SAMMEN FOR HELE HEDMARK. Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN FOR HELE HEDMARK. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015"

Transkript

1 SAMMEN FOR HELE HEDMARK Økonomiplan Årsbudsjett 2015

2 Sammen for hele Hedmark 1 Hovedlinjene i vårt forslag 2 Utdanning og kompetanse 4 Samferdsel 8 Næringsliv og innovasjon 12 Kultur 20 Andre tiltak 22 Budsjett og økonomiplan 23 Panorama over Hamar Foto: Hamar Kommune

3 Sammen for hele Hedmark Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet står samlet bak et alternativt budsjett og økonomiplan. Vårt felles ståsted bygger på respekt for det sivile samfunn i erkjennelse av at fylkeskommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og mangfold. Samtidig skal fylkeskommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende generasjoner. Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige. De samarbeidende partiene står samlet om ett felles alternativt budsjett og økonomiplan for Hedmark i perioden 2015 til Trangere rammer gjør at det blir viktig å se på måter å få mer ut av skattepengene. Det betyr også at en må gjøre klarere prioriteringer og fokusere på kjerneoppgaver. Våre hovedmål Vårt viktigste mål er å bidra til en utvikling som sikrer et godt liv for innbyggerne i generasjonene som kommer. Det skal være attraktivt å bo og jobbe i hele fylket. Det gjør vi gjennom å sikre et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke. De unge er fremtidens ressurs. Vi vil arbeide for å bedre resultatene i videregående skole gjennom kvalitetsfremmende tiltak og bedre oppfølging av den enkelte. Vi vil sikre flere lærlingplasser gjennom tettere samarbeid med næringslivet. Trygg og effektiv infrastruktur er viktig i et stort fylke som Hedmark. Gjennom helhetstenkning, målrettede tiltak og økt samarbeid med private aktører ønsker vi å få mer vei ut av skattepengene. Vekst i et verdiskapende arbeidsliv er grunnmuren i en sunn region med befolkningsvekst, innovasjon og positivitet. Vi vil jobbe for å åpne muligheter for næringslivet gjennom gode rammebetingelser, mer forutsigbarhet, økt samarbeid med forvaltningen og tilgang på offentlige markeder. Hedmark fylke skal styrke sitt politiske, administrative og tjenestemessige samarbeid med omkringliggende regioner som Sør-Trøndelag, Oppland, Oslo/ Akershus og på tvers av riksgrensen. Hamar, desember

4 Hovedlinjene i vårt forslag De samarbeidende partiene legger frem et budsjettforslag for 2015 med en driftsramme på totalt 2,239 milliarder kroner. Hedmark fylkeskommune sin økonomiske situasjon er betydelig svekket i løpet av det siste året. Det skyldes endringer i det fylkeskommunale inntektssystemet og svikt i skatteinntekter. Det er politikere og administrasjon som står ansvarlig for en god og nøktern holdning til bruken av våre innbyggeres skattepenger. Fylkeskommunens inntekter har det siste året blitt endret i negativ retning for Hedmark. Det gjør at vi må gjøre tøffere prioriteringer i årene som kommer. Utdanning og fremtidens kompetanse Fylkeskommunen må bidra til god tilgang på kompetent arbeidskraft i dag og i fremtiden. Fylkeskommunen skal legge til rette for økt samarbeid mellom høyskolemiljøet og næringslivet for å utdanne attraktive kandidater, samtidig som det skapes viktige synergieffekter mellom kunnskap, forskning og verdiskaping. Hedmark skal ha de beste fagutdanningene i Norge. Vi vil redusere frafall og bedre gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å satse på videre- og etterutdanning av lærere, flere lærlingplasser, bedre rådgivning, kompetanseheving i skoleledelse og pedagogiske ferdigheter hos læreren. Et livskraftig næringsliv Hedmark trenger flere kompetansekrevende arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Det danner grunnlag for varig vekst og stabil befolkningsutvikling. Vi vil jobbe for å sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, blant annet gjennom kompetanse, god infrastruktur og tilrettelegging for innovasjon og attraktive næringsarealer. Grokraft i Hedmark Foto: Erik Ringnes 2

5 Mer og rett vei for pengene Vi ønsker å fortsette arbeidet med å styrke infrastrukturen i fylket. Vi ønsker å prioritere klarere mot å løse flaskehalser i veinettet og å sikre rett standard til rett sted. Vi må øke samarbeidet med private utbyggere for å få mer vei for pengene. Bedre prioritering av ressursene De samarbeidende partiene ønsker å innføre klarere krav når det gjelder ressursbruk i fylkeskommunens organisasjon for å sørge for en forsvarlig bruk av skattepengene som fylkeskommunen rår over. Oppsummert er både budsjettet for 2015 og økonomiplanen en tydelig og realistisk plan som stiller krav til omstilling og fornyelse av fylkeskommunen. I budsjett for 2015 foreslår de samarbeidende partiene en rekke konkrete endringer. Mange av budsjettendringene har økonomiske konsekvenser, men en stor del angår hvordan fylkeskommunen jobber og tilbyr tjenestene sine. Til sammen er dette tiltak som på sikt vil bidra til en mer effektiv ressursbruk, samt flere og bedre tjenester for den enkelte innbygger. Blomster og skolebygg Foto: Hamar Kommune 3

6 Utdanning og kompetanse Hovedmål Hedmark skal være blant de tre beste fylkene på fagutdanningene i Norge. Vi vil redusere frafall og bedre gjennomstrømmingen i VGO Bedre samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, elever og foresatte Lærling Foto: BigStockPhoto Utdanning er en viktig investering i Hedmark sin fremtid. Sammen må vi sikre et godt utdanningsmiljø og et helhetlig utdanningsløp som på en god måte følger opp barn og unge. Vi ønsker økt samarbeid med kommunene for å skape et mer helhetlig utdanningsløp som ser den enkeltes styrker og behov. Utfordringer i utdanningen Hedmark har over tid gjort det dårlig i en rekke målinger av skoleresultater. Innenfor videregående opplæring i Hedmark er det et problem at mange elever avbryter opplæringen før skolegangen er gjennomført, selv om utviklingen går i riktig retning. Mange unge med yrkesrettet utdanning går fra skolebenken til arbeidsledighet, da etterspørselen etter lærlinger er for svak. Lav vekst i elevantall frem mot 2020 er en utfordring. Det er viktig at kvaliteten i utdanningssystemet økes. Hedmark mangler lærlingeplasser og det må jobbes med å skaffe flere plasser for å motvirke dette. Helhetstankegang Fylkeskommunen må ha et helhetsperspektiv når det gjelder utdanningsløpet, hvor en ser grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning i sammenheng. Fylkeskommunen må bedre samarbeidet med kommunene slik at elevene får et best mulig grunnlag når de starter på sin videregående opplæring. De kommunene som har lavest grunnskolepoeng må prioriteres. Fylkesrådet gjennomfører vesentlige investeringer i skolebygg. I Kongsvinger og Hamar er nye og flotte skolebygg tatt i bruk. Vi vet det er menneskene som skaper de gode resultatene. Det er bra med nye skolebygg, men kvaliteten på undervisningstilbudet og innholdet i skolen er viktigst. 4

7 Vi ønsker å følge opp regjeringens kompetanseløft med støttende aktiviteter. Viktige støttefunksjoner vi ønsker å styrke er tilbudet om sommerskole og leksehjelp i hele fylket, samarbeidet med høyskoleutdanningen og lokalt næringsliv. Fritt skolevalg. I dag har Hedmark styrt skolevalg med 4 inntaksområder, Oppland har fritt skolevalg. Mulige konsekvenser av en tilsvarende ordning bør utredes. Mobbeombud Fylkeskommunen må intensivere arbeid mot mobbing i skolen, også ulike former for digital mobbing og hvordan bekjempe dette. Vi vil innføre anti-mobbeprogram i alle skoler, og ha et eget mobbeombud som samarbeider med ombudet for elever og lærlinger. Bedre rådgivning En av årsakene til de høye frafallstallene i videregående skole er at eleven har tatt veivalg som senere viser seg å være feil. For å sette unge bedre i stand til å ta gode valg vil de samarbeidende partiene at rådgiverne i ungdomsskolen samarbeider mer med det videregående skolesystemet, og vi må være villige til å bidra til dette økonomisk. Riktig rådgivning kan bidra til å redusere frafall og hjelpe elevene inn på riktig spor. Enkelte elever trenger ofte mer tid, eller hjelpemidler for å gjennomføre kvalifiseringen til universitet og høgskoler. Elever med dysleksi er ofte å finne blant de som slutter før fullført VGS. Ofte virker enkle grep ved å ta opp igjen fag eller motivasjon/veiledning. Satsing på lærlingplasser Overgangene i utdanningsløpet er kritiske punkter. Å skaffe nok lærlingplasser er sentralt for å opprettholde motivasjonen for elevene. Høsten 2014 fikk 3 av 5 innvilget lærlingplass her i Hedmark. Det er bedre enn tidligere, men vi ser at andre fylker får til mer gjennom målrettet arbeid. Vi ønsker å gjennomføre en helhetlig satsing på lærlingplasser i regionen. Fylkeskommunen har også et ansvar for å ta inn lærlinger i sine virksomhetsområder, fylkeskommunen må gå foran som et godt eksempel for kommunene og det private næringsliv. Bedre ledelse gir resultater på skolebenken Det er krevende å være skoleleder. Evalueringer av rektorutdanningen beskriver den norske rektorutdanningen som svært moderne og tidsriktig i forhold til internasjonale trender og den hverdag som norske rektorer møter, i tillegg til at fokuseringen på praksis også synes å være en svært hensiktsmessig vektlegging i det norske programmet. Vi vil jobbe for at dagens ledere i grunnskole og videregående får faglig påfyll og støtte til å bli enda bedre i sin rolle. Rektorutdanning bør på sikt bli et krav for nye rektorer i Hedmark. 5

8 Spille på høgskolemiljøene Høgskolen i Hedmark skal styrkes der vi har gode tradisjoner eller spesielle forutsetninger for å bli gode. Hedmark fylkeskommune har etablert et fond (tidl. KUF-fondet) som skal brukes til å understøtte den faglige utviklingen på Høgskolen i Hedmark, med fortsatt ambisjon om at høgskolen på sikt kan få universitetstilknytning eller universitetsstatus. En bør jobbe for at Høgskolen i Hedmark skal kunne få status som vitenskapelig høyskole med undervisning og forskning på universitetsnivå og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning som universitetene. Det ligger også en betydelig mulighet i å knytte seg til universitetet i Karlstad samt Høgskolen i Oslo, for på den måten å styrke og på sikt utvikle våre egne forskningsmiljøer. Kommuner som samarbeidspartner i videregående opplæring En nasjonal arbeidsgruppe som har sett på hvordan nåværende statlige og fylkeskommunale oppgaver best kan forvaltes i en fremtidig struktur med tre forvaltningsnivå, kommer til at videregående opplæring ikke bør tilfalle kommunene. En høringsrunde blant kommunene som er gjennomført disse dager viser imidlertid at mange kommuner er uenig, og ønsker ansvaret hos den enkelte kommune. Videregående opplæring er i dag en av fylkeskommunens kjerneoppgaver. Vi ønsker i større grad å invitere kommunene inn i denne delen av utdanningen. Der det er hensiktsmessig ønsker vi å gå i dialog med kommunen for å se på nye samarbeidsformer. Redusert fravær Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. For elever som trenger mer tid til å gjennomføre enkelte fag i VGS bør det være mulig å søke seg inn på ledige plasser. Ledige plasser kan bekjentgjøres på skolenes hjemmesider. Lesesvake elever har ofte behov for å bruke mer tid for å oppnå tilfredsstillende resultat for å kvalifisere seg for videre utdanningsløp eller bestå eksamen 6

9 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Det gjennomføres en stram dimensjonering av tilbudet innen yrkesfagene, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene. Dette for å sikre at elever som velger yrkesfag i størst mulig grad skal sikres læreplass. Det etableres et prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag. Det etableres et utdanningsstipend for elever ved VGO 1000 De flinkeste elevene skal få mulighet til å ta fag på høyskolene. Kommunene bør få ansvar for å betale kostnadene knyttet til grunnskoleskyss. Arbeide for å utdanne flere helsefagarbeidere og i samarbeid med kommunene sikre læreplasser for disse. Gjennom styringsdialog med de 22 kommunene, danne ambisjoner for VGS i en ny fireårig Opplæringspolitisk Plattform (OPP) med høyere ambisjoner. Elevene skal selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi (fritt skolevalg). Elever som går sommerskole tildeles stipend fra Fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for 2000 sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et tilbud med mulighet til deltagelse for alle i hele fylket. Gjennomføre et forsøksprosjekt med linje rettet mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående. Elever på videregående får følge ett eller flere fag på høyskole. Yrkesfagenes yrkesdel må spisses. I tillegg må samarbeid med næringslivet i Hedmark styrkes, for 1000 å tilby utdanningsløp i bedrifter innen yrkesfag Skolemamma-ordning innføres som forsøksprosjekt for å redusere frafall og mobbing. Ellers 1000 styrke det forebyggende arbeidet mot rus, narkotika, spiseproblemer og selvmord. Kompetent rådgivning tidlig kan bidra til å redusere frafall og hjelpe elevene inn på riktig spor De samarbeidende partiene ønsker at fylkeskommunen bidrar direkte med midler til rådgivning på ungdomsskolene Arbeide for å utdanne flere helsefagarbeidere og i samarbeid med kommunene sikre læreplasser for disse. Utvide mulighetene for elever på høyere utdanning til å få betalt som hjelpelærere på VGO. Støtte den videregående Steinerskolen i Ottestad. Generelt støtte etablering av private skoler i 500 fylket, herunder Wang toppidrettsgymnas. Sikre økt antall lærlingplasser gjennom gjensidige avtaler med bedrifter, bevilgning på en million kroner under næring. Jobbe for rett til videregående utdanning for aldersgruppen år basert på realkompetanse. Finansiering til Fjellfagskolen på Storsteigen sikres med tilbud til 20 elever 500 Styrke arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen. Deriblant ved 1000 bedre rutiner for varsling og utbygging av helsetjeneste. Følge opp regjeringens satsing på mental helse inn mot frafallet i videregående skoler i regionen Gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skoler. Skolelederkompetansen 2000 kartlegges ved alle skoler i Hedmark. Kreve at alle lærere har pedagogisk realkompetanse. Det utarbeides en kompetanseplan som 1500 inneholder konkrete planer for videre- og etterutdanning av våre lærere. Gi rektor mulighet til å premiere gode lærere med bedre lønn. Det er viktig med et mer velfungerende samarbeid mellom skolenivåene. Informasjonsutveksling mellom grunnskole og VGO skal blant annet forbedres slik at lærere har god informasjon om kompetanse og behov til elevene ved start på ny skole. Slik kan utdanningen på en bedre måte tilpasses både sterke og svake elever. Etablere oppfølgingsprogram for de som avslutter grunnskole uten å begynne på VGO. 500 Egen støtte til barn med spesielle talent innen kultur, realfag og innovasjon. 500 Deler av det avviklede KUF-fondet bør prioriteres til å utarbeide en forskningsplan for styrking av FoU-arbeidet i fylket, gjennom bla. samarbeid mellom høyskolemiljøene og næringslivet. Resten til å styrke driften ved de fire campus vi har i dag innenfor studier hvor Høgskolen i Hedmark har gode tradisjoner eller spesielle forutsetninger. Regionalt Forskningsfond innland (RFF) styrkes med økte bevilgninger Satse på økt samarbeid mellom høyskolene i regionene også over riksgrensen. Elever som kommer inn i VGO uten å ha bestått grunnskoleeksamen identifiseres og får individuell oppfølging og støtte. Gjenoppta utviklingsplaner for Storsteigen VGS. Det bevilges midler til investeringer på 5 millioner kroner som delfinansiering av ny ridehall. Investeringen gjøres i Sum - 2 Utdanning og kompetanse

10 Samferdsel Hovedmål Vi vil bygge og vedlikeholde mest mulig fylkesvei, gang- og sykkelstier i Hedmark raskest og for minst mulig ressurser ved å gjennomføre gode konsekvensutredninger og utnytte offentlige og private leverandører. Vi vil fjerne flaskehalser i transportårene slik at vi legger til rette for et konkurransedyktig næringsliv og store bo- og arbeidskraftsregioner. En propp i systemet. Sundfloen bru på Riksvei 30 ved Koppanger i Stor-Elvdal Foto: Cato Edvardsen Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal og har nest mest fylkesveier i hele Norge. Trygge, effektive veier er en forutsetning for et moderne liv i vårt fylke. Utfordringer Deler av veinettet har betydelige vedlikeholdsetterslep. Vi trenger tryggere veier. Vi ser også at det finnes en rekke flaskehalser som det tar for lang tid å gjøre noe med. Herunder breddeutvidelser og økt vedlikehold. Muligheter gjennom samferdsel Hamar kan med sin beliggenhet og gode kommunikasjoner, etter hvert som dobbeltspor og 4-felts vei utbygges, bli et knutepunkt inn mot arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus. Kongsvinger har med har sin beliggenhet et tilsvarende knutepunkt mellom Oslo og Sverige. I den sammenheng er det viktig at prosessen med å bygge ut E16 til 4-felts fra Oslo til Kongsvinger og videre Rv2 4-felts videre til Sverige fortsetter. E16/Rv2 gjennom Kongsvinger må bygges i tunnel. Det vil danne grunnlag for nytt næringsliv, nye arbeidsplasser og kunne bli en motor for utvikling av ny verdiskaping i store deler av Hedmark. Kommunikasjon er viktig for å få dette til. Vi ønsker å videreutvikle en klar plan for 4-felt E6 og 4-felt Rv3/25. Dette kan bli et kraftsentrum for utviklingen i Hedmark. 8

11 Økt samarbeid med private entreprenører Det er betydelige fordeler ved å utnytte samspillet mellom private og offentlige aktører i infrastrukturprosjekter. De viktigste fordelene er raskere utbygging av veiprosjektet, forutsigbar og sikker finansiering, utnyttelse av spisskompetanse og læring, lavere samlede kostnader, samt at forsinkelse eller kostnadsoverskridelse gir lavere lønnsomhet for privat aktør og ikke mindre penger til samferdsel lokalt. Erfaringer fra norske og internasjonale OPS prosjekter har vist at innsparingspotensialet ligger på prosent av totale kostnader. Riktig kvalitet til oppgaven Over tid har krav til sykkeltraseer, fortau og småveier drevet kostnadene og tidsbruken ved å utvikle veinettet. Reduserte krav til standard kan gi resultater som ved samarbeidsprosjektet mellom Lucky Næroset, Ringsaker kommune og Statens vegvesen. Hedmark er et grisgrendt fylke hvor det vil ta svært lang tid før vi har tilstrekkelig med gang og sykkelveier. Kravene til standarden på og sykkel og gangveier er relativt detaljert og stiller strenge krav til beskaffenhet og avstand fra biltrafikk. Ofte vil en sti/vei på utsiden av autovernet være en betydelig bedring for de myke trafikantene. På privat initiativ har miljøet i Lucy Næroset bygget en slik sti/vei. Prosjektet var minst fem ganger billigere enn en ordinær gang- og sykkelveg. Vi vil søke om å få etablert en statlig finansiert prøveordning hvor vi gjennom å redusere standarden prøver ut en slik modell. På den måten kan vi skape tryggere vei for mange flere. Vi ønsker å anlegge sykkelfelt som breddeutvidelse på flere strekninger for å skjerme syklistene og legge til rette for mer sykling og mindre konflikter mellom syklister og bilister. Regjeringen har bedt vegdirektoratet om et forslag til hvordan vi kan bygge billigere og mer gang- og sykkelveg. Annet Kongsvinger-regionen har allerede i dag sterke bånd mot Oslo. Et svakt togtilbud hindrer Kongsvinger i å utvikle sin sentrale plass som brohode mot Sverige. I denne sammenheng er det også viktig å jobbe for at Kongsvinger-banen rustes opp. Vi vil jobbe for dobbeltspor på Dovrebanen frem til Lillehammer innen Hedmark trafikk må ha et tilbud om «ski-buss» til Hedmarks turistdestinasjoner som Trysil og Sjusjøen. Dette er et godt tilbud for å øke trafikksikkerheten. Dette kan gjerne være et samarbeid med turistnæringen og evt. kommunene for å få det gjennomført. 9

12 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Det bevilges 2mill til utbedring av Yksetvegen fv 57. Veien er i funksjonsklasse E, men har en stor belastning ved at den brukes som tilførselsvei til skianlegget på Vollkoia i Nybygda. Statens Veivesen har behov for forutsigbarhet i prosjekteringen av vedlikehold, bygging av gang- og sykkelstier og andre trafikksikkerhetstiltak. De samarbeidende partiene foreslår å gjøre Eidsiva-fondet om til et rent samferdselsfond. Bruken av fondet kan skje på en mer hensiktsmessig måte. Det betyr å gjøre om fondet etter modellen til Statens Pensjonsfond Utland. Åpne for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinsipp, da særlig på grusveier. Mange bønder har både utstyr og kompetanse og trenger tilleggsinntekter. Vurdere behov og evt. avvikling av kjørestasjon på Folldal. Ordningen erstattes av teknisk løsning. Det skal arbeides for å inkludere tog i innlandskortet. Hedmark Trafikk sine nettsider moderniseres slik at det blir enklere å planlegge å gjennomføre en reise. Kongsvingerbanen konkurranseutsettes. Dette vil trolig ta tid før en driftsavtale er på plass og det er usikkerhet knyttet til størrelsen på budsjetteffekter. Tall innarbeides derfor ikke for budsjett Arbeidet med spesifisering av konkurransen bør startes umiddelbart. Det iverksettes tiltak for å harmonisere overgang innen kollektivtrafikktilbudet i Hedmark. Fylkeskommunen må gjennomgå kvalitetssikringsrutinene knyttet til privat vedlikehold av veistrekninger. Se på mulighetene for at Hedmark Trafikk FKF i større grad benytter minibusser i deler av døgnet på strekninger med lav dekningsgrad i den grad slike busser er tilgjengelig. Det vil spare miljø og drivstoffkostnader. Støtte til interkommunal styringsgruppe til arbeid rundt øst-vest forbindelsen fra Solør mot Gardermoen Sum - 7 driftsmidler til Samferdsel 2400 Investeringer , tall i 1000 kroner Universell utforming av holdeplasser i kollektivtrafikken 1000 Prioritere bygging av egen sykkelbane ved gjennomføring av veiprosjekter dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken. Økt vegvedlikehold Effekt OPS Sum - 7 Investeringer i samferdsel 0 10

13 11

14 Næringsliv og innovasjon Hovedmål Vi vil sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, først og fremst gjennom tilgang på gode hoder. Hedmark skal ha en god infrastruktur og tilrettelegging for innovasjon og attraktive næringsarealer. Fylkeskommunen skal legge til rette for økt samarbeid mellom høyskolemiljøet og næringslivet for å utdanne attraktive kandidater, samtidig som det skapes viktige synergieffekter mellom kunnskap, forskning og verdiskaping. De samarbeidende partiene ønsker et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i hele Hedmark. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for regionens aktører. Utfordringer Siden årtusenskiftet har det i sum ikke blitt skapt nye arbeidsplasser i privat sektor her i Hedmark. På Østlandet er Hedmark fylket med færrest nyetableringer. Vi ser at arbeidsplasser i privat sektor blir utkonkurrert av trygghet og lønnsnivået til offentlige arbeidsplasser. Landet som helhet ser vekst i både privat og offentlig sysselsetting. Vi er for arbeidsplasser både i offentlig, frivillig og privat sektor, men dreiningen av arbeidsstyrken fra privat til offentlig sektor er en grunnleggende utfordring for regionen. De samarbeidende partiene ønsker et økt fokus på hvordan fylkeskommunen kan bidra til vekst i Hedmark sitt næringsliv. Utdanning er en viktig del av næringsutviklingen Skole, høyere utdanning, forskning og et innovativt næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre i et verdiskapende kretsløp. Vi observerer at kunnskapsintensive, lønnsomme næringer trives best i hovedstaden og andre storbyer fordi det er der disse bedriftene finner den rette arbeidskraften. En stor andel av studentene som reiser ut av Hedmark under utdanning velger å bli boende utenfor fylket når de senere skal inn i arbeidslivet. Årsakene til dette er flere, men en del av forklaringen er knyttet til næringsstrukturen i fylket. Hedmark har en rik tradisjon for foredling av våre naturressurser, både innen landbruk, matproduksjon og skogdrift. Antall arbeidsplasser innen disse næringene er imidlertid i nedgang og det er i dag innen kommunal tjenesteyting Hedmark har flest sysselsatte. 12

15 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet sysselsetter nest flest personer i fylket. Vi ønsker å ta vare på de eksisterende næringene i Hedmark samtidig som nye vekstnæringer får rammene de behøver. Infrastruktur De samarbeidende partiene er opptatt av at næringslivet skal ha gode rammebetingelser i hele fylket. Mobilnett og datakommunikasjon er nå en forutsetning for å være konkurransedyktig. Fylkeskommunen skal følge utviklingen nøye og stimulere til at områder som har dårlig dekning blir prioritert. Bioøkonomi Hedmark må utvikle vår kompetanse innenfor det som kalles bioøkonomi som omfatter alt det som i dag lages av olje, men som i framtida kan lages av biomasse fra landbruket og særlig fra skogen. Hedmark trenger høykompetansemiljø for å utnytte ressursene i området, som skogen. Forholdene ligger til rette for at et slikt kompetansemiljø kan skapes rundt bioøkonomi. Fylket er en stor råvareeksportør, men utnytter i liten grad verdiskapingen fra videreforedling. Fornybar energi passer Hedmarks profil og landbrukskompetanse. Vi tror på et større potensial for Hedmark innen bioenergi framover. Sønsterud skogskole i Åsnes er en viktig landsdekkende eksponent for mulighetene innen bioenergi. Behov for oppgradering av praktisk verktøy og undervisningsmateriell kartlegges. Det foreslås å investere 2 millioner kroner til nytt utstyr på Sønsterud skogskole. Regionale midler Fylkeskommunen bevilger i dag betydelige midler til satsing på internasjonalt samarbeid og regional næringsutvikling. Studier fra Värmland har vist at offentlige innovasjonstiltak ofte feiler. Fylkeskommunen vet ikke nok når det gjelder hva som bidrar til innovasjon. Det er behov for en gjennomgang av satsingen på næringsutvikling og identifisering av tiltak som fører til nye arbeidsplasser og varig verdiskaping i Hedmark. Midler til de tiltakene som i mindre grad gir direkte effekter bør omprioriteres. 13

16 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner At fylkeskommunen skal fremme næringsutvikling, markedsføre Hedmarks viktigste kompetansemiljøer og samarbeide med Innovasjon Norge for økt samarbeid med andre regioner (eksempelvis Sverige, Oslo og Akershus). Regionale utviklingsmidler prioriteres til utdanningsområder for å fremme verdiskaping gjennom økt kompetanse og forskning knyttet til de naturressursene og fortrinn som Hedmark har. Øke tilskuddet til Ungt Entreprenørskap At fylkeskommunen skal være pådriver for å få på plass partnerskapsavtaler mellom høyskolene, kommunene og næringsliv for samarbeid om kompetansebehov og tilrettelegging av utdanningstilbudet. Næringslivet må få en plass i partnerskapsavtalen mellom Fagskolen Innlandet og Kongsvinger kommune med flere. Fylkeskommunen skal aktivt bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og 100 produsentmiljøet innen 2. generasjons biobrensel. Utrede muligheten for en tilskuddsordning fra fylkeskommunen for utbygging av fornybar energi etter ordningen med el-sertifikater, der mye i dag sendes til Sverige. Muligheten for å på sikt utvikle Hedmark som produsent av fornybar energi. De samarbeidende partiene ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter (Interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens kjerneoppgaver. Flere lærlingplasser hos lokale bedrifter ved at fylkeskommunen bidrar med tilskudd Konkurranseutsette oppgaver som vaktmestertjenester, renhold osv. knyttet til fylkeskommunale bygg og areal. I tillegg igangsettes et pilotprosjekt hvor private tjenesteleverandører og kommunale aktører deler erfaringer og minsker terskler for bruk av andre enn fylkeskommunens egne leverandører. Fylkeskommunen skal stimulere sterkere til å starte egen virksomhet aktivt støtte og legge forholdene til rette for gründere. Innovasjon Norge avd. Hedmark skal i økt grad fokusere på prosjekter med gode forretningsmessige muligheter, fremfor kun etableringsstøtte til bedrifter i nye markeder. Oppstarts- og gründerprosjekter i tradisjonelle bransjer bør også kunne få støtte til etablering. Bruke eierskapet til fylkeskommunen til å ta i bruk mer omsorgsteknologi for å bygge et pleie- og omsorgstilbud for fremtiden. Bruke mer av de regionale utviklingsmidlene på bedrifter som skaper arbeidsplasser. Klargjøre tilstrekkelig med tilgjengelige næringsarealer som sikrer forutsigbare vilkår og rask saksbehandling for bedrifter som vil utvide virksomhet og for nyetablerere. Samarbeide med Innovasjon Norge for å selge Hedmark internasjonalt som et attraktivt turistmål Investering i utstyr Sønsterud skogskole, en million kroner Sum - 6 Næringsutvikling

17 Bedre ressursutnyttelse Hovedmål Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen må bli mer effektiv og produktiviteten må økes i tjenesteproduserende enheter gjennom interne forbedringer og konkurranse. Parlamentarismen avvikles. Vi vil drive aktiv byplanlegging og utvikle Hedmarksbyene for fremtiden Collage over kommunehus Vi forvalter knappe ressurser. Det er i alles interesse at vi bruker enhver skattekrone best mulig. Med stramme budsjetter må vi være villig til å strekke oss for å levere. Det betyr at fylkeskommunen må bli mer produktiv. Og vi må samarbeide godt. På tvers av forvaltningsnivå og administrative kommunegrenser er det vårt felles ansvar å sørge for gode tjenester til fylkets innbyggere. Det betyr at vi skal ha en tilstrekkelig stor administrasjon til å levere kvalitet i styringen, men at det må fokuseres på kjerneoppgaver. I visse tilfeller må oppgaver velges bort om de går på bekostning av andre viktigere tjenester. Økt samarbeid med næringslivet I Hedmark fylkeskommune er det liten bruk av eksterne leverandører i tjenesteproduksjonen. Hedmark er ett av fylkene som kan bruke samspillet mellom private og offentlige krefter mer aktivt. God konkurranse bidrar til å holde kostnadene nede i både kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. I Sverige har man gode erfaringer med stor grad av konkurranseutsetting. Det betyr at fylkeskommunen finansierer tjenesten som før, men servicen til innbygger utføres av en privat bedrift. På den måten gir det mer valgfrihet og kvaliteten holdes på samme nivå. Fylkesadministrasjonen kan spare kostnader samtidig som det utføres tjenester av bedre kvalitet. Det er også positivt at grunnlaget for næringsliv og varige jobber i fylket styrker seg. Bruk av konkurranse som virkemiddel for økt kvalitet og reduserte kostnader må vurderes i alle deler av fylkeskommunenes virksomhet. 15

18 Byplanlegging I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. I tillegg kommer andre større byregioner. Urbaniseringen skjer over store deler i verden. Byene kan styrke innlandet. Ved å utvikle eksempelvis Hamar-regionen som by, driver en også utvikling av distriktene rundt. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk. Hedmark har 5 byer, men Hedmark mangler en overordnet politikk for hvordan vi skal utvikle gode byer og hvordan byene skal samhandle med regionene de er en del av. Vi bevilger derfor en million kroner til et byprosjekt for Hedmarksbyene. Samarbeid på tvers av grenser Hedmark fylkeskommune må utvikle og utvide sitt samarbeid med andre regioner og utvide samarbeidet til også å gjelde mot Oslo/Akershus og over riksgrensen. Slikt arbeid må skje både politisk og administrativt. Hensikten med en slik tilnærming er at Hedmark i større grad kan ta del i vekst og utviklingsmuligheter knyttet til regionen samlet. Det bør også sees på muligheter gjennom økt samarbeid innen Videregående opplæring. Dyr sentraladministrasjon De samarbeidende partiene ønsker å satse på et effektivt og kompetent lederskap. Hedmark fylkeskommune har i dag et stort sentralbyråkrati med meget høye kostnader sett i forhold til andre fylkeskommuner. De samarbeidende partiene vil derfor iverksette et effektivitetsprosjekt. Vi mener fylkesrådets målsetting om at driften skal effektiviseres med 1 prosent innen 2018 er for lite for sent. Vi legger opp til årlige rammekutt i tjenestenivåene tilsvarende regjeringens krav til 0,5 prosentpoengs vekst i produktivitet. Over perioden tilsvarer det et kutt på 2 prosent. Dette er et nødvendig grep å ta. Samtidig er det viktig at vi opprettholder eller øker kvaliteten på en rekke av tjenestene. Det er klart at det er en sammenheng mellom kvalitet og bevilgninger, men i en rekke tilfeller ser vi også at det er mye som kan løses ved at en er villig til å stille spørsmål til rutiner. I tillegg er det ønskelig at det i større grad benyttes resultatmåling for å oppnå mer effektiv ressursbruk. Administrativ struktur Fylkeskommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver der det ikke er naturlig at hver enkelt, markedet eller det sivile samfunnet tar ansvar. Offentlig forvaltning i Hedmark er bygd opp av 22 kommuner og fylkeskommunen. Det betyr mange ordførere, råd, utvalg og administrative stillinger. De samarbeidende partier har som et langsiktig mål at det fylkeskommunale forvaltningsnivået skal være overflødig og dermed kan avvikles eller reduseres vesentlig. For å komme dit må det sørges for at den regionale helhetstankegangen bedre kan ivaretas på kommunalt nivå. 16

19 De samarbeidene partiene ønsker at de enkelte kommunene skal få finne frem til de samarbeidsformene som de finner hensiktsmessig, men at det også må gis riktig motivasjon og at et helhetsperspektiv må ivaretas. Det viktigste med kommunekartet er at innbyggerne får gode tjenester. Dersom dagens kommunegrenser går på bekostning av et slikt mål, bør det vurderes om oppgaver kan løses på en annen måte. Parlamentarisme er en lite effektiv og ugjennomsiktig styringsform De samarbeidene partiene ønsker å avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen. Valget av Fylkesrådsmodellen var en dårlig beslutning og er ikke en hensiktsmessig styringsmodell for en organisasjon som Hedmark Fylkeskommune. Dagens ordning er sterkt overadministrert sammenliknet med organisasjonens oppgaver. Samtidig fører den til mindre, ikke mer demokrati, da posisjonens innsikt i organisasjonens virke er så proporsjonalt mye større at det vanskeliggjør opposisjonens rolle som kontrollør. Bruk av parlamentarisme som styringsverktøy i Hedmark fylkeskommune er uhensiktsmessig, kostbar og skal avvikles så raskt det er formelt og praktisk mulig. Det bør gjennomføres en gjennomgang av kostnadene som knytter seg til den parlamentariske modellen med sikte på å møte de økonomiske utfordringene Hedmark fylke står foran. Et aktuelt grep er å samnenlikne kostnadene som ligger i parlamentarismen med kostnadene i Oppland som har en annen styringsmodell. Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Fylkesrådets disposisjonsfond fjernes. Årsbudsjettet skal være en bindende plan for fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Bruk av disposisjonsfond virker mot intensjonen i kommuneloven og krav til innsyn og demokratiske prosesser i offentlig forvaltning. Fylkeskommunen bør være pådriver for å få på plass sterke regions-kommuner som etter nærhetsprinsippet tar over flere oppgaver, samt være et bindeledd mellom stat og kommuner i denne prosessen. Hedmark fylkeskommune har en stor stab og et omfattende register med oppgaver. Flere av disse oppgavene er knyttet til prosjekter som fremstår som positive, men som ikke er tilknyttet det som de samarbeidende partiene oppfatter som fylkeskommunens kjerneoppgaver. De samarbeidende partier har som mål at ca 80 årsverk med administrativt hovedinnhold skal reduseres frem til utgangen av Fremdriften settes til en årlig reduksjon på ca 20 årsverk. Realiseringen av et slikt mål innebærer en total besparelse 50 millioner frem til utløpet av Effekten for 2015 anslås til 5.5 millioner kroner Kuttet er på 0,25 prosent av driftsrammen. Kuttet kommer i tillegg til Fylkesrådets målsetting om at driften i sentraladministrasjonen skal effektiviseres med 1 prosent innen 2018 som er for lite for sent. De samarbeidende partier vil at fylkeskommunen skal sette i gang en prosess med kartlegging av utgiftene knyttet til renhold og andre tjenester som kan kjøpes eksternt. I neste fase prøves kostnadsnivået mot markedspriser. Det forventes et økonomisk innsparingspotensial på mellom fire og åtte millioner årlig, avhengig av omfanget på tjenester som konkurranseutsettes. Det betyr at skattepengene blir bedre anvendt og at arbeidskraft frigjøres til annen form for tjenesteproduksjon i fylkeskommunen. Det opprettes et fond som kommuner i Hedmark kan benytte til utredning og kartleggingsarbeid 800 knyttet til effekter fra økt samarbeid og eventuelle kommunesammenslåinger. Dette fondet opprettes for å sikre at kommuner med svak økonomi ikke blir forhindret i å danne seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fondet vil være tilgjengelig for opposisjon og posisjon i den enkelte kommune. Fondet bør ha et årlig innskudd på minimum to millioner kroner. Byprosjekt; Hvordan kan byene være en ny drivkraft i fylket? 1000 Sum - 1 Administrasjon

20 Miljø og bærekraft Hovedmål Det er viktig at energi- og klimaplanen følges opp. Fylkeskommunen må ha en intensjon om å redusere energibruken i fylkeskommunale bygg og å legge om til fornybar energi der det er hensiktsmessig. Vi har et felles ansvar for lokalt og globalt miljø. Hedmark har skogen som en viktig naturressurs som spiller en sentral rolle i karbonkretsløpet. Vi ønsker å videreutvikle tenkning knyttet til verdiskaping rundt miljø, skog og landbruk. Utfordringer og muligheter Hedmark har i for stor grad blitt en eksportør av råvarer, mens videreforedlingen skjer andre steder. Vi må skape nye næringer med utgangspunkt i våre lokale råvarer. Det gjør vi gjennom innovasjon, kreativitet og fremtidsrettet næringsbygging. Bruk av fornybar kraft og materialer i fylkeskommunale prosjekter Fylkeskommunen skal gå foran som et godt eksempel og vurdere sol-, bio- eller vindkraft ved alle fremtidige byggeplaner. I tillegg skal det vurderes en høy bruksgrad av trevirke i byggeprosjekter. Klima og energiplanen skal nå rulleres og det må iverksettes flere og helt konkrete tiltak som kan få ned våre utslipp av skadelige klimagasser. Regionale friluftsråd og nettportal Vi vil ha regionale friluftsråd og turmål i Hedmark. I Hedmark driver i dag alle kommunene friluftstilbud med turmål hver for seg. I Møre og Romsdal er det etablert en egen nettportal med støtte fra fylkeskommunen. Portalen samordner turstier og attraksjoner i hele fylket. Tilbudet har blitt veldig populært og vi ønsker å kopiere suksessen i Hedmark. Det vil bety flere kartlagte ruter og lettere tilgjengelige opplevelser for publikum. 18

21 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Jobbe for at Hedmark oppretter regionale friluftsråd med turmål i fylket Slå sammen nettselskapene i Hedmark til noen få større aktører etter anbefaling fra Reitenrapporten Hedmark fylkeskommune må sørge for at kompetansen i Energiråd Innlandet brukes mer aktivt, både i egen organisasjon og av andre i Hedmark og Oppland. Hedmark fylkeskommune bør utrede og vurdere å opprette et regionalt klimafond med formål å bidra til delfinansiering av prioriterte klimatiltak, etter modell fra Sogn og Fjordane (50 mill.), som kan yte toppfinansiering til konkrete prosjekter i fylkeskommunal, kommunal og privat sektor. Klimafondet må samordnes med midler fra andre energi- og klimarelaterte, eksterne prosjekter (Interreg, Intelligent Energy, Enova, Innovasjon Norge, Kommunenes egne prosjekter m.m.) for å skape en kraftfull og tydelig innsats. Ha jevnlig dialog med Enova og Innovasjon Norge med sikte på å kommunisere samordnede synspunkter fra aktørene i fylket og sikre effektiv prosjektgjennomføring. Stimulere private og offentlige aktører til å delta aktivt i EU-finansierte energiprosjekter i regi av Interreg, Intelligent Energy Europe etc. Iverksette kurs og kompetansehevning hos utbyggere, banker og andre aktører for å sikre en 500 bærekraftig behandling av byggesaker. Regionkontorene avvikles Regionale partnerskapsmidler fjernes -900 Det settes av en million kroner til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og 1000 klimaplanen. Arbeide for at Hedmark blir ledende i Norge på bioenergi med Eidsiva som sentral aktør 400 Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private næringsbygg og private husholdninger Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene, private næringsbygg og husholdningene til å gjennomføre ENØK-tiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. Målet er å redusere det samlede energiforbruket med 20 prosent. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Styrke miljøovervåkningen av Mjøsa og iverksette nødvendige tiltak som sikrer rent drikkevann 1000 Sum - 4 Plan og miljø 0 19

22 Kultur Hovedmål Hedmark har i dag en beskjeden andel av sentralt tildelte kulturmidler, og dette må økes gjennom en felles satsing på gode kulturprosjekter. Vår kulturinnsats skal både ligge på det profesjonelle plan og støtte amatørvirksomheten. Hedmark har rike tradisjoner og en særegen kulturarv som er viktig å videreføre til fremtidige generasjoner. Kultur og fritidstilbud er viktig, men kultur er mer enn teater og museum. Kultur er en del av oss alle som innbyggere. Fylkeskommunen må legge til rette for ubyråkratiske rammer og et mangfold i kulturlivet. Det betyr at det skal være plass både til det brede og til det smale. Vi ønsker å være en bedre tilrettelegger og en mer forutsigbar samarbeidspartner på kulturområdet. Som samarbeidspartner med kulturtilbydere ønsker vi å sikre et mangfold i hele Hedmark, og mener dette kommer frem ved satsing både på Teateret Innlandet, det profesjonelle og det frivillige kultur-, idretts og friluftslivet. Vi ønsker å skape forutsigbarhet i støtteordningene ved fortsatt satsing på partnerskapsavtaler med frivillige aktører. Etter at vi har lagt press på fylkeskommunen har flere fått partnerskapsavtaler. Arrangementer som festivaler får inntil kroner hver i tre år, men vi mener det må finnes rom til økt støtte. Det er en målsetting å øke kulturaktiviteten i fylket, og da bør lokale og regionale aktører samarbeide. I vårt alternative budsjett foreslår vi blant annet en dobling av satsingen for festivalene. Kartlegging, sikring, dokumentasjon og vedlikehold av kulturminner er en viktig innvestering for å sikre framtidig avkastning i reiseliv og opplevelsesnæring. Staten har tatt initiativ til at kommunene skal utarbeide planer for kulturvern. Midlene fordeles via fylkeskommunen. Med dagens tempo vil det ta fem år før alle kommunene i fylket har fått finansiering til en slik plan. Vi legger ut for kommunene slik at arbeidet med det faktiske kulturvernet kan begynne raskere. Ved å øke det samlede tilskuddet med kroner vil tiden halveres. Kartlagte kulturminner publiseres i nettportal for tur- og reisemål i fylket. Hele kultursektoren må kartlegges og vurderes. Herunder skal det lages kulturpolitisk plattform på samme måte som for utdanningssektoren. I denne sammenheng må vi også vurdere en satsing på profesjonelt symfoniorkester i Innlandet. Vi ønsker å imøtekomme Opplands satsing, og setter av penger til oppstart av prosjektet. 20

23 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Vi trenger en ny kulturvernplan før om 5 år. Ved å øke det samlede tilskuddet med kr vil tiden halveres. Sette opp historiske skilter ved fylkets viktigste minnesmerker Kulturminnevernavdeling bevilges ytterligere 0,5 million kroner 500 Fylkeskommunen ønsker å øke støtten til breddeidretten som har vanskeligheter med å tiltrekke 500 seg sponsormidler og annen finansiering. Slik idrett er i stor grad støttet av frivilligheten og relativt små bevilgninger kan gjøre en stor forskjell. Midlene skal forvaltes av Hedmark idrettskrets eller tilsvarende. Det settes av kr til utredning av et Erik Werenskiold museum i Kongsvinger. Vi er 500 positive til støtte knyttet til Rolf Jakobsen museum el. i Hamar med tilsvarende beløp dersom kommunen ønsker å etablere et slikt museum. Opprette et fond hvor bredden av frivillige organisasjoner, foreninger og lag kan søke 1000 Arbeide for å styrke finansieringen for fylkets museer, arkiv og bibliotek 1000 Åpne de videregående skolene for allmennheten ved at de også er arena for faglige og kulturelle arrangementer i det lokalmiljøet de betjener. Gjennomgå de økonomiske vilkårene for Musikk i Hedmark, Hedmark symfoniorkester og kulturområder der fylkeskommunen er medeiere, for blant annet sikre at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med tariffavtaler. Oppfølging av tiltak i frivillighetsmeldingen 1000 Bevilgning til Innlandet symfoniorkester 500 Utarbeide kulturpolitisk plattform for Hedmark Sum - 5 Kultur

24 Andre tiltak Bredbånd Tilgang på Høyhastighets bredbånd er helt avgjørende for både næringsliv og bosetting framover. Store deler av vårt fylke mangler skikkelig bredbånd fordi markedet ikke finner det lønnsomt å levere fiberkabel til store deler av vårt fylke. Hedmark fylke har ca. 30 millioner i ubrukte statlige tilskudd som er øremerket bredbånd. Det må utarbeides retningslinjer for bruk av disse pengene etter en OPSmodell hvor søkere som stiller opp med egenandel i form av graving eller egne midler, bør prioriteres. Smarte strømmålere i sikringsskapet I årene som kommer vil strømmålerne i husstandene bli byttet ut. Gjennom eierskap i nettselskapet ønsker vi som fylkeskommune å påvirke til å ta fremtidsrettede valg som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi ønsker derfor at det skal gjøres en revurdering av valg av infrastruktur med en samfunnsøkonomisk tilnærming. Fylkeshus 2 Det gamle fylkeshuset vil stå tomt fra 1.april Etter vurdering av ulike alternativer er det besluttet fra sittende Fylkesråd at bygget skal leies ut fremfor å selges. I vurderingene som ble lagt til grunn ble det i alternativet hvor fylkeskommunen fortsatte å eie lagt til grunn et det ville komme inn langsiktige leietakere som var villige til å dekke kostnadene ved standardoppgradering. Vårt utgangspunkt er at fylkeskommunen ikke skal drive med forvaltning av ordinær næringseiendom med langsiktig perspektiv. Vi er usikre på om forutsetningene for dagens beslutning holder vann - og mener en må revurdere et salg av eiendommen dersom det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig interesse fra potensielle leietakere i løpet av første kvartal Frivillighet Vi har endelig en fylkeskommunal frivillighetsmelding. Meldingen følges opp med en bevilgning på 1 million kroner. Annet Alle brukere av TT-ordningen får tildelt beløp etter behovsprofil. Alle brukere skal ha god tilgang på ordningen. Valg av transportør bestemmes av bruker. 22

25 Budsjett og økonomiplan Hovedtjenesteområde, tall i tusen Alt. Budsjett Fylkesrådet Differanse Hovedtj.1 Sentraladm/fellestilt Hovedtj.2 Utdanning Hovedtj.3 Tannhelsetj Hovedtj.4 Plan og miljø Hovedtj.5 Kultur Hovedtj.6 Næringsutvikling Hovedtj.7 Samferdsel Sum totale driftsrammer Investeringer 15/ Låneopptak 15/ Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Fylkesrådets forslag Økonomiplan Budsjett Regnskap 2015 Endringer 2015 Alt 2016 Alt 2017 Alt 2018 Alt Tall i 1000-kroner - - Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Endring renter og avdrag i alt. Budsjett Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjett Til fordeling drift Sum fordelt til drift( fra skjema 1B ) Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-)

26 Fylkesrådets forslag Endringer Alternativ økonomiplan Budsjett Regnskap Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift 2015 ift fylkesråd 2015 Alt 2016 Alt 2017 Alt 2018 Alt Tall i 1000-kroner Til fordeling fra budsjettskjema 1A Investering/finansiering Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Sentraladm./fellestiltak Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Utdanning Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Tannhelse Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og miljø Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Kultur Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Næring Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Fylkesskatt og r.tilskudd Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Finanstjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Sum fordelt til drift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 04.12.2012 Sak: 95/12 Resultat: Vedtatt m/endring/tillegg Arkivsak: 12/965 Tittel: Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 - 1 - INNLEDNING Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette sitt alternative forslag

Detaljer

Sammen for et bedre Hedmark

Sammen for et bedre Hedmark Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12.-14.12.2011 Sak: 96/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 11/6003 Tittel: Saksprotokoll: ÅRSBUDSJETT 2012 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Behandling: Representanten

Detaljer

Program for. Hedmark Venstre

Program for. Hedmark Venstre Program for Hedmark Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Hedmark grønnere Hedmark Venstre vil satse på grønn vekst, bedre skoleresultater, fremtidsrettet infrastruktur, et levende kulturliv og et

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2016

BUDSJETTFORSLAG 2016 BUDSJETTFORSLAG 2016 Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Budsjettforslaget fra Rogaland Fremskrittsparti bygger på tidligere års prioriteringer. Rådmannen sitt forslag

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 08.-10.12.2014 Sak: 72/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen BUDSJETTFORSLAG 2015 Uavhengig, Terje Larsen Felles budsjettforslag 2015 og Økonomiplan 2015-2018 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig Terje Larsen Rogaland

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 Vi ruster Gjøvik for framtida Vi vil at Gjøvik skal være preget av kunnskap og skaperkraft, valgfrihet og mangfold, inkludering og toleranse.

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Terje Larsen Investeringsbudsjett: Fylkestinget vedtar rådmannens forslag

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 31.08.2010 Sak: 47/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Behandling: Representanten Solveig Seem (H)

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Satsingsområder Hva er gjennomført Hva gjenstår Ansvar 1. NÆRINGSUTVIKLING Midt-Buskerud skal fremstå som en attraktiv region

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT Økonomiplan 2013-16 TOTALOVERSIKT Forslag fra AP,SV og SP DRIFT Økte inntekter (mill kr) 2013 2014 2015 2016 Effektivisering administrasjon 10,0 20,0 20,0 20,0 Økt skatteinngang 20,0 25,0 25,0 25,0 Reduserte

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Saksprotokoll. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet opposisjonens forslag slik:

Saksprotokoll. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet opposisjonens forslag slik: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 26.-27.09.2011 Sak: 51/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 11/742 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2012-2015 Behandling: Representanten Frode Knutzen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Randaberg Arbeiderparti Alle skal med! Endringer i Rådmannens tilrådning til vedtak i sak 72/2013: Punkt 1 endres til: Forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

Detaljer

Det viktigste for Arbeiderpartiet de neste fire årene er full lærlingedekning, flere arbeidsplasser og økt verdiskapning!

Det viktigste for Arbeiderpartiet de neste fire årene er full lærlingedekning, flere arbeidsplasser og økt verdiskapning! Østfold Arbeiderparti: PROGRAM FOR FYLKESTINGSPERIODEN 2015 19 Side 1. Tittel: Vi bygger Østfold sammen! Østfold har en av landets beste beliggenheter. Vi er veien til Europa og porten til Norge og har

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer