Isen smelter halvparten så fort

Transkript

1 Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk Isen smelter halvparten så fort IS-SMELTING: Når is smelter og renner ned i havet, har dette en effekt på jordas tyngdefelt. Det er på bakgrunn av dette at forskerne har forsøkt å regne ut hvor mye is som faktisk smelter på Grønland og Vest-Antarktis.

2 Foto: HO/Reuters Isen på Grønland og Vest-Antarktis smelter halvparten så fort som tidligere studier har fortalt oss, ifølge ny undersøkelse. Kamilla Pedersen Publisert i dag 12:33. Skriv ut Del/tips Tips en venn Mottakers e-post Din e-post Melding Send tips Del artikkelen Facebook Nettby Google bookmarks Permalenke De siste årene har det vært mye bekymring knyttet til målinger som har vist smelting av isen på Grønland og Vest-Antarktis. Nå viser studier at smeltingen av isen på Grønland og Vest-Antarktis er overvurdert kraftig, melder forskning.no. DE NYE STUDIEN: Ola M. Johannessen ved Nansensenteret er ikke overrasket over resultatene

3 fra studien, men understreker at det er stor usikkerhet i tallene. Foto: Nansensenteret Ikke overraskene Professor Ola M. Johannessen fra Nansensenteret er ikke overrasket over resultatene fra studien, men understreket at det er store usikkerhet i tallene. Det er bare dette siste arbeidet i Nature Geoscience som viser det helt klart at Grønlandsisen smelter saktere. Tidsseriene om is-smeltingen fra Grønlandsisen går fra 1992 frem til idag, og i klimasammenheng er 18 år veldig kort tid, forteller han. Mange faktorer som spiller inn Flere av beregningene som er gjort på issmeltingen har vært basert på data fra to amerikansk-tyske satellitter kalt GRACE, som måler endringer i jordas tyngdefelt. Disse små endringene henger sammen med den nøyaktige distribusjonen av masse på jorda, inkludert is og vann. Når is smelter og renner ned i havet, har dette altså en effekt på jordas tyngdefelt. Det er på bakgrunn av dette at forskerne har forsøkt å regne ut hvor mye is som faktisk smelter på Grønland og Vest-Antarktis. De nye beregningene viser at Grønlandsisen smeltet med rundt 104 gigatonn i året, mens dette tallet tidligere har vært 230 gigatonn, og fra 2006 var det steget til 273 gigatonn. Foto: HO/Reuters En av faktorene beregnet feil Problemet er at det finnes mange faktorer som påvirker jordas tyngdefelt, og for å finne effekten av issmeltingen, må man først trekke fra de andre faktorene. De nye beregningene, som er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, viser at tidligere studier har beregnet feil når det gjelder en av disse andre faktorene. De har altså overvurdert smeltingen kraftig. Issmeltingen går saktere

4 Grønland Grønland tapte 230 gigatonn is hvert år i perioden Fra og med 2006 økte dette til 273 gigatonn i året, viser en studie fra i fjor. De nye beregningene viser at Grønlandsisen smeltet med rundt 104 gigatonn i året. Vest- Antarktis Vest-Antarktis tapte 132 gigatonn is hvert år i perioden , ifølge den samme studien. De nye beregningene viser at Vest-Antarktis smeltet med rundt 64 gigatonn i året. (Ett gigatonn er det samme som én milliard tonn.) En av årsakene til de store endringene Den store forskjellen på antall gigatonn som smelter skyldes beregningen av noe som kalles landsenking, som er det motsatte av landheving som er heving av jordskorpen i forhold til havnivået. Studien viser at landet under Grønlandsisen synker mer enn antatt. I den nye studien kommer det frem at det ikke er tatt nok hensyn til at landet synker, noe som er grunnen til de forskjellige tallene, forteller Johannessen. Han forklarer at årsaken til at issmeltingen på Grønland taper halvparten så mange gigatonn som antatt, har med satellittmålingene å gjøre. Nå kan man kombinere satellittmålingene med GPS-målinger, og dette gir bedre korreksjon på landsenking, forklarer han. HAVNIVÅSTIGNING: Når det gjelder issmelting og stigning av havnivå er det smelting av is på land som teller. Isen som ligger i havet bidrar ikke til havnivåstigning nettopp fordi den allerede ligger i havet. Foto:Knut Espen Solberg/yr.no Havnivåstigningen En av konsekvensene av issmeltingen på Grønland er øking av vannstand. 200 gigatonn smelting gir 0,6 mm økende vannstand i året, mens 100 gigatonn gir 0,3 millimeter økende vannstand i året, av totalt ca 3,4 mm global økning per år.

5 Mer smelting fra Grønnland gjør at den globale vannstanden stiger, og det blir tilført mer ferskvann til havet. Videre fører dette til innvirkning på havstrømmene. Mindre smelting gir mindre effekt på golfstrømmen i fremtiden, men dette er snakk om tusener av år frem i tid, understreker han. Les mer på forskning.no LES OGSÅ: Isøy på vei fra Grønland Siste saker frå yr.no Isen smelter halvparten så fort Slutt på sol og sommer Rekordlite snø i fjellet Tørke og skogbranner i Amazonas Derfor var vinteren så kald Godvær i hele landet Kaldeste år på lang tid Slik får orkanene navn Ustabil vind i bygevær Tornado like utenfor London Ikke akkurat en trope-sommer Fin septemberstart i Sør-Norge Mener El Niño «flytter» på seg Se - syklonene står i kø! Kalvig har skapt jenteboom Her var det varmest i sommer Høsten starter med høytrykk Tropeorkaner kan gi høststormer Birkebeineren i øspøs regn Vått og kaldt Birken-vær Information in English VARMEST-KALDEST-VÅTEST 9. september kl 8 til 20 Bodø (Vågøynes) 23,6 C Čoavddatmohkki 1,2 C Møsstrand 0,4 mm 9. sep kl 20 til 10. sep kl 8 Ytterøyane Fyr 17,9 C Rustefjelbma -0,3 C Beitostølen 1,4 mm Kva er yr.no? Meteorologisk institutt og NRK står bak yr.no Heile saka: Kva er yr.no?

6 Kontakt og hjelp Få gratis vêrdata Hjelp oss å gjere yr.no betre! Få nyhetsbrev på e-post om yr.no Meteorologi leksikon Alt om vær og vind. Hele saken: Meteorologileksikon 10 knallfine høstturer UT.no anbefaler ti turer som passer årstiden. Hele saken: UT.no: Høstfarger, bær- og fisketurer Varmt samarbeid i kaldt klima Bli med NRK-reporter på klimatokt på Svalbard. Hele saken: På tokt i isen Følg yr.no! Hele saken: yr.no på Facebook

7 Spør meteorologen! Hele saken: Spør meteorologen! yr.no sámegillii Dál lea vejolaš ohcat sámegillii dálkedieđuid ja sámi báikenamaid. SAMISK:yr.no sámegillii BOKMÅL:yr.no på samisk Om værvarslene Lær om værvarslene på yr.no og hvordan de lages. Hele saken: Om værvarslene Radio og TV-varsel Oversikt over sendetider. SJEKK: Radio og TV-varsel YR.NO Mine steder Norge Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Hav og olje Polarområdene Tekstvarsel Podkast Observasjonar Klima

8 Redaktør Pollenvarsel Badetemperaturer Utlandet Norden Europa Asia Afrika Nord- og M-Amerika Sør-Amerika Oseania Antarktis Radar og satellitt Radar: Sør-Norge Radar: Nordl./Troms Radar: flere... Satellitt: Europa Satellitt: Verden Satellitt: flere... Andre varsler Meteorologens værkart Hav og kyst Klimastatistikk Sesongvarsel Spesialvarsel Badetemperaturer Skogbrannfare UV-varsel Værmeldinger fra radio Værdata Få gratis værdata XML-varsel PHP-varsel GRIB-varsel tillegg.yr.no Informasjon About yr.no Om yr.no Kontakt og hjelp Nyhetsbrev fra yr.no Slik forstår du varslene på yr.no Om symbolene Gratis værdata Redaktøransvar Håvard Skaug Ansvarleg redaktør Hans-Tore Bjerkaas

9 Meteorologisk ansvarleg Anton Eliassen Opphavsrett Meteorologisk institutt og NRK Kontakt yr.no er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK, med data og innhald frå: Avinor, Bioforsk, Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen EUMETSAT, Det europeiske vêrvarslingssenteret ECMWF, Geonames, Jernbaneverket, Kvensk institutt, Meteorologisk institutt, Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Polarinstitutt, NRK, Scientific Committee on Antarctic Research, Statens kartverk og Vitskapsmuséet NTNU.