Fjøløy Fort -et mulighetsstudie T R O D A H L A R K I T E K T E R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjøløy Fort -et mulighetsstudie T R O D A H L A R K I T E K T E R"

Transkript

1 Fjøløy Fort -et mulighetsstudie S I V. A R K M N A L. K I R K E G A T E N S A N D N E S

2 Mulighetstudie Målet er å kartlegge hvilke muligheter som ligger på Fjøløy Fort, og å lage strategier slik at Fjøløy Fort kan bli et unikt sted for allmenheten med tanke på formidling og respekt av naturen. Det er tatt utgangspunkt i stedets mangfold av historiske kvaliteter, fornminner, turområder, landskap og ny bruk av eksisterende bygningsmasse. Det er lagt vekt på at området skal tilrettelegges for en rekke ulike brukere. Historikk Bygget av tyskerene Overtatt og oppgradert av det norske forsvaret Anlegget moderniseres Området overtas av Skifte Eiendom Rennesøy kommune kjøper området og åpner for allmenheten Fjøløy Fort sett fra nordvest Foto: Ommund Varaberg

3 Analyser_Fjøløy Fort N Tomtegrenser Sti Grusvei Bygning Bunker Fjell Beitemark Steinbrud Træer Fornminne Flade Ryg 1:5000 Infrastruktur og bebyggelse 1:5000 dagens situasjon_infrastruktur og bebyggelse Stedet innehar i dag grusveier som muliggjør adkomst for rullestolbrukere og evt friluftsutstyr. Stier knytter sammen en rekke eksisterende bygninger som kan brukes til overnatting og ulike arrangement.

4 Analyser_Fjøløy Fort N Tomtegrenser Sti Grusvei Bygning Bunker Fjell Beitemark Steinbrud Træer Fornminne Flade Ryg 1:5000 Infrastruktur og bebyggelse 1:5000 dagens situasjon_kulturlandskap Landskapet består i dag hovedsakelig av beitemark, og stein langs vannkanten. Lite vegetasjon. Området innehar også fornminner (kulturminner fra steinalder til middelalderen) og rester av et steinbrudd.

5 Analyser_Fjøløy Fort N Tomtegrenser Sti Grusvei Bygning Bunker Fjell Beitemark Steinbrud Træer Fornminne Flade Ryg 1:5000 Infrastruktur og bebyggelse 1:5000 dagens situasjon_topografi Landskapet innehar dramatiske kontraster fra flate svaberg til bratte skråninger som leder til flotte utkikkspunkt.

6 Analyser_Fjøløy Fort N Tomtegrenser Sti Grusvei Bygning Bunker Fjell Beitemark Steinbrud Træer Fornminne Flade Ryg 1:5000 Infrastruktur og bebyggelse 1:5000 Dagens situasjon Fjøløy Fort består idag av en rekke ulike kvaliteter som kulturlandskap, ulike landskapsrom, og bebyggelse og veier som muliggjør en rekke bruksområder.

7 Utkikkspunkt Fjøløy Fort Foto: Trodahl Arkitekter

8 Steinbrudd Fjøløy Fort Foto: Trodahl Arkitekter

9 Strategi for ny bruk av området Strategien tar utgangspunkt i gjenværende bygningsmasse. Området skal primært være et friluftsområdet. -Området blir knyttet sammen av nye stier og en rekke aktivitetspunkter. -Infosenteret vil være en åpen konstruksjon som gir informasjon om stedets historie og ulike aktiviteter som kajakkpadling, fisking, hinderløype, 360 o kikkert, sauna osv. -Bunkersene vil være åpne for alle og fungere som utkikksposter, steder å grille, steder å spise eller steder å lære historie. -Tidliger militære bygninger vil tilbakeføres til opprinnelig stil og inneha servicefunksjoner som sovesaler, bespisning, vask og dusj. - Shelters vil være steder å sove som er åpne for alle. -Utstillingsanlegg i Fjellhallen samt utendørs amfi vil kunne trekke brukere som ønsker en annerledes opplevelse ute i naturen.

10 N Parkering og hovedadkomst til området P HC Parkering Mulig adkomstpunkt for båter Universelt utformet sti Fiskemuligheter Stien trekkes ut til holmen og skaper en bukt tilrettelagt for kajkakkpadling og bading Badebøyer Adkomst for småbåter Ilandsettingspunkt rullestol Oppbevaring av kajakk og dykkerutstyr. Mulighet for utleie og kurs. Opptrekk av kajakk Sauna og omkledning. Nytt bygg oppå eksisterende grunnmur. Informasjonssenter/Adkomstpunkt -Generell info om stedet og aktiviteter -Historisk informasjon -Toalett VISUALISERING G Bunkers Amfi VISUALISERING A Parkeringsmulighet for div P servicefunksjoner Tomtegrenser Stier av tre strekkes over steinbruddet og muliggjør adkomst for rullestolbrukere og barnevogner. Stien har varierende bredde og vil noen steder danner rom til rasteplass, en brygge å fiske fra, et sted å legge ut kajakk eller et sted å dykke fra. VISUALISERING C Bunkers Amfi VISUALISERING D Dusj og toalett -anlegg Teltplass Oppbevaring Shelters Små, åpne, hytter for overnatting VISUALISERING F Sti Grusvei Alternativt amfiområdet VISUALISERING E Militær hinderløype Sov Nye stier knytter sammen området Bygning Bunker Den gamle offisersmessa kan fungere som bespisning for overnattingsgjester, kafeservering og som festlokale. Shelters Teltplass Buldreområdet Bunkers/Utkikkspost VISUALISERING B Hytte/Utkikkspost med 360 o kikkert DNT hytte Fjell Beitemark Steinbrud Træer Utstillingsanlegg i Fjellhallen som fortellser om stedets millitære historie Utendørs amfi med sikt innover mot Stavanger VISUALISERING E Fornminne Flade Ryg Paradisbukta

11 Nye arkitektoniske element De nye arkitektoniske elementene man tilfører skal være med på å synliggjøre steder og bygninger i landskapet. De vil ha ulike funksjoner men likt uttrykk. De nye arkitekoniske elementene vil bestå av en lett konstruksjon som legger seg oppå landskapet og bygningene. Et lett element som ikke endrer, men tilpasser seg det eksisterende. En kontrasterende konstruksjon som legger seg oppå, eller føyer seg rundt eksisterende, vil også synliggjøre skillet mellom nytt og gammelt. Et felles arkitektonisk konsept vil også skape en grad av gjenkjennelighet og knytte området sammen. Ting vil kunne gro gradvis, men med en felles ide om hvordan man bygger.

12 VISUALISERING A Påbygg på bunkers som tilrettelegger for adkomst og skjermer for vær og vind. Trekonstruksjonen skiller seg fra den tunge betongkonstruksjonen og synliggjør bunkersen som i utgangspunktet var oppført for å være usynlig. Tak i grønn bølgeblikk med inspirasjon fra eksisterende militære bygninger.

13 VISUALISERING B Påbygg på bunkers ved utkikkspunkt.

14 VISUALISERING C Trestier over steinbrudd og svaberg muliggjør adkomst for rullestolbrukere og barnevogner. Stien vil være inngjerdet der høydeforskjellen overstiger 500mm. Stien har varierende bredde og vil noen steder danner rom til rasteplass, en brygge å fiske fra, et sted å legge ut kajakk eller et sted å dykke fra. Stien må planlegges med tanke på naturkreftene den vil bli utsatt for.

15 VISUALISERING D Amfi for grilling, samling ol. i eksisterende bunkers. Lik konstruksjon danner ulike muligheter for oppbygging, mulighet for rygg og flere benkerader. Dispenser for grillkull ved informasjonssenteret.

16 VISUALISERING E Utendørs amfi gir mulighet for konserter, spel ol. Mulig adkomst for rullestolbrukere ved å forme øverste rad som trestier (se visualisering C) og la snuradien til en rullestol avgjøre bredden.

17 VISUALISERING F Shelters muliggjør overnatting for folk uten telt på steder det kan være vanskelig å telte. Et hotell i naturen som er åpent for alle. Utvendig kledning består av grønn bølgeblikk og innvendig kledning av tre. Hevet fra bakken for å unngå sauene i området. T R O D A H L S I V. A R K M N A L. A R K I T E K T E R K I R K E G A T E N S A N D N E S Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

18 VISUALISERING G Informasjonssenteret danner en inngangsportal til Fjøløy Fort fra P-plass i nord. En åpen konstruksjon slipper å være avhengig av betjening. Senteret vil inneha historisk informasjon om stedet samt informasjon om hvilken aktiviteter som finnes. Servicefunksjoner som toalett finnes også her.

19 INFORMASJONSSENTERET PLAN Informasjonssenteret er bygget opp av moduler. Et fleksibelt system i forhold til utvidelse.

20 VISUALISERING G Informasjonssenteret

21 Brukermønster LEIRSKOLE 1Kjøre buss til parkeringen 3 Padle kajakk ZZZ 4 Fiske 2 Grille lunsj 5 Spise fiskemiddag i offisersmessa ZZZ ZZZ 8Sove i shelters ZZZ 7 Løpe til utkikkspunktet 6 Lære om krigen i fjellhallen

22 Brukermønster KJÆRESTEPAR 1Kommer gående til området 2Matpakkepause på fyret 3Bade 4Tur langs vannet 7Sove på DN hytten 6Klatre 5Grille i Paradisbukta

23 Brukermønster RULLESTOLBRUKER 1 Ankommer med bil 3 Tur langs vannet, fiske på kaien 2Lese om stedets historie på infosenteret 4 Se på utstilling i fjellhallen 5Matpause ved amfi, se på fornminner

24 Brukermønster FAMILIE PÅ TUR 1 Ankommer den bil 8Kaste stein fra bryggen 4Låne kajakk 2Få oversikt på infosenteret 3Se på krigsminner 7Hilse på sauene 5Grille pølser 6Se barneteater

25 Brukermønster VENNER PÅ TUR 1Kjører bil til parkeringsplassen 2Treffer venner som ankommer med båt 3Dykke fra brygga 4Campe 5Kveldstur til utkikkspunkt, se igjennom kikkert

26 Brukermønster Bryllupsfest 1Gjester ankommer med båt 3Brudeparet ankommer 4Fotografering på svaberg 2Forfriskninger på bryggen 5Middag og fest i offisersmessa 6Kveldskonsert ved amfi

27 Muligheter knyttet til fysisk aktivitet på Fjøløy Fjøløy har enormt potensiale som utgangspunkt for mange idretter og et mangfoldig friluftsliv. Idrett og friluftsliv er i denne sammenhengen vanskelig å skille, og studien vil vise at begge aktivitetene har god plass på Fjøløy. Denne gjennomgangen må ses i sammenheng med de vurderingene som er gjort av Trodahl arkitekter i hovedrapporten. Forutsetninger og rammebetingelser Ryfylke Friluftsråd mener det i utgangspunktet er de ikke-motoriserte og stille aktivitene som skal ha prioritet på Fjøløy, ettersom det tilgjengelige arealet i utgangspunktet er lite og åpent. Det må også tas hensyn til at vi er i et sårbart kulturlandskap med mye husdyrhold og viktige landskaps, kultur og naturkvaliteter å ta vare på. Hovedaktivitet Subkulturer Kvaliteter Behov for tilrettelegging Dykking Fiske Undervanns-jakt, orientering, marinbiologi, kulturminner under vann, fridykking, teknisk dykking Båtfiske og kastestang Farvannet rundt Fjøløy med nærområde har tilbud til alle som liker seg under vann, uansett formål og sertifikatnivå. Fjøløy har flotte svaberg og flere gode fiskeplasser på sjøen like ved. Ferskvann (spyling/dusj) Ramper. Sløyebenk. Lagring? Informasjonsskilt om dykking, marinbiologi og kulturminner under vann. Det bør lages fiskeramper for rullestolbrukere. Sløyebenk. eforbund.no Vedlegg 1 Muligheter knyttet til fysisk aktivitet av Ryfylke Friluftsråd Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

28 Padling Bading/ svømming Jakt Fugletitting Turgåing Havpadling Fjordpadling Sommer og vinterbading. Open water. Sjøfugl Sel Rekreasjon Mosjon Sanking Formidling Merker Turorientering Fjøløy kan være utgangspunkt eller en naturlig stopp for lange turer/ruter, men har også grunnere og mer skjermede områder på nord- og østsiden for de som ønsker det. Farvannet har mye nyttetrafikk som utgjør en risiko. Det er gode forhold for bading/stuping fra svaberg og det bør også være mulig å legge til rette for et vasseområde for barn. Distansesvømming er risikofyllt p.g.a. mye nyttetrafikk Området peker seg ikke ut som et typisk jaktområde og den alminnelige friluftslivsaktiviteten i området taler mot et spesielt fokus på jakt i området. Rennesøy er generelt en fuglerik kommune med mange regionalt viktige hekkeplasser og Fjøløy/Mosterøy er en av dem. Fjøløy har et godt utbygd turveinett og kan brukes i større kombinasjoner med løypenettet på Mosterøy. Landingsplasser/lagring. Omkledningsrom/sauna. Overnatting, grill, bord og benker. Baderamper på svabergene. Ferskvann (spyling/dusj) Omkledningsrom/sauna. Ingen Observasjonsposter. Formidling (skilt/qr) Skilting og merking (Ruter og kvalitetsformidling). Rasteplasser. Utsiktspunkt. Sykling Klatring Tursykling, Terrengsykling Buldring Klatring med tau og sikring Mosterøy har lenge vært et mål for tursyklister langs landeveien og adkomsten videre til Fjøløy er enkel. Terrengsykling vil komme i konflikt med de øvrige kvalitetene i området. Fjøløy har flere skrenter som kan brukes til rappellering Skilting og merking (Ruter og kvalitetsformidling). Rasteplasser. Utsiktspunkt. Sykkelparkering. Sykkel på buss. Sikret underlag Informasjon Vedlegg 1 Muligheter knyttet til fysisk aktivitet av Ryfylke Friluftsråd Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

29 Klatring Hinderløype Buldring Klatring med tau og sikring Militær hinderløype Fjøløy er enkel. Terrengsykling vil komme i konflikt med de øvrige kvalitetene i området. Fjøløy har flere skrenter som kan brukes til rappellering og buldring. Det store ravnefjellet bør det likevel ikke tilrettelegges for klatring fordi det kommer i konflikt med eksisterende fugleliv. Området har tidligere hatt en hinderløype, men det er bare rester igjen av denne og det burde være et attraktivt tilbud å gjenskape en fullverdig hinderløype med alternative mål. Sykkelparkering. Sykkel på buss. Sikret underlag Informasjon Det anbefales ikke å tilrettelegge en hinderbane i fullskala, men en bane som har et utvalg av elementer fra Hærens, Marinens og Luftsforsvarets hinderløyper. Informasjon om militær idrett. Alle disse aktivitetene kan inngå i ulike sammenhenger på Fjøløy. Den individuelle bruken står for seg, men leirskole, bedriftsbesøk, turistgrupper, lag og organisasjoner, enkeltarrangement med kurs, konferanser, private selskap og offentlige markeringer av høytids- og helligdager vil kreve ulike tilrettelegginger. Den største muligheten for finansiering av tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet er spillemiddelordningen. Nyttige publikasjoner finnes her. Søknadsskjema finner du her. Vedlegg 1 Muligheter knyttet til fysisk aktivitet av Ryfylke Friluftsråd Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

30 NOTAT Prosjekt Marine vurderinger i Klostervågen Innledning På oppdrag fra Ryfylke friluftsråd her Ecofact tatt en vurdering av de marine forholdene ved Klostervågen. Bakgrunnen er at grunneiere har klaget på dårlig sirkulasjon i vågen noe som igjen fører til en del eutrofiering og fremvekst av ettårige grønnalger (tråalger av ordenen Ulva, tidligere Enteromorpha). Dette samt vanskene ved å ta inn båt i vågen har fremmet et ønske om mudring av to flaskehalser som ligger på hver side av vågen. Figur 1. Ettårige tråalger i Klostervågen. M E - Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

31 Figur 2. Røde markeringer viser flaskehalsene i inn og ut av vågen. Befaring Ecofact var på befaring og foretok registreringer Det ble foretatt registreringer av biologiske verdier i området samt kvalitative undersøkelser av dybdeforholdene. Områdene er så grunne at det var tilstrekkelig å undersøke dem med vadebukse. Marine observasjoner Store partier av området er svært grunne og består av sandflater og noe mudder i enkelte partier. Mudderforekomstene er på innsiden av den lille holmen (Fjøløya) i Klostervågen, dvs. mellom holmen (Fjøløya) og Fjøløy. Det er også noe mudder rett utenfor sjøhuset til eiendom 54/6. Det resterende området er strandflater med mudderblandet sand. Figur 3. (Høyre) Sandflater med mudderblandet sand. (Venstre) bildet tatt fra nær Longholmen mot Fjøløybrua. Hele området i bildet er tilgjengelig med kun vadeutstyr. Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

32 Slike området er relativt homogene, med store sandflater og lite fastsittende alger. Det forekommer noe algevekst på steiner og skjell. Dette er i hovedsak blæretang, grisetang og sagtang, samt noe skulpetang og lodnetaum. Det ble også observert store mengder av den svartelista arten japansk drivtang (Saragassum muticum) rett under Fjøløybrua. Mellom den lille holmen i vågen og Fjøløya lå det et lag med grønnalger. Av fisk som ble observert var det for det meste flatfisk. Disse var juvenile og ble ikke fanget og artsidentifisert. Det ble også observert noen sandkutlinger. Bivalvene var dominert av hjertemuslinger og sandskjell, disse er lettest og observere i overflaten, noe knivskjell ble også observert. Østers (Ostrea edulis) ble observert med spredt forekomst. Østersen er rødlistet i kategorien sterkt truet (EN). Figur 4. Rødlistearten østers i Klostervågen. Det ble også observert større tettheter med strandsnegl og eremittkreps. Sandmark er dominerende og er med på å forme områdets utseende. Grunneiere som er oppvokst på stedet sier det har blitt verre de senere år. Med dette mener de at det har blitt dannet flaskehalser som hindrer vanngjennomstrømning og vanskeliggjør ferdsel med båt inn og ut av vågen (pers medd. Dag Njaa og Ove R. Knudsen). Det kan bekreftes at det har forgått en del sedimentering i området og at forholdene ikke stemmer overens med sjøkart (kartverket). Dette gjelder spesielt ved Fjøløysundet. Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

33 Verdier Hele det grunne området kan kategoriseres som naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen (I08) med utforming Strandflater av mudderblandet sand med skjell og sandmark (Arenicola), ofte også med spredt vegetasjon av tang på stein. (I0802) (DN-håndbok 19). Området som anbefales avsatt som naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen måler ca 130 daa. Syd for Stadt regnes strandflater større enn ~100 daa som viktige. Østers ble observert med spredt forekomst. Østersen er sterkt truet (EN). Tettheten var ikke stor nok noen steder i det aktuelle området til at lokaliteten oppfølger kravene til naturtypen østersforekomster (I13). Lokalitet Klostervågen/Fjøløysundet Hovedtype: Utforming: Areal: Verdi: Bløtbunnsområde i fjæresonen (I08) Strandflater av mudderblandet sand med skjell og sandmark (Arenicola), ofte også med spredt vegetasjon av tang på stein. Noen steder heter dette makkfjære (I0802) 130 daa B (viktig) Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

34 Konklusjon Utenom østers (EN) og japansk drivtang (svartelistet) så er det kun trivielle arter i området. Området i seg selv har en verdi (viktig) anbefales at lokaliteten avgrenses som prioritert naturtypelokalitet av typen Bløtbunnsområder i strandsonen (I08) etter DN-håndbok 19 (DN, rev. 2007), og inkluderes i kommunens datasett over viktige naturtyper. Rundt hele Klostervågen ligger det jordbruksområder. Med moderne jordbruk må en viss avrenning fra de omkringliggende jordbruksområdene medregnes. Dette gjør at man får et næringsrikt basseng og til dels eutrofe partier i vågen. En av de største truslene mot slike lokaliteter i dag er inngrep som oppmudring, hindring av vanngjennomstrømningen ved bygging av moloer og fylling av gruntvannsområdene som vil endre produktiviteten i området (DN). For de marine verdiene er det ingen ulempe å øke vanngjennomstrømningen noe. Å fjerne flaskehalsene vil gi mer dynamikk i vågen. Hvis det skal bli gjennomført mudring så gjøres det oppmerksom på at det kun bør skje i flaskehalsene slik at gruntvannsområdene blir i størst mulig grad bevart. Rennen for gjennomstrømning på østsiden av Fjøløybrua bør ikke være dypere en 2,3 meter og maks 8 meter bred. Dette vil gi økt gjennomstrømning og føre til at gruntvannsområdene ivaretas og revitaliseres. Plasseringen av kanalen i figur 5. er kun en illustrasjon, men er basert på en eksisterende kanal (se figur 1). Figur 5. Lilla skravur er naturtypen bløtbunnsområder i fjæresonen. Lys grønn skravur er sammenhengende dypere områder i dag (ca 2,5 meter) Mørk grønn skravur er anbefalt kanal/renne til båttrafikk og vanngjennomstrømning. Det gjørs oppmerksom på at noen av partiene markert med mørk grønn i dag er dypere en 2 meter. På østsiden av vågen i Fjøløysundet kan det åpnes betraktelig opp. Her er den viktigste inn og utstrømningen til Klostervågen. Dette er i utkanten av bløtbunnsområdet, lite til ingenting av arealet vil forsvinne. Her anbefales det å mudre Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

35 til 2.3 meter, slik som det vises på digitale sjøkart (kartverket). Det ligger veldig løs masse i sundet. Rett utenfor sjøhuset på eiendom 54/6 er det tidligere foretatt sedimentprøver. Prøvene viste en muddermasse/løs sand på flere meter (pers medl. Ove R. Knutsen). Figur 6. Lilla skravur illustrerer naturtypen bløtbunnsområder i fjæresonen, mens mørk grønn skravur er området som er ønsket mudret. Kilder Direktoratet for naturforvaltning (2007). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok Revidert s Kålås, J.A., Viken, Å. Henriksen, S. og Skjelseth, S.(red.) Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Naturbase: Kystverket: Temakart Rogaland: Muntlige kilder Ove Rosenkilde Knutsen (grunneier) Dag Njaa (grunneier) Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

36 Bildevedlegg Skulpetang (Halydris siliquosa) Ettårige grønnalger i familien Ulva. En indikator på høyt næringsinnhold i vannet. Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

37 Enslig lodne trau. Tyder på en homogen sandbunn med lite festesubstrat. Japansk drivtang (Saragassum muticum) er svartlistet og finnes i store mengder under Fjøløybrua. Vedlegg 2 Klostervågen av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

38 NOTAT Prosjekt naturtypekartlegging Fjøløy fort, Rennesøy I forbindelse med at Rennesøy kommune skal i gang med å lage skjøtselsplan for området ved Fjøløy fort på Fjøløy i Rennesøy kommune ble Ecofact bedt om å gjøre naturtyperegistreringer etter DN-håndbok 13 innenfor det aktuelle området. Det ble under feltarbeidet avgrenset to naturtyper. Den sørligste avgrensingen består av en mosaikk av flere mindre naturtyper men er valgt å slås i sammen til en da det er glidende overganger, småarealer og i tillegg har alle småområdene behov for samme skjøtsel for å opprettholde sine kvaliteter. Figur 1. Avgrensing av de registrerte naturtypene innenfor Fjøløy fort. M E - Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

39 Fjøløy Ørnaberget Lokalitetsnummer (ID): Kommune: Rennesøy Dato: Areal: 37,4 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap D Naturtype: Kystlynghei (D07) Utforming: Verdi: B Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane Annen dokumentasjon: Bilde Områdebeskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid av Bjarne Oddane Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på det nedlagde Fjøløy fort på vestsiden av Fjøløy i Rennesøy kommune, Rogaland. Den er ligger i en vestvendt skråning mellom stranden og Ørnaberget. I nord følger avgrensingen gjerdet og i sør er grenser den mot gjødslet beite. Avgrensingen er gjort på grunnlag av observasjoner i felt og ved hjelp av flyfoto og nøyaktighet er vurdert til bedre en 10 meter. Berggrunnen består av granitt, gneis og øyegneis (NGU). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen settes til kystlynghei (D07) og består for en stor del av røsslyngdominerte knauser, men også mer gressdominerte parti i småsøkk der blåtopp dominerte. Mot sør går vegetasjonen over mot mer naturbeitemarkpreg. Stedvis er det en del einer og også små parti med krattskog bestående av rogn, rognasal, nype (ubestemt), ørevier og vivendel. Artsmangfold: Det ble registrert alle de vanlige lyngheiartene som blant annet røsslyng (m), blåtopp, sauesvingel, klokkelyng, blåknapp, tepperot og finnskjegg, men også den rødlista purpurlyngen (NT) ble funnet i mindre mengder og da særlig ved Ørnaberget. Bruk, tilstand og påvirkning:. Området blir brukt til beite av sau, men mangel på vinterbeite og tilgang på gjødslet beite gjør at beitetrykket på lyngen kunne vært bedre. Noe oppslag av einer. Fremmede arter:. Ingen registrerte. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

40 Skjøtsel og hensyn: Området må beites og ikke gjødsles. Det bør utarbeides en skjøtselsplan som blant annet beskriver beitetrykk, fjerning av einer og evt. sviing. Del av helhetlig landskap:. Området er en del av et større kulturlandskap. Verdibegrunnelse:. Verdien på lokaliteten er satt til B viktig, siden den er en kystlynghei som er i hevd og inneholder bla.a litt purpurlyng (NT), men er av en noe begrenset størrelse. Figur 2. Tørr kystlynghei (H1). Foto: Bjarne Oddane. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

41 Figur 3. Utsikt av kystlyngheia sett fra Ørnaberget. Foto: Bjarne Oddane. Figur 4. I den sørlige delen av lokaliteten går vegetasjonen over i til naturbeitemark. Foto: Bjarne Oddane. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

42 Fjøløy Fjøløyvarden Lokalitetsnummer (ID): Kommune: Rennesøy Dato: Areal: 67,2 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap D Naturtype: Naturbeitemark (D04), Kystlynghei (D07) Utforming: Verdi: B Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane Annen dokumentasjon: Bilde, Artskart. Områdebeskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid av Bjarne Oddane Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på det nedlagde Fjøløy fort på vestsiden av Fjøløy i Rennesøy kommune, Rogaland. Den strekker seg som et belte fra nord ved Vindhaugneset (det gamle steinuttaket) og sørøstover langs svabergene til Paradisbukta og videre nordøstover opp Fjøløyvarden. Avgrensingen følger gjerdet som gjerder inne den gamle militærområdet, gjødsla beitemark og svaberg. Avgrensingen er en del av et trolig større kystlyngheiområde som fortsetter østover, men i dette notatet er grensen satt ved gjerdet (undersøkelsesområdet) og ikke den naturlige avgrensingen for denne naturtypen. Avgrensingen er gjort på grunnlag av observasjoner i felt og ved hjelp av flyfoto og nøyaktighet er vurdert til bedre en 10 meter. Berggrunnen består av granitt, gneis og øyegneis (NGU). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen settes til naturbeitemark (D04) og kystlynghei (D07). Store deler av Fjøløy fort består av gjødslet beitemark men områdene innenfor avgrensingen er ikke gjødslet eller bærer lite preg av gjødsling. I den sør og sørøstvendte brattskråningen ned av Fjøløyvarden består vegetasjonen for en stor del av kystlynghei dominert av røsslyng, men med innslag av purpurlyng (NT). Stedvis er det mye einer. Det er også kystlynghei i et belte mellom svaberget og naturbeitemarken i område mellom Paradisbukta og steinuttaket med røsslyng og lavvokst einer på berget og mer blåtoppdominert i senkninger i terrenget. I en rand rundt kanten av Fjøløyvarden samt mellom kystlyngheia og de gjødslete partiene finnes det naturbeitemark som for det meste kan føres til frisk fattigeng (G4) med arter som blant annet svingel, gulaks, smalkjempe, blåklokke, tepperot, kvitkløver, ryllik, tiriltunge og kystmaure. I og rundt det gamle steinbruddet er det beita strandengvegetasjon med smådammer og berg i fin mosaikk. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

43 Artsmangfold: Foruten de vanlige artene tilhørende naturtypene naturbeitemark og kystlynghei kan purpurlyng (NT), kantarellvokssopp og kjeglevokssopp nevnes. I strandengen er det registrert en rekke mindre vanlige arter som buestarr, villin og småknopparve. Ved en dam vokser det dunkjevle som eneste lokalitet på Rennesøy. I bergveggen under Fjøløyvarden vokser det blant annet blankburkne og murburkne. Bruk, tilstand og påvirkning:. Området blir brukt til beite av sau, men mangel på vinterbeite og tilgang på gjødslet beite gjør at beitetrykket på lyngen kunne vært bedre. Noe oppslag av einer. Tilgrensende områder blir gjødslet. Fremmede arter:. Ingen registrerte. Skjøtsel og hensyn: Området må beites og ikke gjødsles. Det bør heller ikke gjødsles i området rundt da dette kan føre til indirekte gjødsling av naturbeitemarken i form av avrenning og i form av husdyrgjødsel. Det bør utarbeides en skjøtselsplan som blant annet beskriver beitetrykk, fjerning av einer. Del av helhetlig landskap:. Området er en del av et større kulturlandskap. Verdibegrunnelse:. Verdien på lokaliteten er satt til B viktig, siden den er en naturbeitemark med mosaikk av kystlynghei (med purpurlyng) og strandeng som fortsatt holdes i hevd men mangler de kvalitetene som kreves for å nå høyere opp. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

44 Figur 5. Strandeng med flere uvanlige arter. Foto: Bjarne Oddane. Figur 6. Purpurlyng med naturbeitemark i bakgrunnen. Foto: Bjarne Oddane. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

45 Det bør ikke gjødsles noen plass innenfor avgrensingen. Gjødslingen fører til innskrumping av de verdifulle ugjødsla delene. De gjødsla delene vil på lang sikt kunne tilbakebringes til naturbeitemark dersom gjødslingen opphører. Hele området må beites. Det har hekket vandrefalk i den bratte bergveggen under Ørnaberget og det er ikke utenkelig at den kan hekke der igjen. Det ble ikke registrert sportegn til den under befaringen. Det bør ikke legges opp til klatreruter i denne fjellveggen. Det bør heller ikke tilrettelegges for mer aktivitet generelt i lyngheia under berget. Granskogen bør fjernes av landskapsmessige årsaker, men også fordi den kan frøså seg i de registrerte naturtypene. Vedlegg 3 Fjøløy fort av Ecofact Fjøløy Fort- et mulighetsstudie for Ryfylke Friluftsråd

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Handlingsplan For Fjøløy Fort

Handlingsplan For Fjøløy Fort Handlingsplan For Fjøløy Fort Fra 2014 til 2017 Alle foto i planen er tatt av Liv Herdis Oftebro Sist revidert november 2014 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål... 3 2. Naturopplevelser og fysisk aktivitet

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1:

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tysvær kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

BESKRIVELSE VALSET MARINA GNR. 7 BNR.2 AGDENES KOMMUNE

BESKRIVELSE VALSET MARINA GNR. 7 BNR.2 AGDENES KOMMUNE BESKRIVELSE VALSET MARINA GNR. 7 BNR.2 AGDENES KOMMUNE DATO: 19.01.2016 PLANID 16222014002 Utarbeidet av: VALSET MARINA - AGDENES KOMMUNE 1 Oppdrags nr: 2015013 Oppdragsnavn: Valset marina gnr 7 bnr.2

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1:

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-16 Fakta om kommunen pr 01.08.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset NOTAT OPPDRAG E6 Reguleringsplan Helltunnelen Værneskrysset Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner OPPDRAGSLEDER Aslaug T. Nastad DATO 19.04.2016 Anbefalte prinsipper for etablering av

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING Dato: 14.11.11 Saksnr: 2011/4392 Kommune: Lenvik, Troms Sted: Olderhamna, Finnsnes Sjøkart nr.: 83 Type sak: Søknad fra Kystverket angående

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune REGULERINGSPLAN FOR Våg hyttefelt Steigen kommune Eiendom: gnr. 75 bnr. 4 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Reguleringsplan for Værnes Østre, del av gnr.19 bnr.1, campingplass og småbåthavn

Reguleringsplan for Værnes Østre, del av gnr.19 bnr.1, campingplass og småbåthavn PLAN-ID 16222009001 Reguleringsplan for Værnes Østre, del av gnr.19 bnr.1, campingplass og småbåthavn Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Plankart m 1:1000 (papirformat; A2) (Kart i annet papirformat

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

HAFSLUNDSØY BARNEHAGE KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

HAFSLUNDSØY BARNEHAGE KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD HAFSLUNDSØY BARNEHAGE KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN notat 2012:10 7. DESEMBER 2012 Notat 2012:10 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING FORMÅLETT MED REGULERINGSPLANEN OG TILHØRENDE BESTEMMELSER: 1. Å sikre området for utvikling som næringsområde med formål turisme iht. vedtatt kommuneplan.

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21 Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21 Arkivsak: 06/677 Arkivkode: PLANR 174 Sakstittel: PLAN NR. 174 - REGULERINGSPLAN FOR LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52, BNR. 4 OG 21 Alt. 2 Avgrensning

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Nye Straumhella Prosjektskisse. Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid

Nye Straumhella Prosjektskisse. Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid Prosjektskisse Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid Straumhella 240 mål Eiendom med potensial for utvikling for allmennheten Stor eiendom på 240 mål kan forene ulike

Detaljer

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 28.06.2011 128/11 Avgjøres av: Sektor: Forvaltningstjenesten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Håkon Eugen Gustavsen 2010/192-35 L12 NY 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Skjøtselsplan for Øksendal

Skjøtselsplan for Øksendal Ecofact rapport nr 215 Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-213-4 Ecofact rapport 215 Ecofact rapport 215 www.ecofact.no Ecofact rapport 215 Referanse til rapporten: Søyland,

Detaljer

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper

Detaljer