Forebygging og oppfølging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging og oppfølging"

Transkript

1 Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 3. utgave

2 Bedre føre var... Å sørge for best mulig arbeidsmiljø er både lurt, lønnsomt og lovpålagt. Ingen er tjent med at arbeidsplassen bidrar til helseproblemer og langvarige fravær. Det beste er å være føre var. Forebyggende arbeid gjennom hensiktsmessig organisering, gode rutiner og kunnskap om hvilke muligheter som finnes, kan hindre at du og arbeidstakerne dine kommer opp i situasjoner som er vanskelige å løse. Undersøkelser viser at de fleste arbeidsgivere ønsker å strekke seg langt for at arbeidstakerne skal kunne være på jobb også når de har helseproblemer, men noen har for lite kunnskap om hva som skal til og hva som kreves. Denne veilederen gir svar på vanlige spørsmål om arbeidsgivers ansvar, plikter og muligheter når det gjelder forebygging, tilrettelegging og oppfølging. I veilederen finner du eksempler på hvordan virksomheter har lagt til rette arbeidet etter behov, aktuelt lovverk, rettsavgjørelser og hvem som kan bidra når det er behov for råd eller hjelp. Veilederen er skrevet til deg som er leder og arbeidsgiver, men er like aktuell for arbeidstakere, verneombud, tillitsvalgte, bedriftshelsetjenester, leger og andre fagpersoner som arbeider med tilrettelegging på arbeidsplassen. 2

3 3

4 Innhold: Forord: Bedre føre var... 2 Både plikter og muligheter... 6 Å arbeide forbyggende...8 Systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid)...9 Et tredelt ansvar for organisering og tilrettelegging...9 Start oppfølgingen tidlig Eksempler: Å finne løsninger sammen...12 Det som angår én arbeidstaker, kan gjelde flere Gravid og i jobb Utbrent Kartlegg årsaker På jobb til tross for skaden Alle tåler ikke like mye Konflikt mellom kolleger Tilretteleggingspliktens omfang...29 Så langt det er mulig Eksempler fra rettspraksis Virksomhetens art og størrelse Arbeidstakers medvirkningsplikt...32 Økonomi og kjennskap til virkemidler...34 Tilrettelegging og overføring til annet arbeid...35 Sjekklister hvordan skape avklaring og framdrift...38 Tilrettelegging og overføring til annet arbeid...40 Når det oppstår problemer...41 Sjekkliste for dialogmøte 1 i regi av arbeidsgiver...42 Eksempler på tilfeller hvor møtet kan være åpenbart unødvendig er:...43 Forberedelser før dialogmøtet...43 Gjennomføring av dialogmøtet

5 Lovverket...46 Fra generell organisering av arbeid til spesiell tilrettelegging og oppfølging Ansvar for helse, miljø og sikkerhet Arbeidsgivers generelle plikt til organisering og tilrettelegging Særskilt plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne Tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne Oppfølging og tilrettelegging ved sykdom Rutine for oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan ved sykefravær Dialogmøte senest ved sju ukers fravær Dialogmøte senest ved 26 ukers fravær Arbeidstakers aktivitets- og medvirkningsplikt Oppsigelsesvern ved sykefravær Hvem kan bistå - Når du trenger hjelp fra andre Verneombud og tillitsvalgt...56 Verneombud og tillitsvalgt Bedriftshelsetjenesten Sykmelder NAV...59 Arbeidstilsynet...62 Petroleumstilsynet...63 Idébanken.org

6 6 Både plikter og muligheter

7 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Å arbeide forebyggende Når du jobber forebyggende, er du med på å hindre at dine medarbeidere og kolleger blir syke, skadet eller at allerede eksisterende helsebelastninger blir forverret. Den beste måten å lykkes med dette er gjennom å samarbeide for å finne de gode løsningene. Arbeidsgiver har ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Arbeidstakerne skal medvirke både i det forebyggende arbeidet og ved å prøve nye løsninger når problemer oppstår. De forholdene som er felles for alle arbeidstakere uavhengig av hvordan den enkelte opplever det, kaller vi organisatoriske arbeidsbetingelser. Eksempler på slike arbeidsbetingelser er: hvordan arbeidet organiseres, legges til rette og ledes arbeidstidsordninger styrings-, planleggings-, og lønnssystemer medvirkning informasjon og opplæring mulighetene for faglig og personlig utvikling, selvbestemmelse og variasjon Fysiske og psykiske belastninger på grunn av dårlige organisatoriske arbeidsbetingelser vil ofte vise seg først på lang sikt. Når virksomheten jobber godt med å tilfredsstille disse kravene til arbeidsmiljøet, vil det også påvirke andre deler av arbeidsmiljøet på en positiv måte, som fysisk, psykososialt, kjemisk, biologisk, ergonomisk og mekanisk arbeidsmiljø. Det påvirker også muligheten for at virksomheten kan ha et helse-, miljø- og sikkerhetssystem (HMS-system) som fungerer godt i praksis. Gode hjelpere i arbeidsmiljøarbeidet, som verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste kan være med og bidra til et godt arbeidsmiljø. De organisatoriske arbeidsbetingelsene avgjør også hvordan du som arbeidsgiver følger opp arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt, eller som allerede er sykmeldt og skal tilbake til arbeidet. 7

8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) Arbeidsmiljøregelverket pålegger arbeidsgiver å arbeide systematisk for at ingen skal pådra seg skader eller sykdom på grunn av arbeidet. Et HMS-system er et viktig verktøy for å oppnå dette. Dette kan gjøres ved å: 1) Kartlegge forhold på arbeidsplassen som kan skape problemer, fysisk eller psykisk 2) Risikovurdere forhold som kan være skadelig eller kan skape utrygghet 3) Planlegge hvordan eventuelle problemer eller farer kan løses, hvem som er ansvarlig og hva som er fristen for gjennomføring 4) Følge opp ved å se hva som er blitt gjort, og om det er skjedd endringer underveis Et tredelt ansvar for organisering og tilrettelegging Ansvaret for oppfølging av sykemeldte er de senere årene forsterket gjennom samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) og ved lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Det er arbeidstaker og arbeidsgiver som er de sentrale aktørene, og det er på arbeidsplassen løsningene finnes. Bedriftshelsetjenesten og sykmelder er viktige samarbeidspartnere som kan hjelpe til med å finne praktiske løsninger. Offentlige myndigheter skal støtte og veilede. Arbeidsgivers ansvar for organisering og tilrettelegging er tredelt: Du har en generell plikt til å drive et systematisk arbeid med å forebygge og legge til rette for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere (arbeidsmiljøloven 3-1 og 4-1). Du har en generell plikt til å organisere og legge arbeidet til rette for den enkelte ut fra arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger (arbeidsmiljøloven 4-2). 8

9 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå I tillegg har du en plikt til individuell tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre helsemessige forhold (arbeidsmiljøloven 4-6). Når du legger arbeidet til rette skal du vurdere: 1. Tiltak som gjelder alle arbeidstakere (generell tilrettelegging) 2. Individuelle tiltak utover den generelle tilretteleggingen (individuell tilrettelegging) 3. Individuelle tiltak for de som står i fare for å bli sykmeldt Start oppfølgingen tidlig Mange virksomheter har erfart at det kan lønne seg å være aktiv før problemene oppstår. Involvering av ansatte i utarbeidelse av sykefraværsrutiner, mulige tilretteleggingstiltak og alternative arbeidsoppgaver ved sykdom på arbeidsplassen er eksempler på forebyggende tiltak. Dette kan være med på å ansvarliggjøre de ansatte og gir dem eierskap til tiltak og mulige løsninger på generelt grunnlag. Et annet eksempel er at lederne i allmøter informerer ansatte om mulighetene for tilrettelegging og tilpasninger slik at de ansatte er klar over disse om de skulle være på grensen til å bli sykmeldte. Når sykmeldingen alt er et faktum, skal du som arbeidsgiver ha rutiner for å følge opp sykefravær. Gode rutiner kan bidra til at du kommer fort i gang med oppfølgingsarbeidet og tar de riktige grepene. Det kan være mange grunner til at en arbeidstaker blir sykmeldt. Som arbeidsgiver er det viktig å vite om sykmeldingen skyldes forhold på arbeidsplassen, og om det er noe du kan gjøre for å hindre eller korte ned sykefraværet, enten det har sammenheng med arbeidet eller ikke. 9

10 Som arbeidsgiver skal du: Lage en oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest innen fire ukers sykefravær med mindre det er åpenbart unødvendig. Planen skal beskrive hva som skal til for å komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Den skal lages for både de som er helt og de som er delvis sykmeldte. Sørge for at planen formidles til sykmelder når den er utarbeidet og senest etter fire uker. Dette er viktig for at sykmelder skal kunne gi råd om tilrettelegging og vurdere om det er spesielle medisinske hensyn som må tas når tiltak skal prøves ut. Oppbevare planen i virksomheten slik at det kan dokumenteres hvordan bestemmelsen om oppfølgingsplan har vært fulgt opp. Sørge for å sende oppdatert plan til NAV før dialogmøte 2, og ellers når NAV ber om det. Innkalle til dialogmøte 1 senest innen sju ukers sykmelding hvis den ansatte er 100 % sykmeldt. Oppbevare referat fra dialogmøtet samt opplysninger om hvem som har vært innkalt til og har deltatt i dialogmøtet, slik at det kan dokumenteres hvordan bestemmelsen om dialogmøte 1 har vært fulgt opp. 10 Det er ikke krav om å lage en oppfølgingsplan eller avholde dialogmøte dersom det er åpenbart unødvendig. Eksempler på tilfeller hvor det kan være «åpenbart unødvendig» er: Tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet. Tilfeller der det er åpenbart at arbeidstaker innen kort tid uansett vil vende tilbake til full jobb uten tilretteleggingstiltak. Tilfeller der det allerede er iverksatt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen som fungerer, og det er åpenbart at arbeidstaker uansett innen kort tid vil komme tilbake til full jobb. Alvorlige sykdomstilstander hvor årsaken til sykmeldingen er av en slik art at arbeidstaker ikke er i stand til å ha en hensiktsmessig dialog eller møte med arbeidsgiver om arbeidstakers arbeidsevne og eventuelle tilretteleggingstiltak (det forutsettes i slike tilfeller at oppfølging eller dialogmøte skjer på et senere tidspunkt).

11 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Dialogmøtet skal også avholdes for arbeidstakere som er gradert sykmeldt dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder mener det er hensiktsmessig. Tema i møtet skal være en vurdering av hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen og hvilke tilretteleggingstiltak som er mulige, det vil si det som skal være beskrevet i oppfølgingsplanen. Det er viktig å vurdere om sykmelder bør delta i dialogmøtet. Dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det kan NAV, bedriftshelsetjenesten og andre relevante aktører (inkludert tillitsvalgt og/eller verneombud) innkalles til møtet. Helsepersonell som behandler eller har behandlet arbeidstaker kan ikke innkalles dersom arbeidstaker motsetter seg dette. For lengre sykmeldinger er hovedregelen at NAV skal innkalle til dialogmøte innen 26 uker. Dersom det er behov for å avholde dialogmøte på et tidligere tidspunkt, kan du be NAV om et tidlig dialogmøte 2. Hvis du trenger hjelp fra NAV i oppfølgingsarbeidet, kan du sende inn oppfølgingsplanen og krysse av for bistandsbehov. Se også brosjyren Oppfølging av sykmeldte som er utarbeidet av partene i arbeidslivet, Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet og NAV. Målet med oppfølgingsplaner og dialogmøter er at arbeidsgiver og arbeidstaker så fort som mulig snakker sammen og finner løsninger som hindrer at sykefraværet blir lengre enn nødvendig. Mye kan gjøres tidlig, og det er ofte lite som skal til. NAV har mange virkemidler som kan være aktuelle, og som dere kan dra nytte av. Se NAV sine nettsider eller ta kontakt med NAV på arbeidsgivertelefonen: Har du flere sykmeldte, bør du gjennomgå rutinene både for organisering av arbeidet og oppfølging av ansatte. Ofte vil du kunne gjøre grep som kommer flere til gode. Det er bedre at arbeidet er organisert slik at belastningene generelt reduseres, enn å skreddersy løsninger for den enkelte. 11

12 Å finne løsninger sammen Eksempler 12

13 Det finnes vanlige problemstillinger som noen erfarer kommer opp på flere typer arbeidsplasser. På de neste sidene ser du noen eksempler på situasjoner og mulige måter å løse dem på eller hvordan de har blitt løst. Eksemplene og de foreslåtte tiltakene er ikke ment å være allmenngyldige eller uttømmende, men kan være til hjelp i oppfølgingsarbeidet. De to siste eksemplene viser at det noen ganger kan være nødvendig at myndighetene blir involvert. 13

14 Det som angår én arbeidstaker, kan gjelde flere Anne jobber i produksjonslinjen i en næringsmiddelbedrift. Arbeidet er relativt enkelt, med liten mulighet for variasjon av oppgaver og arbeidstid. Hun jobber for det meste ved samlebåndet med kontroll av råvarer og noen ganger med emballering og truckkjøring. Flere har reagert på at hun i det siste har virket nedstemt. Hun er unnvikende og likegyldig, og har hyppige korttidsfravær. I tillegg gjør hun stadig feil i jobben. Sigrid, som er hennes nærmeste leder, skjønner at Anne står i fare for å bli sykmeldt og avtaler en samtale med henne om dette. Anne sier hun er sliten og føler seg lite inkludert i arbeidsmiljøet. Hun opplever klikkdannelser blant kollegene og synes at omgangstonen er tøff. 14

15 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: Få oversikt over om dette bare gjelder Anne, eller om det gjelder flere. Det kan være aktuelt å samarbeide med de ansatte for å sette arbeidsmiljøet på dagsordenen, gjennomføre arbeidsmiljøkartlegging eller medarbeidersamtaler. Involvere verneombudet for å ivareta arbeidstakernes interesser. Kontakte bedriftshelsetjenesten for bistand til kartlegging av arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene i avdelingen og foreslå tiltak. Vurdere mulighet for mer variasjon av arbeidsoppgaver. Vurdere om annen organisering av arbeidet kan gi bedre tilhørighet og sosial kontakt i arbeidsmiljøet. Legge til rette for at de ansatte kan snakke sammen om hvordan kollegaer skal samhandle, kommunisere og behandle hverandre. Individuelle tiltak: I oppfølgingssamtalene er det viktig å utfordre Anne på hva hun selv kan gjøre. Å ha eierforhold til tiltak som skal prøves ut, er viktig for å lykkes. Vil det å variere oppgavene for Anne føre til at hun får det bedre på jobb? Dersom dette ikke hjelper, er det mulig å bytte til en annen avdeling? Har virksomheten i så fall rutiner for å ta tak i saker som ikke løses internt i avdelingen? Finnes det mulighet for intern opplæring i annet arbeid eller vikariater for å prøve å være i et annet arbeidsmiljø? Virkemidler fra NAV kan være aktuelle, som for eksempel IA-plass og forebyggings- og tilretteleggingstilskudd (forbeholdt IAvirksomheter). 15

16 16 Gravid og i jobb Eva er gravid og arbeider som sykepleier på en sengepost. Hun arbeider turnus med nattevakter og deltar i vanlig stell og pleie av pasienter, noe som kan innebære tunge løft. Utdeling av medikamenter inngår i arbeidet, og enkelte ganger håndterer Eva medisiner som hun er engstelig for kan gi fosterskade. Hun sover dårlig, føler seg mer trøtt enn vanlig og er særlig uopplagt og trøtt om morgenen. Hun har også begynt å få vondt i ryggen.

17 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: På denne arbeidsplassen vil det til enhver tid være én eller flere gravide. Når arbeidsgiver gjennomfører kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet, skal det inngå en vurdering av fare for foster og helseproblemer med gravide. Tiltaksplanen som lages i samarbeid med verneombudet, må inneholde en rutine for «gravid og i jobb». Arbeidsgiver må vurdere å ta i bruk løftehjelpemidler. Dette kan være nyttig både for Eva og for de øvrige ansatte i avdelingen. Individuelle tiltak: Hvis arbeidet innebærer å håndtere medikamenter som kan skade fosteret, skal Eva fritas for disse arbeidsoppgavene. Dersom det er risiko for skade på fosteret, og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging, kan Eva ha rett til svangerskapspenger. Tilrettelagt arbeidstid og behov for å få helt eller delvis fritak for nattevakter er aktuelle tiltak. For flere eksempler, gode råd og ytterligere informasjon om lover og regler knyttet til gravide i jobb, se under siden «gravid medarbeider». Siden driftes av Idébanken. 17

18 Utbrent Leif jobber som mellomleder på et stort lager. Det har over tid vært en del sykmeldinger i avdelingen hans, og for å få unna avdelingens oppgaver må Leif stadig påta seg nye oppgaver, både praktiske og administrative. Disse må han utføre i tillegg til sine vanlige oppgaver. Flere av de ansatte har meldt fra om at Leif ikke fungerer som mellomleder. Han har ikke hatt oppfølgingsmøter med de sykmeldte, han har virket utålmodig og irritabel og har hatt flere sterke følelsesutbrudd. Lederen kaller Leif inn til en samtale og det kommer frem at Leif er på grensen til å bli sykmeldt. Han opplever at han er tom for energi og at han ikke strekker til i jobben. Han synes arbeidsmengden er umenneskelig. 18

19 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: Samarbeide med tillitsvalgt, verneombud og eventuelt bedriftshelsetjenesten om å kartlegge arbeidsmiljøet og avdekke mulige risikofaktorer. Som et ledd i kartleggingen gjennomgå den totale ressurssituasjonen i virksomheten for å sikre tilstrekkelige ressurser. Det må tas høyde for sykmeldinger. Få oversikt over om dette kun gjelder Leif, eller om det er flere på arbeidsplassen som opplever arbeidsmengden på samme måte. På bakgrunn av kartleggingene sette i verk tiltak for å bedre arbeidssituasjonen til arbeidstakerne. Individuelle tiltak: Vurdere om Leif skal få fritak fra alle oppgaver som ikke hører til stillingen. I en overgangsperiode vurdere om en ytterligere justering av arbeidsmengden og oppgavene er nødvendig for at Leif skal unngå sykmelding og samtidig oppleve mestring på jobben. Sammen utarbeide en oversikt over alle oppgaver Leif har ansvar for og hvilke av disse han har behov for avlastning til. Ut fra dette lage en plan som beskriver ny ansvarsfordeling. Sammen med Leif bli enig om hva de ansatte skal informeres om og legge en plan for hvordan arbeidsgiver skal følge opp Leifs arbeidsbelastning videre. Ettersom bedriften er IA-virksomhet, kan det være aktuelt å søke om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV som kompensasjon for tiltakene. 19

20 20 Kartlegg årsaker Åse jobber i småbarnsavdelingen i en stor barnehage. Hun sliter med vond rygg og går til legen for å få behandling og sykmelding. Legen spør om hun har snakket med arbeidsgiver om dette og om arbeidsgiver har lagt til rette arbeidet slik at hun kan arbeide uten å få vond rygg. Åse har ikke snakket med arbeidsgiver og kan ikke vise til noen konkrete tiltak. Hun får ikke sykmelding, men drar tilbake til jobb for å snakke med styreren.

21 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: Få oversikt over om dette bare gjelder Åse, eller om det gjelder flere. Det kan være aktuelt å samarbeide med de ansatte for å sette arbeidsmiljøet på dagsordenen, gjennomføre arbeidsmiljøkartlegging eller medarbeidersamtaler. Som følge av kartleggingen, kan det være aktuelt å sette i gang tiltak som hindrer muskel- og skjelettplager. Dette kan for eksempel være å installere høyderegulerbare stellebord og påkledningspaller som ungene kan stå på. Er det sammenheng mellom det de ansatte opplever som belastninger i arbeidet og eventuelle tiltak som blir gjennomført? Opplæring i ergonomi, hvor arbeidsstillinger og løfteteknikk inngår, kan være aktuelt for flere i avdelingen. Det er viktig at gode arbeidsmåter er en del av kulturen på arbeidsplassen for å unngå belastningsskader. Individuelle tiltak: De generelle tiltakene hjelper Åse slik at det ikke er behov for spesielle tiltak som gjelder kun henne. 21

22 22 På jobb til tross for skaden Kåre arbeider i personalavdelingen i en liten, privat virksomhet. Han får alvorlige skader i en stupeulykke og blir avhengig av rullestol. Etter rehabiliteringen vil han raskt tilbake i jobb. Han er bekymret for hvordan han skal komme seg tidsnok til jobb om morgenen fordi han er avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien.

23 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: Kartlegge om det er mulig for bevegelseshemmede å komme seg inn på arbeidsplassen og om det er enkelt å bevege seg rundt i arbeidslokalene med rullestol. Dersom tilgjengeligheten ikke er tilfredsstillende, skal muligheten for utbedring av de fysiske forholdene i virksomheten vurderes. Individuelle tiltak: Arbeidsgiver og Kåre må snakke sammen om hvordan Kåre skal komme seg tilbake i jobb. Dette fører til en oppfølgingsplan med ansvarsfordeling og frister. Det kan avtales forskjøvet arbeidstid for Kåre slik at arbeidstiden passer inn med behovet for bistand fra hjemmesykepleien på morgenen. De andre ansatte må informeres om at han har forskjøvet arbeidstid. Det kan også være aktuelt at Kåre i samarbeid med NAV får lagt til rette arbeidsplassen med hjelpemidler og andre tiltak. 23

24 24 Alle tåler ikke like mye Tom jobber i forpleiningen i offshore. Han reagerer allergisk på stekeos og kan derfor ikke lenger jobbe i byssa, men han kan fortsatt jobbe med renhold på lugarene. Forpleiningsselskapet har en rotasjonsordning for bysse og renhold, men ledelsen sier de ikke kan forskyve rotasjonsordningen fordi de andre arbeidstakerne vil få større belastning og mindre variert arbeid. Tom blir sykmeldt som følge av manglende tilrettelegging, og etter noen måneder ber fagforeningen Petroleumstilsynet vurdere om tilretteleggingsplikten er oppfylt.

