Kostnadsvekter dokumentasjon av KV-arbeidet i 2013

Transkript

1 Saksbehandler: Ansvarlig: Ann Lisbeth Sandvik Beate Margrethe Huseby12/ Avdeling økonomi og analyse Kostnadsvekter dokumentasjon av KV-arbeidet i 2013 Helsedirektoratet beregner årlige kostnadsvekter per DRG og resultatet presenteres i vedlegg A: DRG-oversikt og kostnadsvekter i ISF-regelverket. Kostnadsvektene benyttes som grunnlag for å beregne ISF-refusjon fra staten til de regionale helseforetakene og som grunnlag for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Dette notatet omhandler metode for vektberegning 2014 og endringer fra Hensikten med oppdateringene er at kostnadsvektene og DRG-systemet skal gjenspeile medisinsk praksis og aktuelle kostnadsforhold. Oppdateringen skjer i samarbeid med et utvalg helseforetak. Kostnadsvektene beregnes ved hjelp av en «top-down»- beregningsmodell der kostnadene fordeles fra omforente og definerte kostnadsgrupper til den enkelte DRG ut fra oppholdstid og nasjonale fordelingsnøkler. Kostnadsvektene for 2014 bygger på aktivitets- og kostnadsdata fra 2012, samt endringer i DRGlogikken for Beregningsmodellen er to-delt med ulike beregningsmodeller for dag/døgn-aktivitet og poliklinikk. Vedlegg 3 gir oversikt over hvilke kostnadskomponenter som inngår i hver DRG, og de ulike kostnadsgruppenes andel. Vedlegget gir også en tilsvarende oversikt for polikliniske DRGer. I årets arbeid er det gjort følgende modellmessige endringer: Endret metode for beregning av kostnadsvektene for DRGene i HDG 19 Psykiske lidelser og rusproblematikk i dag-døgn modellen Endret metode for beregning av kostnadsvektene for poliklinisk cytostatikabehandling Hevet grensen for inkludering av særskilte prosedyrekostnader i poliklinikken fra 350 til kroner Når nytt kostnadsgrunnlag er innarbeidet beregnes de empiriske kostnadsvektene. Deretter tilpasses kostnadsvektene DRG-logikken for Endringer i DRG-logikken skjer både som en konsekvens av endringer vedtatt i det nordiske samarbeidet og som følge av ønskede norske endringer. Nye vekter for 2014 gir endring i fordelingen mellom fagområder og helseforetak. Omfordelingene er vist i punkt 7 (kun endringer i kostnadsgrunnlag) og punkt 8 (endringer der ny logikk for 2014 er innarbeidet)

2 1. Datagrunnlag Årets beregninger bygger på aktivitets- og kostnadsdata fra Aktivitetsdataene er utlevert av Norsk pasientregister (NPR). Kostnadsdataene er tilrettelagt og rapportert av et utvalg helseforetak, heretter kalt samarbeidssykehus. Følgende samarbeidssykehus har rapportert kostnadsdata for 2012: Universitetssykehuset i Nord Norge Nordlandssykehuset St.Olavs hospital Helse Fonna Helse Bergen Stavanger Universitetssjukehus Sørlandet sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken Oslo Universitetssykehus Akershus Universitetssykehus Sykehuset Innlandet Sykehuset Østfold Diakonhjemmet Sykehus Sunnaas sykehus Helsedirektoratet inviterte høsten 2012 til et treårig samarbeid ( ) om datagrunnlaget for kostnadsvektsarbeidet. Samarbeidet innebærer innrapportering av tilrettelagte kostnadsdata som grunnlag for kostnadsvektsberegningen. De deltakende samarbeidssykehusene står samlet sett for om lag 81 prosent av aktivitetsgrunnlaget i ISF i 2012 og gir dermed et godt og robust grunnlag for beregning av kostnadsvektene. Samarbeidssykehusene har tilrettelagt kostnadsinformasjon i henhold til en standardisert spesifikasjon for driftsåret Spesifikasjonen er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med de deltakende enhetene. Hovedformålet med spesifikasjonen er å identifisere driftskostnader som er relevante for DRG-aktiviteten, og gjøre det mulig å knytte sammen kostnader og tilhørende aktivitet. Kapitalkostnader holdes utenfor. Alle relevante driftskostnader skal inkluderes, herunder felleskostnader som skal fordeles til kostnadsgruppene etter nærmere angitte kriterier. Kostnadene skal i størst mulig grad fordeles til de avdelingene hvor aktiviteten har funnet sted, og det tilstrebes samsvar mellom aktivitet og kostnader på avdelingsnivå. Den administrative inndelingen i pasientdata er ikke nødvendigvis i samsvar med koststedsstrukturen i regnskapstallene, og er derfor gjennomgått i samarbeid med sykehusene for å kunne koble aktiviteten til riktig kostnadssted. Dette arbeidet er gjort for både poliklinikkene og for dag/døgnopphold. Datagrunnlaget som rapporteres inn til kostnadsvektsarbeidet skal være avstemt mot andre rapporteringer som helseforetakene foretar til norske myndigheter, Statistisk sentralbyrå mv. Det er utviklet et eget avstemmingsskjema til dette formålet, jf vedlegg 4, og erfaringer fra første års bruk av skjemaet er ubetinget positive. Avstemmingsskjemaet er også blitt vist til i andre sammenhenger, der det har vært behov for samarbeidssykehusene å etablere kostnadsgrunnlag til bruk for til andre formål. 2. Kostnadsvektsmodellen Kostnadsvektene beregnes ved en top-down modell hvor driftskostnadene til hvert opphold/konsultasjon knyttes til utskrivings-drg. Beregningsmodellen skiller mellom kostnader til dagdøgn-aktivitet og kostnader til poliklinisk aktivitet. DRG-logikken benyttes til å skille mellom dag-døgnaktivitet og poliklinisk aktivitet 1. 1 Alle opphold i DRG 187E, 187O og 462O og DRGer som tilhører 700, 800 og 900 serien er polikliniske-drger og utgjør poliklinikk-modellen. Opphold i øvrige DRGer blir håndtert gjennom dag/døgn-modellen.

3 I det følgende redegjøres det kort for hvilke kostnadsgrupper beregningsmodellene består av og hvordan vi har gått fram for å tilrettelegge pasientdata. Modellgjennomgangen belyser hvilke kostnadselementer som inngår ved beregning av kostnader per opphold og kostnader per konsultasjon. Kostnadsgrupper i dag/døgn modellen Når samarbeidssykehusene tilrettelegger kostnadsgrunnlaget for dag-døgn modellen fordeles kostnadene til følgende kostnadsgrupper: Operasjon Intensiv Bildediagnostikk Laboratorier Cytostatika Strålebehandling Dialyse Direkte pleie Grunnkostnad For hver av kostnadsgruppene kobles kostnadene til sykehusets aktivitet og fordeles til oppholdene ut fra liggetid og via nasjonale fordelingsnøkler knyttet til utskrivingsdrgen. Ved å summere produktet av fordelingsnøkkel og antall opphold for alle DRGer angis et ressursmål («poeng») per kostnadsgruppe. Det beregnes en enhetskostnad per poeng for hver kostnadsgruppe og enhetskostnaden koblet med fordelingsnøkkelen angir hvilke kostnader som skal legges på hvert opphold fra de ulike kostnadsgruppene. Kostnadsgruppen dialyse fordeler kostnadene flatt ut til registrerte sykehusopphold i DRG 317 og DRG 317O. Hvilke kostnader som tildeles sykehusoppholdet er i tillegg avhengig av oppholdets liggetid. For kostnadsgruppene «direkte pleie» og «grunnkostnad» er liggetid avgjørende for fordelingen av kostnader til DRG. For kostnadsgruppen direkte pleie vektes liggetid i tillegg med en egen fordelingsnøkkel per DRG før kostnaden fordeles. For å fange opp variasjonen i liggedøgnskostnadene mellom de ulike avdelingene beregnes liggetidskostnader per avdeling. Liggetid ut over trimpunkt 2 og utskrivningsklare liggedøgn, regnes som langtidsliggedager. Disse liggedagene er med i beregningen av kostnader per liggedag, men er ikke inkludert verken i pleie- eller grunnkostnadene og inngår ikke i beregningen av kostnad per opphold. Dersom sykehusoppholdet består av flere avdelingsopphold tildeles oppholdet liggedøgnskostnader fra hvert av avdelingsoppholdene. En forutsetning for dette er at det er registrert liggetid på avdelingsoppholdet. Det betyr at det ikke blir tatt hensyn til evt. kostnader knyttet til polikliniske konsultasjoner som er gjennomført i løpet av innleggelsen (internkonsultasjoner). For hvert sykehus beregnes det en kostnad per DRG ved å summere de aktuelle kostnadsgruppene. Kostnaden per DRG kan dermed dekomponeres slik at det framgår hvor stor andel av kostnadene som kommer fra de ulike kostnadsgruppene. Nedenfor gjengis gjennomsnittstall for kostnadsgruppenes andel av kostnadene. Det er variasjon mellom sykehusene i hvor stor andel de ulike kostnadsgruppene utgjør, jf minimums- og maksimumsverdier i tabellen. Når det gjelder kostnadsgruppens andel per DRG vises det til vedlegg 3. 2 Trimpunkt beregnes for hver DRG til gjennomsnittlig liggetid + 1,65*standard avvik.

4 Tabell 1. Variasjoner mellom sykehusene i kostnadsgruppenes andel av kostnadsgrunnlaget i dag/døgnmodellen Median, gjennomsnitt, maks og min. Median Gj.snitt Maks Min Grunnkostnad 52,1 % 51,9 % 71,9 % 42,2 % Pleiekostnad 10,9 % 11,6 % 28,1 % 6,2 % Operasjon 18,2 % 17,4 % 24,5 % 0,0 % Intensiv 9,4 % 8,6 % 13,8 % 0,0 % Laboratorie 4,4 % 4,9 % 23,4 % 0,0 % Bilde 2,9 % 3,0 % 7,4 % 0,0 % Dialyse 1,2 % 1,3 % 3,7 % 0,0 % Cytostatika 1,3 % 1,2 % 2,4 % 0,0 % Stråle innlagte 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % Kostnadsgrupper i poliklinikkmodellen Kostnadsbaserte vekter for poliklinikken ble for første gang tatt i bruk i ISF Kostnadsdata fra samarbeidssykehusene er inndelt per poliklinikk og fordelt i to kostnadsgrupper: Lønnskostnader for personell som deltar i konsultasjonene Øvrige kostnader Poliklinikken tildeles også sin andel av felleskostnadene. Disse er lagt til kostnadsgruppen øvrige kostnader. Lønnskostnadene fordeles per konsultasjon per DRG ut fra en nasjonalt beregnet fordelingsnøkkel for tidsbruk i konsultasjonene. Det er variasjoner mellom sykehusene når det gjelder kostnadsgruppenes andel av kostnader i poliklinikkene. Lønnskostnadene andel varierer fra 35 til 87 prosent. Dette medfører også variasjon mellom sykehusene i hvor stor andel av kostnadene som er fordelt ved hjelp av fordelingsnøkkelen for konsultasjonstid, eller fordelt flatt ut til antall registrerte konsultasjoner per poliklinikk (se tabell 2). Tabell 2. Variasjoner mellom sykehusene i kostnadsgruppenes andel av kostnadsgrunnlaget i poliklinikkmodellen Median, gjennomsnitt, maks og min. Median Gjennomsnitt Makimum Minimum Fordelt etter tid 57,1 % 57,6 % 87,0 % 35,0 % Fordelt pr konsultasjon 34,1 % 34,9 % 58,3 % 13,0 % Særskilt fordelt 7,2 % 7,5 % 19,5 % 0,0 % Det er et utvalg prosedyrer i poliklinikken som genererer særlig høye engangskostnader ved utførelse. Helsedirektoratet har fått innspill fra samarbeidssykehusene på aktuelle prosedyrer. Når kostnaden er høyere enn kroner, er disse inkludert i modellen jf vedlegg 1. De særskilte kostnadene identifiseres ut fra registrerte prosedyrer i pasientdata og kobles på de aktuelle konsultasjonene. I DRGer der slike prosedyrer har et stort omfang, vil kostnaden for prosedyren avspeiles gjennom en høyere gjennomsnittskostnaden for DRGen. Injeksjonsbehandling med biologiske legemidler er et eksempel på en prosedyre som tildeles en særskilt kostnad. Det er utviklet nasjonale særkoder som identifiserer hvilket legemiddel som er benyttet. Med basis i prisinformasjon fra LIS kobles legemiddelkostnaden til prosedyren og særkoden for legemiddelbehandling, jf vedlegg 2. Endring av metode for håndtering av legemiddelkostnader og innføring av metode for håndtering av prosedyrer med særskilte kostnader har satt økte krav til riktig kostnadsfordeling på poliklinikken. Kostnadene for aktuelle legemidler og prosedyrer inngår i det rapporterte kostnadsgrunnlaget fra sykehusene i kostnadsgruppen «øvrige kostnader». Identifiserte kostnader til særskilte prosedyrer

5 fordeles ut til aktuell DRG av Helsedirektoratet. Det som så gjenstår i kostnadsgruppens øvrige kostnader, når særskilte kostnader er trukket ut, fordeles flatt med like stort beløp per konsultasjon for alle opphold i aktuell poliklinikk. Det beregnes en kostnad per DRG per poliklinikk og disse kostnadene summeres for sykehuset som helhet før gjennomsnittskostnad per konsultasjon pr DRG beregnes. A. Kostnadsberegning av poliklinisk stråleterapi og hjemmeadministrert periotoneal dialyse Poliklinisk stråleterapi (409-DRGene og 850-DRGene) og hjemmeadministrert peritoneal dialyse (posedialyse) ble kostnadsberegnet for første gang i Beregningsmetoden for 2013 er uendret fra Samarbeidssykehusene rapporterer kostnadstall for poliklinisk stråleterapi og posedialyse etter samme mal som annen poliklinisk virksomhet. Poliklinisk stråleterapi blir rapportert til NPR gjennom egen aktivitetsrapportering. I årets arbeid inngår aktiviteten ved 7 av landets 8 stråleterapienheter. I kostnadsberegningen av stråleterapi for 2014, er 90 prosent av kostnadene fordelt til DRGene for oppmøte til stråleterapi og 10 prosent fordelt til planleggingsdrgene. Tilbakemeldinger som Helsedirektoratet har fått fra referansegruppen for dette arbeidet, er at det ikke er vesentlig forskjell i ressursbruk eller tidsbruk per oppmøte til poliklinisk stråleterapi. Kostnadene er derfor fordelt flatt per registrerte oppmøte for stråleterapi (samlet for alle ordinære stråleterapi DRGer). PlanlegginsDRGene er vektet ut fra diagnose og ressursinnsats (planleggingsaktivitet). Posedialyse klassifiseres ikke i egen DRG, men gjenfinnes i rapportering til NPR ved hjelp av egen særkode. Posedialyse er ikke knyttet til pasientoppmøte, men gis på grunnlag av registrering av antall måneder hver pasient mottar helsehjelp i form av hjemmebasert peritonealdialyse. B. Kostnadsberegning av DRGer i HDG 19 Psykiske lidelser og rusproblematikk DRGene i HDG 19 har over år hatt et svakt aktivitetsgrunnlag. Det har vært store variasjoner både mht hvilke samarbeidssykehus som har hatt opphold i hvilke DRGer og hvilket kostnadsgrunnlag som har inngått i vektberegningen. Generelt er det slik at DRGer med få opphold er sårbare mht variasjon i kostnader og aktivitetsgrunnlag fra ett år til ett annet og påvirkes relativt sterkt av sykehusene som inngår i beregningsgrunnlaget. For slike DRGer kan kostnadsgrunnlaget og vektene endres relativt mye fra ett år til et annet. For å unngå utilsiktede endringer i vektene mellom år har beregningsmetoden for DRGene i HDG 19 blitt endret i år. Det beregnes nå en gjennomsnittlig kostnad per opphold med utgangspunkt i kostnadsgrunnlaget for alle DRGer i HDG 19, med unntak av DRG 424N, 424O og 432A. Dette gir et mer robust datagrunnlag og mer stabile vekter mellom år for disse DRGene. Konsekvensen er at disse DRGene får samme vekt fra Denne metoden er imidlertid ikke benyttet for følgende DRGer: DRG 424N Operasjoner på pasienter med sykdom i HDG 19. DRG 424O Operasjoner på pasienter med sykdom i HDG 19, dagkirurgisk behandling. DRG 432A Spiseforstyrrelser. C. Kostnadsberegning av poliklinisk cytostatikabehandling DRG 410 A, B, C og D erstattes av 10 nye DRGer fra Dette er første skritt i utvikling av en ny løsning for medikamentell kreftbehandling. Endringen innebærer overgang til en indikasjonsbasert løsning. Kostnadsberegningen skal ta hensyn til en poengnøytral utvikling fra 2013 til De nye DRGene 856D, 856F, 856G, 856K, 856M, 856N, 856O, 856R og 856X skal for øvrig ha en lik grunnfinansiering. Grunnfinansieringen tar utgangspunkt i en kostnadsberegning av 410A, som har den laveste medikamentkostnaden. Dette er kontakter som kodes med Z-kode Z Videre er det etablert en tilleggsrefusjonsordning inndelt i 3 grupper knyttet til Z-kodene Z51.11, Z51.12 og Z51.13, som gjenspeiler den beregnede differansen mellom medikamentkostnadene i DRG 410B, 410C og 410D til 410A som danner grunnfinansieringen. DRG 410X gjelder for innlagte pasienter og vil i tillegg til liggedøgnskostnader også få tildelt tilleggsrefusjon avhengig av Z-kode gruppering. Det er også lagt til grunn at opphold vil flytte fra DRG 492 og DRG 492O til henholdsvis DRG 410X og DRG 856R.

6 Beregning av kostnadsvektene Etter beregninger av gjennomsnittskostnaden per opphold og kostnad per konsultasjon for alle sykehusene i utvalget, sammenstilles resultatene. Det beregnes en gjennomsnittskostnad per DRG basert på kostnadsinformasjon fra alle sykehus som har minst fem opphold i DRGen. Vektede gjennomsnittskostnader benyttes som representativ kostnad per DRG og som grunnlag for vekteberegningene. For å inngå i grunnlaget for vektene er det fortsatt satt som krav at sykehuset må ha minst fem sykehusopphold i DRGen. I de tilfellene vi ikke har tilstrekkelig antall opphold i DRGene beregnes en gjennomsnittlig kostnad for DRGen basert på tidligere vekter. For polikliniske konsultasjoner betaler pasientene en egenandel som gir inntekt til sykehusene. Disse inntektene, 307 kroner per konsultasjon, er trukket fra før kostnad per konsultasjon sammenstilles med kostnadene i dag/døgn modellen. Etter å ha funnet gjennomsnittskostnaden for de enkelte DRGene, vektes disse kostnadene opp mot gjennomsnittet av alle kostnadene. Beregning av nye vekter gir da oppdatert informasjon om endring i relative kostnadsforhold mellom ulike DRGer og benevnes som empiriske kostnadsvekter. 3. Logikkendringer I kostnadsvektsarbeidet må ny DRG-logikk innarbeides etter at vektene er oppdaterte med nytt kostnadsgrunnlag. DRG-logikken kan endres som følge av felles nordiske endringer og nasjonale endringer. For en fullstendig gjennomgang av alle logikkendringer for 2014, vises det til ISFregelverket for 2014, jf Her gis kun en kortfattet oversikt over de viktigste enderingene med konsekvenser for kostnadsvektene: Fellesnordisk definisjon av komplikasjonsegenskaper innføres. Det innebærer flere endringer av hvilke tilstander som regnes som kompliserende eller ikke ved DRG-gruppering. Ingen endringer i DRG-strukturen gjennomføres relatert til dette i Medikamentell kreftbehandling. DRG 410 A, B, C og D erstattes av 10 nye DRG fra Løsningen er et første steg mot ny løsning for medikamentell kreftbehandling. Løsningen for 2014 innebærer at gruppering er basert på indikasjon i stedet for medikamentvalg/kurtype/zkode. Logikkmessig er dette håndtert poengnøytralt i kostnadsvektsberegningen. Endringer med relasjon til innleggelser uten overnatting - Reorganisering av opphold i «DD- DRGer». De 24 DD-DRGene ble i sin tid etablert som midlertidig løsning i forbindelse med innføringen av poliklinikk i ISF-ordningen. Fra 2014 fjernes disse. Oppholdene flyttes delvis til 11 nye DRGer og delvis til eksisterende andre DRGer. Opprettelse av noen nye DRG-er, splitting av noen DRG-er og sammenslåing av noen DRGer. 4. Fra empiriske vekter til endelige vekter Nye kostnadsvekter skal ikke påvirke inntektsrammen fra den aktivitetsbaserte finansieringen. Det betyr at de nye vektene skal gi like mange DRG poeng som de gamle vektene på det samme aktivitetsgrunnlaget. Ved beregning av kostnadsvektene for 2014 har vi benyttet aktivitetsdata for 2012 med vekter for 2013 som referansegrunnlag. Alle ISF-finansierte opphold er i utgangspunktet med i grunnlaget, men det tas ikke hensyn til prisregler og tilleggsrefusjoner. Opphold som finansieres gjennom prisregler, rehabiliteringsopphold, eller gis tilleggsrefusjon, f. eks langtidsliggerfinansiering holdes utenfor. De kostnadsberegnede vektene, også kalt de empiriske vektene, kalibreres slik at de gir like mange DRG poeng som vektene gir på aktivitetsgrunnlaget for 2012 med 2013-vekter. Før de endelige vektene for 2014 fastsettes må vektene tilpasses ny DRG-logikk for For å få fram endringen i logikken fra 2013 til 2014 logikk, regrupperes 1. tertial 2013 til 2014 logikken. For å sikre budsjett-nøytralitet må de nye vektene justeres for å ta hensyn til at opphold endrer DRG med ny logikk. Basert på oversikt over hvilke opphold som flyttes med ny logikk, justeres vektene for aktuelle DRGer andelsmessig, slik at vårt datagrunnlag gjenspeiler aktivitet med 2014 logikk. Til slutt blir

7 materialet kalibrert en siste gang for å sikre budsjettnøytraliteten, dvs sikre at 2012 aktiviteten med 2014 logikk produserer korrekt antall DRG-poeng. 5. Endringer i kostnadsvektene fra 2013 til 2014 i ISF-regelverket Endring i vekter fra 2013 til 2014 i ISF-regelverket skyldes endring i relative kostnader per DRG. Det er flere momenter som bidrar til dette. De nye vektene er et resultat av nytt kostnads- og aktivitetsgrunnlag, ny DRG logikk som følge av blant annet revisjon av komplikasjonsegenskapene til ICD-10 koder og endret metode for kostnadsberegning av vektene til poliklinisk cytostatika behandling og opphold i HDG 19 Psykiske lidelser og rusproblemer. En utvidelse av antall deltakende samarbeidssykehus og en endring i kostnadsgrunnlagene fra sykehusene som deltar, vil bidra til endringer i kostnadsvektene. En stor andel av kostnadene i dag/døgn modellen blir fordelt etter liggetid og praksisendringer med hensyn til redusert liggetid vil endre tildelte kostnader per DRG. Dette gjelder grunnkostnaden og kostnadsgruppen direkte pleie. I sum utgjør disse kostnadsgruppene i overkant av 50 prosent av kostnadene. Dersom det skjer endring i liggetid for enkelte DRGer vil det påvirke kostnadene og vektene for de aktuelle DRGene. Når det gjelder beregningsmodellen er det i årets arbeid gjort mindre endringer i metoden for beregning av vekter for DRGer i HDG 19 psykiske lidelser og rus problematikk og for poliklinisk cytostatikabehandling, jf punkt 2d og 2e over. 6. Omfordelingseffekter som følge av nytt kostnadsgrunnlag Tabellene som vises under dette punktet viser endringer som følge av nytt kostnadsgrunnlag alene (empiriske vekter). Beregningsgrunnlaget er aktivitetsgrunnlaget for 2012 med 2014-vekter, sett i forhold til aktivitetsgrunnlaget for 2012 med 2013-vekter, eksklusive brannskader ved Haukeland. Tabell 3 viser endring i fordelingen av DRG-poeng mellom de ulike aktivitetsområdene. I tabell 4 vises beregnede omfordelingseffekter per pasientregion, dvs konsekvens av endring i vekter for de oppholdene som de regionale helseforetakene har finansieringsansvar for. I tabell 5 vises de beregnede omfordelingseffektene per helseforetak og i tabell 6 vises de beregnede omfordelingseffektene per hoveddiagnosegrupppe (HDG). Tabell 3 Endret fordeling av DRG-poeng mellom aktivitetsområder. Beregnet årseffekt basert på aktivitet 2012 og vekter vekter 2014-vekter Endring Prosent endring Dag/døgn ,28 % Poliklinikk ,44 % H-resept ,29 % Stråle ,22 % Posedialyse ,64 %

