GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEOLOGI FOR SAMFUNNET"

Transkript

1 NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY

2

3

4

5 Innhold 1. GEOLOGISKE DATA FOR KARTLEGGING AV RADONFARE I NORGE REGIONALE GEOFYSISKE MÅLINGER AV RADIOAKTIVITET FRA FLY OG HELIKOPTER Oversikt over tilgjengelige data og eksempler Oppfølgende undersøkelser AKTSOMHETSKART FOR RADON ALUNSKIFERKART NATURLIG TOTAL GAMMASTRÅLING I NORSKE BERGARTER URANPROSPEKTERINGEN OG RADIOAKTIVITET FRA BERGGRUNNEN NGUs aktiviteter Geologi: Bergartsmiljø og naturlige variasjoner - erfaringer Kvartærgeologi: Et forvitringsprodukt fra berggrunnen - erfaringer Geofysikk: Fly og helikopter fram til 90-tallet - erfaringer Bakkemåling: bil, tog og til fots - erfaringer Geokjemi bergart, bekkevann, radon i jordluft - erfaringer Oppsummering av Uranprospektering ved NGU i tidsrommet 1970 ca GEOKJEMISK SAMMENSETNING AV BERGGRUNNEN (LITO DATABASE) Innsamling av data GEOKJEMISKE DATA FRA ALUNSKIFEREN FRA ØSTLANDET OG SVARTSKIFER ELLERS I NORGE RADON I GRUNNVANN OPPSUMMERING REFERANSER Generelt Referanser til fly- og helikoptergeofysikk der det foreligger informasjon om uran Referanseliste til borehullslogging med informasjon om radioaktive elementer Referanseliste for arbeid relatert til Uranprosjektet ved NGU Referanseliste for radon og uran i grunnvann VEDLEGG: NGUs arbeid med radioaktive elementer, historie og erfaringer Uranprospekteringen ved NGU og bruken av dataene for å gi en oversikt over radioaktivitet fra berggrunnen NGUs rutiner for datainnsamling i uranprospektering erfaringer Referanseliste for arbeid relatert til Uranprosjektet ved NGU VEDLEGG: Metodebeskrivelse radiometriske målinger fra fly- og helikopter VEDLEGG: Eldre kart over naturlig radioaktivitet (fra NGUs kartkatalog)

6 1. GEOLOGISKE DATA FOR KARTLEGGING AV RADONFARE I NORGE Over lang tid og mange prosjekter har NGU opparbeidet bred kunnskap om naturlig radioaktivitet fra berggrunn og løsmasser, samt samlet data som kan fremlegges som kart og/eller punktinformasjon. Noen av prosjektene og dataene dekker hele Norge, mens andre er begrenset til fylker eller kommuner. I denne rapporten er det forsøkt å sammenstille alt av data som angår uran, og datterproduktet radon, for å gi en oversikt. Dataene kommer både fra systematisk datainnsamling for kartlegging og mer tilfeldig prøvetaking for prospekteringsprosjekt. Prospektering betyr leting etter naturressurser, som mineraler eller olje, og i denne sammenheng er det forekomst av uran og/eller thorium i det omfang at det er økonomisk drivverdig. Radon ( 222 Rn) kommer fra nedbrytning av uran ( 238 U) og har en halveringstidtid på 3,8 døgn (Figur 1). Thoron ( 220 Rn) som kommer fra nedbrytning av thorium ( 232 Th) har en halveringstid på 55 skunder og blir i denne sammenheng ikke vurdert som en bidragsyter i sammenheng med lungekreft fra radon på grunn av sin korte halveringstid. Det finnes et par andre varianter av radon også, men disse har enda kortere halveringstid. Nedbrytingen av radon skjer ved at nukleidkjernen sender ut α-partikler (heliumkjerner) eller β-partikler (elektroner eller positroner) og i enkelte tilfeller sendes overskuddsenergi ut som gammastråling. Figur 1. Nedbrytningskjede for uran ( 238 U, venstre) og thorium ( 232 Th, høyre) som er kilden for radon ( 222 Rn) og thoron ( 220 Rn). 6

7 2. REGIONALE GEOFYSISKE MÅLINGER AV RADIOAKTIVITET FRA FLY OG HELIKOPTER 2.1 Oversikt over tilgjengelige data og eksempler NGU har utført geofysiske målinger fra luften siden Etter å ha dekt fastlands-norge og deler av kontinentalsokkelen med lavoppløselige magnetiske flymålinger, ble et program for høyoppløselige målinger fra helikopter startet tidlig på syttitallet. En oversikt over områder som er dekket med høyoppløselige radiometriske målinger i Norge frem til 2012 er vist i Figur 2. NGUs utstyr og prosessering har til enhver tid vært moderne. NGU utfører i dag magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske målinger fra helikopter. Vanligvis festes den radiometriske sensoren under helikopteret, mens den magnetiske sensoren og EM systemet slepes i en «bombe» ca 30 meter under helikopteret. Standard flyhøyde er 60 meter, og målehastigheten er vanligvis 100 km/t (ca 30 m/s). Den radiometriske sensoren samples en gang i sekundet noe som gir en målepunktavstand på ca 30 meter. Denne type måling utføres også fra fly. Det er da vanlig at den radiometriske sensoren plasseres inne i flyet og at andre sensorer er festet til flykroppen. Målehastigheten kan da være 200 km/t og dobbel målehastighet kompenseres med større sensor og kortere samplingstid. I noen tilfeller kan magnetisk sensor slepes under flyet. Radiometriske målinger fra fly og helikopter gjør det mulig å kartlegge den overflatenære konsentrasjonen av isotopene 232 Th, 238 U, 235 U og 40 K (kalium), som er ansvarlig for det aller meste av den naturlige radioaktiviteten. 40 K har bare et datterprodukt ( 40 Ar, argon), men 238 U og 232 Th bryter ned i en serie av henholdsvis 18 og 11 datterisotoper (se Figur 1) til de stabile isotopene 206 Pb (bly) og 208 Pb er nådd. Hvert enkelt nedbrytingstrinn har sin egen spesifikke alfa- eller betastråling og i noen tilfeller gammastråling. To av de mest tydelige energitoppene i gammaspekteret stammer fra datterisotopene 214 Bi (vismut) og 208 Tl (thallium, henholdsvis uran- og thoriumserien se Figur 1). Så lenge prosesser ikke tilfører eller tar bort noen produkter i nedbrytingsseriene, vil tellinger fra 214 Bi og 208 Tl representerer uran og thorium konsentrasjoner (spaltingsrekke er i likevekt). En mer detaljert beskrivelse av metoden er gitt i vedlegg I en periode på 60-tallet utførte NGU radiometriske målinger fra fly. I alt 22 kartblad i målestokk 1: ble målt. Måleutstyret var ikke det aller beste (totalstråling), og målingene ble foretatt fra relativt stor høyde. Kvaliteten på disse data er derfor ikke den aller beste. En oversikt over målte kartblad er vist i vedlegg Følgende kartblad ble målt: Sørlandet: 1311 I+IV, 1411 I+IV, 1511 I+IV, 1611 IV, 1312 II+III og 1512 II. Oslofeltet: 1713 IV og 1814 III Hedemark: 1816 I I-IV, 2016 I+IV, 2017 III og 2117 III Trøndelag: 1623 II og 1723 IV. 7

8 Figur 2. Oversiktskart av radiometriske målinger i Norge, inkludert data til og med

9 I dag er områdene Østlandet, fra Østfold i øst til deler av Telemark/Buskerud i vest og Oppland/Hedmark i nord, samt lavlandet langs kysten fra Mandal i sør til Smøla i nord dekket av fly- og helikoptergeofysikk med innsamling av data med gammaspektrometer, Figur 3, Figur 4 og Figur 5. Figur 3. Urankonsentrasjon i grunnen (ppm) for Østlandet. Datafangsten er utført med gammaspektrometer fra fly og helikopter og data fremstilles med en cellestørrelse på 50x50 meter. Kvaliteten på dataene tilsvarer en oppløsning som tilsvarer ca. målestokk 1: (for detaljer, se Baranwal et al 2013). 9

10 Figur 4. Urankonsentrasjon i grunnen (ppm) for kystområdet i Sør-Norge. Datafangsten er utført med gammaspektrometer i fly og cellestørrelsen er 50x50 meter. Kvaliteten på dataene tilsvarer en oppløsning som tilsvarer ca. målestokk 1: (fra Olesen et al. 2013). 10

11 Figur 5. Urankonsentrasjon i grunnen (ppm) for kystområdet på Vestlandet. Datafangsten er utført med gammaspektrometer i fly og cellestørrelsen er 50x50 meter. Kvaliteten på dataene tilsvarer en oppløsning som tilsvarer ca. målestokk 1: (Fra Olesen et al. 2013). 11

12 2.2 Oppfølgende undersøkelser Forholdet mellom urankonsentrasjoner i grunnen rundt boliger og forekomsten av høye radonnivåer i bolig er studert av Smethurst et al. (2008). Det er god samsvar der prosentandel av målte boliger med radonnivå over anbefalt tiltaksgrense på 200 Bq/m 3 (anbefalt tiltaksgrense i 2006) er plottet mot beregnet konsentrasjon av uran i grunnen basert på målinger fra luftbåren gammaspektrometer. Dataene er tilpasset en kurve som består av to rette linjer. Denne relasjonen kan benyttes til å anslå prosentandel av boligmasse med radonnivå i inneluft over tiltaksgrense i områder hvor det foreligger data fra luftbåren gammaspektrometer, men ikke radonmålinger i inneluft (Smethurst et al., 2008). Figur 6. Prosentandel av målte boliger med radonnivå over anbefalt tiltaksgrense på 200 Bq/m 3 (anbefalt tiltaksgrense i 2006) er plottet mot beregnet konsentrasjon av uran basert på radiometriske fly- og helikoptermålinger (Smethurst et al., 2008). I ett tilfelle har NGU studert sammenhengen mellom uranrespons målt fra helikopter, uran på bakken og radon i jordluft (Walker 1993). I dette arbeidet ble det også sett på radon i grunnvann. Høsten 2006 utført NGU i samarbeid med Nome kommune en detaljert radiometrisk undersøkelse fra helikopter ved Ulefoss (Heincke et al. 2008). For å få størst mulig oppløsning ble det fløyet spesielt lavt og sakte. Ulefoss er kjent for sitt høye innhold av thorium, men det er også kartlagt høye urankonsentrasjoner. 12

13 3. AKTSOMHETSKART FOR RADON I samarbeid med Statens strålevern har NGU utarbeidet et "aktsomhetskart for radon" (Smethurst med flere, 2006a-d) som dekker sentrale Østlandet. Kartet er basert på innendørsmålinger, innhentet i perioden av Statens strålevern, berggrunnsgeologi og løsmasse fra kvartær tid, og radiometriske målinger fra fly- og helikoptermålinger fra perioden Disse kartene kom ut i 2006 da tiltaksgrensen for radonkonsentrasjon var 200 Bq/m 3 og maksimumsgrense var 400 Bq/m 3, det dobbelte av dagens grenseverdier (100 og 200 Bq/m 3 ). Et eksempel på eksisterende aktsomhetskart for radon er gitt i Figur 7. Figur 7. Aktsomhetskart for radon som dekker Drammen - Hurum og Oslo i målestokk 1: (Smethurst et al., 2006). Andre områder som er dekket av lignende kart som vist i Figur 7 er Sarpsborg-Fredrikstad- Moss, Skien-Sandefjord-Holmestrand og Oslo-Gran- Hurdal. Disse kartene er tilgjengelig på NGUs nettsider: 13

14 Aktsomhetskart for radon som ble utgitt i 2006 er også tilgjengelig på nett. I nettversjonen er klasseinndelingen forenklet og en har kun to klasser høy og moderat aktsomhet. Kartet er basert på grenseverdier fra 2006 (200 og 400 Bq/m 3 ), som er høyere enn gjeldende grenseverdier. Figur 8. Aktsomhetskart for radon tilgjengelig på nett; 14

15 4. ALUNSKIFERKART I 2011 ble det utgitt et "alunskiferkart" som er basert på berggrunnsgeologi i målestokk 1: , hvor lagpakken der alunskifer kommer til overflaten er angitt. Dette kartet dekker deler av fylkene Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershus, Oslo, Vestfold og Telemark som vist i Figur 9. Alunskifer er den bergarten i Norge som er kjent for å inneholde høye konsentrasjoner av uran, kilden til radon, og hvor flest hus er registrert med høye radonkonsentrasjoner innendørs. Derfor er dette kartgrunnlaget viktig informasjon for kommuner innen arealplanlegging og kartdataene er digitalt nedlastbare fra nettsidene til NGU, Figur 9. Oversiktskart for alunskifer på Østlandet. Alunskiferkartet er også tilgjengelig på NGU sine nettsider: og som nedlastbare data fra NGUs nettsider 15

16 Nordre Land i Oppland er et eksempel på et område hvor det forekommer mye alunskifer og risikoen for høye radonkonsentrasjoner innendørs er stor (Figur 10). Alunskifer er angitt med skravert oransje symbol i kartet. Det skraverte området viser lagpakken som alunskifer forekommer i og ikke nødvendigvis sann tykkelse (utbredelse) av alunskifer som forekommer i dagen. Figur 10. Utsnitt av alunskiferkartet som dekker deler av Buskerud, Oppland og Hedmark fylke. 5. NATURLIG TOTAL GAMMASTRÅLING I NORSKE BERGARTER NGU har siden år 2000 logget et sted mellom 80 og 90 borehull over hele landet der ulike fysiske parametre er målt. De fleste målinger er gjort i Oslofeltet, men det er også utført målinger på Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, og Nord-Norge. En av parametrene som er målt er naturlig total gammastråling. Figur 11 viser hvor i landet det er gjort målinger av naturlig gammastråling i borehull. 16

17 Figur 11. Kart over Norge som viser hvor det er gjort måling av naturlig total gammastråling i borehull (Elvebakk 2011). Naturlig gammastråling måles med en NaI-krystall (sylinder) med diameter 50 mm og høyde 25 mm. NGUs utstyr har hittil ikke mulighet til å skille mellom de forskjellige elementene som gir naturlig stråling (U, Th og K). Det er derfor totalstrålingen som måles. Måleenheten er cps (counts per second) API standard (API cps). API er en felles internasjonal standard som sonden er kalibrert etter, slik at målinger med forskjellig utforming kan sammenlignes. Med gammalogg kartlegges den naturlige gammastrålingen (totalstråling) langs borehullet. Forandringer i gammastråling er knyttet til endringer i geologien og den mineralogiske sammensetningen i bergartene. Det er i hovedsak elementene kalium, uran og thorium som gir gammastråling. Mest vanlig er kalium som finnes i feltspat. Feltspat (kalifeltspat) er et mineral som forekommer i de vanligste bergartene. Kvartsitt, f. eks., har liten gammastråling (mye kvarts), mens noen granitter har sterkere stråling da de inneholder feltspat og i enkelte tilfeller uran og thorium. Alunskifer har høy stråling da den inneholder mye uran. Måling av total gammastråling kan derfor ikke si noe direkte om faren for radon. Figur 12 viser logger fra Arnestad i Asker kommune. Her vises alunskiferen tydelig på gammaloggen med verdier opp til 2000 cps (API standard; Elvebakk, 2011). 17

18 Figur 12. Borehullslogger fra Arnestad skole i Asker. Total gamma (NGAM) viser tydelig alunskiferen med høy stråling (Elvebakk, 2011). Figur 13 og Figur 14 viser en oversikt over gammaverdier i norske bergarter målt i borehull (Elvebakk, 2011). Naturlig gammastråling, som er viktig for å identifisere bergarter og bergartsgrenser, viser store variasjoner. Alunskiferen skiller seg ut med veldig høy stråling (>1000cps API). Granitt og rombeporfyr har også forholdsvis høy stråling ( cps). De fleste andre bergarter ligger under 200 cps hvor grønnstein/grønnskifer er definitivt lavest med mindre enn 10 cps. I noen bergarter; gneiser, granitter og pegmatitter, kan en se gammaverdier (peaker) som er mye høyere enn i bergarten generelt. Granitten på Bjarkøy viste gammaverdier opp mot cps som er mye høyere enn målt gamma i alunskiferen i Asker. Dette skyldes trolig radioaktive mineraler som inneholder uran eller thorium (Dalsegg & Elvebakk 2012). 18

19 Figur 13. Oversikt over målte gammaverdier (totalstråling API-standard) i sedimentære og metamorfe bergarter. Målingene er gjort i borehull i Norge (Elvebakk 2011). 19

20 Figur 14. Oversikt over målte gammaverdier (totalstråling API-standard) i magmatiske bergarter. Målingene er gjort i borehull i Norge (Elvebakk 2011). 20

21 6. URANPROSPEKTERINGEN OG RADIOAKTIVITET FRA BERGGRUNNEN NGU utførte kartlegging av radioaktive grunnstoff som uran og thorium fra tallet til ca. midten av 1980-tallet. Disse dataene ble blant annet brukt som bakgrunnsdata ved måling av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i Data fra målinger av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen har vært og er grunnlaget for framstilling av fylkeskart over naturlig radioaktiv stråling (Figur 15 og Figur 16). Vedlegg 12.3 viser bl.a. en oversikt over dekningsgrad for NGUs radiometriske målinger fra bil. I forbindelse med uranprospektering har NGU over en årrekke analysert bergartsprøver for innhold av radioaktive- og hovedelementer, deriblant uran. Dataene er lagt inn i en database som består av analyser av 4903 bergartsprøver, hvorav 2515 er målt for total gammastråling. Her er ikke instrumentet kalibrert og målingene kan ikke si noe om konsentrasjoner prøver er målt med kalibrert gammaspektrometer og viser uran i ppm ( ppm), og 2001 prøver er målt med XRF og viser uran i ppm ( ppm). De fleste prøvene ble samlet inn i sammenheng med mineralprospektering, hvor målet er å finne høye konsentrasjoner av mineraler som kan være økonomisk drivverdig. Dette reflekteres også i kartet som viser distribusjonen og urankonsentrasjonene av prøvene (Figur 17) hvor det generelt er svært høye konsentrasjoner av uran. NGU sin aktivitet mot kartlegging av uran og thorium forekomster i Norge er beskrevet i sin helhet i Vedlegg 12.1, med utfyllende referanseliste. Her vil det i korte trekk bli beskrevet bakgrunnen for kartleggingen samt produkter som er relevant for radonfare i dag. 6.1 NGUs aktiviteter NGU var involvert i kartlegging av uran- og thoriumforekomster fra 1950-tallet og til slutten av 1980-tallet. Det førte til undersøkelser av uraninnholdet i spesielle bergarter slik som alunskiferen i Oslo-feltet, og på noen lokaliteter ble de mest radioaktive delene av skiferen oppboret (Skjeseth 1958). Det ble i denne perioden gjort flymagnetiske og radiometriske målinger over Norge. Forhøyet radioaktivitet fra en del bergarter på Østlandet kom i den sammenheng fram. I denne perioden ble det av NGU også målt radioaktivitet fra bil. Det meste av målingene var av total gammastråling, hvor en ikke kan skille mellom utslag fra uran, thorium eller kalium. Dataene ble presentert i form av kart over naturlig radioaktivitet fra berggrunnen, framstilt som fylkeskart hvor Figur 15 viser hvor fylkeskart forekommer med et eksempel på kartet vist i Figur 16. Kartene over naturlig radioaktivitet er bygd på punktmålinger av de typiske bergartene langs veiene i forbindelse med bilmålinger. Måleverdiene er samtolket med geologiske berggrunnskart, og en har antatt at den enkelte bergartssekvens har et homogent innhold av radioaktive elementer. Ved tolkningen er punktkilder med høy radioaktivitet ikke benyttet. Det er imidlertid i tolkningen tatt hensyn til dette der det er mange punktkilder i samme geologiske formasjon. Ved samtolkingen er også helikoptermålinger utnyttet. Disse målingene gir langt bedre dekning, men de er samtolket slik at måleverdiene er koordinert med punktmålingene på bakken. Det er også ved bruken av helikopterdata tatt hensyn til hvor det er målt over kvartære løsmasser, med å sammenstille kart over kvartærgeologi og radiometri, siden bilmålingene kun har lagt vekt på berggrunn og ikke løsmasse. I dag foreligger det kart over naturlig radioaktivitet i berggrunnen i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Østfold, Vestfold, Øst-Agder, 21

22 Vest-Agder og Rogaland som vist i Figur 15. I tillegg er det laget kommunekart for Asker, Røyken og Hurum (Lindahl & Hatling, 1988; Lindahl & Sørdal, 1988a, b, c, d; Lindahl, Sørdal & Ekremseter, 1996; Lindahl & Sørdal, 1998; Lindahl & Sørdal, 2003a og b). Et eksempel på fylkeskart er vist i Figur 16. Alle kommunene i Oppland har for eksempel fått mer detaljerte kart med rapporter over naturlig radioaktivitet fra berggrunnen (Lindahl & Iversen, 1988a, b, c, d, e, f, g, h, i; Lindahl & Sørdal, 1988d). Figur 15. Naturlig radioaktivitet fra berggrunnen, kart som viser dekning av fylkeskart med tolkning (Lindahl, Sørdal & Ekremseter, 1996). 22

23 Fylkeskartene for naturlig stråling fra berggrunnen er senere digitalisert og kartene foreligger nå som et NGU-produkt i farger. Figur 16. Fylkeskart for Vest- og Aust-Agder fylke av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen (Digital versjon etter Lindahl & Sørdal, 1988). 6.2 Geologi: Bergartsmiljø og naturlige variasjoner - erfaringer Forskjellige bergartene har vanligvis forskjellige variasjonsbredder for innhold av radioaktive elementer. Av de magmatiske bergarter er det generelt de mest SiO 2 -rike som har høyest innhold av radioaktive elementer. Årsaken er den naturlige anrikningsprosessen som skjer ved magmatisk differensiasjon, og forholdet gjelder både dypbergarter og dagbergarter. Det betyr at en granitt nesten alltid har mer uran enn en gabbro, og en rhyolitt har mer uran enn en basalt eller grønnstein. Men så finnes det som alltid ellers i naturen mange unntak som skyldes spesielle geologiske forhold og spesielle differensiasjonsprosesser for magmatiske bergarter. Gjentatt oppsmelting av bergarter ved utviklingen av jordskorpa gjør da at yngre granitter har større mengder av spesielle elementer enn eldre granitter, inkludert uran og 23

24 thorium, fordi de har fått en ytterligere oppkonsentrering ved gjentatt differensiasjon (oppdeling i ulike grupper, segregering). Sedimenter får et innhold av U og Th som delvis er avhengig av kildebergartene, men innholdet er også avhengig av betingelsene ved avsetningen av sedimentene. Kvartsitter, arkoser og mer finkornede sedimenter som er avsatt klastisk (sediment som består av fragmenter og korn fra andre bergarter) under oksiderende forhold, har vanligvis lavt innhold av radioaktive elementer. Det samme er tilfelle med kalkstein/marmor. Under avsetningsprosessen kan en imidlertid få anrikning av tungmineraler i bånd eller enheter med større mektighet. De aksessoriske tungmineralene fra bergartene som forvitrer er de som gjerne har forhøyede verdier av uran og thorium. Sedimenter som avsettes under reduserende forhold akkumulerer gjerne noe organisk materiale som ved metamorfose blir til grafitt. Uran som er et av de mest lettløselige metallene under oksiderende forhold oppkonsentreres gjerne i organisk materiale eller under reduserende forhold slik som i alunskifer. I tillegg til dette kan senere hydrotermale prosesser som har funnet sted etter bergartsdannelsen komplisere det generelle bildet for innhold av radioaktive grunnstoffer. Ofte er det i tilknytning til granittene dannet pegmatitter, fra restsmelte eller metamorfose, som ofte gir en ytterligere anrikning av uran og thorium. I Uranprosjektet ble det gjort omfattende prøvetaking av noen av de mest radioaktive granittene. Det gjelder flere granittmassiver i Telemark og i Nord-Norge. Flere analysesett fra systematisk prøvetaking av granittene finnes i NGUs første litogeokjemiske database URANAL. Fra den prospekteringen som er gjort vet vi hvilke granittmassiver som har høye/lave innhold av radioaktive elementer. Vi kjenner også til en del andre bergarter og bergartsformasjoner og regioner som har forhøyet radioaktivitet. Å ta hensyn til bergartene og bergartsmiljøet kan være til stor hjelp for vurdering av radonrisiko. I tillegg til at avgivelse av radon fra berggrunnen er avhengig av dens uran- og thoriuminnhold, er porøsitet og oppsprekning meget viktige faktorer. Radon migrerer gjennom bergarten, og over en skikkelig knusningssone vil avgivelse av radon kunne være betydelig selv om innholdet i bergarten er normalt. Mange andre faktorer som kan spille inn er variasjonen i lufttrykket, vannfylt eller tørt jordsmonn, og tele i grunnen som gjør overflaten mindre gjennomtrengelig for radon. Radoninnholdet kan for eksempel bygges opp under telen i løsmassene. 6.3 Kvartærgeologi: Et forvitringsprodukt fra berggrunnen - erfaringer Løsmassene eller de kvartære avsetningene som ligger oppå berggrunnen er derivert fra denne, men ikke nødvendigvis fra bergrunnen som ligger under. Avsetningene gjenspeiler til en viss grad berggrunnen, men er kortere eller lengre transporterte masser. Kornstørrelsen i løsmassene viktig med hensyn til gjennomstrømningen av radon. Uranmineralisering i berggrunnen kan kartlegges med å måle jordluft i løsmassene som ligger over. Det ble oppnådd reproduserbare resultater over middels tykk morene. Ved tykke avsetninger med fluviale og glasifluviale avsetninger, kanskje med klastisk sortering av sedimentet etter egenvekt, er det ikke mulig med slik kartlegging. Det ble funnet flere forekomster av sand og grus derivert fra granitter som har forhøyet innhold av uran og thorium. 24

25 6.4 Geofysikk: Fly og helikopter fram til 90-tallet - erfaringer Siden 1970-tallet ble det av NGU og i oppdrag for NGU målt radioaktivitet med gammaspektrometer over mange kanaler (256) med fly eller helikopter i sammenhend med annen kartlegging. Kvaliteten på dataene ble meget god. At radiometri inkluderes ved helikoptermålingene er nyttig både for prospektering generelt og for den geologiske kartleggingen. Anomaliene som kom fram ble fulgt opp med undersøkelser på bakken. Radiometriske data må tolkes og vurderes mot de kvartærgeologiske kartene dersom en er ute etter å finne radioaktiviteten fra berggrunnen. 6.5 Bakkemåling: bil, tog og til fots - erfaringer Uranprosjektet utarbeidet en systematikk for gjennomføringen av bilmålingene. Ved målingene ble det for det aller meste brukt den NaI-krystallen som tidligere var anvendt til målinger fra fly og helikopter (7 liter) og en registrerte bare totalstråling. Nivåforskjellene på radioaktiviteten i homogene bergarter kommer fram uansett hastighet. Etter testing kom vi fram til at det skulle brukes en hastighet på km/timen ved målingene. Alle veistrekningene skulle måles tur-retur slik at krystallen kunne registrere stråling på begge sidene av veien. Det må nevnes at togstrekningene også ble målt tur-retur på samme prinsipp som bilmålingene. Også her kom det fram vekslende naturlig radioaktivitet i områder uten at man av den grunn kunne bestemme hastighet eller trekke i nødbremsa når radioaktiviteten var høy. Noen av resultatene fra målingene fra tog ble fulgt opp. Ved bilmålingene ser en tydelig hvor viktig geometrien er ved måling av radioaktivitet. Det blir helt forskjellige verdier langs en vei ved måling tur-retur. Når en ensidig veiskjæring passeres blir måleresultatet helt forskjellig etter kjøreretningen. Veitunnel gir også helt forskjellige utslag. I veitunneler i granitt får instrumentet fullt utslag, som skyldes at strålingen kommer fra alle kanter. I grønnstein/gabbro/marmor går måleverdien ned i tunnelene og blir lavere enn bakgrunnsstrålingen utenfor. Dette skyldes at bidraget fra den kosmiske strålingen blir skjermet og den utgjør et større bidrag enn strålingen fra bergartene med lavt uran- og thoriuminnhold. Radioaktivitet over myr og leire er lav, men når veien er bygd opp av granittisk fyllmasse i veilegemet ser en det klart på målingene. Ved at topografien, blotning i skjæringer, overdekke av løsmasser og materiale i veilegemet betyr så mye måtte målelaget være meget observante ved målingene og gjøre vurderinger under veis. Ved bilmålingene ble det stoppet og målt naturlig stråling fra bergartsoverflatene på forskjellige bergarter, forskjellige bergartsformasjoner og punktvise høye anomalier med håndholdt scintillometer som målte totalstråling. Et av tre scintillometer var av typen Saphymo SRAT, med 1 1/2 krystall, og ble ansett som det mest stabile av vårt måleutstyr den gangen. En kalibreringsmetode ble utarbeidet og alle instrumentene ble testet foran hver feltsesong. Måleverdiene hadde benevningen impulser pr. sekund (i/s), referert til Saphymo SRAT no. 1, anno

26 6.6 Geokjemi bergart, bekkevann, radon i jordluft - erfaringer Det ble samlet inn nesten 3000 bergartsprøver i Uranprosjektet samt ca prøver i andre prosjekter, noen av dem fra granittmassiver og andre bergarter interessante i uransammenheng og med hensyn til REE (sjeldne jordarter, Figur 17). Alle prøvene er analyserte på uran og thorium, og i tillegg er mange analysert på hoved- og sporelementer. I 1983/1984 ble det satte opp en litogeokjemisk database for prøvene, som i dag er NGUs URANAL og Mineralressurs database. Prøvematerialet er fortløpende nummerert og prøvematerialet ligger oppbevart på NGUs lager på Løkken. Prøvene er koordinatfestet og bergartstype angitt. Dette gjør at materialet kan analyseres på nytt ved behov. Figur 17. Kart som viser konsentrasjon av uran (ppm) i bergartsprøver hentet fra Uranaldatabasen. Prøvetakingen er gjennomført for prospektering for uran og thorium og verdiene er derfor svært høye. Verdiene representerer kun punkter. 26

27 Deteksjonsgrensen på analysemetoden som er brukt er ca 10 ppm for uran, så det forekommer ingen lave uranverdier fra prøvene i URANAL og Mineralressurs databasen. Formålet var å påvise forekomster med høye urankonsentrasjoner, noe som gjenspeiles i kartene (Figur 17). Måling av radon i vann ble gjort som et testeprogram for å se om verdiene i bekkene nedstrøms en av de største uranmineraliseringene kunne ha innvirkning på vannkvaliteten i bekkevannet som er brukt til vannforsyningen i bygda nedenfor. Måling i bekkene ned mot bygda viste hurtig avtakende radonverdier i vannet. Om dette skyldtes lufting av vannet i bratte bekker eller om innholdet av radioaktive spalteprodukter avtok/ble fortynnet er usikkert. Et annet eksempel på måling av radon i vann er målinger i hyttefelt i Oppdalområdet (Lindahl, I. 1991; Lindahl, Sørdal, & Furuhaug, 1991). Målingene viste forhøyde verdier i småbekkene brukt til vannforsyning. Måling av radon i jordluft kan være en metode for å kartlegge forhøyet radioaktivitet i bergartssoner under overdekke. Det er en metode som også kan brukes til å måle radonavgivelse fra sandige til mer grovkornede løsmasser, men ikke i leire som er relativt tett materiale. Man må hele tiden kjenne til de lokale geologiske betingelse en måler under. Mange andre faktorer ved slike målinger er viktig å ha kontroll over. Det gjelder for eksempel lufttrykket. Ved lavtrykk strømmer mer radon fra løsmassene. Også vannmetning av løsmassene etter regn eller tele i de øverste lagene kan skape et underliggende radonreservoar. Radon kan migrere fra berggrunnens underliggende knusningssoner og opp i løsmassene. 6.7 Oppsummering av Uranprospektering ved NGU i tidsrommet 1970 ca God kjennskap til geologi, geofysikk, geokjemi og kvartærgeologi og god forståelse gir mulighet for den beste håndteringen av uran og deretter radon. Det er ikke geologi, geofysikk eller geokjemi alene, men viktig med en kombinasjon av disiplinene i dette arbeidet. Geologi: Ved prospekteringen ble prøvetaking gjort for å finne mineraliseringer og bakgrunnsverdier for uran og thorium i bergartene. De litogeokjemiske dataene fra i databasen må brukes med omtanke ved statistisk utnyttelse av dataene. Det er mange prøver i databasen som er tatt av spesielle bergarter og fra høye punktanomalier. Det er framstilt fylkeskart over radioaktivitet fra berggrunnen. Representative måleverdier er samtolket med bergrunnsgeologi. Kjennskap til berggrunnens innhold av uran og thorium er generelt viktig og kan brukes til å bestemme hvor innsatsen mht. radon i miljø skal prioriteres. Bergart under overdekke og oppsprekning av denne kan tolkes av geolog ved hjelp av geofysikk og strukturgeologi. Kvartærgeologi er viktig for tolkningen av løsmassenes opprinnelse og type, samt permeabilitet. Disse avsetningene er ofte like viktige som berggrunnen med hensyn til radon i bomiljø. 27

28 Geofysikk: Luftbårne radiometriske målinger detekterer forholdene i overflaten, ca. øverste 40 cm. Radiometri gir et bilde av uran eller thorium innhold i berggrunnen eller løsmasse. Faresonekart kan utledes ved en sammenstilling av radiometriske fly- og helikoptermålinger, berggrunns- og kvartærgeologi, samt innendørsmålinger av radon der det forekommer. Luftbåren geofysikk i alpin topografi må korrigeres for å gi riktig radioaktivitet fra overflaten. Geokjemi: Litogeokjemi er viktig for å bygge kunnskap om bergartene og deres innhold av radioaktive elementer. Disse kan sannsynligvis utnyttes bedre enn hittil i vurdering av forekomst av radon, og anvendes til å prioritere områder hvor undersøkelser bør iverksettes. Tradisjonell geokjemiske prospekteringsmetoder for uran og thorium fungerer dårlig, som skyldes uranets geokjemi. Uran bindes til organisk materiale i sakte flytende bekker og gir urananomalier på grunn av høyt innhold av organisk materiale. 28

29 7. GEOKJEMISK SAMMENSETNING AV BERGGRUNNEN (LITO DATABASE) LITO-prosjektet startet i 1999 og går ut på å kartlegger den geokjemiske sammensetningen og de petrofysiske egenskapene til alle kartlagte bergartsenheter i Norge. 7.1 Innsamling av data Kartlegging Kartleggingen er basert på de landsdekkende geologiske kartene i målestokk 1:250,000. For å sikre god geografisk dekning har vi delt Norge inn i et rutenett bestående av ca ruter à 9*9 km. Det tas én prøve innenfor hver rute, og i den grad det er mulig blir alle bergartsenhetene på 1: kartene prøvetatt i et forhold som gjenspeiler enhetenes utbredelse. Prøvelokalitetene blir bestemt av en geolog som har rekognosert i felt før boringen tar til. Per i dag er 2987 av i alt ca lokaliteter prøvetatt, og er vist i Figur 18. Prøvetaking Prøvene tas ut som 3 meter lange borekjerner med diameter 36 mm for på den måten å sikre friske, uforvitrede prøver. På en vanlig dag blir det boret 4 borehull. NGU har en egen liten lastebil med en boremaskin montert på en kran for denne prøvetakingen, Logging Etter at kjernene er boret, blir de transportert til NGU hvor de logges og fotograferes. Den visuelle beskrivelsen ("loggingen") brukes som grunnlag når det blir bestemt hvilke deler av kjernen som skal gå videre til analyse. I tilegg til prøver for kjemiske analyser blir det også tatt ut prøver som analyseres med hensyn på petrofysiske egenskaper som tetthet, magnetisk susceptibilitet og varmeledningsevne. Analyser De kjemiske analysene utføres ved NGUs laboratorium for å kartlegge hoved- og sporelement i bergarten, og omfatter Røntgenfluorescens ("X-ray fluorescence"; XRF), Induktivt koblet plasma massespektrometri ("Inductively coupled plasma mass spectrometry"; LA ICP MS), Induktivt koplet plasma atomemisjonsspektrometri ("Inductively coupled plasma atomic emission spectroscopy"; ICP AES) og atomabsorpsjon. Hver femtende prøve analyseres i duplikat, og hver tiende prøve som analyseres er en standard med kjent sammensetning. Dette gjøres for å kunne kvalitetssikre måleresultatene og fange opp eventuell drift i instrumentet. Resultatet blir et svært omfattende geokjemisk og petrofysisk datasett som ved prosjektslutt vil dekke hele Norge. (http://www.ngu.no/no/tm/om-ngu/prosjekter/lito-prosjektet/provetakiganalysen/ ) 29

30 Figur 18. Urankonsentrasjon (ppm) fra prøver i fjell fra LITO databasen, og andre bergartsprøver. Dette prøvematerialet kan brukes for å få en forståelse for "naturlig bakgrunn" av uran, thorium og andre elementer i norsk berggrunn. Dette er spesielt viktig for vurdering av grenseverdier for forurenset grunn, som for eksempel alunskifer, som krever spesiell håndtering og deponering når den har forhøyet innhold av blant annet uran og svovel. Slik bakgrunnskunnskap er viktig for arealplanleggere ved utvikling av nye byggeprosjekt eller håndtering av masser ved graving. 30

31 8. GEOKJEMISKE DATA FRA ALUNSKIFEREN FRA ØSTLANDET OG SVARTSKIFER ELLERS I NORGE I de siste 50 årene er det utført mye arbeid med alunskiferen på Østlandet og i 2009 sammenstilte Gautneb & Sæther (2009) de eksisterende data av kjemisk analyse som er kjent for alunskiferen. Av arbeidet fremgår det stor variasjon i kjemisk innhold innenfor samme geologiske enhet både nedover i lagpakken og med geografisk utstrekning (Figur 19). I dette arbeidet har Gautneb & Sæther (2009) gjennomgått prøver fra sedimentære bergart fra tidsrommet kambrium og underordovicium, basert på arbeid som ble utført år siden og som hovedsakelig er basert på Nyland & Teigland (1984). I rapporten (Gautneb & Sæther, 2009) er den stratigrafiske lagpakken som alunskifer forekommer i detaljert beskrevet, både i forhold til avsetningsmiljø og alder. Prøver fra lavere kambrium, øvre kambrium og lavere ordovicium alder, hvor alunskifer forekommer, er analysert for flere elementer der i blant uran (U), molybden (Mo), vanadium (V), i tillegg er radioaktivitet og organisk innhold (TOC) analysert. Sedimenter fra kambrium og lavere ordovicium i Skandinavia er studert i detalj og geokjemisk analysert. Detaljkunnskap fra kjemisk analyse som viser variasjon av uraninnhold gir oss bedre forståelse av hvor en må være ekstra påpasselig med hensyn til alunskifer. Håndtering av alunskifer er også omtalt i StrålevernInfo (2012). Figur 19. Kart som viser urankonsentrasjon i bergartsprøver fra alunskifer på Østlandet. Totalt er 57 prøver analyser for innhold av uran og thorium, men flere av prøvene er tatt samme sted, men ved forskjellig dyp i lagpakken (data oppgitt i Gautneb og Sæther 2009). 31

32 I de senere årene er det blitt tatt prøver av svartskifer som forekommer utenfor Østlandsområdet for analyse av innhold av uran og thorium. Det er ventet at disse svartskifrene også har et forhøyet innhold av uran sammenlignet med andre bergartstyper i Norge. En oversikt over prøvene som foreligger i dag er gitt i Tabell 1. Prøvene fra Sauholmen ved Kvitsøy er fra kjerneboringer ved ROGFAST-prosjektet (Saintot & Solli 2011). Tabell 1. Innhold av uran og thorium i prøver fra svartskifer utenfor Østlandsområdet. Sted Beskrivelse av prøve Th (ppm) U (ppm) UTM ØST NORD NGU PRØVEID Sauholmen (1). Ved Kvitsøy, Rogaland Borekjerne 540,20 m Svartskifer 9,66 5, Sauholmen (2). Ved Kvitsøy, Rogaland Borekjerne 661,50 m Svartskifer 8,19 2, Sauholmen (3). Ved Kvitsøy, Borekjerne 749,20-749,30 m Rogaland Svartskifer 5,88 12, Storfossen, Malvik, Sør- Trøndelag Prøve fra berggrunn av svartskifer 26,0 3, Fossberga/Lånke, Stjørdal, Nord-Trøndelag Prøve fra berggrunn av svartskifer 9,89 3, Sorte skiferbrudd, Stjørdal, Nord-Trøndelag Prøve fra berggrunn av svartskifer 9,68 2, Svartskifer i Finnøy kommune, Rogaland Prøve fra berggrunn av svartskifer 4,06 6, Alunskifer er en svartskifer som er kjent for å ha forhøyet innhold av uran og andre elementer som svovel, og andre svartskifere forekommer utenfor Østlandet. Med kartlegging av kjemisk sammensetning av svartskifere vil vi få kunnskap om de må behandles på lik linje med alunskiferen eller om de har forskjellige egenskaper. Så langt viser prøver av svartskifer i Rogaland at uran kan opptre i forhøyet konsentrasjon (12,5 ppm; Tabell 1). 32

33 9. RADON I GRUNNVANN Radon er en edelgass som i liten grad reagerer kjemisk med andre stoffer, men er svært løselig i vann under normale grunnvannstemperaturer. Når vann varmes opp (for eksempel i oppvaskmaskiner og dusjer) blir radongassen mindre løselig og vil fordampe. Borebrønner i fjell er som oftest lukkede systemer som kan føre radongassen inn i huset. Statens strålevern har vist at radongass i vann fra private borebrønner i fjell kan bidra vesentlig til høye radonkonsentrasjoner i inneluft (Strand og Lind 1992). Helserisikoen fra å drikke radonholdig vann er antatt å være lav i forhold til risikoen ved å puste inn radonholdig luft. Vitenskapsakademiet i USA har likevel konkludert med at radon i drikkevann utgjør en større risiko enn de fleste andre kjemiske stoffer som forekommer naturlig i vann (US National Research Council 1999). I løpet av 1990-årene var NGU involvert i flere undersøkelser av radon i grunnvann. 1992: 30 borebrønner rundt Oslofjorden og i Trøndelag (Banks m.fl. 1995). 1994: 300 borebrønner i fylkene Vestfold og Hordaland (Reimann m.fl. 1996, Morland m.fl. 1997). 1996: Alle grunnvannsverk som forsynte mer enn 1000 personekvivalenter (Morland m.fl. 1996) : 2000 grunnvannsprøver fra hele landet i samarbeid med Statens strålevern og lokale næringsmiddeltilsyn. Disse ble analysert for radon og et bredt spekter av andre kjemiske elementer (Banks m.fl. 2008a,b). Et utvalg på 476 prøver ble også undersøkt for bl.a. uran (Frengstad m. fl. 2000) : Statens strålevern fortsatte å analysere grunnvannsprøver og endte til slutt med ca 3500 vannprøver. 1998/99:Fem borebrønner ble studert for tidsavhengige variasjoner i radoninnholdet i samarbeid med Universitetet i Bergen (Frengstad m.fl. 2001, Nilssen 2001). De første undersøkelsene av radon i grunnvann viste tydelig at radon i borebrønner i fjell var et stort problem i visse områder av Norge ikke minst rundt Oslofjorden. Verdier langt over anbefalt tiltaksgrense på 500 Bq/l ble funnet (Banks m.fl. 1995). Av de 30 større grunnvannsverkene som forsyner mer enn 1000 personekvivalenter var det imidlertid ingen som hadde radonkonsentrasjoner over 100 Bq/l. Disse vannverkene er for det meste basert på grunnvann i løsmasser (Morland m.fl. 1996). Den landsomfattende undersøkelsen av radon i borebrønner utført i samarbeid mellom Statens strålevern, NGU og lokale næringsmiddeltilsyn (Banks m.fl. 2000), viser at 13,9 % av borebrønner i fjell i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn 500 Bq/l, se Figur 20. Undersøkelsen ble presentert i fylkesvise rapporter hvor resultatene er statistisk behandlet på grunnlag av både kommune og bergart, se referansekapittelet, "NGU-referanser for radon og uran i grunnvann". Radonkonsentrasjonene i grunnvann har en viss sammenheng med uraninnholdet i bergartene hvor grunnvannet befinner seg. De bergartene som vanligvis kan være problematiske er granitter, lyse gneiser og pegmatitter (grovkornede ganger som kan gjennomsette ulike bergarter). Alunskifer medfører også ofte et radonproblem, men gir generelt dårlig vannkvalitet slik at brønner i alunskifer er lite brukt. 33

34 Svært få bergarter kan friskmeldes fullstendig, men det er også store variasjoner mellom brønner innen samme bergart. Dette kan skyldes faktorer som sprekkemineraliseringer, grunnvannets strømningshastighet, forvitringsgrad og sprekkeåpninger med mulighet for utlufting av radongassen. I grunnvann fra løsmassebrønner er radon svært sjelden noe problem, trolig fordi gassen luftes ut gjennom porene og fordi uran ofte er fjernet fra permeable løsmasser gjennom forvitring. Området rundt Oslofjorden (Østfold, Vestfold og Buskerud) har generelt de høyeste radonkonsentrasjonene i grunnvann fra fjellbrønner, noe som skyldes de granittiske bergartene og de mange pegmatittgangene i området. Det ser også ut til å være av betydning om bergoverflaten er dekket av marin leire eller andre tette løsmasselag ved at radongassen dermed ikke kan unnslippe til overflaten gjennom bergsprekker. De høyeste radonmålingene i grunnvann i Norge er gjort i Iddefjordsgranitt under Raet i Østfold med verdier på Bq/l. Figur 20. Kart som viser fordelingen av radonkonsentrasjoner i grunnvann i borebrønner i fjell i Sør- Norge. Tegnforklaringen er basert på en persentilfordeling (fra Banks m.fl. 2000). 34

35 Radon ( 222 Rn) dannes direkte som følge av nedbrytning av radium ( 226 Ra) som i sin tur stammer fra uran ( 238 U, se Figur 1). Radium kan finnes i mineralkorn i berget, utfelt med andre grunnstoffer på sprekker eller løst i grunnvannet. Løseligheten av radium i grunnvann er redoks-sensitivt. Elementet feller gjerne ut med sulfat under oksiderende forhold og kan være løselig og mobilt under reduserende forhold. Radiumkonsentrasjoner i grunnvann er hittil ikke kartlagt i Norge. Løseligheten av uran i grunnvann er også meget redoks-avhengig. Under reduserende forhold er uran vesentlig i sin fireverdige form som er svært lite løselig i vann. Under oksiderende forhold derimot er uran meget løselig i vann som seksverdig uran og i kompleksbinding med bl.a. karbonater. Figur 21 viser sammenhengen mellom uran- og radonkonsentrasjoner i 476 borebrønner i fjell (Frengstad m.fl. 2000). Korrelasjonen skyldes ikke at løst uran brytes ned og frigjør radongass, med mer at begge stoffene kommer fra de samme uranholdige mineralene i berget og grunnvannet i uranrike bergarter vil ofte ha høye nivåer av både løst uran og løst radon. Naturlig forekommende uran (vesentlig 238 U) er ikke spesielt radioaktivt, og den negative helseeffekten i drikkevann skyldes heller uranets kjemiske egenskaper som tungmetall. 12 % av private drikkevannsbrønner og 7.5 % av vannverk basert på grunnvann i fjell har urankonsentrasjoner over 30 µg/l som er WHO's anbefalte grenseverdi (Frengstad m.fl. in prep.). Figur 21. xy-plot som viser radon mot uran i grunnvannsbrønner i fjell i Norge (fra Frengstad m.fl. 2000). Merk logskala på begge akser. Radonverdier lavere enn nedre bestemmelsesgrense på 10 Bq/l er plottet som halve bestemmelsesgrensen 35

36 Siden radon er en flyktig gass, var det behov for å vite om en enkelt prøvetaking på et vilkårlig tidspunkt kunne være representativt for radonkonsentrasjonene i brønnvannet gjennom året. Årstidsvariasjoner i grunnvannets radonkonsentrasjoner ble derfor undersøkt i en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Bergen i samarbeid med NGU (Nilssen 2001, Frengstad m.fl. 2001). Prøvetaking av fem borebrønner annenhver uke gjennom et helt år viste overraskende stabile radonkonsentrasjonene i grunnvannet, se Figur 22. Eneste unntaket var brønn 5 hvor overflatevann uten radon rant direkte ned i brønnen ved nedbør og snøsmelting og fortynnet det radonholdige grunnvannet i brønnen. Figur 22. Boksplott som viser årstidsvariasjonen av radonkonsentrasjoner i fem borebrønner i Bergensområdet. Prøvetaking ble gjort annenhver uke gjennom ett år. I lokalitet 1 ble borebrønnen erstattet av en ny brønn i løpet av prøvetakingsperioden (fra Frengstad m.fl. 2002) Alle som bruker vann fra borebrønner i fjell bør få vannet sitt analysert for å sjekke om det er behov for behandling. Radon kan effektivt fjernes ved at vannet luftes og avgassen føres ut av huset. Lagring av vannet i en større tank gir også en halvering av radonkonsentrasjonen i løpet av 3,8 døgn pga den radioaktive nedbrytningen. I løpet av to ukers lagring er konsentrasjonen redusert til under 10 %, men lagring kan gjøre vannet mer utsatt for uønskede bakterier. Filtrering av vannet med aktivt kull er også mulig, men anbefales ikke fordi filteret selv etter hvert kan bli et radioaktivt problem. Siden alle undersøkelser viser at innholdet av radon og uran i borebrønner i fjell i Norge er problematisk, er det god grunn til å anta at radium også kan være et problem. Dette er hittil ikke undersøkt. 36

37 10. OPPSUMMERING Kilden til radon er grunnstoffet uran som forekommer naturlig i norske bergarter og løsmasser. Ved å kartlegge og undersøke naturlig forekomst av de radioaktive elementene uran og thorium i grunnen, vil det gi en indikasjon på den potensielle radon- og thoronfaren for et område. I denne rapporten gis det en oversikt over data som NGU har tilgjengelig enten som kart og/eller som koordinatfestet punktdata på kart og/eller som data i databaser. NGU arbeider systematisk med kartlegging hvor innhold av radioaktive element er inkludert i analyser og datafangst. Data som urankonsentrasjon i berggrunnen fra analyse av prøver, målinger utført med gammaspektrometer i forbindelse med fly- og helikoptergeofysikk, naturlig stråling fra grunnen fra bilmålinger med gammaspektrometer, og forekomst av radon i grunnvann danner grunnlaget for å vurdere risikoen for radon i Norge. God kjennskap til geologi, geofysikk, geokjemi og kvartærgeologi og god forståelse gir mulighet for den beste håndteringen av uran og deretter radon. Det er ikke geologi, geofysikk eller geokjemi alene, men viktig med en kombinasjon av disiplinene for å oppnå det beste resultatet. Ved regional kartlegging av landet utføres systematisk fly- og helikoptergeofysikk, hvor målinger med gammaspektrometer er inkludert. Slike målinger gir en god oversikt over uran (og thorium) konsentrasjonen i grunnen, uavhengig om grunnen består av fast fjell eller løsmasser. Brorparten av Østlandet er dekket med radiometriske målinger, og kysstripen fra Mandal i sør til Smøla i nord (disse data er ikke tilgjengelig før tidligst i 2014). I Troms og Finnmark pågår kartleggingsprosjekt av naturressurser i tidsrommet , hvor urankonsentrasjon i grunnen er et av kartresultatene. Som et av målene i regjeringens mineralstrategi skal 75 % av Norges landareal kartlegges med blant annet radiometriske målinger innen Kartlegging av uranforekomster i Norge var del av et større prosjekt i tidsrommet , hvor målet var å kartlegge berggrunn som har over gjennomsnittet konsentrasjon av uran og thorium. Denne kartleggingen ble utført med hensikt på økonomisk drivverdige forekomster, og viser områder med ekstremverdier av uran. NGU har et pågående kartleggingsprosjekt for kjemisk sammensetning av berggrunnen (LITO-proskjektet). En prøve som består av en 3 m dyp borekjerne med 35 mm diameter er hentet inn etter et 9x9 km rutenett over hele landet. Data fra disse prøvene gir en god oversikt over naturlig forekomst av uran i fjellgrunnen, og en oversikt over uraninnhold i de forskjellige bergartene. Svartskifer er en bergart som er kjent for å ha forhøyet innhold av uran, hvor alunskiferen på Østlandet er mest kjent. Alunskiferen er prøvetatt med totalt 57 prøver og de er analysert for innhold av uran. I tillegg har prøver fra svartskifere som forekommer utenfor Østlandet blitt analyser med hensyn til uraninnhold. Nyere analyser viser at svartskifer utenom Østlandet også kan inneholde høye urankonsentrasjoner. Radon forekommer også i grunnvann. I denne rapporten gis det en oversikt over hvilke undersøkelser NGU har vært involvert i og hvor grunnvannet kan inneholde radon. Undersøkelser viser at 13,9% av fjellbrønner inneholder radonverdier over anbefalt grense på 500 Bq/l. I tillegg har uran vist seg å være et problem i sammenheng med grunnvann. 12 % av private drikkevannsbrønner og 7.5 % av vannverk basert på grunnvann i fjell har urankonsentrasjoner over 30µg/l som er WHO's anbefalte grenseverdi. 37

38 11. REFERANSER 11.1 Generelt. Alunskiferkart; for vurdering av hensynssoner i henhold til plan- og bygningsloven Andersson A, Dahlman B., Gee D.G. & Snäll S. 1985: The Scandinavian Alum shales. Svergies Geologiska Undersøking. Ser Ca 56. Andersson A., Dahlman B. & Gee. D.G. 1983: Kerogen and uranium resources in the Cambrian alum shales of the Billingen Falbygden and Näkre areas, Sweden Geolgiska Föreningens Förhandlingar, 104, Banks, D., Røyset, O., Strand, T. & Skarphagen, H. 1995: Radioelement (U, Th, Rn) concentrations in Norwegian bedrock groundwaters. Environmental Geology 25, Banks, D., Frengstad, B., Midtgård, Aa.K., Krog, J.R. & Strand, T. 1998a: The chemistry of Norwegian groundwaters. I. The distribution of radon, major and minor elements in 1604 crystalline bedrock groundwaters. The Science of the Total Environment 222, Banks, D., Midtgård, Aa.K., Frengstad, B., Krog, J.R. & Strand, T. 1998b: The chemistry of Norwegian groundwaters. II. The chemistry of 72 groundwaters from Quaternary sedimentary aquifers. The Science of the Total Environment 222, Banks, D., Frengstad, B., Skrede, A.K., Krog, J.R., Strand, T., Lind, B. & Siewers, U. 2000: Grunnvann ikke bare vann. Gråsteinen 6. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. 58 s. Dalsegg, E. & Elvebakk, H. 2012: Geofysiske målinger i forbindelse med undersjøisk tunnel til Bjarkøy, Troms. NGU Rapport Elvebakk, H., 2011: Sammenstilling av resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. NGU rapport Frengstad, B., Midtgård, A.K., Banks, D., Krog, J.R. & Siewers, U. 2000: The Chemistry of Norwegian Groundwaters III. The Distribution of Trace Elements in 476 Crystalline Bedrock Groundwaters, as Analysed by ICP-MS Techniques. Science of the Total Environment 246/1, Frengstad, B., Haraldseth, A.L. & Nilssen, R.S.A. 2001: Årstidsvariasjoner i grunnvannskjemien i fem bergborede brønner sør for Bergen. NGU Rapport , 34 s. Frengstad, B.S. & Banks, D. in prep.: Uranium distribution in groundwater from fractured crystalline aquifers in Norway. Submitted to IAH Special Publication. 38

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Tordenguden Thor ga opphav til navnet på det radioaktive grunnstoffet thorium Tre-relieff av Dagfin Werenskiold, Borggården, Oslo rådhus Tom V. Segalstad

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Hva finnes der nede mon tro? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK VURDERING AV POTENSIELL GRUNNFORURENSNING OG RADON

KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK VURDERING AV POTENSIELL GRUNNFORURENSNING OG RADON NY VIDEREGÅENDE SKOLE OG NY IDRETTSHALL I LYSTLUNDEN NORD GNR/BNR 125/335 OG DEL AV GNR/BNR 125/307 MED FLERE I HORTEN KOMMUNE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune

NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

NGU Rapport 2011.016. Geofysisk logging av borehull ved Arnestad skole, Asker

NGU Rapport 2011.016. Geofysisk logging av borehull ved Arnestad skole, Asker NGU Rapport 2011.016 Geofysisk logging av borehull ved Arnestad skole, Asker Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2011.016 ISSN 0800-3416

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass NGU Rapport 2008.079 Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Til Statens Strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås Kvalsund 12.mai 2015

Til Statens Strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås Kvalsund 12.mai 2015 Til Statens Strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås Kvalsund 12.mai 2015 Tilsvar til brev fra Statens strålevern datert 12.12.2014 angående miljørisikovurdering med hensyn på radioaktive stoffer som

Detaljer

NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING

NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler,

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

NGU Rapport 2011.013. Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad

NGU Rapport 2011.013. Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad NGU Rapport 2011.013 Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2011.013 ISSN

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

Hvilke bergarter kan gi problemer med vannkvaliteten i råsprengte tunneler og bassenger?

Hvilke bergarter kan gi problemer med vannkvaliteten i råsprengte tunneler og bassenger? Hvilke bergarter kan gi problemer med vannkvaliteten i råsprengte tunneler og bassenger? Hva har vi lært om geokjemiske prosesser fra analyser av grunnvannsbrønner, og kan dette overføres til vannforsyning

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.0 2-367. Databeskrivelse : Anvendt geofysikk

SOSI standard - versjon 3.0 2-367. Databeskrivelse : Anvendt geofysikk SSI standard - versjon 3.0 2-367 Databeskrivelse : Anvendt geofysikk SSI standard - versjon 3.0 2-368 Databeskrivelse : Anvendt geofysikk - Historikk og status Denne side er blank 2-368 SSI standard -

Detaljer

Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene

Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene i Nord Gudbrandsdalen Av Einar Tveten - NGU årsmelding 1983 Bakgrunn Arbeidsformen ved NGU er preget aven viss omstilling til større, samordnede programmer.

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

Teknisk dokument 11. Avrenning fra syredannende bergarter. Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune

Teknisk dokument 11. Avrenning fra syredannende bergarter. Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune Teknisk dokument 11 Avrenning fra syredannende bergarter Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune Referanse: Kolstad Trine, Prendergast Josephine, Gäfvert Torbjørn og Thørring Håvard Avrenning fra syredannende

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

SOSI standard Del 2- versjon 3.2 1. Databeskrivelse : Anvendt geofysikk

SOSI standard Del 2- versjon 3.2 1. Databeskrivelse : Anvendt geofysikk SSI standard Del 2- versjon 3.2 1 Databeskrivelse : Anvendt geofysikk SSI standard Del 2- versjon 3.2 2 Databeskrivelse : Anvendt geofysikk - Historikk og status 1 Historikk og status Arbeidet med utvikling

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

En delrapport i prosjektet "HMS Sjø" 2003. Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes

En delrapport i prosjektet HMS Sjø 2003. Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes Bakgrunnsstråling ved Rødbergodden fort En delrapport i prosjektet "HMS Sjø" 2003 Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes Seksjon for arbeidsmedisin,

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?

Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene? Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU Geologiske data er bl.a. viktig for: næringsutvikling vannforsyning planlegging av nye boligområder

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.0 2-355. Databeskrivelse : Anvendt geokjemi

SOSI standard - versjon 3.0 2-355. Databeskrivelse : Anvendt geokjemi SOSI standard - versjon 3.0 2-355 Databeskrivelse : Anvendt geokjemi SOSI standard - versjon 3.0 2-356 Databeskrivelse : Anvendt geokjemi - Historikk og status Denne side er blank 2-356 SOSI standard -

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Bilde: Louise Hansen

Bilde: Louise Hansen Bilde: Louise Hansen Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging

Detaljer

Bergvesenet. APen. Håbrekke, Henrik ( NGU. Alta Finnmark Troms og 18341 Finnmark 18259. 19353

Bergvesenet. APen. Håbrekke, Henrik ( NGU. Alta Finnmark Troms og 18341 Finnmark 18259. 19353 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarktvnr Rapportlokalisering GraderIng BV 731 I, 207118FB 208118FB T&F708A-8 Trondheim APen Kommerfra..arkiv

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen Stavanger 5. april 2011 Fylkesmannen i Rogaland Oversikt Radonkilder Radon og helse Strålevernets anbefalinger for radon (2009) Måling og tiltak

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer