplan for Kulturhuset Bølgen behandles som egen sak. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering, lønnsoppgjør mv, se Vedlegget nr 21 Nye tiltak i perioden Økt ramme drift, KST-189/ Økt ramme vedlikehold, KST-189/ Sum rapporteringsområde Brutto ramme investeringer i kr: Nye tiltak i perioden: Investeringsramme, se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 44

46 3.08 Diverse overføringer til andre Består i hovedsak av: Tilskudd for å stimluere til økt nærings- og samfunnsutvikling Overføringer til interkommunale selskaper Kjøp av VTA-plasser Overføring av driftstilskudd som følge av statlige og interkommunale avtaler Andre avtaler Ansvarlig: Rådmannen Beskrivelse av tjenesten - Kvalitet og kvantitet: Næringsfond Fond til fremme av fisket i Lågen Larvik Innovasjon Nærings- og kompetansesenter - LINK Høyskole Tollboden, FDV Høyskole Pakkhuset, FDV LHK - Sponsorstøtte START Vestfold (Etablerer-programmet) Ungt entrepenørskap Heyerdahlsinstituttet Gea Norvegica geopark Den Grønne Dalen Reiselivsnæring Rengjøring toaletter indre havn Steingata 7, Thor Heyerdahls barndomshjem Grantoppen, kjøp av vta-plasser ivekst, kjøp av vta-plasser Incest-senteret, tilskudd Krisesenteret, tilskudd Rettsforlik, erstatning IKA Kongsberg Norsk pasientskade-erstatning, avgift Radio Sentrum Utfordringer: Følge opp eierskap, medlemskap og avtaler Følge opp og påvirke at tilsiktet ambisjon ved selskap, medlemskap og avtaler innfris. Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål: For eierskap vises det til vedtak i «Eierskapsmelding 2012». Følge opp kommunens interesser i medlemskap og avtaler. Summen av resultater disse ulike formene for partnerskap med andre samfunnsaktører gir i forhold til mål for vekst og velferd. Strategidokument Hoveddokument Side 45

47 Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Følge opp vedtak fra «Eierskapsmelding 2012» Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Vedtatt endring: IKA Konsberg, se Vedlegget nr 33 Vedtatt endring: Tilskudd til Studentsamskipnaden utgår fra 2014, se Vedlegget nr 37 Vedtatt endring: Tilskudd til LHK reduseres fra 2014, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Næringsfond,Tilskudd fra og bruk av fond, se Vedlegget nr 40 Tilskudd til Numedalslågen fiskeforvaltning, dekkes av fond, se Vedlegget nr Regulering diverse prosjekter, se Vedlegget nr Heyerdahlsjubileet 2014, se Vedlegget nr Økt øverføring GEA Norvegica Geopark, se Vedlegget nr 35 Radio Sentrum, avtale om kjøp av tjenester, se Vedlegget nr 42 Overføring avgift Norsk pasientskadeerstatning fra Helse- og rehabiliteringstjenesten, se Vedlegget nr Reiselivsutvikling, KST 189/ Støtte til LHK, KST-189/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 46

48 Følgende formål inngår i rapporteringsområde: Næringsfond Fond til fremme av fisket i Lågen Larvik Innovasjon Nærings- og komp.senter - LINK Høyskole - Tollboden Høyskole - Pakkhuset LHK - Sponsorstøtte START Vestfold (Etablerer programmet) Ungt entrepenørskap Heyerdahlsinstituttet Heyerdahl jubileet Gea Norvegica geopark Den Grønne Dalen - PLB Reiselivsutvikling Rengjøring toaletter indre havn Steingata 7, Thor Heyerdahls barndomshjem Grantoppen, kjøp av vta-plasser Incest-senteret, tilskudd ivekst, kjøp av vta-plasser Krisesenteret, tilskudd Rettsforlik, erstatning Overføring til IKA Kongsberg Norsk pasientskade-erstatning, avgift Radio Sentrum Sum Strategidokument Hoveddokument Side 47

49 3.09 Hovedinntekter Består i hovedsak av: Skatt Rammetilskudd fra staten Rentekompensasjonsinntekter Overføring til investeringsregnskapet Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Økonomiske nøkkeltall: Skatt pr innbygger i % av landsgjennomsnittet er for Larvik i 2012 på 86,1%, gjennomsnittet for Vestfold ligger på 87,7% (dokumentasjonen er hentet fra Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Grønt hefte). Utfordringer: Lav befolkningsvekst gir dårlig uttelling i inntektssystemet Lave skattbare inntekter pr skattyter Lav andel yrkesaktive i prosent av befolkningen Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Øke skatteinntektene, slik at en kommer over 92 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngang pr innbygger på minst 92 % av landsgjennomsnittet innen Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Avsetning til omsorgsboligfond, endring fra 2013, se Vedlegget nr 47 Ovf til investeringsregnskapet, endring fra 2013, se Vedlegget nr 46 Kompensasjons mva-investering, se Vedlegget nr 46 GrR 97, Kompensasjon investering grunnskole, endring fra 2013, se Vedlegget 45 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger, endring fra 2013, se Vedlegget nr Strategidokument Hoveddokument Side 48

50 Kompensasjonstilskudd sykehjem, endring fra 2013, se Vedlegget nr 45 Rentekompensasjon skolebygg, se Vedlegget nr 45 Rentekompensasjon kirkebygg, se Vedlegget nr 45 Rammestilskudd, endring fra 2013, se Vedlegget nr Skatt, endring fra 2013, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Økt skatteinngang, se Vedlegget nr Økt rammetilskudd, se Vedlegget nr Økte inntekter Ø-hjelpsmidler, se Vedlegget nr 48 Økte inntekter ressurskrevende tjenester, se Vedlegget GR-97 kompensasjon for investering, se Vedlegget nr 45 Kompensasjonstilskudd Omsorgsboliger, se Vedlegget nr 45 Kompensasjonstilskudd Sykehjem, se Vedlegget nr 45 Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg, se Vedlegget nr 45 Rentekompensasjonstilskudd kirkebygg, se Vedlegget nr 45 Avsetning til omsorgsboligfond, se Vedlegget nr 47 Reduksjon rammetilskudd, nytt statsbudsjett iht KST 188/ Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for elementene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Skatt Rammetilskudd Kompensasjonsinntekter Avsetning omsorgsbolig fond Overføring til investeringsregnskap Andre refusjonsinntekter Strategidokument Hoveddokument Side 49

51 3.10 Finansielle transaksjoner Består i hovedsak av: Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) Internlån refunderte renter og avdrag fra enheter Renter på bankinnskudd Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter m.v Avkastning av Primæroppgavefondet Avsetninger til disposisjonsfond Dekning av tidligere års regnskapsunderskudd Ansvarlig enhet: Sentraladministrasjonen Økonomiske nøkkeltall (KOSTRA-tall): Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er på 2,7% for Larvik i 2012 mot gjennomsnitt for kommunegruppe 13 på 2,6%. Netto finansutgifter og avdrag (inkluderer primæroppgavefondet) i % av brutto driftsinntekter er på 0,5% for Larvik i 2012 mot gjennomsnitt for kommunegruppe 13 på 3,2% Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konserntall) er på 79,6% for Larvik i 2012 mot gjennomsnitt for kommunegruppe 13 på 77,7% Utfordringer: Redusere usikkerheten i kommunens økonomi ved å ha en større budsjettert reserve på bunnlinja Budsjettere med realistiske forutsetninger på rentenivået Avdrag er basert på minimumsavdrag gir lite rom for nyinvesteringer med egenkapital vanskeliggjør ambisjonen om å holde gjeldsnivået nede for å sikre bærekraftig utvikling Avhengighet av avkastningen til Primæroppgavefondet som inntekt i driftsbudsjettet skaper store inntektsvariasjoner. Avkastningen bør på sikt tas ut av driften Strategidokument Hoveddokument Side 50

52 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Netto driftsresultat økes gradvis i tråd med vedtak i rammesak i juni slik at netto driftsresultat er på minimum 0,5% i 2014, 0,8% i 2015, 1,2% i 2016 og 1,5% i Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er økt med 0,3% fra foregående år Mål 2: Rentenivå flytende rente: ,4%, 2015: 2,8%, 2016: 3,25%, 2017: 3,75% Rentenivå oppnådd på nye lån og fornyelse av lån med flytende rentebetingelser er iht målsetting. Mål: Halvere budsjettert avkastning av Primæroppgavefondet i driftsbudsjettet fra 2014 og ta avkastningen helt ut fra Budsjettere med maks 15 mill kr i avkastning av Primæroppgavefondet i 2014, 2015 og Budsjettere med 0 avkastning fra Økonomi: Netto ramme drift: Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Vedtatt endring Renter bankinnskudd endring fra 2013, se Vedlegget nr 50 Vedtatt endring:, Renter på eksterne lån, se Vedlegget nr 50 Vedtatt endring: Avdrag på eksterne lån, se Vedlegget nr 50 Vedtatt endring Renter utlån Husbankmidler fra 2013 se Vedlegget nr 52 Vedtatt endring: Renter innlån Husbankmidler fra 2013 se Vedlegget nr 52 Vedtatt endring: Dekning merforbruk 2010, se Vedlegget nr 54 Vedtatt endring: Dekning merforbruk 2011, se Vedlegget nr 54 Vedtatt endring: Avkastning POF tas ut av driften fra 2016, se Vedlegget nr 51 Vedtatt endring: Avsetning til disposisjonsfond, se Vedlegget nr Strategidokument Hoveddokument Side 51

53 Nye tiltak i perioden Endring renter på eksterne lån, se Vedlegget nr 50 Endring avdrag på eksterne lån, se Vedlegget nr Bortfall dekning merforbruk, se Vedlegget nr Redusere inntektsføring av POF i driften, se Vedlegget nr 51 Avsetning til disposisjonsfondet, se Vedlegget nr Økt avsetning til disposisjonsfond, KST- 188/ Økt rente og avdragsbelastning som følge av økte investeringer, KST- 189/ Reduksjon disposisjonsfond, KST-189/ Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for elementene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Avkastning av POF Underskuddsdekning Avsetning til disposisjonsfond Renter og avdrag Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt: Avdrag Husbanklån, iht Strategidokument , videreføres til 2017, se Vedlegg 52 Vedtatt: Utlån Husbankmidler iht Strategidokument , videreføres til 2017, se Vedlegg Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 52

54 3.11 NAV Består i hovedsak av: Økonomisk råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogram Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Gjeldsrådgiving Midlertidig botilbud Ansvarlig enhet: NAV Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet NAV Larvik yter kommunale tjenester etter NAV loven, lov om sosiale tjenester i NAV, og introduksjonsloven. Enheten skal kvalifisere til arbeid og utdanning ved å bruke kommunale og statlige virkemidler, i samarbeid med tilliggende enheter. Målet er å gjøre den enkelte selvforsørget og gi bedre levekår i befolkningen. Enheten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer til brukere som har behov for det, videre har kontoret tilbud om gjeldsrådgiving. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Enheten skal også yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. NAV Larvik har plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet kan gis til brukere som er, eller står i fare for å bli, langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Programmet skal være arbeidsrettet og kvalifisere for arbeid eller utdanning. Programmet er ettårig, men kan forlenges med inntil ett år når særlige og hensiktsmessige grunner tilsier dette. Brukeren mottar kvalifiseringsstønad. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger gis til brukere som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), og som i henhold til Introduksjonsloven vurderes til å ha rett og plikt til deltakelse. Programmet er 2-årig, men kan forlenges med inntil 1 år. Bruker skal kvalifiseres for arbeid eller videre utdanning. Brukeren mottar introduksjonsstønad. Kvantitet tall fra 2012: 894 personer mottok økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger. 38 personer ble bosatt. 109 personer deltok i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. 59 personer deltok i Kvalifiseringsprogrammet. 165 saker hos gjeldsrådgiver ble behandlet og avsluttet. 53 personer fikk midlertidig botilbud. Strategidokument Hoveddokument Side 53

55 Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger er kr for Larvik mot kr som er gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer for Larvik er 44,4 %. Tilsvarende tall for 2012 foreligger ikke pt, men var i 2011 på 34,9 % i gjennomsnitt for kommunene i KOSTRAgruppe 13. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere er 2,0 for Larvik. Tilsvarende tall for 2012 foreligger ikke pt, men var i 2011 på 2,5 % i gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: Det er en presset boligsituasjon i Larvik på flere områder. Enheten mangler tilstrekkelig med kommunale midlertidige boliger. Et presset boligmarked gjør det også vanskelig med overgang til varig bolig for brukerne. Boligsosialt utviklingsprogram har bidratt til at situasjonen har bedret seg noe, men det kreves fortsatt at det er et sterkt fokus på dette fra alle kommunale aktører som har et medansvar. En rekke fremmedspråklige har ikke tilstrekkelig norskkompetanse til å kunne nyttiggjøre seg det statlige virkemiddelapparatet for å komme ut i jobb. Tjenestebeskrivelser: Bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. Mål: Mål 1: NAV Larviks hovedmål er å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning med det formål å forsørge seg selv. Innbyggere i Larvik skal ha rett ytelse til rett tid. 50 % eller fler av deltagerne som avslutter kvalifiseringsprogrammet skal gå over til arbeid eller utdanning. 65 % eller fler av deltakerne som avslutter introduksjonsprogrammet skal gå over til arbeid eller utdanning. 65 % eller fler av ordinære arbeidssøkere skal ha overgang til arbeid. 45 % av brukere med nedsatt arbeidsevne skal ha overgang til arbeid. Mindre enn 300 brukere som har hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Mindre enn 40 ungdommer (18-24 år) som har hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Strategidokument Hoveddokument Side 54

56 Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sammen med ulike utdanningsaktører videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 2: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 3: Videreføre og videreutvikle arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, slik at det gir brukerne kompetanse som sikrer varig tilknytning til arbeidslivet. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere iht strategidokument , se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Styrket integrering, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Sosialhjelp Øvrige tjenester Strategidokument Hoveddokument Side 55

57 Kultur og oppvekst: Området inneholder følgende rapporteringsområder: 3.12 Kultur 3.13 Kommunale barnehager 3.14 Overføring til ikke-kommunale barnehager 3.15 Skoler 3.16 Skolefritidsordninger 3.17 Opplæring for voksne 3.18 Barneverntjenester 3.19 Helseøstertjenestesr og PP-tjenester Strategidokument Hoveddokument Side 56

58 3.12 Kultur Består i hovedsak av: Bibliotek Kulturskole Idrett Fritid Øvrig kultur Ansvarlige enheter: Kultur, idrett og fritid og Samfunnskontakt og bibliotek Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Brukerundersøkelsen gjennomført i 2012 på Bedrekommune.no kan kort oppsummeres med meget høy score på servicenivå og kompetanse hos de ansatte. God score på kveldsarrangementer og bibliotekets tilgjengelighet, både fysisk og elektronisk. Ventetid på nye populære bøker oppleves som lang og interiøret omtales som nedslitt. Biblioteket skal følge opp intensjonene i Samarbeidsavtalen mellom Oppvekst og Larvik bibliotek. Larvik bibliotek er fra 2013 med i det 3 årige prosjektet Litteraturhus i Vestfold. Dette er et samarbeid mellom Vestfold fylkesbibliotek og de 4 bybibliotekene i fylket. Målet er å utvikle bibliotekene til Litteraturhusbibliotek, med stor vekt på rollen som arena for litteraturformidling og samfunnsdebatt. Det er også et mål å involvere lokale foreninger og institusjoner i bibliotekets arrangementer. Biblioteket hadde 3,8 besøk pr. innbygger i I 2012 var besøk pr. innbygger 4,3 mot 4,4 i KOSTRA-gruppe 13. Utlån alle medier pr. innbygger totalt lå på 4,3 i I 2012 var utlån alle medier pr. innbygger på 6,5 mot 5,1 i KOSTRA-gruppe 13. Larvik Kulturskole bygger på grunnskoleloven, hvor kommunene i 1997, gjennom grunnskoleloven, ble pålagt å ha et offentlig musikk- og kulturskoletilbud i kommunen. Over 50 % av barn og unge i kommunen deltar i løpet av året i en aktivitet fra kulturskolen. Alle barnehagene har ukentlige tilbud fra kulturskolen. Undervisningen er fordelt på musikk, visuelle kunstarter, teater og førskoleundervisning. Kulturskolen har lange ventelister på ca 600 elever. Innenfor idrett og friluftsliv er Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , retningsgivende og sentral. Handlingsplanen i denne inneholder visjon, mål og tiltak samt handlingsprogram for de kommende år. I handlingsplanen forsøkes det å balansere behovet for forutsigbare gode rammebetingelser for idretts- og friluftslivsforeningene med utviklingstiltak innenfor frivillighet, anlegg, arrangement, talentutvikling, kompetanse, samhandling, folkehelse samt barns og ungdoms fysiske aktivitet. Omtrent 60 % av befolkningen under 20 år er medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner. Totalt er ca. 40 % av befolkningen tilsluttet idretts- og friluftslivsorganisasjonene i Larvik. Annen kultur omfatter tilskudd til lag og foreninger og øvrig tilskuddsforvaltning innenfor kulturområdet. Kulturskrinet gir tilbud til alle barn i grunnskolen. Den kulturelle spaserstokk gir tilbud til eldre innenfor og utenfor institusjonene. Her ligger også ansvaret for andre kulturarrangement, og 17. mai komiteene administreres av avdelingen. Andre arrangementer er i regi av frivillige organisasjoner, men støttes økonomisk. Strategidokument Hoveddokument Side 57

59 Avd. fritid har tre hovedområder. Støttekontakttjenesten, tilrettelagt fritid og Fabrikken, Kongegata 1. Støttekontakttjenesten bygger på lov om Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2 pkt.6,b) Andre helse- og omsorgstjenester om personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Støttekontakttjenesten har mottatt et økende antall vedtak fra OMFU. Pr d.d er det 135 vedtak. Støttekontaktvedtakene blir effektuert innen frister og det er god oppfølging av tiltakene. Tilrettelagt fritid har et stort antall fritidsgrupper der brukere kan møte uten at de må ha et vedtak. Mange av gruppene er driftet i samarbeid med foreninger og frivillige. Fabrikken, Kongegata 1. er en åpen møteplass hvor ungdommen kan møtes og være kreative med veiledning av voksne. Fabrikken er i stadig vekst. Besøkstallene vokser stadig og det er mellom innom i løpet av en kveld. Fabrikken er åpen tre dager i uken og annenhver fredag, samt enkelte lørdager. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger er kr 263 for Larvik mot kr 253 som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger er for Larvik kr mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Netto driftsutgifter for idrett pr innbygger er kr 256 for Larvik mot kr 196 som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: Biblioteket: Biblioteket skal være en møteplass med fysisk rom for debatter og arrangementer, ref. bibliotekloven. Biblioteket skal skaffe digitale verktøy for formidling og veiledning i det digitale samfunnet. Biblioteket skal redusere ventelistene på nye medier. Kultur: Utvikle, markedsføre og koordinere et engasjerende kulturtilbud hvor alle kan delta. Opprettholde frivillig innsats i organisert kulturliv. Styrke og utvikle et kulturliv med profesjonelle institusjoner og kompetente fagmiljøer. Kulturskolen: Kulturskolen skal gi langsiktig undervisning i kunst / kulturfagene. Å utvikle ferdigheter innen disse fagene er en langsiktig prosess. Kulturskolen skal gi prosjektbasert undervisning i barnehager og grunnskolen. Idrett og friluftsliv: Rehabilitering av eksisterende kommunale idretts- og nærmiljøanlegg. Realisere nye idretts- og aktivitetsanlegg. Fritid: Sikre oppfølging av støttekontaktvedtak fra OMFU og støttekontaktene. Tilrettelegge for kultur-, idrett- og fritidsaktiviteter for handikappede. Øke bruk av Kongegata 1 på ettermiddag og kveld. Tjenestebeskrivelser: Kommunale lokaler, idretts- og svømmehaller Kulturskolen Larvik bibliotek Støttekontakt Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med fysisk/psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til kultur-, idretts og fritidsformål Strategidokument Hoveddokument Side 58

60 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Bibliotek: Øke antall besøk. Antall besøk som for gjennomsnittet i Vestfold (4,4). Mål 2: Bilbliotek: Øke antall arrangementer. 20 arrangementer gjennomføres i Mål 3: Kultur: Tilrettelegge for større deltagelse i organisert og uorganisert kulturliv. 40 % av aktive i kulturforeningene er under 20 år. Mål 4: Kulturskolen: Alle barn i grunnskolens klasse skal ha en valgfri uketime med kulturskoleaktivitet i SFO. Ble startet høsten % av alle barn i grunnskolealder deltar i løpet av året i et tilbud fra Kulturskolen. Mål 5: Kulturskolen: Kulturskolen prioriterer igangsettelse av tilbud spesielt tilrettelagt for barn med spesielle behov. 5 tilbud som inkluderer barn med spesielle behov igangsettes ved Kulturskolen. Mål 6: Idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år. 66 % av aktive i idrettsforeningene er under 20 år. Mål 7: Idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for optimal bruk og utnyttelse av kommunale idrettsanlegg. 95 % utnyttelse av kommunale idrettsanlegg. Mål 8: Fritid: Tilrettelegge for at alle støttekontaktvedtak følges opp. Alle støttekontaktvedtak følges opp. Mål 9: Øke antall arrangementer på Fabrikken. 25 arrangementer gjennomføres på Fabrikken i Strategidokument Hoveddokument Side 59

61 Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke attraktiviteten til Larvik bibliotek. Innsatsområde 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. Innsatsområde 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. Innsatsområde 4: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Vedtatt endring: Avvikle deltagelse i Vestfoldfestspillene Se Vedlegget nr 61 Nye tiltak i perioden Husleie Nille, tiltak reverseres, se Vedlegget Fargespill Regulering diverse prosjekter, se Vedlegg Grunnlovsjubileum Slaget på Nesjar Reversere vedtak om deltagelse Vestfoldfestspillene i 2014, se Vedlegg Kulturformidling sfo iht statsbudsjettet, se Vedlegget Tilskudd til medfinansiering- spillemidler, se Vedlegget Styrket tilskuddsramme idrett iht KDP idrett og friluftsliv, se Vedlegget Avvikling av kulturskoletime i SFO, nytt statsbudsjett 188/13 Tilskudd til medfinansiering- spillemidler, KST- 189/13 Tilskudd til tiltak for uorganisert ungdom etter søknad, KST-189/ Tollerodden, KST-189/ Larvik bibliotek, styrking av media, KST-189/ Sommerformidling til Kaupang, KST-189/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 60

62 Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Kulturskolen Øvrig kultur Bibliotek Idrett og friluftsliv Fritid Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt: Stavern idrettspark, Kaken, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden: Stavern idrettspark, Kaken, kunstgressbane utgår, se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 61

63 3.13 Kommunale barnehager Består i hovedsak av: Det er 18 kommunale barnehager i Larvik. Fellesområdet barnehage løser oppgaver for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ansvarlige enheter: Oppvekst nordøst, Oppvekst sentrum, Oppvekst sørvest, Larvik læringssenter Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Antall barn i kommunale barnehager: Antall heltidsplasser i kommunale barnehager: 974,2 * Tallene pr Med bakgrunn i behovet for et helhetlig oppvekstløp med gode overganger mellom barnehage og skole ble den felles satsningen Kvalitet i Oppvekst igangsatt Målet er kvalitetsutvikling og et kvalitetsløft for alle barnehager og skoler i kommunen. Det arbeides kontinuerlig med å skape et felles utviklings- og læringsløp i alle kommunale barnehager som henger sammen med utviklingsarbeidet i skolen. Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i barnehage og skolen som fremmer elevens helse, trivsel, sosiale og faglige læring og utvikling. Det fysiske og psykososiale miljøet skal fremme trygghet, helse, trivsel og læring. Det handler om hvordan barn og ansatte oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling barnet får på det sosiale og personlige området gjennom læringsmiljøet. Alle ansatte i barnehagene skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere gode relasjoner til barn og foresatte. Det skal sikres progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet gjennom barnehagen, og sikre gode overganger til grunnskolen. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år (konsern) er for Larvik kr mot gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13 på kr Utfordringer: Gjennomføre programmet Kvalitet i oppvekst Barns språkutvikling Tjenestebeskrivelser: Barnehageplass kommunale barnehager Strategidokument Hoveddokument Side 62

64 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Bedre læringsmiljø i barnehagen 5 % færre barn blir henvist til PP-tjenesten på grunn av samspillproblematikk og/eller relasjonsvansker 20 % færre barn søker om utsatt skolestart Mål 2: Styrket språkopplæring i barnehagen 5 % færre barn henvises til PP-tjenesten for språkvansker Ingen barn med minoritetsbakgrunn som er født i Norge har behov for grunnleggende norsk i skolen Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Kvalitet i oppvekst Innsatsområde 1: Læringsmiljø og ledelse Innsatsområde 2: HelART i barnehage: 3 nye barnehager implementerer helart i 2014 Innsatsområde 3: Styrket læring: Bedre tilpasset læring for barn Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialpedagogisk hjelp Økonomi: Netto ramme drift: Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering, overføring LKE Vedtatt endring: Reduksjon i ekstern husleie fra 2015, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Justering, reduksjon ramme, se Vedlegget nr Nedleggelse av Thor Heyerdahl barnehage avdeling Framparken, se Vedlegget nr 70 Overføring husleie for nedlagt barnehage til LKE, se Vedlegget nr Konsekvenser nytt statsbudsjett, KST- 188/ Sum rapporteringsområdet Strategidokument Hoveddokument Side 63

65 Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Fellesområdet barnehage Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Larvik Læringssenter Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt investering: Inventar /utstyr nye barnehager i 2015, se Vedlegget nr Sum investeringer Strategidokument Hoveddokument Side 64

66 3.14 Overføring til ikke-kommunale barnehager Består i hovedsak av: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det overføres tilskudd til 21 ordinære, 5 familie- og 2 åpne ikke-kommunale barnehager Ansvarlige enheter: Oppvekst Sentrum Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Antall barn: Antall heltidsplasser: 1 223,8 Tall pr Utfordringer: Tolkning og iverksettelse av nye forskrifter Følge opp tiltak til spesialpedagogisk hjelp Følge opp bruk av kompetansemidler Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Overføring til ikke-kommunale barnehager er i tråd med gjeldende lover og forskrifter Ingen mottatte klager på vedtak fra ikke-kommunale barnehager Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Regelmessig dialog med ikke-kommunale barnehager Innsatsområde 2: Samarbeid om kompetansemidler i arbeidet med likestilling Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Nye tiltak i perioden Økning i tilskudd, se Vedlegget nr Konsekvenser nytt statsbudsjett, KST- 188/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 65

67 3.15 Skoler Består i hovedsak av: 14 barneskoler 3 barne- og ungdomsskoler 5 ungdomsskoler Verdensmesteren (introduksjonsskole for fremmedspråklige og morsmålslærere) Ansvarlige enheter: Oppvekst Sørvest, Oppvekst Sentrum, Oppvekst Nordøst og Larvik Læringssenter Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Antall elever i grunnskolen: 4983 Barneskoler: 3383 Ungdomskoler: 1600 Antall elever på Verdensmesteren: 52 * Dette er tall hentet fra GSI Høsten 2010 startet arbeidet med Kvalitet i Oppvekst. Skolens pedagogiske plattform Kvalitet i skolen gjelder i perioden med rullering for en ny periode. Arbeidet handler først og fremst om å få en helhetlig utvikling innen skolen i Larvik. Larvik kommune skal visualisere og utvikle helheten og bestemme hva som skal kommuniseres ut felles. Det omfatter alle skolene, alle ansatte, foreldrene og ikke minst elevene selv. Det omfatter de som i dag mestrer skolen godt, og de som sliter med å oppnå mestring. Alle skal heves og utfordres. Læringsmiljøet skal styrkes, foreldresamarbeidet skal prioriteres og den kommunale samhandlingen skal bli utfordret. Når man arbeider i et oppvekstperspektiv er det mange aktører i tillegg til barnehage og skole som det er viktig å samarbeide og samhandle med. For skole og barnehage er de mest sentrale samarbeidspartnerne Barne- og ungdomstjenesten, Barneverntjenesten, Larvik læringssenter og Kultur og Idrett. I Kvalitet i oppvekst legges denne viktige samhandlingen til grunn for alt arbeid vi driver med, ikke minst i forhold til integrering, tidlig innsats og forebygging. 6 skoler er med i den nasjonale satsningen «Vurdering for Læring». De 6 skolene arbeider sammen i nettverk og har felles kompetanseheving i forhold til vurdering. Arbeidet skal i 2014 spres til kommunens øvrige skoler. «Vurdering for Læring» følges opp av Utdanningsdirektoratet og kommunene har egen prosjektleder i 20% stilling til å koordinere satsningen. Denne stillingen er statlig finansiert. Larvik kommune er med i den nasjonale ungdomsskolesatsningen, GNIST, med alle skoler med ungdomstrinn. Hovedfokus er å heve kompetansen i klasseledelse og regning. Kommunen har etablert et samarbeid med Høyskolen i Vestfold for økt kompetanse på disse områdene. Ungdomsskolene har fått 14 nye lærerstillinger finansiert av staten. Disse stillingene skal styrke den tilpassa opplæringen på ungdomstrinnet. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i kr pr innbygger 6-15 år er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i kr pr innbygger er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13 Strategidokument Hoveddokument Side 66

68 Utfordringer: Systematisk arbeid for å øke elevenes læringsresultater Gjennomføre programmet «Kvalitet i skolen» Medvirke til at unge fullfører videregående skole Effektiv ressursutnyttelse som sikrer at flest mulig ressurser brukes i læringsarbeidet Store endringer i nasjonalitetsgrupper med behov for tospråklig fagopplæring gjør det vanskelig å finne morsmålslærere i de ulike språkene Tjenestebeskrivelser: Barne- og ungdomsskoler Farris Naturskole Undervisning ved Norskskolen Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Elever som går ut av grunnskolen har et kunnskapsnivå som gjør at de er godt forberedt på kravene de møter i videregående utdanning Gjennomsnitts karakter for fagene norsk, engelsk og matematikk for avgangselever skal minst ligge på nivå med gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Andelen elever på 10. trinn som skårer i laveste prestasjonsgruppe i fagene norsk, engelsk og matematikk skal som minimum ikke være større enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Mål 2: Elever som går ut av 7. trinn har et kunnskapsnivå som gjør at de er godt forberedt på kravene de møter i på ungdomstrinnet Andelen elever som skårer i mestringsgruppe 4 og 5 på nasjonale prøver 8. trinn i matematikk og engelsk skal være minst på nivå med gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Andelen elever som skårer i mestringsgruppe 4 og 5 på nasjonale prøver 8. trinn i lesing skal være høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Mål 3: Alle elever i Larvik er gode lesere. Andel elever på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn mestringsnivå 3 er høyere enn KOSTRAgruppe 13. Andel elever på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn mestringsnivå 1 er lavere enn KOSTRAgruppe 13. Andel elever i obligatorisk lesetest på 2. trinn som skårer under kritisk grense er mindre enn 5 %. Mål 4: Elever i Larvik trives på skolen Andelen elever som svarer i elevundersøkelsen at de trives sammen med lærerne på 5., 7. og 10. trinn er lik eller høyere enn resultatene fra KOSTRA-gruppe 13. Strategidokument Hoveddokument Side 67

69 Mål 5: Alle elever fra Verdensmesteren skal ha oppnådd tilstrekkelige norskkunnskaper før de overføres hjemmeskolen. 95 % av elevene på Verdensmesteren overføres til grunnskolen etter ca ett skoleår. Innsatsområde - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Programmet «Kvalitet i skolen». Programmet rulleres og arbeidet videreføres. Innsatsområde 2014 er læringsmiljø med Vurdering for læring og klasseledelse Innsatsområde 2: Tilpasset opplæring Bedre tilpasset opplæring for elevene Vurdering for læring Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialundervisning Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering, Kommunalsjefstillinger Vedtatt endring: Rammeøkning fra 2013 og fremover, se Vedlegget nr 75 Vedtatt endring: Ny skole på Torstvedt, erstatter 2 skoler, Innsparing iht strategidokument , se Vedlegget nr 74 Vedtatt endring: Øke midler til kompetanse og etterutdanning, se Vedlegget nr 80 Vedtatt endring: Grunnskole, opptrapping av ramme fra 2014, se Vedlegget nr 75 Vedtatt endring: Miljøarbeiderstilling bortfaller fra 2014 ved sammenslåing av Torstrand og Byskogen skoler, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Reversering økning av ramme grunnskolen, se Vedlegget nr Økt antall lærere, u-trinn, se Vedlegget nr Statlig finansiering, lærere u-trinn, se Vedlegget nr Strategidokument Hoveddokument Side 68

70 Dysleksitiltak og digitale verktøy, se Vedlegget nr 77 Oppfølging av SIKT 2, nettbrett Torstrand skole, se Vedlegget nr Valgfag i 9 og 10 klasse, se Vedlegget nr Reduksjon elever i private skoler iht statsbud., se Vedlegget nr 81 Torstvedt skole, utsettelse av besparelse på lokaler, se Vedlegget nr 74 Larvik Læringssenter, Verdensmesteren, se Vedlegget nr Tidlig innsats i grunnskolen, se Vedlegget nr Avvikling av ordning med frukt og grønt, nytt statsbudsjett, KST- 188/ Økt ramme skole, KST-189/ Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Fellesområdet skole Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Larvik Læringssenter Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt: Oppvekst, investering i fagsystem, se Vedlegget Grunnskole IKT, opprettholde standard, videreføres, se Vedlegget Inventar og utstyr Mesterfjellet skole iht Inventar og utstyr ny skole Torstvedt iht Nye tiltak i perioden Inventar og utstyr ny skole Torstvedt skyves til 2016, se Vedlegget Oppvekst, fagsystem, ubrukt ramme i 2013 overføres til 2014, se Vedlegget Oppvekst, Brunla skole, utvidelse, inventar og utstyr, se Vedlegg nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 69

71 3.16 Skolefritidsordninger Består i hovedsak av: Det er 16 SFO ordninger i Larvik. De er knyttet til skoler med barnetrinn. Ansvarlige enheter: Oppvekst nordøst, Oppvekst sentrum og Oppvekst sørvest Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Antall barn i SFO: 1227 Antall plasser: Heltidsplasser: % av alle elever i 1. trinn har plass i SFO. Pr Opplæringslovens bestemmelser i 13.7 slår fast at kommunen skal ha en skolefritidsordning før og etter skoletid fra 1. til 4. årstrinn, og for barn med særskilte behov for 1. til 7. årstrinn. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter. Den skal gi barna omsorg og tilsyn. Sommer-sfo arrangeres de to første ukene i juli. Det er egen påmelding til ordningen og det betales ekstra for dette. I 2013 har 32 barn benyttet tilbudet. Ordningen er lokalisert til Langestrand SFO. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger er kr 163 for Larvik mot kr 159 som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per kommunal bruker er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: I følge kommunens vedtekter for SFO skal SFO være foreldrefinansiert. Utgiftene til bemanning og ledelse og drift av SFO, skal dekkes gjennom foreldreinntekter. Det er i 2012 gjennomført en omorganisering av leder- / bemanningsressursen for å bringe utgifter og inntekter mer i balanse. Foreldrebetalingen dekker ikke utgifter knyttet til redusert betaling, søskenmoderasjon og ekstramidler til barn med nedsatt funksjonsevne. Dette tas fra grunnskolens ramme. Tjenestebeskrivelser: Skolefritidsordning SFO Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Å gi barna omsorg, trivsel og trygghet i tida før og etter skoletid. 90% av antall elever på 1. trinn er på SFO. Strategidokument Hoveddokument Side 70

72 Innsatsområder: Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrket samarbeid faglig og organisatorisk mellom skole og SFO Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Justering av SFO taksten, KST-189/ Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Fellesområdet SFO Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Strategidokument Hoveddokument Side 71

73 3.17 Opplæring for voksne Består i hovedsak av: Norskskolen, Voksenopplæringen, Verket og Mor-barn gruppe Ansvarlig enhet: Larvik Læringssenter Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Norskskolen: 250 studenter med vedtak om opplæring etter Lov om introduksjonsordning med norskopplæring. Norskskolens studenter ligger over landsgjennomsnitt på beståtte prøver innen norskprøve 2 og 3, muntlig og skriftlig. 30 timers uke og helårstilbud til elever på introduksjonsprogram. Språkpraksis, mødreundervisning, kveldsundervisning og nettbaserte kurs. Kombinasjonsklassen: Gjennomsnitt på elever årlig. Ca. 70 % gjennomfører eksamen og søkes inn på videregående etter 1 år. 90 % av elevene fra Kombinasjonsklassen fullfører og består videregående opplæring (langt over landsgjennomsnittet). Voksenopplæringa: 80 studenter har vedtak etter opplæringslovens 4-A1 med rett til grunnskoleopplæring for voksne. 10 studenter har vedtak om spesialundervisning etter opplæringslovens 4A logoped klienter får tilbud om spesialundervisning. Verket: Et lavterskeltilbud med 200 aktive medlemmer. Aktivitetskalender for hvert semester. Alle gruppetilbud er fulle, og det er venteliste på enkelte grupper. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til voksenopplæring (KOSTRA-funksjon 213), per innbygger er kr 268 for Larvik mot kr 151 som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: Behov for samlokalisering av flere av avdelingene for å effektivisere drift og gi et bedre helhetlig tjenestetilbud. Barn av arbeidsinnvandrere og norske statsborgere uten norskkunnskaper har ingen rettigheter til norskopplæring. Studenter med spesialpedagogiske behov skal utredes av PPT. Dette gjelder også logopedklienter. Lang ventetid i PPT er en utfordring. Stort press på gruppetilbudene på VERKET og økt behov for oppfølging. Mye av VERKETS drift er basert på prosjektmidler. Strategidokument Hoveddokument Side 72

74 Tjenestebeskrivelser: Logopedtjenester Undervisning ved Norskskolen Voksenopplæring Verket Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1 - Norskskolen: 70 % skal bestå skriftlige norskprøver (nasjonale mål) og 90 % skal bestå muntlige norskprøver (nasjonale mål). Norskskolens resultater ligger bedre enn landssnittet. Mål 2 - Kombinasjonsklassen: 80 % av elevene i Kombinasjonsklassen overføres videregående skole etter ett år (de resterende 20 % etter 2 år) og fullfører videregående opplæring. Flere unge i høyere utdanning og arbeid etter fullført videregående. Mål 3 - Voksenopplæringa: 30 elever tar full grunnskoleeksamen for voksne på Voksenopplæringa. Alle som ønsker det får mulighet til å få full grunnskoleeksamen. Mål 4 - Verket: 130 medlemmer deltar ukentlig på grupper, og 10 % av medlemmene går over til tiltaksarrangører, arbeid eller videre utdanning. Verkets dagtilbud og aktiviteter reduserer behovet for kostbare behandlingsopplegg og omfattende kommunale tjenester. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden Innsatsområde 1: Få til en samlokalisering for å effektivisere drift samt gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud til målgruppa. Innsatsområde 2: Øke samarbeidet med næringslivet både i forhold til utplasseringer og kurs, og øke variasjonen og fleksibiliteten og mulighetene i kurstilbudene ved Larvik læringssenter i henhold til kompetansebehovet i Larvik. Strategidokument Hoveddokument Side 73

75 Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering, overføring LKE Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Sikre tilbud ved Verket. Se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 74

76 3.18 Barneverntjenester Består i hovedsak av: 1. Tjenester til barn og unge i hjemmet, 0-18 år 2. Tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0-18 år 3. Tjenester til ungdom i ettervern, år 4. Boliger til enslige, mindreårige flyktninger 5. Vertskommune for barneverntjenester i Lardal kommune Ansvarlig enhet: Barneverntjenesten Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Barneverntjenesten mottok 525 meldinger i 2012, andelen henlagte meldinger er på ca 20 %, en halvering siste året. Dette er en ønsket utvikling. 319 nye undersøkelser ble gjennomført i barn er under omsorg av barnevernet, 96 er plassert i fosterhjem. Det har vært en dobling av plasseringer i institusjon på 2 år. 10 flere plasseringer i 2013 enn 2012 som gir en økt økonomisk belastning på 4,2 mill kr. Et sentralt innsatsområde i 2012/2013 er å sikre god kvalitet på saksbehandlingen, internkontroll og en evaluerende praksis for å sikre rett hjelp til rett tid. Det jobbes for å kvalitetssikre utvelgelse og oppfølging av fosterhjem for å unngå at barnet må flyttes. Det er en nedgang på brudd i fosterhjem, fra 10 til 3 ( ). 8 barn har fått kompenserende tiltak i eget hjem som alternativ til plassering utenfor hjemmet. Tiltaket viser at barna klarer seg bra i skole og rapporterer bedre trivsel. I 2012 fikk 193 barn (173 i 2011) frivillige hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten har egne tiltak. Det er tiltak av forebyggende karakter som bidrar til å styrke foreldrenes omsorgsevne. Det brukes egne, kvalifiserte medarbeidere til kartlegging av omsorgssituasjonen (17 pr. juni 2013). Dette gir god kvalitet og sparer utgifter til sakkyndig bistand og mødrehjem. 16 barn/familier har fått PMTO terapi (2012), en behandling med varighet over 6 måneder. God effekt etter endt behandling. Gyda ressurssenter er et 2 årig prosjekt i regì av barneverntjenesten (2013, 2014). Det er et tilbud til ungdom år etter vedtak i barneverntjenesten. 7 ungdommer har benyttet hybeltilbudet, 10 har vært på korttidsopphold og 16 har fått ambulante tjenester i hjemmet eller i hybel. 45 ungdommer får pr. juni 2013 et etterverntilbud. Flere er i gang med videregående skole, høgskoleutdanning og i jobb. Tallene viser at oppfølgingen når målet om å bidra til at ungdommen får utdanning eller er i jobb. Det er et tett og velfungerende samarbeid med NAV. 12 unge bor i boliger for enslige mindreårige flyktninger. 5 nye ungdommer i enslige mindreårige ungdommer får et ettervernstilbud. De følger opp skolegang og mestrer skole med gode resultater. Det er godt samarbeid med skole. Ungdommen er positive ressurser for samfunnet. Barneverntjenesten legger til rette for samarbeid med barn, unge og familie og samarbeidspartnere. 67 «start» møter er gjennomført i Familie og samarbeidspartnere møtes i oppstart av en undersøkelse. Familieråd en metode for tett samarbeid med barnets sosiale nettverk er prøvd ut. Barn/ungdom gir tilbakemelding på at de er hørt i saker som angår dem, men det er et ønske å øke kvaliteten på samtale med barn. Dette vil være et innsatsområde i Barneverntjenesten gir veiledning til samarbeidspartnere og avholder kompetansehevende kurs internt i kommunen. Larvik er vertskommune for Helhetlig barnevern i Vestfold, et prosjekt som skal bedre samarbeidet mellom Bufetat og kommunene og som avsluttes i Strategidokument Hoveddokument Side 75

77 Økonomiske nøkkeltall: Netto driftsutgifter pr innbygger er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i kostragruppe 13. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i kostragruppe 13. Utfordringer: Bufetat behandler ikke lengre ikke-lovpålagte oppgaver det gir kommunen økonomiske utfordringer Bufetat klarer ikke å bidra med de tiltakene som kommunen har behov for Rett tiltak til rett tid - økt behov for tilrettelagte tilbud, alternativ til barneverninstitusjon Økende antall meldinger mer alvorlige saker med vold/seksuelle overgrep/ psykiatri Økt antall plasseringer av barn og unge i beredskapshjem/fosterhjem/institusjon Ungdom med psykiske lidelser; avklare ansvarsforhold og finne gode, virksomme tiltak Mangelfulle samarbeidsrutiner mellom psykisk helsevern og kommunen Tjenestebeskrivelser: Barneverntjenester Omsorg og ettervern Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Øke kvaliteten på saksbehandlingen 0 fristbrudd. Ingen avvik på tilsyn (kvalitetsrutinene følges). Redusert antall brudd i fosterhjem. Redusere akutt plasseringer med 20 %. Gjennomføre lovpålagte besøk i 100 % av fosterhjemmene. Tiltaksplaner på plass før vedtak i 100 % av sakene. Redusere oppholdstid for barn i beredskapshjem. Mål 2: Skape et arbeidsmiljø preget av arbeidsglede og nærvær Sykefravær under 7 %. Mål 3: Alle barn skal bli hørt og informert 90 % av undersøkelsesrapportene viser at barn er snakket med. Mål 4: Styrke egne tiltak i samarbeid med brukerne, deres nettverk og samarbeidspartnere Startmøter i 40 % av undersøkelsessakene. Gjennomført 4 familieråd/nettverksmøter. 6 ungdommer har fått et botilbud på ressurssenteret. 10 ungdommer får oppfølging fra ressurssenteret. 12 ungdommer har hatt korttidsplass på ressurssenteret. Rekruttere 4 egne beredskapshjem/fosterhjem Strategidokument Hoveddokument Side 76

78 Mål 5: Økt kompetanse og klare metoder i arbeidet med voldssaker Gjennomføre kompetansehevende tiltak om arbeid i voldssaker Innsatsområder proproterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Implementere rutiner som bidrar til å tydeliggjøre beskyttelse og risikofaktorer i barnets omsorgssituasjon som grunnlag for konkrete mål og tiltak. Innsatsområde 2: Faglig støtte og ledelse som er tett på medarbeiderne i det daglige arbeidet. Innsatsområde 3: Økt kompetanse på samtale med barn. Innsatsområde 4: Finne gode løsninger i samarbeid med brukerne og deres nettverk og samarbeidspartnere. Innsatsområde 5: Utarbeide rutine for arbeidet i voldssaker Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Økt egenandel for plassering av barn i barneverninstitusjon, se Vedlegget nr Konsekvenser nytt statsbudsjett, KST-188/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 77

79 3.19 Helsesøstertjenester og PP- tjenester Består i hovedsak av: Helsesøstertjenesten: Helsestasjon Skolehelsetjeneste (med videregående skole) Smittevern Åpen barnehage med mødregrupper Home-Start familiekontakten Larvik PP-tjenesten: PP-tjenester Psykologtjenester Ansvarlig enhet: Barne- og ungdomstjenester Beskrivelse av tjenestene kvalitet og kvantitet: Helsestasjon (575 % stilling) og skolehelsetjenesten (785 % stilling) gir tjenester til nær 100 % av alle barn, unge og deres familier. Tjenester i alle skoler. Tjenestene følger nasjonale retningslinjer og veiledere og deltar i et nasjonalt forskningsprosjekt. Det er ikke tilstrekkelig ressurser til oppfølging av retningslinjer som pålegger høyde og vekt måling i 3. og 8.klasse. Det er gjennomført en pilotundersøkelse i 3 kl. i 4 skoler. Det har gitt nyttig informasjon fra foreldre som har barn med overvekt og behov for ressurser til oppfølging. Skolehelsetjenesten (+ videregående skole) har stor pågang av elever med helseproblemer knyttet til psykisk helse, rus og seksualitet. Det er manglende ressurser til oppfølging av elever med psykiske helseproblemer. Forebyggende tiltak og metoder rettet mot barns psykiske helse er utviklet i et samarbeid mellom helsesøstrene og familiesenterpsykologene. Eks.: Kartlegging og oppfølging av nedstemthet/depresjon hos nybakte mødre. Dette har ført til forebygging og rask bedring. Veiledning til foreldre; individuelt og i grupper. Tilbudene er etterspurt og får gode tilbakemeldinger. Ulike gruppetilbud til barn og unge, som formidler at de har god nytte av tilbudene. Helsesøstrene fungerer som koordinator i familier med sammensatte problemer, og har ansvar for individuell plan. Familiesenterpsykologene (300 % stilling) gir korttidsbehandling, ca 200 klientsaker/år. Tilbudet er lett tilgjengelig, uten henvisning. Barn og unge får tidlig hjelp for psykiske vansker og tilbudet kan forebygge behov for mer omfattende hjelp. Psykologene driver opplysningsarbeid i barnehager og skoler, kompetanse- og utviklingsarbeid. Småbarnsfamilier benytter Åpen barnehage og mødregruppene (206/28 familier i 2012). Tilbudet gir støtte, veiledning og et sosialt fellesskap med språktrening og kulturell integrering. PP-tjenesten har 14,5 fagstillinger. 303 nye henvisninger i Det er gjennomført et kvalitet- og effektiviseringsarbeid over 4 år med fokus på rett hjelp til rett tid. Målet har bl.a vært å redusere saksbehandlingstiden til 3 måneder. Saksbehandlingstiden er pr 2.tertial ,2 måneder. Det er en betydelig forbedring. Samtidig er det fokus på kvaliteten av sakkyndighetsarbeidet. Tjenesten gir råd og veiledning til foreldre (individuelt og i grupper) og ansatte i barnehage og skole, og kompetansehevingstiltak for sistnevnte. Home-start familiekontakten gir støtte og hjelp i småbarnsfamilier som er i en vanskelig livssituasjon.10 frivillige familiekontakter har gitt tilbud i 17 familier med 32 barn (2012) i en periode på 6 12 måneder. Strategidokument Hoveddokument Side 78

80 Økonomiske nøkkeltall: Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr innbygger 0-20 år er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i kostragruppe 13. Utfordringer: Tidlig innsats (i alder og problematikk) Videreføre samarbeidet mellom PPT og bhg/skole Økt tilpasset opplæring og god kvalitet på spesialundervisningen Voksne med behov for sakkyndig utredning Psykiske helseproblemer blant barn og unge (kan føre til manglende gjennomføring av skolegang) Foreldre som er usikre i oppdragerrollen Økende overvekt blant barn og unge (kan gi helseproblemer på sikt) Tilstrekkelig ressurser til barn og unge med behov for individuell plan og koordinator Et helhetlig tjenestetilbud samordning og koordinering. Tjenestebeskrivelser Pedagogisk psykologisk tjeneste Helsesøstertjenester Mødregrupper Åpen barnehage Helsestasjon for ungdom Psykologtjenester Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Rett hjelp til rett tid Henviste saker til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering skal være ferdigbehandlet innen 3 måneder. Gjennomført intern kompetanseheving på tilpasset opplæring. 200 klientsaker er behandlet i psykologtjenester i Familiesentrene, med oppstart innen 3 uker. 66 % opplever bedring. Mål 2: Tidlig innsats for barn og unges psykiske helse. Hjemmebesøk til 90 % av nyfødte innen 14 dager etter fødsel. 90 % av barn skal undersøkes på helsestasjonen 7 ganger første leveår. 8 % av barn som har gjennomført 4 års kontrollen skal få tilbud om tverrfaglig oppfølging. 95 % av elevene skal ha fullført helseundersøkelse i 1.klasse. Program for skolehelsetjenesten er vurdert og oppdatert i samarbeid med skole. Bidra til å implementere rutinen «Fravær til handling» Forpliktende plan for helsefremmende og forebyggende tiltak for ulike aldersgrupper er utarbeidet. Strategidokument Hoveddokument Side 79

81 Mål 3: Foreldre er kompetente og opplever trygghet i foreldrerollen. 2 gjennomførte foreldreveiledningskurs/-grupper i hvert familiesenter. 1 foreldrekurs «foreldre som ressurs» 240 familier har besøkt åpen barnehage. 20 familier har fått hjelp fra Home- start. Det er tatt i bruk verktøy for å kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer i barnets oppvekstmiljø Mål 4: Tjenestene til barn og unge er helhetlige og koordinerte. Det er tatt i bruk nye verktøy for koordinering av tjenestene til barn, unge og deres familie. Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle samarbeidsprosjektet mellom Oppvekst og PPT for å styrke den tilpassede opplæringen og ha god kvalitet på spesialundervisningen. Innsatsområde 2: Bidra til at barn og unge har kunnskap og redskap til å forstå og håndtere utfordringer. Innsatsområde 3: Tilby forebyggingsprogrammer som styrker foreldreferdigheter (samspill) og lærer foreldre gode oppdragermetoder. Innsatsområde 3: Videreutvikle samarbeidet mellom Familiesentrene og barnehage/skole. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Styrke skolehelsetjenesten, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Helsesøstertjenesten PP- tjenesten Strategidokument Hoveddokument Side 80

82 Helse og omsorg Området inneholder følgende rapporteringsområder: 3.20 Fellesovergripende pleie- og omsorgstjenester 3.21 Dag- og aktivitetstilbud 3.22 Tjenester i hjemmet 3.23 Heldøgns omsorg korttid og langtid 3.24 Tjenester for funksjonshemmede 3.25 Helsetjenester 3.26 Tjenester innenfor rus og psykiatri 3.27 Boligforvaltning Strategidokument Hoveddokument Side 81

83 3.20 Fellesovergripende omsorgstjenester Består i hovedsak av: Fellestjenester for Helse og omsorgstjenester på Kompetanseutvikling (Øremerket) Desentralisert utdanning til fagarbeider (Topp) Kompetanseheving for fremmedkulturelle (Miks) Desentralisert sykepleierutdanning Elektronisk fagsystem (Profil) Helsenett Elektronisk turnussystem (GAT) Velferdsteknologi Tjenestekontor Felles Produksjonskjøkken og Felles vaskeri Kompetanseheving for utsatte grupper og befolkning Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc: Larvik: 98,9 KOSTRA-gruppe 13: 80,1 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet: Larvik: 37 Kostragruppe 13: 34 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunalte årsverk i brukerrettet tjeneste: Larvik: 7,9 KOSTRA-gruppe 13: 9 Utfordringer: Helhetlig satsing på utvikling innen Helse og omsorgsfeltet. Tjenestebeskrivelser: Tjenestekontor Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål: 1. Sikre tilstrekkelig faglig kompetanse for framtidas utfordringer. 2. Styrke og videreutvikle det forebyggende helsearbeidet, fokusere på hverdagsrehabilitering. 3. Styrke kompetansen til de ansatte sett i lys av samhandling, tverrfaglighet og endringskompetanse. 4. Etablere Team for tidlig å møte brukernes behov, og stimulere til bruk av egne ressurser, hverdagsrehabilitering. 5. Videreutvikle team for rehabilitering i overgangen mellom institusjon og hjemmet. 6. Styrke elektronisk samhandling for bedre kvalitet og effektivitet. Strategidokument Hoveddokument Side 82

84 1. Økt trygghet og trivsel hos tjenestemottakere 2. Økt tid til brukerkontakt og redusert byråkrati 3. Økt andel faglærte Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt satsing på bruk av velferdsteknologi i henhold til vedtatt plan. Innsatsområde 2: Økt bruk av elektronisk samhandling for mer effektivitet og bedre kvalitet. Innsatsområde 3: Kompetansebygging med fokus på tiltak i Framtidens omsorgstjeneste «Lengst mulig i eget Liv». Innsatsområde 4: Kompetanseheving for å sikre tilstrekkelig og kompetent personell i framtida. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering knyttet til detaljbudsjetteringen Vedtatt endring: 12-k trainee-ordning utgår, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Spesialavdeling for demente, ekstra personell, se Vedlegget nr 99 Omgjøring bofellesskap til sykehjemsplass, se Vedlegget nr 100 Omgjøring omsorgsboliger til institusjon, se Vedlegget nr Innsatsteam PLO, se Vedlegget nr Ambulant team PLO, se Vedlegget nr Økt bemanning i hjemmetjenesten, se Vedlegget nr 97 Reversere omstillingsmidler fra 2013, se Vedlegget nr 93 Redusert egenandel for beboere i dobbeltrom, nytt statsbudsjett, KST 188/ Økt hjemmebasert tjenester, KST 189/ Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 83

85 Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak, i kr: Sum rapporteringsområde Fellesområde pleie og omsorg Felles vaskeri Produksjonskjøkken Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt: Omsorgsteknologi, nivå videreføres til 2017, se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 84

86 3.21 Dag- og aktivitetstilbud Består i hovedsak av: Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemning med vedtak Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser Dagsenter for eldre med vedtak Eldresenter Trenings- og aktivitetstilbud ved Presteløkka Ansvarlige enheter: Arbeid og kvalifisering (AoK), Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest og Helse og rehabiliteringstjenesten. Beskrivelse av tjenesten - kvalitet og kvantitet: Arbeid og Kvalifisering: Enheten har som mål å tilby aktiviteter og tilrettelagt arbeid. Tjenesten skal gi den enkelte opplevelse av sosialt felleskap, læring, utvikling og glede. Den enkeltes ressurs og medvirkning står sentralt i vårt arbeid. Formålet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Rettighetsplasser: Gjelder for de som ikke kan ha omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Rettighetsplasser gir praktisk bistand og opplæring til den enkelte, både innenfor dagliglivets gjøremål, og for å utføre aktivitet/arbeid. Rettighetsplasser gis i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2012 ble det ikke gitt avslag til personer som hadde rettigheter. Antall brukere med rettighetsplass er 132. Lavterskelplasser: Gjelder for de som ikke fyller vilkår for rettighetsplasser, men ønsker å benytte seg av et aktivitet/arbeidstilbud. Dette tilbudet baserer seg på kapasitet i de ulike avdelingene, og innenfor ulike lavterskeltilbud som fremkommer nedenfor: Deltakelse i arbeidsgrupper med ulike aktivitets- og arbeidsoppgaver som enheten har. Det blir gitt tilbud til 27 personer. (1 person fikk avslag. 2 søkte seg inn og fikk plass i VTA tiltak (ivekst).) Huset: er et aktivitets- og kompetansesenter innen psykisk helse for mennesker med blant annet depresjon, angst, stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser og schizofreni. Huset kan tilby kurs, selvhjelpsgrupper, individuelle samtaler og arbeidstrening. Det arbeides aktivt med å fremme bedre psykisk helse, blant annet gjennom undervisning og jevnlige foredrag. «Huset» har to akutthybler for dem som er for syke til å være hjemme, men blir ansett som for friske til å bli innlagt på institusjon. Huset forebygger både korttids- og langtids-innleggelser. Dette bekreftes i et forskningsprosjekt ved HiVe. Antall oppmøter pr uke er 400. Grønn Omsorg: for mennesker med psykiske problemer: Tiltaket er tilpasset den enkeltes behov og ferdigheter. Målet er å gi den enkelte bruker bedre livskvalitet, via deltagelse i den daglig drift av gården. Antall plasser er 16. AoK administrerer organisering av lærlingene i Larvik kommune. Det avholdes kurs og gis veiledning til mennesker med psykiske lidelser for å sikre egen livsmestring og øke livskvaliteten. Antall personer utplassert i privat/offentlig virksomhet: 27 Antall oppmøter pr uke dagsentertilbud for eldre: 300 Eldresenter: (9 totalt) oppmøter pr uke er ca Presteløkka: Antall grupper og oppmøter i gruppene pr uke i 2013: 5 ulike grupper er i gang. Gjennomsnittlig oppmøte pr uke er 60 personer. Tilbudet er ikke iverksatt 2. halvår Strategidokument Hoveddokument Side 85

87 Utfordringer: Økende antall personer som ikke er attraktive i det ordinære arbeidsmarkedet. Kvantitativ økning i forhold til antall mennesker som bor hjemme og som har behov for organiserte tjenester. Endre fokus i tjenestetilbudet til mer forebygging og rehabilitering, som igjen forebygger behov for tyngre omsorgstjenester. Økende antall personer som har komplekse og sammensatte behov. Det er ubalanse mellom forebyggende og behandlende tiltak. Satsingen innen forebyggende og aktiviserende tiltak må økes. For lite volum på lavterskel tilbud. For lite dagtilbud til demente. Lite tilbud til personer med rusproblematikk i tillegg til psykiske lidelser. Manglende samordning og helhet i tilbudene på tvers av målgruppene. Økonomiske nøkkeltall: KOSTRA-funksjon 234 «Aktivisering, støttetjenester», andel av netto driftsutgifter pr innbygger til Pleie og omsorgstjenester Larvik: 3,3 % KOSTRA-gruppe 13: 5,7 % Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over Larvik: kr 621 KOSTRA-gruppe 13: kr Tjenestebeskrivelser: Arbeid og kvalifisering/grønn omsorg Presteløkka rehabiliteringssenter Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Flest mulig skal få benytte sin restarbeidsevne. a. AoK: Antall personer med vedtak økende til 134. Antall personer uten vedtak økende til 44. b. Dagsenter omsorgstjenestene: Opprettholde dagens nivå 290 i c. Eldresenter omsorgstjenestene: Opprettholde dagens aktivitet oppmøter pr uke. d. Presteløkka rehabiliteringssenter: Opprettholde dagens aktivitet med 5 grupper / gjennomsnitt 60 oppmøter pr uke. e. Utvide gruppeaktivitet på to nye eldresentre. Mål 2: Forebygge og utsette (behandle) sosiale og fysiske helseplager hos målgruppene. a. Gi dokumentert opplæring til alle i produksjonsgruppene (pr i dag 93 personer) slik at de mestrer egen arbeidssituasjon med minst mulig hjelp, nå og i framtiden. b. Kvalifisere 3 brukere til å søke ordinært arbeid. c. Utplassere 30 personer i privat/offentlig virksomhet. Mål 3: Øke livskvaliteten via egenmestring, deltagelse og kvalitet. a. Antall eldre funksjonshemmede som får tilpasset dagaktivitetstilbud økes fra 21 til 23 brukere. b. Øke kulturtiltak i institusjoner og dagsentra i egen regi med 20 %. Strategidokument Hoveddokument Side 86

88 Mål 4: Gi avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver. Bo lenger i hjemmet og gi pårørende økt avlastning. Mål 5: Trening og vedlikehold av fysisk funksjonsevne som grunnlag for god folkehelse. Brukeren vil klare seg selv lenger. Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall aktivitetsplasser i privat/offentlig virksomhet. Innsatsområde 2: Etablere flere organiserte trenings- og aktivitetsgrupper i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsområde 3: Utvide antall dagsenterplasser for demente. Innsatsområde 4: Utvide antall plasser for personer med behov for ressurskrevende tjenester. Innsatsområde 5: Frisklivsentral etableres. Økonomi: Netto ramme drift i kr: Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: overføring LKE Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering knyttet til detaljbudsjetteringen Nye tiltak i perioden Gloppe eldresenter, økt ramme til drift, se Vedlegg 93b Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 87

89 Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak, i kr: Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Helse og rehabiliteringstjenesten Arbeid og kvalifisering (inkl lærlinger) Strategidokument Hoveddokument Side 88

90 3.22 Tjenester i hjemmet Består i hovedsak av: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Ambulante team Omsorgslønn, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest, Helse- og rehabiliteringstjenesten Beskrivelse av tjenesten - Kvalitet og kvantitet: I 2013 er antall brukere av hjemmetjenesten ca Det blir gjennomført ca besøk til disse brukerne totalt. I gjennomsnitt vil det ytes ca 460 besøk pr mottaker i hjemmetjenesten i Det er stor variasjon i behov og antall besøk hos brukerne. Alt fra én time hver fjerde uke til 10 besøk pr dag. I dette ligger besøk som omfattes som døgnkontinuerlig tilbud. Bistandsbehovene er ulike. Tjenesten søker tidlig å definere disse sammen med bruker og tilpasse behovene etter de muligheter tjenesten har for å gi bistand. Samarbeid med nettverket rundt brukerne er betydningsfullt for å få gode helhetlige tjenester, derfor benyttes dette som et nødvendig virkemiddel i tjenesteutformingen. Det benyttes egne saksbehandlere til å kartlegge og utmåle omsorgsbehovet for å styrke kvaliteten på tilmålt tjeneste. Det gis få ytelser på praktisk bistand, i snitt får hver bruker som har innvilget tjenesten 1,83 time pr måned. Dette fordi ressursene må benyttes til mere komplekse hjelpebehov. Omsorgslønn, støttekontakt og brukerstyrt personlig assistent er ytelser som det søkes om, og som tildeles etter forskrifter. Omfanget i 2013 på disse tjenestene var: Omsorgslønn 1624 timer pr måned, fordelt på 41 brukere. Støttekontakt 1230 timer pr måned, fordelt på 81 brukere. Brukerstyrt personlig assistent 604 timer pr måned, fordelt på 11 brukere. Ambulant team støtter omsorgstjenestens personell og fastlegene, for bedre å kunne ivareta brukerne i egen kommune. Tjenesten har til hensikt å kunne bistå brukerne for å hindre at disse blir flyttet unødig. Fra 2010 og ut 2013 var dette et prosjekt, støttet av samhandlingsmidler og med finansiering fra sykehuset i Vestfold, fra 2014 er dette et kommunalt tiltak ifm samhandlingsreformen. Årsprognose på å forhindre sykehusinnleggelser er ca 310. Antall besøk er i 2013 ca 650, i tillegg drives en utstrakt kompetanseheving av personell i helse- og omsorgsenhetene. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: KOSTRA-funksjon 254 «Mottakere av hjemmetjenester»: Mottagere pr innbyggere 0-66 år år 80 år og over Larvik: KOSTRA-gruppe 13: Korrigerte brutto driftsutgifter pr tjenestemottaker i kr: Larvik: KOSTRA-gruppe 13: Strategidokument Hoveddokument Side 89

91 Utfordringer: Det er behov for å øke bemanningen i hjemmetjenestene slik at brukerne kan ivaretas i hjemmet så lenge som mulig. Det er behov for enklere tilgang til hjelpemidler slik at brukerne kan bo lengst mulig hjemme. Øke kompetansen hos de ansatte og innbyggere for å ta i bruk velferdsteknologi som hjelper til at en mestrer å bo hjemme livet ut eller lengst mulig. Oppnå stabil og god kvalitet på saksbehandlingen i felleskap med alle helse- og omsorgstjenestene. Samordne tjenester mellom flere enheter og mellom kommune og sykehus til beste for brukerne. Tjenestebeskrivelser: Hjemmesykepleie Middag til hjemmeboende Omsorgslønn Praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet Trygghetsalarm Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Styrke og videreutvikle det forebyggende helsearbeidet, fokusere på hverdagsrehabilitering. Reduksjon i antall innleggelser i sykehus og institusjon. Mål 2: Flest mulig kan bo hjemme til tross for sykdom/skade, og gjøre brukerne mest mulig trygge på at omsorgsbehov kan dekkes der de bor. Økt trygghet og trivsel hos tjenestemottakere som bor i eget hjem, som gjenspeiles i brukerundersøkelser. Mål 3: Styrke kompetansen til de ansatte sett i lys av samhandling, tverrfaglighet og endringskompetanse. Mer helhetlig og effektivt tjenestetilbud for bruker. Mål 4: Etablere team for tidlig å møte brukernes behov, og stimulere til bruk av egne ressurser, hverdagsrehabilitering Tilstrekkelig og adekvat oppfølging i hjemmet, slik at bruker kan bo lengst mulig i eget hjem. Mål 5: Videreutvikle team for rehabilitering i overgangen mellom institusjon og hjemmet. Tilrettelegging, trygghet og rehabilitering for å kunne bo hjemme hele livet, er etablert for de som trenger det. Strategidokument Hoveddokument Side 90

92 Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Etablere forebyggende helseteam for eldre. Innsatsområde 2: Prosjekt hverdagsrehabilitering videreføres. Innsatsområde 2: Ambulante team i drift. Innsatsområde 3: Øke bemanningen i hjemmetjenesten. Innsatsområde 4: Samordne tjenestetildeling for å styrke likhet for brukerne i kommunen, samt gi god kvalitet på tjenesteutmåling. Innsatsområde 5: Styrke kompetansen til ansatte i helse og omsorgtjenestene for å møte fremtiden helse og omsorgstjenester. Innsatsområde 6: Etablere flere og fleksible tilbud til innbyggerne som har behov for bistand (tjenestetrappa). Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering knyttet til detaljbudsjetteringen Nye tiltak i perioden Ingen tiltak i perioden Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak, i kr: Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Strategidokument Hoveddokument Side 91

93 3.23 Heldøgns omsorg - korttid og langtid Består i hovedsak av: Rehabiliteringsplasser Korttid i institusjoner Avlastning i institusjon Langtidsplass i institusjon Heldøgns bemannet omsorgsbolig Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest, Helse- og rehabiliteringstjenesten og Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern (DNAS) Beskrivelse av tjenesten - Kvalitet og kvantitet: Omsorg korttid I 2013 har det vært spesialiserte rehabiliteringsplasser på Presteløkka. Det er tilknyttet høyere andel terapiårsverk enn i ordinære korttidsplasser. I 2013 var det 430 innleggelser på Presteløkka. I de øvrige institusjonene tilbys det ulike typer korttidsopphold, i 2013 var det 1420 innleggelser, av disse var 1070 med rehabilitering og avklaring som formål, og 350 innleggelser med avlastning som formål. Avlastning i institusjon gis til pårørende som har stor omsorgstyngde. Avlastningen gis ofte i rullering, slik at pårørende skal ha en forutsigbarhet i tilbudet. Det er etablert øremerkede plasser for pasienter med psykiatridiagnose, 1 plass for korttid og 1 plass for avklaring etter sykehusopphold. 7 plasser øremerket lindrende behandling. I 2013 hadde tjenesten 95 innleggelser på lindrende plasser. I 2013 er det drevet 3-6 øyeblikkelig hjelp plasser. Det er i tillegg 7 avklaringsplasser, plassert på Byskogen, for pasienter etter sykehusopphold. I 2013 var det 330 innleggelser. Tilbudet er en mellomting mellom kommune og sykehus, og har høyere lege- og terapidekning enn ordinære korttidsplasser. I tråd med Omsorgsplan er det drevet 113 korttidsplasser (inkl Presteløkka). I 2014 er det økt innsats på overgangen mellom institusjon og eget hjem ved hjelp av innsatsteam (som består av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier med videreutdanning i geriatrisk vurderingskompetanse) for å mestre hverdagen. Omsorg langtid: Enhetene har pr dato 266 langtidsplasser i institusjon og15 omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Institusjonsplassene er fordelt mellom sykehjemmene i omsorgsenhetene og Det norske aldershjem for sjømenn i Stavern (DNAS). Inkludert i tallene er også plasser som er definert som bofellesskap for demente. Bofellesskapsplassene må omgjøres til institusjonsplasser på grunn av nytt lovverk om bruk av tvang. Det må knyttes sykehjemslege til disse plassene. Dette blir et satsingsområde i I forbindelse med KST sak «Omsorgsplan » er det lagt opp til bemanning i ytterligere et omsorgsboligkompleks. Erfaringer så langt med bemannede omsorgsboliger, er at det for mange er et bedre alternativ enn en plass i institusjon. Ved å bo i egen leilighet lever man i private omgivelser med personlige eiendeler, eget kjøkken, muligheter for å velge om man vil være alene eller sammen med andre. Det er større muligheter for sosial omgang med familie og nettverk, da det er enklere å få besøk i en leilighet enn i institusjon. I forbindelse med omsorgsboligkompleksene foregår det ofte aktiviteter på dag/kveld i huset, som man kan delta i. Siden oppstart med heldøgns bemannede omsorgsboliger høsten 2010 erfares det at personer som flytter inn, sjelden får behov for institusjonsplass. De blir i boligen hele sitt liv. Strategidokument Hoveddokument Side 92

94 Utfordringer korttid: Raskere utskriving fra sykehus i forbindelse med samhandlingsreformen gir økt behov for rehabilitering og korttidsplasser. Dette er viktig for å at pasienter skal gjenvinne funksjonsnivå raskest mulig. Avklaringssengene benyttes til brukere med stort behov for medisinsk behandling. For å følge opp intensjonene i samhandlingsreformen er det behov for å øke kompetansen hos ansatte i institusjonene, slik at det kan gis et faglig godt tilbud etter, og i stedet for, innleggelse i sykehus. Flere personer med store omsorgsbehov ønsker å bo hjemme. Dette krever god avlastningsordning slik at pårørende kan klare å ha brukeren lenger hjemme. Kommunen har også ansvar for utskrivningsklare pasienter med psykiatridiagnose. God utnyttelse av øyeblikkelig-hjelp-sengene i kommunen. Utfordringer langtid: Aldersutviklingen i årene som kommer, med flere eldre, krever enten bygging av flere institusjonsplasser eller omlegging av tjenestene. Samhandlingsreformen har ført til at kommunen har fått ansvar for flere pasienter med kompliserte sykdomstilstander. Enkelte av kommunens beboere med demenssykdom har behov for vedtak om tilbakeholdelse og tvang. Dagens lovverk vanskeliggjør ivaretagelse av disse i bofellesskap. Det er derfor behov for å omgjøre bofellesskapene til institusjonsplasser. Endringen gir et økt behov for legeårsverk (0,33 time pr uke pr beboer). Disse beboerne har i dag sin egen fastlege. Økonomiske nøkkeltall: Andel innbyggere som er beboere på institusjon år 80 år og over Larvik: 2,1 13,9 KOSTRA-gruppe 13: 1,5 12,5 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass: Larvik: kr KOSTRA-gruppe 13: kr Tjenestebeskrivelser: Korttid: Opphold på trygghetsavdelingen Gyda på Furuheim Rehabilitering ved Presteløkka rehabiliteringssenter Sykehjemsopphold avlastning Sykehjemsopphold korttidsopphold Langtid: Omsorgsbolig Sykehjemsopphold - langtidsopphold Strategidokument Hoveddokument Side 93

95 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet, KORTTID: Mål 1: At pasienter/brukere med behov for medisinsk behandling kan utredes og behandles i kommunen. Reduksjon av antall sykehusinnleggelser (knyttet til somatiske diagnoser). Mål 2: At kommunen har tilstrekkelig antall rehabiliterings- og korttidsplasser for å gi behandling og rehabilitering for å klare seg lengst mulig hjemme. Antall over 80 år som bor i eget hjem går opp med 10 %. Mål 3: At kommunen har tilbud til utskrivningsklare pasienter fra psykiatrien. Antall plasser øremerket utskrivningsklare pasienter fra psykiatrien er tilstrekkelig. Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet, LANGTID: Mål 1: Flere pasienter med behov for omfattende tjenester bor i omsorgsbolig i stedet for institusjon. Økning i antall boliger med heldøgnsomsorg, i omsorgsboligkompleks med 15 plasser. Mål 2: At ansatte i avdelinger som yter heldøgns omsorg har kompetanse til å møte fremtidens faglige utfordringer. Beholde dagens nivå på kompetansetiltak for ansatte. Mål 3: At kommunen har flere institusjonsplasser for demente som trenger vedtak om tilbakeholdelse i institusjon iht lovverk. Innen utgangen av 2014 er bofellesskapsplasser for demente omgjort til institusjonsplasser. Strategidokument Hoveddokument Side 94

96 Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: KORTTID Innsatsområde 1: Videreutvikle kommunens ø-hjelps- og avklaringsplasser. Innsatsområde 2: Øke rehabilitering ved kommunens sykehjemsavdelinger, utvide innsatsteam. Innsatsområde 3: Øke satsingen på forebyggende tjenester, hverdagsrehabilitering. Innsatsområde 4: Tilpasse plasser for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten med rus- og psykiatridiagnose. Innsatsområde 5: Øke antall korttidsplasser med rehabilitering som formål. Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: LANGTID Innsatsområde 1: Bemanne ytterligere et omsorgsboligkompleks. Innsatsområde 2: Trappe opp bemanningen i eksisterende bemannede omsorgsboliger slik at flere kan ivaretas i disse. Innsatsområde 3: Fokusere på kompetanseutvikling hos ansatte i sykehjemmene for å møte krevende og kompliserte sykdomstilstander hos beboerne. Innsatsområde 4: Øke andelen legehjemler slik at alle bofelleskap for demente kan omdefineres til institusjonsplasser. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Vedtatt endring: Salg av plasser v/presteløkka til andre kommuner, se Vedlegget Teknisk justering: overføring LKE Teknisk justering knyttet til detaljbudsjetteringen Nye tiltak i perioden Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, økt ramme, se Vedlegget nr 105 Tiltak innsparing gjennom omstilling tjenester reverseres, se Vedlegget nr 102 Reversere tiltak salg av plasser v/presteløkka til andre kommuner, se Vedlegget nr Rammeøkning Presteløkka, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 95

97 Netto ramme drift for enhetene etter nye tiltak, i kr: Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest DNAS Helse og rehabiliteringstjenesten Strategidokument Hoveddokument Side 96

98 3.24 Tjenester for funksjonshemmede Består i hovedsak av: Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Avlastning (avlastningsbolig eller privat) Omsorgslønn Koordinering av hjelpetiltak Veiledning Ansvarlig: Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Kvalitet: Å gi tjenester som er faglig forsvarlig og som er i tråd med kommunens tjenestebeskrivelser samt har et omfang og en kvalitet som er i samsvar med gjeldende lovverk og/eller forskrifter. Praktisk bistand og opplæring er den mest omfattende tjenesten i enheten, og ytes primært til mottakere over 18 år i egen bolig. Tjenester ytes i ulikt omfang etter behov; timebasert/ambulant eller som døgntjenester primært knyttet opp mot samlokaliserte boliger. For barn under 18 år og deres familier er avlastning, enten i en av kommunens to avlastningsboliger eller private familier, den mest omfattende tjenesten. Enheten opplever økt behov for barnebolig, spesielt i samarbeid med barnevernet. Omsorgslønn samt råd og veiledning ytes omtrent i like stort omfang for både barn og voksne. Mottakere av tjenester fra enheten har som regel livslange behov. Kvantitet: pr Antall brukere / med vedtak 459/ / /435 Antall brukere med ulike tjenester Praktisk bistand/opplæring inkl. BPA, antall brukere over 18 år (20 år i 2011) Omsorgslønn Voksne: 29 Barn: 73 Antall brukere over/under 18 år under 20 år 236 over 20 år 223 Antall brukere i samlokaliserte boliger Voksne: 42 Barn: 66 under 18 år 211 over 18 år 249 Voksne: 34 Barn: 64 under 18 år 202 over 18 år * * * fra Antall vedtak om barnebolig 3 4 2**(+1) Antall brukere i avlastningsboliger Ant. brukere m/refusjon ressurs. krevende * «+5» og «+6» indikerer boliger i Lilleskogen ** +1 vedtak i annen enhet Strategidokument Hoveddokument Side 97

99 Økonomiske nøkkeltall: REGNSKAPSTALL Omsorgslønn voksne Omsorgslønn barn Praktisk bistand / opplæring Avlastningsboliger Avlastning i fosterhjem Barnebolig (funk 253) Utfordringer: Økt behov for tilrettelagte boliger for målgruppen. Flere brukere og mer sammensatte tjenestebehov, spesielt knyttet til aldersgruppen år. Kan delvis ses som en konsekvens av samhandlingsreformen. Rekruttere kvalifisert personell, og med spesialisert kompetanse. Sikre personell mot vold og skader. Grensesnitt overfor spesialisthelsetjenesten. Lovverket harmonerer ikke med de utfordringer kommunen skal løse gjennom omsorgstjenester Tjenestebeskrivelser: Avlastning i avlastningsbolig Individuelle planer Omsorgsbolig Omsorgslønn Praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet Privat avlastning Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Brukere av tjenesten har et forsvarlig, tilstrekkelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. 8 nye leiligheter står klar for innflytting. 8 søkere har fått tildelt tilpasset bolig med bemanning Mål 2: Ansatte i enheten har kompetanse som tilsvarer brukernes behov. Innførte kompetansebaserte bemanningsplaner benyttes som strategisk kompetansestyringsverktøy Mål 3: Hverdagsmestring er et gjennomgående prinsipp i all tjenesteyting i enheten. Tiltaksplaner utarbeides med fokus på ressurser og egenmestring, og benyttes aktivt. Gjennom tiltaksplaner for hver enkelt blir brukerne mer selvstendig der det er mulig. Mål 4: Ungdom med psykiske lidelser og omfattende tjenestebehov har et helhetlig tjenestetilbud Ungdom med psykiske lidelser og behov for omfattende tjenester skal møte et forberedt tilbud med kompetente tjenesteytere. Strategidokument Hoveddokument Side 98

100 Mål 5: OmFu er pådriver for å synliggjøre områder der lovverket må endres. Gjennom tverrfaglig og flerkommunalt samarbeid er områder der lovverket må tilpasses nye omsorgsbehov blitt synliggjort. Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Innsatsområde 2: Etablerte kompetansebaserte bemanningsplaner ut fra brukers behov, tas i bruk som styringsverktøy Innsatsområde 3: Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse Innsatsområde 4: Benytte tjenesteanalyse utarbeidet gjennom deltakelse i nettverk via KS, som del av styringsgrunnlaget for enheten Innsatsområde 5: Videreutvikle og implementere system for oppfølging av ansatte som utsettes for skade og vold i omsorgstjenestene, i samarbeid med HMS tjenesten Innsatsområde 6: Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger Innsatsområde 7: Iverksette tverrfaglig team til ungdom med omfattende tjenestebehov i samarbeid med BVT og OmRop Innsatsområde 8: Videreutvikle hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis Innsatsområde 9: Styrke kompetansen til ansatte i helse og omsorgtjenestene for å møte fremtidens helse- og omsorgstjenester. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Vedtatt endring: Drift av ny bolig i Frankendalsveien, se Vedlegget Nye tiltak i perioden Valmueveien, drift av 8 leiligheter, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 99

101 3.25 Helsetjenester Består i hovedsak av: Kommunale legetjenester (i sykehjem, helsestasjon, fengsel) Legevakt Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern Smittevern Helseopplysning og forebyggende tjenester Fysioterapi- og ergoterapitjenester for barn Ergoterapitjenester for voksne Hjelpemiddelformidling Fastlegeordningen Avtaleordning for private fysioterapeuter Ansvarlig enhet: Helse- og rehabiliteringstjenesten Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Legetjenester: Helsestasjonsleger, sykehjemsleger og lege i Larvik fengsel ivaretar oppgaver og ansvar i henhold til aktuell lov og forskriftsverk. Tjenestene er satt opp med minimumsbemanning; samlet 5 årsverk. Kommunale administrative legeressurser har ansvar for samfunnsmedisinsk arbeid og publikums informasjon. Sammenlignet med andre kommuner (KOSTRA-guppe 13) bruker kommunen vesentlig mindre ressurser på samfunnsmedisinsk arbeid / helseadministrasjon. Legevakt: Kommunal legevakt er lokalisert i Larvik sykehus. I 2012 ble det foretatt pasientkonsultasjoner og sykebesøk, ca flere enn i Utfra aktivitetstall så langt i år, vil aktiviteten for 2013 bli på tilsvarende nivå. I 2013/2014 skal et landsomfattende nødnett etableres med lokal sentral på legevakten. Fysio- og ergoterapitjenester/hjelpemiddelformidling: Ergoterapitjenesten for voksne utførte i (2011: 607) konsultasjoner, barneergoterapi tilsvarende 541 konsultasjoner. Hjelpemiddelteknikere har i løpet av 2012 hatt 6371( 2011: 6133)oppdrag knyttet til utlevering, innhenting og reparasjoner av hjelpemidler. Syns- og hørselkontakt hadde i oppdrag. For 2013 viser foreløpige tall aktivitetsøkning innenfor alle disse områdene. Sentrale avtaleordninger: fastleger og private avtalefysioterapeuter: Kommunen har 34 fastleger med til sammen ca listepasienter. Varierende listelengde: fra pasienter. Ny fastlegeforskrift fra 2013 opprettholder hovedelementene i dagens fastlegeordning, men forsterker krav til samhandling mellom kommunen og fastlegene. Kommunen har 25,6 avtalehjemler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Behandlet i pasienter (4 534 i 2011), med over konsultasjoner. Samhandlingsreformen: Enheten koordinerer kommunens oppfølging av samhandlingsreformen; økonomiske og tjenestemessige virkemidler og tiltak. Kommunen har medfinansieringsansvar (20 %) for alle somatiske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten samt for betaling av døgnutskrivingsklare pasienter. Til sammen beløp dette seg til ca. 52,2 mill kr i Tilsvarende utgifter for 2013 ser ut til å bli vesentlig høyere, prognose 54,5 mill, Strategidokument Hoveddokument Side 100

102 Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger er kr for Larvik mot kr som gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: Sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester utfra individuelle behov Dimensjonere omfang og innhold av tjenestene i henhold til økende etterspørsel, og raskere utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Bidra til at mer ressurser brukes i forebyggende arbeid, og innsats knyttet til at innbyggerne kan bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Løpende videreutvikling av medarbeidernes kompetanse. Sikre enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Tjenestebeskrivelser: Ambulerende og oppsøkende fysioterapitjenester Ergoterapitjenester for barn og unge 0-18 år Ergoterapitjenester for voksne over 18 år Hjelpemiddelformidling Individuelle planer Jordmortjenester Kommunefysioterapitjenester for barn og unge Legevakta Privatpraktiserende fysioterapeuter med avtaleforhold til Larvik kommune. Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skader og nedsatt funksjonsevne. Etablere nye og effektive helseforebyggende tiltak i samarbeid med de øvrige kommunale virksomheter. Mål 2: Bidra til å bedre folkehelsen i kommunen og utjevne sosiale ulikheter i helse. Kommunens folkehelseprofil bedres innenfor minimum 2 indikatorområder; områdene helse og sykdom (iht publiserte oversikter over folkehelseprofiler fra Helsedirektoratet). Mål 3: Øke kvalitet i publikumskontakt og tjenesteoppfølging. Reduksjon i antall klagesaker på tjenester som behandles hos fylkesmannen. Helhetlig elektronisk pasientjournal er etablert som grunnlag for effektiv og sikker håndtering av pasientdata. Mål 4: Følge opp målsettingene i samhandlingsreformen gjennom utvikling av effektive lokale tiltak. Redusere antall innleggelser i sykehus innenfor medisinske diagnosegrupper. Strategidokument Hoveddokument Side 101

103 Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden:: Innsatsområde 1: Styrke og videreutvikle kommunens øyeblikkelig hjelp - døgnoppholds tilbud. Innsatsområde 2: Ambulant team videreføres og øker sin aktivitet. Innsatsområde 3: Prosjekt hverdagsrehabilitering videreføres. Innsatsområde 4: Implementere og drifte nytt nasjonalt nødnett Innsatsområde 5: Forebyggende helseteam for eldre settes i drift. Innsatsområde 6: Styrke og effektivisere hjelpemiddelformidlingen, herunder ergo- og fysioterapitjenestene i hjemmene. Innsatsområde 7: Etablere et samarbeid med kommunens fastleger for å få bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. Innsatsområde 8: Elektronisk pasientjournal er etablert som grunnlag for effektiv og sikker pasientoppfølging. Innsatsområde 9: Styrke samfunnsmedisinsk kompetanse og ressurs i kommunen. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering, styrking Presteløkka Nye tiltak i perioden Tilskuddsomlegging fysioterapi, se Vedlegget nr Hjelpemidler kortidsutlån, se Vedlegget nr stillinger ergoterapi, se Vedlegget nr Nødnett fra 2014, se Vedlegget nr Overføring av pasientskadeerstatning til diverse overføringer til andre, se Vedlegget nr 38 Legevakt og legetjenester, økt ramme, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 102

104 Brutto ramme investeringer i kr: Forslag til nye tiltak i perioden: Nødnett, se Vedlegget nr Strategidokument Hoveddokument Side 103

105 3.26 Tjenester innenfor rus og psykisk helse Består i hovedsak av: Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak Støttekontakt Omsorgslønn Lavterskel helsetjenester Ansvarlig enhet: Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Å gi tjenester som er faglig forsvarlig og er i tråd med kommunens tjenestebeskrivelser samt har et omfang og en kvalitet som er i samsvar med gjeldende lover og/eller forskrifter. Mange av brukerne er kronikere med langvarige og sammensatte lidelser som trenger tett oppfølging over tid, mens andre kan klare seg med støttekontakt, selvmestringskurs eller oppfølging av og til. Tjenestene ytes i ulikt omfang og med individuell tilnærming fordi behovene varierer. Tjenestene er ambulante, oppsøkende eller gis i form av bolig med fast bemanning. Mange brukere får ambulante tjenester via lavterskel helsetiltak (LAV). Flesteparten av disse har både ruslidelser og psykiske lidelser. LAV tiltaket inkl. ROP-teamet (rus- og psykisk helseteam) er enhetens forlengede arm ut til den mest marginaliserte målgruppen. I dette feltet er det store behov for akutt hjelp for å unngå alvorlige helseskader/funksjonssvikt. Enkelte lever i kriminelle miljøer som utfordrer sikkerheten til personalet. Mange av de dårligste rusavhengige pasientene er i legemiddelassistert rehabilitering. Kommunen har ansvaret for innsøking til spesialisthelsetjenesten, oppfølging og utdeling av medisiner. Omlag 40 % av disse brukerne er i en rehabiliteringsprosess og ca. 60 % vil være kronikere med sidemisbruk. Enkelte har omfattende sidemisbruk og har mange helseplager både fysisk og psykisk. Enheten følger også opp rusavhengige som ikke har Lar-behandling. Dette skjer som regel i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Erfaringsmessig ser vi at andelen eldre rusavhengige med behov for omfattende tjenester og botilbud øker. Ansvaret for utdeling av Lar-medisin er p.t. uavklart mellom kommunene og Helseforetaket i Vestfold. Det er viktig å få dette ansvarsforholdet avklart fordi dagens tiltak ikke er godt nok på sikt. Man har etablert et samarbeid med den kommunale legevakten, men vi har en utfordring med å skaffe personell med nødvendig spesialkompetanse. Ruskontrakter, som forebyggende tiltak for unge under 18 år, er iverksatt i samarbeid med politiet. Det er behov for flere oppfølgingstiltak i dette feltet. Mange unge og unge voksne i risikosonen er vanskelige å komme i intervensjon med slik at de får nødvendig helsehjelp. Det er 39 brukere i tilpasset bolig med bemanning. Mange av disse vil ha behov for et slikt tilbud på lang sikt. Enkelte har spesialteam med to på vakt døgnkontinuerlig. I boligene jobbes det målrettet for å stabilisere og øke bo- og funksjonsnivå. Stabilisering av boligsituasjonen er en forutsetning for å koble på nødvendig helsehjelp. Relativt unge ROP-pasienter har hatt god framgang etter innflytting i bemannet bolig, og har kommet til behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er en vedvarende mangel på tilpassede boliger. Strategidokument Hoveddokument Side 104

106 Enheten har nå 9 ekstra ressurskrevende brukere. Av disse bor seks i bemannet samlokalisert bolig, en er i egen bolig med spesialteam og to er i private omsorgstiltak utenfor kommunen. Antall brukere med vedtak (totalt pr år) 326 Antall brukere med lavterskel- og skadereduserende helse og miljøtiltak uten vedtak (totalt pr år) Antall brukere i samlokalisert bolig med bemanning 39 Antall brukere under 30 år 130 Antall brukere med refusjon for ressurskrevende 9 Antall brukere i LAR 68 Sum brukere Utfordringer: Terskelen til spesialisthelsetjenesten er høyere; pasientene blir tidligere utskrevet og er i dårligere forfatning når kommunen overtar ansvaret. Rekruttering av kvalifisert personell med påkrevet spesialkompetanse. Stort fokus på hjelpetjenester over tid kan bidra til å passivisere framfor å stimulere den enkelte pasientens mestringsgrunnlag. Å imøtekomme pårørendes behov for råd og veiledning. Antall unge voksne brukere med kompliserte og sammensatte diagnoser øker. Vi registrerer et nettverk av unge rusavhengige som er vanskelig å komme i intervensjon med. Andelen eldre rusavhengige øker. Kommunen mangler omsorgsplasser som er tilpasset eldre rusmiddelavhengige og brukere med omfattende tjenestebehov, langtid og korttid. Usikkerheten i fht. finansiering og kommunens rolle med Lar-utlevering. Å gi tilstrekkelige tjenester på dagtid. Dette begrenser tilgjengelighet i forhold til behovet. Enkelte brukere har utagerende og kriminell atferd. Dette utgjør risiko for personalet. Tjenestebeskrivelser: Tjenestetilbud til rusmiddelavhengige Praktisk bistand og opplæring Psykisk helsearbeid Støttekontakt Omsorgslønn Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Kommunen er rustet til å imøtekomme akutte og kompliserte tjenestebehov. Økt trygghet for pasienten og mer effektive tjenesteforløp. Mål 2: Kompetansebaserte bemanningsplaner er innført i alle avdelinger. Ansatte/avdelingene er bedre rustet til å møte sammensatte utfordringer hos pasientene. Strategidokument Hoveddokument Side 105

107 Mål 3: Hverdagsmestring er et gjennomgripende prinsipp i all tjenesteyting. Tiltaksplaner utarbeides med fokus på ressurser og egenmestring, og benyttes aktivt. Økt grad av egenmestring for pasientene med påfølgende redusert behov for tjenester. Mål 4: Enheten bidrar til at pårørende kan håndtere den aktuelle situasjonen mest mulig konstruktivt for seg og sine. Økt opplevelse av å bli ivaretatt som pårørende, og økt mobilisering av nettverk. Mål 5: Det er satt mer fokus på tidlig intervensjon og unge voksne. Tverrfaglig team til ungdom med omfattende tjenestebehov er iverksatt. (OMFU, BVT og OMRP) Enheten har forsterket ambulant team med kompetanse på psykiske lidelser og rusutfordringer for unge voksne. Unge med sammensatte/psykiske lidelser fanges opp og får bedre forutsetninger for å bli frisk eller mestre sin lidelse. De unge fanges tidligere opp slik at de kan komme ut av et uheldig rusutviklingsløp og settes i stand til å mestre voksenlivet uten destruktiv rusbruk. Mål 6: Kommunen har tilstrekkelig antall egnede boliger/ heldøgns omsorgsplasser tilpasset brukere med omfattende tjenestebehov. 8 nye boliger står klar for innflytting i Pasienter med omfattende tjenestebehov og eldre rusmiddelavhengige har et verdig bo- og omsorgstilbud tilsvarende befolkningen for øvrig. Mål 7: Ansvar rundt finansiering og utførelse av Lar-utleveringen er avklart. Forutsigbar og faglig forsvarlig tjeneste for ansatte og pasienter ved utdeling av LAR-medisin. Mål 8: Ambulante tjenester er etablert som tilbud også på kveldstid innen Økt tilgjengelighet for pasientene, og bedre mulighet for tjenesten å nå pasientene med påfølgende reduksjon av kriser og akuttinnleggelser. Mål 9: Personalet er sikret mot vold og skader, bl.a. gjennom opplæring, og ved bruk av trygghetsbemanning. System for debrifing i omsorgstjenestene er videreutviklet og implementert. Ansatte opplever trygghet i arbeidssituasjonen. Redusert sykefravær. Økt kvalitet på samhandling mellom pasient og tjenesteutøver. Strategidokument Hoveddokument Side 106

108 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. Innsatsområde 2: Iverksette tverrfaglig team for ungdom med omfattende tjenestebehov i samarbeid med Barneverntjenesten og Omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Innsatsområde 3: Dreie fokus mot en mer offensiv innsats overfor unge voksne og deres pårørende, for tidlig intervensjon. Innsatsområde 4: Innføre kompetansebaserte bemanningsplaner. Innsatsområde 5: Bidra til at tilstrekkelig antall egnede boliger og heldøgns omsorg lang tid og kort tid etableres. Innsatsområde 6: Videreutvikle og implementere system for debrifing i omsorgstjenestene. Innsatsområde 7: Utvikling av mer integrerte og helhetlige tjenester i enheten. Innsatsområde 8: Enheten har etablert ambulante tjenester i turnus (kveld og helg) Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering: overføring LKE Nye tiltak i perioden Konsekvenser nytt statsbudsjett fra rammefinansiering til øremerking, KST- 88/ Rammeøkning, KST 189/13 rus og psykiatri Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 107

109 3.27 Boligforvaltning Består i hovedsak av: Boligkontoret, Boligsosialt utviklingsprogram Ansvarlige enheter: Samfunnskontakt og bibliotek og sentraladministrasjonen Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: De boligsosiale virkemidlene i kommunen kan inndeles i to kategorier. Individuelle virkemidler eller tiltak av mer kollektiv art rettet mot grupper av innbyggere eller bomiljøer. Et individrettet boligsosialt virkemiddel kan vi definere som en bolig eller en boligrelatert ytelse. Dette er en tjeneste for innbyggere eller hushold som har spesielle boligbehov av varig eller midlertidig karakter, eller at de har vanskelig for å dekke et ordinært boligbehov på det private boligmarkedet. Kvaliteten av folks boforhold er også påvirket av det fysiske og sosiale nærmiljøet der folk bor. Derfor er det viktig at det tas hensyn til hvilken konsentrasjon av kommunalt disponerte utleieboliger man får ved lokaliseringen av nye boliger, og at det blir tatt hensyn til beboerne ved tildeling av kommunale boliger. Av samme årsak har kommunen et ansvar for at det ytre vedlikeholdet av de kommunalt disponerte boligene ikke står tilbake for det som er normalt i en verdibevarende boligforvaltning, Husbanken er en viktig aktør i det boligsosiale arbeidsområdet og denne har ulike virkemidler; - Boligøkonomiske virkemidler; lån, tilskudd og bostøtte til den enkelte husstand (Boligkontoret) - Lån og tilskudd for kjøp eller oppføring av kommunalt disponerte boliger for utleie (LKE) Disse boligøkonomiske virkemidlene disponeres og formidles av kommunen, sammen med NAVs muligheter for bistand til enkeltpersoner og husholdninger. Larvik kommune disponerer et antall boliger som de leier ut til innbyggere som av ulike grunner er vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse boligene er enten eiet av Larvik kommunale eiendomsforetak (LKE), leiet inn fra Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS) eller leiet inn fra private. Det er kommunen som bestemmer omfang og art av slike boliger (ved bygging, kjøp, salg og innleie), lager kriteriene som legges til grunn for tildelingen, prioriterer mellom søkerne, tildeler boliger, bestemmer husleia og ivaretar alle øvrige forvaltningsoppgaver. Det er stor variasjon i hvilke behov disse boligene skal dekke, både i størrelse, funksjon, beliggenhet og om det skal ytes tjenester i boligen. For å koordinere alle kommunens boligbehov fra de ulike tjenesteområdene, er det etablert en sentral bestillerfunksjon hos rådmannen. Denne samordner anskaffelsene i et helhetlig perspektiv, samkjører dette i kommunens strategidokument og økonomiplan, og setter dette i en prioritert bestilling til LKE. Ansvaret for anskaffelse og i hvilken form dette gjøres, har LKE. Ansvaret for at det søkes tilskudd til anskaffelsene, avhengig av hvilket formål boligen har, ligger også til LKE. Boligsosiale oppfølgingstjenester er også virkemidler som kommunene selv bestemmer omfanget og arten av. I Larvik kommune utøves slikt arbeid av ulike enheter og finansieres i de tjenestene som har ansvaret for dette, men tildelingen saksbehandles i det nyetablerte tjenestekontoret. Det boligsosiale arbeidet i Larvik kommune fordrer innsats og forbedringsarbeid på tvers av faglige og organisatoriske skiller. Gjennom et boligsosialt utviklingsprogram er det organisert ulike prosjekter for å bedre det tverrfaglige arbeidet og øke kommunens kompetanse i dette fagområdet. I tillegg jobbes det kontinuerlig med samhandlingen og rutinene mellom Larvik kommunale eiendomsforetak og Larvik kommune ved anskaffelser av boliger, vedlikehold og reguleringsarbeid ved nye boligarealer. Kommunen skal etter loven «medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker». Boligkontoret i Larvik kommune saksbehandler og fremmer innstilling til et tildelingsutvalg som fatter endelig vedtak om tildeling av bolig. Strategidokument Hoveddokument Side 108

110 Boligkontoret saksbehandler årlig ca. 400 søknader om tildeling av kommunal bolig Boligkontoret saksbehandler årlig ca. 100 søknader om Startlån. Den samlede årlige utlånsummen for startlån har de senere årene vært på over 65 mill. kr.. Boligkontoret behandlet om lag 30 søknader om Boligtilskudd til tilpasning hvert år, som utgjør en utbetaling på ca. 1,5 mill. kroner. Boligkontoret behandler hvert år ca. 30 søknader om Boligtilskudd til etablering, ca. 7 mill. kr. årlig. Boligkontoret behandler ca.1800 saker om bostøtte i året, der Husbanken utbetaler ca 30 mill. kr pr. år Boligkontoret behandler ca. 20 søknader om «Kommunal bostøtte i omsorgsbolig» hvert år, som gir om lag kr ,- totalt i årlig utbetaling. Boligkontoret gjennomfører nå over 700 befaringer av boliger på bakgrunn av søknad om kommunal garanti for depositum, befaringer ved ut- og innflytting, og befaringer i forbindelse med innleie av boliger fra Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS). Boligkontoret disponerte 646 kommunale utleieboliger pr. oktober 2013, - dette inkluderte ikke 382 omsorgsboliger som disponeres og tildeles av omsorgsenhetene Boligkontoret har i tillegg leid inn 70 boenheter fra private aktører pr. oktober 2013 Boligkontoret har ansvar for kontraktskriving i kommunalt eide omsorgsboliger. Utfordringer: Ha nok tilpassede boliger for vanskeligstilte. At utleieboligene har den definerte minstestandard og at det ytre vedlikeholdet er ivaretatt. God geografisk spredning på kommunale utleieboliger. Enkelte beboeres boferdigheter og tjenestens evne til å gi tilstrekkelig oppfølging i boligene. Etablere kommunale midlertidige botilbud for å redusere bruk av motell og campinghytter. Ferdigregulerte boligområder med mulighet for kommunalt disponerte boliger. Tjenestebeskrivelser: Tjenestetilbudet i Samfunnskontakt Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Bostedsløse skal ikke vente mer enn 3 mnd. på tildeling av bolig. 0 bostedsløse skal vente i mer enn 3 mnd. på tildeling av bolig. Mål 2: Flere kommunale utleieboliger til disposisjon 18 nye kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet anskaffes i nye kommunalt disponerte utleieboliger for nyankomne flyktninger anskaffes i Mål 3: Antall innleide boliger fra private reduseres med 8 boenheter. 62 boliger er innleid fra det private markedet. Mål 4: Booppfølging koordineres på tvers av tjenester, og det etableres et Boteam for oppfølging i bolig. Effekt: Flere mestrer sitt boforhold, tar bedre vare på boligen og får bedret sine levekår. Strategidokument Hoveddokument Side 109

111 Mål 5: Alle leietakere i kommunalt disponerte boliger vurderes for tildeling av Startlån til kjøp av egen bolig. 15 leietakere er tildelt startlån for kjøp av egen bolig. Innsatsområder: Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Innsatsområde 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunen Innsatsområde 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunen Innsatsområde 4: Flere nye boliger fremskaffes Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Ingen forslag til nye tiltak i perioden Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for elementene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Sentraladministrasjon Samfunnskontakt Strategidokument Hoveddokument Side 110

112 Areal og teknikk Området inneholder følgende rapporteringsområder: 3.28 Arealplan og arealbruk 3.29 Veier og parker 3.30 Vann, avløp og renovasjon 3.31 Brann- og ulykkesvern Strategidokument Hoveddokument Side 111

113 3.28 Arealplan og arealbruk Består i hovedsak av: Utarbeidelse av kommunens arealplaner Planbehandling Byggesaksbehandling Behandling av kart- og oppmålingssaker Landbrukssaker Ansvarlig enhet: Plan, byggesak, landbruk og geodata Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Det er i stor grad markedet gjennom etterspørsel som styrer saksvolum, både i type og antall. Tallene under er derfor satt opp som et estimat ut i fra erfaringstall. Utarbeidelse, behandling og forvaltning av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner samt offentlige (kommunale) og private reguleringsplaner. o 20 område- og detaljreguleringsplaner o Herav 2/3 fremmet som private forslag Behandling av byggesøknader og søknader om deling av grunneiendom, samt søknad om utslipp fra separate avløpsanlegg, mudring og graving i forurenset grunn. o 1600 saker på delegasjon o 150 saker til Planutvalgsbehandling Lovforvaltning knyttet til jord-, skogbruks-, konsesjons-, odels- og forpaktningslov. Gir veiledning, mottar og behandler søknader knyttet til diverse tilskuddsordninger i landbruk. o 115 saker knyttet til lovforvaltning o 800 saker knyttet til tilskuddsordninger Oppmåling av nye tomter, foreta grensepåvisninger, klarlegging av eksisterende grenser, grensejustering, arealoverføring, tilleggsareal, uteareal for eierseksjoner, oppretting av anleggseiendom og umatrikulert grunn. Foretar eierseksjonering, tildeling av gate- og veinavn samt adresser, og er lokal matrikkelmyndighet. Ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunens kartverk, infolandtjenester for opplysning til eiendomsmeglere og salg av digitale kartdata. o 250 oppmålingsforretninger o 10 tildelinger av gate- og veinavn o 900 infolandtjenester o 50 leverte digitale kartdata bestillinger I tillegg til ren saksbehandling er det en høy grad av service til kunder og brukere i form av daglige råd og veiledning. De offentlige plan- og utredningsoppgavene har som forutsetning at det er gitt bevilgning til de konkrete oppgavene. Offentlige plan- og utredningsoppgaver krever i enkelte situasjoner flytting av ressurser fra oppgaver som gir inntekter til oppgaver som har en kostnad. Økonomiske nøkkeltall KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger: Larvik: kr 269 KOSTRA-gruppe 13: kr 257 Strategidokument Hoveddokument Side 112

114 Utfordringer: Følgende områder har potensiale for forbedring: Profesjonell kundebehandling Byggesaksbehandling over disk Riktig tempo i saksbehandling og egenplanlegging Utvikling og anvendelse av kompetente medarbeidere Standardisering av prosesser Mer og bedre bruk av teknologiske løsninger Tjenestebeskrivelser: Byggesaker Detaljerte reguleringsplaner Eierseksjoneringssaker Oppmålingssaker Sammenslåing av grunneiendom Mål ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Gjennom dialog finner vi løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. Vi gjør det på en effektiv, forutsigbar og fleksibel måte. Kunder og brukere skal oppleve enheten som forutsigbar og løsningsorientert, måles gjennom en årlig brukerundersøkelse mot profesjonelle kunder og brukere og samtidig benchmarking mot andre, sammenlignbare kommuner. Mål 2: Utarbeide overordnede arealplaner og utredninger i henhold til vedtatt kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Overordnede arealplaner og utredninger skal bidra til å nå målene i vedtatt samfunnsdel. Mål 3: LEAN er implementert som metode for kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid i enheten. Implementering av LEAN bidrar til å: Kunne håndtere et samlet rammekutt på kr i forbindelse med enhetsoptimalisering (kr årlig). Endre arbeidsprosesser som medfører en økt kvalitet i forhold til utfordringsbildet. Øke saksbehandlingskapasiteten med 10 %. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Profesjonell kundebehandling til riktig tid Innsatsområde 2: Ressurser og framdrift på overordnede plan- og utredningsoppgaver. Strategidokument Hoveddokument Side 113

115 Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Teknisk justering, Kommunalsjefstillinger Nye tiltak i perioden Omregulering etterbruk skolebygg se Vedlegget nr 113 Områdeplan Martineåsen og Tenvik se Vedlegget nr 114 Områdeplan Indre havn se Vedlegget nr Økt kapasitet, KST-189/ Sum rapporteringsområde Netto ramme drift for elementene etter nye tiltak: Sum rapporteringsområde Planbehandling Byggesaksbehandling Geodata Landbrukskontoret Brutto ramme investeringer i kr: Vedtatt investeringsramme fra 2013: Digitalt eiendomsarkiv, iht strategidokument se Vedlegget nr 116 Forslag til nye tiltak i perioden: GPS-mottager til Geodataseksjonen se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 114

116 3.29 Veier og parker Består i hovedsak av: Veivedlikehold og trafikk Vedlikehold av park og friområder Ansvarlig enhet: Kommunalteknikk Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Kommunen har ansvaret for å drifte og vedlikeholde 270 km med kommunale veier, 32 km med gangog sykkelveier og 9200 gatelys. Det er fokus på trafikksikkerhet spesielt i forhold til skoleveier og tilrettelegging for alle brukere. Kommunen har ansvar for å vedlikeholde og drifte dekar friområder, 300 dekar parker og ca. 50 lekeplasser. Parkene i Larvik og Stavern har fokus på tilgjengelighet, attraktivitet og rekreasjon. Skjærgårdstjenesten har fokus på tilrettelegging av de friområdene som er sjøbaserte. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA-tall 2012: Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i alt er kr 673 pr. innbygger for Larvik mot kr 678 pr. innbygger som er gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Netto driftsutgifter pr kommunal vei og gate er for Larvik mot som er gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Kostnader i kr til gatebelysning pr. km kommunal vei for Larvik er kr mot kr som er gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Utfordringer: En fortsatt synkende veikapital målt ut fra For å unngå dette må veivedlikeholdet forsterkes årlig. Antall ulykker synker, men fortsatt mange skadde i trafikkulykker. Krav og forventninger om tilrettelegging av park og friområder er større enn de ressursene som er tilgjengelig. Dette må i større grad kommuniseres med innbyggerne. Tjenestebeskrivelser: Sommerdrift av kommunale veier Vedlikehold av parker og friområder Vinterdrift av kommunale veier Strategidokument Hoveddokument Side 115

117 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Sikre tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikkgrupper. Redusere antall drepte/skadde i trafikken med 5 %. I 2012 var det 77 ulykker hvor 6 ble hardt skadd/drept. Mål 2: Fremme folkehelse, trivsel, fysisk aktivitet og friluftsliv. A. En økning på 5 % årlig hvor flere bruker sykkel eller går til arbeid/skole. B. En økning på 3 % årlig hvor flere bruker park og friområder. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Ombygging av Ahlefeldtsgate i forbindelse med ny barne- og ungdomsskole. Innsatsområde 2: Ha oppgradert/rehabilitert minimum 7 km kommunale veier hvert år. Innsatsområde 3: Ha bedret tilgjengeligheten ved minst 4 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger hvert år. Innsatsområde 4: Sikring av kvikkleireområdet ved Faret. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Skredsikring, prosjektledelse og regulering, se Vedlegget nr 124 Vedlikehold parker og lekeplasser, se Vedlegget nr Veivedlikehold, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Strategidokument Hoveddokument Side 116

118 Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Vei Park Brutto ramme investeringer i kr: Veiformål iht strategidokument , Vedlegget 121 Trafikkløsning Mesterfjellet iht strategidokument , se Vedlegget nr 122 Trafikkløsning Mesterfjellet, ubrukt i 2013, se Vedlegget nr 122 Trafikksikkerhetstiltak iht strategidokument , se Vedlegget nr 120 Trafikkløsning Torstvedt skole iht strategidokument , se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 117

119 3.30 Vann, avløp og renovasjon Består i hovedsak av: Vannforsyning Avløpshåndtering Renovasjon Ansvarlig: Kommunalteknikk Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: Tjenestene er regulert i klart definerte standarder for kvalitet fra overordnet myndighet. Larvik kommune tilfredsstiller kravene. Kommunen har ca km med ledninger, hvorav ca. 500 km vannledning, 200 km overvannsledning og 400 km avløpsledninger. Kommunen har nær 100 kloakkpumpestasjoner, 3 renseanlegg for avløp og ett hovedvannverk. Det er i alt abonnenter knyttet til de tre tjenestene. All innhenting av husholdningsavfall gjøres gjennom en privat entreprenør og overføres til VESAR AS. Kvalitetsindeks vann *) Kvalitetsindeks avløp *) Utsortert **) avfall per innbygger i 2012 Larvik Sandefjord Porsgrunn Skien 3,6 3,0 3,6 3,2 3,6 3,6 2,8 2,0 330 kg. Ikke tall i kg. 297 kg. *) Kvalitetsindeksen er hentet fra Benchmarking Norsk Vann 2012 og beregnet ut fra fem vurderingsområder som har ulik vekting. For vann er hygienisk betryggende vann viktigst, og for avløp er overholdelse av gjeldende rensekrav viktigst. På begge de viktigste kriteriene får Larvik fullt skår. 4,0 er høyest skår. **) Tall fra SSB (statistikk; avfall og renovasjon nivå 2). Gjelder utsortert husholdningsavfall per innbygger i kommune. Sandefjord er ikke registrert med noen tall for Økonomiske nøkkeltall 2013: Årsgebyr for 2013 (for normalbolig uten mva) Larvik Sandefjord Porsgrunn Skien Vannforsyning Avløpstjenesten Avfallstjenesten Utfordringer: Mer og kraftigere nedbør grunnet klimaendringer. Holde en jevn utskiftingstakt av ledninger for å ha en sikker og tilfredsstillende leveranse av vann og avløp. Fortsatt satse på å skifte ut vannledninger av asbestsement. Strategidokument Hoveddokument Side 118

120 Tjenestebeskrivelser: Renovasjon Vann og avløp Mål ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Sikre levering av drikkevann med godkjent kvalitet i tilstrekkelig mengde og med god leveringssikkerhet. A. Alle prøver av drikkevannet skal oppfylle krav til vannkvalitet. B. Andelen av asbestsementrør i drikkevannsforsyningen reduseres hvert år med 1 % (i dag 100 km av 600 km). Mål 2: Utbygging og drift av avløpsvann slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav. A. Renseeffekten på avløpsvannet skal ligge godt innenfor myndighetenes krav til fjerning av fosfor med minimum 90 %. B. Gjennomføre ENØK-tiltak ved vann- og avløpsanleggene for å redusere energiforbruket med 5 % i økonomiplanperioden. Mål 3: Hente avfall fra forbruker, og viderelevering til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Andel av husholdningsavfall som går til materialgjenvinning skal være minimum 57 % (gjennomsnittet for de 9 kommunene tilsluttet VESAR AS). Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet i ledningsnettet. Innsatsområde 2: Utskifting av AC-rør (vannledninger) med minimum 5 km hvert år. Innsatsområde 3: Sikre at vann fra hyppigere og kraftigere nedbør gjør minst mulig skade i tettbygde strøk. Innsatsområde 4: VESAR AS i samarbeid med kommunen bygger ny gjenvinningsstasjon i Larvik. Skal stå ferdig i Strategidokument Hoveddokument Side 119

121 Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Vedtatt endring: Vann endring av gebyrer fra 2013, se Vedlegget nr 125 Vedtatt endring: Avløp endring av gebyrer fra 2013, se Vedlegget nr 125 Vedtatt endring: Renovasjon endring av gebyrer fra 2013, se Vedlegget nr Nye tiltak i perioden Vann endring av gebyrer fra 2014, se Vedlegget nr 125 Avløp endring av gebyrer fra 2014, se Vedlegg nr 125 Renovasjon endring av gebyrer fra 2014, se Vedlegg nr Sum rapporteringsområde Netto ramme drift i kr: Sum rapporteringsområde Vann Avløp Renovasjon Brutto ramme investeringer i kr: Investeringer Vann, se Vedlegget nr Inveseringer Vann, overført fra 2013, se Vedlegget nr Investeringer Avløp, se Vedlegget nr Inveseringer Avløp, overført fra 2013, se Vedlegget nr 127 Gjenvinningsstasjon, iht strategidokument , se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 120

122 3.31 Brann- og ulykkesvern Består i hovedsak av: Brann- og ulykkesberedskap Forebyggende brannvern og tilsyn Feiing av fyringsanlegg Ansvarlig: Larvik brannvesen Beskrivelse av tjenesten kvalitet og kvantitet: I samsvar med vedtatt dokumentasjon av brannvernet (brannordning). Det er 37 heltidsansatte i Larvik brannvesen. (9 i forebyggende avdeling, stab og ledelse, og 28 beredskapspersonell.) Brann- og ulykkesberedskap: Minimumsbemanning i beredskap er 6 mannskaper døgnkasernert. Forebyggende brannvern og tilsyn: 4 årsverk + leder i forebyggende avdeling, inklusiv boligtilsyn og feiing. Tilsyn av ca. 300 særskilte brannobjekt og informasjon/øvelser mot prioriterte grupper. Boligtilsyn i ca enheter. Feiing av ca pipeløp årlig. Denne tjenesten kjøpes av privat entreprenør. Larvik brannvesen skal tilfredsstille brannlovens krav om etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. (Brannlovens 9) Gjennom risiko og sårbarhetsanalyse og annen dokumentasjon er det i kommunestyrevedtak bestemt hvordan brannvesenet skal kunne tilfredsstille disse oppgavene. Siste dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) er vedtatt i kommunestyrevedtak 213/2011. Brannvesenets lovpålagte oppgaver: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. Være innsatsstyrke ved brann. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Etter anmodning å yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Larvik brannvesen har frivillig avtale med Staten om deltakelse i «Redningsinnsats til sjøs» sammen med 6 andre kommuner. Ordningen er hovedsakelig etablert for å yte bistand på passasjerferger og inngår i et Nordisk samarbeid. Økonomiske nøkkeltall, KOSTRA tall 2012: Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker i kr pr innbygger er kr 588 for Larvik mot kr 605 som gjennomsnitt for kommune i KOSTRA-gruppe 13. Larvik bruker kr 36 pr innbygger til forebygging av branner og andre ulykker mot kr 36 i KOSTRAgruppe 13. Strategidokument Hoveddokument Side 121

123 Utfordringer: Generell utfordring er å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammevilkårene for enheten. Brann- og ulykkesberedskap: Videreutvikle regionalt samarbeid om beredskap gjennom avtalebasert samarbeid. Det er gjennomført et utstrakt samarbeid med Sandefjord kommune/sandefjord- og Stokke brannvesen. Det er etablert samarbeidsavtaler med Porsgrunn, Kongsberg (inkl. Lardal) og Tønsberg regionen (Vestfold interkommunale brannvesen). Teknologisk utvikling gir organisatoriske positive effekter (eksempelvis samvirke), men også merkostnader til investering og vedlikehold/service. Holde bil- og utstyrsparken på et akseptabelt nivå mht. til sikkerhet og drift. Forebyggende brannvern og tilsyn: Levere tilstrekkelig forebyggende årsverk (lovhjemlet krav etter kommunens innbyggertall) ved bruk av beredskapspersonell og stabspersonell. Feiing av fyringsanlegg: Tjenesten er satt bort til privat aktør. Det er få aktører i markedet, og derved sårbart. Tjenestebeskrivelser: Feiertjenester Tilsyn med piper og ildsteder Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Brann- og ulykkesberedskap: Levere forutsigbar beredskap som vedtatt i «dokumentasjon av brannvernet.» Etablere og vedlikeholde samarbeidsavtaler. Mannskap disponibelt til innsats er til enhver tid dimensjonert etter ROS-analysen og samsvarer med beredskapsordning. Restrisiko er definerbar. Mål 2: Forebyggende brannvern og tilsyn: Gjennomføre forebyggende arbeid etter risiko/sårbarhetsvurdering. Prioritere de mest utsatte gruppene. Bruke kompetanse og årsverk i beredskapsavdelingen til forebyggende tiltak/prosjekter. Gjennomføre tilsyn og oppfølging av avvik i samsvar med forskrift. Risikovurdering og mål for arbeidet gjennomføres årlig. Forebyggende innsats og tilsyn gjennomføres der behovet er størst. Kunnskap om brannrisiko tilføres de mest utsatte grupper og miljøer. Medfører økt forebyggende kompetanse og redusert uhellsrisiko. Opplæring/øvelse av helsepersonell og andre. Det er etablert statistikkverktøy. Mål 3: Feiing av fyringsanlegg: Gjennomføre behovsfeiing i tilstrekkelig omfang slik at fyringsanlegg fungerer som forutsatt. Overordnet plan for feiing av fyringsanlegg gjennomføres årlig. Detaljplaner gjennomføres ved behov. Medfører bedre effekt i fyringsanleggene, mindre forurensning og færre pipebranner. Statistikk føres. Strategidokument Hoveddokument Side 122

124 Innsatsområder prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Det arbeides med felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse, og samarbeid om brannforebyggende innsats. Økonomi: Netto ramme drift i kr Videreført ramme fra 2013 (basis 2014) Teknisk justering: Lønnsoppgjør, se Vedlegget nr 21 Andel rammekutt, se Vedlegget nr 22 Vedtatt endring: Nødnett, se Vedleget nr Nye tiltak i perioden Nødnett, se Vedlegget nr Sum rapporteringsområde Brutto ramme investeringer i kr: Forslag til nye tiltak i perioden: Nødnett, utstyr og infrastruktur, se Vedlegget nr Ny mannskapsbil, se Vedlegget nr Sum investeringstiltak Strategidokument Hoveddokument Side 123

125 Strategidokument Hoveddokument Side 124

126 4 Organisasjon Strategidokument Hoveddokument Side 125

127 Strategidokument Hoveddokument Side 126

128 Overordnet organisasjonsutvikling Rådmannens ledergruppe består ved utgangen av 2013 av; rådmannen, assisterende rådmann, 19 virksomhetsleder og 6 avdelingsledere i sentraladministrasjonen. Etter etablering av ny toppledelse vil rådmannens ledergruppe - når denne er etablert i 2014 bestå av fem personer; rådmann, assisterende rådmann og tre kommunalsjefer. Neste fase er organisering av tjenestene som ligger til den enkelte kommunalsjef, dette antar en vil være avklart innen sommeren Årlig evaluering av det administrative lederskapet i medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater, spesielt tatt i betraktning den økonomiske omstilling som er gjennomført, og det faktum at kommunens økonomiske ressurser til de ulike tjenesteområdene i all hovedsak er lavere enn for de nærmeste bykommunene. Årlig evaluering av ansattes tilfredshet for øvrig vurderes også som tilfredsstillende, spesielt ut fra de forhold som nevnes i avsnittet over. Larvik kommune er en IA-virksomhet. Det er viktig med god oversikt, analyse og oppfølging av sykefraværet. En er også rimelig tilfreds med at sykefraværet er lavere enn i de andre bykommunene i Vestfold. Når en legger til belastningene knyttet til økonomisk omstilling de siste to år spesielt, vurderes situasjonen som tilfredsstillende. Det er viktig å forstå at det bare er en andel av det totale sykefraværet som er påvirkelig fra rådmannen, altså at fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Kommunen har gode rutiner og egen bedriftshelsetjeneste som fokuserer på sykefraværet, og som jevnlig oppdaterer rådmannen på status og behov for tiltak på organisasjonsnivå eller på enhetsnivå. Kommunen har et godt utviklet administrativt styrings- og rapporteringssystem som over mange år har vært ISO-sertifisert på standardene kvalitet, miljø og informasjonssikkerhet. Det er behov for å løfte hele styringsog rapporteringssystemet over på en ny teknisk plattform, og dette arbeidet planlegges fullført i Det er nasjonalt fokus på styrket internkontroll og kommunen deltar i relevante nasjonale nettverk sammen med andre «storkommuner». Nøkkeltall 2012: Det er en utfordring for organisasjonen at Larvik kommune ut fra KOSTRA-tall viser at en bruker om lag 50 mill kr mindre til hovedformålene enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Det betyr at dersom Larvik på ett område ligger på gjennomsnittet av kommunene i gruppe 13, må en like tilsvarende mer under på andre områder. Spesielt slår dette ut for de kostnadskrevende områdene. Totalt sykefravær i 2011 var på 6,81 %, mens det i 2012 var på 7,88 %. Totalt fravær pr 2. tertial 2012 var på 7,39 %, mot 7,16 % pr 2. tertial Resultat fra Arbeidsmiljøundersøkelsen 2013 (skala fra 1 til 6, hvor 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad»): o o Ansatte pr kategori; Organisering av arbeidet = 4,6. Innhold i jobben = 5,0. Fysiske arbeidsforhold = 4,2. Samarbeid og trivsel med kollegene = 5,1. Mobbing, diskriminering og varsling = 5,0. Nærmeste leder = 4,6. Overordnet ledelse = 3,8. Faglig og personlig utvikling = 4,3. Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger = 4,0. Stolthet over egen arbeidsplass = 4,8. Helhetsvurdering = 4,6 Rådmannens ledergruppe: Helhetsvurdering = 5,1 Strategidokument Hoveddokument Side 127

129 Utfordringer: Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft Godt internt og eksternt samarbeid Godt lederskap Sikre effektive og gode prosesser Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft Resultat i årlig arbeidsmiljøundersøkelse på kategorien «Faglig og personlig utvikling» skal være på minimum 4,5. (Skala fra 1 til 6 - hvor 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad»). Mål 2: Utvikle et godt arbeidsmiljø Resultatet i årlig arbeidsmiljøundersøkelse HELHETSVURDERING er på minst 4,6. Årlig sykefravær skal fortsette å ligge under gjennomsnittet for bykommunene i Vestfold, og totalt under 7 %. Mål 3: Utvikle et godt lederskap Arbeidstakernes tilfredshet med nærmeste leder i årlig arbeidsmiljøkartlegging ligger på minimum 4,6. (Skala fra 1 til 6 - hvor 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad»). Mål 4: Effektive prosesser Lavere utgiftsnivå til administrasjon enn gjennomsnitt for kommunegruppe 13 i KOSTRA. Ansatte oppgir at det er god opplæring i og tilgang til standardiserte prosesser i kommunens kvalitetssystem. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Ledelse og organisering Etablere ny toppledelse og organisering av ledernivå 2. Videreføre og videreutvikle et program for lederutvikling som omhandler alle ledernivå. Innsatsområde 2: Kvalitet og effektivitet Implementere nytt rollestyrt kvalitetssystem integrert med nytt intranett. Kvalitetssystemet skal ivareta en god internkontroll. Innsatsområde 3: Kompetanse Forbedret opplæringsprogram for nyansatte. Forsterket opplæring i kommunens sentrale IKT-systemer. Dilemmatrening i alle tjenester med fokus på elementene i kommunens etiske retningslinjer. Innsatsområde 4: Sykefravær Månedlig rapport og analyse fra HMS/BHT-avdelingen til rådmannen og enhetene. Oppfølgingsbehov avklares i månedlige møter mellom rådmannen og leder av HMS/BHTavdelingen. Strategidokument Hoveddokument Side 128

130 5 Vedtakets verbalpunkter Strategidokument Hoveddokument Side 129

131 Strategidokument Hoveddokument Side 130

132 1. Strategidokument , med mål og økonomiske rammer pr rapporteringsområde slik det framgår av Hoveddokumentets kapitler 2-4, vedtas i samsvar med rådmannens innstilling, med følgende endringer: (Se tabell i kapittel 6, punkt 12. Endringene er innarbeidet i dokumentet.) 2. Det tas opp lån begrenset oppad til 70 mill kr innenfor ordningen med Startlån i Husbanken i Oppstår det behov for ytterligere låneopptak i løpet av 2014, tas det opp som egen sak i kommunestyret, eventuelt ved behandlingen av tertialrapporter. 3. I henhold til rådmannens forslag tas det opp eksterne lån til investeringer med til sammen kr i Rådmannen gis fullmakt til å bestemme tidspunkt og betingelser for låneopptak. Dette gjelder også valg av långiver og låneform innenfor den låneramme som vedtas av kommunestyret. Lånenes avdragstid settes lik det som maksimalt er mulig etter gjennomsnittlig avskrivningstid for anleggsverdi-porteføljen i kommunens regnskap pr (minimumsavdrag). 4. Det gjenbevilges kr i lånefinansiering til tidligere vedtatte investeringer som ikke er fullført eller forventes å være fullført pr , jf omtale i kap 4. Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere investeringsbudsjettene i 2013 og 2014 i samsvar med en slik gjenbevilgning (nedregulering i 2013 og oppregulering i 2014). 5. Kommunale gebyrer, betalingssatser mv skrives i 2014 ut etter satser som fastsettes i særskilte saker. Skatt på inntekt og formue innkreves etter maksimalsatser. 6. Rådmannen gis fullmakt til å endre netto utgiftsrammer på resultatenheters rapporteringsområders budsjetter som knytter seg til Eiendomsforetakets ulike tjenester på bygningsdrift, service, renhold, vaktmestertjenester og vedlikehold mot en tilsvarende endring i overføringsbeløpet fra kommunen til Larvik kommunale eiendom KF. 7. Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere avsetninger på rapporteringsområde Fellesutgifter knyttet opp mot husleiens kapitaldel på bygninger/objekter og fordele på resultatenheter. 8. I forbindelse med de endringer som gjøres i toppledelsen i Larvik kommune, gis rådmannen fullmakt til å flytte nødvendige budsjettmidler mellom enheter og rapporteringsområder. Rådmannen rapporterer de grep som gjøres i første tertialrapport Rapporteringen til kommunestyret i 2014 skjer gjennom fremleggelse av tertialrapporter pr utgangen av april og august, som behandles i kommunestyrets møter i juni og oktober. Månedsrapporter i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 18/12 legges ikke lenger frem for kommunestyret. 10. Vekst i Larvik Det refereres til; Strategidokumentet kap 2 / Profil og prioriteringer. Rådmann bes legge frem plan på konkrete tiltak for å sikre vekst og utvikling av områdene: Boligbygging, byområder, areal- og næringsutvikling Videreutvikle forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane og veiutbygging Aktiv deltagelse i regionale nettverk og prosesser Alles deltagelse. Engasjement fra innbyggere som engasjerer seg i samfunnsdebatten 11. Veivedlikehold Det utarbeides en prioritert liste over veier med behov for asfaltering. Det skal hovedsakelig prioriteres ut i fra påkrevet behov, men det skal også gjøres en vurdering i forhold til folkehelse og trafikksikkerhet. Den prioriterte listen skal foreligge senest ved regnskapsavslutning for Strategidokument Hoveddokument Side 131

133 12. Frukt og grønt i skolen Ordningen med frukt i skolen evalueres. Eventuelt forslag til en videreføring og finansiering av dette forelegges kommunestyret i forbindelse med 1. tertialrapport. 13. Sikt 2/nettbrett Evaluering av pilotprosjektet Sikt 2 forelegges oppvekstkomiteen i etterkant av pilotperioden. Sammen med evalueringen bes det om forslag til utvidelse til de øvrige skolene. 14. Tiltak for uorganisert ungdom Det er et stort mangfold av tilbud og aktiviteter i Larvik kommune. Både i regi av frivillige aktører og i kommunal regi. Ap, Sv, Sp og V har en målsetting om at vår ungdom som står uten tilbud eller oppfølging, skal ha meningsfylte tilbud og inkluderes i en aktivitet i en begrenset tidsperiode. Det vises til metodikken «Fritid med bistand». Koordineringen, «linken», mellom skole, oppfølgingstjenesten, barnevern, PP-tjenesten, miljøarbeidere i institusjoner som eksempler, er viktige aktører i et samspill og medspillere for et godt tjenestetilbud til denne ungdomsgruppen. Rådmannen bes legge frem forslag til konkrete tiltak for ungdom som trenger sosial integrering. 15. Tilbakeføring til arbeid Rådmann bes legge frem forslag til hva som må til og hvordan en kan få egne ansatte som har helsemessige utfordringer, raskere tilbakeført til arbeid. HMS systemer, samhandling med NAV, grunnbemanning, bruk av vikarer, ufrivillig deltid er områder en bør ta med i en vurdering i en tilrettelegging 16. Nedkorting av avdragstid Rådmannen bes presentere en melding med mulig strategi for å nedkorte avdragstid på lån etter at avhengigheten til POF er faset ut. 17. Hjelpemidler (Tillegg til tiltak 110-helsetjenester) For å supplere kommunenes hjelpemiddelteknikere antas nye ergoterapiressurser og ambulante team å sørge for at hjelpemidler kommer ut til brukerne etter som behovene melder seg. 18. Angående kommunale foretak I forbindelse med behandlingen av strategidokumentet er det lagt frem og kan komme til å bli lagt frem forslag som har betydning for våre kommunale foretak (Bølgen, LKE og Larvik Havn) og eventuelt Larvik kirkelige fellesråd. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre de bevilgningsmessige endringer som følger av de forslagene som vedtas. Innholdet i, og forståelsen av de forslagene som ikke har direkte bevilgningsmessige konsekvenser, avklares med ledelsen i foretakene og LKFR. Bevilgningsmessige- og andre endringer innarbeides i foretakenes styringsdokumenter og det rapporteres tilbake til kommunestyret i foretakenes ordinære rapporteringsrutiner. 19. Kommunikasjonsstrategi Kommunen skal ha en kommunikasjonsstrategi med siktemål å øke befolkningsveksten og næringsetableringer i kommunen. Informasjonssjefen er ansvarlig for strategien. 20. Omsorgsboliger Rådmannen bes fremme en sak der kommunens behov for omsorgsboliger vurderes. Rådmannen bes samtidig vurdere hvordan offentlige og private aktører på en kostnadseffektiv måte kan bidra til utvikling av attraktive boliger 21. Stavern studentby Rådmannen bes fremlegge for kommunestyret en strategi for forsterket etablering av Stavern som studentby. Siktemålet skal være at all etterutdanning i Justissektoren samles i Stavern. 22. Samarbeid med frivilligheten Kommunestyret henstiller til skolene om å samarbeide med frivillige organisasjoner for derigjennom å anvende seg den kompetanse som disse besitter. Kommunestyret ber om at det legges til rette for et Strategidokument Hoveddokument Side 132

134 slikt samarbeide ved at frivillige organisasjoner inviteres til å komme med forslag til samarbeidsmuligheter 23. Båthavner Rådmannen bes fremlegge en oversikt over estimert behov for båtplasser som ledd i det langsiktige arbeidet med å utvikle et attraktivt boligtilbud i kommunen. 24. Plattform Larvik Plattform Larvik tilføres ressurser for å innhente nødvendig kompetanse med sikte på å forsere arbeidet med fremtidig valg av trase og jernbanestasjon i Larvik. 25. Torget Rådmannen bes gå i dialog med næringslivet med det mål å revitalisere og forskjønne Larvik torg. Forslag til reguleringsendring og kostnadsoverslag legges for næring miljø og teknikk-komiteen innen utløpet av mars Strategidokument Hoveddokument Side 133

135 Strategidokument Hoveddokument Side 134

136 6 Økonomiplan og økonomiske oversikter Strategidokument Hoveddokument Side 135