Økonomisk overblikk 2/2014

Transkript

1 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for

2

3 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for 2014 og 2015

4 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Rådgiver Morten Trasti, tlf:

5 Innhold: Sammendrag: 4 Prognoser 2014 og Internasjonal økonomi 7 2. Utenrikshandel Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Arbeidsmarkedet 28 Næringslivets økonomibarometer andre kvartal

6 4

7 Sammendrag For norsk næringsliv er det nå viktige lyspunkter i internasjonal økonomi. EU-landenes BNP vokste for fjerde kvartal på rad, riktignok med betydelige forskjeller mellom de ulike medlemslandene. Særlig viktig for norsk næringsliv er god vekst i Sverige, Tyskland og Storbritannia. Tilgjengelige prognoser tyder på at den økonomiske veksten fortsetter også i 2014 og Europeisk næringsliv opplever fortsatt streng utlånspraksis fra bankene, men den siste utlånsundersøkelsen fra Den europeiske sentralbanken (ECB) fra april kan tyde på at dette nå er i ferd med å endre seg til det bedre. ECB har også innført negative renter på bankinnskudd i sentralbanken for å stimulere til økt utlånsvekst til realøkonomien. Høy arbeidsledighet og mye privat gjeld vil fortsatt dempe den økonomiske aktiviteten i mange land og holde igjen på det private forbruket, men det er likevel noen tegn til at det begynner å lysne litt i det europeiske arbeidsmarkedet. Grunn til å tro på bedre eksportutvikling for norsk næringsliv Vareeksporten totalt i de fire første månedene i år lå 7,2 prosent høyere målt i verdi enn samme periode i fjor, og verdien av fastlandseksporten økte med 3,1 prosent. Verdiøkningen skyldes økning i eksportprisene. God utvikling for eksporten av fisk og fiskeprodukter har bidratt til dette, og de siste to årene har også oppgang i eksporten av verkstedprodukter, blant annet utstyr til oljeutvinning, bidratt positivt. Vekst i etterspørselen fra eksportmarkedene trekker i retning av at eksportvolumet av tradisjonelle varer vil ta seg opp fremover. Utviklingen i norsk økonomi preges av svak utvikling i samlet etterspørsel Fastlands-Norges BNP vokser nå med i underkant av to prosent per år. Det skjer etter tre år med økonomisk vekst over trendnivået for fastlands-norge. Oppbremsingen av norsk økonomi skjedde raskt gjennom andre halvår 2013 og hadde sammenheng med at privat konsum og boliginvesteringer bremset opp og til dels falt i korte perioder. Den varslede effekten av at norsk næringslivs leveranser til oljesektoren ville gå ned kom noe senere enn mange antok. I fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014 kan oljeinvesteringene se ut til å ha ligget tilnærmet flatt etter en vekst på om lag 15 prosent årlig de siste årene. Fortsatt lav investeringsaktivitet i næringslivet utenom oljesektoren Investeringsaktiviteten blant fastlandsbedriftene har vært lavere etter finanskrisen enn i årene før. Selv om den underliggende økonomiske veksten i perioden var over trendnivå, uteble investeringene i fastlandet. Den reduserte investeringsaktiviteten vil over tid gi utslag i lavere produksjonskapasitet og fall i produktivitetsveksten. Investeringsaktiviteten sett i forhold til verdiskapingen i industrien er nå den laveste på over 40 år. Avmatting av arbeidsmarkedet De viktigste indikatorene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser nå ytterligere tegn til nedkjøling av arbeidsmarkedet. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var sysselsettingsveksten om lag 1,2 prosent ( personer) i første kvartal sammenliknet med første kvartal året før. Over halvparten av disse kom innenfor offentlig forvaltning. Sysselsettingsveksten kom hovedsakelig i første halvdel av Andre halvdel var preget av svak og delvis negativ sysselsettingsvekst i enkelte næringer. 5

8 Prognoser for 2014 og 2015 Nasjonalregnskapet NHO ØO-1-14 Statistisk sentralbyrå NHO ØO-1-14 Statistisk sentralbyrå 2013* Konsum i husholdninger mv. 2,1 2 2,1 2 ½ 3,1 Konsum i offentlig forvaltning 1,8 2 2,3 2 ½ 2,3 Bruttoinvestering i fast realkapital 8,4 2 0,2 1 ¼ 2,2 - Utvinning og rørtransport 17,1 5 3,5 0 0,4 - Fastlands-Norge 4,4 ½ -0,5 2 3,1 - Næringer 0, ,7 - Boliger (husholdninger) 6,4-4 -4,8 0 3,9 - Offentlig forvaltning 9,9 5 4,7 8 6,2 Etterspørsel fra Fastlands- Norge (ekskl. lagerendr.) 2,5 1 ¾ 1,7 2 ½ 2,9 Eksport i alt -3,3 2 ¼ 2,6 1 ½ 1,5 Tradisjonelle varer 0,4 2 ¼ 1,8 3 ¼ 2,4 Råolje og naturgass -7,7 2 ½ 2,7 0-0,2 Import i alt 2,9 3 2,0 4 4,0 Tradisjonelle varer 2,5 2 2,4 4 2,4 Bruttonasjonalprodukt 0,6 2 1,7 1 ¼ 1,2 BNP Fastlands-Norge 2,0 1 ¾ 2,0 2 2,2 Sysselsetting 1,2 1 0,8 1 0,7 Arbeidsledighet 3,5 3 ¾ 3,6 4 3,8 Arbeidstilbud** 1,0 1 ¼ 0,9 1 ¼ 0,9 Årslønn 3,9 3,6 3,5 Konsumpriser 2,1 2,0 1,7 Pengemarkedsrente 1,8 1,7 1,8 6

9 1. Internasjonal økonomi Hovedtrekk ved verdensøkonomien Den globale økonomiske veksten er i ferd med å ta seg opp, særlig grunnet økt vekst i industrilandene. Den økonomiske aktiviteten i USA fortsetter å øke, selv om den fremdeles er noe lavere enn i årene før den amerikanske boligboblen sprakk og finanskrisen startet. EU og eurosonen ser ut til å være på vei ut av de vanskeligste økonomiske problemene og på nytt se en gradvis oppgang i den økonomiske aktiviteten. Risikoen for deflasjon i eurosonen skaper imidlertid bekymring, og den høye arbeidsledigheten i flere medlemsland forblir et problem. Samtidig faller den økonomiske veksten i flere av de fremvoksende økonomiene, ikke minst i Kina. Den kinesiske økonomien vokser like fullt langt raskere enn noe vestlig industriland og en hard landing synes ikke spesielt sannsynlig. Den lavere veksten kan også sies delvis å være en villet utvikling, siden det kinesiske lederskapet ønsker å vri økonomien mer i retning av økt innenlandsk etterspørsel og forbruk og mindre avhengighet av eksportsektoren og vedvarende høye investeringer. Den høye kredittveksten de siste årene, særlig i den uregulerte skyggebanksektoren, skaper imidlertid en del bekymring. Eurosonen Foreløpige tall fra Eurostat viser at eurosonens samlede BNP økte med 0,2 prosent i første kvartal i år. For EUlandene økte den samlede BNP med 0,3 prosent. Dette er det fjerde kvartalet på rad med vekst i den økonomiske aktiviteten både i eurosonen og i EU sett under ett. Som før ser vi imidlertid forskjeller mellom de ulike medlemslandene. Mens den økonomiske aktiviteten i Tyskland på nytt tar seg opp med en vekst i BNP på 0,8 prosent i første kvartal i år, opplevde både Italia, Nederland og Kypros et nytt kvartal med redusert BNP. For Hellas rapporteres det i dag kun årlige nasjonalprodukttall, hvor det ble registrert et fall på 1,1 prosent i gresk BNP fra første kvartal 2013 til første kvartal Dette er imidlertid det minste fallet år over år på lenge og kan tyde på at bunnen er nådd og at landet i 2014 vil oppnå et svakt oppsving i den samlede økonomiske aktiviteten. Figur 1.1 Brutto offentlig gjeld i EU Målt som andel av BNP Kilde: Eurostat De fleste eurolandene har nå lagt det meste av de varslede finanspolitiske innstrammingene bak seg. Eurolandenes samlede budsjettunderskudd er det laveste etter krisen og er nå under målet på maksimum 3 prosent. Det vil imidlertid ta tid for landene å bringe statsgjelden ned mot 60 prosent av BNP, slik stabilitets- og vekstpakten i EU krever. Gjennomsnittlig brutto offentlig gjeld i eurosonen, slik EU beregner det etter retningslinjene i Maastricht avtalen, nådde 92,6 prosent av BNP i 2013 (se figur 1.1). Kun Luxemburg, Estland, Latvia og Slovakia av de 18 eurolandene har i dag under 60 prosent av BNP i brutto offentlig gjeld, og flere land har passert 100 prosent av BNP. Hellas har en offentlig gjeld på 175 prosent av BNP. Italia nådde i fjor en brutto offentlig gjeld på 132,6 prosent av BNP, noe som er det fjerde høyeste i verden. OECD beregner på sin side Italias brutto offentlige gjeld til å ha nådd hele 145,5 prosent av BNP i fjor. Uavhengig av hvilken metode som brukes, er det vel så foruroligende at den offentlige gjelden fortsetter å øke samtidig som Italia har en aldrende befolkning. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/2014 7

10 Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner April 2014 (prosent) Fig. 1.2 Mot økt økonomisk vekst i Europa Vekst i BNP i prosent *Storbritannia: februar 2014 **Norge: mars 2014 Kilde: Eurostat / SSB Flere prognoser tyder på at den økonomiske veksten fortsetter også i Høy offentlig gjeld gir fortsatt stramme offentlige budsjetter, men likevel litt mindre stramme enn de siste årene. Næringslivet opplever fortsatt streng utlånspraksis fra bankene, men den siste utlånsundersøkelsen fra Den europeiske sentralbanken (ECB) fra april tilsier at banknæringens utlånspraksis gradvis blir mindre stram i tiden fremover. At det fortsatt er ledig produksjonskapasitet, høy arbeidsledighet (se tabell 1.1) og mye privat gjeld, vil dempe den økonomske aktiviteten i mange land og holde igjen på det private forbruket. Arbeidsledigheten i eurosonen sett under ett har imidlertid falt svakt det siste året, ikke minst i Spania, Portugal og Irland. Dette kan sees som et tegn på at situasjonen begynner å bedres noe og forbruksveksten gradvis kan ta seg opp igjen også i disse landene. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen ligger i skrivende stund på en vekst på 1,1 prosent av samlet BNP i 2014 og 1,4 prosent i De de fleste europeiske landene utenfor eurosonen forventer også vekst (se figur 1.2). * Tall for 2014 og 2015 er prognoser Kilde: Eurostat/ Consensus Forecasts Også den ledende indikatoren fra OECD, en indikator som forsøker å anslå den økonomiske utviklingen fremover, peker mot videre økonomisk vekst i eurosonen som helhet (se figur 1.3). Både for Tyskland, Frankrike og Italia er utsiktene stabile og positive. Andre ledende indekser, som den fra The Conference Board, viser samme forsiktig positive bilde av framtidsutsiktene, og det samme gjør den tyske ZEW-indeksen som måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere. De to sistnevnte indeksene har riktignok blitt litt mindre optimistiske den siste tiden i forhold til hva de var tidligere i år, og styrkingen av eurokursen og uroen i Ukraina ser ut til å ha skapt noe økt bekymring for fremtiden. Begge befinner seg likevel fortsatt i den positive delen av skalaen. Fig. 1.3 Fortsatt positive utsikter OECD Composite Leading Indicators (MEI), eurosonen (17 land), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD 8

11 Kan deflasjon true den økonomiske veksten i Europa? Inflasjonen i Europa har nå falt over en lengre periode. Da OECD tidlig i mai presenterte sitt syn på verdensøkonomien de kommende årene, var deflasjonsfaren i Europa ett av to risikomomenter (kredittvekst i Kina var den andre risikofaktoren). Deflasjonsutsikter, høy statsgjeld og lave renter er et dårlig utgangspunkt for økonomisk vekst. Inflasjonen i Europa har falt fra om lag 3 prosent i starten av 2012 til i underkant av 1 prosent i april i år, målt i årlig rate. Nye tall for eurosonen viser at inflasjonen der i mai var helt nede i 0,5 prosent i årlig rate. Med et begrenset handlingsrom i både penge- og finanspolitikken er virkemidlene for å bekjempe en eventuell deflasjon begrenset. Europeisk inflasjon 12-månedersendring. I prosent. et lavere rentenivå. Økt tilbud av penger reduserer prisen på penger, noe som isolert sett vil øke etterspørselen. Den europeiske sentralbanken (ECB) har til nå, i motsetning til den amerikanske sentralbanken, ikke tatt i bruk dette virkemiddelet. Dersom inflasjonen ikke skulle ta seg opp i løpet av sommeren, vil trolig ECB åpne for å ta dette virkemiddelet i bruk. Hovedgrunnen til at dette virkemiddelet ikke er tatt i bruk er trolig at inflasjonen i de største og mest sentrale økonomiene i Europa fortsatt er et stykke unna deflasjon. Risikoen er trolig størst i Frankrike og Italia, to økonomier som har vansker med å få i gang etterspørselen. I tillegg er inflasjonsforventningen fortsatt tilsynelatende godt forankret. Økt etterspørsel i år og neste år vil også kunne bidra til å øke inflasjonen. Et alternativ til pengepolitikk for å påvirke inflasjon er ekspansiv finanspolitikk. Ved å øke utgiftene mer enn inntektene vil etterspørselen etter varer og tjenester øke, noe som igjen vil føre til økte priser. Med dagens nivå på den europeiske statsgjelden virker denne politikken lite gjennomførbar. Kilde: Eurostat Fallende priser på varer og tjenester fører til at husholdningene utsetter kjøp i dag fordi det er en forventning om at varen vil være billigere i morgen. Dette fører til en svak konsumvekst, som igjen kan føre til et fall i sysselsettingen og investeringer. Deflasjon kan føre økonomien inn i en negativ spiral. Den konvensjonelle måten å kontrollere inflasjon på er gjennom styringsrenten. Ved fallende inflasjon vil sentralbanken kunne sette ned styringsrenten for å øke etterspørselen. En økning i etterspørselen vil deretter presse prisene opp. I normale økonomiske tider er denne mekanismen relativt enkel å iverksette. Problemet i dag er imidlertid at de europeiske rentene allerede er på et lavt nivå. Og styringsrentene er i prinsippet bundet av et gulv på 0 prosent. Dermed er det tradisjonelle handlingsrommet for å bekjempe deflasjon begrenset. Utradisjonelle pengepolitiske virkemidler kan tas i bruk. Det mest nærliggende vil være å trykke penger (quantitative easening). Dette vil kunne ha tilsvarende effekt som Lavere inflasjon enn forventet kan i seg selv skape en økonomi med deflasjonstendenser. Husholdninger som tidligere har tatt opp lån, vil innse at verdien på gjelden er større enn antatt på det tidspunktet de tok opp gjelden, siden inflasjonen er lavere enn forventet. Dette vil igjen føre til økt sparing. Økt sparing reduserer konsumet, noe som igjen reduserer investeringer og sysselsetting. Økonomien kan derfor oppføre seg som den er i en deflasjonsfase før deflasjonen faktisk inntreffer. Dette er også en selvforsterkende mekanisme, siden redusert etterspørsel fører til et prispress nedover. Deflasjonsfaren er trolig den største trusselen mot gjeninnhentningen i Europa. Handlingsrommet i både pengeog finanspolitikken er begrenset, noe som kan bidra til å gjøre utfordringen større. ECB satt nylig ned styringsrenten til 0,15 prosent. Ifølge ECB vil det ikke bli aktuelt å redusere styringsrenten ytterligere, og varslet at andre pengepolitiske virkemidler vil bli tatt i bruk dersom inflasjonen ikke tiltar. Samtidig som styringsrenten ble satt ned, ble også bankenes innskuddsrente i sentralbanken satt ned til -0,1 prosent. Dette ble gjort for å stimulere bankene til å øke utlånsveksten til realøkonomien, og dermed øke etterspørselen. Rentenivået har imidlertid vært lavt lenge uten nevneverdig utlånsvekst, noe som tyder på at etterspørselen etter nye lån er lav i Europa. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/2014 9

12 Storbritannia Den britiske sentralbanksjefen uttalte nylig at boligprisveksten er det største usikkerhetsmomentet i den britiske økonomien. Også OECD peker på det britiske boligmarkedet som en risikofaktor. Det er riktignok regionale forskjeller, med bortimot stagnerte boligpriser i Skottland og Nord-Irland, men særlig i London og den omkringliggende regionen øker boligprisene raskt. Den prosentvise veksten i boligprisene i hovedstaden det siste året var 17 prosent i mars, og boligprisene der er allerede om lag en fjerdedel høyere enn de var før finanskrisen i Også i de øvrige østlige og sørøstlige regionene har boligprisene nå gått forbi nivået de hadde før boligpriskrasjet som fulgte finanskrisen, etter å ha økt mer enn 6 prosent de siste månedene frem til mars i år. Boligprisene i de øvrige delene av landet ligger noe lavere. Boligbyggingen er på om lag nye boliger per år, noe som er det laveste i Storbritannia siden 1920-tallet. Fig. 1.4 Fortsatt vekst i Storbritannia OECD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD Arbeidsledigheten i Storbritannia var i mars på 6,8 prosent, det laveste nivået på over fem år. Samtidig økte lønningene inkludert bonuser med 1,7 prosent i første kvartal, målt i årlig rate, noe som så vidt var over inflasjonen på 1,6 prosent i året. Ekskludert bonuser økte lønningene 1,3 prosent. I april økte inflasjonen til 1,8 prosent målt i årlig rate. Med synkende arbeidsledighet på den ene siden og svak inntektsutvikling på den andre, forventes veksten i det private konsumet til husholdningene å holde seg på et moderat nivå både i år og neste år. Økende produksjon innen både industri og tjenester, så vel som økende realinvesteringer, forventes også å bidra til en oppgang i den økonomiske aktiviteten i år. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 2,9 prosent av Storbritannias BNP i 2014 og 2,5 prosent i Det betyr i så fall at landet i løpet av inneværende år omsider vil hente inn igjen fallet i den samlede økonomiske aktiviteten det opplevde under og etter finanskrisen. Sverige Utsiktene for den svenske økonomien er i hovedsak positive. Industriproduksjonen i mars var riktignok 4,5 prosent lavere enn samme måned i fjor, og industriens ordreinngang var 11,2 prosent lavere, men samtidig opplever landet sterk innenlandsk etterspørsel hjulpet av lave renter og en bedring i sysselsettingen. Den sesongjusterte arbeidsløsheten (AKU) i april var 8,1 prosent (8,7 prosent ujustert), noe som er omtrent det samme som året før, og en tilnærmet flat utvikling så langt i år. Arbeidsledigheten blant unge under 25 år forblir på sin side fortsatt svært høy, med nesten en av fire ledige. Veksten i detaljvarehandelen var i mars på sitt høyeste nivå på nesten tre år. Boligprisene fortsetter å øke, ikke minst i Stockholms- og Gøteborgregionene. Byggeaktiviteten i Sverige har ligget lavt lenge, med om lag ferdigstilte nye boliger i 2013 på en befolkning på snart ti millioner noe som faktisk likevel var det høyeste antallet på flere år, og en økning på 12 prosent fra året før. Sammen med et lavt rentenivå gir dette press i boligmarkedet. Sverige har de siste par årene hatt lav inflasjon og i perioder også deflasjon. I april var inflasjonstakten på null prosent år over år, noe som riktignok var en økning siden mars, da veksten i konsumprisindeksen år over år var på -0,6 prosent. Styringsrenten fra Sveriges Riksbank er på 0,75 prosent og vil trolig kuttes ytterligere hvis ikke inflasjonen tar seg opp. Noen økning i styringsrenten er uansett ikke ventet før tidligst sommeren eller høsten At pengemarkedsrenten på lån med tre års løpetid er lavere enn på lån med tre måneders løpetid, tyder også på at finansmarkedet heller tror på kutt fremfor økning den kommende tiden. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i mai måned på 2,8 prosent i svensk BNP i 2014 og det samme i Danmark Danmarks BNP økte med 0,9 prosent i første kvartal i år, etter å ha avsluttet fjoråret med et fall i BNP på 0,5 prosent i fjerde kvartal. Totalt endte den økonomiske veksten i Danmark i 2013 på 0,4 prosent økning i BNP. Utsiktene er imidlertid lysere, da en bedring i den økonomiske situasjonen i de viktigste eksportmarkedene i Europa trolig vil gi økt dansk eksport, samtidig som en 10

13 bedring i arbeidsmarkedet omsider kan gi en økning i den private forbruksveksten. Kvartalsvise nasjonal-regnskapstall fra Danmarks Statistik rapporterte nylig om en økning i det private forbruket på hele 2 prosent i første kvartal fra kvartalet før. Det rapporteres også om noe økende forbrukertillit. Også industriproduksjonen tok seg svakt opp i årets første kvartal. Antallet påbegynte boliger økte med 18 prosent fra fjerde kvartal 2013 til første kvartal i år, etter to kvartaler med fall. Byggeaktiviteten er imidlertid fortsatt på et lavt nivå, med en igangsettingsrate på kun nye boliger i året. Det danske boligkrasjet føles fortsatt, og boligprisene falt på nytt svakt i vinter før de, ifølge den danske eiendomsmeglerforeningen, igjen økte i februar, mars og april. Problemene i boligmarkedet kan skape usikkerhet og forsiktighet hos husholdningene enda en stund. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 1,3 prosent i Danmarks BNP i 2014, og 1,7 prosent i USA Aktiviteten i den amerikanske økonomien falt 1 prosent i første kvartal i år, målt i årlig rate. Dårlig vær har fått mye av skylden. Veksttallene var klart lavere enn ventet av de ledende prognosemiljøene, og som en konsekvens har de fleste prognosemakere nedjustert sine estimater for veksten i den amerikanske økonomien i år. Consensus Forecasts sin konsensusprognose er nå 2,5 prosent vekst i BNP i år, ned fra 2,9 prosent for tre måneder siden, og 3,1 prosent neste år. Da BNP-tallene for første kvartal har blitt revidert til enda lavere enn først antatt i ettertid, vil konsensusprognosen for i år trolig snart reduseres ytterligere. Fig. 1.5 Økende optimisme hos amerikanske husholdninger Forbrukernes fremtidstro (Consumer Confidence Index), 1985 = 100 På den positive siden var veksten i det private forbruket uventet sterk i første kvartal, i takt med mer optimistisk fremtidstro hos husholdningene (se figur 1.5). Konsensusprognosen fra ledende prognosemiljøer var i forkant av kvartalet på en vekst i det private konsumet på 2,5 prosent, målt i årlig rate, mens resultatet ble 3,1 prosent. Gjeldsbyrden til amerikanske husholdninger har falt siden finanskrisen, samtidig som boliglånsrentene er lavere enn før krisen. Begge deler forbedrer gjeldsbetjeningsevnen. Mange husholdninger har dessuten opplevd økt inntekt selv om lønnsveksten har vært relativt lav. Antall nye stillinger har også økt og var i april på en måned, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten har falt til 6,3 prosent (se figur 1.6). Fig. 1.6 Registrert arbeidsledighet i USA I prosent Kilde: Thomson Reuters Datastream Alt dette gir grunnlag for økt privat forbruk i tiden fremover. Boligmarkedet har også bedret seg de siste par årene, selv om utvikling de senere månedene har vært så godt som flat (se figur 1.7). Fig. 1.7 Boligprisutviklingen i USA S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal år 2000 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board Kilde: S&P/Case-Shiller Home Price Indices Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

14 Fig. 1.8 Påbegynte nye private boliger i USA I antall tusen Fig Fortsatt positive utsikter for USA (2) OECD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: OECD Byggesektoren fikk en dårlig start på året på grunn av det dårlige været, men antallet igangsatte nye boliger tok seg opp igjen i april (se figur 1.8). De ledende indikatorene fra The Conference Board og OECD peker fortsatt også oppover, se figur 1.9 og Fig. 1.9 Fortsatt positive utsikter for USA (1) The Conference Board Leading Economic Index (LEI), 2004 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board Japan Det er voksende skepsis til om Japans statsminister Shinzo Abe vil lykkes med Abenomics -eksperimentet. Japan har den høyeste offentlige gjelden av alle industriland, og den fortsetter å vokse som følge av ekspansiv finanspolitikk. Dette er ikke bærekraftig over tid, og det kan føre til at långiverne på et eller annet tidspunkt vil miste tilliten til at Japan kan betjene sin offentlige gjeld. Mye av denne gjelden er riktignok eid av japanske banker og den japanske befolkningen, men en økende andel har de senere årene også blitt kjøpt opp av utenlandske investorer. Statsbudsjettets utgiftsside budsjetteres å øke med 3,5 prosent i regnskapsåret 2014 (1. april til 31. mars), det høyeste siden regnskapsåret Samtidig blir selskapsskatten kuttet. De neste årene vil offentlige stimulanser trolig derimot måtte snus til innstramming. Myndighetene ønsker at underskuddet på primærbalansen på 9 prosent av BNP skal halveres innen regnskapsåret 2015, og snus til et overskudd innen For å få til det må det både kuttes i offentlige utgifter, og skatter og avgifter må økes. Den japanske forbruksskatten, Japans skatt på forbruk i stedet for merverdiavgift, ble hevet fra 5 til 8 prosent i april, og en ny heving til 10 prosent ventes i oktober Dette ga i mars måned den høyeste forbruksveksten på 39 år, ettersom husholdningene hamstret grunnleggende nødvendighetsvarer og kjøpte nye varige forbruksvarer før skatteøkningen, men kan ventes å falle nå de første månedene etter skatteøkningen. Det private forbruket ventes derfor å gi et beskjedent bidrag til den økonomiske veksten både i 2014 og 2015, til tross for gode arbeidsmarkedsforhold. Økningen i forbruksskatten vil tilsvare en innstramming på om lag 2,5 prosent av BNP i år, og ytterligere 1 prosent neste år, ifølge IMF. Pensjonene kuttes også ytterligere. 12

15 Yenen har svekket seg mot dollar siden oktober 2012, men eksporten har likevel bare økt 2,5 prosent siden første kvartal Delvis skyldes dette globale etterspørselsforhold, og delvis at eksportørene har valgt å øke marginene sine fremfor produksjonen, noe som har bidratt til nær historisk høye bedriftsoverskudd. Det er imidlertid ventet at eksporten vil øke fremover ettersom den økonomiske situasjonen i viktige eksportmarkeder fortsetter å bedre seg. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er på 1,3 prosent vekst i Japans BNP i 2014 og 1,3 prosent vekst i For i år er dette en nedjustering på 0,3 prosentpoeng fra forrige utgave av denne konjunkturrapporten, mens prognosen for 2015 forblir den samme. Kina Den økonomiske veksten i Kina har avtatt de senere månedene og var 7,4 prosent år over år i første kvartal. BNP-veksten i 2013 ble 7,7 prosent, det samme som i Landet opplever imidlertid fortsatt vekst i det private forbruket, selv om investeringene avtar. Dette kan imidlertid også være resultat av en villet politikk med økt privat forbruk som en målsetning. Gjeldsveksten de siste årene og det uoversiktlige skyggebankmarkedet skaper også en del bekymring. Den ledende indikatoren fra OECD peker mot fortsatt vekst under trend fremover. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er nå 7,3 prosent for Kinas BNP i 2014 og 7,2 prosent i 2015, mens OECDs og IMFs siste prognoser for landet begge ligger marginalt høyere. Uansett vil dette være den laveste økonomiske veksten siden slutten av tusenårsskiftet (se figur 1.11). Fig Lavere vekst i Kina Vekst i BNP i prosent Kilde: IMF Kina er en viktig økonomisk drivkraft i Asia og Stillehavsregionen og et viktig eksportmarked for mange asiatiske land. Dette gjelder i økende grad også for den økonomiske veksten i flere land også utenfor denne regionen, blant annet i Afrika og Sør-Amerika. Den videre økonomiske utviklingen i Kina er derfor viktig også for disse landene. Mange av disse landene både i og utenfor regionen har betydelig eksport av innsatsvarer til Kina, hvorav mye fortsatt eksporteres videre til vestlige land som ferdigvarer. Andre er råvareeksportører som har hatt nytte av de høye råvare- og energiprisene de senere årene, uavhengig av hvor mye de faktisk eksporterer til Kina. En fortsatt høy vekst i den økonomiske aktiviteten i Kina og andre fremvoksende økonomier vil videre bidra til å holde den globale etterspørselen etter energi og råvarer høy. Kina gikk i fjor høst forbi USA som verdens største importør av olje, og den stadig økende kinesiske etterspørselen etter energi har hatt mye å si for økningen i oljeprisen de siste ti årene. Den økte verdenshandelen, de høye råvare- og energiprisene og de fallende prisene på mange importvarer er noe som også store deler av norsk økonomi har hatt nytte av. Øvrige fremvoksende økonomier De øvrige såkalte BRIICS-landene foruten Kina, det vil si Brasil, Russland, India, Indonesia og Sør-Afrika, opplever nå av ulike årsaker en svakere økonomisk utvikling. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at Brasils økonomi vil vokse med 1,8 prosent i 2014, etter 2,3 prosent i fjor og 1 prosent i Den russiske økonomien er nå rammet av kapitalflukt og økonomiske sanksjoner fra vestlige land på grunn av konflikten i nabolandet Ukraina. IMF forventer 1,3 prosent vekst i BNP i Russland, det samme som i fjor. Både India og Indonesia opplever av ulike grunner lavere vekst i økonomien enn for to-tre år siden, men begge vil likevel trolig ha BNPvekst på femtallet i år, ifølge IMF. IMF anslår videre at den regionale stormakten Sør-Afrika trolig får BNP-vekst på totallet. I det øvrige Asia og Stillehavsregionen fortsetter også flere lands økonomier å vokse raskt i forhold til de vestlige industrilandene, selv om de har merket effekten av lavkonjunkturen i vestlige land og noe svakere vekst i Kina, se figur 1.12 på neste side. Bildet er imidlertid blandet. Thailand preges av indre uro og nå også militærkupp. Den thailandske økonomien føler konsekvensene av dette med lavere innenlandsk etterspørsel og lavere vekst i landets viktige turistindustri enn tidligere. Sør- Korea og Taiwan har på sin side begge lagt bak seg et par år med relativt lav økonomisk vekst sett i forhold til Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

16 både årene før finanskrisen og de første par årene etter, og det er tegn til økonomisk oppsving i aktiviteten i disse to landene fremover. Malaysia forventes å vokse i overkant av fem prosent i BNP i år. Flere andre land i Asia og i Stillehavsregionen, som Filippinene, Bangladesh, Kambodsja og Myanmar, opplever på sin side forholdsvis sterk økonomisk vekst på seks til åtte prosent økning i BNP i år, mens finans- og shippingknutepunktet Singapore trolig vil oppleve en vekst på om lag 3,6 prosent i BNP i år, noe som er under gjennomsnittet av det landet har opplevd siden midten av 1990-tallet. Fig Høy aktivitet i Asia Vekst i BNP i prosent * For India har vi brukt IMFs prognoser. Kilde: IMF/ Consensus Forecasts Utenfor Asia og Stillehavsregionen fortsetter også mange fremvoksende økonomier å vokse raskt. Særlig land i Afrika sør for Sahara, som Angola, Tsjad, Etiopia, Gambia, Mosambik, Mali, Malawi, Zambia og flere andre, forventes en BNP-vekst på minst 5 prosent i år. Også i Midtøsten og Latin-Amerika opplever flere land fortsatt vekst i den samlede økonomiske aktiviteten, skjønt bildet er noe blandet. 14

17 2. Utenriksøkonomi Eksport av varer og tjenester økte med 1,6 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. Økt eksport fra olje- og gassutvinning bidro mest til oppgangen, selv om eksport av tradisjonelle varer også økte noe. Tjenesteeksporten gikk svakt ned fra fjerde kvartal. Handelsoverskuddet i april var på 31,6 milliarder kroner. Dette var en liten nedgang på 0,3 prosent fra mars, men en økning på 31,6 prosent fra april i Fiskeeksporten endte på 5,6 milliarder kroner, over 1,2 milliarder mer enn på samme tid i fjor. At påsken i fjor var i mars, mens påsken i år var i april, gjør imidlertid sammenligningen mellom fjoråret og i år vanskelig. Sammenligner vi perioden januar til april i år med samme periode, unngår vi imidlertid dette problemet. Vareeksporten i første tertial i år økte med 7,2 prosent målt i verdi alt i alt, mens verdien av fastlandseksporten økte med 3,1 prosent. Verdiøkningen skyldes en økning i eksportprisene, ikke volum, se figur 2.1 og 2.2. Fig. 2.1 Eksport av tradisjonelle varer (1) Prisindeks = 100 Kilde: SSB Fig. 2.2 Eksport av tradisjonelle varer (2) Volumindeks = 100 Kilde: SSB Vekst i norske eksportmarkeder vil gi drahjelp for eksporten Eksporten av tradisjonelle varer har svingt mye siden finanskrisen, og nivået er fremdeles lavere enn forut for krisen. Den svake utviklingen har vært relativt bredt basert med særlig markert fall i eksporten av metaller. Sterk vekst i eksporten av fisk og fiskeprodukter har trukket i motsatt retning. De siste to årene har også oppgang i eksporten av verkstedprodukter bidratt positivt. Vekst i etterspørselen fra eksportmarkedene og en viss bedring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet, særlig på grunn av en svakere kronekurs enn for et år siden, trekker i retning av at eksportvolumet av tradisjonelle varer vil ta seg opp framover. Norges handelspartnere 1 som gruppe anslås å oppnå en vekst på om lag 2,4 prosent av BNP i 2014, opp fra 1,3 prosent i fjor. Veksten i 2015 forventes også å bli om lag 2,5 prosent. Den økonomiske oppgangen i eksportmarkedene vil trolig gi økt etterspørsel etter norske varer og tjenester. Særlig gjelder dette den forventede økonomiske veksten i Europa, da de europeiske landene mottar om lag 70 prosent av all norsk fastlandseksport. 1 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet etter andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk2/

18 Dette forutsetter selvsagt at norske varer forblir konkurransedyktige både i kvalitet og pris, og at norske bedrifter klarer å opprettholde, eller til og med øke, sine markedsandeler. Fig. 2.4 Kronekursen mot den importveide kursindeksen (I-44) Månedlig gjennomsnittspriser = 100 En svekket krone gir økt konkurransekraft for norsk næringsliv. Fjoråret startet med en kronekurs som var på sitt sterkeste siden 1980-tallet, men som svekket seg gradvis gjennom året og fortsatt er litt svakere enn det historiske gjennomsnittet mot euroen, selv etter å ha styrket seg noe igjen de siste månedene, se figur 2.3 og 2.4. Fig. 2.3 Kronekursen mot euro Antall norske kroner per euro. Månedlig gjennomsnittspriser. Kilde: Norges Bank Dette gir norske bedrifter bedre kostnadsmessig konkurranseevne, selv om det vil ta noe tid før en del bedrifter ser den fulle effekten av kronesvekkelsen. I Næringslivets økonomibarometer har da også et økende antall av eksportbedriftene beskrevet markedssituasjonen som mer positiv siden en bunn i tredje kvartal i fjor, som var den laveste målingen siden finanskrisen. Optimismen ble imidlertid noe redusert fra første til andre kvartal i år, se figur 2.5 på neste side. Kilde: Norges Bank Store endringer i norsk eksport de senere årene Industristrukturen har i stadig sterkere grad rettet seg inn mot olje- og gassektoren. Sammen med fiskeprodukter utgjør varegruppen maskiner og transportmidler snart halvparten av fastlandseksporten, eksklusiv elkraft og raffinerte petroleumsprodukter. For bare fem år siden utgjorde disse varegruppene om lag en tredjedel av fastlandseksporten. Utviklingen skyldes blant annet økt pris på disse produktene. Norge har over flere år kunnet nyte godt av et bedret bytteforhold med utlandet for de varene vi produserer. Den markerte bedringen i Norges bytteforhold overfor utlandet siden 2000 skyldtes i særlig grad økt oljepris. I årene før finanskrisen bidro også utviklingen i prisene på tradisjonelle eksport- og importvarer positivt. Siden 2008 har utviklingen i disse trukket litt ned. Bedringen i bytteforholdet er imidlertid også en konsekvens av en økonomi der de tilgjengelige ressursene raskt finner veien til de mest lønnsomme næringene. Eksportveksten av fisk og diverse offshoreprodukter har mer enn erstattet nedgangen i eksporten av ferdigvarer og bearbeidede materialer, metaller og treforedlingsprodukter de siste fem årene. Sjømatnæringen og oljeleverandørindustrien har fått større betydning for fastlandsøkonomien. Tidligere store tradisjonelle hovedgrupper i eksporten, som metaller, har nå derimot mindre betydning. Norge er rikt på naturressurser som for eksempel fisk, skog og olje. Dette har gitt oss som nasjon store inntekter, og vi er blitt dyktige til å utvinne og benytte oss av disse ressursene. De senere årene har imidlertid redusert lønnsomhet ført til nedleggelse av store deler av norsk treforedlingsindustri. Fall i eksport av foredlede trevarer 16

19 er kompensert med økt eksport av uforedlet tømmer. Vi kan se en lignende trend i fiskeforedlingsindustrien, der først og fremst lønnsnivå, men også tollbarrierer, gjør prosessen med å foredle fisk i Norge mindre lønnsom. Mye av verdiskapingen skjer imidlertid i videreforedlings-prosessen senere, og dette er verdier som norske bedrifter dermed går glipp av. Vi eksporterer stadig mer råvarer, samt varer og tjenester tilknyttet utvinning av råvarer. Over tid har økt kompetanse og teknologiutvikling ført til at det i stadig større grad eksporteres varer og tjenester tilknyttet petroleumsindustri i utlandet. Fastlandseksporten til Amerika er noe redusert de siste årene, mens de asiatiske og afrikanske markedene kjøper stadig flere norske varer og tjenester. Eksporten til Europa har vært om lag uendret, med vekst i nord og redusert eksport i sør. Europa er fortsatt vårt klart viktigste handelsområde. Blant de europeiske landene eksporterte vi i 2013 mest til Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Verdien av eksporten til Sverige var imidlertid lavere enn året før. Økt ordreinngang og økende ordrereserver for eksportindustrien Industriens ordretilgang var omtrent uendret fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. Ordrereservene falt med 1,2 prosent i samme periode. Det var ordreinngangen i metallindustrien, maskinindustrien og bygging av skip og oljeplattformer som hadde nedgang. Reduksjonen av ordreinngangen til metallindustrien og maskinindustrien var begge anført av eksportmarkedene. Bygging av skip og oljeplattformer, som hadde en nedgang i ordretilgangen på 10,5 prosent, falt med bakgrunn i utviklingen i hjemmemarkedet. Fig. 2.6 Ordretilgang og ordrereserver totalt Ujustert = 100 Fig. 2.5 Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Kilde: SSB * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Kilde: NHO Nedgang i importen Samlet import av varer og tjenester falt med 2,6 prosent i første kvartal i år. Import av tradisjonelle varer økte med 0,3 prosent, mens import av skip, plattformer og fly, samt tjenester, ble redusert. I april ble det importert varer for 43,2 milliarder kroner, noe som var en nedgang på henholdsvis 7,1 prosent fra forrige måned og 5,9 prosent fra april i fjor. Igjen skaper imidlertid påsken problemer for sammenligningen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

20 3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Innenlandske konjunkturer Norsk økonomi ser ut til å ha kommet ned i en årlig vekst i fastlands-norges BNP på noe i underkant av to prosent. Det skjer etter tre år med økonomisk vekst over trendnivået for fastlands-norge. Oppbremsingen av norsk økonomi skjedde raskt gjennom sommeren 2013 og hadde sammenheng med at privat konsum og boliginvesteringer bremset opp og til dels falt i korte perioder. Den varslede effekten av at norsk næringslivs leveranser til oljesektoren ville falle, kom noe senere enn mange antok. I fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014 kan oljeinvesteringene se ut til å ha ligget tilnærmet flatt etter en gjennomsnittlig vekst på i underkant av 15 prosent i perioden Også andre investeringer utvikler seg negativt. Næringsinvesteringer i fastlands-norge har pekt nedover i tre kvartaler, og boliginvesteringer har to kvartalers fall til første kvartal NHOs tall fra Næringslivets økonomibarometer tyder ikke på at utviklingen så langt i andre kvartal har vært bedre. Det som holder veksten oppe i norsk økonomi nå, er vekst i privat og offentlig forbruk og en viss vekst i eksporten. Revidert nasjonalbudsjett for 2014 viser til at flere forhold nå trekker i retning av at veksten i norsk økonomi vil bli lavere de nærmeste årene enn fra årtusenskiftet og fram til i dag. Oljenæringens kjøp av varer og tjenester vil flate ut og etter hvert gå ned, og den svake veksten i produktiviteten de senere årene kan bidra til noe svakere underliggende vekst i samlet verdiskaping fremover. Videre trekker aldringen av befolkningen i retning av at arbeidstilbudet vil øke langsommere enn det vi har sett de siste 20 årene. Revidert nasjonalbudsjett peker også på at åpningen av arbeidsmarkedet mot flere land innebærer at kapasitetsskrankene dette fører med seg i noen grad kan unngås. begrenset høye kostnader aktiviteten i tradisjonell utekonkurrerende industri, for leverandører til oljenæringen og for tjenestenæringer som tidligere var lite utsatt for konkurranse utenfra. Disse hovedtrekkene må ventes å vare ved i tiden fremover. Arbeidsmarkedet viser de samme utviklingstrekkene som resten av økonomien. Veksten i sysselsetting har avtatt og ledigheten har vist tegn til å øke. Lavere sysselsettingsvekst reduserer sannsynligheten for at privat konsum blir en av faktorene som bidrar vesentlig til økt vekst i løpet av året. Med lavere vekst i privat konsum og lavere investeringstakt står vi igjen med vekst i eksporten som den etterspørselskomponenten som kan løfte aktivitetsnivået i økonomien kommende periode. Lav investeringsaktivitet i fastlandsøkonomien Investeringsaktiviteten blant fastlandsbedriftene har vært lavere etter finanskrisen enn i årene før. Selv om den underliggende økonomiske veksten i perioden var over trendnivå, uteble investeringene i fastlandet. I en kapitalintensiv økonomi som den norske er det viktig å tilrettelegge for investeringer. Den reduserte investeringsaktiviteten vil over tid gi utslag i lavere produksjonskapasitet og fall i produktivitetsveksten. Dette vil på sikt føre til at en større andel av de tilgjengelige ressursene vil finne veien til skjermet sektor. For en liten, åpen økonomi kan lave investeringsrater på sikt føre til en forverret konkurranseevne. Gjelds- og kostnadsnivået bidro trolig til å dempe veksten i norsk fastlandsøkonomi i fjor. Mens høy gjeld bremset oppgangen i husholdningenes konsum, 18

21 Figur 3.1 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks, første kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert Dette tyder på en omstillingsdyktig økonomi der ressurser, inklusiv realkapital, finner veien dit de kaster mest av seg. Samtidig er det grunn til å tro at den skjeve veksten i investeringsaktiviteten på sikt vil føre til utfordringer. Fig. 3.3 Investeringer Sesongjustert indeks. 2008=100 Kilde: SSB/ NHO Investeringsaktiviteten sett i forhold til verdiskapingen i industrien er nå den laveste på 40 år. Med unntak av høykonjunkturen i forkant av finanskrisen er det en lang nedadgående trend i investeringsaktiviteten. Deler av dette fallet kan trolig forklares gjennom bytteforholdet. En god prisutvikling på norske eksportvarer har økt bruttoproduktet samtidig som prisene på realkapital trolig ikke har hatt den samme veksten. Fig. 3.2 Investeringsandelen i forhold til verdiskapningen Industri. I prosent, løpende priser Kilde: SSB/ NHO Investeringene i petroleum og bolig økte under konjunkturoppgangen etter finanskrisen. Investeringsaktiviteten i olje- og gassektoren er drevet av positiv prisutvikling og gunstige skatteordninger. Veksten i boliginvesteringene kom som følge av blant annet vekst i husholdningenes inntekter og befolkningsvekst. Veksten i oljeinvesteringene har trolig fortrengt deler av næringsinvesteringene. Kilde: SSB/ NHO Tradisjonell norsk eksportindustri leverer størstedelen av produksjonen til det europeiske markedet. Under finanskrisen falt etterspørselen i Europa. Selv om europeisk økonomi nå har stabilisert seg, virker det lite trolig at etterspørselen etter norske innsatsvarer vil tilta betydelig i årene som kommer. Lav etterspørsel fører til en negativ prisutvikling, noe som igjen reduserer lønnsomheten til norske eksportbedrifter. I den andre enden har høy etterspørsel etter arbeidskraft i oljesektoren og skjermet sektor presset lønnskostnadene opp. NHOs investeringsindeks viser at det fortsatt er en større andel av medlemsbedriftene som planlegger å redusere fremfor å øke investeringsaktiviteten. Med unntak av andre kvartal 2012 har flere bedrifter svart at de planlegger å redusere fremfor å øke investeringsaktiviteten i kommende periode. Fordelt på leveringssektor har petroleumsintensive bedrifter justert ned investeringsutsiktene i løpet av det siste året. Samtidig har eksportintensive bedrifter økt investeringsutsiktene noe. Førstnevnte henger sammen med forventninger om avtagende vekst i investeringsaktiviteten i Nordsjøen, mens sistnevnte trolig kommer av kronesvekkelsen gjennom Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

22 3.4a NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Kilde: NHO 3.4b NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Kilde: NHO På lang sikt vil det være en korrelasjon mellom rentenivået og investeringsaktiviteten. Ved et høyt rentenivå kaster det mer av seg å holde penger i banken fremfor å investere. Dette fører igjen til at færre prosjekter blir lønnsomme og igangsatt. Ved et lavt rentenivå vil det kaste mindre av seg å ha penger i banken. Flere prosjekter blir lønnsomme, og flere prosjekter vil bli igangsatt, noe som øker investeringsaktiviteten. På kort sikt kan andre faktorer også ha betydelig innvirkning på investeringsaktiviteten. Perioden var det et gjennomgående lavt rentenivå samtidig med lav investeringsaktivitet. Dette tyder på at andre faktorer har dominert. Sviktende europeisk etterspørsel har begrenset fastlandsinvesteringene. Det samme har trolig også fortrengningseffekter som følge av høy investeringsaktivitet innenfor olje- og boligsektoren. Dersom vi antar at det finnes en gitt mengde kapital tilgjengelig for investeringer i en periode, vil investeringsaktivitet i en sektor nødvendigvis fortrenge investeringsaktiviteter i andre sektorer av økonomien. Det er imidlertid tegn på at investeringsaktiviteten i olje og gass vil avta i løpet av Det samme forløpet er ventet for boliginvesteringene. Dette kan gjøre mer kapital tilgjengelig for investeringer i fastlandsbedriftene. Innføringen av de nye kapitalkravene (Basel III) bidro også til å dempe investeringen i fastlands-norge. Innføringen av kapitalkravene hadde samme effekt på realøkonomien som en renteheving, med unntak av at valutaeffektene var begrenset. Fastlandsinvesteringene skjer i hovedsak gjennom bankfinansiering, i motsetning til investeringer i olje og gass, der obligasjonsmarkedet er den største finansieringskilden. Å innføre reguleringene på et tidspunkt med lav investeringsaktivitet i fastlandsøkonomien var derfor lite gunstig for fastlandsbedriftene, på tross av at norsk økonomi var inne i en moderat høykonjunktur. Investeringshindringene er redusert. Sammenlignet med samme periode året før er det en mindre andel bedrifter som svarer stor utfordring på ulike faktorer som virker begrensende på investeringsaktiviteten. Dette stemmer godt overens med det øvrige makroøkonomiske bildet. Mindre press i økonomien medfører at flere ressurser blir tilgjengelige, noe som isolert sett bør øke investeringene i fastlandsøkonomien. Fig 3.5 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene andel som svarer stor utfordring Kilde: NHO 20

23 Investeringsaktiviteten var på et høyt nivå frem mot konjunkturtoppen som ble avløst av finanskrisen. Dette reduserte trolig behovet for realkapital når veksten tiltok i Etter fem år med investeringer på nivå med kapitalslitet, kan det se ut som deler av næringslivet bygger ned produksjonskapasiteten dersom inneværende investeringsforløp blir videreført. Investeringene har i denne perioden også dreid i retning av naturressurser. Oljeinvesteringene er nå høyere enn fastlandsinvesteringene. Under samme periode har det vært en kraftig vekst i kraftforsyningsinvesteringene, som nå er på et høyere nivå enn industriinvesteringen. De markedsbaserte investeringene har vansker med å tiltrekke seg kapital i en periode der høye råvarepriser og subsidierte næringer er svært lønnsomme. På lang sikt er dette trolig ikke en gunstig utvikling i norsk økonomi. Investeringstellingen utført av SSB for mai bekrefter dette bildet. Investeringene i industrien er ventet å øke noe fra 2013 til 2014, men for deretter å avta markert i Denne utviklingen forklares i hovedsak gjennom fullførelser av anlegg innenfor næringsmiddelindustrien inneværende år. Kraftforsyningsinvesteringene er imidlertid ventet å øke noe i år, mens veksten forventes å tilta i Anslagene for mai viser at den forventede størrelsen på kraftinvesteringen, som er delvis drevet av subsidier, forventes å være om lag dobbelt så store som industriinvesteringene i Fig. 3.6a Investeringstellingen industri Løpende priser (mill. kr) 3.6b Investeringstellingen kraftforsyning Løpende priser (mill. kr) Kilde: SSB Tegn til bedring i kredittmarkedene Næringslivets tilgang på kreditt har vært begrenset som følge av innføringen av de nye kapitalkravene (Basel III). Innstrammingen kom først og fremst gjennom lavere utlånsvekst fra banker til fastlandsbedrifter. Dette rammet i hovedsak små og mellomstore bedrifter, eller bedrifter som ikke har tilgang til obligasjonsmarkedet. Kredittindikatoren K2 viser at 12-månedersveksten i kreditt fra banker til ikke-finansielle er svak. En vekst på mellom 1 og 2 prosent er noe som vanligvis kun blir observert i forbindelse med større økonomiske tilbakeslag. Redusert kredittilgang var også en av hovedårsakene til at veksttakten i norsk økonomi avtok gjennom På den andre siden har obligasjonslån økt. Økte rentemarginer i bankene førte til økte utlånsmengder i obligasjonsmarkedet. 12-månedersveksten i obligasjonsgjeld har det siste året ligget på om lag 20 prosent. Fig. 3.7 Kredittvekst Ikke-finansielle foretak. 12-månedersvekst. I prosent Kilde: SSB Kilde: SSB/NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

24 Utlånsundersøkelsen til Norges bank viste en svak økning i etterspørsel etter lån fra bedrifter. Samlet kredittpraksis overfor bedriftene var uendret fra fjerde til første kvartal. Bankene forventer en uendret kredittpraksis også i andre kvartal. Samtidig meldte banken om lavere utlånsmarginer overfor ikke-finansielle foretak. Krav til egenkapital førte ikke til endret kredittpraksis i første kvartal, noe som tyder på at bankene har tilpasset seg de nye kapitalkravene som nå er i ferd med å implementeres. Dette bekreftes også av Norges Bank og Finanstilsynet. I Næringslivets økonomibarometer er det nå færre bedrifter som melder om at manglende tilgang på finansiering hindrer eller utsetter nye investeringer. Lavere utlånsmarginer og økt konkurranse i bedriftsmarkedet vil kunne øke investeringsaktiviteten i fastlands-norge. Selv om hovedforklaringen til at investeringene uteblir er svak europeisk etterspørsel, vil en lettelse i kredittpraksisen, etter en kraftig innstramning i løpet av fjoråret, stimulere til økt investeringsaktivitet. Fig 3.8 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/ bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter andel som svarer ja en betydelig vekstimpuls inn i store deler av fastlandsøkonomien, noe som understreker det svake investeringsbildet i den delen av næringslivet som ikke er rettet mot olje og gass. Fig. 3.9 Petroleumsinvesteringer og anslag* for Milliarder kroner. Løpende priser Kilde: SSB/ Norsk olje og gass/ ECON Oil and Gas Veksten vil trolig flate ut i løpet av året. Utflatingen ser ut til å inntreffe noe senere enn det NHOs petroleumsintensive bedrifter ventet. 2 Markedsindeksen til petroleumsintensive bedrifter begynte å falle allerede i starten av Fallet er trolig påvirket av at enkelte store leverandørkontakter i denne perioden ble tildelt leverandører utenfor Norge. Leverandørbedriftenes investeringsindeks understreker dette bildet. Fig Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Kilde: NHO Leverandørbedriftene bremser investeringsaktiviteten Petroleumsinvesteringene har vokst i et raskt tempo de siste årene. Målt i volum har den gjennomsnittlige veksten de siste tre årene ligget på om lag 15 prosent. I fjor passerte investeringene 200 milliarder. I 2013 var investeringene i utvinning og rørtransport i overkant av 20 milliarder større en den samlede investeringsaktiviteten blant fastlandsbedriftene. I 2011 var fastlandsinvesteringene 20 milliarder større enn petroleumsinvesteringene. Denne omfordelingen av ressurser har skjedd i løpet av en kort periode. Samtidig har investeringsveksten gitt * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Kilde: NHO 2 Bedrifter som oppgir at 25 prosent eller mer av omsetningen er rettet mot olje- og gassektoren. 22

25 Investeringsveksten er en konsekvens av et vedvarende oljeprisnivå på over USD 100 per fat og gunstige skatte-vilkår. Prisutviklingen har ført til at det har blitt lønnsomt å hente ut mer olje av enkelte felt enn det som tidligere var antatt, noe som igjen har ført til at flere investeringer i gamle felt har blitt lønnsomme. En etterspørselskomponent som vokser med milliarder i året, vil påvirke det makroøkonomiske bildet i en økonomi på størrelse med den norske. Veksten i oljeinvesteringene har ført til at bedriftene som leverer varer og tjenester til næringen, har vokst de siste årene. Etterspørselen fra Nordsjøen har samtidig ført til et kostnadspress i det øvrige næringslivet, der lønnsomheten i samme periode har vært betydelig mindre. En utflating av petroleumsinvesteringen vil derfor dempe kostnadspresset i fastlandsøkonomien. Husholdningenes sparetilbøyelighet begrenser forbruksveksten Husholdningenes forbruk bremset kraftig opp i løpet av sommerhalvåret Oppbremsingen kom etter flere år med moderat vekst. Den gjennomsnittlige konsumveksten i perioden var i overkant av 3 prosent, målt i volum. Til sammenligning var den årlige veksten om lag 5 prosent i foregående konjunkturoppgang i perioden Befolkningsveksten har også vært kraftigere i årene etter finanskrisen, noe som øker forskjellene i konsumadferden i de to foregående konjunkturoppgangene. Fig Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate. I prosent. Fig Investeringer Næringer og utvinning og rørtransport. Sesongjustert og faste 2010-priser (mill.kr) Kilde: SSB/NHO Kilde: SSB/ Datastream Når aktivitetsnivået vokser raskt, vil det som regel ta noe tid før aktiviteten faller på grunn av stor ordreinngang. Det er imidlertid tegn på at veksten er avtagende. Vedlikeholdsinvesteringer i flere store felt er nå i ferd med å ferdigstilles. Dette vil redusere investeringskostnadene for felt i drift. Det er imidlertid ventet at reduksjonen i vedlikeholdsinvesteringene til en viss grad vil kompenseres av økt leteaktivitet kommende år. Varekonsumet utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Veksten i første kvartal 2013 ble avløst av tre kvartaler på rad med svakere og til dels fallende vekst. Under samme periode var det en jevn vekst i tjenestekonsumet. Utviklingen i varekonsumet var dermed hoveddriveren bak den lavere vekstraten i Spesielt konsumet av halvvarige og varige konsumvarer utviklet seg svakt gjennom sommeren. Dette ble i første omgang forklart gjennom at været var godt, noe som gjorde at husholdningene utsatte innkjøp til høsten. Det var ventet at varekonsumet derfor ville tilta i løpet av høsten. Dette viste seg ikke å stemme. Fig Vare- og tjenestekonsum prosent. Volumendring fra foregående periode, sesongjustert. Kilde: SSB Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

26 Halv-varige og varige konsumgoder er varer med et investeringspreg. Ved forverrede økonomiske utsikter er det som regel konsumet av disse varetypene husholdningene i første omgang reduserer. I løpet av sommerhalvåret i fjor ble det også klart at de underliggende vekstutsiktene i fastlandsøkonomien var svakere, noe som trolig trakk konsumveksten ned. Forbrukertilliten, som måler norske konsumenters fremtidstro på egen og landets økonomi, falt i samme periode. Sesongjustering i forbindelse med påsken er vanskelig, i og med at påsken varierer med å inntreffe i første og andre kvartal. Veksten i varekonsumet i første kvartal må derfor tolkes forsiktig. Veksten i varekonsumet kom først og fremst gjennom økt konsum av varige konsumgoder. Spesielt bilsalget utviklet seg sterkt i første kvartal. Noe av denne veksten kan trolig forklares gjennom økt salg av el-biler, som er kraftig subsidiert. I tillegg var det flere virkedager i første kvartal i år, sammenlignet med første kvartal i fjor. Veksten i husholdningenes disponible inntekt avtok i 2013 sammenlignet med Over tid er inntektsveksten avgjørende for konsumveksten. Utviklingen i disponible inntekter gjennom sommerhalvåret 2013 må sees i sammenheng med utviklingen i konsumprisene, som tiltok under denne perioden. Økte konsumpriser reduserer husholdningenes realinntekter. Husholdningenes viktigste inntektskilde er lønnsinntekt. Beregninger gjennomført av Det tekniske beregningsutvalg (TBU) viste at lønnsveksten avtok i 2013 sammenlignet med året før. Dette bidro til å dempe konsumveksten. Foreløpig ser ikke årets lønnsoppgjør ut til å øke konsumveksten inneværende år. Isolert sett vil årets lønnsoppgjør trolig virke dempende på konsumveksten både i år og neste år. Fig Husholdningenes gjeld og disponible inntekt Indeks. 2007=100. Lavere forbruksvekst har økt husholdningenes sparerate. Husholdningenes sparerate, det vil si andelen av disponibel inntekt som ikke går til konsum, var i første kvartal på 9,4 prosent. Spareraten har stabilisert seg på et nivå mellom 8 og 10 prosent, etter å ha ligget på mellom 0 2 prosent ved inngangen til finanskrisen. Det er trolig flere forhold som ligger bak husholdningenes spareadferd. For det første er det ikke uvanlig å observere høye sparerater i etterkant av økonomiske tilbakeslag. Økonomiske tilbakeslag gjør fremtidige inntekter usikre, og for å sikre seg mot lavere inntekter i fremtiden øker husholdningene sparingen. Under og rett etter finanskrisen var dette trolig en viktig årsak til veksten i husholdningenes sparing. Sparingen forble imidlertid på et høyt nivå selv etter at de økonomiske utsiktene stabiliserte seg. Forsiktighetsmotivene til husholdningene forklarer trolig noe av dagens høye sparerate, men også andre faktorer har bidratt til at nivået fortsatt er høyt. Pensjonsreformene i privat sektor har trolig bidratt til økt sparing. Reduserte inntekter i fremtiden vil øke sparingen i dag dersom en antar at husholdningene vil ha et jevnt forbruksnivå gjennom livet. Demografiske endringer i form av økt gjennomsnittsalder har trolig bidratt i samme retning. Eldre har som regel en høyere sparetilbøyelighet sammenlignet med yngre. Boligprisveksten og husholdningenes gjeldsnivå kan også ha bidratt til økt sparing. Høyere egenkapitalandel ved kjøp av bolig kan også ha bidratt til økt sparing, spesielt blant yngre. Vi forventer at husholdningenes sparing vil holde seg på et høyt nivå gjennom 2014, for deretter å avta svakt i 2015 etter hvert som den forsiktighetsmotiverte sparingen avtar. Gjeldsveksten til husholdningene avtok noe i løpet av vinteren. Denne utviklingen må sees i sammenheng med utviklingen i boligprisene. I mars var gjeldsveksten til husholdningen i underkant av 7 prosent, målt i årlig rate. Husholdningenes gjeld vokser dermed fortsatt raskere enn inntekten og utgjør i dag om lag 200 prosent av disponibel inntekt. Det høye gjeldsnivået gjør husholdningene sårbare for eventuelle rentehevinger. En eventuell renteheving vil trolig redusere husholdningenes kjøpekraft mer enn normalt. Gjeldsnivået demper også trolig det lånefinansierte konsumet. Kilde: SSB/ NHO 24

27 Fig Husholdningenes bruttogjeld Mill. kr. Kilde: SSB Husholdningenes konsum i utlandet har vokst kraftig i etterkant av finanskrisen. Fra å utgjøre om lag 5 prosent av samlet konsum i 2009 stod husholdningenes konsum i utlandet for i overkant av 7,5 prosent av det totale konsumet. Den gjennomsnittlige veksten i perioden var i underkant av 10 prosent, målt i volum. Årsaken til denne utviklingen er trolig todelt. For det første har kronekursutviklingen i denne perioden bidratt til å gjøre utenlandske konsumvarer relativt sett billigere. Den svake veksten de siste to kvartalene kan derfor delvis forklares gjennom at kronen styrket seg gjennom 2013, hvilket gjorde utenlandske varer relativt sett dyrere. For det andre har økt konkurranse, spesielt innenfor flytransport, redusert transportkostnadene. Fig Husholdningenes kjøp i utlandet Sesongjustert volumendring fra foregående kvartal og i faste 2011-priser Kilde: SSB Husholdningenes konsum vil trolig vokse beskjedent de neste to årene. En vedvarende høy sparetilbøyelighet, et høyt gjeldsnivå og moderate lønnsoppgjør vil virke dempende på konsumveksten. Befolkningsveksten vil trolig også bli noe svakere enn tidligere. En vekst i det private konsumet på mellom 1,5 og 2 prosent vil neppe bidra til å føre aktivitetsnivået i norsk økonomi ut av lavkonjunkturen. Konsumpriser Konsumprisindeksen (KPI) viste i april en vekst på 1,8 prosent, målt i årlig rate. Den underliggende inflasjonen justert for energipriser og avgiftsendringer (KPI-JAE) økte med 2,5 prosent. Forskjellen kommer i hovedsak av lavere vekst i energiprisene i år sammenlignet med i fjor. Fig Konsumpriser 12-månedersendring. I prosent. Kilde: SSB 12-månedersveksten i konsumprisene tiltok gjennom høsten Deler av veksten er trolig midlertidig. Kronesvekkelsen gjennom 2013 førte til økte priser på importerte konsumvarer. Importerte konsumvarer står for om lag en tredel av den underliggende inflasjonen. Etter flere år med fallende priser på importerte konsumvarer bidro denne varegruppen til å trekke konsumprisen opp. Etter hvert som denne effekten fases ut i løpet av sommeren, vil trolig prisstigningen falle noe tilbake. Metodeendringer i utregningene av beregnet husleie og matvarepriser kan også ha bidratt til en midlertidig økning i inflasjonen. Veksten i konsumprisene er drevet av metodeendringer og kronesvekkelse og ikke av økt prispress som følge av økt produksjon og etterspørsel av varer og tjenester. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

28 Fig Konsumpriser 12-månedersendring. I prosent. Kilde: SSB Utviklingen i boligmarkedet Boligmarkedet er viktig for norsk økonomi av flere grunner. Utviklingen i boligprisene kan påvirke husholdningenes forbruks- og spareadferd. På kort sikt kan aktivitetsnivået i økonomien og boligmarkedet påvirke hverandre. Byggenæringen sysselsetter et stort antall mennesker, både direkte og indirekte. Fallende aktivitet i næringen kan dermed gi seg utslag i økende arbeidsledighet, fallende skatteinntekter til staten og økte sosiale velferdskostnader. På lengre sikt er det imidlertid rimelig å anta at det er aktivitetsnivået i økonomien som legger premissene for aktivitetsnivået i boligmarkedet. Oppgangen i boligprisene de siste årene har gått hånd i hånd med en økning i husholdningenes gjeld. Oppgangen har også skjedd samtidig med befolkningsvekst, ikke minst i sentrale pressområder, uten at boligbyggingen har økt tilsvarende, se figur Fig Boligbygging og befolkningsvekst I perioden Kilde: Boligprodusentene/ Prognosesenteret Boligbyggingen Boliginvesteringene utviklet seg svakt gjennom de tre siste kvartalene i fjor, og nedgangen i fjerde kvartal i fjor forsterket seg ytterligere i første kvartal i år, se figur Veksten i boliginvesteringene var sammen med petroleumsinvesteringene og privat konsum den viktigste årsaken til foregående konjunkturoppgang. Etter en vekst på i overkant av syv prosent i 2012 flatet veksten i boliginvesteringene ut i løpet av andre halvår I 2014 forventer vi nå et fall i boliginvesteringene. Det vil innebære at boliginvesteringene i løpet av to år har gått fra å være en etterspørselskomponent som bidrar til å øke aktivitetsnivået, til å virke bremsende på aktivitetsnivået i norsk økonomi. Boliginvesteringene er imidlertid på et høyere nivå enn ved forrige konjunkturtopp i Fig Boliginvesteringer (husholdninger) Faste 2011-priser (milliarder kr), sesongjustert. Kilde: SSB Byggeaktiviteten flatet ut på slutten av fjoråret, og aktiviteten har i ettertid falt. I løpet av årets fire første måneder ble det gitt igangsettingstillatelser til bygging av nye boliger, ifølge SSB. Dette er en nedgang på 24,5 prosent fra samme periode året før. Boligprodusentenes Forening rapporterer om 23 prosent færre solgte boliger (nybygg) enn i samme periode i fjor. Svarene i Næringslivets økonomibarometer fra bedriftene i byggenæringen tyder imidlertid på at bedriftene i denne sektoren nå både ser mer positivt på dagens situasjon og dessuten litt lysere på fremtiden enn de gjorde for bare tre måneder siden. At boligprisene igjen har økt flere måneder på rad bidrar trolig mye til dette endrede synet, da økte boligpriser i annenhåndsmarkedet før eller siden også vil måtte føre til økt etterspørsel etter nye boliger, etter hvert som prisforskjellene på nye og brukte boliger minsker. 26

29 I år har beskatningen av sekundærboliger blitt ytterligere økt, samtidig som statsbudsjettet inneholder en innstramming for de som har tilgang til rimelige lånebetingelser gjennom sitt arbeidsforhold, inkludert kunder i Statens pensjonskasse. Begge deler bidrar til å dempe etterspørselen etter boliger. Finanstilsynets krav til 15 prosent egenkapital ved boligkjøp har samme effekt, om enn kanskje utilsiktet, særlig overfor de yngre aldersgruppene og førstegangskjøperne. 3 De økte kapitalkravene til bankene har også langt på vei hatt samme effekten, da bankene har økt sine marginer og økt renten. Etterspørselen etter boliger har vært høyere enn tilbudet, noe som sammen med standardhevinger og økte byggekostnader for nybygg har drevet prisene i været både i nyboligmarkedet og annenhåndsmarkedet. De omkringliggende områdene i Akershus vokser like raskt befolkningsmessig, med 34 prosent vekst i antall innbyggere bare de siste 20 årene, og også andre sentrale byområder rundt om i landet har vokst i befolkning de senere årene. Samtidig har også tilbudssiden i boligmarkedet blitt strammet inn. Nye tekniske krav til boligstandard, økte priser på byggemateriale og økte lønninger for arbeidstakerne i næringen har alle bidratt til å øke de totale byggekostnadene de senere årene, uten en tilsvarende økning i produktiviteten. Samtidig har tomteprisene i sentrale områder vært høye, og de kommunale myndighetene i de store byene har ikke klart å klargjøre tomter for boligbygging raskt nok. Alt dette har ikke bare økt prisen på nye boliger, men også begrenset tilbudssiden. Norges befolkning har økt med mer enn mennesker siden tusenårsskiftet, og under 10 prosent av denne økningen har vært barn under 16 år. Brorparten har altså vært voksne mennesker med ønske og behov for et sted å bo for seg selv og eventuelt også sine barn, hvis de har noen. Innvandring står for en stor andel av denne befolkningsøkningen. Oslos befolkning alene har økt med mennesker siden tusenårsskiftet, noe som omtrent tilsvarer hele befolkningen i Norges fjerde største by Stavanger. For Oslo alene, som har hatt et stabilt gjennomsnitt på 1,9 personer per husstand i over tjue år, tilsvarer dette et behov for om lag nye boliger de siste fjorten årene. Og det før en inkluderer gamle boliger som rives eller fraflyttes i regnestykket, slik at det reelle antallet vil ha vært enda noe høyere, selv om de fleste fraflyttingsobjekter nok ligger i utkantstrøk. I denne perioden har det vært bygd nye boliger i hovedstaden. 3 Finanstilsynets retningslinjer åpner for at bankene kan avvike kravet hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller når banken har foretatt særskilte forsvarlighetsvurderinger. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

30 4. Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal 2014 viser et sysselsettingsanslag for NHO-bedriftene på 1,4 prosent i Dette er høyere enn for norsk økonomi sett under ett. Det er særlig næringsgruppene informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskap-elig og teknisk tjenesteyting som trekker samlet vekst i NHObedrifter opp. Dette er hovedsakelig bedrifter som etterspør høykompetent arbeidskraft. Det bør likevel understrekes at disse gruppene utgjør en relativt liten andel av samlet sysselsetting i Norge. Av de store og mer arbeidsintensive næringsgruppene anslår også bygge- og anleggsnæringen en vekst inneværende år på 1,3 prosent. Det er imidlertid i anleggsvirksomheten veksten forventes å komme, mens for oppføring av bygninger anslås lavere vekst. Industrien anslår en nedgang på 0,3 prosent. Industriens sysselsettingsanslag har vært negative de siste tre kvartalene. Av industribedriftene er det data- og elektrisk utstyrsindustri som er mest optimistiske med hensyn til sysselsettingsutviklingen, se figur 4.1. Bedrifter som har en stor andel av omsetningen sin rettet mot petroleum, anslår fortsatt vekst i arbeidsstokken. Dette bør også sees i sammenheng med at markedsindeksen har falt for denne næringen. Figur 4.1 Sysselsettingsanslag 2014 Svar avgitt 1. kvartal og 2. kvartal Anslag målt i prosent Optimismen i enkelte næringer stemmer dårlig overens med det øvrige makrobildet og særlig med anslagene bedriftene ga i slutten av Sentrale indikatorer fra Statistisk sentralbyrå viser nå ytterligere tegn til nedkjøling av arbeidsmarkedet. Fra midten av 2012 økte arbeidsledigheten og har siden den gang vært om lag 3,6 prosent. Nivåøkningen kom samtidig som sysselsettingsveksten avtok. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var sysselsettingsveksten om lag 1,2 prosent ( personer) i første kvartal sammenlignet med første kvartal året før. Over halvparten av disse kom innenfor offentlig forvaltning. Sesongjusterte tall viste en svak økning i utførte timeverk i offentlig forvaltning på 0,3 prosent, mens utførte timeverk samlet sett økte med 0,1 prosent. Dette trekker ned antall utførte timeverk per sysselsatt. Denne utviklingen underbygger inntrykket av lavere vekst i økonomien. Sysselsettingsveksten kom hovedsakelig i første halvdel av Andre halvdel var preget av svak og delvis negativ sysselsettingsvekst i enkelte næringer. Det var sysselsettingsvekst både i industri samt bygge- og anleggsnæringen, som til sammen utgjør en stor andel av de sysselsatte i Norge. Veksten utgjorde en økning på om lag 1 prosent. Innenfor varehandel var det en nedgang i antall sysselsatte. Denne utviklingen betyr at det blir færre jobbmuligheter for personer med relativt lav kompetanse. Ny teknologi og økt produktivitet i varehandel har bidratt til redusert behov for sysselsatte. I tillegg har bruken av netthandel ført til skjerpet konkurranse i næringen, se figur 4.2. Kilde: NHO 28

31 Figur 4.2 Sysselsettingsvekst i utvalgte næringer Indeks 2010 = 100 Kilde: SSB Sysselsettingsutviklingen i forretningsmessig tjenesteyting har vært positiv gjennom en lang periode. Hovedårsaken er økt bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Imidlertid viser tall for første kvartal 2014 nedgang i antall solgte arbeidstimer, ifølge NHO Service. Tendensen gjenspeiles i tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap for første kvartal med avtakende sysselsettingsvekst i forretningsmessig tjenesteyting. Blant helse- og omsorgstjenester fortsetter sysselsettingsveksten. Utviklingen er som ventet og henger sammen med en aldrende befolkning og økt levealder. I takt med økende ledighet har antall ledige stillinger blitt redusert. Mye av nedgangen kom i privat sektor og særlig i næringsgruppene varehandel og forretningsmessig tjenesteyting, hvor sistnevnte blant annet inkluderer utleie av arbeidskraft. NAVs statistikk over ledige stillinger bekrefter nedgangen. Her er reduksjonen særlig stor i bygge- og anleggssektoren. Disse næringene, særlig bygge- og anleggsnæringen samt bemanningsbransjen, kan være gode indikatorer på hvordan den økonomiske situasjonen i Norge er for tiden. Isolert sett vil færre utlyste stillinger antyde en svakere utvikling av økonomien med lavere sysselsettingsvekst. Andelen personer som går fra å være arbeidssøker til i arbeid (etter 6 måneder), har ligget stabilt rundt 45 prosent siden starten av 2012 viser tall fra NAV. Nivået indikerer en relativt flat utvikling i arbeidsmarkedet. Det bør imidlertid merkes at tilbakeføringsraten fra arbeidsledig til jobb kan avhenge av flere faktorer. Bruken av tiltaksplasser bør i noen grad justeres etter situasjonen i arbeidsmarkedet. I perioder med økende arbeidsledighet, lav sysselsettingsvekst og lav tilbakeføringsgrad fra ledig til jobb kan ordinære arbeidsmarkedstiltak være et viktig virkemiddel. Dette er nærmere beskrevet i egen boks om tiltaksplasser i slutten av kapittelet. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er en utvalgsundersøkelse og er basert på et utvalg av personer som er bosatt i Norge ifølge det sentrale folkeregisteret. I motsetning til AKU fanger Nasjonalregnskapet opp sysselsettingen uavhengig av om den sysselsatte er bosatt i Norge eller ikke. Avviket mellom disse statistikkene kan med andre ord i stor grad tilskrives arbeidsinnvandrere på korttidsopphold. Avviket mellom AKU og nasjonalregnskapet har økt de siste årene, som vist i figur 4.3.Opplysninger om antall skattekort til personer på korttidsopphold bekrefter en økning. En mulig forklaring er at økt brukt av sysselsatte på korttidsopphold dekker et midlertidig arbeidskraftsbehov. Vridning mot utenlandsk arbeidskraft kan imidlertid på lengre sikt fortrenge innenlandsk arbeidskraft, noe som isolert sett kan øke arbeidsledigheten eller antall personer utenfor arbeidsstyrken. Figur 4.3 Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Årlig avvik på høyre akse Kilde: SSB Andelen midlertidig ansatte er ifølge AKU på 7,5 prosent i første kvartal. Dette er om lag ett prosentpoeng lavere enn årsgjennomsnittet i 2013 og halvannet prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet det siste tiåret. Ifølge Næringslivets økonomibarometer er det en økende andel bedrifter som benytter utenlandsk arbeidskraft. Andelen har økt fra 43 prosent i 2013 til 48 prosent i Dette gir en indikasjon på at omfanget av utenlandsk arbeidskraft er økende i Norge. Det er særlig i Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

32 petroleumsintensive bedrifter at andelen som svarer ja, er høy. Ikke overraskende er andelene høye også i forretningsmessig tjenester (bemanning) og reiseliv. Se figur 4.4. Likevel er andelen som planlegger å øke bruken av utenlandsk arbeidskraft neste år, fallende. Isolert sett antyder dette en svakere konjunkturutvikling. Næringslivets økonomibarometer viser et visst fall i antall bedrifter som anser tilgang på kvalifisert arbeidskraft som et investeringshinder. Dette peker i retning av et noe mindre stramt arbeidsmarked. Figur 4.4 Benytter din bedrift utenlandsk arbeidskraft? Andeler som svarer ja * Svar avgitt i 2. kvartal dette året Kilde: NHO Sysselsettingsandelen, andelen sysselsatte av befolkningen i alderen år, ble redusert ytterligere første kvartal, sammenliknet med samme periode året før, se figur 4.5. Figur 4.5 Sysselsatte i prosent av befolkningen I alderen år. Sesongjustert og trend Årsaken er sterkere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst. Blant de eldste arbeidstakerne har yrkesdeltakelsen derimot økt. Dette henger sammen med generelt bedre helse og endret næringssammensetning. Pensjonsreformen i privat sektor har også medvirket til økt sysselsetting blant eldre. Kvartalsvis befolkningsstatistikk fra SSB viser økt folketilvekst med om lag personer i årets første kvartal. Økningen skyldes fortsatt høy innvandring. Det er personer fra Polen som utgjør den største gruppen innvandrere, etterfulgt av svenske, litauiske og eritreiske statsborgere. Det er arbeid som er hovedsakelig innvandringsgrunn, men antall familiegjenforeninger har økt som innvandringsårsak. Det kan forventes at antall familiegjenforeninger vil øke fremover da det er menn som først ankommer Norge, og siden kvinner og barn. På tross av avkjøling i norsk økonomi ser arbeidsinnvandringen ut til å opprettholdes. I absolutte tall var det flest innvandrere til Oslo, etterfulgt av Rogaland, Hordaland og Akershus, ifølge SSBs kvartalsvise befolkningsstatistikk. Av innenlandsk flytting var det igjen storbyfylkene som hadde tilvekst. Dette forlenger en vedvarende trend med økt sentralisering. Registrerbasert arbeidsledighet blant innvandrere økte første kvartal 2014 sammenliknet med samme periode året før. Det var innvandrerne fra Øst-Europa som hadde sterkest vekst i ledigheten. Av alle registrerte arbeidsledige utgjorde innvandrere om lag 36,5 prosent, eller personer. Over året økte arbeidsledigheten mer blant innvandrere enn øvrig befolkning. I prosent av arbeidsstyrken var ledigheten 7,2 prosent for innvandrere, mens den var 2,1 prosent for befolkningen ellers, se figur 4.6. Figur 4.6 Registrert arbeidsledige i prosent av befolkningen etter landbakgrunn Kilde: SSB Kilde: SSB 30

33 Ifølge statistikk fra NAV har antall permitteringer i årets fire første måneder blitt redusert sammenliknet med året før. Noe av årsaken kan være endringer i permitteringsregelverket som gjør det mindre attraktiv å permittere fremfor å gå til oppsigelser. I Næringslivets økonomibarometer er det særlig eksportintensive bedrifter som i mindre grad oppgir at permitteringer kan bli aktuelt. Det har imidlertid ikke gitt utslag i flere oppsigelser, hvor nivået er omtrent som tidligere. Dette har trolig også sammenheng med bedre markedsutsikter for eksportbedriftene.basert på vår egen undersøkelse og andre økonomiske indikatorer er våre anslag uendret fra forrige rapport, med sysselsettingsvekst på om lag 1 prosent og arbeidsledighet på om lag 3 3/4 prosent i Tiltaksplasser For inneværende år er antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne økt med samtidig som antall tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere er redusert med Samlet sett betyr dette en nedgang i antall tiltaksplasser. Regjeringen anser situasjonen i arbeidsmarkedet som mindre stramt enn i fjor og forventer en oppgang i den registrerte ledigheten fra 2,6 prosent i 2013 til 2,8 prosent i Situasjonen på arbeidsmarkedet vurderes som uavklart med nedsiderisiko. På bakgrunn av dette bør det vurderes å bevilge flere tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere. En viktig grunn til det er at antall tiltaksplasser bør være mer eller mindre konstant over tid for å sikre en forutsigbar arbeidsmarkedspolitikk. Dagens nivå er lavt, og vi må tilbake til 2006 for å finne en tilsvarende lav andel tiltaksplasser per arbeidsledig, se figur. Det som skiller dagens situasjon fra den gang, er at vi nå går inn i en periode med lavere økonomisk vekst. Dette forsterker behovet for flere tiltaksplasser til ordinære arbeidssøkere. - Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

34 Næringslivets økonomibarometer andre kvartal 2014 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 29. april til 12. mai Det ble avgitt 2401 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Markedssituasjon noe svakere I andre kvartal rapporteres det om noe svakere markedssituasjon hos NHO-bedriftene sammenlignet med forrige kvartal. De siste 12 kvartalene (etter finanskrisen) er det kun tredje og fjerde kvartal i fjor hvor bedriftene har hatt en svakere markedssituasjon. Det er eksportbedriftene, IKT- og reiselivsbedriftene som er mer negative i andre kvartal. Byggenæringen og industrien er blitt noe mer positive. Utsiktene fremover noe bedre NHO-bedriftene samlet vurderer utsiktene for 2014 noe bedre enn forrige kvartal. Sammenlignet med bunnivået i fjerde kvartal i fjor der dette en klar bedring. Byggesektoren, som de to siste kvartaler har vært blant de mest negative næringene, ser nå mer nøytralt på framtidsutsiktene. Fortsatt er det moderat optimisme i tjenestesektoren, mens de petroleumsrelaterte bedrifter ikke på langt nær er så optimistisk som for ett år siden. Det er industri, forretningsmessig tjenesteyting samt fiskeri og havbruk som bidrar til bedringen i utsiktene. Fortsatt ingen investeringslyst Det er fortsatt få bedrifter som planlegger å øke investeringene til neste år. Hverken eksportbedriftene eller petroleumsrelaterte bedrifter melder om større investeringsvilje. Andelen bedrifter som svarer stor utfordring på spørsmål vedrørende ulike hindre for økte investeringer, er gått ned siden første kvartal i fjor. Høye anslag på bemanningsveksten Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2014 med 1,4 prosent. Det er noe lavere vekst sammenlignet med svarene fra forrige kvartal. Tjenestesektoren melder om betydelig økt bemanningsbehov, mens industribedriftene reduserer sitt behov for arbeidskraft for 2014 med -0,3 prosent. Byggenæringen øker sitt anslag for bemanningsvekst fra 0,8 til 1,3 som er i tråd med bedre markedsutsikter. IKT-sektoren og eksportbedriftene melder også om økt bemanningsbehov for inneværende år. For 2015 anslår NHO-bedriftene totalt ytterligere vekst i sysselsettingen. Fortsatt vekst i bruken av utenlandsk arbeidskraft 48 prosent av NHO bedriftene svarer at de benytter utenlandsk arbeidskraft. Det er noe høyere nivå enn på samme tidspunkt i fjor. Reiseliv og forretningsmessig tjenesteyting har høyest andel. Bruken av utenlandsk arbeidskraft vokser sterkest i industrien, byggevirksomheten og teknisk-vitenskapelige tjenester. Endringer i det regionale bildet Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. I både første og andre kvartal i år har imidlertid svarene fra vestlandsbedriftene blitt mer negative. Til tross for at Rogalandsbedriftene ser lysere på nåsituasjon i forhold til forrige kvartal er utsiktene for resten av 2014 markert negativ. Innlandet og Oslo og Akershus ser mer positivt på fremtiden. 32

35 Svarfordeling næringer *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. 33

36 NHOs markedsindeks - Industri Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover* NHOs markedsindeks - Byggevirksomhet Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover* Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks, IKT* og forretningstjenester Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover* Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Markedssituasjonen Svar avgitt fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014 * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Markedsutsikter for 2014 gitt på ulike tidspunkt *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) 34 *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75)

37 Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer? NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer - Eksportintensive bedrifter * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Investeringshindre Anslag målt i prosent Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt Anslag målt i prosent I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedrift i å øke investeringene andel som svarer stor utfordring 35