Eksamenskurs i Bergen Skriftlig eksamen i norsk Innledning

Transkript

1 Eksamenskurs i Bergen Skriftlig eksamen i norsk Innledning

2 Eksamensordningen i norsk i grunnskolen 2014 Forberedelsesda g A1 A2 Hovedmålsdag B1 B3 B2 B4 A1 A2 Sidemålsdag B1 B3 B2 B4

3 Evaluering av den skriftlige norskeksamenen våren 2016

4 Ros 1: Tydelig vektlegging av leseferdigheter Krav til nøyaktig lesing av komplekse sakprosatekster Spørsmål om lesestrategier Krav om bruk av tekst fra forberedelsesmateriellet B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst Sammenlikning av to tekster i A-delen på sidemålsdagen

5 Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn tekster fra opplæringen

6 Ros 3: Faglighet og stor bredde i oppgavesettet som helhet NOR0214 A1-oppgaven: gjenkjenne måter å argumentere på A2-oppgaven: lese og analysere et bredt utvalg tekster skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: orientere seg i store tekstmengder integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig NOR0215 A1-oppgaven: presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven: skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål

7 Diskusjon 1: For uklart hva som er gode forberedelser?

8 Diskusjon 2: For fragmentert forberedelsesmateriell?

9 Diskusjon 3: For høy dørterskel på noen av oppgavene?

10 Diskusjon 4: For komplekse oppgavebestillinger?

11 Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om farlig lek?

12 Diskusjon 6: For liten plass for kreativiteten? - Mangel på skjønnlitterære muligheter på hovedmålsdagen - Tidsnød på sidemålsdagen der de typisk kreative oppgavene var plassert - Ingen bestilling av multimodal tekst - Ingen invitasjon til bruk av sideredigeringsfunksjoner

13 Eksamenskurs i Bergen Skriftlig eksamen i norsk Fagsesjon

14 Mediebildet våren 2016

15 Hvordan forholder Utdanningsdirektoratet seg til kritikken? Udir tar kritikken på alvor. Det er leit hvis elever har hatt en dårlig opplevelse på eksamensdagen. Udir vil gjennom forhåndssensur, sensorskolering og fellessensur forsikre seg om at elevsvarene blir bedømt på en rettferdig måte. Udir evaluerer årets eksamen i norsk med tanke på å finne styrker og vekstpunkter. Udir publiserer i august/september 2016 en kortfattet eksamensrapport om vårens eksamen i norsk for grunnskolen. Også kommenterte elevsvar vil bli publisert.

16 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen første trinn Udir Fagnemn d Læreplan en Kons u- lente r Gjennom skoleåret arbeides det fram en eksamen som skal være valid: Eksamen skal måle elevens fagkompetanse på en treffsikker måte, basert på kompetansemålene i læreplanen.

17 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen andre trinn Udir Fagnemn d Læreplan, eksamens - dokument er Oppmenn På forhåndssensuren etter eksamen samles oppmannsgruppene fra alle de ni eksamensregionene: Oppmannsgruppen diskuterer de utfordringene elevene har fått og vurderer elevtekster i fellesskap. Målet er at en elevtekst skal bli vurdert på samme måte av alle sensorer.

18 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen tredje trinn Sensorordningen skal sikre god reliabilitet (høy pålitelighet). Sens or 2 Sens or 1 Læreplan, eksamens - dokument er Oppmann Felles vurderingsskjema, forhåndssensur og sensorskoleringer skal sikre en rettferdig og pålitelig nasjonal sensur. Rettferdig vurdering krever tolkningsfellesskap, noe som igjen krever dialog.

19 Forskrifter og regelverk om eksamen

20 Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene: 3-25 (eksamen generelle føresegner) Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. 3-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket

21 Kompetanse Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver 21

22 Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? Kunnskapsløftet Formålet med faget Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål etter 10. årstrinn Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. ( ) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

23 Hva sier lærebøkene om lesing og lesestrategier? Læreverk/kapittel Fabel 8 «Lese for å lære» «Ord og begreper» NB! Neon 8 Nye kontekst 8-10 «Lesing for å lære» Saga 8 «Å lese» På norsk 1 «Lesestrategier» Faguttrykk Lesemåter, letelese, nærlese, skumlese, BIO-blikk, overvåke egen lesing, nøkkelord, notater, tekstsamtale, «vurdere egen bruk av strategier», m.fl. Leseteknikk, lesetempo, skum- og punktlesing, forventninger, kunnskaper om tekster, «Jeg forstår ikke» (flytdiagram) Lesemåter, skumlese, punktlese, nærlese, førforståelse, hensikt, bakgrunnskunnskap, BISON, stikkord, temasetninger, lesestrategi, faguttrykk, vanskelige ord, å ta tenkepauser Lesestrategier, skumlese, punktlese, nærlese, lesefaser, BISON, nøkkelord, ordkart, osv. Lesestrategier, framgangsmåte, førlesefase, lesefase, etterlesefase, skumlese, kolonnenotat

24 Oppgavesettet til NOR1415 noen gjenkjennbare kompetansemål NOR0214 A1-oppgaven: gjenkjenne måter å argumentere på A2-oppgaven: lese og analysere et bredt utvalg tekster skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: orientere seg i store tekstmengder integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig NOR0215 A1-oppgaven: presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven: skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål

25 Hva er rammene for skriftlig eksamen i norsk? Elevene har én forberedelsesdag med tilgang til digitalt forberedelsesmateriell. Forberedelsesmateriellet skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagene. Elevene har to eksamensdager (NOR0214 og NOR0215, eventuelt NOR1415 begge dagene).

26 Bruk av digitale hjelpemidler ved skriftlig eksamen i norsk 2016 Forberedelsesmateriellet er nettbasert: Elevene skal ha tilgang til materiellet når de skriver på eksamensdagene. Elevene kan ha tilgang til enkelte nettsteder. Det er ikke tillatt med oversettelsesprogram. Sensorene kan bruke plagiatkontroll. Også ved eksamen i 2016 blir plagiat regnet som dårlig kildebruk. Allmenne nettsider Læringsressurser Pedagogi sk programv are

27 Vurderingsmatrise og vurderingsarbeid

28 Vurderingsmatrisen for NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016

29 Vurderingsmatrisen for NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016

30 Nye formuleringer nye spørsmål 1. Hva innebærer det at man kan «forvente at elevene mestrer hovedmålet sitt noe bedre enn sidemålet»? 2. Hva slags feil tillater vi når vurderingsmatrisen sier at elevsvar «har korrekt ortografi og variert og funksjonell tegnsetting» (karakterene fem og seks)?

31 Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet 1. Eleven velger selv hvordan han eller hun vil vektlegge eksamensoppgavene. Sensor skal vurdere den samlede kompetansen som kommer fram. 2. Når elever skriver på hovedmålet på sidemålsdagen, skal besvarelsen ha laveste karakter.

32 Vurderingskultur: Er bøtta full av hull eller nesten full?

33 Jeg legger mest vekt på A- oppgavene. Jeg vet best uansett veiledning. Faglig skjønn? Da gjør jeg som jeg vil. For meg teller de språklige bildene mest. Eleven har prøvd. Det er nok for meg. Jeg gir ikke toppkarakterer. Jeg fokuserer på elevens svakeste punkt. Jeg lar aldri medsensor vinne tre diskusjoner på rad. Vi vurderer elevsvaret ut fra oppgaven, forhåndssensuren og vurderingsmatrisen.

34 Vurderingsmatrisa for NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016

35 Kjennetegn på karakterene 3 og 4 innhold og kildebruk Eksamenssvaret har innhold som er relevante svar på oppgavene viser ganske god forståelse for hovedinnhold og detaljer i tekst-vedlegg, og bruk av relevante kilder viser ganske god faglig kunnskap har et innhold med utdypning og utvikling

36 Kjennetegn på karakterene 3 og 4 tekstoppbygging Eksamenssvaret har tematisk sammenheng og en forholdsvis klar hensikt har stort sett en formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå inneholder skrivehandlinger som stort sett er tilpasset teksttype og tekstenes formål

37 Kjennetegn på karakterene 3 og 4 språkbruk Eksamenssvaret har språkføring som stort sett er tilpasset innhold, formål, mot-taker og medium viser (nokså) god bruk av fagspråk og ulike språklige virkemidler viser stort sett et relevant og variert ordforråd har variert og stort sett korrekt setningsbygning og tekstbinding

38 Kjennetegn på karakterene 3 og 4 formelle ferdigheter Eksamenssvaret har stort sett korrekt ortografi og tegnsetting viser stort sett korrekt bruk av reglene i formverket viser at eleven stort sett kan integrere, referere, sitere og oppgi kilder som er brukt, er brukt, på en etterprøvbar måte

39 Ulike former for karaktersprik

40 Standpunkt- og eksamenskarakterer i norskfaget 4,2 4,4 3,8 3,5 3,7 3,2 NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT NORSK SIDEMÅL EKSAMEN NORSK MUNTLIG NORSK MUNTLIG STANDPUNKT EKSAMEN

41 Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved skriftlig og muntlig sensur? Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved oppgavesettet som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at sensorene detter ned på lave karakterer? Er sensorene mer profesjonelle og mindre personlige ved skriftlig sensur enn ved muntlig sensur?