Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivsak: 08/ Sakstittel: LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG 2.GANGSBEHANDLING K-kode: M41 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag til Lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune datert , revidert vedtas med hjemmel i forurensningsforskriften For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Forskrift av om utslipp fra mindre avløpsanlegg er opphevet. Forslag til ny lokal forskrift har vært ute til til offentlig ettersyn. Forskriften anbefales vedtatt med noen mindre endringer. Vedlegg: 1. Forslag til ny Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune datert , revidert Kommentarer til forskriften (til orientering) Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Forskrift om begrensning av forurensning (finnes på Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune av Miljø- og utviklingsutvalgets sak 68/08. Uttalelse fra Maskinentreprenørenes forbund av Uttalelse fra Leverandørforeningen for Godkjente minirenseanlegg Norge (LfM) av Uttalelse fra Ullensaker kommune av Uttalelse fra landbrukskontoret av Brev og mellom kommunene, folkehelseinstituttet og bioforsk ang. bakterierensning. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune vedtok Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune. Forskriften regulerer saksbehandling av søknader om utslipp fra mindre avløpsanlegg, tekniske krav til anlegg, samt kontroll og tilsyn. Pr ble alle gjeldende lokale forskrifter opphevet av Forskrift om endring av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Den sentrale forurensningsforskriften inneholder en del generelle krav som gjelder for hele landet, men er ikke tilpasset lokale forhold. Forurensningssituasjonen og brukerinteressene i det sentrale østlandsområdet gjør at det er behov for nye lokale forskrifter. Forslag til ny lokal forskrift er utarbeidet i administrativ samarbeidsgruppe i Leiraprosjektet. Forskriften er allerede vedtatt i Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. Forskriften ble lagt ut til

2 offentlig ettersyn av M/U , sak 68/08. Forslaget lå ute til høring i perioden Med bakgrunn i saneringsplanen for avløp i spredt bebyggelse (KST sak 43/06) har Sørum kommune igangsatt arbeidet med å pålegge eiere av gamle avløpsanlegg å oppgradrere sine anlegg. I område der det ikke vil bli lagt til rette for kommunal kloakk skal ca. 700 eiere i årene framover oppgradere sine anlegg. Det er derfor viktig å ha et tydeligere regelverk som er tilpasset forholdene i vår region. Ved rehabilitering vil gamle anlegg i stor grad bli erstattet av minirenseanlegg der det ikke blir offentlig kloakk. Sørum har få områder egnet for infiltrasjon av avløpet i grunnen. Det finnes ca. 50 infiltrasjonsanlegg, hvorav over halvparten skal koples på offentlig kloakk. Saksopplysninger: Med hjemmel i 12-6 i Forskrift om begrensning av forurensning kan kommunen fastsette lokal forskrift. Lokal forskrift er med på å tydeliggjøre kravene til anleggstyper, utforming, saksbehandling og kontroll vdr. mindre avløpsanlegg. Sammenligning mellom ny og gammel lokal forskrift: Ny forskrift Alle nye avløpsanlegg inkl. rehabilitering av eksisterende anlegg er søknadspliktige Skjerpede krav til restutslipp av tarmbakterier for alle anlegg, også ved rehabilitering. Dette innebærer etterpollering (filterkum, filtergrøft eller annen form for etterbehandling av utslippet fra minirenseanleggene) Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere ved prøvetakning og analyse at kravene til maksimal utslippskonsentrasjon overholdes Forbud mot bruk av klor i etter-rensetrinn på minirenseanlegg Forbud mot å montere matavfallskvern på anlegget Forbud mot å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj til gjødselkjeller ved nyetableringer av driftsbygninger eller innlegging av vann i gamle driftsbygninger. Vann fra håndvask og vask av utstyr kan føres til gjødselkjelleren. Hovedregelen er at tett tank ikke skal benyttes som varig avløpsløsning. Gammel forskrift Utskifting av eksisterene avløpsanlegg var kun meldingspliktige. Etter den nye sentrale forskriften er det ikke lenger anledning til å bruke meldingsordning i utslippssaker. Kravet til dokumentasjon for søknad og melding er det samme. Meldingsordningen har i praksis ikke vært benyttet. Ved rehabilitering av gamle anlegg ble det ikke stilt krav om etter-rensetrinn på minirenseanlegg. Dette kravet gjaldt kun ved nyanlegg. Krav til prøvetakning av avløpsvannet etter 1. driftsår og deretter hvert 4.år. Tett tank har ikke vært blant de forhåndsgodkjente løsningene, men kunne godkjennes etter særskilt søknad. Forbud mot vannklosett i hytter

3 Høringsuttalelser: Leverandørforeningen for Godkjente minirenseanlegg Norge (LfM) av : Den nye forskriften 7og 9 inneholder skjerpede krav til bakterierensning av restutslipp også for rehabilitering av gamle anlegg. Dette mener leverandørforeningen er unødvendig strengt og fordyrende der utslippet går til vassdrag med frist vannføring eller der utslippet ikke kommer i kontakt med mennesker. Det bør kun stilles krav til etterpollering der det er nødvendig utfra brukerinteresser. Leverandørforeningen mener det er vanskelig å se effekt av filterløsningene, og at det vil være vanskelig å garantere et restutslipp under 1000 TKB fordi innløpskonsentrasjonene varierer voldsomt. Det kan være vanskelig å dokumentere at kravet overholdes. 8 inneholder krav om prøvetaking. Minirenseanlegg er i dag ikke tilrettelagt for å ta repersentative prøver av anleggene. Kommunene bør heller bruke ressurser på slamtømmerutiner og tømmeintervall, noe som er svært viktig for å opprettholde anleggenes renseevne. Kommunen bør også bruke mer ressurser på å følge opp leverandørenes årsrapportering. Tilsvarende krav til periodisk ettersyn og drifts- og vedlikeholdsavtale bør gjelde også for infiltrasjonsanlegg og for våtmarksfilter. Rådmannens vurdering: Se saksfremleggets vurderingsdel. Maskinentreprenørenes forbund av : Støtter den profesjonalisering av utførelsen som den lokale forskriften legger opp til. Ullensaker kommune av : Ullensaker kommune har hatt tilsvarende forskrift i bruk siden , og har så langt ikke oppdaget vesentlige svakheter ved forskriften. 14 bør imidlertid presiseres ved at leverandørenes beredskapsordning skal sikre anleggseieren assistande ved funksjonssvikt innen en gitt tid for eksempel 24 timer. Rådmannens vurdering: Responstid for assistanse tas inn i 14. Uttalelse fra landbrukskontoret av : Det bør åpnes for en individuell vurdering av om det er rimelig å kreve at toalettavløp fra driftsbygninger skal føres til rensenanlegg. Slike toaletter blir brukt av få mennesker, og avløpet blir sterkt fortynnet i husdyrgjødselen. Det er svært få steder gjødselen brukes til grønnsaker/bærproduksjon der bakterier vil være kritisk. Krav om avløp til renseanlegg kan i en del tilfeller føre til en vesentlig merkostnad. Krav til bakterierensing: I forbindelse med høringen kom det opp diskusjon hvorvidt det er ønskelig utfra et folkehelseperspektiv å fjerne så mye termotolerante koliforme bakterier (TBK) at det vil være vanskelig å lokalisere en evt. forurensingskilde. Bakterier ble tidligere målt ved å analysere vannet for TKB. Dersom utslippet desinfiseres slik at tilnærmet alle e-colibakteriene forsvinner, vil det fortsatt kunne være andre, farligere bakterier igjen i restutslippet som ikke vil bli oppdaget. Kommunene i vannområde Leira-Nitelva ba derfor om en spesifisert uttalelse fra Folkehelseinstituttet og Bioforsk vdr. hvilke krav som er hensiktsmessige mht. bakterierensning. Videre behandling av forskriften i 2008 ble derfor utsatt i påvente av svar. Svaret fra Folkehelseinstituttet er at de er tilhenger av at avløpsvannet skal renses best mulig, men at det ikke bør desifiseres med mindre dette skjer i større renseanlegg med kontinuerlig

4 driftsovervåkning. Best rensing får man ved infiltrasjon i grunnen (men det få steder i Sørum dette er mulig) Filterkummer/grøfter vil antagelig holde tilbake ulike typer smittestoffer, forutsatt at de er konstruert og drevet riktig. Bioforsk mener at krav til fjerning av bakterier som foreslått i høringsforslaget er realistisk og relevant. Da vil det rensede avløpsvannet ikke gi forverring av badevannskvaliteten i klasse mindre god. Det er viktig for sluttresultatet at anleggene er riktig drevet, og at filtere er riktig dimensjonert og vedlikeholdt. Rådmannens vurdering: Se saksfremleggets vurderingsdel. Forhold til eksisterende plandokumenter: Kommuneplan , vedtatt : Under avsnittet Klima og miljø finnes følgende ang. vannkvalitet: Avløp fra boligområder skal ikke slippes urenset til vassdragene. Kloakk fra mer enn 60% av husstandene i spredt bebyggelse vil bli overført til kommunalt avløpsnett i perioden Reduksjon i avrenning fra landbruket er prioritert ved fordeling av tilskuddssmidler i landbruket. Nytt slambehandlingsanlegg vil sikre en forsvarlig behandling av kloakkslam og utnytte energien og restprodukter på en hensiktsmessig måte. Handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt : Strategiske mål : Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible og miljøvennlige energiløsninger og bedret vannkvalitet i våre vassdrag Kommunedelplan hovedplan avløp, vedtatt : - Bidra til å arbeide for at Glomma innen 2008, i sommersesongen juni-august, har en vannkvalitet egnet for friluftsbad og rekreasjon i hht. SFTs egnethetskriterium. - Arbeide for at vannet i Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning, definert i forhold til at det skal inneholde <100 TKB (termotolerante koliforme bakterier) pr. 100 ml. og <65 mikrogram P/l (fosforinnhold pr. liter) - tallfester mål for reduksjon av fosfor fra private anlegg til 600 kg innen 2006 og ytterligere 600 kg innen år 2012 (beregnet i forhold til nivået i 2002) - tiltak på det kommunale nettet - pålegg om tilknytning til offentlig kloakk - etablering av alternative avløpsløsninger. - saneringsplan Kommunedelplan landbruk, vedtatt : - videreføre de samme vannkvalitetsmålene med tiltak i landbruket Tiltaksstrategi for Sørum , vedtatt : - tiltak som har til hensikt å redusere/hindre forurensing får 1.prioritet ved tildeling av SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket). Forurensingstiltak i Leira sitt nedbørsfelt skal prioriteres foran tiltak ellers i kommunen i Forhold til gjeldende vedtak: Tilrettelegger for oppfølging av kommunestyrevedtak sak 43/06 Saneringsplan for avløp i spredt bebyggelse Forskriften sees i sammenheng med kommunestyrevedtak sak 55/07 Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett

5 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen som følge av forskriften. Kostnader ved administrativ oppfølging av sanering av avløp i spredt bebyggelse dekkes av gebyrer. Bærekraftig utvikling: Utslipp fra mindre avløpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til utslipp av fosfor som gir overgjødsling og algevekst i vassdragene. Tiltak for å redusere erosjon fra landbruket og å begrense forurensning fra overvann er sammen med reduksjon av utslipp fra mindre avløpsanlegg de viktigste tiltakene for å bedre vannkvaliteten. Bemanningskonsekvenser: Ingen som følge av selve forskriften. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Har hatt saken på høring Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Har hatt saken på høring Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Ikke vedta ny lokal forskrift. Behandle utslippsøknader kun etter den sentrale forurensningsforskriften. Vurdering: Like forskrifter: Utslippskravene i kommuner som har utslipp til de samme vassdragene bør være mest mulig like. Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum kommune har vedtatt lokale forskrifter identiske med høringsforslaget. Forholdet til saneringsplanen for avløp spredt og utbyggingsplanen for kommunalt avløpsnett: Forskriften regulerer hvilke krav som skal stilles til alle nymonterte avløpsanlegg uavhengig av om eiendommen har hatt kloakkutslipp tidligere. Forskriften omhandler ikke hvilke anlegg som skal få krav om påkopling til offentlig nett eller oppgradering ved gjennomføring av saneringsplan for avløp spredt. For eiendommer som ikke får mulighet til tilkopling til offentlig kloakk følgende: Eiendommer med minirenseanlegg klasse 1, infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg for gråvann (med godkjent separat anlegg for toalettavløp) regnes som godkjente eksisterende anlegg og vil ikke få krav om oppgradering til nytt anlegg. Alle andre anlegg må oppgraderes til kravene i gjeldende lokal forskrift. Dette er normal praksis i de fleste sammenlignbare kommuner. Bakterier/etterpollering: De skjerpede kravene til etterrensing av bakterier vil være fordyrende, et etthus-anlegg vil bli kr. dyrere som følge av kravet. Bakgrunnen for at tidligere lokal forskrift ikke hadde bakteriekrav var en vurdering av at det vil være lettere å gjennomføre saneringsplanen dersom kostnadene for den enkelte holdes mest mulig nede. Rehabilitering av gamle utslippsløsninger med nye renseanlegg vil uansett gjøre forholdene

6 betraktelig bedre enn de var tidligere. Betydningen av etterpolleringsløsningene er et område det er forsket relativt lite på. Tilbakemeldingene er at det vil bli et restutslipp som kan representere et helseproblem. Unntak vil være utslipp til store vassdrag som Glomma, der vannføringen er frisk og utslippet raskt fortynnes. Sørum har kun et fåtall mindre utslipp direkte til Glomma. De fleste av de andre vassdragene i Sørum har tidvis høyt bakterieinnhold, særlig gjelder det Rømua og Leira/Jeksla. Det er vanskelig å garantere at utslippet ikke vil kunne komme i kontakt med mennesker, og bakterieinnholdet begrenser bruken av vassdragene til jordvanning og friluftsliv. Utslipp skal ikke lokaliseres nær drikkevannsforsyning, og badevannsplasser. Men bademulighetene vil på sikt øke dersom både bakterie- og fosforforurensningen minsker. I mindre vassdrag med mer stillestående vann vil bakterier få gode vilkår på varme dager. I perioder med lite nedbør vil også mange helårsvannførende bekker ha svært liten vannføring og utslippet vil da i slike perioder kunne ligge tilnærmet åpent. Kommunene er klar over at alle filterkummer ikke fungerer optimalt. Det er likevel sikrere med en filterkum/grøft som tar en stor del av bakterieutslippet enn å utelate etterpolleringen. Kommunen ser behovet for klarere kriterier for dimensjonering og drift av filterkummer/grøfter for etterpollering. Disse kriteriene er det imidlertid ikke opp til den enkelte kommune å lage, det bør legges nasjonale føringer eller standarder. Utslipp til gjødselkum: Bakterier fra mennesker har et helt annet smittepotensiale enn bakterier i husdyrgjødsel. Rådmannens vurdering er derfor at hovedregelen bør være at avløpet føres til renseanlegg. Kommentardelen til forskriften suppleres med momenter for vurdering av evt. dispensasjonssøknader. Helårsvannførende bekk: Både den gamle og den nye forskriften inneholder krav om at utslipp som ikke infilteres i grunnen skal føres til helårsvannførende bekk, enten direkte eller via landbruksdren. For etablering av nye boenheter bør ikke dette kravet fravikes. Men for oppgradering av eksisterende avløpsanlegg kan vilkåret i enkelte tilfeller bli svært kostnadskrevende. Kommentardelen til forskriften suppleres med momenter for vurdering av evt. dispensasjonssøknader. Kontroll- og prøvetaking og tilsyn: Forskriften har krav om at alle anlegg skal ha prøvetakningspunkt. Det er opp til leverandørene å etterkomme dette kravet ved å tilrettelegge slik at det er mulig å ta ut prøvene på et sted som gir representative målinger. Det er behov for en nasjonal standardisering. Undersøkelser har vist at mangelfulle rutiner ved slamtømming har skapt funksjonsforstyrrelser for både minirenseanlegg og infiltrasjonsanlegg. En del kommuner har innført tvungen kommunal slamtømming også av denne type anlegg. Det bør evt. vurderes som egen sak, men omfattes ikke av lokal forskrift. Kommunalt tilsyn med eksisterende anlegg har vært en lite prioritert oppgave. Det er behov for å øke denne innsatsen, særlig etter hvert som gamle anlegg skiftes ut. Bioforsk gjennomførte på oppdrag fra kommunen en tilstandsundersøkelse på 25 infiltrasjonsanlegg i Flere av disse ligger i områder der det senere er vedtatt kommunal kloakkering. De gjenværende anleggene bør ha jevnlig tilsyn. Krav til serviceavtaler med oppfølging av infiltrasjonsanleggenes funksjon legges inn i forskriften på lik linje med våtmarksfilter. Annet: Klor til etterrensing kan medføre fare for at det kan dannes klororganiske forbindelser som er skadelige for miljøet.

7 Mindre avløpsanlegg er ikke konstruert for bruk av matavfallskvern. Konklusjon: Det er behov for mer forskning og standardisering av løsninger og metoder. Men kommunene har behov for å få på plass et felles verktøy som i større grad sikrer riktige løsninger i regionen enn de mer generelle bestemmelsene i forurensningsforskriften. Dette er særlig viktig med tanke på at kommunene har igangsatt arbeid med å kreve oppgraderinger av gamle, dårlige anlegg. Lokal forskrift med de endringer som er foreslått etter høring er vurdert å være et godt verktøy utfra dagens kunnskapsnivå og utfra kjente problemstillinger. Lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune datert revidert foreslås vedtatt med følgende tillegg: - Krav til 24 timers responstid fra leverandør ved funksjonssvikt på minirenseanlegg ( 14) - Krav til serviceavtale for infiltrasjonsanlegg ( 14) Ikrafttredelse er foreslått til Utskrift av saken til: Saksbehandler SKT KF Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger