Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien"

Transkript

1 Forskningsrapport Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien - En del av en nordisk multisenterstudie

2 PROSJEKTORGANISASJON Prosjektledere i Trondheim Jorunn Lægdheim Helbostad Olav Sletvold Randi Granbo Lokale prosjektmedarbeidere Anne G. Vinsnes, 1. amanuensis, dr. philos., Avdeling for sykepleie, HiST Signe Nyrønning, sykepleier, uroterapeut, Søbstad sykehjem Lokal styringsgruppe Birgit Reisch, Enhetsleder Søbstad undervisningssykehjem Jorunn L. Helbostad, post dr. stip., fysioterapeut, dr. philos., inst. for nevromed., NTNU Olav Sletvold, seksjonsoverlege, professor, dr. med. St. Olavs Hospital og insitutt for nevromedisin, NTNU Randi Granbo, høgskolelektor fysiot., cand. san., Progr. for fysioterapeututdanning, HiST Helge Garåsen, kommuneoverlege i Trondheim kommune Anne Hansen, leder enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune Tove Sivertsen, leder enhet for ergoterapitjenester i Trondheim kommune Prosjektet inngår som et senter i en inter-nordisk studie ledet fra Stockholm: Kerstin Frändin, fysioterapeut, PhD Lena Borell, ergoterapeut, PhD, professor Åke Seiger, professor i Geriatrisk Medisin Andre deltakende sentra: Uppsala: Karin Hellström, fysioterapeut, PhD, Odense: Lis Puggard, dosent Jyväskylä: Terrttu Parkatti, sykepleier, dosent Oslo: Astrid Bergland, fysioterapeut, dr. philos., 1.amanuensis Kontaktadresser: jorunn.helbostad@ntnu.no Randi.granbo@hist.no 1

3 Forord: Resultatene fra delstudien som presenteres i denne rapporten gjelder nytteverdien av intensivert rehabiliteringsinnsats for sykehjemsbeboere i Trondheim kommune. Alt i alt kan resultatene virke nedslående etter som det ikke kunne vises til endringer på gruppenivå. Konklusjonen kan fort bli: Aktivisering av sykehjemsbeboere gir ingen gevinst! Likevel, ser vi bak resultatene, blir bildet mer differensiert. Aller først: Resultatene viser at en rekke enkeltpersoner har hatt stor nytte og glede av å delta. Dette kan tolkes som at intensivert treningsinnsats virker når forutsetningene er tilstede. Dernest er det alltid en vanskelig avveining av hvilke beboere som bør være med i et slikt prosjekt. Trondheimsprosjektet inkluderte i stor grad pasienter som var preget av betydelig funksjonssvikt både fysisk, og ikke minst mentalt. Kanskje var de for skrøpelige? Dette kan være uttrykk for at sykehjemspasienter i Trondheim faktisk er svært skrøpelige, og derved utilgjengelig for tiltak som nevnt over. Alternativ forklaring kan være at de beboerne som ville hatt størst utbytte av det, ikke var med. Men det er også andre mulige forklaringer. Trondheims-prosjektet har måttet manøvrere i et vanskelig farvann. Selv om fysisk aktivisering ideelt sett også skulle være en del av tilbudet i sykehjem, må det kunne sies at dette nok ikke er tilfelle i tilstrekkelig grad. Å skulle introdusere en ny kultur, og ikke minst praksis gjennom et slikt prosjekt som beskrevet i rapporten, er ikke gjort i løpet av noen uker. Det kan være slik at etter en tids fravær av målrettet aktiviseringstenkning ved byens sykehjem, kom man rett og slett ikke i gang med praktisk kunnskapsoverføring og trening før prosjektet faktisk var avsluttet. At også sykehjemsbeboere har behov for fysisk aktivisering, er uomtvistelig. For å kunne ta ut nyttegevinster ved slike innsatser er det nødvendig med fortsatt utviklingsarbeid, ikke minst blant pleiepersonalet. Men disse må også gis tid og anledning til slikt arbeid. Trondheim kommune ønsker å vektlegge brukernes trivsel og mestring av egen hverdag og vil prioritere videre tiltak på dette området som et viktig ledd i oppfølgingen av Eldeplanen Olav Sletvold Helge Garåsen 2

4 Sammendrag Trondheim kommune har i 2005 og 2006 deltatt som ett senter i den nordiske multisenterstudien Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem. Målet med studien var å beskrive effekten av intensivert rehabiliteringsinnsats for beboere i sykehjem når det gjelder fysisk funksjon, grad av hjelpeavhengighet i daglige aktiviteter, aktivitetsnivå og livskvalitet. Trondheimsstudien hadde i tillegg som mål å undersøke effekten av intervensjonen på fall og fallskader samt inkontinens. Det blir laget egen rapport om inkontinensstudien. For å få kunnskap om personalets holdninger til aktivitet blant beboerne og erfaringer med deltakelse i studien har vi i Trondheim som eneste senter i den nordiske studien gjennomført en personalundersøkelse blant et frivillig utvalg av de ansatte som var involvert i studien. Totalt ble 120 beboere fordelt på fire sykehjem i Trondheim inkludert. Det var få inklusjonskriterier og deltakerne regnes derfor å være representative for Trondheim sykehjemsbeboeres funksjon. Intervensjonen gikk over 3 mnd og besto av individuelt tilpassede program for de deltakende beboerne. De individuelle programmene ble planlagt og gjennomført av team bestående av ergoterapeut og fysioterapeut i samarbeid personalet på sykehjemmet. Deltakerne ble testet før intervensjon, rett etter avsluttet intervensjon og 3 måneder etter avsluttet intervensjon. 17 ansatte på sykehjemmene og de to intervensjonsteamene ble intervjuet før og etter intervensjon. De deltakende beboerne viste seg å ha svært dårlig fysisk og mental funksjon (gjennomsnittlig 14/56 poeng på en funksjonell balansetest (Bergs balanseskala) og gjennomsnittlig kognitiv status målt med Mini Mental Status 12.5/30). I løpet av intervensjonsperioden, og oppfølgingsperioden på ytterligere 3 måneder var det en jevn nedgang i funksjon for både intervensjonsgruppe og kontrollgruppe. Bare kognitiv funksjon ble opprettholdt for begge gruppene gjennom studieperioden. Resultatene viste ingen tendens i favør av intervensjonsgruppen på noen aspekter ved funksjon. Det ble registrert 52 fall fordelt på 25 personer i utvalget i løpet av de 6 månedene studien varte. 3 fall resulterte i bruddskader. Forekomsten av fall er liten sammenlignet med andre studier i sykehjem, og det stilles derfor spørsmål til om det er en underrapportering av fall i vår studie. Intervjudata tyder på at det i løpet av i intervensjonsperioden i liten grad ble etablert et samarbeid mellom terapeuter og pleiepersonale om kunnskapsoverføring og videreføring av tiltak. Av terapeutenes registreringer av tiltak og de ansattes registreringer av gjennomførte aktiviteter pr. uke bekreftes denne antagelsen. Det betyr at mengden tiltak som beboerne fikk i løpet av intervensjonsperioden stort sett var den ekstra innsatsen som ble direkte utøvd av terapeutene. Selv om studien ikke viser endringer på gruppenivå, har vi eksempler på enkeltpersoner som har hatt stor nytte og glede av å delta. I denne rapporten trekkes noen av disse enkelthistoriene fram. Både terapeutene og de ansatte trekker fram behovet for tverrfaglighet i sykehjemmene. Dette gjelder både behovet for iverksetting av individuelle tiltak for den enkelte beboer, men også når det gjelder utnyttelse av den tverrfaglige kompetansen for på best mulig måte å ivareta beboernes funksjon ved å utnytte gjenværende ressurser. 3

5 Bakgrunn intervensjonsstudien Bakgrunn for studien Studien Fysisk og daglig aktivitet for beboere på sykehjem er en nordisk multisenterstudie initiert av Rådet for eldreforskning i Sverige, og som utgikk fra Stockholms sykehjem og det Karolinska institutet. Studien er finansiert gjennom midler fra Vetenskapsrådet (Sverige). Målet med studien er å beskrive effekten av intensivert rehabiliteringsinnsats for beboere i sykehjem når det gjelder fysisk funksjon, grad av hjelpeavhengighet i daglige aktiviteter, aktivitetsnivå og livskvalitet. De intensiverte rehabiliteringsinnsatsene består av individuelt tilpassede intervensjonsprogram planlagt og utført av et team bestående av fysioterapeut og ergoterapeut i et samarbeid med det øvrige personalet på sykehjemmet. Våren 2004 ble sentrale personer fra det geriatriske forskningsmiljøet ved St. Olavs Hospital og NTNU forespurt om deltakelse i multisenterstudien. Det ble etablert kontakt med Trondheim kommune og sentrale aktører innen helse- og velferdssektoren. Våren 2005 ble studien i Trondheim innlemmet som del av fagutviklingsarbeidet ved Søbstad Undervisningssykehjem. Økonomisk støtte til gjennomføring av Trondheimsstudien ble gitt fra Sosial- og Helsedirektoratet gjennom midler til Søbstad Undervisningssykehjem. Betydningen av aktivitet for fysisk fungering hos sykehjemsbeboere I 1998 var det registrert beboere i norske sykehjem. I Trondheim er det omtrent 1300 sykehjemsplasser. De vanligste medisinske hoveddiagnosene til sykehjemspasienter er aldersdemens, hjerneslag, kronisk hjertesykdom, lårhalsbrudd, og slitasjegikt. 1 I den offentlige debatt står ressurser til pleiefunksjoner i sykehjem sentralt. Det har vært mindre fokus på pasientenes funksjon, grad av selvhjulpenhet i daglige gjøremål og opplevelse av velvære. Fram til 1988 da kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene, var det ansatt både ergoog fysioterapeuter på sykehjemmene. Med innføring av lov om helsetjenesten i kommunene i 1984 ble utbyggingen og utviklingen av de hjemmebaserte tjenestene for eldre satt på dagsorden. Da sykehjemmene gikk over fra å være fylkeskommunale til å bli en del av det kommunale ansvaret, skulle behovene for ergo- og fysioterapeuter for beboere i sykehjem dekkes som en del av det ordinære tjenesteapparatet i kommunen. Det var opp til kommunene å bestemme om stillingsressursene også skulle knyttes til sykehjemmene. I Trondheim har det etter sykehjemsreformen i 1988 kun vært sykehjemsavdelinger med korttids- og/eller rehabiliteringsfunksjon som har hatt faste stillingsressurser for ergo- og fysioterapeuter. Fra 1984 og frem til i dag har terskelen for å få en sykehjemsplass blitt høyere, noe som har ført til en nedgang i sykehjemsbeboernes funksjon. 2 Nyere forskning har vist at fysisk aktivitet og fysisk form spiller en avgjørende rolle for bevaring av funksjonsevne i alderdommen. Treningsstudier på skrøpelige eldre har funnet at muskelstyrke, utholdenhet, og balanse kan bedres. 3;4 En studie av Lazowski og medarbeidere 5 konkluderte med at eldre i sykehjem som deltok i et fysisk aktivitetsprogram bedret sin fysiske fungering, mens en studie av Morris og medarbeidere 6 viste redusert avhengighet i ADL etter tilsvarende aktivitetsprogram. En systematisk oversikt over treningsstudier for sykehjemsbeboere med multisykdommer konkluderer med effekt av trening på muskelstyrke og mobilitet, men usikker effekt på gangfunksjon, utholdenhet og balanse. 7 Det er videre 4

6 funnet forskjeller mellom sykehjemsbeboernes evne til å utføre ADL aktiviteter og den hjelpen de mottar i ADL-situasjoner. 8 Over 50 prosent av eldre i norske sykehjem er inkontinente, og inkontinens er assosiert med inaktivitet. 9 Flere studier har konkludert med at funksjonelt orienterte øvelser sammen med tidsfastsatte toalettbesøk bedrer muskelstyrke og mobilitet og reduserer inkontinens for urin og avføring Det er ikke undersøkt hvorvidt en generell økning i aktivitet også bidrar til å redusere inkontinens. Sykehjemsbeboere er svært utsatte for å falle. 13 Ingen studier har vist at trening alene forebygger fall hos pasienter i sykehjem mens det er vist effekt av multikomponentintervensjoner som også inneholder fysisk trening. 14 Det er behov for intervensjonsstudier i sykehjem som har større utvalg enn tidligere, større spesifisitet i tiltak og større fokus på klinisk relevante resultatmål. Til tross for at intervensjoner rettet mot aspekter ved fysisk funksjon har vist å bidra til en positiv endring i fungering og selvhjulpenhet hos skrøpelige eldre, har ressurser til fysio- eller ergoterapi i sykehjem verken vært øremerket eller prioritert de senere årene. Eksisterende intervensjonsstudier i sykehjem er fra deler av verden som ikke lett lar seg sammenligne med norske forhold. Denne studien har derfor som mål å undersøke effekten av en individualisert intervensjon under rammebetingelser for norske og nordiske sykehjem, men hvor fysio- og ergoterapiressursen økes i forhold til dagens praksis. Forskningsspørsmål Målet med den nordiske studien var å: Bestemme effekten av et individualisert intervensjonsprogram for beboere i sykehjem med hensyn på Fysisk kapasitet Grad av avhengighet i ADL Deltakelse i fysisk aktivitet og daglige aktiviteter over tid Selvrapportert velvære I Trondheimsstudien har vi også sett på effekt på Fall og fallrelaterte skader Urininkontinens Denne rapporten omfatter ikke inkontinensstudien. Den vil bli omtalt i en egen rapport. I tillegg ble det i Trondheim gjennomført en personalstudie blant ansatte på de inkluderte sykehjemsavdelingene og terapeutene som gjennomførte intervensjonen. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var et ønske fra kommunens representanter i prosjektgruppa om også å få kunnskap om de ansattes erfaringer og opplevelser ved deltakelse i dette prosjektet. Terapeutene som gjennomførte intervensjonen ble også invitert til å delta i denne undersøkelsen. 5

7 Forskningsspørsmål for personalstudien: Hva var de ansattes forventninger til intervensjonsstudien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg gjennom deltakelse i studien? Hva var de behandlende ergo- og fysioterapeutenes forventninger til intervensjonsstudien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg ved gjennomføring av intervensjonsstudien? Denne rapporten tar kun for seg resultatene fra Trondheimsstudien, vel vitende om at utvalgsstørrelsen kan være for liten til å trekke konklusjoner om effekt av tiltak. Metode intervensjonsstudie: Effekt av individualisert intervensjon på funksjon Design Studien benyttet et randomisert, klinisk kontrollert design. Deltakere innen hver sykehjemsavdeling ble randomisert til å delta enten i en kontrollgruppe eller en intervensjonsgruppe. Studien ble vurdert og tilrådd av Regional komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion Midt-Norge og personvernregisteret ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Inklusjonsprosedyrer Utvelgelse av deltakende sykehjem og avdelinger ble foretatt ut fra hvem som ønsket å delta og at avdelingene og sykehjemmene var av en viss størrelse. Prosjektlederne kontaktet avdelingsleder på de 12 sykehjemsavdelingene som deltok, og det ble gjennomført et informasjonsmøte på alle deltakende avdelinger før inklusjon av deltakere. I møtet med avdelingspersonalet ble det informert om bakgrunn for studien, inklusjonskriterier og personalets rolle, i tillegg til betydningen av informert samtykke fra de som ble invitert til å delta i studien og/eller deres pårørende der hvor beboeren selv ikke var i stand til å forstå informasjonen. Rekruttering og forespørsel av deltakere og informasjon til beboere og pårørende skulle foretas av personalet, aller helst primærkontaktene eller de som kjente beboerne best. Beboere som av avdelingspersonalet ble vurdert til å være samtykkekompetente fikk muntlig og skriftlig informasjon om deltakelse. For beboere som ble vurdert til ikke å være samtykkekompetente, ble pårørende forespurt muntlig og skriftlig om deltakelse (vedlegg 1 og 2). Informert samtykke ble så innhentet enten fra beboer eller pårørende. 6

8 Deltakere De som deltok skulle være over 65 år og behøve daglig assistanse i minst en personlig ADL aktivitet. Videre skulle de ha bodd i sykehjemmet i minst tre måneder og ha forventet botid på mer enn tre måneder. Beboere i terminalt stadium med forventet levetid under 6 måneder skulle ekskluderes. Det ble inkludert 120 beboere fra Søbstad sykehjem (n=37), Nidarvoll sykehjem (n=33), Brundalen sykehjem (n=26) og Trondhjems hospital (n=24). Prosedyrer for gjennomføring. Testing av deltakere Inkluderte deltakere ble testet før oppstart av studien, rett etter 12 ukers intervensjon og 3 måneder etter endt intervensjon. To ergoterapeuter og to fysioterapeuter tilsatt i Trondheim kommune ble kjøpt fri fra sine stillinger for å forta testingen. Testerne var blindet for deltakernes gruppetilhørighet. Arbeidet ble stipulert til totalt et halvt årsverk, eller 6 ukers arbeid på hver av de fire testerne, det vil si to ukers arbeid for 4 testere på 3 ulike testtidspunkt. De fire testerne deltok på en opplæringsdag hvor alle de utvalgte testene fra multisenterstudien ble gjennomgått. Prosjektlederne hadde telefonisk kontakt og kontakt pr. e- post med alle testerne i forbindelse de tre testingene for å avklare eventuelle spørsmål og uklarheter som dukket opp under selve gjennomføringen av testene. Det ble også avholdt møte med testerne etter gjennomføring av første testing etter ønske fra testerne. Gjennomføring av intervensjonen For å gjennomføre intervensjonen for 60 beboere i Trondheim ble det leid inn to fysioterapeuter og to ergoterapeuter i 80 % stillinger i de 12 ukene intervensjonen varte. To team, hvert bestående av en ergoterapeut og en fysioterapeut gjennomførte intervensjonen på to sykehjem hver. Dette tilsvarer til sammen 1 års stillingsressurs. Det ene teamet forholdt seg til beboere og personale på sju forskjellige sykehjemsavdelinger. Det andre teamet hadde ansvar for fem sykehjemsavdelinger ved oppstarten av intervensjonen og seks avdelinger etter hvert, da et av sykehjemmene var i flyttefase under intervensjonsperioden og to avdelinger ble delt i tre. Det ble avholdt jevnlige møter med de to intervensjonsteamene under selve intervensjonen. Her hadde teamene mulighet til å diskutere ulike utfordringer som dukket opp underveis, de kunne utveksle erfaringer fra møtene med de ulike sykehjemsavdelinger og de inkluderte deltakerne. De fikk også tips og ideer fra hverandre på hvordan de kunne løse ulike problemer. Innhold i Intervensjon Intervensjonen foregikk over 12 uker. Deltakere i kontrollgruppen opprettholdt det tilbudet de allerede hadde. For intervensjonsgruppen ble det laget individuelle mål og planer for den enkelte beboer i et samarbeid mellom fysioterapeut, ergoterapeut og pleiepersonale. 7

9 Intervensjonen skulle individualiseres ut fra den enkeltes behov og ut fra ønsker og mål hos beboeren. Intervensjonen skulle rettes direkte mot beboeren eller via personalet i form av veiledning i forhold til den enkelte beboer. Følgende aktiviteter var planlagt å inngå i intervensjonene: 1. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet individuelt eller i gruppe 2. ADL trening. For eks. bevegelser og aktiviteter knyttet til dagliglivets funksjoner, så som deltakelse i personlig stell, av- og påkledning, reise og sette seg. 3. Deltakelse i alle typer aktiviteter som var tilgjengelige på det aktuelle sykehjemmet 4. Veiledning av personalet. For å implementere treningsprogrammet i den daglige aktiviteten ved avdelingen, skulle tiltakene i størst mulig grad legges opp rundt naturlige aktiviteter som spisesituasjoner, stell, av- og påkledning etc., og personalet kunne få veiledning i hvordan best legge til rette for at beboerne kunne delta i daglige gjøremål Resultatmål Bakgrunnsvariabler som alder, medisinsk status, tidligere igangsatte tiltak og behandlinger og funksjonsstatus ble hentet fra sykehjemsjournal (Gerika) og ergoterapi- og fysioterapijournal. Fungering Muskelstyrke i bena ble undersøkt med evne til å reise seg fra sittende på stol til stående. 15 Deltakeren ble bedt om å reise seg fra en stol med armlene. Det ble registrert om personen greide å reise seg eller ikke, og for de som greide å reise seg ble tiden det tok å reise seg og sette seg 5 ganger notert. Maksimal gange- eller rullstolstolkjørehastighet ble undersøkt for 10 m forflytning. 16 Type ganghjelpemiddel under forflytningen ble registrert. Forflytningshastighet ble beregnet. Funksjonell balanse ble undersøkt ved hjelp av Bergs balanseskala 17 (BBS) som består av 14 oppgaver som hver skåres på en skala fra 0 til 4, hvor 4 er beste skåre. Sumskåre beregnes, og kan variere fra 0 til 56 poeng, hvor 56 poeng er beste skåre. Forflytningsevne ble undersøkt ved hjelp av Physiotherapy Clinical Outcome Variables- (COVS) ferdigheter observeres og skåres på en skala fra 1-7, hvor 7 angir beste skåre. Sumskåre beregnes og kan variere fra poeng. Dagliglivets aktiviteter (ADL) ble undersøkt ved hjelp av Functional Independent Measure (FIM). 19 Personens hjelpebehov skåres av personalet. Testen består av 13 oppgaver på personlig ADL og evne til forflytning. Hver oppgave skåres på en skala fra 1 7, hvor 1 betyr totalt hjelpeavhengig og 7 angir at personen er totalt uavhengig av hjelp. Sumskåre beregnes og kan variere fra poeng. Livskvalitet ble undersøkt ved hjelp av Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale (PGCMS) 20 som består av 17 spørsmål som besvares av beboeren med ja eller nei. Positiv 8

10 innstilling på spørsmålet gir en skåre på 1 poeng. Totalskåre (1 17) beregnes som summen av alle skårene, hvor høyere skåre indikerer bedre fungering. Fall: Personalet ble bedt om å registrere fall og fallskader i løpet av intervensjons- og oppfølgingsperioden ved hjelp av de redskapene de ellers bruker til å rapportere. Antall fall totalt, antall personer med fall og antall og type fallskader ble beregnet. Aktivitetsdagbøker-personale: Personalet fikk utlevert ukeskjemaer for hver av de 12 ukene intervensjonen varte, hvor de daglig skulle registrere aktiviteter som deltakerne var med på utover de ordinære gjøremålene som var lagt til stell og måltider. Det kunne være aktiviteter som enten personalet, pårørende eller frivillige bidro med og som kom i tillegg til aktiviteter som ble igangsatt av terapeutene. Terapeutenes registreringer av tiltak: Terapeutene gjorde sine registreringer på et fastsatt skjema. Her ble type tiltak og tidsbruk registrert. Tiltakene ble kategorisert som leddbevegelighet, forflytning, balanse/koordinasjon, styrketrening, ståtrening, gangtrening, selvtreningsinstruksjoner, finmotorikk, personlig stell (ADL), hjelpemiddel, individuelt tilpassede enten aktive eller passive øvelser, veiledning av personalet og evt. andre egendefinerte tiltak. Analyser av data Deskriptiv statistikk data ved baseline ble beregnet for hvert av de deltakende sykehjemmene uten å skille mellom intervensjons og kontrollgruppe. Data på endring ble beregnet for intervensjonsgruppen i forhold til kontrollgruppen ved hjelp av kovariansanalyse, hvor det ble kontrollert for forskjeller mellom gruppene på baseline. Det ble også beregnet endring for hver av gruppene ved hjelp av parrede t-tester. Endring ble beregnet fra baseline til avsluttet intervensjon, og avsluttet intervensjon til 3 mnd etter avsluttet intervensjon. Deltakerne var svært skrøpelige, og det er derfor en del data som mangler, enten fordi det ikke gikk an å gjennomføre testene eller at deltakerne ikke orket eller ville gjennomføre alle tester. I denne rapporten beskriver vi antall deltakere som inngår i analysene, men vi har ikke benyttet Intention to treat analyser, hvor vi har erstattet for manglende data. Det betyr at når vi ser på endring, trenger ikke de samme deltakerne å være representert i resultatet på alle testene. Intervjudata i denne rapporten presenteres transkripert, systematisert og tematisert. Videre analyse av intervjudata vi skje ved hjelp av et databasert verktøy for kvalitative data, NVivo. Resultat Del 1: Funksjonsmål Det er rapportert om 6 døde i kontrollgruppen og 4 døde i intervensjonsgruppen i løpet av studieperioden. Ytterligere 4 personer i kontrollgruppen og 7 personer i intervensjonsgruppen trakk seg/ble trukket under veis i studien, enten på grunn av flytting eller at de ikke ville delta videre. I tillegg var det en del frafall på enkelttester på alle tre testtidspunkt. 9

11 Baselinedata for hele utvalget (kontroll og intervensjonsgruppe): Før oppstart av intervensjonen (T1) var det ingen signifikante forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppen når det gjelder personalkarakteristikk eller funksjonsmål % (N=91) av de som ble inkludert var kvinner. Gjennomsnittsalderen for de inkluderte var 86.5 år (standardavvik =7.8 år), og gjennomsnittsalderen for de som gjennomførte alle de 3 testtidspunktene var Gjennomsnittlig botid i antall hele måneder fra innflytningsdato til inklusjonsdato i prosjektet var 28.5 mnd (standardavvik = 34.7 mnd). 10 personer hadde bodd fra 65 til 252 måneder i sykehjem ved studiens oppstart. Ved inklusjon hadde 60% (N=72) gangfunksjon, hvorav 12% (N=13) gikk uten noen form for støtte. 13% (N=15) forflyttet seg ved hjelp av rullestol, og 21% (N=25) hadde ingen selvstendig forflytning. Videre greide 54% (N=57) å reise seg fra sittende til stående ved egen hjelp. Av disse greide 49 personer å reise og sette seg 5 ganger. Tabell 1. Funksjonsmål ved baseline for hele utvalget, -for hvert av de deltakende sykehjemmene Isom.styrke BBS (0-14) MMS (0-30) SCOVS (0-91) PGCMS (0-17) FIM (13-91) dominant hånd (kg) Alle sykehjem 14.2 (14.1) (7.1) 47.6 (19.3) 10.4 (3.9) 39.9 (20.8) 12.5 (8.1) Antall testet Søbstad 12.4 (3,7) 12.5 (8.0) 45.1 (19.8) 8.9 (3.4) 34.7 (17.7) 12.0 (8.3) Nidarvoll 14.3 (14.1) 14.6 (7.4) 47.4 (19.7) 11.0 (3.9) 44.5 (23.1) 12.6 (6.9) Brundalen 17.2 (15.0) 10.8 (4.1) 50.3 (21.0) 10.8 (4.1) 40.6 (20.4) 11.5 (7.6) Tr.h Hosp (12.5) 13.0 (6.0) 40.0 (17.6) 10.5 (3.6) 33.6 (19.9) 13.6 (8.1) BBS= Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures Gjennomsnittlig sumskåre på Bergs Balanseskala var 14.15, mens medianverdien var på 9. Tjuefem personer (31%) av totalt 109 scoret 0-2 poeng på testen, noe som betyr at de maksimalt greide å sitte uten støtte men ikke bevege seg ytterligere på egen hånd. For MMS var gjennomsnitt skåre 12.5 og median 12 ved inklusjon. Figur 1 viser fordeling av skårer på Mini Mental Status og Bergs balanseskala Frequency 9 6 Frequency A_MMS Sumscore A_BBS Sumscore Figur 1. Fordeling av skårer for hele utvalget på Mini Mental Status og Bergs balanseskala ved inklusjon S 10

12 Endring i funksjon for intervensjons- og kontrollgruppen: Figur 2 viser funksjonsskårer for intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på tre tidspunkt; ved inklusjon (T1) etter avsluttet intervensjonsperiode på 12 uker (T2) og tre måneder etter avsluttet intervensjon (T3). Tabell 2 viser skårene i tall og i tillegg hvorvidt endringene innen intervensjons og kontrollgruppen var signifikante. Kort oppsummert viste alle funksjonsmålene en tendens til nedgang i funksjon fra T1 til T2. For BBS og COVS sees en tendens til mindre reduksjon i funksjon for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, men disse forskjellene var ikke signifikante, sannsynligvis på grunn av stor spredning i resultat mellom ulike personer. For FIM var nedgangen i begge gruppene signifikant. MMS var det eneste målet som ikke viste nedgang. Fra T2 til T3 var det en tendens til ytterligere nedgang i begge grupper i funksjon for BBS og COVS, som var de to testene på fysisk fungering med relevans for dagligliv. For intervensjonsgruppen var nedgangen signifikant. For FIM, som er ADL skåret av personalet var det en tendens til nedgang i funksjon for intervensjonsgruppen men ingen endring for kontrollgruppen. PGCMS viste tendens til nedgang for begge grupper. For isometrisk håndstyrke var det en signifikant bedring i kontrollgruppen. Tabell 3 viser endring for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, og viser ingen signifikant gruppeforskjeller i endring fra T1 til T2. Fra T2 til T3 var forskjellen i endring i isometrisk håndstyrke mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen signifikant, i favør av kontrollgruppen. Det var ellers ingen signifikante endringer mellom gruppene fra T2 til T3. Tabell 2. Endring i funksjonsmål for intervensjon og kontrollgruppe fra baseline til posttest og fra posttest til 3 mnd test Baseline Posttest 3 mnd test Endring baselineposttest Endring posttest (parret t- 3mnd test test: p-verdier) interv kontroll interv kontroll interv kontroll interv kontroll interv kontroll MMS BBS COVS PGCMS FIM Isom håndstyrke BBS= Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures Tabell 3. Forskjeller i endring mellom intervensjons og kontrollgruppe fra testtidspunkt 1 til testtidspunkt 2, og fra testtidspunkt 2 til testtidspunkt 3 Endring baselineposttest Endring posttest 3mnd test t p t p MMS BBS COVS PGCMS FIM Isom. håndstyrke BBS= Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures 11

13 BBS MMS poeng Intervensjon Kontroll poeng testtidspunkt testtidspunkt FIM PGCMS 42, , ,00 8 poeng 36,00 34,00 poeng , , testtidspunkt testtidspunkt Isometrisk styrke domiant hånd SCOVS 13, ,00 48 vekt (kg) 12,50 12,00 11, , ,50 JAMAR1 JAMAR2 JAMAR3 testtidspunkt testtidspunkt Figur 2. Endring i funksjon i intervensjonsgruppen (blå strek) og kontrollgruppen (rosa strek). BBS=Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures 12

14 Del 2: Fall og fallskader Det totale antall rapporterte fall under prosjektperioden på 6 mnd var 51, fordelt på 25 personer. Dette utgjør en fallrate på 0.85 fall per seng per år. 9 av de som falt hadde flere enn ett fall. 95 personer i prosjektet hadde ingen rapporterte fall. Figur 4 viser rapporterte fall på de ulike sykehjemmene. Søbstad sykehjem inkluderte totalt 37 personer; av disse ble det rapportert 18.9 % deltakere med fall. 33 personer fra Nidarvoll sykehjem ble inkludert, og 15.2 % av disse ble rapportert å ha falt. Brundalen rapporterte at 34.6 % av de 26 inkluderte personene falt i løpet av studieperioden, og Trondhjems Hospital om at 16.7 % av de 24 inkluderte hadde falt. Antall personer med 0 fall betyr at det ikke er registrert om disse personene har falt eller ikke. Det betyr likevel ikke at disse nødvendigvis ikke har falt, men heller at rutinene for fallregistrering ikke har vært gode. I gjennomsnitt hadde hver deltaker i studien 0.4 fall i halvåret, og de 25 personene som hadde fall i løpet av studien hadde i snitt 2.04 fall i halvåret. 15 personer i intervensjonsgruppa og 10 personer i kontrollgruppa rapporterte ett eller flere fall (tabell 4). 8 av fallene skjedde ved at personer falt ut av stoler og rullestoler. 25 av fallene var ikke observert, men personene ble funnet liggende/sittende på gulvet og hadde ikke kommet seg opp ved egen hjelp. 4 av disse var rapportert som fall fra seng og til gulvet. 21 av 25 fall der personer ble funnet på gulvet skjedde på natten. 13 fall skjedde i forflytningssituasjoner. 2 fall skjedde i forbindelse med toalettbesøk og stell. Ett fall skjedde på grunn av inntak av alkohol. Noen av fallregistreringene inneholder informasjon om at personene som falt var ustø, urolig, forvirret og/eller demente. For de to personene hvor det er rapportert flest fall, henholdsvis 8 og 9, var situasjonen karakterisert ved at den ene har en lang fallhistorie og den andre hyppige fall i en periode med medisinutprøving No of falls Nonfallers Fallers =1 Fallers >1 TOTALT INTERVENSJON KONTROLL Figur3. Antall registrerte fall under prosjektet (6mnd) 13

15 Antall personer som faller Søbstad Nidarvoll Brundalen Tr.h Hosp Ikke-fallere Fallere Figur 4. Fall i forhold til antall deltakere på de ulike sykehjemmene. Antall fall Søbstad Nidarvoll Brundalen Tr.h Hosp Figur 5. Antall fall på de ulike sykehjemmene i løpet av prosjektperioden Av de 25 personene som til sammen hadde 51 fall, ble det rapport om 26 småskader, som flenger, kutt, smerter og sår. Det var rapportert bruddskader som følge av fall hos 4 personer; to personer med armbrudd og to med lårhalsbrudd. Den ene med lårhalsbrudd fikk samtidig skulderen ut av ledd som følge av fallet. 2 av de totalt 8 personene med fall uten skader brukte hoftebeskytter. Av totalt 51 fall, skjedde 22 på natten (figur 6). 20 fall skjedde på dag- og kveldstid, og 9 fall er ikke registrert med tidspunkt. Av de 22 fallene som skjedde på natten, gav 12 småskader og 3 brudd. Tre av fire rapporterte brudd skjedde om natta. 14

16 Fallskader Natt Ikke natt 0 Ingen skader Småskader Fracturer Figur 6. Andel fallskader på dag og natt for hele utvalget Personalets registrering av aktiviteter: Skjemaene for ukeregistrering ble innlevert for alle deltakerne. Det var imidlertid store forskjeller mellom sykehjemmene/avdelingene på hvordan denne registreringen ble fulgt opp. Noen avdelinger hadde laget permer hvor de samlet ukeplanene for alle de deltakende beboerne, mens andre ikke hadde laget noe system på dette. Av registreringene framkom det også store forskjeller mellom avdelingene med tanke på type aktiviteter og hvor ofte det ble gjort registreringer i løpet av en uke/de 12 ukene. Mange av de innleverte registreringene var tomme, dvs at det ikke var registrert noen aktiviteter i løpet av en uke/flere uker. Det er vanskelig å tro at forskjellene skyldes store reelle forskjeller i aktivitetsnivået på sykehjemmene/avdelingene, men mer nærliggende å tenke at personalets registreringer er mangelfulle og/eller mer eller mindre tilfeldig. Terapeutenes registreringer av tiltak Mange av målene som ble satt hos deltakerne var økt deltakelse i sosiale og meningsfulle aktiviteter, noe som også går igjen av de registrerte tiltakene. Samtidig kommer det fram at mange av deltakerne var fysisk inaktive i disse sosiale tilbudene. Der hvor målene var vedlikehold av funksjoner, var tiltakene leddbevegelighet, styrketrening og stå- gangtrening både i gruppe og individuelt. I tillegg var det tiltak som deltakelse i forflytningssituasjoner og i delfunksjoner innen ADL. Det var stort sett terapeutene som sto ansvarlige for de registrerte tiltakene og tiltak som veiledning av personalet ble i mindre grad brukt. Del 3: Presentasjon av 4 deltakere Vi har valgt å presentere fire beboere som var med i intervensjonsgruppen. Disse fire er valgt ut på bakgrunn av terapeutenes erfaringer etter intervensjonen. Terapeutene ble bedt om å fortelle noen historier om enkeltbeboere som hadde gjort stort inntrykk på dem. I presentasjonen under har vi gitt beboerne fiktive navn; Kari, Per, Berit og Klara. 15

17 Kari 71 år Status ved inklusjon: Kari hadde bodd på sykehjemmet i nesten ni år da hun ble med i studien. Hun har Parkinsons sykdom, og sitter i rullestol. Terapeutene fikk gjennom samtaler med personalet inntrykk av at formen til Kari varierte veldig pga av sykdommen, fra at hun noen dager var helt stiv til at hun andre dager var mer bevegelig. Det var opparbeidet rutine på avdelingen om at Kari skulle mates, noe også pårørende hadde samtykket i. Kari var en skrøpelig beboer, som fikk hjelp til alt i både stell og matsituasjoner. Hun skåret svært lavt på alle testene (se under). Mål og tiltak Målsettingen for Kari var at hun skulle være mer aktiv på gode dager og at hun skulle kunne spise selv med tilrettelegging. Tiltakene var veiledning av personalet og tilrettelegging i spisesituasjonen, stå- og gåtrening og i tillegg deltakelse i kryssordgruppe og sittedans. Av terapeutenes registreringer kan en se at tiltakene i gjennomsnitt har vært satt inn to dager pr uke. Oppsummert gjennom hele intervensjonsperioden har tiden med terapeutene vært brukt som følger: leddbevegelighetstrening 15 min; ståtrening 5 min; gangtrening 2 timer; ADL-trening 3.5 timer; tilrettelegging for deltakelse i kulturelle aktiviteter 3 timer; veiledning av avdelingspersonalet 35 min. Dette tilsvarer en tidsbruk sammen med terapeutene på ca 45 minutter per uke. Observert av terapeutene: Gjennom god tilrettelegging i spisesituasjon (håndtere en gaffel dersom maten ble skåret opp) viste det seg at Kari i gode perioder klarte å føre maten til munnen ved å hjelpe til med den andre hånda. På dager da hun var stivere, kunne hun greie dette med litt håndledning. Ergoterapeuten bemerket imidlertid at personalet uttrykte skepsis til denne utprøvingen, og mente det var for tidkrevende. Ved en anledning da Kari greide spisingen ganske bra, skjedde det noe med personalet. De observerte at hun faktisk mestret dette selv, og kom så med oppmuntrende kommentarer som; å så flott at du klarer dette her sjøl Dette var en så stor opplevelse for beboeren at hun begynte å gråte. Personalet ble også rørt ved denne hendelsen. Likevel observerte ergoterapeuten noen dager senere at personalet matet Kari, med begrunnelse om at det var for tidkrevende å la henne spise selv. Terapeuten synliggjorde gjennom sin tilrettelegging at det faktisk ikke tok lenger tid om Kari spiste selv (ca 20 minutter) enn om personalet matet henne. Senere på dagen beklaget en av de ansatte at de kanskje hadde virket negative, men at det hadde sin forklaring i et ganske anstrengt forhold mellom ansatte og Kari, da hun til tider hadde vært veldig krevende. En av pleierne kunne fortelle at Kari hadde fortalt både familien og nattevakten om gleden ved å mestre det å spise selv. Hun hadde i tillegg ytret ønske om å gå med støtte av to personer når hun var i form, noe som da ble forsøkt innført som en daglig rutine. Aktivitetsregistreringer foretatt av avdelingspersonalet viser at gangtreningen ble fulgt opp nesten daglig, mens tilrettelegging for deltakelse i ADL var notert å være gjennomført en tredjedel av dagene. De ansatte oppdaget at Kari endret seg, ble mer positiv, viste mer engasjement og ønsket å delta mer i sosiale arrangementer. Disse positive endringene så ut til 16

18 å være vesentlig for samarbeidet som ble etablert rundt denne beboeren. Tabell 4 viser resultatene for Kari fra de ulike testene (baseline, og etter 3 og 6 mnd ). Tabell 4. Resultatene for Kari på de ulike testene BBS PGCMS MMS COVS FIM Iso-metrisk greps-styrke (kg) T ,17 T T BBS=Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures Oppsummering: Kari var fysisk svært svakt fungerende i utgangspunktet. Til tross for at resultatet på funksjonstestene ikke endret seg, noe som også kan bety at testene ikke fanget opp endringer hos personer med så svak funksjon som Kari, kan det se ut som at tiltakene som var satt inn hadde betydning for Karis opplevelse av velvære i hverdagen. Per, 75 år Status før intervensjonen: Denne beboeren hadde vært 2mnd på sykehjemmet da prosjektet startet. Det hadde vært knyttet en del usikkerhet til om han skulle fortsette å bo på sykehjem eller om han skulle hjem igjen. Per hadde svært nedsatt syn, noe som var en av de største begrensningene hans i forhold til fungering. I tillegg hadde han diabetes og redusert korttidshukommelse. Da terapeutene møtte Per, ble han forflyttet rundt i avdelingen i en transportrullestol og fikk hjelp til all stell og påkledning. Han klarte seg selv i spisesituasjon. Han hadde både rullator og prekestol. Per kunne gå med rullator og hadde et ønske om å bli bedre til å gå. Han hadde allerede tilbud fra fysioterapeut da han kom med i prosjektet, og ville helst trene hele tiden. I prosjektperioden fikk han derfor til tider "dobbelt opp" med fysioterapi. Per var i følge terapeutene litt glemsk, men veldig positiv og treningsvillig. Mål og tiltak. Målet var at han skulle bli tryggere i forflytning og mer selvhjulpen i delaktiviteter innen ADL. Delmål var bedret ben-styrke og bedret balanse i stående og gående. Tiltakene var trening av muskelstyrke og balanse i gruppe, gang- og trappetrening, samt deltakelse i ADL. Av terapeutenes registreringer er det beregnet total tid brukt på følgende tiltak i løpet av 12 uker med intervensjon: leddbevegelighet ca 6 timer; balansetrening ca 20 min; Styrketrening ca 7 timer; gangtrening 6 timer; trening i personlig stell 15 min; veiledning av personalet 20 min. Dette tilsvarer en aktiv oppfølging fra terapeutene på ca 1.7 time per uke i 12 uker. Terapeuten fortalte at det i samråd med pleiepersonalet ble bestemt at all forflytning i avdelingen, så fremt det lot seg gjøre, skulle skje ved hjelp av rullator. Det ble også tatt en gjennomgang av situasjonene rundt stell og påkledning, og Per ble veiledet til å bli mer aktiv i stell (barbere og vaske seg selv, være mer aktiv i påkledning). Det ble også foretatt enkle justeringer i forhold til badesituasjonen. Aktivitetsregistreringer foretatt av avdelingspersonalet viser at disse aktivitetene ble fulgt opp mer eller mindre daglig. Terapeutene bemerket imidlertid at motivasjonen til å bli selvstendig i stellsituasjonen ikke var så stor, da han var fornøyd med å bli "stelt". 17

19 Observerte endringer: Per viste stor glede og stort engasjementet i treningen. Han viste omsorg for de andre i gruppen som ikke var i like god fysisk form, og prøvde å motivere dem til mer aktivitet. Han ble etterlyst av andre gruppemedlemmer dersom han ikke var til stede. Per fikk etter hvert ansvar for å lede deler av fellestreningen, noe som fungerte veldig godt. Kona deltok i treningen et par ganger, og ble rørt til tårer da hun så hvor mye mer han kunne mestre enn det hun hadde trodd. Per var hjemme på besøk et par ganger i løpet av intervensjonsperioden, og motivasjonen for tiltak for å bli selvstendig i forflytning økte. Treningen gav Per et positivt innhold i hverdagen, i tillegg til at han ble tryggere i forflytning i avdelingen og når han var hjemme på besøk. Gjennom intervensjonsperioden ble det tydelig både for personalet og pårørende at Per hadde mange ressurser. Tabell 5 viser resultatene fra de ulike testene på de tre testtidspunktene. Tabell 5. Resultatene for Per på de ulike testene BBS PGCMS MMS COVS FIM Iso-metrisk greps-styrke (kg) T T T BBS=Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures Oppsummering: Dette var en deltaker hvor intervensjonen (som her var spesifikk styrketrening i beina og trening i forflytning, samt endring i rutiner) førte til fremgang på flere av områdene, samtidig som at terapeutene, personalet og pårørende også opplevde positive endringer. Det er interessant at pleiepersonalets vurdering av ADL (FIM) ikke bedret seg tilsvarende målt funksjon på andre områder. Berit, 77 år Status ved inklusjon: Berit hadde vært på sykehjemmet i 8 mnd. Hun var fysisk sprek og hadde moderat hukommelsessvikt. Hun gikk uten hjelpmidler og hadde i følge personalet tendens til å legge seg på senga om dagene, ettersom det ikke skjedde noe likevel. Mål og tiltak: Målet for denne brukeren var at hun skulle få oppleve at det foregikk noe på avdelingen utover vanlige rutiner. Tiltakene var tilbud om tur ute, deltakelse i sosial-/ aktivitetsgruppe og trim. Av terapeutenes registreringer de første fire ukene av intervensjonen kan en se at beboeren hadde avslått de tilbudene hun fikk av terapeutene. I løpet av intervensjonsperioden på 12 uker gjorde terapeutene følgende registreringer av tidsbruk: leddbevegelighet 2,5 timer; balansetrening 1 time, styrketrening 1 time; gangtrening 45 minutter; tilrettelegging for deltakelse i kulturelle aktiviteter; litt over 1 time. Til sammen er dette en aktiv tidsbruk sammen med terapeutene på 30 minutter per uke. Aktivitetskalenderen som er fylt ut av personalet er så og si tom! 18

20 Observert av terapeutene: Fra uke fire i intervensjonen kom det i gang tilbud fra fysioterapeuten om individuell behandling. Tiltakene hadde en varighet på ca ½ time og ble gitt en til to ggr pr. uke gjennom de to siste månedene av intervensjonsperioden. Tilbud fra ergoterapeut om deltakelse i sosial gruppe, kom i gang fra fjerde intervensjonsuke, først en, så to ggr pr. uke, med en varighet på min per gang Det måtte mye overtalelse til i starten og terapeutene fikk hjelp fra personalet for å motivere henne til å delta på ei gruppe (avislesing, samtale omkring aktuelle tema, trim, seniordans, etc ). Etter ei tid kom Berit selv gående til gruppa når tidspunktet nærmet seg. Hun tok også ansvar for at de andre fra avdelingen skulle delta. Ved avslutningen av prosjektet, var Berit en av dem som ga uttrykk for at hun ville savne treffene som hun følte ga henne litt mer innhold i dagen. Da terapeutene så at Berit hadde slik glede av å delta i sosiale situasjoner, tok de henne med til Kultursenteret i nabobygningen, noe hun opplevde som positivt. Ettersom personalet ikke hadde kapasitet til å følge enkeltbrukere ut av institusjonen, tok de kontakt med Frivillighetssentralen hvor de meldte behov for besøk en dag i uka (kafébesøk eller besøk på Kultursenteret). Det viste seg i etterkant at det aldri kom noe tilbud fra Frivillighetssentralen. Tabellen 6 viser resultatene fra de ulike testene (baseline, og etter 3 og 6 mnd ). Tabell 6. Resultatene for Berit på de ulike testene BBS PGCMS MMS COVS FIM Iso-metrisk greps-styrke (kg) T ,33 T ,33 T ,67 BBS=Bergs balanseskala; MMS= Mini mental status; PGCMS=Philadelphia Geriatric Centre Morale Scale; FIM= Functional Independent Measures Oppsummering: Berit s historie viser noe av det som kjennetegnet flere av deltakerne i intervensjonsgruppen, det at det tok tid å motivere beboeren til å delta i aktiviteter, men at når hun kom i gang opplevde hun aktiviteten som viktig. Testresultatene avdekker at denne kvinnen har hatt et fall i funksjon etter intervensjonens avslutning. En gjennomgang av hennes journal viser at det er gjort to nedtegnelser med ca 14 dagers mellomrom, den første ca en mnd etter avsluttet intervensjon. Personalet hadde observert at hun var blitt mer rotete og uklar, og at hun klaget over svimmelhet. Det ble gjort medisinske undersøkelser og tatt en del prøver uten at en kunne finne årsaken til dette. Det ble konkludert med at svimmelheten var av ortostatisk karakter. Tilsvarende journalnotater ble gjort også 14 dager senere. Nye prøver ble tatt uten at det ble avdekket medisinske årsaker til denne endringen i hennes tilstand. 19

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål: Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, 26.10.10 Randi Granbo,

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker? Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester Foto: Carl Erik Eriksson Bård Torrissen, Cathrine Dogger og Daniel Solheim Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester HVEM ER VI? Bård Torrissen - Fysioterapitjenesten Cathrine Dogger - Ergoterapitjenesten

Detaljer

Fallforebygging for eldre med

Fallforebygging for eldre med Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Hvert skritt teller. bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive.

Hvert skritt teller. bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive. SLUTTRAPPORT Hvert skritt teller bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive. Prosjektnummer: 2008/1/0601 Virksomhetsområde: Forebygging Søker organisasjon: Stiftelsen

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem Lillohjemmet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem Lillohjemmet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem 20 Lillohjemmet Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen. Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen. Pasientsikkerhetskampanjen fallforebygging 5 Nasjonale tiltak 1. Identifisere potensielle fallere. 2. Iverksette

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Tor (78) er gift med Elsa. Etter et lårhalsbrudd får han tjenester fra hverdagsrehabiliteringsteamet i kommunen. Han har gode og realistiske mål og trener bra mot disse sammen med

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 ARBEIDSOPPGAVER. TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN:

FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 ARBEIDSOPPGAVER. TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN: FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN: Dere arbeider i hjemmetjenesten. I dag har dere tidligvakt og skal hjem til Berit og Knut Knutsen. Nattpatruljen har allerede

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Ambulerende innsatsteam (AIT) Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et

Detaljer

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer