1+1=3 Relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk kpmg

Transkript

1 1+1=3 Relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk

2 Hvorfor sette søkelyset på relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk? Hvordan virker konkurranseelementet på relasjonsbygging? Hvordan virker tillitsbegrepet på relasjonsbygging? Hvordan har det seg at 1+1=3 eller fem eller ti for den saks skyld?

3 HVORFOR RELASJONSBYGGING? Framveksten av en global økonomi har skjerpet konkurranse-klimaet i næringslivet Teknologiske nyvinninger sender endringstempoet mot stadig nye høyder Ingen næringer, sektorer, kommuner eller regioner er skjermet

4 HVORFOR RELASJONSBYGGING? I denne situasjonen framstår kunnskap som viktigste ressurs, og løpende læring som viktigste prosess i alle organisasjoner. Det gjelder å : oppdage relevante endringer på et tidlig tidspunkt avdekke muligheter som endringene kan bringe med seg sette i verk konkrete tiltak som drar nytte av mulighetene og unngår at endringene får store negative konsekvenser NYSKAPING

5 HVORFOR RELASJONSBYGGING?

6 HVORFOR RELASJONSBYGGING?

7 HVORFOR RELASJONSBYGGING?

8 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMI ØKONOMI HVORFOR RELASJONSBYGGING? Real- og Finanskapital Kunnskap Relasjoner Strukturer

9 HVORFOR RELASJONSBYGGING? Kunnskap - all kunnskap, ferdigheter og kompetanse som innehas av den enkelte medarbeider, leder, styre, eiere og andre som aktivt bidrar til bedriftens verdiskaping. Relasjoner - styrken til samarbeid, kulturen, kontakten mellom medarbeiderne og ledelsen samt mellom organisasjonen og dens kunder og samarbeidsparter. Strukturerf.eks. informasjonssystemer, kvalitetssikringsrutiner, databaser, patenter, opplæringsprogrammer dette sett i sammenheng med transportmuligheter, naturforhold, råvaretilgang og kompetansetilgang.

10 HVORFOR RELASJONSBYGGING? Real- og finanskapitalen er nødvendig for å koble sammen kunnskap, relasjoner og strukturer i form av utstyr, lokaler, investeringer i markedsføring, etc. MEN real- og finanskapitalen skaper ikke verdier. Penger er nøytral og kan brukes fornuftig eller ufornuftig alt avhengig av bedriftens kunnskap, relasjoner og strukturer.

11 HVORFOR RELASJONSBYGGING? Ulike ressurser oppfører seg ulikt Finanskapital Realkapital Strukturer Relasjoner Kunnskap

12 HVORFOR RELASJONSBYGGING? En lærende organisasjon har samarbeid og relasjoner som kjennetegn, altså et bevisst fokus på kultur. Man aksepterer at læring også er en sosial aktivitet og en naturlig integrert del av menneskers sosiale eksistens. Man oppmuntrer til fri og åpen diskusjon, har en høy toleranse for ulike synspunkt og aksepterer at det gjøres feil det er bl.a. slik man lærer. Man erkjenner at mennesker, nettopp gjennom samarbeid og involvering med hverandre, gjerne identifiserer nye muligheter, bygger tillit, viser omsorg, blir inspirert, tar avgjørelser og gjør jobben sin.

13 KONKURRANSEELEMENTETS VIRKNING? Å oppnå suksess betyr ikke at man må vinne over noen andre. Å mislykkes med å nå et mål betyr ikke at man har tapt overfor andre. Forsøk på å gjøre det bra og forsøk på å slå andre er to forskjellige ting. Konkurransens særtrekk er at noen få er vinnere mens flertallet er tapere - Individualitet vs Fellesskap

14 KONKURRANSEELEMENTETS VIRKNING? Tradisjonelt har kvinners samfunnssyn vært forbundet med to særtrekk: Et helhetlig perspektiv - blikk for hvordan ting henger sammen og virker på hverandre. Betydningen av forholdet mellom mennesker - blikk for rettferdighet og balanse for alle parter.

15 KONKURRANSEELEMENTETS VIRKNING? FLØYTEBLÅSERE Cynthia Cooper World Com, Coleen Rowley FBI, Sherron Watkins - Enron

16 KONKURRANSEELEMENTETS VIRKNING? Vi er trenet ikke bare til å konkurrere, men også til å tro at konkurranse resulterer i eksellente prestasjoner og vellykkethet. Omfattende studier bekrefter at relasjonsbygging og samarbeid går konkurransen en høy gang når det gjelder prestasjoner innenfor de fleste fagområder og aldersgrupper. (Alfie Kohn 1992 m.fl.)

17 KONKURRANSEELEMENTETS VIRKNING? Målet er ikke å gjøre oss ute av stand til å konkurrere. Derimot er målet at vi skal være fleksible og fri nok til å velge, og for eksempel kunne si jeg vil ikke i stedet for jeg kan ikke.

18 TILLITSBEGREPETS BETYDNING? I relasjoner og grupper som har etablert et sterkt tillitsforhold vil den enkelte kunne øke sin innsikt, og gruppen vil utgjøre mer enn summen av hvert enkelt medlem.

19 TILLITSBEGREPETS BETYDNING? Tillit til mennesker betyr at vi tilskriver dem redelighet (ære) og omsorg (kjærlighet). Tillit er forbundet med fravær i tid og rom vi trenger ikke å holde vedkommendes handlinger under oppsyn hele tiden eller vite alt hun vet til enhver tid. Tillit er mer enn å ha tiltro til et menneske. Tillit er også det som springer ut av denne tiltroen.

20 TILLITSBEGREPETS BETYDNING? Risiko og tillit griper inn i hverandre. Tillit er et stoff som bidrar til å redusere farer. Dannet uoppmerksomhet er tillit som bakgrunnsstøy og overgangen fra dannet uoppmerksomhet til å ta virkelig kontakt innebærer en viss risiko for begge parter. Tillit er å balansere maktforhold slik at situasjonen for begge parter blir vinn vinn.

21 TILLITSBEGREPETS BETYDNING? FULL EIERINTEGRASJON Mor- og datterbedrifter, bedriftsenheter i konsern, fusjoner og sammenslutninger. FELLESFORETAK Joint-venture selskaper, felles distribusjonskjede etc. FORMELLE NETTVERK Kontraktsforpliktende samarbeid mellom flere foretak på ett eller flere områder UFORMELLE NETTVERK Uformelle forbindelser og samarbeidsordninger (sosiale mer enn juridiske forpliktelser)

22 TILLITSBEGREPETS BETYDNING? Grunnmur for nettverk: Deling på situasjonsforståelse Realistisk på mål og mening Avklaring på samarbeidsform Enighet om arbeidsmåte Bevissthet om dilemmaer Villighet til å prøve og lære

23 Sterke relasjoner og nettverk 1+1=3 eller mer

24 Litteratur Alfie Kohn (1992) No contest The case against competition Why we lose in our race to win Boston, New York: Houghton Mifflin Company Michael Polanyi (1966/ 2000) Den tause dimensjonen En introduksjon til taus kunnskap Oslo: Spartacus forlag Fagenson, E. A. (1993) Diversity in Management: Introduction and the Importance of Women in Management. In E. A. Fagenson (ed,), Women in Management. Trends, Issues, and Challenges in Managerial Diversity, s Newbury Park: Sage Ellingsæter, A. L. & Wiers-Jenssen, J Kvinner i et arbeidsmarked i endring: integrering, marginalisering og ekskludering. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Aktuelle nettsteder

25

26

27

28

29 Takk for oppmerksomheten!