SAMMEN FOR HELE HEDMARK. Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN FOR HELE HEDMARK. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015"

Transkript

1 SAMMEN FOR HELE HEDMARK Økonomiplan Årsbudsjett 2015

2 Sammen for hele Hedmark 1 Hovedlinjene i vårt forslag 2 Utdanning og kompetanse 4 Samferdsel 8 Næringsliv og innovasjon 12 Kultur 20 Andre tiltak 22 Budsjett og økonomiplan 23 Panorama over Hamar Foto: Hamar Kommune

3 Sammen for hele Hedmark Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet står samlet bak et alternativt budsjett og økonomiplan. Vårt felles ståsted bygger på respekt for det sivile samfunn i erkjennelse av at fylkeskommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og mangfold. Samtidig skal fylkeskommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende generasjoner. Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige. De samarbeidende partiene står samlet om ett felles alternativt budsjett og økonomiplan for Hedmark i perioden 2015 til Trangere rammer gjør at det blir viktig å se på måter å få mer ut av skattepengene. Det betyr også at en må gjøre klarere prioriteringer og fokusere på kjerneoppgaver. Våre hovedmål Vårt viktigste mål er å bidra til en utvikling som sikrer et godt liv for innbyggerne i generasjonene som kommer. Det skal være attraktivt å bo og jobbe i hele fylket. Det gjør vi gjennom å sikre et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke. De unge er fremtidens ressurs. Vi vil arbeide for å bedre resultatene i videregående skole gjennom kvalitetsfremmende tiltak og bedre oppfølging av den enkelte. Vi vil sikre flere lærlingplasser gjennom tettere samarbeid med næringslivet. Trygg og effektiv infrastruktur er viktig i et stort fylke som Hedmark. Gjennom helhetstenkning, målrettede tiltak og økt samarbeid med private aktører ønsker vi å få mer vei ut av skattepengene. Vekst i et verdiskapende arbeidsliv er grunnmuren i en sunn region med befolkningsvekst, innovasjon og positivitet. Vi vil jobbe for å åpne muligheter for næringslivet gjennom gode rammebetingelser, mer forutsigbarhet, økt samarbeid med forvaltningen og tilgang på offentlige markeder. Hedmark fylke skal styrke sitt politiske, administrative og tjenestemessige samarbeid med omkringliggende regioner som Sør-Trøndelag, Oppland, Oslo/ Akershus og på tvers av riksgrensen. Hamar, desember

4 Hovedlinjene i vårt forslag De samarbeidende partiene legger frem et budsjettforslag for 2015 med en driftsramme på totalt 2,239 milliarder kroner. Hedmark fylkeskommune sin økonomiske situasjon er betydelig svekket i løpet av det siste året. Det skyldes endringer i det fylkeskommunale inntektssystemet og svikt i skatteinntekter. Det er politikere og administrasjon som står ansvarlig for en god og nøktern holdning til bruken av våre innbyggeres skattepenger. Fylkeskommunens inntekter har det siste året blitt endret i negativ retning for Hedmark. Det gjør at vi må gjøre tøffere prioriteringer i årene som kommer. Utdanning og fremtidens kompetanse Fylkeskommunen må bidra til god tilgang på kompetent arbeidskraft i dag og i fremtiden. Fylkeskommunen skal legge til rette for økt samarbeid mellom høyskolemiljøet og næringslivet for å utdanne attraktive kandidater, samtidig som det skapes viktige synergieffekter mellom kunnskap, forskning og verdiskaping. Hedmark skal ha de beste fagutdanningene i Norge. Vi vil redusere frafall og bedre gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å satse på videre- og etterutdanning av lærere, flere lærlingplasser, bedre rådgivning, kompetanseheving i skoleledelse og pedagogiske ferdigheter hos læreren. Et livskraftig næringsliv Hedmark trenger flere kompetansekrevende arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Det danner grunnlag for varig vekst og stabil befolkningsutvikling. Vi vil jobbe for å sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, blant annet gjennom kompetanse, god infrastruktur og tilrettelegging for innovasjon og attraktive næringsarealer. Grokraft i Hedmark Foto: Erik Ringnes 2

5 Mer og rett vei for pengene Vi ønsker å fortsette arbeidet med å styrke infrastrukturen i fylket. Vi ønsker å prioritere klarere mot å løse flaskehalser i veinettet og å sikre rett standard til rett sted. Vi må øke samarbeidet med private utbyggere for å få mer vei for pengene. Bedre prioritering av ressursene De samarbeidende partiene ønsker å innføre klarere krav når det gjelder ressursbruk i fylkeskommunens organisasjon for å sørge for en forsvarlig bruk av skattepengene som fylkeskommunen rår over. Oppsummert er både budsjettet for 2015 og økonomiplanen en tydelig og realistisk plan som stiller krav til omstilling og fornyelse av fylkeskommunen. I budsjett for 2015 foreslår de samarbeidende partiene en rekke konkrete endringer. Mange av budsjettendringene har økonomiske konsekvenser, men en stor del angår hvordan fylkeskommunen jobber og tilbyr tjenestene sine. Til sammen er dette tiltak som på sikt vil bidra til en mer effektiv ressursbruk, samt flere og bedre tjenester for den enkelte innbygger. Blomster og skolebygg Foto: Hamar Kommune 3

6 Utdanning og kompetanse Hovedmål Hedmark skal være blant de tre beste fylkene på fagutdanningene i Norge. Vi vil redusere frafall og bedre gjennomstrømmingen i VGO Bedre samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, elever og foresatte Lærling Foto: BigStockPhoto Utdanning er en viktig investering i Hedmark sin fremtid. Sammen må vi sikre et godt utdanningsmiljø og et helhetlig utdanningsløp som på en god måte følger opp barn og unge. Vi ønsker økt samarbeid med kommunene for å skape et mer helhetlig utdanningsløp som ser den enkeltes styrker og behov. Utfordringer i utdanningen Hedmark har over tid gjort det dårlig i en rekke målinger av skoleresultater. Innenfor videregående opplæring i Hedmark er det et problem at mange elever avbryter opplæringen før skolegangen er gjennomført, selv om utviklingen går i riktig retning. Mange unge med yrkesrettet utdanning går fra skolebenken til arbeidsledighet, da etterspørselen etter lærlinger er for svak. Lav vekst i elevantall frem mot 2020 er en utfordring. Det er viktig at kvaliteten i utdanningssystemet økes. Hedmark mangler lærlingeplasser og det må jobbes med å skaffe flere plasser for å motvirke dette. Helhetstankegang Fylkeskommunen må ha et helhetsperspektiv når det gjelder utdanningsløpet, hvor en ser grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning i sammenheng. Fylkeskommunen må bedre samarbeidet med kommunene slik at elevene får et best mulig grunnlag når de starter på sin videregående opplæring. De kommunene som har lavest grunnskolepoeng må prioriteres. Fylkesrådet gjennomfører vesentlige investeringer i skolebygg. I Kongsvinger og Hamar er nye og flotte skolebygg tatt i bruk. Vi vet det er menneskene som skaper de gode resultatene. Det er bra med nye skolebygg, men kvaliteten på undervisningstilbudet og innholdet i skolen er viktigst. 4

7 Vi ønsker å følge opp regjeringens kompetanseløft med støttende aktiviteter. Viktige støttefunksjoner vi ønsker å styrke er tilbudet om sommerskole og leksehjelp i hele fylket, samarbeidet med høyskoleutdanningen og lokalt næringsliv. Fritt skolevalg. I dag har Hedmark styrt skolevalg med 4 inntaksområder, Oppland har fritt skolevalg. Mulige konsekvenser av en tilsvarende ordning bør utredes. Mobbeombud Fylkeskommunen må intensivere arbeid mot mobbing i skolen, også ulike former for digital mobbing og hvordan bekjempe dette. Vi vil innføre anti-mobbeprogram i alle skoler, og ha et eget mobbeombud som samarbeider med ombudet for elever og lærlinger. Bedre rådgivning En av årsakene til de høye frafallstallene i videregående skole er at eleven har tatt veivalg som senere viser seg å være feil. For å sette unge bedre i stand til å ta gode valg vil de samarbeidende partiene at rådgiverne i ungdomsskolen samarbeider mer med det videregående skolesystemet, og vi må være villige til å bidra til dette økonomisk. Riktig rådgivning kan bidra til å redusere frafall og hjelpe elevene inn på riktig spor. Enkelte elever trenger ofte mer tid, eller hjelpemidler for å gjennomføre kvalifiseringen til universitet og høgskoler. Elever med dysleksi er ofte å finne blant de som slutter før fullført VGS. Ofte virker enkle grep ved å ta opp igjen fag eller motivasjon/veiledning. Satsing på lærlingplasser Overgangene i utdanningsløpet er kritiske punkter. Å skaffe nok lærlingplasser er sentralt for å opprettholde motivasjonen for elevene. Høsten 2014 fikk 3 av 5 innvilget lærlingplass her i Hedmark. Det er bedre enn tidligere, men vi ser at andre fylker får til mer gjennom målrettet arbeid. Vi ønsker å gjennomføre en helhetlig satsing på lærlingplasser i regionen. Fylkeskommunen har også et ansvar for å ta inn lærlinger i sine virksomhetsområder, fylkeskommunen må gå foran som et godt eksempel for kommunene og det private næringsliv. Bedre ledelse gir resultater på skolebenken Det er krevende å være skoleleder. Evalueringer av rektorutdanningen beskriver den norske rektorutdanningen som svært moderne og tidsriktig i forhold til internasjonale trender og den hverdag som norske rektorer møter, i tillegg til at fokuseringen på praksis også synes å være en svært hensiktsmessig vektlegging i det norske programmet. Vi vil jobbe for at dagens ledere i grunnskole og videregående får faglig påfyll og støtte til å bli enda bedre i sin rolle. Rektorutdanning bør på sikt bli et krav for nye rektorer i Hedmark. 5

8 Spille på høgskolemiljøene Høgskolen i Hedmark skal styrkes der vi har gode tradisjoner eller spesielle forutsetninger for å bli gode. Hedmark fylkeskommune har etablert et fond (tidl. KUF-fondet) som skal brukes til å understøtte den faglige utviklingen på Høgskolen i Hedmark, med fortsatt ambisjon om at høgskolen på sikt kan få universitetstilknytning eller universitetsstatus. En bør jobbe for at Høgskolen i Hedmark skal kunne få status som vitenskapelig høyskole med undervisning og forskning på universitetsnivå og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning som universitetene. Det ligger også en betydelig mulighet i å knytte seg til universitetet i Karlstad samt Høgskolen i Oslo, for på den måten å styrke og på sikt utvikle våre egne forskningsmiljøer. Kommuner som samarbeidspartner i videregående opplæring En nasjonal arbeidsgruppe som har sett på hvordan nåværende statlige og fylkeskommunale oppgaver best kan forvaltes i en fremtidig struktur med tre forvaltningsnivå, kommer til at videregående opplæring ikke bør tilfalle kommunene. En høringsrunde blant kommunene som er gjennomført disse dager viser imidlertid at mange kommuner er uenig, og ønsker ansvaret hos den enkelte kommune. Videregående opplæring er i dag en av fylkeskommunens kjerneoppgaver. Vi ønsker i større grad å invitere kommunene inn i denne delen av utdanningen. Der det er hensiktsmessig ønsker vi å gå i dialog med kommunen for å se på nye samarbeidsformer. Redusert fravær Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. For elever som trenger mer tid til å gjennomføre enkelte fag i VGS bør det være mulig å søke seg inn på ledige plasser. Ledige plasser kan bekjentgjøres på skolenes hjemmesider. Lesesvake elever har ofte behov for å bruke mer tid for å oppnå tilfredsstillende resultat for å kvalifisere seg for videre utdanningsløp eller bestå eksamen 6

9 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Det gjennomføres en stram dimensjonering av tilbudet innen yrkesfagene, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene. Dette for å sikre at elever som velger yrkesfag i størst mulig grad skal sikres læreplass. Det etableres et prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag. Det etableres et utdanningsstipend for elever ved VGO 1000 De flinkeste elevene skal få mulighet til å ta fag på høyskolene. Kommunene bør få ansvar for å betale kostnadene knyttet til grunnskoleskyss. Arbeide for å utdanne flere helsefagarbeidere og i samarbeid med kommunene sikre læreplasser for disse. Gjennom styringsdialog med de 22 kommunene, danne ambisjoner for VGS i en ny fireårig Opplæringspolitisk Plattform (OPP) med høyere ambisjoner. Elevene skal selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi (fritt skolevalg). Elever som går sommerskole tildeles stipend fra Fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for 2000 sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et tilbud med mulighet til deltagelse for alle i hele fylket. Gjennomføre et forsøksprosjekt med linje rettet mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående. Elever på videregående får følge ett eller flere fag på høyskole. Yrkesfagenes yrkesdel må spisses. I tillegg må samarbeid med næringslivet i Hedmark styrkes, for 1000 å tilby utdanningsløp i bedrifter innen yrkesfag Skolemamma-ordning innføres som forsøksprosjekt for å redusere frafall og mobbing. Ellers 1000 styrke det forebyggende arbeidet mot rus, narkotika, spiseproblemer og selvmord. Kompetent rådgivning tidlig kan bidra til å redusere frafall og hjelpe elevene inn på riktig spor De samarbeidende partiene ønsker at fylkeskommunen bidrar direkte med midler til rådgivning på ungdomsskolene Arbeide for å utdanne flere helsefagarbeidere og i samarbeid med kommunene sikre læreplasser for disse. Utvide mulighetene for elever på høyere utdanning til å få betalt som hjelpelærere på VGO. Støtte den videregående Steinerskolen i Ottestad. Generelt støtte etablering av private skoler i 500 fylket, herunder Wang toppidrettsgymnas. Sikre økt antall lærlingplasser gjennom gjensidige avtaler med bedrifter, bevilgning på en million kroner under næring. Jobbe for rett til videregående utdanning for aldersgruppen år basert på realkompetanse. Finansiering til Fjellfagskolen på Storsteigen sikres med tilbud til 20 elever 500 Styrke arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen. Deriblant ved 1000 bedre rutiner for varsling og utbygging av helsetjeneste. Følge opp regjeringens satsing på mental helse inn mot frafallet i videregående skoler i regionen Gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skoler. Skolelederkompetansen 2000 kartlegges ved alle skoler i Hedmark. Kreve at alle lærere har pedagogisk realkompetanse. Det utarbeides en kompetanseplan som 1500 inneholder konkrete planer for videre- og etterutdanning av våre lærere. Gi rektor mulighet til å premiere gode lærere med bedre lønn. Det er viktig med et mer velfungerende samarbeid mellom skolenivåene. Informasjonsutveksling mellom grunnskole og VGO skal blant annet forbedres slik at lærere har god informasjon om kompetanse og behov til elevene ved start på ny skole. Slik kan utdanningen på en bedre måte tilpasses både sterke og svake elever. Etablere oppfølgingsprogram for de som avslutter grunnskole uten å begynne på VGO. 500 Egen støtte til barn med spesielle talent innen kultur, realfag og innovasjon. 500 Deler av det avviklede KUF-fondet bør prioriteres til å utarbeide en forskningsplan for styrking av FoU-arbeidet i fylket, gjennom bla. samarbeid mellom høyskolemiljøene og næringslivet. Resten til å styrke driften ved de fire campus vi har i dag innenfor studier hvor Høgskolen i Hedmark har gode tradisjoner eller spesielle forutsetninger. Regionalt Forskningsfond innland (RFF) styrkes med økte bevilgninger Satse på økt samarbeid mellom høyskolene i regionene også over riksgrensen. Elever som kommer inn i VGO uten å ha bestått grunnskoleeksamen identifiseres og får individuell oppfølging og støtte. Gjenoppta utviklingsplaner for Storsteigen VGS. Det bevilges midler til investeringer på 5 millioner kroner som delfinansiering av ny ridehall. Investeringen gjøres i Sum - 2 Utdanning og kompetanse

10 Samferdsel Hovedmål Vi vil bygge og vedlikeholde mest mulig fylkesvei, gang- og sykkelstier i Hedmark raskest og for minst mulig ressurser ved å gjennomføre gode konsekvensutredninger og utnytte offentlige og private leverandører. Vi vil fjerne flaskehalser i transportårene slik at vi legger til rette for et konkurransedyktig næringsliv og store bo- og arbeidskraftsregioner. En propp i systemet. Sundfloen bru på Riksvei 30 ved Koppanger i Stor-Elvdal Foto: Cato Edvardsen Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal og har nest mest fylkesveier i hele Norge. Trygge, effektive veier er en forutsetning for et moderne liv i vårt fylke. Utfordringer Deler av veinettet har betydelige vedlikeholdsetterslep. Vi trenger tryggere veier. Vi ser også at det finnes en rekke flaskehalser som det tar for lang tid å gjøre noe med. Herunder breddeutvidelser og økt vedlikehold. Muligheter gjennom samferdsel Hamar kan med sin beliggenhet og gode kommunikasjoner, etter hvert som dobbeltspor og 4-felts vei utbygges, bli et knutepunkt inn mot arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus. Kongsvinger har med har sin beliggenhet et tilsvarende knutepunkt mellom Oslo og Sverige. I den sammenheng er det viktig at prosessen med å bygge ut E16 til 4-felts fra Oslo til Kongsvinger og videre Rv2 4-felts videre til Sverige fortsetter. E16/Rv2 gjennom Kongsvinger må bygges i tunnel. Det vil danne grunnlag for nytt næringsliv, nye arbeidsplasser og kunne bli en motor for utvikling av ny verdiskaping i store deler av Hedmark. Kommunikasjon er viktig for å få dette til. Vi ønsker å videreutvikle en klar plan for 4-felt E6 og 4-felt Rv3/25. Dette kan bli et kraftsentrum for utviklingen i Hedmark. 8

11 Økt samarbeid med private entreprenører Det er betydelige fordeler ved å utnytte samspillet mellom private og offentlige aktører i infrastrukturprosjekter. De viktigste fordelene er raskere utbygging av veiprosjektet, forutsigbar og sikker finansiering, utnyttelse av spisskompetanse og læring, lavere samlede kostnader, samt at forsinkelse eller kostnadsoverskridelse gir lavere lønnsomhet for privat aktør og ikke mindre penger til samferdsel lokalt. Erfaringer fra norske og internasjonale OPS prosjekter har vist at innsparingspotensialet ligger på prosent av totale kostnader. Riktig kvalitet til oppgaven Over tid har krav til sykkeltraseer, fortau og småveier drevet kostnadene og tidsbruken ved å utvikle veinettet. Reduserte krav til standard kan gi resultater som ved samarbeidsprosjektet mellom Lucky Næroset, Ringsaker kommune og Statens vegvesen. Hedmark er et grisgrendt fylke hvor det vil ta svært lang tid før vi har tilstrekkelig med gang og sykkelveier. Kravene til standarden på og sykkel og gangveier er relativt detaljert og stiller strenge krav til beskaffenhet og avstand fra biltrafikk. Ofte vil en sti/vei på utsiden av autovernet være en betydelig bedring for de myke trafikantene. På privat initiativ har miljøet i Lucy Næroset bygget en slik sti/vei. Prosjektet var minst fem ganger billigere enn en ordinær gang- og sykkelveg. Vi vil søke om å få etablert en statlig finansiert prøveordning hvor vi gjennom å redusere standarden prøver ut en slik modell. På den måten kan vi skape tryggere vei for mange flere. Vi ønsker å anlegge sykkelfelt som breddeutvidelse på flere strekninger for å skjerme syklistene og legge til rette for mer sykling og mindre konflikter mellom syklister og bilister. Regjeringen har bedt vegdirektoratet om et forslag til hvordan vi kan bygge billigere og mer gang- og sykkelveg. Annet Kongsvinger-regionen har allerede i dag sterke bånd mot Oslo. Et svakt togtilbud hindrer Kongsvinger i å utvikle sin sentrale plass som brohode mot Sverige. I denne sammenheng er det også viktig å jobbe for at Kongsvinger-banen rustes opp. Vi vil jobbe for dobbeltspor på Dovrebanen frem til Lillehammer innen Hedmark trafikk må ha et tilbud om «ski-buss» til Hedmarks turistdestinasjoner som Trysil og Sjusjøen. Dette er et godt tilbud for å øke trafikksikkerheten. Dette kan gjerne være et samarbeid med turistnæringen og evt. kommunene for å få det gjennomført. 9

12 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Det bevilges 2mill til utbedring av Yksetvegen fv 57. Veien er i funksjonsklasse E, men har en stor belastning ved at den brukes som tilførselsvei til skianlegget på Vollkoia i Nybygda. Statens Veivesen har behov for forutsigbarhet i prosjekteringen av vedlikehold, bygging av gang- og sykkelstier og andre trafikksikkerhetstiltak. De samarbeidende partiene foreslår å gjøre Eidsiva-fondet om til et rent samferdselsfond. Bruken av fondet kan skje på en mer hensiktsmessig måte. Det betyr å gjøre om fondet etter modellen til Statens Pensjonsfond Utland. Åpne for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinsipp, da særlig på grusveier. Mange bønder har både utstyr og kompetanse og trenger tilleggsinntekter. Vurdere behov og evt. avvikling av kjørestasjon på Folldal. Ordningen erstattes av teknisk løsning. Det skal arbeides for å inkludere tog i innlandskortet. Hedmark Trafikk sine nettsider moderniseres slik at det blir enklere å planlegge å gjennomføre en reise. Kongsvingerbanen konkurranseutsettes. Dette vil trolig ta tid før en driftsavtale er på plass og det er usikkerhet knyttet til størrelsen på budsjetteffekter. Tall innarbeides derfor ikke for budsjett Arbeidet med spesifisering av konkurransen bør startes umiddelbart. Det iverksettes tiltak for å harmonisere overgang innen kollektivtrafikktilbudet i Hedmark. Fylkeskommunen må gjennomgå kvalitetssikringsrutinene knyttet til privat vedlikehold av veistrekninger. Se på mulighetene for at Hedmark Trafikk FKF i større grad benytter minibusser i deler av døgnet på strekninger med lav dekningsgrad i den grad slike busser er tilgjengelig. Det vil spare miljø og drivstoffkostnader. Støtte til interkommunal styringsgruppe til arbeid rundt øst-vest forbindelsen fra Solør mot Gardermoen Sum - 7 driftsmidler til Samferdsel 2400 Investeringer , tall i 1000 kroner Universell utforming av holdeplasser i kollektivtrafikken 1000 Prioritere bygging av egen sykkelbane ved gjennomføring av veiprosjekter dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken. Økt vegvedlikehold Effekt OPS Sum - 7 Investeringer i samferdsel 0 10

13 11

14 Næringsliv og innovasjon Hovedmål Vi vil sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, først og fremst gjennom tilgang på gode hoder. Hedmark skal ha en god infrastruktur og tilrettelegging for innovasjon og attraktive næringsarealer. Fylkeskommunen skal legge til rette for økt samarbeid mellom høyskolemiljøet og næringslivet for å utdanne attraktive kandidater, samtidig som det skapes viktige synergieffekter mellom kunnskap, forskning og verdiskaping. De samarbeidende partiene ønsker et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i hele Hedmark. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for regionens aktører. Utfordringer Siden årtusenskiftet har det i sum ikke blitt skapt nye arbeidsplasser i privat sektor her i Hedmark. På Østlandet er Hedmark fylket med færrest nyetableringer. Vi ser at arbeidsplasser i privat sektor blir utkonkurrert av trygghet og lønnsnivået til offentlige arbeidsplasser. Landet som helhet ser vekst i både privat og offentlig sysselsetting. Vi er for arbeidsplasser både i offentlig, frivillig og privat sektor, men dreiningen av arbeidsstyrken fra privat til offentlig sektor er en grunnleggende utfordring for regionen. De samarbeidende partiene ønsker et økt fokus på hvordan fylkeskommunen kan bidra til vekst i Hedmark sitt næringsliv. Utdanning er en viktig del av næringsutviklingen Skole, høyere utdanning, forskning og et innovativt næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre i et verdiskapende kretsløp. Vi observerer at kunnskapsintensive, lønnsomme næringer trives best i hovedstaden og andre storbyer fordi det er der disse bedriftene finner den rette arbeidskraften. En stor andel av studentene som reiser ut av Hedmark under utdanning velger å bli boende utenfor fylket når de senere skal inn i arbeidslivet. Årsakene til dette er flere, men en del av forklaringen er knyttet til næringsstrukturen i fylket. Hedmark har en rik tradisjon for foredling av våre naturressurser, både innen landbruk, matproduksjon og skogdrift. Antall arbeidsplasser innen disse næringene er imidlertid i nedgang og det er i dag innen kommunal tjenesteyting Hedmark har flest sysselsatte. 12

15 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet sysselsetter nest flest personer i fylket. Vi ønsker å ta vare på de eksisterende næringene i Hedmark samtidig som nye vekstnæringer får rammene de behøver. Infrastruktur De samarbeidende partiene er opptatt av at næringslivet skal ha gode rammebetingelser i hele fylket. Mobilnett og datakommunikasjon er nå en forutsetning for å være konkurransedyktig. Fylkeskommunen skal følge utviklingen nøye og stimulere til at områder som har dårlig dekning blir prioritert. Bioøkonomi Hedmark må utvikle vår kompetanse innenfor det som kalles bioøkonomi som omfatter alt det som i dag lages av olje, men som i framtida kan lages av biomasse fra landbruket og særlig fra skogen. Hedmark trenger høykompetansemiljø for å utnytte ressursene i området, som skogen. Forholdene ligger til rette for at et slikt kompetansemiljø kan skapes rundt bioøkonomi. Fylket er en stor råvareeksportør, men utnytter i liten grad verdiskapingen fra videreforedling. Fornybar energi passer Hedmarks profil og landbrukskompetanse. Vi tror på et større potensial for Hedmark innen bioenergi framover. Sønsterud skogskole i Åsnes er en viktig landsdekkende eksponent for mulighetene innen bioenergi. Behov for oppgradering av praktisk verktøy og undervisningsmateriell kartlegges. Det foreslås å investere 2 millioner kroner til nytt utstyr på Sønsterud skogskole. Regionale midler Fylkeskommunen bevilger i dag betydelige midler til satsing på internasjonalt samarbeid og regional næringsutvikling. Studier fra Värmland har vist at offentlige innovasjonstiltak ofte feiler. Fylkeskommunen vet ikke nok når det gjelder hva som bidrar til innovasjon. Det er behov for en gjennomgang av satsingen på næringsutvikling og identifisering av tiltak som fører til nye arbeidsplasser og varig verdiskaping i Hedmark. Midler til de tiltakene som i mindre grad gir direkte effekter bør omprioriteres. 13

16 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner At fylkeskommunen skal fremme næringsutvikling, markedsføre Hedmarks viktigste kompetansemiljøer og samarbeide med Innovasjon Norge for økt samarbeid med andre regioner (eksempelvis Sverige, Oslo og Akershus). Regionale utviklingsmidler prioriteres til utdanningsområder for å fremme verdiskaping gjennom økt kompetanse og forskning knyttet til de naturressursene og fortrinn som Hedmark har. Øke tilskuddet til Ungt Entreprenørskap At fylkeskommunen skal være pådriver for å få på plass partnerskapsavtaler mellom høyskolene, kommunene og næringsliv for samarbeid om kompetansebehov og tilrettelegging av utdanningstilbudet. Næringslivet må få en plass i partnerskapsavtalen mellom Fagskolen Innlandet og Kongsvinger kommune med flere. Fylkeskommunen skal aktivt bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og 100 produsentmiljøet innen 2. generasjons biobrensel. Utrede muligheten for en tilskuddsordning fra fylkeskommunen for utbygging av fornybar energi etter ordningen med el-sertifikater, der mye i dag sendes til Sverige. Muligheten for å på sikt utvikle Hedmark som produsent av fornybar energi. De samarbeidende partiene ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter (Interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens kjerneoppgaver. Flere lærlingplasser hos lokale bedrifter ved at fylkeskommunen bidrar med tilskudd Konkurranseutsette oppgaver som vaktmestertjenester, renhold osv. knyttet til fylkeskommunale bygg og areal. I tillegg igangsettes et pilotprosjekt hvor private tjenesteleverandører og kommunale aktører deler erfaringer og minsker terskler for bruk av andre enn fylkeskommunens egne leverandører. Fylkeskommunen skal stimulere sterkere til å starte egen virksomhet aktivt støtte og legge forholdene til rette for gründere. Innovasjon Norge avd. Hedmark skal i økt grad fokusere på prosjekter med gode forretningsmessige muligheter, fremfor kun etableringsstøtte til bedrifter i nye markeder. Oppstarts- og gründerprosjekter i tradisjonelle bransjer bør også kunne få støtte til etablering. Bruke eierskapet til fylkeskommunen til å ta i bruk mer omsorgsteknologi for å bygge et pleie- og omsorgstilbud for fremtiden. Bruke mer av de regionale utviklingsmidlene på bedrifter som skaper arbeidsplasser. Klargjøre tilstrekkelig med tilgjengelige næringsarealer som sikrer forutsigbare vilkår og rask saksbehandling for bedrifter som vil utvide virksomhet og for nyetablerere. Samarbeide med Innovasjon Norge for å selge Hedmark internasjonalt som et attraktivt turistmål Investering i utstyr Sønsterud skogskole, en million kroner Sum - 6 Næringsutvikling

17 Bedre ressursutnyttelse Hovedmål Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen må bli mer effektiv og produktiviteten må økes i tjenesteproduserende enheter gjennom interne forbedringer og konkurranse. Parlamentarismen avvikles. Vi vil drive aktiv byplanlegging og utvikle Hedmarksbyene for fremtiden Collage over kommunehus Vi forvalter knappe ressurser. Det er i alles interesse at vi bruker enhver skattekrone best mulig. Med stramme budsjetter må vi være villig til å strekke oss for å levere. Det betyr at fylkeskommunen må bli mer produktiv. Og vi må samarbeide godt. På tvers av forvaltningsnivå og administrative kommunegrenser er det vårt felles ansvar å sørge for gode tjenester til fylkets innbyggere. Det betyr at vi skal ha en tilstrekkelig stor administrasjon til å levere kvalitet i styringen, men at det må fokuseres på kjerneoppgaver. I visse tilfeller må oppgaver velges bort om de går på bekostning av andre viktigere tjenester. Økt samarbeid med næringslivet I Hedmark fylkeskommune er det liten bruk av eksterne leverandører i tjenesteproduksjonen. Hedmark er ett av fylkene som kan bruke samspillet mellom private og offentlige krefter mer aktivt. God konkurranse bidrar til å holde kostnadene nede i både kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. I Sverige har man gode erfaringer med stor grad av konkurranseutsetting. Det betyr at fylkeskommunen finansierer tjenesten som før, men servicen til innbygger utføres av en privat bedrift. På den måten gir det mer valgfrihet og kvaliteten holdes på samme nivå. Fylkesadministrasjonen kan spare kostnader samtidig som det utføres tjenester av bedre kvalitet. Det er også positivt at grunnlaget for næringsliv og varige jobber i fylket styrker seg. Bruk av konkurranse som virkemiddel for økt kvalitet og reduserte kostnader må vurderes i alle deler av fylkeskommunenes virksomhet. 15

18 Byplanlegging I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. I tillegg kommer andre større byregioner. Urbaniseringen skjer over store deler i verden. Byene kan styrke innlandet. Ved å utvikle eksempelvis Hamar-regionen som by, driver en også utvikling av distriktene rundt. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk. Hedmark har 5 byer, men Hedmark mangler en overordnet politikk for hvordan vi skal utvikle gode byer og hvordan byene skal samhandle med regionene de er en del av. Vi bevilger derfor en million kroner til et byprosjekt for Hedmarksbyene. Samarbeid på tvers av grenser Hedmark fylkeskommune må utvikle og utvide sitt samarbeid med andre regioner og utvide samarbeidet til også å gjelde mot Oslo/Akershus og over riksgrensen. Slikt arbeid må skje både politisk og administrativt. Hensikten med en slik tilnærming er at Hedmark i større grad kan ta del i vekst og utviklingsmuligheter knyttet til regionen samlet. Det bør også sees på muligheter gjennom økt samarbeid innen Videregående opplæring. Dyr sentraladministrasjon De samarbeidende partiene ønsker å satse på et effektivt og kompetent lederskap. Hedmark fylkeskommune har i dag et stort sentralbyråkrati med meget høye kostnader sett i forhold til andre fylkeskommuner. De samarbeidende partiene vil derfor iverksette et effektivitetsprosjekt. Vi mener fylkesrådets målsetting om at driften skal effektiviseres med 1 prosent innen 2018 er for lite for sent. Vi legger opp til årlige rammekutt i tjenestenivåene tilsvarende regjeringens krav til 0,5 prosentpoengs vekst i produktivitet. Over perioden tilsvarer det et kutt på 2 prosent. Dette er et nødvendig grep å ta. Samtidig er det viktig at vi opprettholder eller øker kvaliteten på en rekke av tjenestene. Det er klart at det er en sammenheng mellom kvalitet og bevilgninger, men i en rekke tilfeller ser vi også at det er mye som kan løses ved at en er villig til å stille spørsmål til rutiner. I tillegg er det ønskelig at det i større grad benyttes resultatmåling for å oppnå mer effektiv ressursbruk. Administrativ struktur Fylkeskommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver der det ikke er naturlig at hver enkelt, markedet eller det sivile samfunnet tar ansvar. Offentlig forvaltning i Hedmark er bygd opp av 22 kommuner og fylkeskommunen. Det betyr mange ordførere, råd, utvalg og administrative stillinger. De samarbeidende partier har som et langsiktig mål at det fylkeskommunale forvaltningsnivået skal være overflødig og dermed kan avvikles eller reduseres vesentlig. For å komme dit må det sørges for at den regionale helhetstankegangen bedre kan ivaretas på kommunalt nivå. 16

19 De samarbeidene partiene ønsker at de enkelte kommunene skal få finne frem til de samarbeidsformene som de finner hensiktsmessig, men at det også må gis riktig motivasjon og at et helhetsperspektiv må ivaretas. Det viktigste med kommunekartet er at innbyggerne får gode tjenester. Dersom dagens kommunegrenser går på bekostning av et slikt mål, bør det vurderes om oppgaver kan løses på en annen måte. Parlamentarisme er en lite effektiv og ugjennomsiktig styringsform De samarbeidene partiene ønsker å avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen. Valget av Fylkesrådsmodellen var en dårlig beslutning og er ikke en hensiktsmessig styringsmodell for en organisasjon som Hedmark Fylkeskommune. Dagens ordning er sterkt overadministrert sammenliknet med organisasjonens oppgaver. Samtidig fører den til mindre, ikke mer demokrati, da posisjonens innsikt i organisasjonens virke er så proporsjonalt mye større at det vanskeliggjør opposisjonens rolle som kontrollør. Bruk av parlamentarisme som styringsverktøy i Hedmark fylkeskommune er uhensiktsmessig, kostbar og skal avvikles så raskt det er formelt og praktisk mulig. Det bør gjennomføres en gjennomgang av kostnadene som knytter seg til den parlamentariske modellen med sikte på å møte de økonomiske utfordringene Hedmark fylke står foran. Et aktuelt grep er å samnenlikne kostnadene som ligger i parlamentarismen med kostnadene i Oppland som har en annen styringsmodell. Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Fylkesrådets disposisjonsfond fjernes. Årsbudsjettet skal være en bindende plan for fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Bruk av disposisjonsfond virker mot intensjonen i kommuneloven og krav til innsyn og demokratiske prosesser i offentlig forvaltning. Fylkeskommunen bør være pådriver for å få på plass sterke regions-kommuner som etter nærhetsprinsippet tar over flere oppgaver, samt være et bindeledd mellom stat og kommuner i denne prosessen. Hedmark fylkeskommune har en stor stab og et omfattende register med oppgaver. Flere av disse oppgavene er knyttet til prosjekter som fremstår som positive, men som ikke er tilknyttet det som de samarbeidende partiene oppfatter som fylkeskommunens kjerneoppgaver. De samarbeidende partier har som mål at ca 80 årsverk med administrativt hovedinnhold skal reduseres frem til utgangen av Fremdriften settes til en årlig reduksjon på ca 20 årsverk. Realiseringen av et slikt mål innebærer en total besparelse 50 millioner frem til utløpet av Effekten for 2015 anslås til 5.5 millioner kroner Kuttet er på 0,25 prosent av driftsrammen. Kuttet kommer i tillegg til Fylkesrådets målsetting om at driften i sentraladministrasjonen skal effektiviseres med 1 prosent innen 2018 som er for lite for sent. De samarbeidende partier vil at fylkeskommunen skal sette i gang en prosess med kartlegging av utgiftene knyttet til renhold og andre tjenester som kan kjøpes eksternt. I neste fase prøves kostnadsnivået mot markedspriser. Det forventes et økonomisk innsparingspotensial på mellom fire og åtte millioner årlig, avhengig av omfanget på tjenester som konkurranseutsettes. Det betyr at skattepengene blir bedre anvendt og at arbeidskraft frigjøres til annen form for tjenesteproduksjon i fylkeskommunen. Det opprettes et fond som kommuner i Hedmark kan benytte til utredning og kartleggingsarbeid 800 knyttet til effekter fra økt samarbeid og eventuelle kommunesammenslåinger. Dette fondet opprettes for å sikre at kommuner med svak økonomi ikke blir forhindret i å danne seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fondet vil være tilgjengelig for opposisjon og posisjon i den enkelte kommune. Fondet bør ha et årlig innskudd på minimum to millioner kroner. Byprosjekt; Hvordan kan byene være en ny drivkraft i fylket? 1000 Sum - 1 Administrasjon

20 Miljø og bærekraft Hovedmål Det er viktig at energi- og klimaplanen følges opp. Fylkeskommunen må ha en intensjon om å redusere energibruken i fylkeskommunale bygg og å legge om til fornybar energi der det er hensiktsmessig. Vi har et felles ansvar for lokalt og globalt miljø. Hedmark har skogen som en viktig naturressurs som spiller en sentral rolle i karbonkretsløpet. Vi ønsker å videreutvikle tenkning knyttet til verdiskaping rundt miljø, skog og landbruk. Utfordringer og muligheter Hedmark har i for stor grad blitt en eksportør av råvarer, mens videreforedlingen skjer andre steder. Vi må skape nye næringer med utgangspunkt i våre lokale råvarer. Det gjør vi gjennom innovasjon, kreativitet og fremtidsrettet næringsbygging. Bruk av fornybar kraft og materialer i fylkeskommunale prosjekter Fylkeskommunen skal gå foran som et godt eksempel og vurdere sol-, bio- eller vindkraft ved alle fremtidige byggeplaner. I tillegg skal det vurderes en høy bruksgrad av trevirke i byggeprosjekter. Klima og energiplanen skal nå rulleres og det må iverksettes flere og helt konkrete tiltak som kan få ned våre utslipp av skadelige klimagasser. Regionale friluftsråd og nettportal Vi vil ha regionale friluftsråd og turmål i Hedmark. I Hedmark driver i dag alle kommunene friluftstilbud med turmål hver for seg. I Møre og Romsdal er det etablert en egen nettportal med støtte fra fylkeskommunen. Portalen samordner turstier og attraksjoner i hele fylket. Tilbudet har blitt veldig populært og vi ønsker å kopiere suksessen i Hedmark. Det vil bety flere kartlagte ruter og lettere tilgjengelige opplevelser for publikum. 18

21 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Jobbe for at Hedmark oppretter regionale friluftsråd med turmål i fylket Slå sammen nettselskapene i Hedmark til noen få større aktører etter anbefaling fra Reitenrapporten Hedmark fylkeskommune må sørge for at kompetansen i Energiråd Innlandet brukes mer aktivt, både i egen organisasjon og av andre i Hedmark og Oppland. Hedmark fylkeskommune bør utrede og vurdere å opprette et regionalt klimafond med formål å bidra til delfinansiering av prioriterte klimatiltak, etter modell fra Sogn og Fjordane (50 mill.), som kan yte toppfinansiering til konkrete prosjekter i fylkeskommunal, kommunal og privat sektor. Klimafondet må samordnes med midler fra andre energi- og klimarelaterte, eksterne prosjekter (Interreg, Intelligent Energy, Enova, Innovasjon Norge, Kommunenes egne prosjekter m.m.) for å skape en kraftfull og tydelig innsats. Ha jevnlig dialog med Enova og Innovasjon Norge med sikte på å kommunisere samordnede synspunkter fra aktørene i fylket og sikre effektiv prosjektgjennomføring. Stimulere private og offentlige aktører til å delta aktivt i EU-finansierte energiprosjekter i regi av Interreg, Intelligent Energy Europe etc. Iverksette kurs og kompetansehevning hos utbyggere, banker og andre aktører for å sikre en 500 bærekraftig behandling av byggesaker. Regionkontorene avvikles Regionale partnerskapsmidler fjernes -900 Det settes av en million kroner til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og 1000 klimaplanen. Arbeide for at Hedmark blir ledende i Norge på bioenergi med Eidsiva som sentral aktør 400 Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private næringsbygg og private husholdninger Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene, private næringsbygg og husholdningene til å gjennomføre ENØK-tiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. Målet er å redusere det samlede energiforbruket med 20 prosent. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Styrke miljøovervåkningen av Mjøsa og iverksette nødvendige tiltak som sikrer rent drikkevann 1000 Sum - 4 Plan og miljø 0 19

22 Kultur Hovedmål Hedmark har i dag en beskjeden andel av sentralt tildelte kulturmidler, og dette må økes gjennom en felles satsing på gode kulturprosjekter. Vår kulturinnsats skal både ligge på det profesjonelle plan og støtte amatørvirksomheten. Hedmark har rike tradisjoner og en særegen kulturarv som er viktig å videreføre til fremtidige generasjoner. Kultur og fritidstilbud er viktig, men kultur er mer enn teater og museum. Kultur er en del av oss alle som innbyggere. Fylkeskommunen må legge til rette for ubyråkratiske rammer og et mangfold i kulturlivet. Det betyr at det skal være plass både til det brede og til det smale. Vi ønsker å være en bedre tilrettelegger og en mer forutsigbar samarbeidspartner på kulturområdet. Som samarbeidspartner med kulturtilbydere ønsker vi å sikre et mangfold i hele Hedmark, og mener dette kommer frem ved satsing både på Teateret Innlandet, det profesjonelle og det frivillige kultur-, idretts og friluftslivet. Vi ønsker å skape forutsigbarhet i støtteordningene ved fortsatt satsing på partnerskapsavtaler med frivillige aktører. Etter at vi har lagt press på fylkeskommunen har flere fått partnerskapsavtaler. Arrangementer som festivaler får inntil kroner hver i tre år, men vi mener det må finnes rom til økt støtte. Det er en målsetting å øke kulturaktiviteten i fylket, og da bør lokale og regionale aktører samarbeide. I vårt alternative budsjett foreslår vi blant annet en dobling av satsingen for festivalene. Kartlegging, sikring, dokumentasjon og vedlikehold av kulturminner er en viktig innvestering for å sikre framtidig avkastning i reiseliv og opplevelsesnæring. Staten har tatt initiativ til at kommunene skal utarbeide planer for kulturvern. Midlene fordeles via fylkeskommunen. Med dagens tempo vil det ta fem år før alle kommunene i fylket har fått finansiering til en slik plan. Vi legger ut for kommunene slik at arbeidet med det faktiske kulturvernet kan begynne raskere. Ved å øke det samlede tilskuddet med kroner vil tiden halveres. Kartlagte kulturminner publiseres i nettportal for tur- og reisemål i fylket. Hele kultursektoren må kartlegges og vurderes. Herunder skal det lages kulturpolitisk plattform på samme måte som for utdanningssektoren. I denne sammenheng må vi også vurdere en satsing på profesjonelt symfoniorkester i Innlandet. Vi ønsker å imøtekomme Opplands satsing, og setter av penger til oppstart av prosjektet. 20

23 Tiltak og prioritering, tall i 1000 kroner Vi trenger en ny kulturvernplan før om 5 år. Ved å øke det samlede tilskuddet med kr vil tiden halveres. Sette opp historiske skilter ved fylkets viktigste minnesmerker Kulturminnevernavdeling bevilges ytterligere 0,5 million kroner 500 Fylkeskommunen ønsker å øke støtten til breddeidretten som har vanskeligheter med å tiltrekke 500 seg sponsormidler og annen finansiering. Slik idrett er i stor grad støttet av frivilligheten og relativt små bevilgninger kan gjøre en stor forskjell. Midlene skal forvaltes av Hedmark idrettskrets eller tilsvarende. Det settes av kr til utredning av et Erik Werenskiold museum i Kongsvinger. Vi er 500 positive til støtte knyttet til Rolf Jakobsen museum el. i Hamar med tilsvarende beløp dersom kommunen ønsker å etablere et slikt museum. Opprette et fond hvor bredden av frivillige organisasjoner, foreninger og lag kan søke 1000 Arbeide for å styrke finansieringen for fylkets museer, arkiv og bibliotek 1000 Åpne de videregående skolene for allmennheten ved at de også er arena for faglige og kulturelle arrangementer i det lokalmiljøet de betjener. Gjennomgå de økonomiske vilkårene for Musikk i Hedmark, Hedmark symfoniorkester og kulturområder der fylkeskommunen er medeiere, for blant annet sikre at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med tariffavtaler. Oppfølging av tiltak i frivillighetsmeldingen 1000 Bevilgning til Innlandet symfoniorkester 500 Utarbeide kulturpolitisk plattform for Hedmark Sum - 5 Kultur

24 Andre tiltak Bredbånd Tilgang på Høyhastighets bredbånd er helt avgjørende for både næringsliv og bosetting framover. Store deler av vårt fylke mangler skikkelig bredbånd fordi markedet ikke finner det lønnsomt å levere fiberkabel til store deler av vårt fylke. Hedmark fylke har ca. 30 millioner i ubrukte statlige tilskudd som er øremerket bredbånd. Det må utarbeides retningslinjer for bruk av disse pengene etter en OPSmodell hvor søkere som stiller opp med egenandel i form av graving eller egne midler, bør prioriteres. Smarte strømmålere i sikringsskapet I årene som kommer vil strømmålerne i husstandene bli byttet ut. Gjennom eierskap i nettselskapet ønsker vi som fylkeskommune å påvirke til å ta fremtidsrettede valg som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi ønsker derfor at det skal gjøres en revurdering av valg av infrastruktur med en samfunnsøkonomisk tilnærming. Fylkeshus 2 Det gamle fylkeshuset vil stå tomt fra 1.april Etter vurdering av ulike alternativer er det besluttet fra sittende Fylkesråd at bygget skal leies ut fremfor å selges. I vurderingene som ble lagt til grunn ble det i alternativet hvor fylkeskommunen fortsatte å eie lagt til grunn et det ville komme inn langsiktige leietakere som var villige til å dekke kostnadene ved standardoppgradering. Vårt utgangspunkt er at fylkeskommunen ikke skal drive med forvaltning av ordinær næringseiendom med langsiktig perspektiv. Vi er usikre på om forutsetningene for dagens beslutning holder vann - og mener en må revurdere et salg av eiendommen dersom det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig interesse fra potensielle leietakere i løpet av første kvartal Frivillighet Vi har endelig en fylkeskommunal frivillighetsmelding. Meldingen følges opp med en bevilgning på 1 million kroner. Annet Alle brukere av TT-ordningen får tildelt beløp etter behovsprofil. Alle brukere skal ha god tilgang på ordningen. Valg av transportør bestemmes av bruker. 22

25 Budsjett og økonomiplan Hovedtjenesteområde, tall i tusen Alt. Budsjett Fylkesrådet Differanse Hovedtj.1 Sentraladm/fellestilt Hovedtj.2 Utdanning Hovedtj.3 Tannhelsetj Hovedtj.4 Plan og miljø Hovedtj.5 Kultur Hovedtj.6 Næringsutvikling Hovedtj.7 Samferdsel Sum totale driftsrammer Investeringer 15/ Låneopptak 15/ Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Fylkesrådets forslag Økonomiplan Budsjett Regnskap 2015 Endringer 2015 Alt 2016 Alt 2017 Alt 2018 Alt Tall i 1000-kroner - - Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Endring renter og avdrag i alt. Budsjett Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjett Til fordeling drift Sum fordelt til drift( fra skjema 1B ) Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-)

26 Fylkesrådets forslag Endringer Alternativ økonomiplan Budsjett Regnskap Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift 2015 ift fylkesråd 2015 Alt 2016 Alt 2017 Alt 2018 Alt Tall i 1000-kroner Til fordeling fra budsjettskjema 1A Investering/finansiering Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Sentraladm./fellestiltak Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Utdanning Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Tannhelse Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og miljø Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Kultur Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Næring Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Fylkesskatt og r.tilskudd Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Finanstjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Sum fordelt til drift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 04.12.2012 Sak: 95/12 Resultat: Vedtatt m/endring/tillegg Arkivsak: 12/965 Tittel: Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Vi ruster Oppland for framtida Alternativt årsbudsjett Desember 2018

Vi ruster Oppland for framtida Alternativt årsbudsjett Desember 2018 h Vi ruster Oppland for framtida Alternativt årsbudsjett Desember 2018 Forslag til VEDTAK Fylkesbudsjett 2019-2022 vedtas slik: a) Fylkestinget vedtar forutsetninger, hovedprioriteringer og budsjettprioriteringer

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

SAMMEN FOR HEDMARK. Økonomiplan Årsbudsjett 2014

SAMMEN FOR HEDMARK. Økonomiplan Årsbudsjett 2014 SAMMEN FOR HEDMARK Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Hovedlinjene i vårt forslag 2 Utdanning og kompetanse 4 Næringsliv og innovasjon 6 Samferdsel 8 Tid for reform 10 Miljø og planlegging 12 Kultur

Detaljer

By og land hand i hand

By og land hand i hand DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune

Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune Økonomiplan 2017-2020 Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Sammen for et bedre Hedmark

Sammen for et bedre Hedmark Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 12.-14.12.2011 Sak: 96/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 11/6003 Tittel: Saksprotokoll: ÅRSBUDSJETT 2012 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Behandling: Representanten

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13626 Saksprotokoll: Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13626 Saksprotokoll: Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og 11.12.2013 Sak: 78/13 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 13/13626 Tittel: Saksprotokoll: Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016-2020 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser» Vedtatt i Regionrådet 10. mars 2016 1.0 Bakgrunn: Regionrådet for

Detaljer

Halden kommune. Økonomiplan

Halden kommune. Økonomiplan Halden kommune 2020 2023 SV har som målsetting å ha en rettferdig fordelingspolitikk. En kommune med små forskjeller mellom fattig og rik er en god kommune for alle. Økt ulikhet skaper et kaldt samfunn.

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2013

Økonomiplan / Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016/ Årsbudsjett 2013 Fylkesrådets forslag Pressekonferanse 20. november 2012 Utgangspunktet for fylkesrådets arbeid: Fylkesrådets tiltredelseserklæring: 220.000 Regional planstrategi

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2016

BUDSJETTFORSLAG 2016 BUDSJETTFORSLAG 2016 Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Budsjettforslaget fra Rogaland Fremskrittsparti bygger på tidligere års prioriteringer. Rådmannen sitt forslag

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 - 1 - INNLEDNING Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette sitt alternative forslag

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Helt innafor. Rådmannens forslag til budsjett 2017 Pressekonferanse Trude Andresen, rådmann Toril Vosgraff Sakshaug, økonomisjef

Helt innafor. Rådmannens forslag til budsjett 2017 Pressekonferanse Trude Andresen, rådmann Toril Vosgraff Sakshaug, økonomisjef Helt innafor Rådmannens forslag til budsjett 2017 Pressekonferanse 31.10.2016 Trude Andresen, rådmann Toril Vosgraff Sakshaug, økonomisjef Helt innafor Øvre Eiker har innbyggere som faller utenfor noen

Detaljer

Program for. Hedmark Venstre

Program for. Hedmark Venstre Program for Hedmark Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Hedmark grønnere Hedmark Venstre vil satse på grønn vekst, bedre skoleresultater, fremtidsrettet infrastruktur, et levende kulturliv og et

Detaljer

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Vedlegg 2: Handlingsdel

Vedlegg 2: Handlingsdel Vedlegg 2: Handlingsdel Redegjørelse for oppfølging av kommuneplanens satsningsområder 2019-2030 Høringsforslag Dato: 04.06.2019 Sak: XX/ XX 1 Bilde på første side er fotografert av: Trine Ruud Bråten

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg 1 Formålet med utredningen Se nærmere på: Hva slags kommuneoverskridende arealutfordringer som

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Terje Larsen Investeringsbudsjett: Fylkestinget vedtar rådmannens forslag

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Forslag til økonomiplan for Gjøvik kommune

Forslag til økonomiplan for Gjøvik kommune Forslag til økonomiplan for Gjøvik kommune 2018-2021 Ny kurs med tydelige mål Gjøvik trenger et kursskifte og en ny politikk. Venstre, KrF og Høyre vil gjennom denne økonomiplanen føre en politikk som

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 08.-10.12.2014 Sak: 72/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016-2020 OPPFØLGINGSDOKUMENT - oversikt over status og framdrift innen de forskjellige tiltak Pr. 15.08.2018 Strategier Politiske tiltak: (Ordførere)

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

bjugn arbeiderparti valgprogram

bjugn arbeiderparti valgprogram bjugn arbeiderparti valgprogram 2015-2019 Skole og barnehage Bjugn kommune skal være en kompetent barnehage- og skoleeier, som i samspill med fagfolk og ansatte setter fokus på de sentrale områdene for

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/8656-1 Saksbehandler: Sonja Høkholm Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Saknr. 10/5453-19 Ark.nr. 151 Saksbehandler: Steinar Holen ÅRSBUDSJETT 2011 - DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen BUDSJETTFORSLAG 2015 Uavhengig, Terje Larsen Felles budsjettforslag 2015 og Økonomiplan 2015-2018 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig Terje Larsen Rogaland

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160

Detaljer