8 Tabell 4 Beregnede omfordelingseffekter av nytt kostnadsgrunnlag på RHF-nivå, sørge for ansvaret. Beregnet årseffekt basert på aktivitet 2012 og vekter Pasientregion 2013-vekter 2014-vekter Endring Prosent endring Helse Midt-Norge ,18 % Helse Nord ,44 % Helse Vest ,09 % Helse Sør-Øst ,09 % Tabell 5 Beregnede omfordelingseffekter av nytt kostnadsgrunnlag pr helseforetak. Beregnet årseffekt basert på aktivitet 2012 og vekter Foretak 2013-vekter 2014-vekter Endring Prosent endring Oslo universitetssykehus ,98 % Haukeland universitetssykehus ,01 % St. Olavs hospital ,32 % Sykehuset Innlandet ,20 % Vestre Viken ,31 % Akershus universitetssykehus ,38 % Sørlandet sykehus ,43 % Stavanger universitetssykehus ,33 % Universitetssykehuset i Nord-Norge ,47 % Helse Møre og Romsdal ,07 % Sykehuset i Vestfold ,54 % Sykehuset Østfold ,13 % Sykehuset Telemark ,24 % Nordlandssykehuset ,22 % Helse Fonna ,40 % Helse Nord-Trøndelag ,53 % Førde sjukehus ,23 % Private sykehus ,17 % Diakonhjemmet sykehus ,60 % Lovisenberg diakonale sykehus ,41 % Helgelandssykehuset ,55 % Helse Finnmark ,35 % Haraldsplass diakonale sykehus ,23 % Martina Hansens hospital ,20 % Betanien hospital (Telemark) ,13 % Haugesund san.for. revmatismesykehus ,07 % Oslo kommunale legevakt ,96 % Bergen legevakt ,94 % Revmatismesykehuset Lillehammer ,44 % Hospitalet Betanien (Hordaland) ,15 % Sunnaas sykehus ,11 % Private spesialister ISF ,84 %

9 Tabell 6 Beregnede omfordelingseffekter av nytt kostnadsgrunnlag pr HDG. Beregnet årseffekt basert på aktivitet 2012 og vekter HDG Prosent Endring vekter vekter endring Sykdommer i nervesystemet ,83 % Øyesykdommer ,04 % Øre, nese og halssykdommer ,57 % Sykdommer i åndedrettsorganene ,19 % Sykdommer i sirkulasjonsorganene ,63 % Sykdommer i fordøyelsesorganene ,93 % Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel ,94 % Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev ,66 % Sykdommer i hud og underhud ,93 % Indresektoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer ,57 % Nyre og urinveissykdommer ,97 % Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ,09 % Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer ,79 % Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid ,42 % Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden ,03 % Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapp ,33 % Myeloproliferative Sykdommer og lite differensierte svulster ,74 % Infeksiøse og parasittære Sykdommer ,30 % Psykiske lidelser og rusproblemer ,95 % Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og ,74 % organiske sinnslidelser fremkalt av disse Forbrenninger ,93 % Faktorer som påvirker helsetilstanden - andre kontakter med helsetjenesten ,95 % Signifikant multitraume ,92 % Sykdommer i bryst ,23 % Kategorier uten hoveddiagnose ,84 % 7. Omfordelingseffekter basert på ISF-regelverket for 2014 Tabell 7-10 viser endringer i endelig ISF-regelverk hvor logikk for 2014 også er innarbeidet. Beregningene viser konsekvenser av nye vekter for 2014 basert på beregnet årseffekt av NPR-data fra 1. tertial Det har vært nødvendig å gjøre noen tilpassinger i datagrunnlaget for å rendyrke effekten av de nye vektene. Beregningsgrunnlaget inneholder i utgangspunktet alle ISF-finansierte opphold, men det tas ikke hensyn til prisregler eller tilleggsrefusjoner. Opphold som finansieres gjennom prisregler, rehabiliteringsopphold, eller gis tilleggsrefusjon, f. eks langtidsliggerfinansiering holdes utenfor. Dataene er også korrigert for aktivitet ved brannskadeavdelingen ved Haukeland, aktivitet knyttet til H-resepter og posedialyse da dette er data som ikke inngår i ordinær ISF-fil fra NPR. Kostnadsgrunnlaget for vektene er fra 2012 og beregningene bygger på 2012-logikken, mens omfordelingseffektene er beregnet ut fra 2014-logikk. For DRGer som er etablert etter 2012 foreligger det ikke empirisk kostnadsgrunnlag. Disse er beregnet gjennom en logikktilpassing av vektene. Årseffekten av H-resept og posedialyse er forsøkt innarbeidet i omfordelingseffektene. Det kan ligge en mulig feilkilde i omfordelingstabellene som skyldes feil i DRG-logikken for 2014 når 1. tertial 2013 ble omgruppert. Feilene er hensynstatt i forbindelse med fastsettelse av endelige vekter, men i materialet som ble benyttet ved beregning av omfordelingseffektene var det ikke mulig å korrigere for disse feilene. En bør derfor ta noen forbehold når en ser de beregnede omfordelingseffektene 2014 vektene viser. I den første kolonnen i tabell 7-10 vises beregnede DRG-poeng, gitt vekter og prisregler i ISFregelverket for 2013 (ISF-2013). Den andre kolonnen viser hvor mange DRG-poeng som er beregnet

10 for disse oppholdene gitt regelverket for Endring i DRG-poeng viser den beregnede årseffekten av omleggingen. Endring i prosent er i forhold til antall DRG-poeng i I tabell 7 vises endringer i fordeling av DRG-poeng mellom de ulike aktivitetsområdene. Tabellen viser at det flyttes mange poeng fra dag/døgn til poliklinikk. Dette skyldes i all hovedsak endringer i DRGlogikken fra 2014, og fjerning av DD-DRGene. I tabell 8 vises beregnede omfordelingseffekter per sykehusregion, dvs konsekvens av endring i vekter for de oppholdene de regionale helseforetakene har behandlet. I tabell 9 vises beregnede omfordelingseffektene per helseforetak og i tabell 10 vises de beregnede omfordelingseffektene per hoveddiagnosegruppe (HDG). Tabell 7 Endret fordeling av DRG-poeng mellom aktivitetsområder basert på beregnet årseffekt av NPR-data 1. tertial 2013 og vekter vekter 2014 vekter Endring poeng Prosent endring Dag/døgn ,13 Poliklinikk ,66 H-resept ,00 Stråle ,20 Posedialyse ,00 Tabell 8 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk på RHF-nivå, sykehusregion basert på beregnet årseffekt av NPR-data for 1. tertial 2013 og vekter 2014 Sykehusregion 2013 vekter 2014 vekter Endring poeng Prosent endring Midt ,16 Nord ,26 Vest ,10 Sør-Øst ,01 Private spesialister ISF ,93 Private sykehus ,75

11 Tabell 9 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk pr helseforetak basert på beregnet årseffekt av NPR-data for 1. tertial 2013 og vekter 2014 Foretak 2013 vekter 2014 vekter Endring poeng Prosent endring Oslo universitetssykehus ,46 Haukeland universitetssykehus ,32 St. Olavs hospital ,14 Sykehuset Innlandet ,10 Vestre Viken ,32 Akershus universitetssykehus ,40 Stavanger universitetssykehus ,99 Sørlandet sykehus ,50 Helse Møre og Romsdal ,13 Sykehuset i Vestfold ,97 Universitetssykehuset i Nord-Norge ,10 Sykehuset Østfold ,90 Sykehuset Telemark ,31 Helse Fonna ,25 Nordlandssykehuset ,39 Helse Nord-Trøndelag ,81 Førde sjukehus ,87 Private sykehus ,75 Diakonhjemmet sykehus ,28 Lovisenberg diakonale sykehus ,01 Helgelandssykehuset ,66 Haraldsplass diakonale sykehus ,54 Helse Finnmark ,23 Martina Hansens hospital ,09 Betanien hospital (Telemark) ,75 Haugesund san.for. revmatismesykehus ,29 Oslo kommunale legevakt ,26 Bergen legevakt ,90 Revmatismesykehuset Lillehammer ,69 Hospitalet Betanien (Hordaland) ,77 Private spesialister ISF ,93 Sunnaas sykehus ,01

12 Tabell 10 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk pr HDG basert på beregnet årseffekt av NPR-data for 1. tertial 2013 og vekter 2014 HDG 2013 vekter 2014 vekter Endr. poeng Prosent endring Sykdommer i nervesystemet ,17 Øyesykdommer ,56 Øre, nese og halssykdommer ,09 Sykdommer i åndedrettsorganene ,00 Sykdommer i sirkulasjonsorganene ,02 Sykdommer i fordøyelsesorganene ,79 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel ,10 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev ,22 Sykdommer i hud og underhud ,24 Indresektoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer ,98 Nyre og urinveissykdommer ,98 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ,95 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer ,35 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid ,31 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden ,93 Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat ,95 Myeloproliferative Sykdommer og lite differensierte svulster ,14 Infeksiøse og parasittære Sykdommer ,90 Psykiske lidelser og rusproblemer ,64 Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fremkalt ,14 av disse Forbrenninger ,89 Faktorer som påvirker helsetilstanden - andre kontakter med helsetjenesten ,50 Signifikant multitraume ,09 Sykdommer i bryst ,79 Kategorier på tvers av flere hoveddiagnosegrupper ,00 Kategorier uten hoveddiagnose ,24

13 Vedlegg 1. Oversikt over særskilte kostnader i poliklinikken 2. Oversikt over legemiddelkostnader i legemiddeldrg-ene i poliklinikken 3. Kostnadsgruppens andel pr DRG 4. Avstemmingsskjema

14 Vedlegg 1. Prosedyrestyrte kostnader i poliklinikken - grunnlag kostnadsvekter 2014 Pasientgruppe/ tiltak Kode Type kostnad Kostnad 2012 Allergi WGFX00','WGFX05' Prikktest luftpanel Hematologi RTGG00 Allogen transfusjon av trombocytter Hematologi RKGM05 Infusjon av rekombinante koagulasjonsfaktorpreparater Blod REGG00 Transfusjon av allogene erytrocytter Gastro JCF12 Endoskopisk innlegging av øsofagusstent Gastro JCA22 Endoskopisk ligatur av øsofagusvaricer Gastro JKE02 EPT Gastro JKE12 Steinextraksjon Gastro UJX00 Kapselendoskopi av tynntarm Galle JKE18 Endoskopisk innlegging av stent i gallegang Urologi KBV02 Transurethral innnleggelse av ureterstent Urologi UJK02 ERCP Kvinneklinikken MAA00 og tilstand Z363 Amniocentese 900 IVF, mikroinjeksjon LCGX10 Forbruksmateriell + medier cook ICSIpipetter IVF, egguthenting LAA10 Forbruksmateriell + medier cook IVF, frys pr. pasient LCGX15 Forbruksmateriell - flytende nitrogen Lysbehandling ZXC15 Bruk av fotodynamisk teknikk - Metvix salve Bitt EBB10 Innsetting av tannimplantat Bitt EBB15 Innsetting av tannimplantatsperre Ortopedi TNG31 mfl Forbruksmateriell 1 433

15 Vedlegg 2. Oversikt over legemiddel-drger i poliklinikken kostnad per særkode/prosedyre per konsultasjon Fagområde Prosedyrekode Kode for legemiddel Legemiddel Kostnad Øye WBGM00 Særkode - 1LA01 Verteporfin Øye CKD05 Særkode - 1LA04 Ranibizumab Øye CKD05 Særkode - 1XX02 Lucasstudien Øye CKD05 Særkode - 1XC07 Bevacizumab 600 Øye CKD05 Særkode - 1BA01 Ozurdex Revma WBGM00 Særkode - 1XC02 Rituximab MS WBGM00 Særkode - 4AA23 Natalizumab Revma WBGM00 Særkode - 4AA24 Abatacept Revma-leddgikt WBGM00 Særkode - 4AB02 Infliximab leddgikt Revma/mage/Hud WBGM00 Særkode - 4AB02 Infliximab ikke leddgikt Revma WBGM00 Særkode - 4AC07 Tocilizumab Nevro ACGX90 Særkode - 3AX01 Botulinumtoxin Nevro WBGC11 Særkode - 3BX01 Baclofen 1 291

16 Vedlegg 3. Kostnadsgruppens andel pr DRG I vedlagte regneark gis en oversikt over kostnadsgruppens andel per DRG. Regnearket viser kostnadsgruppens andel for dag-døgn DRGer og de polikliniske DRG-en, hhv ark A og B. Oversikten bygger på informasjon om hvordan kostnad per DRG er fordelt mellom de ulike kostnadsgruppene for alle sykehus som har mer enn fem opphold i DRGen. For hver DRG er kostnadene summert per kostnadsgruppe og kostnadsgruppens andel utgjør gjennomsnittlig andel for kostnadsgruppen på totalmaterialet. Spesielt om dag-døgn DRGene Når det gjelder kostnader for implantater inngår disse i kostnadsgruppen operasjon og kostnaden fordeles ut til DRG ut fra nasjonale fordelingsnøkler. For 4 DRGer er implantatkostnaden identifisert til å utgjøre en så stor andel av DRG-kostnaden at disse beregnes særskilt ut fra kostnadsinformasjon om implantatet. Dette gjelder DRG 36C, 49B, 115B og 115C. Det er kun for disse 4 DRGene at implantatkostnadene synliggjøres i oversikten, for øvrige DRGer inngår implantatkostnaden inn i kostnadsgruppen operasjon. DRG 317O og 317 gjelder dialysebehandling. Kostnadene knyttet til behandling av disse DRGene inngår i sin helhet i kostnadsgruppen Dialyse. For disse DRGene er andel i øvrige kostnadsgrupper derfor lik 0. For transplantasjonsdrgene er det benyttet egne beregningsmodeller for å beregne gjennomsnittskostnader per DRG. Av den grunn er transplantasjonsdrgene ikke inkludert i tabellen over kostnadsgruppens andel i vedlegg 3. Dette gjelder følgende DRGer: 103,103O, 191A, 302, 302O, 480, 480O, 481A, 481B, 481C, 481O, 481P, 495, 495O. Det er også noen DRGer vi ikke har kostnadsgrunnlag for i vårt materiale. For disse står det 0 i samtlige kostnadsgrupper. Spesielt om poliklinikk DRGene For polikliniske DRGer går det fram hvordan gjennomsnittskostnad per DRG er fordelt mellom lønnskostnader, øvrige kostnader og hvor stor andel av kostnaden som gjelder særskilte kostnader identifisert ved hjelp av prosedyre. Det vises til vedlegg 2 og 3 for nærmere oversikt over aktuelle prosedyrer og kostander.