Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport for overvåkingsperioden fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Marit Hauken, Marianne Bechmann, Marianne Stenrød, Hans-Olav Eggestad og Johannes Deelstra Bioforsk Jord og Miljø

2

3 Innhold Innhold Sammendrag Innledning Overvåkingsfelt og metoder Overvåkingsfelt Overvåkingsmetodikk Analysespekter Gårdsdata Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av næringsstofftilstand Risikovurdering ved funn av plantevernmidler Beregninger og statistikk Utvikling i jordbrukspraksis Vekstfordeling i nedbørfeltene Gjødslingspraksis i nedbørfeltene Nitrogengjødsling Fosforgjødsling Næringsstoffbalanser Nitrogenbalanser Fosforbalanser Bruk av plantevernmidler Godkjenning og omsetning av plantevernmidler i Norge Bruk av plantevernmidler i nedbørfeltene Plantevernmiddelbruk og vekstfordeling Plantevernmiddelbruk og værforhold Plantevernmiddelbruk og jordarbeiding Viktige endringer i bruk av plantevernmidler Jordarbeiding Hydrologi i nedbørfeltene Temperatur Nedbør og avrenning Erosjon og næringsstoffavrenning Vannkvalitet Nitrogentap

4 8.3 Erosjon og fosfortap Trender og variasjoner i erosjon og fosfortap Erosjon og næringsstoffavrenning i to kalde vintre Funn av plantevernmidler Generelt Påviste plantevernmidler i nedbørfeltene Endringer i godkjenning og gjenfinning i nedbørfeltene Opphørt bruk Redusert bruk Trender i funn av plantevernmidler Begrensninger ved tolkninger av datamaterialet Oppsummering og avsluttende kommentarer Utvikling i jordbrukspraksis og tap til vannmiljø Konklusjon Referanser Vedlegg

5 1. Sammendrag JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) er et nasjonalt overvåkingsprogram som skal dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Overvåkingen foregår i nedbørfelt i ulike deler av landet, og omfatter tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til jordbruksbekker. Resultatene framstilles for et agrohydrologisk år (1. mai - 1. mai) for å kunne vise sammenhenger mellom vekstsesongens jordbruksdrift og avrenning og tap i løpet av vekstsesongen og påfølgende høst/vinter/vår fram til begynnelsen av neste vekstsesong. Rapporten presenterer de viktigste overvåkingsresultatene for det agrohydrologiske året 21/11, trendanalyser for utvalgte stoffer for hele overvåkingsperioden (fra 1992) og beregnede næringsstoffbalanser. Overvåkingen omfattet i 21/11 13 nedbørfelt med størrelse fra 4 dekar til 33 kvadratkilometer. Fire av feltene, Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hobøl var dominert av kornproduksjon. I Kolstad var det en del husdyr i tillegg til korn. Hotran preges av korn i kombinasjon med husdyr, og Naurstad, Skas-Heigre, Volbu og Time domineres av husdyrproduksjon. Vasshaglona og Lier har produksjon av poteter/grønnsaker i kombinasjon med korn og noe husdyr, og i Heia dyrkes det korn, poteter og grønnsaker. Vekstfordelingen har vært relativt stabil i løpet av overvåkingen, men i løpet av de senere årene har det vært et økende innslag av potet i Mørdre og redusert engareal til fordel for beite i Naurstad. Dyretettheten har økt betydelig i Kolstad og Vasshaglona de siste årene, særlig som følge av økt svine- og fjørfeproduksjon. I Time har det også vært en mindre økning i dyretettheten. Gjødslingsnivået varierer fra år til år, mest der det brukes husdyrgjødsel. Mineralgjødselmengden har gått tilbake i løpet av de siste årene av overvåkingsperioden, noe som blant annet kan skyldes midlertidig økte gjødselpriser, endrede gjødslingsnormer og nye gjødseltyper. Næringsstoffbalansen er beregnet for nitrogen og fosfor som tilført mengde i gjødsel minus bortført i avling. Det er beregnet årlige næringsstoffbalanser for åtte av nedbørfeltene. Balansen påvirkes av avlingsnivået og varierer mye fra år til år, blant annet som et resultat av været i vekstsesongen. En høy næringsstoffbalanse innebærer at det er et betydelig overskudd av næringsstoffer og økt risiko for næringsstoffavrenning. Med unntak av to nedbørfelt er nitrogenbalansene positive for alle år i overvåkingen. Nedbørfeltene som er uten husdyr har hatt lave fosforbalanser de siste årene. Nedbørfeltene med økt husdyrtetthet har hatt et økende fosforoverskudd. I gjennomsnitt er det gjødslet med mer nitrogen og fosfor enn det som anbefales til en gjennomsnittsavling, og derfor er næringsstoffoverskuddet høyere enn det ville vært ved anbefalt gjødsling i nesten alle felt og alle år. Bruken av plantevernmidler er i Norge underlagt nasjonale regler, og det er godkjent relativt få midler i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Plantevernmidlene deles inn i ugrasmidler, soppmidler og skadedyrmidler. Ugrasmidlene utgjør det største salgsvolumet. Overvåkingsprogrammet har data for både bruk og funn av plantevernmidler i fem nedbørfelt. Det er en tendens til økende bruk av soppmidler i de korndominerte feltene Skuterud og Mørdre. Det er generelt lavt forbruk av plantevernmidler i gras/husdyrfeltet Time. Det er en tendens til økende bruk av ugrasmidlet glyfosat gjennom overvåkingsperioden, og indikasjoner på økt glyfosatbruk ved redusert jordarbeiding om høsten. De senere årene har det vært en overgang til plantevernmidler som brukes i lave doser. Jordarbeiding i form av høstpløying har gått tilbake i alle de tre korndominerte feltene i løpet av overvåkingen, men har tiltatt noe i Kolstad de siste årene. Høstsåing har vært vanlig i Skuterud og til dels Mørdre, men arealene som høstsås er nå i tilbakegang. 5

6 De to foregående vintrene (29/1 og 21/11) var kaldere og varte lenger enn normalt i flere av feltene. Dette medførte at avrenningen og tapene i blant annet Skuterud ble forskjøvet fra vintermånedene til snøsmeltingen i april. Det siste året (21/11) ble det registrert mindre nedbør enn middelnedbør for hele overvåkingsperioden i flere av feltene, spesielt i Skas-Heigre, Time og Vasshaglona. Avrenningen fra de korndominerte feltene Skuterud og Mørdre har omtrent samme konsentrasjon (gjennomsnitt for perioden) av nitrogen som avrenningen fra gras/husdyrfeltene Time og Skas- Heigre, men noe høyere fosforkonsentrasjoner. Nitrogenkonsentrasjonene er størst i Kolstad og minst i Volbu. Fosforkonsentrasjonene er størst i felt med mye erosjon. Det er påvist en signifikant økning i konsentrasjonen av partikler i Kolstadbekken, og en signifikant nedgang i partikkelkonsentrasjonen i Skuterudbekken og Vasshaglona. Nitrogentapet er i gjennomsnitt 4,5 kg nitrogen pr. dekar jordbruksareal, beregnet for alle feltene og for hele overvåkingsperioden. I 21/11 hadde de fleste nedbørfeltene litt lavere nitrogentap enn gjennomsnittet for perioden. Erosjonen og fosfortapet er størst i Mørdre i 21/11. Fosfortapet er større i Skuterud og Mørdre enn i Time og Skas-Heigre. Naurstad har også relativt mye erosjon og høyt fosfortap. I perioden er det utført 2168 multimetodeanalyser og gjort 3965 enkeltfunn av plantevernmidler. Ugrasmidler utgjør 78 % av påvisningene, soppmidler 19 % og skadedyrmidler 3 %. Funnene av plantevernmidler vurderes opp mot en miljøfarlighetsverdi (MF-verdi), som er beregnet for hvert enkelt middel. Ugrasmidlene overskrider MF-verdien i relativt få tilfeller. Skadedyrmidlene overskrider MF-verdien relativt hyppig. Totalt for perioden har det vært 224 overskridelser av MFverdien, og i 21 var det en enkelt overskridelse. Overskridelsene forekommer hyppigst i Heiabekken. Det analyseres fortsatt for plantevernmidler som har gått ut av bruk i Norge, men generelt er det lite gjenfinning av slike midler. Utviklingen i forekomst av plantevernmidler er vurdert på grunnlag av tre indikatorer som samlet gir et tall for total miljøbelastning (TMB) for hver prøve. Det er påvist signifikant nedgang i funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning i Time, Vasshaglona, Heia. I de andre feltene er det ingen signifikante endringer i indikatorparameterne. Begrensninger i søkespekteret i forhold til bruken av plantevernmidler gjør at det pr. i dag ikke foreligger en fullstendig oversikt over problemomfanget. Overvåkingen viser at jordbruket har gjennomført omfattende tiltak for å redusere tap av jord og næringsstoffer. Det er likevel målt få trender i avrenning av partikler og næringsstoffer fra feltene, noe som forklares med flere forhold, blant annet at effektene blir overskygget av variasjoner i været. Den viktigste trenden som er målt er en nedgang i partikkeltap og partikkelkonsentrasjoner i avrenning fra Skuterudfeltet. En fangdam fra 21 har bidratt til denne nedgangen. Resultatene fra overvåkingen tilsier at problemomfanget har blitt redusert når det gjelder plantevernmidler, men dette bildet kan endres ved at søkespekteret er utvidet fra og med sesongen 211. Det foreligger begrenset kunnskap om forekomst av de plantevernmidlene som er svært giftige og har en miljøfarlighetsgrense under bestemmelsesgrensen i analysemetoden, samt mye brukte midler som krever spesialanalyser (bl.a. ugrasmidlene glyfosat og sulfonylurea lavdosemidler). 6

7 2. Innledning Det nasjonale programmet for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992, og skal dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Bakgrunnen for programmet er at landbruket har store utfordringer knyttet til å redusere tap av jord og næringsstoffer fra sine produksjonsarealer i mange områder. I denne rapporten presenteres de viktigste overvåkingsresultatene fra programmet for det agrohydrologiske året 21/11. Dette omfatter både erosjon, næringsstoffavrenning og tap av plantevernmidler. Tidligere år er det rapportert separat på fagområdene erosjon/næringsstoffavrenning og plantevernmidler. Forrige rapport for erosjon og næringsstoffavrenning kom i 29 og var for det agrohydrologiske året 28/9 (Rød et al., 29). Forrige rapport for plantevernmidler kom i 21 og rapporterer for perioden fram til og med 28 (Ludvigsen og Lode, 21). Rapporten inneholder årsresultater for 21/11 for 13 de nedbørfeltene som var omfattet av overvåkingen i 21/11, og trendanalyser for avrenning, konsentrasjoner, nitrogentap, stofftap, fosfortap og funn av plantevernmidler for hele overvåkingsperioden. Rapporten inneholder også beregnede næringsstoffbalanser for overvåkingsperioden. I løpet av overvåkingsperioden har programmet omfattet flere nedbørfelt, og noen av de nedbørfeltene som ble overvåket tidligere er omtalt i plantevernmiddeldelen av rapporten. Det er til dels store forskjeller mellom de overvåkede nedbørfeltene, både med hensyn til naturgitte forhold, jordbrukspraksis, overvåkingsparameter og overvåkingsperiode. Dette er årsaken til at ikke alle feltene omtales i alle delene av rapporten. Resultater fra det enkelte felt er rapportert og nærmere beskrevet i egne feltrapporter. Agrohydrologisk år er definert fra 1. mai til 1. mai, med unntak av Volbu der det agrohydrologiske året regnes fra 1. juni til 1. juni. Jordbruksdriften er presentert for kalenderår. Målene for overvåkingen har vært i endring i løpet av overvåkingsperioden. JOVA har i dag som mål å dokumentere: Miljøeffektene av endringer i jordbrukspraksis, produksjonssystemer og driftsformer inkludert: tap av næringsstoffer, partikler og plantevernmidler fra nedbørfelt til vannmiljø vannkvalitet i jordbruksbekker endringer over tid Endringer i driftsformer/driftspraksis og tiltaksgjennomføring som følge av endringer i rammevilkår og virkemidler (bl.a. Regionale miljøprogram, handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, øvrige nasjonale, regionale og lokale tilskuddsordninger, samt myndighetenes godkjenning av plantevernmidler) Effekter av driftsformer på vannkvalitet til nytte for jordbruket og vannregionenes lokale oppfølging av vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) Effekter av endringer i klima: på jordbrukets produksjonssystemer og deres miljøpåvirkning på endringer/tiltak av betydning for å redusere jordbrukets klimagassutslipp Effekter av jordbruksdrift på endringer av jordas kjemiske og fysiske tilstand 7

8 Samt å bidra til: Kunnskap om de viktigste transportveier og forhold i nedbørfelt som er av betydning for tap av næringsstoffer, partikler og plantevernmidler Kunnskap som kan skille effekter av driftsformer, tiltaksgjennomføring, og effekter av vær og endret klima på avrenningstap Data til bruk ved modellering av tap av næringsstoffer, partikler og plantevernmidler fra landbruket, beregninger av slike tap på regionalt og nasjonalt nivå samt risikovurdering av landbruksdrift Data til bruk for metoder og modeller som kan beregne tap og gi bedre grunnlag for å iverksette kostnadseffektive tiltak Kunnskap om bakgrunnsavrenning og avrenning fra skog og annen utmark Kunnskap og informasjon til nytte for effektiv forvaltning bl.a. ved utforming av regionale miljøprogram og vannregionenes oppfølging av vannforskriften Kunnskap og informasjon til nytte for jordbrukets klimarapportering, utslipp av klimagasser og tilpasning til endret klima Kunnskap og informasjon til å måle og rapportere framgang av redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og EUs Planteverndirektiver Nedbørfeltene som overvåkes i JOVA-programmet representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Programmet har detaljerte opplysninger om jordbruksdriften på hvert skifte på alle gårdsbruk (gårdsdata) i ni av nedbørfeltene som ble overvåket i 21/11. Tapene av jord næringsstoffer og plantevernmidler kan dermed vurderes opp mot endringer i driftspraksis over tid. I tillegg til denne rapporten og de årlige feltrapportene utgis en rekke andre publikasjoner basert på JOVA-data. Programmet fikk en ny rammeplan i 211 (JOVA rammeplan ). Rammeplanen skisserer hovedtrekkene for programmet i årene framover. Rammeplanen legger til grunn at overvåkingen fortsetter, i hovedsak med utgangspunkt i de eksisterende feltene, og at programmet utvikles med fokus på endret klima og oppfølging av vannforskriften. Statens landbruksforvaltning (SLF) var oppdragsgiver for JOVA-programmet fram til 212. I rapporten er det brukt navn på det virksomme stoff i plantevernmiddelet. På Mattilsynets nettsider ( finner du en oversikt over godkjente virksomme stoffer og hvilke handelspreparater de inngår i. I teksten er stoffene merket etter bruksområde: (U) = ugrasmiddel (S) = soppmiddel (SK) = skadedyrmiddel (Mx) = metabolitt (nedbrytningsprodukt) av x, x=u/s/sk Kartgrunnlaget for oversikten over nedbørfeltene i Figur 1 er Statens kartverk (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.). Verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsel er oppdatert etter at JOVA-rapporteringen for 21/11 ble avsluttet. Denne rapporten er basert på gamle verdier. 8

9 3. Overvåkingsfelt og metoder 3.1 Overvåkingsfelt I 21/211 omfattet overvåkingen 13 nedbørfelt lokalisert i ulike deler av landet (Figur 1). Erosjon og næringsstofftap ble overvåket i 11 av nedbørfeltene, mens tap av plantevernmidler ble overvåket i ni nedbørfelt. Overvåking av Kolstad og Time ble satt i gang i 1985 som en del av Handlingsplan mot landbruksforurensning. Overvåkingen i de øvrige nedbørfeltene ble satt i gang i løpet av perioden (Tabell 1). Det var et opphold i overvåkingen i Time i årene 22 og 23 grunnet ombygging og flytting av målestasjonen. Heia byttet målepunkt i 24. Flere nedbørfelt har vært omfattet av overvåkingen i tidligere perioder. Figur 1. Oversikt over nedbørfelt som var omfattet av JOVA-programmet i 21/211. Mange nedbørfelt har blitt overvåket i 16 eller flere år, men noen har også kortere måleserier. Nedbørfeltene er valgt ut i områder som representerer ulike driftsformer, klima og jordtyper. Det 9

10 er lagt vekt på å finne nedbørfelt med en høy andel jordbruksareal. Tap av plantevernmidler overvåkes i de nedbørfeltene som har regelmessig bruk av plantevernmidler. Feltene representerer ikke et statistisk gjennomsnitt av norsk jordbruksproduksjon, men er representative for vanlig forekommende driftsformer. Tabell 1. Nøkkelfakta for nedbørfeltene som var med i JOVA-programmet i 21/211, og som har inngått i programmets målinger av plantevernmidler i mer enn to år. Felt merket grått er ikke prøvetatt for plantevernmidler i perioden Nedbørfelt Kommune Areal Dyrka Temp Nedbør Jordart Driftsform Startår Omfang (km 2 ) (%) ( C) (mm) Naurstad Bodø 1,5 35 4,5 12 Mye/finm.sand Gras 1994 N+E Volbu Øystre Slidre 1,7 41 1,6 575 Si m.sand Gras 1992 N+E Kolstad Ringsaker 3,1 68 4,2 585 Moldrik l.leire Bye Ringsaker,4 1 Moldrik l.leire Korn 1985 N+E+PLV ( ) Korn/potet 199 N+E Vasshaglona Grimstad,7 62 6,9 123 Sand Gr.sak/potet/k orn 1992 (1998) N+E+PLV ( ) Skuterud Ås 4,5 61 5,5 785 Si. m.leire Korn 1993 N+E+P ( ) Heia Råde 1,7 62 5,6 829 Sand, si., l.leire Potet/korn/gr. sak 1991 N+E (fra 21) +PLV ( ) Mørdre Nes 6,8 65 4,3 665 Silt og leire Korn 1991 N+E+PLV ( ) Hotran Levanger 19,4 8 5,3 892 Si.l.leire/m.l eir Korn, gras 1992 N+E+PLV ( ) Skas-Heigre Sandnes, Sola og Klepp 29,3 85 7,7 118 Leire, sand, grus Gras, korn 1995 N+E+PLV (199-97, ) Time Time 1, 88 7,4 118 Si. m.sand Gras, rotv N+E+PLV (1995-2, 24-21) Lier Kjellstad (Elverhøy) Lier, Modum, Asker, Dram ,2 94 Leire, silt, sand Korn/eng/gr.sa k/potet/frukt/ bær PLV ( , 21-21) Hobøl Oslo, Hobøl Ski, Enebakk ,6 829 Silt og leire Korn og annet PLV ( , 21-21) Finsal Hamar 22, 35 4,2 585 Moldrik l.leire Korn/potet/gr. sak 1995 PLV ( ) Storelva Klopp Ree 147,3 42 6, 135 Silt og leire Korn/eng/anne t 1995 PLV ( ) Si. = Siltig, l.leire = lettleire, m.leire = mellomleire. N = næringsstoffavrenning, E = erosjon, PLV = plantevernmiddeltap (periode for målinger av plantevernmidler angitt i parentes). 1

11 3.2 Overvåkingsmetodikk Overvåkingen i JOVA-programmet er basert på kontinuerlig måling av vannføring i nedbørfeltenes hovedvannløp (bekk, kanal eller elv), og vannføringsproporsjonal prøvetaking (Figur 2a og 2b) i dette vannløpet. Det tas ut vannprøver som analyseres for innhold av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler. De kjemiske analysene som brukes til å måle erosjon og næringsstoffavrenning foretas på basis av blandprøver som tas ut rundt hver 14. dag hele året. For analyser av plantevernmidler tas det ut vannprøver både ved stikkprøver og som vannføringsproporsjonale blandprøver. På de stasjonene som har kontinuerlig måling av vannføring blir det tatt ut blandprøver og supplert med stikkprøver ved spesielle nedbørepisoder. I de feltene der det ikke foregår vannføringsmåling er det bare tatt stikkprøver, i hovedsak med 14 dagers mellomrom, men også her ved spesielle nedbørepisoder. Prøveperioden for plantevernmiddelanalyser er for de fleste lokaliteter og år fra før sprøyteperioden starter (april/mai) til frosten kommer (november/desember), med noe variasjon avhengig av klima og prøvested. Stikkprøvene som er tatt ut ved spesielle nedbørepisoder kan være tatt også om høsten etter 1. oktober eller tidlig vår. Det er også tatt noen prøver ved snøsmeltingen om våren. I noen felt er det også tatt prøver i vintermånedene. For nærmere beskrivelse av målemetodene, se Deelstra og Øygarden (1998) og Deelstra et al. (1998). I noen av feltene måles nedbør mens for andre felt er nedbørdata hentet fra nærmeste nedbørstasjon fra Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) eller Meteorologisk Institutt. Figur 2a. Målestasjon i Naurstadbekken Figur 2b. Målestasjon i Vasshaglona 3.3 Analysespekter Standard analysespekter for næringsstoffer og partikler omfatter ph, suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN), løst fosfat-p (PO4-P), nitrat-n (NO3-N), og gløderest av suspendert stoff (SS-glr). Totalfosfor er bestemt i ufiltrert prøve ved oppslutning med kaliumperoksidsulfat (K2S2O8). Løst fosfat-p er bestemt i prøve etter filtrering (,45 µm). Begge fosforfraksjoner er bestemt etter reduksjon med askorbinsyre ved bruk av spektrofotometer i henhold til ammonium-molybdat metoden beskrevet av Murphy og Riley (1962). Suspendert stoff er bestemt etter filtrering av en nøyaktig oppmålt vannmengde på 25 til 25 ml etter grundig risting (inneholder minst 5 mg SS) gjennom et forhåndsveid glassfiberfilter (Whatman GF/A). Totalnitrogen er bestemt etter oksidasjon av nitrogenforbindelser med peroksidsulfat og 11

12 etterfølgende analyse i spektrofotometer. Analysemetodene er nærmere beskrevet i Bechmann et al. (28). For plantevernmidler er prøvene analysert med metodene GC-multi M6 og GC/MS-multi M15 (Vedlegg 2, tabell 1). Disse metodene inkluderer til sammen 73 substanser av ulike plantevernmidler (inkludert 11 metabolitter), med opprinnelse fra 62 forskjellige plantevernmidler. Analysespekteret har blitt utvidet hvert år (Tabell 2). Analysene er gjennomført ved Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi. Metodene er akkreditert. Tabell 2. Antall plantevernmidler i standard analysespekter per år. År Antall I 21 var det i Norge godkjent 113 virksomme stoff (ugras-, sopp-, skadedyr- og vekstregulerende midler). 36 av disse inngikk i analysespekteret i overvåkingsprogrammet i 21. I tillegg er det analysert for 16 plantevernmidler som er tatt ut av bruk i overvåkingsperioden ( ), samt 1 persistente plantevernmidler som ikke har vært godkjent i Norge de siste 15 årene. Det er også tatt et varierende antall spesialanalyser etter 8 plantevernmidler + 1 metabolitt tidligere år (Vedlegg 2). En del plantevernmidler er brukt i nedbørfeltene, men ikke inkludert i standard analysespekter. Vi mangler derfor informasjon om eventuelle rester av disse stoffene i bekkene. Bestemmelsesgrensene for analysene er blitt senket i perioden. Endringene var særlig store fra 1995 til 1996, og grensene for mange midler ble ytterligere redusert i 24. Mange midler har nå en grense på,1 µg/l. Det innebærer at bestemmelsesgrensen for en del midler er 1 ganger lavere enn da overvåkingen startet i Nye midler tas inn i analysespekteret etter en årlig gjennomgang av de godkjente plantevernmidler og en prioritering ut fra stoffenes egenskaper med hensyn på binding, mobilitet, nedbrytning, giftighet, anvendelsesområdet og metode for analyse. Det ble ved oppstart av programmet i 1995 og i 2 gjennomført laboratoriestudier for å avklare effekten av ulike prøvetakingsmetoder på gjenfinning av plantevernmidlene (Holen, 1995; Svendsen & Holen 2). Studiene av nedbrytning viste at for noen få plantevernmidler skjedde det en nedbrytning i løpet av en 14 dagers periode (som tilsvarer lagringstiden på deler av blandprøvene). Studiene av binding til plast viste at noen av de upolare og middels polare plantevernmidlene som har kommet inn i søkespekteret i de siste årene, vil binde seg til plast. Det vil derfor være en redusert gjenfinning av disse midlene der prøvetakingen er basert på blandprøver. 3.4 Gårdsdata Informasjon om driftspraksis er viktig for å kunne relatere tapene til ulike driftsformer. I ni av nedbørfeltene (Skuterud, Mørdre, Kolstad, Bye, Naurstad, Volbu, Time, Vasshaglona og Heia) registrerer gårdbrukerne all aktivitet på de ulike skiftene gjennom året. For de fire største feltene (Hotran, Skas-Heigre, Lier og Hobøl) er opplysninger om jordbruksdrift hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB; Landbruksundersøkelsen, Søknad om Produksjonstilskudd og Jordbrukstellingen 1999). Beregning av nitrogen- og fosforinnhold i husdyrgjødsel og avling er basert på standardfaktorer (Tabell 3). Der det er benyttet blandingsgjødsel er næringsinnholdet i gjødsla beregnet ut fra husdyrsammensetningen på det aktuelle bruket. Tabell 3. Standardfaktorer for innhold av nitrogen (N) og fosfor (P) i husdyrgjødsel og avling benyttet i JOVArapportering. N- og P- innhold i eng og ettårig raigras er oppgitt i % av tørrstoff. De resterende faktorer er oppgitt i % av våtvekt. 12

13 Husdyrgjødselslag Nitrogen (%) Fosfor (%) Vekst Nitrogen (%) Fosfor (%) Land,5,2 Eng, lite kløver 2,5,25 Storfé, fast,46,12 Eng, mye kløver 3,2,25 Storfé, blaut,33,6 Ettårig raigras 3,2,3 Gris, fast,52,26 Bygg 1,75,4 Grisegjødsel blaut,58,15 Havre 1,75,4 Sau/geit, fast,81,17 Høsthvete 2,4 Høns, fast 1,48,64 Høstrug 1,75,4 Broiler m/strø 1,78,72 Potet,31,5 Det foreligger data om bruken av plantevernmidler for seks nedbørfelt (Skuterud, Mørdre, Bye, Time, Vasshaglona og Heia). Gårdbrukerne har oppgitt hvilke midler de har benyttet, mengder og tidspunkt for sprøyting. Denne informasjon er verdifull for tolkning av funnene, men den kan inneholde feilkilder. Opplysningene gir likevel et godt grunnlag for å sammenholde bruk med funn av plantevernmidler og gir klare indikasjoner på midlenes egenskaper. 3.5 Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av næringsstofftilstand Både nitrogen og fosfor er næringsstoffer som naturlig forekommer i vann, men forhøyede konsentrasjoner av nitrogen og fosfor er et resultat av menneskelig påvirkning og kan forstyrre den økologiske balansen i vannet. Konsentrasjonene av næringsstoffer er en av flere parameter som må vurderes for å kunne fastsette den økologiske tilstanden. Det er foretatt en vurdering av fosforkonsentrasjonene opp mot de foreløpige grenseverdiene for totalfosfor i elver som framgår av Veileder 1:29 til vannforskriften (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 29). Veilederen beskriver det klassifikasjonssystemet for økologisk tilstand i vann som brukes i Norge i dag for å oppfylle EUs vanndirektiv. Klassifikasjonssystemet er først og fremst basert på biologiske kvalitetselementer, men næringsstofforhold er en av flere kjemiske- og fysiske kvalitetselementer som ved siden av hydromorfologiske kvalitetselementer skal støtte de biologiske elementene. Sammenligning av de målte fosforkonsentrasjonene mot grenseverdiene gir en indikasjon på vannkvaliteten i de overvåkede jordbruksbekkene i forhold til naturtilstand. Ved vurdering av resultatet er det viktig å ta hensyn til at klassifikasjonssystemet er laget for større vannforekomster enn de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA-programmet, og at næringsstoffkonsentrasjonene vil avta når jordbruksbekkene renner ut i større elver. Det må også tas hensyn til at systemet er basert på stikkprøver, og at det ikke er tatt prøver fra flom- og tørkeperioder, mens JOVA-programmet har kontinuerlig og vannføringsproporsjonal prøvetaking. Erfaringsmessig vil blandprøver slik de tas ut i JOVA-programmet ha et høyere fosforinnhold enn stikkprøver, særlig når stikkprøvene ikke omfatter flomperioder. De målte næringsstoffkonsentrasjonene i JOVA-programmet har først og fremst verdi til bruk i tilførselsberegninger av næringsstoffer fra jordbruksområder som tilsvarer nedbørfeltene i JOVA, og til kalibrering av modeller som skal kunne brukes for tilførselsberegninger for større deler av landet. 3.6 Risikovurdering ved funn av plantevernmidler Det at plantevernmidler kan påvises i vann betyr ikke nødvendigvis at de gir skade på vannlevende organismer. Risikoen knyttet til kjemiske plantevernmidler er avhengig av forekomst og effekt. For 13

14 å kunne vurdere hvilken risiko forekomsten utgjør, må analyseverdiene vurderes i forhold til den effekt plantevernmidler har på de ulike organismene. I Norge finnes ikke grenseverdier for innhold av plantevernmidler i overflatevann som er fastsatt av myndighetene. JOVA-programmet har siden oppstart i 1995 utarbeidet miljøfarlighetsverdier (MFverdier) for de plantevernmidler som er påvist. Beregningene er gjort i henhold til anbefalingene i Technical Guidance Document (TGD) for risikovurdering av nye og eksisterende industrikjemikalier i EU (EC, 23) samt veiledning for beregning av vannkvalitetsstandarder iht Vanndirektivet (EU, 211). Etter tilsvarende metodikk utarbeides det riktvärden for plantevernmidler i overflatevann gjennom det svenske overvåkingsprogrammet for plantevernmidler i miljøet (Andersson & Kreuger., 211). Beregning av MF baseres på ingen effekt konsentrasjoner: PNEC1 og PNEC2 (Predicted No Effect Concentration). PNEC1 danner grunnlaget for beregning av AMF, og angir et konsentrasjonsnivå som forventes å beskytte akvatiske organismer (f. eks. Daphnia magna, fig. 3) for akutte toksiske effekter ved kortvarig eksponering for plantevernmidler. PNEC2 danner grunnlag for beregning av MF, som angir et konsentrasjonsnivå som antas å sikre at kroniske toksiske effekter ved lengre tids eksponering unngås. Det er denne verdien vi har brukt som MF ved tidligere rapportering. Denne beregningsmetoden for MF-verdier gir mulighet for å bruke differensierte grenser for stikkprøver og blandprøver, men vi har valgt å basere analysene på MF-verdiene (kroniske effekter). MF-verdiene blir mer konservative, dvs lavere, enn AMF-verdiene. Miljøfarlighetsgrensene revideres når det kommer resultater fra nye tester. Det innebærer at grenseverdiene vil endres over tid. Vi tok i 27 en ny gjennomgang av toksisitetsdata og en del plantevernmidler har fått endret sin MF-verdi som en følge av denne gjennomgangen. Den mest oppdaterte oversikten finner du på Dersom den målte konsentrasjonen er høyere enn MF/AMF, gir dette en viss risiko for effekt på vannlevende organismer. Man bør imidlertid være oppmerksom på at EUs kvalitetsstandarder (QS) i henhold til vanndirektivet som er basert på langtidseffekter, er tenkt benyttet på årsmiddelkonsentrasjoner, mens MF-verdiene i Norge vil bli brukt på enkeltverdier fra stikkprøver eller blandprøver fra perioder på ca. 14 dager. Miljøfarlighetsverdier for de plantevernmidler som er analysert i perioden 1995 til 21 er gjengitt i avsnitt 9.2, tabell 3. MF-verdiene er nyttet for å beregne total miljøbelastning (TMB) for bekker og elver. Tallet er fremkommet ved at den målte konsentrasjonen av hvert enkelt plantevernmiddel er "vektet" ved å dele på MF-verdien for stoffet. TMB-tall i gjennomsnitt per prøve gir et uttrykk for den relative belastningen på resipienten med hensyn på potensiell miljørisiko. Dersom TMB-verdien blir over 1 gir dette en viss risiko for effekt på vannlevende organismer. I det svenske overvåkingsprogrammet gjøres det en tilsvarende vurdering av miljøbelastning ved beregning av en " toksisitetsindex (Adielsson et al., 27). Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (21-214) (Landbruks- og Matdepartementet, 29) fastsetter følgende mål for forekomst av plantevernmidler i overflate- og grunnvann i Norge; Forekomst av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal reduseres. Forekomsten av plantevernmidler i overflatevann skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. Forekomst av plantevernmidler i grunnvannet skal ikke overskride grenseverdien for drikkevann, og slik forurensning skal på sikt ikke forekomme. 14

15 Figur 3. Daphnia magna, et lite krepsdyr som bl.a. brukes for å bestemme plantevernmidlenes giftighet. 3.7 Beregninger og statistikk Tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler beregnes som vannføringen multiplisert med konsentrasjonen over den perioden som hver blandprøve dekker. Tap per dekar jordbruksareal beregnes ved å anta at tapene fra skog og andre arealer utenom jordbruk i nedbørfeltene er som følger: kg SS/daa; 6 g TP/daa og 1 % av tap fra jordbruksareal for nitrogen. Det resterende tapet er fordelt på jordbruksarealet. Det er gjort statistiske analyser for å tolke utviklingen i feltene (trendanalyser). Signifikansen i utvikling er testet på 5 % nivå. For næringsstoffer og partikler er nesten signifikante trender (1 %) angitt som tendens. Det er brukt en ikke-parametrisk metode (Kendalls-τ), (Libiseller and Grimvall (22)) fordi datamaterialet ikke er normalfordelt og inneholder enkelte ekstremverdier (outliere). 15

16 Utvikling i jordbrukspraksis Endringer i jordbrukspraksis i et område kan medføre at jordbrukets påvirkning på miljøet også endres i positiv eller negativ retning. De enkeltfaktorene som har størst betydning for miljøeffekter som oppstår ved avrenning fra jordbruksområder er vekstvalg, jordarbeidingspraksis, husdyrhold og gjødslingspraksis. 4.1 Vekstfordeling i nedbørfeltene Nedbørfeltene preges av ulike typer av planteproduksjon. Skuterud, Mørdre og Kolstad domineres av korndyrking, i Kolstad med et visst innslag av gras- og fôrvekster (Figur 3). Hotran er også dominert av korndyrking, men med et vesentlig innslag av gras. I Naurstad, Skas-Heigre, Volbu og Time utgjør gras hovedproduksjonen, og i Vasshaglona er grønnsaker og poteter de viktigste produksjonene. Heia preges av grønnsaks- og potetproduksjon i kombinasjon med korn. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Skuterud 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Mørdre Kolstad Hotran 1 % 1 % 8 % 8 % 6 % 6 % 4 % 4 % 2 % 2 % % % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Naurstad 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Skas Heigre 16

17 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Volbu 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Time 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Vasshaglona 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Heia Figur 4. Vekstfordeling i % av totalt jordbruksareal for hvert felt og år. Høy andel med Annet i Hotran og Skas-Heigre skyldes at vi ikke har detaljerte driftsopplysninger i disse feltene. Vekstfordelingen i nedbørfeltene har variert noe i løpet av overvåkingen. Mørdre har fått et økende innslag med åpenåkervekster (potet og grønnsaker) utenom korn og eng. I Hotran har det vært en økning i engarealet og tilsvarende nedgang i kornarealet. I Naurstad har det blitt mer beite og mindre eng. Volbu har hatt varierende innslag av korn/helsæd (korn til silo). I Skas-Heigre er det nå mer eng og mindre korn enn ved oppstarten, og siste år var det ikke poteter i dette feltet. Time hadde lenge noe korn, men dette har vært helt fraværende de siste årene. I Vasshaglona har det vært allsidig produksjon i hele perioden, og kornproduksjonen er nå økende. I løpet av de relativt få årene med overvåking i Heia (fra 24) har feltet fått mer korn og mindre potet. De vesentligste endringene i vekstfordeling er i Mørdre og Naurstad. Det økende innslaget med åpenåkervekster utenom korn i Mørdre medfører en økt risiko for avrenning og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fordi det kreves mer jordarbeiding, kraftigere gjødsling og hyppigere sprøyting til potet/grønnsaker enn til korn. Overgangen fra eng til beite i Naurstad innebærer en ekstensivering av jordbruket og redusert risiko for næringsstoffavrenning. 4.2 Gjødslingspraksis i nedbørfeltene Gjødslingen varierer betydelig mellom de ulike nedbørfeltene, både med hensyn til hvor mye næringsstoffer som tilføres og i hvilken form tilførselen skjer (husdyrgjødsel eller mineralgjødsel). Tabell 4 viser hvor stor næringstilførselen har vært i gjennomsnitt over år for det enkelte felt i løpet av overvåkingen. Det er tilført vesentlig mer næringsstoffer i Time og Vasshaglona enn i de andre feltene. I de to nedbørfeltene med mest korn (Skuterud og Mørdre) tilføres det meste av næringsstoffene i form av mineralgjødsel. I de andre feltene er husdyrgjødsel en vesentlig kilde til næringsstoffer. I 17

18 disse feltene tilføres fra 25 til 5 % av nitrogenet og 35 til 85 % av fosforet i form av husdyrgjødsel. Husdyrgjødselandelen er størst i de grasdominerte feltene; Time, Volbu og Naurstad, og noe lavere i Kolstad og Vasshaglona. Tabell 4. Gjennomsnittlig nitrogen- og fosforgjødsling (kg/daa) for hvert felt fordelt på mineralgjødsel, husdyrgjødsel fra lager og fra dyr på beite for hele overvåkingsperioden (ca ). Nitrogen (kg/daa) Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beite Totalt Fosfor (kg/daa) Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beite Skuterud 14,3 1,3, 15,7 2,,4, 2,3 Mørdre 11,6,9,1 12,6 2,,3, 2,3 Kolstad 11,7 4,9,3 16,9 1,5 1,4,1 2,9 Naurstad 8,1 4,3,6 13, 1,1 1,1,1 2,3 Volbu 6,3 3,3 2,5 12,1,8,8,5 2,1 Time 16,6 12,4 4,2 33,1,6 3,,8 4,4 Vasshaglona 15,7 4,8,2 2,7 3,4 1,8, 5,3 Totalt Husdyrgjødselmengden som tilføres er som regel et resultat av hvor mye husdyr som holdes i nedbørfeltet, og bruken av husdyrgjødsel kan illustreres som husdyrtetthet (antall dyr/daa). Husdyrtettheten kan beregnes på grunnlag av tilført mengde husdyrgjødsel (spredd gjødsel og gjødsel fra beitedyr) i feltet hvert enkelt år, og det er vanlig å framstille dyretallet som gjødseldyrenheter (GDE). En gjødseldyrenhet er lik gjødselmengden fra ei melkeku i løpet av ett år, og tilsvarer om lag 14 kg P. Dette tilsvarer gjødselmengden fra 3 avlspurker, 7 vinterfôra sauer/geiter og 8 høner. Utviklingen i husdyrtetthet i nedbørfeltene, beregnet som nevnt over, framgår av figur 5. Husdyrtettheten har variert lite i de to mest kornrike feltene og i de ekstensive feltene Naurstad og Volbu. I Naurstad og Volbu har husdyrtettheten vært avtakende de senere årene, men den økte i 29 og 21 i begge disse feltene. I Kolstad og Vasshaglona har det vært en betydelig økning i dyretettheten de siste årene, særlig som følge av svine- og fjørfèproduksjon. Dette er en endring i jordbrukspraksis som innebærer økt risiko for miljøeffekt i form av næringsavrenning fra disse feltene. I Time har det vært en mindre økning i husdyrtettheten, også dette som følge av økt svineproduksjon, men i Time ser det ut til at husdyrtettheten nå er i ferd med å avta. I 28 ble det tilført husdyrgjødsel svarende til,3 GDE/daa i dette feltet, og i 21 noe mindre. Det registrerte husdyrtallet i Time tilsvarer en høyere dyretetthet enn det som framkommer ved beregning på grunnlag av spredt gjødsling. En mulig forklaring på dette kan være at det disponeres husdyrgjødsel på andre arealer enn det som tilhører gårdene i feltet. I henhold til forskrift om organisk gjødsel (Lovdata) skal det være et spredeareal på minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. GDE, noe som tilsvarer en dyretetthet på,25 GDE / daa. Med unntak av Time ligger den beregnede husdyrtettheten i JOVA-feltene stort sett under denne grensen. 18

19 GDE/daa GDE/daa GDE/daa GDE/daa GDE/daa GDE/daa GDE/daa,35,3 Skuterud,35,3 Mørdre,25,25,2,2,15,15,1,1,5,5,35,3,25,2,15,1,5 Kolstad,35,3,25,2,15,1,5 Volbu,35,3 Naurstad,35,3 Time,25,25,2,2,15,15,1,1,5,5,35,3,25,2,15,1,5 Vasshaglona Figur 5. Utvikling av husdyrtetthet angitt i gjødseldyrenheter (GDE) pr. dekar. GDE er beregnet på grunnlag av tilført mengde husdyrgjødsel (spredd gjødsel og beitedyr) i feltet hvert enkelt år Nitrogengjødsling Gjødslingsnivået for nitrogen varierer fra år til år. I de tre nedbørfeltene med mest korndyrking (Skuterud, Mørdre og Kolstad) ble det tilført om lag kg N/daa i 21 (Tabell 5). Til 19

20 sammenligning var nitrogentilførslene i de samme feltene om lag kg N/daa ved forrige rapportering (vekstsesongen 28), litt over den gjennomsnittlige nitrogengjødslingen for disse feltene for hele overvåkingsperioden (Tabell 4). I feltene med mye gras (Naurstad, Volbu og Time) ble det tilført om lag 9 31 kg N/daa i 21, mens det i 28 ble tilført om lag 8 34 kg N/daa i disse feltene. I det ene grønnsaksfeltet (Vasshaglona) ble det i gjennomsnitt gjødslet med om lag 19 kg N/daa i 21. I 28 lå den gjennomsnittlige gjødslingen på om lag 22 kg N/daa i dette feltet. Gjødslingsnivået for nitrogen er størst i Time, som har intensiv husdyrproduksjon, og som er det nedbørfeltet med lengst vekstsesong (ca. 221 døgn). Her ble det i middel for alt jordbruksarealet tilført om lag 31 kg N/daa i 21. Det er også et høyt gjødslingsnivå i Kolstad, der det i 21 ble tilført om lag 21 kg N/daa. I Kolstad dyrkes det korn i kombinasjon med gras og grønnfôr, og husdyrtallet har økt de senere årene. I 21 ble det brukt mer nitrogen per dekar i Kolstad enn i Vasshaglona, noe som ikke har vært tilfelle tidligere i overvåkingen. Det laveste gjødslingsnivået er i Volbu. Der er det ekstensiv grasproduksjon og kortere vekstsesong (ca. 15 døgn) enn i de andre nedbørfeltene. Ved vurdering av gjødslingsnivået for nitrogen i feltene med husdyrgjødsel må det tas hensyn til at gjødselvirkningen av nitrogen i husdyrgjødsel er generelt lavere enn for nitrogen i mineralgjødsel. Nitrogen i husdyrgjødsel består av både organisk- og mineralsk nitrogen. Det mineralske nitrogenet består av ammonium som er utsatt for gasstap ved spredning. Organisk nitrogen er ikke direkte tilgjengelig for plantene og må nedbrytes ved mikrobiell omsetning før det blir tilgjengelig for plantene. Bare 1-3 % av organisk nitrogen blir tilgjengelig for plantene første år etter spredning. Plantetilgjengeligheten av nitrogen i husdyrgjødsla varierer både med dyreslag og en rekke andre faktorer; spredningsforhold, nedmoldingsgrad, tørrstoffinnhold i gjødsla, type vekster, spredetidspunkt og mengde tilført husdyrgjødsel. Tallene i denne rapporten viser totale nitrogentilførsler med husdyrgjødsel, justert for et antatt gasstap i form av ammonium (NH 4 ). Det er ikke justert for de andre faktorene som påvirker gjødselvirkningen. Andelen av nitrogen tilført i form av husdyrgjødsel er størst i Time og Volbu (5 %). Deretter følger Naurstad (4 %), Kolstad (3 %), Vasshaglona (25 %) og Skuterud og Mørdre (8 %). Tabell 5. Tilførsler av nitrogen (N) i form av mineral- og husdyrgjødsel i 21 (kg/daa). Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Skuterud 14,9 1,6, 16,5 Mørdre 11,,8,1 11,9 Kolstad 9,5 1,4,7 2,6 Naurstad 6,6 4,9,9 12,4 Volbu 4, 3,1 1,6 8,7 Time 15,9 11,9 3,6 31,4 Vasshaglona 1,3 8,,2 18,5 Total N- tilførsel i 21 I løpet av overvåkingen har gjødslingsnivået utviklet seg forskjellig i nedbørfeltene (Figur 6). Nedgangen i nitrogentilførsel som ble registrert i 28 fortsatte året etter i Skuterud, Mørdre og Kolstad, men tilførselen økte igjen i disse feltene i 21. I Skuterud og Mørdre er nitrogentilførselen nå på nivå med tidligere år, mens den i Kolstad er noe over gjennomsnittet for overvåkingsperioden (17 kg N/daa, tabell 3). I Naurstad og Volbu var det før 28 en avtagende trend i nitrogentilførselen. Denne trenden kan ikke lenger ses i Naurstad, men i Volbu er nitrogentilførselen fortsatt lav sammenlignet med tidligere i perioden. I Time og Vasshaglona er det nå en trend til avtagende nitrogengjødsling, noe som skyldes lavere tilførsler av nitrogen i form av mineralgjødsel. 2

21 Tilført N (kg/daa) Tilført N (kg/daa) Tilført N (kg/daa) Tilført N (kg/daa) Tilført N (kg/daa) Tilført N (kg/daa) Dette kan være en effekt av de høye gjødselprisene i 28 i kombinasjon med økt bevissthet om optimal gjødsling. Generelt varierer nitrogentilførslene mest i de nedbørfeltene som har mye husdyrgjødsel Skuterud Mørdre Kolstad Naurstad Volbu Time 21

22 Tilført N (kg/daa) Vasshaglona Figur 6. Tilførsler av nitrogen (N) i form av mineral- og husdyrgjødsel for hvert felt og år Fosforgjødsling For hele overvåkingsperioden ( ) varierer den gjennomsnittlige årlige fosfortilførselen mellom 2,1 og 5,3 kg/p daa for de ulike nedbørfeltene (Tabell 4). Det ble i 21 tilført mest fosfor i Vasshaglona, Time og Kolstad (Tabell 6). Dette var også tilfelle i 28, men til forskjell fra 28 var tilførslene i 21 større i Kolstad enn i Time. En økende andel av fosforet tilføres i form av husdyrgjødsel fra lager i disse feltene. I Vasshaglona ble det tilført 5,3 kg P/daa, hvorav 56 % var fra husdyrgjødsel. I Kolstad ble det tilført 4,3 kg P/daa og i Time 4,1 kg P/daa med en husdyrgjødselandel på henholdsvis 74 og 95 %. I Naurstad og Volbu ble det tilført henholdsvis 2,2 og 1,5 kg P/daa, og over halvparten var fra husdyrgjødsel i begge disse feltene. I de korndominerte feltene Skuterud og Mørdre ble det i 21 tilført 1,8 kg P/daa, hovedsakelig i form av mineralgjødsel. Fosfor i husdyrgjødsel har samme plantetilgjengelighet som fosfor i mineralgjødsel. Ved beregning av gjødslingsbehov brukes det derfor ingen korreksjonsfaktor for fosfor fra husdyrgjødsel. Tabell 6. Tilførsler av fosfor (P) i form av mineral- og husdyrgjødsel i 21 (kg/daa) Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Skuterud 1,4,4, 1,8 Mørdre 1,6,2, 1,8 Kolstad 1,1 3,1,1 4,3 Naurstad,8 1,2,2 2,2 Volbu,4,8,3 1,5 Time,2 3,2,7 4,1 Vasshaglona 2,3 2,9, 5,2 Total P- tilførsel i 21 I forhold til status i 28 var nivået på fosforgjødslingen i 21 redusert i tre nedbørfelt (Mørdre, Time og Vasshaglona) og økt i to felt (Kolstad og Naurstad). I to av feltene (Skuterud og Volbu) var nivået tilnærmet uendret sammenlignet med 28 (Figur 7). I forhold til gjødslingsnivået ved begynnelsen av overvåkingen ble det i 21 tilført mindre mengder fosfor i fire felt (Mørdre, Naurstad, Volbu og Vasshaglona) og mer fosfor i to felt (Kolstad og Time). 22

23 Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) I Skuterud har det, med unntak av noen år, vært en jevn nedgang i fosfortilførslene fra 1997 til 29. Det er i denne perioden tilført gradvis mindre mengder fosfor med mineralgjødsel. Høyere fosfortilførsler i enkelte år skyldes økte mengder husdyrgjødsel uten at mineralgjødseltilførselen er redusert tilsvarende. I Mørdre har det ikke vært en tilsvarende nedgang i den samme perioden, men i de to siste årene (29 og 21) var det lavere fosfortilførsler enn tidligere også i dette feltet. I Kolstad har det vært en sterk økning av fosfortilførslene i løpet av overvåkingen. I 21 var nivået mer enn dobbelt så høyt som i Dette skyldes økt bruk av husdyrgjødsel, særlig i årene etter 24. Etter 24 har det har vært en tilbakegang i tilførslene av fosfor med mineralgjødsel i feltet, mest markert i de tre siste årene (28 21). I Naurstad har fosfortilførslene blitt gradvis redusert i løpet av overvåkingen og fram til 28, men i 29 og 21 var tilførslene høyere på grunn av økt mengde husdyrgjødsel. I Volbu har tilførslene hatt et stabilt nivå på om lag 2 kg P/daa fram til 24, og har deretter gradvis gått litt tilbake. I Time har fosfortilførslene vært på 4-5 kg P/daa over det meste av perioden. Det tilføres relativt lite fosfor i form av mineralgjødsel i feltet, og mineralgjødselandelen har gått tilbake i løpet av de tre siste årene. Fosfortilførslene i Vasshaglona har variert relativt mye i løpet av overvåkingen. I årene 199 til 21 varierte tilførslene fra 4-6 kg P/daa, og i perioden 22 til 21 fra 5 9 kg P/daa. De siste seks årene har nivået vært relativt stabilt, med en tilførsel på ca. 6 kg P/daa. Samtidig har det vært en nedgang i tilførselen fra mineralgjødsel. Mye av produksjonen som foregår i feltet består av fosforkrevende vekster (grønnsaker og poteter), og dette er noe av forklaringen på det høye fosfornivået. For nedbørfeltene sett under ett har det vært reduserte tilførsler av fosfor med mineralgjødsel de siste 2-3 årene. Det er delvis en effekt av prisøkningen på gjødsel i 28 i tillegg til nye gjødselslag med redusert fosforinnhold som følge av reduserte fosfornormer til korn, oljevekster og gras. 1 Skuterud 1 Mørdre Kolstad 1 Naurstad

24 Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) 1 8 Volbu 1 8 Time Vasshaglona Figur 7. Tilførsler av fosfor (P) i form av mineral- og husdyrgjødsel for hvert felt og år. 4.3 Næringsstoffbalanser Næringsstoffbalanser blir brukt som en indikator for risiko for næringsstofftap fra jordbruksareal. Det er ikke noen enkel sammenheng mellom næringsstoffbalanse og næringsstoffavrenning, men et betydelig næringsstoffoverskudd bidrar til å øke risikoen for næringsstoffavrenning. Næringsstoffoverskudd er beregnet for totale mengder av nitrogen og fosfor, det er ikke tatt hensyn til plantetilgjengelighet. Et usikkerhetsmoment i balansene er vurderingen av nitrogen- og fosforinnholdet både i husdyrgjødsel og avlinger. Spesielt for gras er det også usikkerhet angående avlingsstørrelse. Kilder for disse opplysningene er angitt i metodekapitlet. Næringsstoffbalansen er beregnet som tilført (med gjødsel) minus bortført (i avling) N eller P (NP) for alle nedbørfeltene. NP balanse = NP mineralgjødsel + NP husdyrgjødsel NP avling - NP halm (bortført). Næringsstoffbalansen er for enkelte år særlig påvirket av avlingsvariasjon, som i stor grad er resultat av været i vekstsesongen. Som et eksempel har forsommertørke gitt stort overskudd på N- balansen i 1994 i Skuterud. For å oppnå optimal avling anbefales det å gjødsle med mer nitrogen enn det som tas ut med avlingen. For eksempel, gir gjødslingsanbefalingen til korn et nitrogenoverskudd på 2-2,5 kg N/daa når halmen ikke fjernes. For fosfor anbefales det å tilføre like mye fosfor som det som fjernes med avling til korn, oljevekster og gras når jordas P-AL tall er 5-7. Ved høyere P-AL tall anbefales det å gjødsle med mindre fosfor enn det som tas ut med avlingen. Registreringer av gjødsling viser at det i gjennomsnitt har blitt gjødslet med mer nitrogen og fosfor enn det som anbefales til en gjennomsnittsavling og derfor er det større næringsstoffoverskudd enn det anbefalt gjødsling ville gitt i nesten alle felt og alle år. I to felt gjødsles det dog enkelte år med mindre nitrogen og fosfor enn det som fjernes med avling. 24

25 4.3.1 Nitrogenbalanser Den høyeste gjennomsnittlige nitrogenbalansen (tilført N bortført N) er registrert for Vasshaglona med 7,6 kg N/daa. Det er stor variasjon fra år til år i nitrogenbalansen for Vasshaglona, og den laveste nitrogenbalansen registreres de årene avlingene er høye. I 21 var det lavt nitrogenoverskudd og det samme året var det meget lav tilførsel av husdyrgjødsel, men den største mengde tilført mineralgjødsel i overvåkingsperioden (Figur 6). Samtidig var det høye avlinger i 21. Også i 29 var avlingene meget høye og nitrogenoverskuddet lavt. I Time har det vært en økning i nitrogenbalansen over tid, noe som delvis samsvarer med en økning i husdyrtettheten i feltet. Gjennomsnittlig nitrogenbalanse for Kolstad er høy (7,4 kg N/daa). Spesielt i 26 var det et stort overskudd, men også de siste årene har vært et stort overskudd (Figur 8). Dette har sammenheng med økte gjødselmengder, særlig i form av husdyrgjødsel. Nitrogen i husdyrgjødsel er i mindre grad plantetilgjengelig og bruk av husdyrgjødsel vil dermed skape et større overskudd. Fra 26 har andelen husdyrgjødsel i Kolstad økt i forhold til mineralgjødsel på grunn av økt antall husdyr i nedbørfeltet. Gjødsling med nitrogen har de siste årene vært betydelig høyere i Kolstad enn i Skuterud og Mørdre. For Skuterud og Mørdre er gjennomsnittlig nitrogenbalanse henholdsvis 4,5 og 4,4 kg N/daa (Figur 8). I Skuterud har det gjennomsnittlig vært høyere gjødsling med nitrogen i overvåkingsperioden i forhold til Mørdre, men avlingen i dette feltet har også vært høyere. Nitrogenbalansene for de to nedbørfeltene er derfor likevel relativt like. 25

26 Figur 8. Nitrogenbalanse (N-input - N i avling) for 8 nedbørfelt i overvåkingen Fosforbalanser I kornområder uten husdyr (Skuterud, Mørdre og Bye) har fosforbalansen (tilført P bortført P) generelt vært lav de siste årene (Figur 9). Det skyldes antagelig tre forhold. For det første ble det innført reduserte fosfornormer i gjødslingsanbefalingene for korn og eng i 27. Dernest økte prisen på gjødsel betydelig i 28/9 og den siste forklaringen som bidrar er at det ble en reduksjon i fosforinnhold i de mest brukte sortene av NPK-gjødsel i forbindelse med reduksjon av fosfornormen til korn, oljevekster og gras. Endringene i gjødsling kan også ha hatt betydning for innhold av fosfor i avlingen, men dette er ikke tatt med i beregningene og fosfor bortført i avling kan derfor være litt for høyt. I områder der det har vært en økning i husdyrtetthet ser det også ut til å ha hatt effekt på fosforbalansen (Kolstad og Time). Lave avlinger i nedbørfeltet i Nord-Norge (Naurstad) bidrar til å gi forholdsvis stort overskudd på fosforbalansen der. I nedbørfeltet i Valdres (Volbu) er det derimot lave fosforbalanser. I Volbu er det betydelig høyere avlinger sammenlignet med Naurstad, samtidig som fosforgjødslingen er lavere. De høyeste fosforbalansene er registrert i Vasshaglona. Det er svært stor variasjon mellom den høyeste (7 kg P/daa) og laveste fosforbalansen (-1 kg P/daa). Det er stor årlig variasjon i areal med ulike grønnsaker, potet og korn i Vasshaglona, og dermed stor variasjon i fosforgjødsling og mengde fosfor fjernet med avling. Det er stor usikkerhet i de årlige fosforbalansene for Vasshaglona fordi det er stor usikkerhet med hensyn til innhold av fosfor i potet og grønnsaksvekster. 26

27 Figur 9. Årlige fosforbalanser (P input P i avling) for jordbruksareal i 8 nedbørfelt i overvåkingsperioden. 27

28 5. Bruk av plantevernmidler 5.1 Godkjenning og omsetning av plantevernmidler i Norge Norge har unntak fra EUs regelverk og har et nasjonalt regelverk for godkjenning av plantevernmidler. (Ny plantevernmiddelforskrift som implementerer EUs regelverk forventes vedtatt og iverksatt i løpet av 213.) I Norge var det i 21 godkjent 113 virksomme stoffer/organismer. Dette er relativt få midler sammenlignet med de fleste land i Europa. Det meste av volumet som omsettes er kjemisk syntetiserte plantevernmidler (ca. 97 %). Omsetningen i 21 var 732 tonn. Dette er på gjennomsnittet for de siste fem årene. Det er ugrasmidlene som utgjør det største salgsvolumet av plantevernmidler med om lag 76 % (gjennomsnitt 26-21). Soppmidlene utgjør i gjennomsnitt ca 14 %. Skadedyrmidler utgjør bare vel 1% av solgt volum. Utviklingen i omsetningen av plantevernmidler de siste 3 år viser omlag en halvering av omsatt mengde virksomt stoff på vektbasis. Dette betyr ikke nødvendigvis at sprøytet areal er redusert, men en overgang til bruk av midler som brukes i lave doser fordi de har høy biologisk effekt. Tabell 7. Omsetning av plantevernmidler i tonn virksomt stoff 26 til 21 Kilde: Mattilsynet, 211. Type middel Gj.snitt fordeling % fordeling % Ugrasmidler (U) 549,7 572,4 624,8 416,1 573,7 547, Soppmidler (S) 13,7 12,7 117,8 76, 87,2 97, Skadedyrmidler (SK) 8,3 9,9 8,7 7,6 5,3 7,9 1 1 Andre * 6,7 65,8 69,6 81,2 65,9 68,2 9 9 Sum 719,9 75,7 82,9 581, 732, 72,9 1 1 I overvåkingsperioden fra 1995 til 21 har det blitt gjennomført en rekke endringer i godkjenningene for plantevernmidler. Godkjenningen gis for det enkelte handelspreparat som inneholder ett eller flere virksomme stoff og fyllstoff (ikke virksomme). Endringer i bruken av handelspreparatene kommer som en følge av en rekke forskjellige tiltak: Det trekkes fra markedet av produsenten. Et plantevernmiddel mister sin godkjenning og alle handelspreparat med det samme virksomme stoffet tas av markedet (totalforbud). Handelspreparat som bare inneholder ett virksomt stoff trekkes, men fortsatt godkjennes det virksomme stoffet i blandingsformuleringer med andre plantevernmiddel (gir reduserte doser). Godkjenningen innskrenkes slik at det blir godkjent for færre kulturer enn tidligere (bruksomfang reduseres), evt. annen endring av bruksområde Off-label godkjenning for begrenset bruk (av allerede godkjente handelspreparat) i andre (mindre) kulturer og dyrkingssammenhenger enn hovedgodkjenningen. Etiketten endres slik at anbefalt dose settes lavere. Nye plantevernmiddel med samme bruksområde kommer på markedet og bruken av de gamle reduseres som følge av overgang til nye handelspreparat. Prisendringer og/eller avgiftsbelegging (evt. hamstring) 28

29 Dekar sprøytet Dekar sprøytet Dekar sprøytet Dekar sprøytet Alle disse endringene påvirker bruksomfang totalt. I statistikken for salg av plantevernmidler, vil en kunne se endringene i bruken av enkeltmidler på landsbasis ( I de overvåkede nedbørfeltene vil også endringer i hvilke vekster som dyrkes, kunne påvirke valget av plantevernmidler. Videre vil omfanget av skadegjørere det enkelte år og variasjoner i værforhold gi årlige variasjoner i behovet for å bruke et plantevernmiddel. Det blir derfor årlige svingninger som er knyttet til bruken av plantevernmidler i nedbørfeltene. I tillegg vil variasjoner i nedbør og temperatur påvirke gjenfinningen av stoffene. 5.2 Bruk av plantevernmidler i nedbørfeltene Plantevernmiddelbruk og vekstfordeling Plantevernmiddelbruk registreres i fem av nedbørfeltene hvor det tas ut prøver for analyser av rester i vann, og vi kan se at det er noe variasjon i areal sprøytet med ulike grupper av plantevernmidler gjennom overvåkingsperioden (Figur 1) Skuterud Ugrasmidler Soppmidler Insektmidler Mørdre Ugrasmidler Soppmidler Insektmidler Time Vasshaglona Ugrasmidler Soppmidler Insektmidler Ugrasmidler Soppmidler Insektmidler

30 Dekar sprøytet 1 Heia Ugrasmidler Soppmidler Insektmidler 5 Figur 1. Utvikling i bruk av ulike typer plantevernmidler i JOVA-feltene gjennom overvåkingsperioden, angitt i antall dekar sprøytet. For de korndominerte feltene Skuterud og Mørdre viser dataene relativt stabil bruk av ugrasmidler gjennom overvåkingsperioden, og en tendens til en økning i bruk av soppmidler de senere år. I Time, som domineres av gras og eng, er det generelt lite bruk av plantevernmidler. Det har vært en del variasjoner fra år til år gjennom overvåkingsperioden, men det har de senere år vært en reduksjon i bruken. Feltene Vasshaglona og Heia, dominert av henholdsvis grønnsaker/potet og potet/korn viser en relativt stabil bruk av plantevernmidler, med en tendens til noe redusert bruk av ugrasmidler de senere år. Produksjonen i disse nedbørfeltene krever imidlertid en generelt intensiv bruk av plantevernmidler. Disse totaltallene pr. nedbørfelt viser ingen klare sammenhenger mellom variasjoner i plantevernmiddelbruk og variasjoner i vekstfordelingen i nedbørfeltene gjennom overvåkingsperioden. Muligvis vil man kunne finne sammenhenger ved analyser på gårds- og skiftenivå, men variasjoner i værforhold vil også være svært viktige for variasjoner i behov for og bruk av plantevernmidler Plantevernmiddelbruk og værforhold Generelt er værforhold svært styrende for bruk av plantevernmidler, både fordi det påvirker skadegjørerutviklingen og fordi det er avgjørende for om sprøyting kan utføres på rett tidspunkt. Gode forhold for utviklingen av en skadegjører vil gi høy forekomst og stort behov for bruk av plantevernmidler. Sprøyting til feil tidspunkt vil gi dårlig bekjemping av skadegjøreren og evt. behov for ekstra sprøyting. I enkelte år kan værforholdene gjøre det vanskelig å sprøyte for å bekjempe en gitt skadegjører, og man kan få økt behov for sprøyting etterfølgende sesong. Temperatur og nedbørforholdene i de ulike feltene er beskrevet i kapittel 7, men det er ikke gjort noen utdypende analyse av hvordan de faktiske værforholdene har påvirket sprøytepraksisen i de ulike overvåkingsfeltene Plantevernmiddelbruk og jordarbeiding Ugrasbekjemping med glyfosat om høsten er vel den bekjempingsmetoden som forventes å gjenspeile endringer i jordarbeiding tydeligst. Ved plogfri jordarbeiding og overvintring i stubb forventes hyppigere behov for sprøyting med glyfosat for å bekjempe overvintrende, flerårig rotugras. Glyfosat inngår ikke i standard søkespekter for overvåkingsprogrammet, og er kun analysert i enkelte år og for å studere effekten av avrennings- og erosjonsepisoder på tap av glyfosat. Bruken av glyfosat er utbredt i kornområder, og sprøyta areal i de korndominerte feltene Skuterud og Mørdre varierer sett i forhold til areal som jordarbeides om høsten (Figur 11). 3

31 Sprøytet/jordarbeidet areal (dekar) Sprøytet/jordarbeidet areal (dekar) Skuterud Jordarbeiding høst Glyfosatsprøyting Mørdre Glyfosatsprøyting Jordarbeiding høst Figur 11. Variasjoner i bruk av glyfosat og jordarbeiding om høsten (pløying, harving eller fresing) i de korndominerte nedbørfeltene Skuterud og Mørdre gjennom overvåkingsperioden. Dataene viser en tendens til økende bruk av glyfosat gjennom overvåkingsperioden. Videre er det indikasjoner på en økning i glyfosatbruk med redusert bruk av jordarbeiding om høsten (pløying, harving eller fresing). Generelt vil jordarbeiding om høsten gi redusert behov for bruk av glyfosat, og dette kan trolig forklare noe av variasjonen fra år til år som er spesielt tydelig gjennom 9- tallet. Ellers vil også værforhold og tidspunkt for høsting spille inn her, da god ugrasbekjemping med glyfosat om høsten krever at ugrasplantene er av en viss størrelse og er i god vekst. Dette vil være spesielt utfordrende ved høstkorndyrking, da det kreves gunstige værforhold samt tilstrekkelig tid for oppspiring av ugras etter høsting og tilstrekkelig tid mellom sprøyting og såing Viktige endringer i bruk av plantevernmidler Gjennom overvåkingsperioden har det vært satt fokus på mobile ugrasmidler av typen fenoksysyrer som MCPA og bentazon. Disse midlene finnes igjen i en stor andel av vannprøvene, men hovedsakelig i lave konsentrasjoner. Mot slutten av 199-tallet var det en overgang til bruk av midler som sprøytes i lave doser, ugrasmidler av sulfonylurea typen som tribenuronmetyl (Figur 12). Analytiske utfordringer og økonomiske begrensninger har gjort at vi har liten oversikt over forekomsten av disse midlene i vannmiljø og de inngår ikke i standard søkespekter for overvåkingsprogrammet. Pågående forskningsprosjekt indikerer at denne typen midler kan tapes til vann i målbare konsentrasjoner selv om de brukes i svært lave doser (Almvik et al., 211). Utfordringer med resistensutvikling mot sulfonylureamidlene i flere ugrastyper, gjør at det de senere år igjen er registrert en økning i bruken av fenoksysyrer (Figur 12). 31

32 Areal sprøytet i JOVA-felt (dekar) Tribenuronmetyl MCPA Figur 12. Endringer i bruk av ugrasmidler i JOVA-felt gjennom overvåkingsperioden; eksempel MCPA (fenoksysyre) og tribenuronmetyl (sulfonylurea lavdosemiddel). Tilsvarende har det også for soppmidler vært en overgang til handelspreparater som brukes i lave doser, samtidig som det sprøytes stadig større arealer. I potetproduksjon er tørråte en stor utfordring, og det sprøytes mye mot denne sjukdommen. Tørråtemidlene mankozeb og propamokarb brukes i relativt høye doser, mens det har kommet mange alternativer som sprøytes i lavere doser. Fluazinam har vært svært viktig de senere årene og har sammen med metalaksyl inngått i søkespekteret for overvåkingsprogrammet. Bruken av fluazinam er imidlertid nå under avvikling pga. betenkelige miljøegenskaper. De nye midlene som har kommet til de senere årene kom først inn i programmets søkespekter fra vekstsesongen 211, og det vil dermed ta tid å få oversikt over det faktiske problemomfanget i denne produksjonen. Soppmiddelet protiokonazol ble godkjent for bruk mot aksfusariose i 28 og det har vært en sterk økning i bruken i nedbørfeltene med kornproduksjon. Dette stoffet ble tatt inn i søkespekteret først i 211, og det er foreløpig ingen resultater på gjenfinning i bekker og elver. 32

33 Jordarbeiding Jordarbeiding i form av pløying og harving o.a. modifiserer jordoverflatens egenskaper og har derfor stor betydning for jordbruksarealenes erosjonsrisiko. Jordarbeiding etter høsting har større betydning enn jordarbeiding om våren, fordi den er bestemmende for jordoverflatens tilstand gjennom høsten og vinteren. Jordarbeidingen har større betydning i kornområder enn i gras/husdyrområder fordi jorda må bearbeides oftere ved korndyrking enn ved grasproduksjon, der en relativt stor andel av arealet til enhver tid vil ha et plantedekke som beskytter mot erosjon. Nedenfor vises derfor utviklingen i jordarbeiding i de overvåkede nedbørfeltene som har mest korndyrking (Figur 13). 1 % 8 % Skuterud 1 % 8 % Mørdre 6 % 4 % 2 % % 6 % 4 % 2 % % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Kolstad % Figur 13. Jordbruksarealets tilstand per 31. desember i Skuterud, Mørdre og Kolstad gjennom hele overvåkingsperioden. Alle de tre nedbørfeltene har i de fleste årene hatt en vesentlig andel med areal som ikke har vært jordarbeidet om høsten (stubbareal). Dette er den overflatetilstanden som gir best beskyttelse mot erosjon i kornområder. Andel stubbareal har variert betydelig fra år til år, i Skuterud fra 1 til 65 %, i Mørdre fra 3 til 75 % om en regner med stubbareal med fangvekst, og i Kolstad fra 25 til 6 %. Vinteren 21/211 var det en relativt høy stubbandel i Skuterud (56 %) og Mørdre (64 %) sammenlignet med tidligere i perioden, mens stubbarealet var i tilbakegang i Kolstad (4 %). I Skuterud er det fra 22 utført en god del høstharving på bekostning av stubbarealet, men i 21 var det lite høstharving. Høstharving har vært mindre utbredt i Mørdre, og blir svært lite brukt i Kolstad. 33

34 Andel areal med høstpløying er fortsatt lavt sammenlignet med de første årene med overvåking, men siste års tall peker i retning av en økende trend til høstpløying i Kolstad. I Skuterud og Mørdre blir deler av arealet sådd om høsten. Dette er mest utbredt i Skuterud, der 16 5 % av arealet har vært høstsådd. Høstsåingen foregår stort sett i åker som har vært pløyd eller harvet, kun en liten del av arealet blir sådd direkte i stubb (Figur 14). Det har vært en tilbakegang i andel høstsådd areal i Skuterud etter 27, og i 21 var det også en mindre andel som ble høstsådd i Mørdre enn tidligere i perioden. I denne perioden har det også vært en tilbakegang i andel høstkornareal i resten av Akershus og ellers i landet (Øygarden et al. 212). Værforholdene rundt høsting er styrende for mulighetene for jordarbeiding om høsten, og spesielt avgjørende for mulighetene for høstkorndyrking. Arealandel som overvintrer som pløyd eller stubbareal vil influeres av svingninger i høstkorndyrkingen grunnet sen høsting enkelte år eller lite egnede forhold for jordarbeiding og såing om høsten. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % sådd etter pløying sådd etter harving direktesådd 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % sådd etter pløying sådd etter harving direktesådd Figur 14. Jordarbeidingstype foretatt på høstsådde arealer i Skuterud (øverst) og Mørdre gjennom overvåkingsperioden. 34

35 7. Hydrologi i nedbørfeltene 7.1 Temperatur Værforholdene har stor betydning for de prosessene som fører til avrenning og tap av næringsstoffer, partikler og plantevernmidler. Figur 15 viser akkumulert døgnmiddeltemperatur for 8 av nedbørfeltene som middel for hele måleperioden. Det er i perioden september-mars at det er markert forskjell mellom feltene, nettopp i den perioden hvor målinger viser at størsteparten av tapene av næringsstoffer og partikler skjer. (NB. Plantevernmiddeltap måles kun i vekstsesongen, så det er ikke nok kunnskap om tapene gjennom vintersesongen.) Figur 15. Akkumulert døgnmiddeltempertur for nedbørfeltene over agrohydrologisk år (1/5 1/5). Basert på gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur over hele måleperioden Figur 16 viser tilsvarende graf for de to siste år (29/1 og 21/11) og gjennomsnittet for tidligere år for henholdsvis Mørdre (Østlandet) og Hotran (Midt-Norge). I begge regionene har det vært mye strengere vinter de to årene sammenlignet med gjennomsnittet, noe mer på Østlandet enn i Midt- Norge. I Mørdre har sommer- og høsttemperaturen vært som snittet for årene før, mens i Hotran var sommer- og høsttemperaturen i 29/1 noe høyere. 35

36 Figur 16. Akkumulert døgnmiddeltemperatur for årene 29/21 og 21/211 sammenlignet med gjennomsnittet for tidligere år. To eksempler fra henholdsvis Østlandet (Mørdre) og Midt-Norge (Hotran). Tabell 8 viser middeltemperatur for år og vintermånedene for alle nedbørfeltene. Med unntak for Naurstad har årsmiddelet for årene 29/1 og 21/11 vært betydelig lavere enn middelet for tidligere år. Og det skyldes i hovedsak lavere vintertemperatur. Det har vært stabile vintre med få fryse/tineperioder. Sommer- og høsttemperaturene har vært på nivå med middelet for tidligere år (med unntak for Hotran i 29/1). Også Naurstad har hatt betydelig kaldere vintre de to siste årene, men sommer- og høsttemperaturene har vært høyere enn middelet for tidligere år. Tabell 8. Gjennomsnittlig års- og vintertemperatur (desember-mars) for årene 29/1 og 21/11, og gjennomsnittet for tidligere år i måleperioden. Årstemperatur Vintertemperatur Middel (<-28/9) 29/1 21/11 Middel (<-28/9) 29/1 21/11 Skuterud 6,4 3,4 4,7-3 -8,1-8,8 Mørdre 4,8 3,6 3,3-4,3-9,5-9,8 Kolstad 4,2 3,9 3-5,7-8,6-1,2 Hotran 5 4,7 3,3-3 -7,5-4,9 Time 8,3 7,5 7, ,5 Skas-Heigre 8,4 7,7 7,3 2,6-1,4,1 Naurstad 5,1 4,5 5-1,7-4,1-3,4 Volbu 2,6 1,3 1, ,6-1,6 Vasshaglona 8,4 6,8 6,8 1,1-4,5-3,9 Heiabekken 7,4 5,5 4,9 -,5-6,8-7,2 7.2 Nedbør og avrenning Med unntak av Kolstad, Hotran og Naurstad ble det registrert mindre nedbør i 21/211 enn middelnedbør for hele overvåkingsperioden (Tabell 9). Særlig for Skas-Heigre, Time og Vasshaglona var det betydelig mindre nedbør enn middelnedbør. Den lavere årsnedbøren i Skas-Heigre og Time i 21/211 har også ført til at avrenningen for samme periode er mindre enn gjennomsnittlig avrenning for hele perioden. For de øvrige nedbørfeltene var forskjellene mellom middelnedbør og registrert nedbør i 21/211 ikke særlig stor. 36

37 Det er stor variasjon i avrenning mellom nedbørfeltene (Figur 17). Gjennomsnittlig årsavrenning i overvåkingsperioden varierer fra 28 mm til 1143 mm i Volbu. For alle feltene skjer største andel av total årsavrenning utenom vekstsesongen, i perioden oktober april. En analyse av hydrologien basert på målte timeverdier viser betydelige forskjeller i avrenningsmønster mellom nedbørfeltene (Deelstra et al. 27), hvilket kan være viktig å ta hensyn til i forklaringen av forskjeller i næringsstofftap mellom jordbruksdominerte nedbørfelt under ellers like forhold. I 21/211 var avrenningen for Mørdre og Naurstad om lag som gjennomsnittlig avrenning for hele perioden, mens den for de øvrige feltene var lavere, varierende fra 1 mm (Mørdre) til 315 mm (Skas- Heigre). Vannføringen/avrenningen i Timebekken ble estimert på bakgrunn av en kombinasjon av 1) målinger av vannstand ved utløpet av nedbørfeltet, 2) målt grøfteavrenning i Vinningland (målestasjon øverst i feltet), 3) målt vannføring i Skas-Heigre kanalen, og 4) nedbør fra nærliggende klimastasjoner. Den estimerte avrenningen for 21/211 var på 577 mm, som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for hele perioden. For Hotran ble avrenningen ikke beregnet på grunn av problemer med vannføringsmålingen som ikke har fungert tilfredsstillende på grunn av betydelig lekkasje ved overløpet siden 28/9 og som også betyr at vannbalansen ikke kan beregnes. Vannbalansen, som er forskjellen mellom nedbør og avrenning, er for Kolstad, Naurstad, Skas-Heigre, Volbu og Time større enn gjennomsnittet for hele perioden mens den for de øvrige feltene en lavere. For Mørdre er vannbalansen litt lavere enn gjennomsnittet for hele perioden. For Vasshaglona er vannbalansen betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele perioden, det er registrert negativ vannbalanse, dvs. avrenningen i 21/211 er større enn årsnedbøren for samme periode. Årsaken er at feltet har innstrømming av fremmedvann, det vil si grunnvann som kommer inn utenfra det som er definert som nedbørfeltet. To grunnvannsrør ved målestasjonen viser at grunnvannet står under trykk. Ut i fra vannstands-registreringer i grunnvannsrørene i perioder uten nedbør og forventet årsfordampning fra arealene er det estimert at innstrømming av fremmedvann sannsynligvis ligger i størrelsesorden 42-5 mm. I rapporteringen er det korrigert for dette ved at det er trukket fra ca. 3 % i avrenning og tap fra nedbørfeltet. I Naurstad er den gjennomsnittlige vannbalansen for hele perioden relativt lav. Her har det i enkelte perioder vært problemer med nedbørmåleren. Dette kan ha medført at nedbøren i perioder har blitt noe underestimert, og som da ha vært en medvirkende årsak til en forholdsvis liten differanse mellom nedbør og avrenning. Tabell 9. Nedbør, avrenning og vannbalanse (mm) i 21/11 og i middel for alle år i overvåkingsperioden. Det ble ikke målt avrenning i Hotran de siste tre år. Nedbør (mm) Avrenning (mm) Vannbalanse (mm) Middel 21/11 Middel 21/11 Middel 21/11 Skuterud Mørdre Kolstad Hotran* Naurstad Skas-Heigre Volbu Time Vasshaglona * Middelverdiene representerer tidsrommet (1999/2) (27/28) 37

38 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 mm 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 mm mm 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 mm mm 92/93 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 mm mm 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 92/93 94/95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 mm mm 2 15 Skuterud 2 15 Mørdre Kolstad 2 15 Hotran Naurstad 2 15 Skas-Heigre Volbu 2 15 Time Vasshaglona Figur 17. Nedbør (mm) og avrenning (mm) for hvert agrohydrologiske år (1. mai 1. mai) gjennom overvåkingsperioden (Volbu 1. juni-1. juni). 38

39 8. Erosjon og næringsstoffavrenning Konsentrasjoner av næringsstoffer i vannprøver fra nedbørfeltene, og tap av næringsstoffer og partikler, varierer betydelig mellom de ulike feltene og mellom år. Med mindre annet er oppgitt siktes det til totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP) i omtalen av konsentrasjoner og tap i dette kapitlet. 8.1 Vannkvalitet Gjennomsnittlig konsentrasjon av nitrogen (TN) varierer mellom felt fra 1 mg/l i Naurstad til over 1 mg/l i Kolstad (Tabell 1). Forskjeller i nitrogenkonsentrasjoner reflekterer delvis forskjeller i jordbruksdrift, men naturgitte forhold har også stor betydning. Stor denitrifikasjon vil f.eks. redusere nitrogenkonsentrasjonen i avrenningen. Nitrogenkonsentrasjonen i avrenning fra kornfeltene (Skuterud: 5,6 og Mørdre: 4,9 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som fra engfeltene (Time: 6,3 og Skas-Heigre: 5,1 mg/l). Gjennomsnittlig konsentrasjon av fosfor (TP) varierer mellom felt fra,7 mg/l i Volbu til,45 mg/l i Mørdre (Tabell 1). Avrenningen i Vasshaglona og Hotran har også høye fosforkonsentrasjoner. Fosforkonsentrasjonen i avrenning fra engområdene på Jæren (Time og Skas- Heigre) er i gjennomsnitt,15-,17 mg/l, det vil si noe lavere enn fosforkonsentrasjonen i avrenning fra kornområdene på Østlandet (Skuterud og Mørdre) (Tabell 1). De høyeste fosforkonsentrasjonene er målt i nedbørfelt med stor erosjon. Gjennomsnittlig konsentrasjon av partikler (suspendert stoff, SS) varierer mellom felt fra 12 mg/l i Skas-Heigre til 413 mg/l i Mørdre. I Hotran er det også målt høy konsentrasjon av partikler. Tabell 1. Gjennomsnittskonsentrasjoner (vannføringsveid) av nitrogen, fosfor og partikler (mg/l) for alle år i overvåkingsperioden (ca ). Nitrogen Fosfor Partikler mg/l Skuterud 5,6, Mørdre 4,9, Kolstad 11,,1 35 Hotran 4,4, Naurstad 1,1,12 26 Skas-Heigre 5,1,15 12 Volbu 3,7,7 16 Time 6,3,17 14 Vasshaglona 5,9,35 79 Til sammenligning er grensen for nitrogenkonsentrasjon i drikkevann 11,3 mg TN/L. For fosfor i leirvassdrag er det foreløpig satt en grense for god vannkvalitet på,4-,6 mg TP/L. Det betyr at gjennomsnittsverdiene for nitrogenkonsentrasjon ligger under drikkevanngrensen for alle bekker, men i perioder ligger verdiene for noen felt over grensen. Jordbruksbekkene blir normalt ikke brukt til drikkevann. 39

40 Det er fosforkonsentrasjonen som har størst betydning for risiko for eutrofiering. Alle de overvåkede jordbruksbekkene ligger over grensen for god status i henhold til veilederen om klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 29). Grensene mellom moderat, dårlig og svært dårlig status er ennå ikke definert. Trender i konsentrasjoner av partikler (SS), fosfor (TP) og nitrogen (TN) er testet statistisk, og det er få signifikante trender gjennom overvåkingsperioden (Tabell 11). For nitrogenkonsentrasjoner er det en tendens til økning i Naurstadbekken, men denne er ikke signifikant. Avrenningen har gått ned i Vasshaglona og det samme gjelder konsentrasjoner av partikler og delvis fosfor. Konsentrasjonen av partikler har økt i Kolstadbekken, mens den har gått signifikant ned i Skuterudbekken. Det har ikke vært registrert signifikante trender i avrenning fra disse feltene. Tabell 11. Test av trender i avrenning (Q) og konsentrasjoner av partikler (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN) med en ikke-parametrisk metode (Libiseller and Grimvall, 22). p-verdier (to-sidig) Q SS TP TN Volbu ( ),79,47,67,81 Hotran ( ),15,18,44,78 Kolstad ( ),21,1,11,7 Mørdre ( )*,22,48,87,51 Naurstad ( ),55,81,8,8 Skas-Heigre ( )**,87,14,25,83 Skuterud ( ),19,,15,79 Time ( ),14,57,27,36 Time (24-11),51,25,25,49 Vasshaglona ( ),5,3,1,6 * For SS og TP er analysen gjort fra 1999 **For SS er analysen gjort fra 23 Signifikant nedgang ( ) p <,5. Nedgang men ikke signifikant,5 < p <,1 Signifikant stigende (+)p <,5 Stigende men ikke signifikant,5 < p <,1 8.2 Nitrogentap Nitrogentap fra jordbruksarealer i nedbørfeltene er i gjennomsnitt for alle år og alle felt 4,5 kg TN/daa (Tabell 12). Gjennomsnittsverdien dekker over stor variasjon mellom felt (2,1-1 kg N/daa). De laveste nitrogentapene er målt fra Mørdre, Bye, Naurstad og Volbu. I Volbu og Naurstad er det ekstensiv jordbruksdrift, mens Mørdre og Bye er kornfelt med noe potet. Gjødslingsnivåene har generelt vært lave i Mørdre og Bye. Fra Mørdre kan det også være forholdsvis store 4

41 denitrifikasjonstap av nitrogen til luft på grunn av en jordtype med kapillær vanntransport som i perioder kan gi liten luftutveksling og lavt nivå av oksygen i jorda. Denitrifikasjon oppstår når det er mangel på oksygen. Høye tap til luft vil bety reduserte nitrogentap til vann. Nitrogentapet ligger på samme nivå fra områder på Østlandet (Skuterud og Kolstad), på Jæren (Time og Skas-Heigre) og i Trøndelag (Hotran). Nedbørmengde, temperatur, jordart og gjødsling (mineral- og husdyrgjødsel) bidrar til å bestemme nitrogentapet. Nitrogentapene i 21/11 var for de fleste nedbørfeltene litt lavere sammenlignet med gjennomsnitt for hele perioden (Tabell 12), bortsett fra Mørdre og Naurstad. Tabell 12. Gjennomsnittlig nitrogentap (kg/daa jordbruksareal) fra JOVA-felt for overvåkingsperioden. Totalnitrogen (kg/daa jordbruksareal) Middel til og med 21/11 21/11 Skuterud 4,6 4,8 Mørdre 2,3 2,6 Kolstad 5,4 5, Hotran 5,4 - Time 5,3 4, Skas-Heigre 4,1 2,2 Naurstad 2,9 3,5 Volbu 2,1 1,7 Vasshaglona 1 8,9 Tap av nitrogen fra nedbørfeltene, f. eks. Mørdre og Naurstad, henger generelt godt sammen med nedbør og avrenning (Figur 18). Det siste året (21/11) var nitrogentapet fra Mørdre normalt i forhold til avrenningen på Mørdre, mens det lå litt over normalen for Naurstad. Tilsvarende sammenhenger mellom nitrogentap og avrenning gjelder for de øvrige nedbørfeltene. Avrenningen har generelt stor betydning for årlige variasjoner i nitrogentap. Figur 18. Tap av nitrogen (N tap; kg/daa jordbruksareal) i relasjon til avrenning for Mørdre og Naurstad; 21/11 er markert med rødt. 41

42 / / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Skuterud Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Mørdre Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Kolstad Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Hotran / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Time / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Skas-Heigre

43 1998/ /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Nitrogen (kg/daa) Avrenning (mm) 1994/ / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/ / / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Nitrogen (kg/daa) Avrenning (mm) Nitrogen (kg/daa) Avrenning (mm) 15 Naurstad 2 15 Volbu ,5 Vasshaglona 2 Figur 19. Tap av total N (kg/daa jordbruksareal/agrohydrologisk år) En test av trender for nitrogentap fra nedbørfeltene viser at det ikke har vært noen signifikante trender i nitrogentap for noen av feltene som omfattes av overvåkingen (Tabell 13). Tendensen til økning i nitrogenkonsentrasjon som ble registrert i Naurstadbekken blir oppveid av en tendens til redusert avrenning fra feltet, slik at det ikke er registrert noen endringer i nitrogentapet for Naurstad. De årlige nitrogentapene varierte fra 2 til 7 kg/daa jordbruksareal i Skuterud, 1 til 3,7 kg/daa i Mørdre og 3 til 1 kg/daa i Kolstad (Figur 19). De årlige variasjonene kan i høy grad forklares med årlige variasjoner i været, enten på grunn av værets effekt på plantenes nitrogenopptak og avling, eller på grunn av den direkte effekten av nedbør og avrenning på nitrogenutvasking. Det høye nitrogentapet i Skuterud og Mørdre i 1994/95 henger antagelig sammen med at det var forsommertørke og lave avlinger dette året. Av den grunn var det mye nitrogen i jorda etter høsting, som gir større tap ved utvasking. I 1995/96 var det tørt på høsten og vinteren på Østlandet og nitrogentapene ble lave i Skuterud, Mørdre, Bye og Kolstad. I år 2/1 var det generelt høye nitrogentap fra feltene på Sør-Østlandet på grunn av rekordstore nedbørsmengder høsten 2. I 26 var det også mye høstregn i en del av Østlandsfeltene og nitrogentapene var høye i Skuterud, Mørdre, Bye og Kolstad. Tabell 13. Test av trender i avrenning (Q) og tap av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN) med en ikke-parametrisk metode Libiseller and Grimvall, 22). p-verdier (to sidig) Q SS TP TN 43

44 Volbu ( ),72,34,95,36 Kolstad ( ),2,1,15,76 Mørdre ( )*,2,41,9,89 Naurstad ( ),53,6,6,38 Skas-Heigre ( )**,88,39,49,51 Skuterud ( ),19,,23,57 Time ( ),14,43,44,8 Time (24-11),55,12 1,,62 Vasshaglona ( ),5,6,6,83 * For SS og TP er analysen gjort fra 1999 **For SS er analysen gjort fra 23 Signifikant nedgang ( ) p <,5. Nedgang men ikke signifikant,5 < p <,1 Signifikant stigende (+) p <,5 Stigende men ikke signifikant,5 < p <,1 8.3 Erosjon og fosfortap Fosfortapet er høyest fra Vasshaglona og det forklares med at det er høye fosfortall i jorda på grunn av et stort fosforoverskudd i produksjonen, mye jordarbeiding i forbindelse med potet- og grønnsaksdyrking, og dessuten at det er mye nedbør og avrenning. Det er størst erosjon (282 kg/daa jordbruksareal) fra Hotranfeltet i Trøndelag (Tabell 14). Jorda i Trøndelag har generelt høy erosjonsrisiko. På Romerike (Mørdre) er det også høy erosjonsrisiko og dessuten ble en del arealer planert på tallet. Det er også høye tap av fosfor ( g/daa) fra de korndominerte nedbørfeltene på Østlandet (Skuterud og Mørdre) og i Trøndelag (Hotran) (Tabell 14). Fra de grasdominerte feltene på Jæren (Time og Skas-Heigre) er det målt lave tap av partikler, men forholdsvis høye fosfortap. Det brukes mye husdyrgjødsel på grasarealene på Jæren. Det gir overskudd av fosfor i produksjonen (Figur 9) og høye P-AL tall i jorda, noe som bidrar til fosfortapene. Også fra Naurstad er det målt høye fosfortap, men lavere partikkeltap enn fra de korndominerte feltene på Østlandet og betydelig høyere enn fra grasarealene på Jæren. Årsaken til de høye partikkeltapene fra Naurstad er ikke klarlagt. En del av partiklene antas å komme fra bekkeløpet, men det er ikke mulig å si hvor mye. Det dyrka arealet er ganske flatt, men med mange åpne kanaler og mulighet for erosjon i kantene. Fra Volbu i Valdres og Byefeltet på Hedmarken er det målt lave tap av både fosfor og partikler (Tabell 14). Det forklares med lite nedbør og avrenning i de to feltene, samt jord som er lite erosjonsutsatt i Bye og et dyrkingssystem med eng i Volbu. Det er målt samme jordtap fra Kolstad og Bye i gjennomsnitt for overvåkingsperioden, men høye gjødslingsnivåer i Kolstad har bidratt til høyere fosfortap sammenlignet med Bye, som har samme jordart og ligger i samme område. 44

45 Tabell 14. Gjennomsnittlig fosfor- og partikkeltap (g/daa jordbruksareal) fra JOVA-felt for overvåkingsperioden. Totalfosfor (g/daa jordbruksareal) Suspendert stoff (kg/daa jordbruksareal) Middel til og med 21/11 21/11 Middel til og med 21/11 21/11 Skuterud Mørdre Kolstad Hotran Time Skas-Heigre Naurstad Volbu Vasshaglona Det siste året har det vært høyere tap enn gjennomsnittet av fosfor og partikler i Mørdre, Kolstad og Volbu. I Mørdre var tapene størst i mai 21, på grunn av en nedbørepisode rett etter såing med etterfølgende ekstreme konsentrasjoner av partikler og fosfor i avrenningen. I Kolstad og Volbu var det snøsmeltingen i 211 som bidro mest til høyere tap det året. Fra de øvrige nedbørfeltene har det stort sett vært samme eller lavere tap av partikler og fosfor i 21/11 sammenlignet med tidligere år. I Time og Skas-Heigre har tap av fosfor og partikler vært om lag halvparten av det som er registrert tidligere år. Tapene var høyest på høsten og vinteren, men ikke så høye som tidligere år på denne årstiden. Fra Vasshaglona har det også vært registrert lave tap som delvis skyldes at det var lite nedbør og avrenning i 21/11 sammenlignet med tidligere år. De største tapene av jord og fosfor skjer normalt på høsten i Vasshaglona. Det var litt mindre andel (56 %) av jorda som var ubeskyttet (høstpløyd eller høstet rotvekster) i 21/11 sammenlignet med gjennomsnitt for tidligere år (64 %). 8.4 Trender og variasjoner i erosjon og fosfortap Det er få betydningsfulle trender i tap av fosfor og partikler fra nedbørfeltene i JOVA. Den viktigste nedadgående trend i avrenning av suspendert stoff er funnet i Skuterudbekken i Akershus (Tabell 13). Her ble det etablert en fangdam i 21 og det er effekten av denne som vises som en nedadgående trend. Det er vist at konsentrasjonen av partikler reduseres fra innløp til utløp av fangdammen i Skuterudfeltet (Deelstra, i Hauken et al., 212). Tap av fosfor fra nedbørfeltene Vasshaglona i Aust-Agder og Naurstad i Nordland viser en tendens til nedgang i fosfortap (Tabell 13). Nedgangen i Vasshaglona henger sammen med signifikant nedgang i avrenningen som et resultat av mindre nedbør. Den gir seg også utslag i en tendens til nedgang i tap av suspendert stoff. Nedgangen i tap av fosfor fra Naurstadfeltet er svak og den følger en tendens til nedgang i avrenningen, men kan også henge sammen med en reduksjon i husdyrtettheten i feltet. Det er registrert en signifikant økning i partikkeltap fra Kolstadfeltet, men det ser ikke ut til å henge sammen med jordarbeidingen i feltet, som i følge registreringene ikke har endret seg entydig i overvåkingsperioden. Det har derimot vært en tendens til økning i avrenningen som kan ha bidratt 45

46 Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) 1993/ / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/ / / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) til økte partikkeltap. For øvrig er tapene av suspendert stoff fra Kolstadfeltet meget små og en økning har liten betydning for vannkvaliteten. For øvrig er det ikke funnet noen trender i årlige fosfortap fra nedbørfeltene. De årlige fosfortapene fra Skuterudfeltet har variert mye fra år til år (Figur 2). Generelt var det høye partikkeltap i 2/1 på grunn av ekstreme nedbørsmengder på høsten. For øvrig er partikkeltapet påvirket av avrenningsmengden de andre årene også. Etter etablering av fangdammen i 2/1 var det noen år med lave tap av fosfor og partikler, men for øvrig viser tap av fosfor og partikler god sammenheng med avrenningen. I Mørdre er fosfortapet høyt og det er mindre variasjon fra år til år. Det ser ut til å være metodiske feil ved prøvetakingsmetoden som ble brukt frem til 1999 og data fra før 1999 er derfor ikke presentert. Både i Mørdre og Skuterud er det årlige fosfortapet dominert av partikkelbundet fosfor. Generelt har avrenningen stor betydning for fosfortapet, men forskjellen mellom de ulike nedbørfelt skyldes også driftsmessige forhold. Åpen åker på leir- og siltjord bidrar til store tap av partikkelbundet fosfor. Store fosfortilførsler med bl.a. husdyrgjødsel fører også til høyere fosforavrenning. I grasområdene med liten erosjon er en større andel av totalfosfortapet i form av løst fosfat, og det er større konsentrasjon av fosfor relativt til partikler en det en finner i kornområdene. Dette siste gjelder spesielt i grasområdene med stor fosfortilførsel. Det er ikke registrert entydige effekter av jordarbeiding. Det har vært noen endringer i jordarbeiding, men på nedbørfeltnivå har det ikke skjedd dramatiske endringer i overvåkingsperioden. 1 Skuterud* 2 1 Mørdre Kolstad 2 1 Hotran

47 1998/ /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) 1994/ / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) 1995/ / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/ / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) Fosfor (g/daa) Avrenning (mm) 1 Time 2 1 Skas-Heigre Naurstad 2 1 Volbu Vasshaglona Figur 2. Tap av total-p (g/daa jordbruksareal/agrohydrologisk år; stolper) og avrenning (mm; linjer). Merk: Det er ikke lik skala for alle felt (markert med rødt). *Innløp fangdam fra 23 47

48 1995/ / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/ / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) 1993/ / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/ / / / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) 5 Skuterud 2 5 Mørdre Kolstad Hotran Time 2 5 Skas-Heigre

49 1998/ /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) 1994/ / / / / /2 2/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/21 21/211 Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) Suspendert stoff (kg/daa) Avrenning (mm) 5 Naurstad 2 5 Volbu Vasshaglona Figur 21. Tap av suspendert stoff (kg/daa jordbruksareal/agrohydrologisk år; stolper) og avrenning (mm; linjer). Merk: Det er ikke lik skal på for alle felt (markert med rødt). 8.5 Erosjon og næringsstoffavrenning i to kalde vintre De to siste vintrene (29/1 og 21/11) var i noen felt betydelig kaldere enn normalt og temperaturene har betydd mye for avrenningsmønsteret og næringsstofftapene. Vintrene 29/1 og 21/11 var både lengre og kaldere enn normalt og i alle felt var vintertemperaturen betydelig lavere enn middeltemperaturen for tidligere år. Nedbør i både vintermåneder fra desember mars og i april har vært lavere enn gjennomsnittlig nedbør for tidligere år de siste to år, med unntak av Naurstad i april 21/211 (Tabell 15). Avrenning i gjennomsnitt for overvåkingsperioden frem til mai 29 og for de to overvåkingsårene 29/1 og 21/11 var omtrent like på årsbasis (Tabell 16). Avrenning på vinteren (desembermars) i 29/1 og 21/11 var derimot mye mindre enn avrenningen for tidligere år i Skuterud, Mørdre og Kolstad (Tabell 16). De lave temperaturene i lange sammenhengende perioder (Tabell 8) ga lite avrenning. I april derimot var avrenningen etter de to kalde vintrene høyere ettersom snøen smeltet og bidro til avrenningen. Det er stor forskjell mellom nedbørfeltene. I Skuterud, Mørdre og Kolstad var det særlig lite avrenning vinteren 21/11, mens det på Jæren i Time og Skas-Heigre var mindre avrenning vinteren 29 /1, men ikke entydig mindre i 21/11. I Vasshaglona på Sørlandet var avrenningen de to siste vintrene ikke så forskjellig fra den normale avrenningen i desember-mars. 49

50 Tabell 15. Nedbør (mm) hele året, vinter (desember-mars) og april. hele året vinter april Nedbør (mm) før før før Skuterud Mørdre Kolstad Time Skas-Heigre Naurstad Volbu Vasshaglona Hotran * Tabell 16. Avrenning (mm) hele året, vinter (desember-mars) og april. hele året vinter april Avrenning (mm) før før før Skuterud Mørdre Kolstad Time Skas-Heigre Naurstad Volbu Vasshaglona Hotran Tabell 17. Tap av suspendert stoff (SS; kg/daa jordbruksareal) hele året, vinter (desember-mars) og april. hele året vinter april SS (kg/daa) før Før før Skuterud Mørdre Kolstad 16, ,6,3,5 9, Time 8 6,4 4,4 2,6 1,1 1,3,6,2,1 Skas-Heigre 5 8,8 4,1 2,9 2,7 2,4,1,2 Naurstad ,6 17 9, Volbu 11 6,6 19,8,3 2,3 4,8 2,9 8,9 Vasshaglona ,4 5,6 9,9,4,7 Hotran

51 Tabell 18. Tap av total fosfor (g/daa jordbruksareal) hele året, vinter (desember-mars) og april. hele året vinter april TP (g/daa) før før før Skuterud Mørdre Kolstad Time Skas-Heigre Naurstad Volbu Vasshaglona Hotran Tabell 19. Tap av total nitrogen (kg/daa jordbruksareal) hele året, vinter (desember-mars) og april. hele året vinter april TN (kg/daa) før før før Skuterud 4,6 4,8 4,8 1,4 1,3,3,6,8 1,1 Mørdre 2,2 2,8 2,6,7,4,2,4 1,2,7 Kolstad 5,4 5,8 5,9,6,1 1,8 1,9 2,3 Time 3,5 5,3 4,1 1,4 1,3 1,3,4,2,2 Skas-Heigre 4,3 2,8 2,2 1,6,4,7,2,1,1 Naurstad 2,8 2,9 3,5,9,5,8,3,6,9 Volbu 2,2 1,6 1,7,2,2,2,8,9,5 Vasshaglona 1,3 1 8,9 2,7 3,1 2,6,4,4,6 Hotran Tap av partikler og næringsstoffer, særlig fosfor, følger i hovedsak avrenningen (Tabell 17-19). I feltene med redusert avrenning på grunn av kald vinter (Skuterud, Mørdre og Kolstad), var det lavere tap av partikler og fosfor de to kalde vintrene, og stort sett høyere tap av partikler og næringsstoffer i april etter de to kalde vintrene sammenlignet med tidligere år i overvåkingsperioden. Resultatene gir ikke noe entydig bilde av om kalde vintre fører til endringer i de årlige tapene av partikler og næringsstoffer. 51

52 9. Funn av plantevernmidler 9.1 Generelt De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, kan påvises i vannmiljøet. Mulige unntak er ugrasmidler av sulfonylureatypen, de såkalte lavdosemidlene, samt enkelte skadedyr- og soppmidler. Dette pga bruk i lave konsentrasjoner og/eller i et lite omfang i nedbørfeltene. Også måletekniske forhold kan medvirke til at stoffene i liten grad påvises med de metodene vi bruker for overvåking. Lavdosemidlene brukes i lave konsentrasjoner (mindre enn 1 gram per dekar). Disse er bare analysert for i spesialundersøkelser og inngår som nevnt ikke i standard søkespekter. Bestemmelsesgrensen for de analysene som er gjort er på,1 g/l, og er dermed høy i forhold til den mengden plantevernmiddel som sprøytes ut på jordet. Lavdosemidlene er biologisk aktive i lave konsentrasjoner og kan også være mobile. For noen av disse midlene ligger MF-verdien under bestemmelsesgrensen, så påvisning gir automatisk en overskridelse av faregrensen. De fleste av de påviste plantevernmidlene er eller har vært godkjent for bruk i Norge i overvåkingsperioden. Påvisningene i miljøet kan derfor relateres til bruk i nærområdet. Noen plantevernmidler som påvises har vært forbudt i Norge i mange år, f.eks., DDT (SK), lindan (SK), atrazin (U) og dieldrin (SK). Dette er ekstremt persistente (tungt nedbrytbare) stoffer. Funn av disse kan skyldes utvasking og resuspensjon av rester i jord eller sediment som stammer fra bruk 1-4 år tidligere eller transport med luftstrømmene som kommer fra andre land. Sistnevnte gjelder påvisninger av lindan i nedbør og bekkevann. Det har vært to undersøkelser av sedimenter i overvåkingsprogrammet. Undersøkelsene ble gjennomført i 1995 og 24. Persistente plantevernmidler som DDT og lindan ble påvist i sedimenter fra to innsjøer og en fjord (Lode & Ludvigsen, 1996 og 1997). I 24 ble sedimenter i Skuterudbekken, Hotranvassdraget og Heiabekken undersøkt (Ludvigsen & Lode, 25). Det ble kun påvist plantevernmidler i Heiabekken. Her var det funn av DDT m. metabolitter, aklonifen og glyfosat. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at persistente plantevernmidler kan påvises i lang tid etter bruk. Det ser ikke ut til å være noe stort problem med rester i sediment av de plantevernmidler som brukes i dag. Rester av plantevernmidler kan påvises over en lang periode etter at sprøyteperioden er avsluttet. Slike «lange haler» av funn samt funn av plantevernmidler i grøfteutløp, indikerer at utvasking av plantevernmidler med jordvannet trolig er en viktig transportmekanisme for plantevernmidler til vann. Ved intensive regnskyll kort tid etter sprøyting kan også overflateavrenning av plantevernmidler forekomme. Undersøkelser ved Apelsvoll feltlysimeter har vist dette (Ludvigsen & Lode, 1997, 1998 og 21). Ved mye regn og overflateavrenning (erosjon) om høsten, vil det også bli transport av plantevernmidler som bindes til partiklene. De lette jordartene er betydelig utsatt for utvasking av plantevernmidler og det er på disse jordartene det gjøres flest funn. Det er også ofte på disse jordartene at det er grønnsak- og potetdyrking og stort forbruk av plantevernmidler. Det gjøres imidlertid funn på alle jordarter, også moldholdig jord og leire. Været har stor betydning for omfanget av funn og tidspunkt for nedbør betyr mye. Mye nedbør og/eller vanning kort tid etter sprøyting i sommerhalvåret medfører utvasking av plantevernmidler og funn i betydelige konsentrasjoner. Intensiv prøvetaking over korte tidsrom har vist at det er store variasjoner i konsentrasjoner i løpet av få timer. Vindavdrift av plantevernmidler direkte til vann ved sprøyting og uhell ved sprøyting og uforsvarlig håndtering av plantevernmidlene på gårdstun, kan også være en årsak til funn i bekker og elver. Enkelte høye konsentrasjoner kan skyldes slike faktorer, samtidig som prøvetakingsmetodikken i 52

53 JOVA-programmet ikke er tilpasset å fange opp slike kortvarige høye konsentrasjoner. I de overvåkede feltene er imidlertid gårdbrukerne svært oppmerksomme på disse problemstillingene. Resultatene fra analyser av nedbør og episodestudier (Ludvigsen & Lode, 1997, 1998, 21 og 23; Ludvigsen et al., 23) viste at slike hendelser kan forekomme, men har trolig kun mindre betydning for plantevernmiddelfunnene i de bekkene som overvåkes. En del plantevernmidler brytes ned betydelig saktere enn forventet ut fra oppgitte data. Dette viser seg gjennomfunn av plantevernmidler som ikke er oppgitt brukt i feltet samme år og at en del midler gjenfinnes som «en lang hale» av påvisninger utover høsten og i snøsmeltingen neste vår. De relativt lave jordtemperaturene i Norge kan være en medvirkende årsak til at plantevernmidlene brytes langsomt ned. Det er også betydelig høyere humusinnhold i mange norske jordarter enn i jordartene som plantevernmidlene testes ut på. Humus har et betydelig potensial for å binde plantevernmidler. Oppgitte utenlandske data for nedbryting og binding gir ofte et for gunstig bilde av stoffenes egenskaper med hensyn på nedbrytning. Det påvises normalt ikke plantevernmidler i bekker og elver når det er frossen mark, men ved ustabile vintre og avrenning fra arealene kan det skje en transport også i vinterhalvåret. Frysing og tining av jorda slik vi opplever i ustabile vintre vil kunne bidra til frigjøring av plantevernmidler bundet i jorda (Stenrød et al., 28) og dermed øke risikoen for utvasking og transport til vann. Dette er lite undersøkt i overvåkingen da prøvetakingen hovedsakelig har foregått i vekstsesongen. Det er følgelig usikkert hvor stor risikoen er for tap av plantevernmidler gjennom vinteren og våren. Plantevernmidler transporteres også til grunnvann. Lokalitetene som er valgt ut i overvåkingsprogrammet er risikoutsatte i forhold til faren for utvasking av plantevernmidler til grunnvann. I de undersøkte feltene forekommer det en betydelig transport av en del plantevernmidler ned gjennom jordprofilet og til overflatenært grunnvann. Det ser ut til at denne transporten kan være relativt hurtig. Fra overflatenært grunnvann kan transport av plantevernmidlene enten gå til overflatevann eller til dypereliggende grunnvann. Drikkevannsbrønner i tilknytning til tun og i nærheten av jordbruksarealer, er ofte utsatt for påvirkning av plantevernmidler. Spesielt utsatt er brønner lokalisert på tun, der stedet for fylling av sprøyter og vaskeplass for sprøyteutstyr ofte er lokalisert i nærheten av drikkevannsbrønnen. Både brønner som er gravd i jord og dype fjellbrønner, ser ut til å være utsatt. Kartlegging av forurensning av plantevernmidler i grunnvann er de senere årene i hovedsak ivaretatt gjennom det Handlingsplanfinansierte prosjektet «Pesticider i grunnvann» (Rød & Ludvigsen, 21). 9.2 Påviste plantevernmidler i nedbørfeltene Andelen prøver med funn av plantevernmidler i overvåkingsperioden fra 1995 til 21 varierer mye fra lokalitet til lokalitet (Figur 22 og 23). 53

54 Andel av prøver Andel av prøver Andel prøver uten funn Andel prøver med funn Andel prøver uten funn Andel prøver med funn 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 22. Plantevernmidler i små bekker Nedbørfelt,7-6,8 km 2. Tall over søylene angir antall ulike plantevernmidler påvist. Figur 23. Plantevernmidler i større bekker, kanaler og elver Nedbørfelt 19,4 til 331 km 2. Tall over søylene angir antall ulike plantevernmidler påvist. Det er store variasjoner i antall funn fra lokalitet til lokalitet og det er betydelige variasjoner gjennom året. I Heiabekken er det påvist hele 42 forskjellige plantevernmidler og det påvises ett eller flere plantevernmidler i gjennomsnittlig over 9 % av prøvene herfra. Finsalbekken og Storelva har påvist få plantevernmidler, men disse lokalitetene ble bare prøvetatt to eller tre år. I gjennomsnitt for alle lokaliteter og år påvises det 2 plantevernmidler i hver prøve som tas. Andelen jordbruksareal i nedbørfeltet og omfanget av plantevernmiddelbruk, er avgjørende for gjenfinning i bekker og elver. Elvene med store nedbørfelt, har gjennomgående færre funn enn bekkene, da det skjer prosesser som holder tilbake/bryter ned plantevernmidlene i de store nedbørfeltene. Elvene fanger også opp mye vann fra usprøytet areal, slik at fortynningen blir stor og plantevernmidlene derfor ofte ikke kan påvises. De rene kornfeltene har færre funn sammenlignet med de felt som har en mer sammensatt produksjon med potet og grønnsaker. I perioden er det i bekker og elver utført 2168 analyser med multimetoder og påvist 51 plantevernmidler (inkludert nedbrytningsprodukter), herav 23 ugrasmidler, 17 soppmidler og 11 skadedyrmidler. Til sammen er det gjort 3965 enkeltfunn i de bekkene som er inkludert (Tabell 2). Dersom vi tar med funn av plantevernmidler i de lokaliteter som også ble overvåket i perioden 9-94, øker lista over plantevernmidler som er påvist med ioksynil (U). 78 % av alle påvisninger er av ugrasmidler, av disse er relativt få (5 %) over MF-verdien. Det er ugrasmidlene metribuzin, propaklor og linuron, som brukes i grønnsaker og potet som oftest overskrider MF-verdien. 19 % av alle påvisninger er soppmidler, av disse er 7 % over MF-verdien. Av soppmidlene er det fenpropimorf, propikonazol og prokloraz, som hyppigst påvises over MF-verdien. Noen soppmidler kan være relativt persistente og binder seg sterkt til jord, mens andre brytes raskt ned. Noen soppmidler er også relativt akutt toksiske. Det er få funn av skadedyrmidler (3 %), av disse er relativt mange (5 %) over MF-verdien. De fleste skadedyrmidlene som har overskredet faregrensen for miljøeffekt på vannlevende organismer, brukes fortrinnsvis i grønnsaksproduksjon og potet, samt bærproduksjon. Skadedyrmidler er også svært akutt toksiske og har derfor oftest en svært lav MF-verdi. Samtidig brytes de fleste raskt ned og det er få påvisninger av disse stoffene totalt. 54

55 I 21 ble det tatt 113 prøver i 9 bekker og elver (Tabell 21). Det ble påvist 2 nye plantevernmidler i bekker og elver i 21; soppmiddelet boskalid og skadedyrmiddelet imidakloprid (pga. analyse av to prøver med utvidet søkespekter). Det ble gjort kun gjort 1 funn over MF-verdien (aklonifen (U)). Dette er under gjennomsnittet over alle år. Totalt for overvåkingsperioden har det vært 224 overskridelser av faregrensen for miljøeffekter på vannlevende organismer. Det har vært overskridelser i gjennomsnittlig 1 % av prøvene som er tatt og 26 forskjellige plantevernmidler har overskredet MF-verdien. Tabell 2. Funn av plantevernmidler i bekker og elver i perioden 1995 til 21. Plantevernmidlene er innenfor hver gruppe rangert etter antall overskridelser av MF-verdi. Ugrasmidler Antall prøver analysert Antall funn % av antall prøver Antall overskrid. av MF MF/AMF-grense Gj. snitt kons. g/l Metribuzin % 82,18/,4,17 12 Propaklor % 2,29/,65 1,61 68 Linuron % 2,56/,7,29 2,9 Aklonifen % 7,25/,69,23 1,5 Isoproturon % 3,32/2,1,11,45 Metamitron % 2 1/14 1,6 42 Simazin % 1,42/4,2,7,57 Terbutylazin < 1 % 1,2/1,6 -,9 Fenmedifam < 1 % 1 1/8,6-2,2 Glyfosat % 28/64,15 2 4, 2 Bentazon % 8/36,14 6,9 MCPA % 13/26,34 9,7 Diklorprop % 15/25,23 1,5 Mekoprop % 44/16,1,79 Maks kons. g/l 2,6-diklobenzamid (BAM) % 21/11,4,6 2,4 D % 2,2/5,8,11 1,1 Klorprofam < 1 % 5/3,29 1,4 Fluroksypyr % 1/14,18 1,5 Dikamba % 2/62,8,25 Klopyralid % 71/54,33 2,4 Flamprop < 1 % 19/3 -,16 Atrazin < 1 %,4/4,3 -,3 Boskalid ,5/27 -,16 Sum ugrasmidler Soppmidler 55

56 Fenpropimorf % 2,16/17,81 12 Propikonazol % 9,13/,8,14 7,7 Prokloraz < 1 % 9,5/6,65,11,25 Kresoksim-metyl % 6,7/5,5,27 1,5 Fluazinam % 2 1,2/3,6,32 2,2 ETU 1 (mankozeb) % 1 2/49,26 3, Azoksystrobin % 1,95/5,6,11 2,5 Cyprodinil % 1,18/,33,4,29 Metalaksyl % 96/36,12 1,62 Iprodion % 17/25,29 5,3 Tiabendazol < 1 % 2,4/2,8,13,22 Penkonazol < 1 % 6,9/22,8,28 Fenheksamid % 28/134,42 1,4 Pikoksystrobin %,36/,62,2,3 Pyraklostrobin < 1 %,4/,6 -,1 Imazalil < 1 % 3,/14,8 -,64 Trifloksystrobin-met* % 32/771,9,22 Sum soppmidler Skadedyrmidler Klorfenvinfos % 26,25/,25,8,37 Azinfosmetyl < 1 % 11,5/,21,24,64 Diazinon < 1 % 12,34/,18,14,49 Lindan % 5,8/,22,6,16 Pirimikarb % 4,9/,65,7,47 Alfacypermetrin < 1 % 2,1/,7 -,1 Dieldrin <1 % 1,8/,12 -,16 Esfenvalerat < 1% 1,1/,48 -,6 DDT-m.metbolitter < 1 % 1,5/,36 -,6 Dimetoat < 1 % 4/2,18,75 Imidakloprid ,186/5,52 -,6 Sum skadedyrmidler Sum alle *Avvik fra tidligere rapportering pga endring i MF-verdien for trifloksystrobin metabolitt. 1 Spesialanalyser (færre prøver) fram til 24 2 Høyeste kons påvist under episodestudie, gj.snitt fra ordinære prøver, 3 To prøver i Heiabekken analysert med utvidet analysemetode i

57 Tabell 21. Overskridelser av MF-grensen. År * ** 28 # 29 # 21 Sum Gj.sn itt pr. år Antall overskride lser Antall prøve r per år Prose nt av antall prøve r * Nytt prøvested i Heia er ikke tatt med. **Dobbelt prøveuttak i Heia er utelatt. # Antall overskridelser endret ift. tidligere rapportering pga. endring i MF-verdien for trifloksystrobin- metabolitt. 9.3 Endringer i godkjenning og gjenfinning i nedbørfeltene I det følgende gis en gjennomgang av enkeltmidler som har fått endret sin godkjenning i overvåkingsperioden. Analysen omfatter omsetningsstatistikk sett i forhold til antall funn og funnkonsentrasjoner fra 6 av nedbørfeltene: Heia, Skuterud, Mørdre, Vasshaglona, Hotran og Skas- Heigre. Disse feltene har blitt overvåket gjennom hele perioden, med unntak av Skas-Heigre, som ikke ble prøvetatt i 1998 og Opphørt bruk I perioden 1995 til 21 er godkjenningen av en rekke plantevernmidler trukket tilbake. Når godkjenningen trekkes tilbake vil det fastsettes en avviklingsperiode hvor middelet er tillat solgt og brukt før et totalforbud innføres. Mange av disse midlene er relativt persistente, slik at de påvises flere år etter at bruken opphørte. For andre midler ser vi en rask reduksjon i gjenfinning, noe som indikerer at de ikke utgjør noen risiko for vannlevende organismer etter at de er tatt ut av bruk. Generelt er det pr. i dag lite gjenfinning av utgåtte midler i JOVA-feltene, og eventuelle påvisninger er i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer. Vinklozolin (S) ble sist omsatt i Middelet er ikke påvist. Tebukonazol (S), endosulfan (SK) og fenvalerat (SK) ble sist omsatt i Midlene er ikke påvist. Terbutylazin (U) ble sist omsatt i Siste påvisning av middelet var i Simazin (U) ble sist omsatt i Middelet ble sist påvist i 22. Fentrotion (SK) ble sist omsatt i Middelet er ikke påvist. 2,4-D (U) ble sist omsatt i Middelet påvises fortsatt i noen få prøver i lave konsentrasjoner (Figur 25). 57

58 Antall µg/l Antall / Tonn µg/l Antall µg/l Antall µg/l Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon ,8,7,6,5,4,3,2,1, ,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 24. Funn av simazin og gjennomsnittlig konsentrasjon Figur 25. Funn av 2,4-D og gjennomsnittlig konsentrasjon Diazinon (SK) og isoproturon (U) ble sist omsatt i 23. Midlene er ikke påvist etter 28. Diklobenil (U)/ BAM (MU) ble sist omsatt i Middelet kom inn i analysespekteret siste halvdel av Det er svært persistent og det ble gjort mange påvisninger til og med 24. De siste årene er det gjort færre funn av BAM. Konsentrasjonene som påvises er lave. Klorfenvinfos (SK) er det skadedyrmiddelet med flest funn over MF-verdien i nedbørfeltene. Middelet ble sist omsatt i 27 og er ikke påvist i noen av de overvåkede feltene etter dette (Figur 27) Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon,8,7,6,5,4,3,2,1, Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge 1,5 1,5 Figur 26. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av BAM (diklobenzamid) Figur 27. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av klorfenvinfos. Tonn salg i Norge Linuron (U) er også hyppig påvist i Vasshaglona og Heiabekken. Fra og med 1999 ble det foretatt en betydelig dosereduksjon for middelet, og fra 28 er det ikke lenger godkjent for bruk. Det ble sist omsatt i 27 og sist rapportert brukt i de overvåkede nedbørfeltene i 28 (Heiabekken, Vasshaglona og Mørdre). Dette viser seg også i antall funn etter 27, med kun ett funn i 29 (,4 µg/l i Skas Heigre hvor bruk ikke registreres) (Figur 28). 58

59 Antall/Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge ,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 28. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av linuron. Tonn salg i Norge Redusert bruk Mange av ugrasmidlene som hyppig er påvist i JOVA-programmet, har fått endringer i sin godkjenning i perioden Dette har ført til endringer i bruken av midlene og endringer i gjenfinningsbildet. De årlige variasjonene i værforhold, samt bruk i det enkelte felt, påvirker gjenfinningen av midlene. For en del plantevernmidler ser vi reduksjoner i funn eller konsentrasjoner over tid, men ikke nødvendigvis statistisk signifikante trender. For noen plantevernmidler er det også en tendens til at en positiv utvikling har snudd og at det igjen er økte påvisninger de siste år. Dersom det er påvist signifikante trender for enkeltmidler, er dette kommentert. Bentazon (U) er hyppigst påvist i alle nedbørfelt. Omsetningen på landsbasis er redusert fra en topp på 27,6 tonn i 1997 til 2,2 tonn i 21. Figur 29 viser at antall påvisninger ble redusert fra 1996 til 21, senere er det gjort et varierende antall funn. Gjennomsnittlige konsentrasjoner er lave med en liten nedgang i gjennomsnittlig konsentrasjoner i perioden, med årlige fluktuasjoner. MCPA (U) er ofte påvist i alle felt. Omsetningen på landsbasis var høyest i 1997 med 13 tonn (Figur 3). Etter en svært lav omsetning i 2 og 21, var omsetningen i 24 økt til 17 tonn. De senere år har den ligget på rundt 6 tonn årlig. Antall påvisninger er relativt stabilt. Det var en nedgang i gjennomsnittlige konsentrasjoner fram til 2, etter dette har konsentrasjonene variert fra år til år uten noen trender. Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Salg tonn Antall påvisninger Tonn salg Norge ,8,6,4,2, ,8,6,4,2, Figur 29. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av bentazon. Tonn salg i Norge Figur 3. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av MCPA. Tonn salg i Norge

60 Antall / Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Diklorprop/diklorprop-P (U) er ofte påvist i alle nedbørfelt. Omsetningen var høyest i 1998 (55 tonn). Omsetning har siden 27 ligget godt under 1 tonn årlig. Antall påvisninger og gjennomsnittlige konsentrasjoner viser årlige variasjoner, men ingen reelle endringer. I 24 ble det gjort mange høye funn i Mørdrebekken, gjennomsnittlig konsentrasjon ble høy dette året (Figur 31). Mekoprop (U) er også et plantevernmiddel som selges i et betydelig omfang og det er en del gjenfinning av middelet. Omsetningen er redusert fra en topp på 47 tonn i 1997 til 13 tonn i 21. Antall funn og konsentrasjoner viser ingen vesentlige endringer (Figur 32). Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge,8,6,4,2, Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 31. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av diklorprop(-p). Tonn salg i Norge Figur 32. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av mekoprop. Tonn salg i Norge Metribuzin (U) er hyppig påvist i Vasshaglona og Heiabekken (grønnsak- og potetproduksjon), men det er også en del funn i Skas-Heigrekanalen. Fra og med 1999 ble det foretatt en betydelig reduksjon i anbefalt dose for middelet. Omsetningen er redusert fra en topp på 6 tonn i 1998 til nesten tonn i 2, men var i 21 2,4 tonn. Antall påvisninger har gått jevnt nedover. Gjennomsnittlige konsentrasjoner gikk markert ned fram til 21, men har ingen klar trend etter dette (Figur 33). Dersom vi ser på Heiabekken og Vasshaglona hver for seg, er det Heiabekken som har reduksjoner, mens vi ikke ser noen klar trend i Vasshaglona. Metalaksyl/metalaksyl-M (S) er hyppig påvist i Heiabekken og Vasshaglona, men er også påvist i andre bekker. Omsetningen av metalaksyl/metalaksyl-m er redusert fra 1996 da det ble omsatt 2 tonn. Fra 1998 har det vært en overgang fra bruk av metalaksyl til isomeren metalaksyl-m. Dette innebærer i praksis en halvering av dosene. I 21 var omsetningen av metalaksyl-m på,6 tonn. Figur 34 viser at antall påvisninger er redusert, men det var en økning igjen i 24. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av metalaksyl er lave. Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge,8,6,4,2, Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge,8,7,6,5,4,3,2,1, 6

61 Antall / Tonn µg/l Antall / Tonn µg/l Figur 33. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av metribuzin. Tonn salg i Norge Figur 34. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av metalaksyl/metalaksyl-m. Tonn salg i Norge Propikonazol (S) er et mye brukt soppmiddel som påvises i et visst omfang. Bruken av middelet og gjenfinning var lav i årene 21 til 23, men har de siste årene hatt en betydelig økning. Omsetningen i 21 var 1 tonn. Antall påvisninger har økt de siste årene. Konsentrasjonene som påvises er gjennomgående lave med unntak av året 1998 (Figur 35). Fluazinam (S) er et mye brukt middel mot tørråte i potet som mistet sin godkjenning i 21 pga uheldige miljømessige konsekvenser. Middelet er tillatt solgt ut 211 og tillatt brukt ut 212. Pga. nye midler på markedet har omsetningen av fluazinam avtatt kraftig de siste årene (Figur 36). Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Antall påvisninger Gj. snittlig konsentrasjon Tonn salg Norge,7,6,5,4,3,2,1, Figur 35. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av propikonazol. Tonn salg i Norge Figur 36. Funn og gj.snittlig konsentrasjon av fluazinam. Tonn salg Norge Trender i funn av plantevernmidler Ved tolkning av trender i funn av plantevernmidler i bekker og elver, er følgende faktorer spesielt viktige å ta hensyn til: a. Utvidelse av analysespekteret b. Endringer i godkjenning og bruk av de enkelte plantevernmidler c. Lavere bestemmelsesgrenser d. Årlige variasjoner i værforhold Analysespekteret i perioden var svært begrenset. Disse årene er derfor ikke trukket inn i analysen av utviklingstrender. I perioden ble analysespekteret utvidet med 35 plantevernmidler (fra 27 til 62). Tolkningen av resultatene må derfor ta hensyn til at det stadig letes etter flere midler. Samtidig har 13 av plantevernmidlene i analysespekteret blitt tatt av markedet etter Bruksområde og dosering for en del plantevernmidler har endret seg og nye plantevernmidler har kommet på markedet. Utviklingen i hvert enkelt felt må derfor tolkes i forhold til de konkrete plantevernmidler som gjenfinnes. Bestemmelsesgrensen er senket i perioden og de vesentlige endringene kom fra 1995 til 1996 og fra 23 til 24. I den første endringen ble analysegrensene senket så mye for nesten alle plantevernmidler at vi har valgt å få gjennomført analysene uten å ta med Fra 23 til 24 ble analysegrensen for mange midler senket fra,2 til,1 µg/l. Vi har derfor kjørt analysen både med og uten funn på,1 µg/l. Trendanalysene for perioden fram til 21 viser at denne endringen i deteksjonsgrensen ikke er utslagsgivende for resultatene, og de presenterte resultatene inkluderer alle påvisninger ned til,1 µg/l. Årlige variasjoner i værforhold påvirker konsentrasjoner og antall plantevernmidler som gjenfinnes. Ved måleserier som går over mange år, vil denne faktoren utjevnes. Antall prøver som er tatt i det 61

62 Justert antall enkelte felt det enkelte år, har vært relativt stabilt fra år til år. Derimot er ikke alle felt prøvetatt hvert år og derfor varierer totalt antall prøver mellom feltene. Det er valgt tre indikatorer for å karakterisere utviklingen i bekker og elver: Antall påvisninger av de enkelte plantevernmidler, beregnet som funnfrekvens per prøve Sum konsentrasjon av alle plantevernmidler per prøve Vekting av konsentrasjonen for det enkelte plantevernmiddel med miljøfarlighetsverdien (MF). Dette generer et tall for total miljøbelastning (TMB) per prøve Det er store sesongsvingninger i gjenfinningen av plantevernmidler også innen år. Dette skyldes at funnene er størst og hyppigst kort tid etter sprøyting. Derfor er alle indikatorparametrene vektet i forhold til gjennomsnitt for den enkelte måned, regnet over hele måleperioden. Ut fra dette er det generert data for månedlig justert: funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning (TMB). En nærmere beskrivelse av indikatorparametrene er tilgjengelig i Ludvigsen og Lode (22). Materialet har på grunn av de ovennevnte forhold begrensninger når det gjelder å gjøre statistiske trendanalyser. Resultatene av statistiske analyser er likevel inkludert i rapporten, fordi de beskriver trendene i selve prøvematerialet. Det er laget figurer for de lokaliteter som har statistisk signifikante trender på 5 % -nivå, for en eller flere av indikatorparametrene. I figurene er det trukket en hjelpelinje som synliggjør statistisk signifikante trender. Skas-Heigre Skas-Heigre kanalen har vært overvåket siden 199, men ble ikke overvåket i 1998 og 2. I hele overvåkingsperioden er det påvist 33 plantevernmidler i Skas-Heigre kanalen med totalt 152 enkeltfunn. 9 plantevernmidler har overskredet MF-verdien til sammen 28 ganger. I 21 ble det funnet 9 plantevernmidler, i alt 59 påvisninger. Ingen av funnene var over MF-verdien. Det er ingen statistisk signifikante endringer i indikatorparametrene som er analysert for trender i perioden Time Timebekken månedlig justert funnfrekvens Lineær (Timebekken månedlig justert funnfrekvens) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,17, p =,

63 Justert TMB Justert kons. Timebekken månedlig justert konsentrasjon Lineær (Timebekken månedlig justert konsentrasjon) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,17, p =, Timebekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB) Lineær (Timebekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB)) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,27, p =, Figur 37. Trender i indikatorparametre i Timebekken i perioden Time har blitt overvåket for plantevernmidler i perioden og fra Det er påvist 2 forskjellige plantevernmidler og gjort totalt 33 påvisninger i Timebekken. Det er gjort 25 funn over MF-verdien. I 21 ble det påvist 5 plantevernmidler, i alt 21 enkeltfunn. Det var ingen funn som overskred MF-verdien. Statistiske analyser viser signifikant nedgang i funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning i bekken (Figur 37). Reduksjonen gjennom overvåkingsperioden kan knyttes til en generell reduksjon i bruk av plantevernmidler, samt en betydelig andel funn av skadedyrmidlene lindan og klorfenvinfos tidlig i overvåkingsperioden. Disse funnene kan ikke knyttes til rapportert bruk i nedbørfeltet, og skyldes muligvis langtransport med nedbør. Vasshaglona I 21 ble det påvist 7 plantevernmidler, i alt 17 enkeltfunn, i Vasshaglona. Ingen av funnene lå over MF-verdien. Statistiske analyser viser signifikant nedgang i funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning (Figur 38). 63

64 Justert TMB Justert kons. Justert antall Vasshaglona månedlig justert funnfrekvens Lineær (Vasshaglona månedlig justert funnfrekvens) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,22, p =, Vasshaglona månedlig justert konsentrasjon Lineær (Vasshaglona månedlig justert konsentrasjon) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,12, p =, Vasshaglona månedlig justert total miljøbelastning (TMB) Lineær (Vasshaglona månedlig justert total miljøbelastning (TMB)) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,19, p =, Figur 38. Trender i indikatorparametre i Vasshaglona i perioden Heia Heiabekken har vært overvåket siden Prøvene har vært tatt ut som stikkprøver i mesteparten av overvåkingsperioden. Fra 21 tas det ut volumproporsjonale blandprøver. Det er gjort mange funn hvert år og totalt er det påvist 42 ulike plantevernmidler i Heiabekken. Det er gjort 73 enkeltfunn over 14 år i Heiabekkens gamle målepunkt ( ), mens det er gjort 47 funn i det 64

65 Justert kons. Justert antall nåværende målepunktet i Heiabekken de siste syv årene (24-21). For begge målepunkt alle år har 15 forskjellige plantevernmidler overskredet MF-verdien til sammen 139 ganger. I 21 ble det funnet 15 plantevernmidler i Heiabekken, totalt 39 enkeltfunn. Boskalid (U) og pyraklostrobin (S) ble påvist for første gang i to prøver analysert med et utvidet søkespekter. Det var det bare 1 funn over MF-verdien. Heiabekken er den lokaliteten der det oftest er overskridelser av miljøfarlighetsverdiene. Trendanalyser av utvikling i det opprinnelige prøvepunktet, viser en statistisk signifikant reduksjon i månedlig justert funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning i perioden (Figur 39). Trendanalyser viser også statistisk signifikant reduksjon i månedlig justert funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning i perioden for nytt prøvepunkt (Figur 4). Gårdsdataene i Heiabekken viser at det var en reduksjon i bruken av plantevernmidler i nedbørfeltet fram til og med 22, mens det siden 24 har det vært relativt mye bruk av både soppmidler og ugrasmidler. Gjennom perioden fra 24 har det imidlertid vært en klar nedgang i bruk og funn av ugrasmiddelet metribuzin, noe som trolig er en viktig årsak til den positive utviklingen i feltet. Heiabekken månedlig justert funnfrekvens Lineær (Heiabekken månedlig justert funnfrekvens) 4 Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,34, p <, Heiabekken månedlig justert konsentrasjon Lineær (Heiabekken månedlig justert konsentrasjon) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,35, p <,

66 Justert kons. Justert antall Justert TMB Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB) Lineær (Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB)) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,29, p <, Figur 39. Trender i indikatorparametre i Heiabekken(gammelt målepunkt) i perioden Heiabekken månedlig justert funnfrekvens Lineær (Heiabekken månedlig justert funnfrekvens) Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,25, p =, Heiabekken månedlig justert konsentrasjon Lineær (Heiabekken månedlig justert konsentrasjon) 7 Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,24, p =,

67 Justert TMB Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB) Lineær (Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB)) 9 Ikke-parametrisk trendanalyse: Kendall's τ = -,32, p =, Figur 4. Trender i indikatorparametre i Heiabekken(nåværende målepunkt) i perioden Hobøl 21 ble det påvist 4 plantevernmidler, i alt 14 enkeltfunn i Hobølelva. Fluroksypyr (U) ble påvist for første gang her i 21. Gjennom overvåkingsperioden har 4 plantevernmidler overskredet MFverdien en gang hver. Det er ingen signifikante endringer i indikatorparameterne som er analysert for trender i perioden Lier Til sammen for de to prøvetakingsstedene er det påvist 17 ulike plantevernmidler i Lierelva. Ved Kjellstad er det gjort 77 enkeltfunn. Lierelva har et stort nedbørfelt der en betydelig andel av vannet kommer fra utmark. Gjennom overvåkingsperioden har det har vært fem overskridelser av MF-verdien i Lierelva. Det er ingen statistisk signifikante trender i indikatorparametrene for perioden Skuterud Til sammen er det påvist 27 ulike plantevernmidler med totalt 321 påvisninger av enkeltmidler i Skuterudbekken. I 21 ble det funnet 9 plantevernmidler, i alt 24 enkeltfunn. Ingen av funnene var over MF-verdien. Totalt for overvåkingsperioden har det vært 3 overskridelser av MF-verdien. Det er ingen statistisk signifikante endringer i indikatorparameterne som er analysert for trender i perioden Mørdre Mørdrebekken har vært overvåket siden Til sammen er det i Mørdrebekken påvist 23 ulike plantevernmidler med totalt 294 enkeltfunn. I 21 ble det påvist 1 plantevernmidler, i alt 25 enkeltfunn. Ingen av funnene var over MF-verdien. Det har for alle år vært 11 overskridelser av MFverdien. Det er ingen statistisk signifikante trender i indikatorparameterne for perioden Hotran Det er ingen statistisk signifikante endringer i indikatorparameterne som er analysert for trender i Hotranelva i perioden (For perioden var det signifikant nedgang i funnfrekvens, men denne reduksjonen er ikke lenger signifikant.) 67

68 9.5 Begrensninger ved tolkninger av datamaterialet I 21 inngikk 62 aktive stoffer og 11 nedbrytningsprodukter av plantevernmidler i søkespekteret for overvåkingsprogrammet, hvorav ca. 45 % er midler som ikke lenger er i bruk, men fortsatt overvåkes pga. lang persistens i miljøet. Samtidig var 113 aktive stoffer av plantevernmidler godkjent for bruk i Norge. En del plantevernmidler som brukes i stor utstrekning inngår ikke i dagens søkespekter. Dette gjelder spesielt ugrasmidler av sulfonylureatypen (lavdosemidler; Express m.fl.) og glyfosatpreparater (mot kveke og annet flerårig ugras; Roundup m.fl.), samt mange av midlene mot tørråte i potet og soppmiddel mot Fusarium i korn (protiokonazol; Proline EC 25). De viktigste tørråtemidlene samt protiokonazol inngår i søkespekteret fra vekstsesongen 211, mens de øvrige pr. i dag ikke kan inngå i multimetoder for analyse av vannprøver og derfor blir for kostnadskrevende å overvåke. En viktig utfordring i forhold til å overvåke forekomsten av plantevernmidler i vann ligger i faktisk å kunne måle de konsentrasjonene som forekommer. Dagens prøvetakingsmetodikk med volumproporsjonal prøvetaking innebærer at vann samles opp over en lengre tidsperiode. I løpet av denne perioden kan plantevernmiddelrestene i prøveflasken være utsatt for mikrobiell og kjemisk nedbryting. Slik kan konsentrasjonen bli underestimert og gi et feilaktig bilde av risikoen for avrenning og utlekking av plantevernmidler i felt. Forskningsresultater for passive prøvetakere (bl.a. Mazella et al., 27) viser gode muligheter for å forbedre metodikken, og en implementering av slike metoder for overvåking av plantevernmidler i JOVA-programmet vil bli vurdert. En del plantevernmidler har også bestemmelsesgrenser for analysemetoden som er høyere enn faregrensen for miljøeffekter på vannlevende organismer (MF). Disse midlene kan forekomme i miljøet i konsentrasjoner som har effekt på organismer, uten at de er påvist i løpet av overvåkingen. Det finnes derfor mangelfull dokumentasjon på risikoen ved bruk av disse stoffene. Dette gjelder spesielt flere skadedyrmidler og enkelte soppmidler og sulfonylurea ugrasmidler (lavdosemidler). 68

69 1. Oppsummering og avsluttende kommentarer 1.1 Utvikling i jordbrukspraksis og tap til vannmiljø Vekstfordelingen i nedbørfeltene har vært relativt stabil i løpet av overvåkingsperioden, men i to av feltene (Mørdre og Naurstad) kan det ses en endring. I Mørdre er det det en dreining i retning av mer intensiv planteproduksjon ved økt produksjon av potet, og i Naurstad i retning av mer ekstensiv planteproduksjon ved at beitearealet har økt og engarealet er redusert. Det er stor forskjell i temperatur mellom feltene i perioden september mars, som er den perioden når det meste av tapene skjer. De to siste overvåkingsårene (29/21 og 21/211) skiller seg ut fra resten av overvåkingsperioden med lavere årsmiddeltemperaturer og kaldere vintre i en del av feltene sammenlignet med tidligere. Andel areal med høstpløying har gått tilbake i de tre nedbørfeltene med mest korndyrking (Skuterud, Mørdre og Kolstad) i løpet av overvåkingsperioden, men de siste årene har det vært en økning i areal med høstpløying i Kolstad og høstharving i Skuterud. Andel areal med høstkorn har gått tilbake i Skuterud de tre siste årene, og var lavt i Mørdre det siste året. Denne tilbakegangen samsvarer med det som er ellers er registrert i Akershus og i resten av landet. Husdyrtettheten beregnet på grunnlag av tilført mengde husdyrgjødsel har økt i tre av nedbørfeltene (Kolstad, Time og Vasshaglona) i løpet av overvåkingsperioden. Dette skyldes økt svine- og fjørfèhold. Økningen er størst i Kolstad og Vasshaglona. I Time har husdyrtettheten vært høy i forhold til de andre feltene under hele perioden. I de samme feltene har det vært en økning i tilførte gjødslingsmengder, både av nitrogen og fosfor, gjennom overvåkingsperioden. Dette har sammenheng med husdyrholdet. I Time og Vasshaglona er gjødslingsmengdene nå i tilbakegang etter en økning først på 2-tallet. For nedbørfeltene sett under ett har det vært en tilbakegang i tilførte mengder fosfor med mineralgjødsel i løpet av de siste årene av overvåkingsperioden. Dette gjelder både felt som preges av korndyrking og felt med vesentlig husdyrhold. Det har vært en tilsvarende tilbakegang for nitrogen i feltene med vesentlig husdyrhold. Tilbakegangen i forbruket av mineralfosfor skyldes reduserte fosfornormer til korn, oljevekster og gras, økte gjødselpriser, nye gjødseltyper og økt bevissthet om optimal gjødsling og utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsel. Det er stort overskudd på næringsstoffbalansene i Vasshaglona. Her tilføres det både mineralgjødsel og husdyrgjødsel. Det høye næringsoverskuddet må ses i sammenheng med at det dyrkes næringskrevende vekster som potet og grønnsaker i dette feltet. Det er stort sett høyt overskudd på næringsstoffbalansene i nedbørfeltene med stor husdyrtetthet. Særlig blir det tilført mye fosfor i forhold til avlingene i felt med husdyrgjødsel. Men også i Naurstad, som ligger i Nordland, er det stort overskudd på grunn av lave avlinger. Det har vært en økning i næringsstoffoverskuddet (både nitrogen og fosfor) i nedbørfelt med økt husdyrtetthet (Kolstad og Time) og en reduksjon i felt med ekstensivering av driften (Volbu og Naurstad). Fosforbalansen er negativ i flere nedbørfelt, bl.a. Volbu. Dessuten, i noen felt med lite husdyr (Skuterud og Mørdre), er fosforoverskuddet lavt og særlig i de siste årene negativt. I Naurstad er det stort overskudd på fosforbalansen. De høyeste gjennomsnittskonsentrasjonene av nitrogen ble funnet i Kolstadbekken på Hedmark, mens de høyeste fosforkonsentrasjonene ble funnet i avrenning fra nedbørfelt med stor erosjon 69

70 (Mørdre og Hotran). Dessuten er det stort fosfortap fra Vasshaglona hvor fosforinnholdet i jorda er høyt. Det er registrert en nedadgående trend i konsentrasjoner av partikler i Skuterud og Vasshaglona, og en tendens til reduksjon i fosforkonsentrasjoner i Vasshaglona samtidig som avrenningen har vist en signifikant nedadgående trend. Det er samtidig registrert en oppadgående trend i partikkelkonsentrasjoner i Kolstadbekken, men her er partikkeltapet så lavt at det har mindre betydning. I Naurstad er det en tendens til reduksjon i fosforkonsentrasjoner i avrenningen og en tendens til økning i nitrogenkonsentrasjoner på tross av redusert overskudd på nitrogenbalansen gjennom overvåkingsperioden. Tap av næringsstoffer og partikler avhenger av konsentrasjonen i avrenningsvannet, men mengden på avrenningen har stor betydning for hvor store tapene blir. Derfor varierer tap av næringsstoffer og partikler mye fra år til år. De strenge vintrene i 29/21 og 21/211 på Østlandet førte til mindre avrenning og tap i løpet av vinteren og mer avrenning og tap i april i flere av nedbørfeltene. Generelt vil ulikheter i avrenningsmønster kunne forklare forskjeller i næringsstofftap mellom jordbruksdominerte nedbørfelt under ellers like forhold. Det måles få trender i avrenning av partikler og næringsstoffer fra feltene. Det skyldes flere forhold. Effektene blir overskygget av endrede betingelser fordi været varierer fra år til år, og dessuten er tapene et resultat av prosesser som foregår over lang tid i nedbørfeltet. Det er også vanskelig å måle trender i partikkel-avrenning fordi tiltaksgjennomføringen i forhold til endring i jordarbeiding allerede var i gang ved starten av overvåkingsperioden. Måleseriene inneholder derfor lite data fra år uten denne type tiltak. I tre nedbørfelt er det påvist signifikante trender i alle tre indikatorparametrene som indikerer redusert belastning av plantevernmidler. Dette gjelder Time, med gras- og husdyrproduksjon, og Heia og Vasshaglona, med potet- og grønnsaksproduksjon. Sistnevnte er produksjoner hvor det brukes mye plantevernmidler og det gjøres mange funn, så det er også her forbedringspotensialet er størst. Mye av reduksjonen i Heia kan knyttes til redusert bruk og funn av metribuzin (U), et ugrasmiddel brukt i potet og gulrot, som har fått redusert anbefalt dose gjennom overvåkingsperioden. I potetproduksjon er tørråte en stor utfordring, og det sprøytes mye mot denne sjukdommen. Fluazinam har vært svært viktig de senere årene og har sammen med metalaksyl inngått i søkespekteret i overvåkingsprogrammet. Bruken av fluazinam er imidlertid nå under avvikling pga. uønska miljøegenskaper. De nye midlene som har kommet til de senere årene kom først inn i programmets søkespekter fra vekstsesongen 211, og det vil dermed ta tid å få oversikt over det faktiske problemomfanget i denne produksjonen. De øvrige nedbørfeltene viser ingen statistisk signifikante utviklingstrender i indikatorparametrene for plantevernmidler, verken i positiv eller negativ retning. Når det tas hensyn til at søkespekteret har økt med 26 plantevernmidler i overvåkingsperioden (nesten fordoblet) og deteksjonsgrensene har blitt redusert, så er det svært positivt at det ikke er signifikante økninger i noen felt. Analysene av enkeltmidler viser også at det har vært redusert gjenfinning av mange av de plantevernmidlene som har fått endret sin godkjenning i overvåkingsperioden. Samtidig er det siste år igjen økt bruk og gjenfinning av enkelte midler som ofte påvises. Tap av plantevernmidler er overvåket i tre felt som har stort innslag av kornarealer; Skuterud, Mørdre og Hotran. Totalt for overvåkingsperioden fram til og med 21 er det ingen klare trender i utviklingen av funn av plantevernmidler i disse feltene, men det er indikasjoner på en økning i funn av soppmidler. De senere år har det vært en økende bruk av soppmiddelet trifloksystrobin i kornproduksjon i de overvåkede nedbørfeltene. Dette middelet brytes raskt ned i jord, og det er observert en økning i funn av det viktigste nedbrytningsproduktet i bekkevannet. Funnkonsentrasjonene ligger imidlertid under antatt faregrense for miljøeffekter på vannlevende organismer (MF-verdi). Soppmiddelet protiokonazol ble godkjent for bruk mot aksfusariose i 28 og 7

71 det har vært en sterk økning i bruken i de overvåkede nedbørfeltene med kornproduksjon. Dette stoffet ble tatt inn i søkespekteret først i 211, og det er foreløpig ingen resultater på gjenfinning i bekker og elver. Overvåkingsfeltene med prøvetaking i Lierelva og Hobølelva er store nedbørfelt (>3 km 2 ) hvor jordbruksarealet utgjør 15-2 % av totalarealet. Prøvene i feltene tas ut som stikkprøver og gir kun et øyeblikksbilde av plantevernmiddelkonsentrasjonene i elva. I gjennomsnitt gjennom overvåkingsperioden er det gjort funn av plantevernmidler i knapt 5 % av prøvene. Den lave miljøbelastningen er trolig en hovedårsak til at det ikke er noen klare trender med redusert antall funn og funnkonsentrasjoner av plantevernmidler i disse nedbørfeltene. Overvåkingen av plantevernmidler er så langt ikke knyttet opp mot implementeringen av vanndirektivet i Norge. Listen over prioriterte stoffer i vannforskriften omfatter flere plantevernmidler, hvorav ingen er godkjent for bruk i Norge pr. i dag og kun et fåtall har vært i bruk. Flere av disse inngår likevel i søkespekteret for overvåkingsprogrammet, og resultatene fra overvåkingen viser at disse midlene gjenfinnes i svært liten grad etter avsluttet bruk. 1.2 Konklusjon Overvåkingen av jordbruksdominerte nedbørfelt har pågått siden begynnelsen av 199-årene og resultatene viser en betydelig tiltaksgjennomføring i jordbruket ved at det er blitt mindre høstpløying og mer redusert jordarbeiding i feltene med korndyrking. De siste årene er det også registrert en reduksjon i bruk av fosfor i mineralgjødsel i overvåkingsfeltene, og i enkelte felt er fosforbalansen negativ. Nitrogengjødslingen har kun vist små endringer gjennom denne perioden. På tross av tiltakene som er gjennomført, er det målt få trender i avrenning av partikler og næringsstoffer fra feltene. Den viktigste trenden som er målt er en nedgang i partikkeltap og partikkelkonsentrasjoner i avrenning fra Skuterudfeltet. En fangdam som ble bygget i 21 har bidratt til denne nedgangen. I 29/1 og 21/11 var vintrene meget kalde på Østlandet. Resultatene fra overvåkingen viste at det var lite avrenning i den kalde perioden, men at det var mer avrenning etter vinteren, i april. Denne endringen i avrenningsmønster førte til mindre tap av partikler og næringsstoffer på vinteren, men større tap i april enn normalt. De årlige tap av partikler og næringsstoffer i de to årene med kalde vintre var både høyere og lavere enn normalt. En samlet vurdering av utviklingen over 16 år slik den framkommer av tilgjengelige overvåkingsresultater, tilsier at problemomfanget har blitt redusert når det gjelder plantevernmidler. Årlige klimatiske variasjoner kan imidlertid bety mye for gjenfinningen av plantevernmidler og utviklingen i bruk av enkeltstoffer viser betydelige variasjoner over tid. Begrensninger i søkespekteret sett i forhold til bruken av plantevernmidler gjør at vi pr. i dag ikke har fullstendig oversikt over problemomfanget. Fra og med sesongen 211 er søkespekteret sterkt utvidet, og det vil bli viktig å følge utviklingen videre framover for å se hvordan dette påvirker bildet av problemsituasjonen. Vi vil imidlertid fremdeles ha begrenset kunnskap om forekomsten av de plantevernmidlene som er svært giftig og har en miljøfarlighetsgrense under bestemmelsesgrensen i analysemetoden, samt mye brukte midler som krever spesialanalyser (bl.a. ugrasmidlene glyfosat og sulfonylurea lavdosemidler). 71

72 11. Referanser Adielsson, S., Törnquist, M., Kreuger, J., 27.Rapport om växtskyddsmedel och miljöeffekter baserat på pesticidövervakningen och regionala databasen. Underlag till SJVs rapportering om CAPs miljöeffekter. Teknisk rapport 118, Sveriges lantbruksuniversitet, Uppsala, 27 pp. Almvik, M., Riise, G., Bolli, R., Børresen, T., Christiansen, A., Odenmarck, S.R., Holten, R., 211. Multi-year transport studies of sulfonylurea herbicides from a barley field in Norway, including development of LC-MS/MS methods for quantitative analysis of sulfonylurea herbicides and degradation products. Bioforsk FOKUS 6 (1), 35 pp. Tilgjengelig på Andersson, M., Kreuger, J., 211. Preliminära riktvärder för växtskyddsmedel i ytvatten, beräkning av riktvärden för 64 växtskyddsmedel som saknar svenskt riktvärde. Teknisk rapport 144, Sveriges lantbruksuniversitet, Uppsala, 9 pp. Bechmann, M., Deelstra, J., Stålnacke, P., Eggestad, H.O., Øygarden, L., Pengerud, A. 28. Monitoring catchment scale agricultural pollution in Norway policy instruments, implementation of mitigation methods and trends in nutrient and sediment losses. Environmental Science and Policy 11: Deelstra, J Skuterudbekken 212. I Hauken, M. (red.) Jord- og vannovervåking I landbruket. Feltrapporter fra programmet i 21. Bioforsk rapport 7(48) Deelstra J. & L. Øygarden Measurement of runoff. In: Øygarden L. & P. Botterweg (eds.), Measuring runoff and nutrient loss from agricultural land in Nordic countries. TemaNord, Nordic Council of Ministers, s Deelstra J., N. Vagstad & L. Øygarden Sampling technique and strategy. In: Øygarden L. & P. Botterweg (eds.), Measuring runoff and nutrient loss from agricultural land in Nordic countries. TemaNord, Nordic Council of Ministers.s Deelstra, J., H.O.Eggestad, A. Lital & V. Jansons. 27. A hydrological characterization of catchments. Bioforsk Rapport 2 (53). Direktoratsgruppa vanndirektivet, 29. Veileder 1:29 Klassifisering av miljøtilstand i vann. EC, 23. Technical guidance document on risk assessment. Part II. Available at Holen, B., Lagringsforsøk pesticider i vann. Adsorpsjon til emballasjen. Planteforsk rapport. 8 s. Landbruks- og Matdepartementet, 29. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (21-214). Libiseller, C. and Grimvall, A. 22. Performance of partial Mann-Kendall tests for trend detection in the presence of covariates. Environmetrics 13:71-84 Lode O. & Ludvigsen G.H., Jordmonnovervåking i Norge. Rapport fra overvåking av plantevernmidler i Jordforsk rapport 19/96, 23 s. 72

73 Lode O. & Ludvigsen G.H., Jordmonnovervåking i Norge. Rapport fra overvåking av plantevern-midler i Jordforsk rapport 122/97, 24 s. Lovdata. FOR nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Ludvigsen G.H. & Lode O., Jordsmonnovervåking i Norge. Rapport fra overvåking av plantevernmidler i Jordforsk rapport 78/98, 63 s. Ludvigsen G.H. & Lode O., Jordsmonnovervåking i Norge. Rapport fra overvåking av plantevernmidler i Jordforsk rapport 76/99, 71 s. Ludvigsen G.H. & Lode O., 21. Jords-monnovervåking i Norge. Pesticider Jordforsk rapport 22/1, 46 s. Ludvigsen G.H. & Lode, O., 22. Trends of pesticides in Norwegian streams and rivers (1996-2). International Journal of Environmental and Analytical Chemistry 82: Ludvigsen G.H. & Lode O., 23. Tap av pesticider fra jordbruksareal. Resultater fra jord- og vannovervåking i landbruket 22. Jordforsk rapport 14/3, 33 s. Ludvigsen G.H. & Lode O., 25. Tap av pesticider fra jordbruksareal utvikling over tid. Resultater fra JOVA: jord- og vannovervåking i landbruket 24. Jordforsk rapport 97/5, 36 s. Ludvigsen, G.H., Lode, O., 21. Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra overvåking av pesticider i bekker og elver i Norge Bioforsk Rapport vol. 5 nr. 84. Ludvigsen G.H. & Lode O. Skjevdal. R, 23. Retrieval of glyphosate and AMPA in Norwegian streams, including studies on leaching during heavy rainfall. Proceedings XII Symposium Pesticide Chemistry, Mattilsynet, 211. Omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Murphy, J., Riley, J.P., A modified single solution method for determination of phosphate in natural waters. Anal. Chim. Acta 27, Rød, L.M., Ludvigsen, G.H., 21. Pesticider i grunnvann i jordbruksbekker. Resultater fra prøvetaking i 29. Bioforsk Rapport 5 (43). Stenrød, M., Perceval, J., Benoit, P., Almvik, M., Bolli, R.I., Eklo, O.M., Sveistrup, T.E., Kværner, J., 28. Cold climatic conditions; effects on bioavailability and leaching of the mobile pesticide metribuzin in a silt loam soil in Norway. Cold Regions Science and Technology 53: Svendsen, N.O. & Holen, B. 2. Lagringsforsøk pesticider i vann, adsorbsjon og nedbrytning. Planteforsk rapport. 1 s. Øygarden, L., Grønlund, A., Skøien, S., Refsgaard, K., Krokann, K., Nordskog., K., Bechmann, M Evaluering av Regionale Miljøprogram (RMP) 211. Evaluering av ordningen «Avrenning til vassdrag». Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 21. s

74 12. Vedlegg Vedlegg Emne 1 Søkespekter for analyser av plantevernmidler i vann (M6 og M15) 74

75 Vedlegg 1: Søkespekter for plantevernmidler i vann Standard analyseprogram, bestemmelsesgrenser og måleusikkerhet for prøvene som er analysert med GC-MULTI M6 og GC/MS-MULTI M15 er vist i tabell 1. På noen prøver er det enkelte år utført spesialanalyser med følgende bestemmelsesgrenser: Bioforsk Plantehelse: isoproturon, bestemmelsesgrense,5 g/l i og,1 g/l (2-23). klormekvat, bestemmelsesgrense,5 g/l. glyfosat, bestemmelsesgrense,1 g/l (21 ). desamino-metribuzin (metribuzin- DA), bestemmelsesgrense,1 g/l. diketo-metribuzin (metribuzin-dk), bestemmelsesgrense,2 g/l. desamino-diketo-metribuzin (metribuzin-dadk), bestemmelsesgrense,2 g/l. Sveriges Landbruksuniversitet, Institusjon for Organisk Miljøkemi: tribuneron-metyl, bestemmelsesgrense,2 g/l (1997). klorsulfuron, bestemmelsesgrense,1 g/l (1997). ETU (nedbrytningsprodukt av mankozeb), bestemmelsesgrense,5 g/l (1996). Miljø Kjemi, Danmark: glyfosat, analysert ved bestemmelsesgrense,1 g/l ( ). ETU (nedbrytningsprodukt av mankozeb, bestemmelsesgrense,1 g/l (1998). tribenuron-metyl, bestemmelsesgrense,3 g/l (1999). tribenuron-metyl, bestemmelsesgrense,1 g/l (2-21). tribenuron-metyl, bestemmelsesgrense,2 g/l (22). triazinamin-metyl (nedbrytningsprodukt av tribenuron-metyl), best. grense,2 g/l (22). klorsulfuron, bestemmelsesgrense,1 g/l (2-21). triasulfuron, bestemmelsesgrense,1 g/l (2-21). tifensulfuron-metyl, bestemmelsesgrense,1 g/l (2-21). metsulfuron-metyl, bestemmelsesgrense,1 g/l (2-21). Eurofins: ETU (nedbrytningsprodukt av mankozeb), bestemmelsesgrense,1 g/l (28). 75

76 Tabell 1. Søkespekter for vannprøvene M6 og M15 76

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 84 214 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Detaljer

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene 172 G. H. Ludvigsen og O. Lode / Grønn kunnskap 9 (2) Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene Gro Hege Ludvigsen 1), Olav Lode 2) / gro-hege.ludvigsen@jordforsk.no 1) Jordforsk, 2) Planteforsk

Detaljer

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Vannkvalitet i jordbruksbekker Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 129 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hobølelva 2006 Annelene Pengerud, Gro Hege Ludvigsen, Hans Olav Eggestad, Geir Tveiti og Lillian Øygarden, Bioforsk Jord

Detaljer

Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet

Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet 1995-2010 Marianne Stenrød er forsker ved Bioforsk Plantehelse. Av Marianne Stenrød Innlegg på seminar i Norsk vannforening

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 99 213 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 211 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 213 1 Bioforsk Rapport vol. 8 nr.

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 48 212 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 21 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48 212 2 Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 75 214 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 212 Bioforsk Jord & miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm 1 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 181 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Naurstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Resultater fra Program for Jordsmonnovervåking 1999/ Marianne Bechmann Johannes Deelstra, Hans Olav Eggestad, Bjørn Kløve, Per Stålnacke, Stine Vandsemb

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 38 211 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 29 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 38 211 2 Innhold Innhold... 3 Forord...

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 44, 217 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 215 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport fra Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 216 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 71

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.:, NR.: 85, 16 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 14 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 2 Nr 117 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 216 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 11 218 Marit Hauken (red.) Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Jord- og vannovervåking

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 174 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 119 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 84 21 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Resultater fra overvåking av pesticider i bekker og elver i Norge 1995-28 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 130 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2006 Del 2 Bioforsk Jord og miljø Innhold Del 1 Forord 6 Lokalisering av JOVA-felt 7 Feltrapporter

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 122 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hotran 2006 Bioforsk Jord og miljø Hotran Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 118 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 173 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Lysimeterforsøk på Særheim 2013

Lysimeterforsøk på Særheim 2013 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 101, 2016 Lysimeterforsøk på Særheim 2013 Tap av næringsstoffer ved bruk av husdyr- og mineralgjødsel MARIANNE BECHMANN, RIKARD PEDERSEN, INGA GREIPSLAND OG GEIR

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag

Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Selbu 27.10.2010 Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Generelt om vannmiljøtilstanden

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 131 2016 Anne Falk Øgaard, Annbjørg Øverli Kristoffersen og Marianne Bechmann Divisjon Miljø

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gjødselvareforskriften

Gjødselvareforskriften Gjødselvareforskriften - Kommunens handlingsrom Anna-Sara Magnusson rådgiver Dagens forskrift Dagens forskrift er en sammenslåing av flere forskrifter Delt inn i en produktdel og en bruksdel Mattilsynet

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG Erfaringsutvekslingsmøte for vannområdearbeid Grønt fagsenter Hvam 28. oktober 215 Marit Hauken og Håkon Borch, Klima- og miljøavdelingen,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 125 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Timebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Timebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Landbrukets bidrag til renere vassdrag Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:

Detaljer