25 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: I møte med selskapet drøfter Petroleumstilsynet følgende forhold: Hvilke kartlegginger er gjort av arbeidsmiljø og tilretteleggingsmuligheter? Hvilke konkrete forslag til tilrettelegging er vurdert? Hvilken kompetanse er brukt i dette arbeidet, for eksempel innen ergonomi og inneklima? Selskapet hadde ikke gjennomført kartlegging av tilretteleggingsmuligheter. Noen av Toms kollegaer protesterte på at han skulle komme tilbake til tilrettelagt arbeid. Som en følge av disse protestene mente ledelsen at de ikke hadde mulighet for å legge til rette arbeidet uten at det i stor grad gikk ut over andre ansatte. Bedriftshelsetjenesten hadde ikke vært involvert i kartlegging eller i arbeidet med å utarbeide tiltak. Petroleumstilsynet mente selskapets rutiner var mangelfulle, og selskapet ble pålagt å kartlegge arbeidsmiljøforholdene og mulighetene for tilrettelegging, samt å trekke inn verneombud og nødvendig kompetanse i arbeidet. Individuelle tiltak: Virksomheten ble pålagt å utarbeide oppfølgingsplan sammen med Tom for å finne løsninger som kunne prøves ut. Virksomheten ble også pålagt å avholde dialogmøte, og vurdere hvilke aktører som burde delta, som for eksempel bedriftshelsetjeneste, sykmelder (som fastlege) og NAV. Det ble presisert at tillitsvalgte skal tas med på råd, dersom det ble aktuelt med overføring til annet arbeid. 25

26 Konflikt mellom kolleger Kari har ansvar for musikk i en åttendeklasse og får Lene som ny kollega. Det viser seg fort at de to har lite felles både faglig og pedagogisk. Lene, som er mye yngre enn Kari, snakker nedlatende om Karis opplegg overfor kolleger, og fremstiller Kari som gammeldags. Kari merker at kollegene begynner å oppføre seg annerledes, de holder henne utenfor faglige diskusjoner, og det virker som de forsøker å unngå henne. Dette gjør henne både taus og handlingslammet, og hun greier ikke å forsvare seg. Kari får støtte fra noen kolleger på sin egen alder som heller ikke er dus med alt «det nye». Hun merker også at elevene unngår henne. Etter en klage fra noen foresatte, blir hun sykmeldt. Rektor innkaller Kari til et møte hvor hun forteller om sine opplevelser med den nye læreren, og hvordan det er for henne å være på jobb. Rektor gjør et forsøk på å innkalle begge parter til et møte, men Kari orker ikke å møte og leverer en legeerklæring på at hun ikke kan møte på grunn av sykdom. Rektor mener at dette går over bare de får «roet» seg og gjør ikke noe mer med saken. Konflikten ender som en sak i Arbeidstilsynet. Kari forteller at hun føler seg presset til sykmelding som følge av konflikten, og at hun synes rektor tar de yngre lærernes parti. 26

27 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Generelle tiltak: Arbeidstilsynet stiller følgende spørsmål: Hvordan er klimaet for diskusjoner og uenighet? Blir samarbeidsproblemer forsøkt løst, eventuelt med bistand fra andre? Har virksomheten rutine for konflikthåndtering? Er arbeidet hensiktsmessig organisert? Hvordan er det lagt til rette for opplæring? Har virksomheten gjennomført arbeidsmiljøkartlegginger? Hvordan er kartleggingene i så fall fulgt opp? Virksomheten ble pålagt å lage en rutine for hvordan man løser konflikter, og til å gjøre den kjent for de ansatte. Individuelle tiltak: Hva har skolen gjort for å forsøke å løse denne konflikten? Har Kari og Lene fått avklart ansvar og myndighet? Har rektor snakket med Kari og Lene? Arbeidstilsynet ga pålegg om oppfølging av den sykmeldte i henhold til oppfølgingsrutinen, og om å få i gang en dialog mellom partene. Arbeidsgiver måtte også vurdere behovet for bistand fra eksterne bidragsytere. Arbeidsgiver skal primært legge til rette arbeidet gjennom å iverksette tiltak for å løse konflikten, før andre tilretteleggingstiltak som omplassering vurderes. 27

28 28

29 Tilretteleggingspliktens omfang Så langt det er mulig 29

30 Konkret helhetsvurdering Dokumentasjon Vanlig arbeid eller annet passende arbeid Arbeidsrelatert eller ikke Det følger av arbeidsmiljøloven 4-6 at arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak for at en arbeidstaker som har fått redusert arbeidsevne skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Plikten til slik tilrettelegging gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. For en arbeidstaker som har fått nedsatt arbeidsevne, må arbeidsgiver gjøre betydelige anstrengelser for at vedkommende skal kunne fortsette i virksomheten. Forståelsen av begrepet «så langt det er mulig» har stor betydning for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Hvis arbeidsgiver er god til å legge til rette arbeidet for arbeidstakeren, vil dette kunne forhindre utstøting fra arbeidslivet og et liv på passive ytelser. Arbeidsgiver må vurdere om aktuelle tilretteleggingsmuligheter er prøvd for at arbeidstakeren skal kunne fungere på sin arbeidsplass eller et annet sted i virksomheten. Det er også viktig å huske at arbeidsgiver må kunne dokumentere forsøk på tilrettelegging og oppfølging, både ved søknad om arbeidsrettede tiltak til NAV og ved eventuell oppsigelse. Arbeidstaker må på sin side medvirke i tilretteleggingsarbeidet. Arbeidsgiver har et omfattende ansvar for å legge forholdene til rette for sine arbeidstakere slik at disse kan fortsette i sitt vanlige arbeid. Dersom dette ikke er mulig, skal mulighetene for annet passende arbeid i virksomheten vurderes. Pliktene er beskrevet i arbeidsmiljøloven 4-6. Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette arbeidet, uavhengig av om reduksjon i arbeidsevne er arbeidsrelatert eller ikke. Dersom en arbeidstaker pådrar seg en skade på fritiden, har arbeidsgiver likevel plikt til å legge til rette arbeidet. Imidlertid er tilretteleggingsplikten særlig omfattende dersom reduksjonen i arbeidsevne er arbeidsrelatert, eller skyldes forsømmelser fra arbeidsgivers side. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt gjelder uavhengig av diagnose eller årsak til redusert arbeidsevne. 30 Gjelder alle arbeidstakere Tilretteleggingsplikten gjelder uavhengig av arbeidstakers stillingsgrad, om arbeidstaker har fast eller midlertidig ansettelse og arbeidstakers alder.

31 Både plikter og muligheter Å finne løsninger sammen Tilretteleggingspliktens omfang Sjekklister Lovverket Hvem kan bistå Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet. Det betyr at arbeidsgiver har et ansvar også for arbeidstakere som er på visse typer arbeidsrettede tiltak (som tidsbegrenset lønnstilskudd, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift og varig tilrettelagt arbeid). Kravet om tilrettelegging gjelder i utgangspunktet uansett om den reduserte arbeidsevnen er midlertidig eller av mer varig karakter. For å vurdere den ansattes arbeidsmuligheter kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en funksjonsvurdering. Denne gjøres i en samtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og har som mål å synliggjøre arbeidstakers forutsetninger for arbeidet, samt arbeidsgivers krav til arbeidet. Prosessen er med på å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Det er laget en samtaleveileder for arbeidstaker og arbeidsgiver: «IA-Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter». Den kan lastes ned fra NAV sine hjemmesider. Under hele arbeidsforholdet Midlertidig eller varig Funksjonsvurdering Eksempler fra rettspraksis Rekkevidden av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt vil variere ut fra flere forhold. I enkelte tilfeller, der arbeidsgiver har gått til oppsigelse av arbeidsforholdet fordi han mener arbeidstakeren ikke lenger kan fylle en stilling i virksomheten, og arbeidstaker har gått til søksmål for å få vurdert dette, har domstolen uttalt seg om tilretteleggingsplikten er oppfylt. Eksemplet nedenfor er hentet fra rettsavgjørelser. I en dom fra lagmannsretten ble det satt minstekrav til arbeidsgiver. En salgskonsulent i en fraktavdeling var langtidssykmeldt uten at det ble tilrettelagt for ham. Arbeidsgiver kunne ikke dokumentere at det hadde vært noen oppfølging av arbeidstakeren gjennom fraværsperioden, annet enn at arbeidstakeren hadde forsøkt aktiv sykmelding i en annen avdeling med tyngre arbeid soppgaver. Retten la vekt på at arbeidsgiver verken hadde vurdert bruk av hjelpemidler eller annen tilrettelegging på den opprinnelige arbeidsplassen, og at en aktiv sykmelding på opprinnelig arbeidsplass måtte være et minimum av hva som forlanges av en arbeidsgiver. Aktiv sykmelding ble avviklet i 2011 og gradert sykmelding er nå ment å være det viktigste virkemiddelet for å få den sykmeldte helt eller delvis tilbake i jobb. Minstekrav 31

Forebygging og oppfølging

Forebygging og oppfølging Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 3. utgave 2015 1 Bedre føre var...

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen En veileder fra Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet Forord Bedre føre

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Veileder Tilrettelegging for ansatte

Veileder Tilrettelegging for ansatte Veileder Tilrettelegging for ansatte Styrende dokumenter Organisasjonsnivå: Fylkesrådmannen Område: Personal/HMS Dokumentnavn: Veileder Tilrettelegging for ansatte Dokumenteier: Dokumentnr: Godkjent dato:

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Utgangspunkt for samarbeidet mellom NAV og Ptil/Arbeidstilsynet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Oppfølging av sykemeldte

Oppfølging av sykemeldte Hjemmeside: www.hemis.no Oppfølging av sykemeldte Oppdatert: 23. august 2014 1 Innhold Nye regler for oppfølging av sykmeldte fra 1. juli... 4 Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere... 5 Om sykefraværsoppfølging...

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse

Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen Mobil: 951 48 721 kari.andersen@sbdl.no 1 1. Temaet: Oppsigelsesvern ved sykdom etter at verneperioden

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1 ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker. Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013

Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker. Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013 Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013 Case: Et medlems ringer deg og forteller at hun har fått brev fra arbeidsgiver. Bakgrunnen for brevet

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Rettigheter og plikter ved sykefravær

Rettigheter og plikter ved sykefravær Rettigheter og plikter ved sykefravær Dagens tema: Interne rutiner Egenmelding VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / Sykmelding (blanketten) Rettigheter og plikter Tidsaksen Oppfølgingsplan Aktivitetskravet Manual

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis IA-rådgiver/Jurist Richard Vatten Avdelingsleder Arnfinn Bjørshol Juridiske forhold ved sykefravær

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Opplæring for tillitsvalgte - våren 2014 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aml. 4-6 MH Innhold Tilretteleggingsplikten, aml. 4-6 Oppsigelse etter utløpet av verneperioden 2 1 Hjemmel aml. 4-6 (1) 4-6.

Detaljer

Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging

Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging HMS-konferansen juni 2011 Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging Ellen Chr. Christiansen Fylkesdirektør NAV Akershus Bakgrunnen for lovendringene Ekspertgruppens rapport til Arbeidsdepartementet

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN NAV 08.05.12 oppdatert 10.04.15 VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN Oppfølgingsplan er et verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT

TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT Avgitt 6. november 2006 Sykefraværsutvalget Sykefraværsutvalget ble oppnevnt ved brev fra statsministeren til organisasjonene 11. september

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER 1. Formål 2 2. Ansvar og roller 2 3 Beskrivelser av rutinen 3 3.1. Første fraværsdag 3 3.2. 8. fraværsdag 3 3.3. 9. fraværsdag 3 3.4. Innen 6 uker 3 3.5.

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Møtested: Vedtak: Saklista ble godkjent. Status arbeidsmiljøundersøkelsen v/ Kirsti G.Undebakke

Møtested: Vedtak: Saklista ble godkjent. Status arbeidsmiljøundersøkelsen v/ Kirsti G.Undebakke 1 av 4 Arbeidsmiljøutvalget Dato 19.09.2012 Referanse 2012/12906 Møtereferat Tilstede: Trond Singsaas, Geir Ivar Soleng, Are Skjelstad (arbeidsgiverrepr.), Svein Olav Antonsen, Morten Mørch, Sturla Søpstad

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Oppfølging av sykemeldte, nye regler

Oppfølging av sykemeldte, nye regler Oppfølging av sykemeldte, nye regler 1 Nye sykefraværsregler fra 1 juli 2011 krever tettere oppfølging Arbeidsgiver er pålagt : registrering av sykefraværet i bedriften, rutiner for å følge opp de som

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer