Norsk /English Interkultur-rapport nr. 1. Inn i rytmikken. Interkultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk /English Interkultur-rapport nr. 1. Inn i rytmikken. Interkultur"

Transkript

1 Norsk /English Interkultur-rapport nr. 1 Inn i rytmikken Into the Rhythm Interkultur

2

3 Norsk/English Interkultur-rapport nr. 1 3 Inn i rytmikken Into the Rhythm Interkultur

4 Inn i rytmikken / Into the Rhythm En rapport fra Interkultur Interkultur er Drammen kommunes senter for kompetanseutvikling og formidling av internasjonal og flerkulturell kunst og kultur. Senteret ble etablert høsten 2009 og viderefører satsingen på kulturelt mangfold med utgangspunkt i erfaringene fra utviklingen av Union Scene, Drammen internasjonale kultursenter. Interkultur skal fungere som et laboratorium for flerkulturell formidling og internasjonal kunst og kultur i en byregion preget av mangfold. Det skal også utveksle erfaringer, utforske og samarbeide med kulturvirksomheter i andre norske kommuner og internasjonalt. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Inn i rytmikken ble utviklet av prosjektorganisasjonen for Union Scene og sluttført av Interkultur. 4 A Report from Interculture Interculture is the Drammen Municipality s national centre of excellence for skills development and the promotion of international art and cultural diversity. The Centre was established in the autumn of 2009 and continued the task of cultural promotion and mediation work with a focus on cultural diversity based on its experiences of developing Union Scene, Drammen International Culture Centre. Interculture functions as a laboratory for the promotion of a range of different cultural forms of expression and art projects in a city characterised by ethnic and social diversity. The centre also aims to exchange experiences, explore and collaborate with other local councils and municipalities in Norway and internationally. Young people are a target group in this venture. Into the Rhythm is a programme devised and developed by the Union Scene project organisation and brought to fruition by Interculture. (English)

5 Innhold / Contents Forord / Preface 9 Inn i rytmikken (norsk) 1. Dette er Drammen! Inn i rytmikken: Kulturmøter og mangfold Modell: World Music Center i Danmark Metode: Samspill med profesjonelle kunstnere Evaluering: Forløser kreativ læring og problemløsning Erfaringer: Creative Britain Til slutt: En visjon for Drammensskolen 23 Tillegg Prosjektets organisasjon 24 Frydenhaug skole: Alle liker litt action 26 Program for skolene 27 Tilbudsbrev til skolene 28 5 Into the Rhythm (English version) This is Drammen! Into the Rhythm: Cultural Meetings and Diversity Model: The World Music Center in Denmark Methodology: Interaction With Professional Performers Evaluation: Releases Creative Learning and Problem Solving Experiences: Creative Britain Finally: A Vision for Drammen Schools 45 Extras Frydenhaug School: Everybody likes a little activity 48 The Programme at the Schools 50 Letters to the schools 52 Litteraturliste / Bibliography 54

6 Vi blir sjeleglad dersom Inn i rytmikken kan fortsette å komme til oss, for vi har så mye arbeid at det hadde vi ikke hatt tid til selv lærer 6 Det var to som sloss med bambusstokkene, de måtte dukke og være i takt. De andre måtte stå og trampe rytmen. Det var skikkelig morsomt elev Elever og lærere ble intervjuet av Iselin Fergestad i forbindelse med hennes feltarbeid til Inn i rytmikken og elevens deltakelse Høgskolen i Telemark Sitater i gule bobler gjennom hele rapporten er fra dette arbeidet og er gjengitt etter avtale med forfatteren.

7 Det er bedre med en time dans, deretter to timer matte, for da er vi uthvilt til å klare mattetimene og konsentrere oss elev 7

8 8

9 Forord / Preface The sepia photographs showed me how Drammen had been. Into the Rhythm showed me what Drammen has become and what it aspires to be. A diverse city with culture and creativity at its heart. A city that nurtures its communities and their children through the arts. A model for others to adopt and adapt. It was a privilege to be invited to Drammen on two occasions - ostensibly to share the learning from the work in England of Creativity, Culture and Education. Unsurprisingly, the learning was entirely mutual. I hope I contributed ideas and possibilities based on our experience in England. But I know I returned enriched and inspired by what I learnt from all those responsible for In the Rhythm - the policy-makers who developed of the programme, the teachers and artists who animated the programme and the children who engaged and made it vibrant. I have long argued that there is a moral and economic imperative for a strong and accessible creative and cultural education for all children. The moral imperative is based on the intrinsic importance of giving children the experience to develop personal identity and confidence. The economic imperative is based on the power of the creative economy to transform communities. I witnessed both in Drammen. But it is not enough simply to know this. We have to continually win the argument that public funds should be allocated to creative and cultural education. And that is why I was so pleased to see that the organisers of Into the Rhythm were not satisfied just with the joy and energy of the programme itself but were also determined to undertake and make public a proper evaluation of the work - with learning for all concerned as to how further work might build on its success. The Arts needs high-quality evaluation and research every bit as much as any other endeavour seeking to make best use of the public purse. 9 Into the Rhythm has been a successful musical adventure. This report challenges us to turn that adventure into an opportunity for even more children. This ambition is what binds us together. Our children deserve nothing less. Paul Roberts, Creativity, Culture & Education

10 Dette er Drammen! 1Drammens demografiske utvikling de siste 40 år har både bidratt til økt antall innbyggere og radikalt endret byens etniske befolkningssammensetning. Drammen omtales ofte som Norges tyrkiske hovedstad på grunn av det store antallet tyrkiske innvandrere som har bosatt seg i byen. Men byen har også tatt imot barnefamilier, enkeltmennesker og arbeidsinnvandrere fra en rekke land i Afrika, Asia, Amerika og Europa, og andre deler av Norge. 10 Statistikken forteller at det finnes innbyggere med familiebakgrunn fra over 140 land. Det gjør Drammen til en av Norges mest etnisk mangfoldige byer, nest etter Oslo. Drammen satser på å være en internasjonal by og en mangfoldskommune, dette er tydelige mål nedfelt i alle kommunale dokumenter. Kommuneplanen. På linje med friluftsliv og idrett, er også kunst og kultur satsningsområder for den pågående byutviklingen i Drammen. Dette understrekes i Kommuneplan for Drammen kommune som fremhever dette som: ( ) viktige byggestener i arbeidet med å gjøre Drammen til en vakker, levende og mangfoldig by. Det er en utfordring å utvikle et så rikt tilbud at hele regionen med dens etniske og sosiale mangfold opplever byen som sin. Det er en prioritert oppgave å utvikle arenaer der ulike folkegrupper kan møtes, stimulere hverandre og sammen videreutvikle byens egen kulturelle identitet. (Kommuneplanen, s. 12) I kommuneplanens hovedstrategi heter det videre at kulturliv og byens identitet skal videreutvikles ved å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet som ligger i befolkningens etniske mangfold (Kommuneplanen s. 67). Denne typen satsing fikk bred støtte blant annet i St. meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014, ble anbefalt av Kultur- Min gate, min verden. Videobilder fra Skoger skoles festforestilling på Union Scene i desember 2008 (også neste side). Video: Skoger skole

11 departementets mangfoldsår i 2008, og har fått tilslutning fra Norsk kulturråd med flere. Union Scene. Bystyret vedtok i 1999 å etablere et internasjonalt kultursenter i Drammen. Union Scene, Drammen internasjonale kultursenter, åpnet høsten Da var det allerede bestemt at det skulle etableres et nasjonalt kompetansesenter for formidling av flerkulturell og internasjonal kunst og kultur. Stortinget vedtok i behandlingen av Kulturmeldingen i 2004 å støtte dette arbeidet via Norsk kulturråd. Fra 2009 har dette arbeidet fått en fast bevilgning over statsbudsjettet, og fra 2010 støtter også Buskerud fylkeskommune Drammen kommunes satsning. I tillegg til den internasjonale kulturformidling som fant sted på Union Scene fra dag én, ønsket prosjektorganisasjonen for Union Scene 2 å nå ut til flere, særlig barn og unge også dette i tråd med Kommuneplanen. Ut- Jeg synes at vi burde få flere besøk av andre folk som kan lære oss nye gangspunktet var danser og sånn at det var viktig å satse på Drammen, elev hvordan byen så ut, at den var en sammensatt by med stort etnisk mangfold. Løsningen ble Inn i rytmikken, et supplement til Den kulturelle skolesekken og et unikt tilbud til elever i grunnskolene i Drammen. Inn i rytmikkens arbeid i skolene ble gjennomført i perioden Våren 2010 ble det fulgt opp med et evalueringsseminar med involverte lærere, elever, instruktører og fagpersoner innen barnekultur, samt Drammen kommunale foreldreråd, som unisont anbefalte videreføring. Inn i rytmikken har fått støtte av Norsk kulturråd og Musikkverkstedordningen og er for øvrig finansiert av Drammen kommune. Den totale kostnaden for prosjektet har vært på ca 1 million kroner fordelt på 3,5 år. Denne rapporten samler prosjektets erfaringer Prosjektorganisasjonen for Union Scene ble høsten 2009 omorganisert til Interkultur, et kompetansesenter for flerkulturell formidling i Drammen kommune. Denne rapporten vil heretter bruke Interkultur som betegnelse også på den tidligere prosjektorganisasjonen.

12 2Inn i rytmikken: Kulturmøter og mangfold Inn i rytmikken handler om å stimulere kreativitet, om kulturmøter, samspill mellom barn og voksne, om å finne sin egen indre rytme. Det handler også om å samarbeide med andre for å skape noe sammen, om å skape fellesskap og respekt for hverandre. Elever i Drammensskolen har fått lære musikk og dans og kulturtradisjoner med opprinnelse i andre land. For noen av elevene ble dette møter med noe nytt og spennende, for andre var det en etterlengtet anledning til å dele en 12 kulturtradisjon hvor de selv var på hjemmebane. Kunstfagene kan styrke elevenes motivasjon og innsats med realfagene Ny innsikt. For lærere og instruktører ga prosjektet også viktige erfaringer, ny innsikt i hva som var mulig og en kulturell utveksling med elevene som særlig instruktørene verdsatte høyt. Prosjektet ga også et viktig korrektiv: Barn og unge er i stand til mye, mye mer enn det de voksne ofte forventer bare de får muligheten til det. De voksne må slutte å undervurdere barn og unges evner. All forskning viser at prosjekter som stimulerer barns kreativitet og innlevelse, også bidrar til at deres potensial og talent i bred forstand blomstrer. Det forløser deres fantastiske evner, også på andre områder. Gjennom et semester med Inn i rytmikken, har elever og lærere fått økt sin flerkulturelle kunnskap og ferdigheter i å spille instrumenter, synge, danse og improvisere med rytmer. Og de har fått stå på en scene foran venner og familie. Samtidig har Inn i rytmikken mer generelt bidratt til opplevelser av mestring, utvikling av samarbeidsevner og konsentrasjon, styrket deltakernes selvtillit, motivert dem og økt deres respekt for hverandre. Dette gjelder vel så mye for de involverte instruktørene og lærerne, som for elevene. Det har vært en toveis eller flerveis gjensidig prosess. Iselin Fergestad, som fulgte prosjektet som student ved Høgskolen i Telemark og har skrevet rapporten Inn i rytmikken og elevens deltakelse, understreker betydningen av kunstfag for den helhetlige undervisningen i grunnskolen. Kunstfagene kan styrke elevenes motivasjon og innsats med realfagene, skriver hun. Noe som ble bekreftet av tilbakemeldinger hun fikk fra både elever og lærere. Når alle. Inn i rytmikken har samtidig vært et viktig prosjekt for etableringen av et kompetansesenter for mangfold og flerkulturell formidling i Drammen. Senteret, med utgangspunkt i Union Scene, har blant annet et særlig ansvar for å sørge for et bredt og internasjonalt kulturtilbud og at det når ut til byens beboere, ikke minst til barn og unge. Bare et lite begrenset publikum oppsøker kulturinstitusjoner som Union Scene og kulturskole, derfor ble grunnskolen en sentral samarbeidspartner. Der treffer man alle barn og unge, i tillegg involveres deres foresatte og familie. Knapt noen annen arena tilbyr en større kontaktflate mot byens befolkning, uavhengig av bosted, utdanning, internasjonal tilhørighet eller andre relevante levekårsindikatorer. Med avsluttende forestilling på Union Scene har kommunen ønsket å vise at dette kulturhuset, og hele kulturlivet i Drammen, er alles eiendom og håper på sikt at større deler av byens befolkning tar kultur-tilbudet aktivt i bruk. Inn i rytmikken har gått ut som et helhetlig tilbud til alle grunnskoler i Drammen kommune, og samtlige 15 grunnskoler i byen har deltatt i prosjektet i løpet av perioden På hver skole har elever i et utvalgt klassetrinn (6. og/eller 7. klasse) fått en innføring i rytmikk via musikk og dans. Profesjonelle kunstnere med bakgrunn fra kunsttradisjoner i forskjellige land, har vært involvert som instruktører og arbeidet med elevene en gang

13 per uke i ett semester. Omfanget og innholdet har variert noe fra semester til semester, men de generelle rammene har vært de samme. Hver skole har avsluttet prosjektet med en festforestilling hvor elevene har opptrådt for venner og familie. Med unntak av én, har alle forestillinger vært på Union Scene. Aktiv involvering. Inn i rytmikken har vært et supplement til Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune. Prosjektet har som mål å involvere elevene selv som aktive medspillere. Videre var det viktig at elevene fikk en mer langvarig erfaring, slik at de kunne utvikle egne ferdigheter og se resultater av øvingen. Ønsket var å involvere elevene aktivt, at de ikke skulle være passive tilskuere. De skulle være utøvere sammen med instruktører og lærere. Elevene skulle få en Drammen er en så internasjonal og sammensatt by at det er relevant å jobbe med uttrykk fra hele verden. internalisert opplevelse og ha mulighet til å være med hele veien. Kulturell relevans. Interkultur ønsket også å tilby et bredt internasjonalt sammensatt tilfang av kunst og kultur, slik at elever i Drammensskolen med ulik bakgrunn skulle kunne møte ting de kanskje også kjente igjen. Derfor var det en verdenskultur-merkelapp på det som ble gjort og prosjektet hentet instruktører fra Latin- Amerika, Afrika, europeiske tradisjoner og Australia. En god blanding. Mange flinke instruktører har vært med og gjort en stor innsats for prosjektet. Prosjektet skulle vise elevene at verden er litt større enn det normaltilfanget man har i den vanlige kulturundervisningen. Drammen er en så internasjonal og sammensatt by at det er relevant å jobbe med uttrykk fra hele verden. 13 Brasiliansk dans for elever på Gulskogen skole høst Foto: Ellen Stokland

14 Modell: World Music Center i Danmark 3Ideen til prosjektet fikk Interkultur og Drammen kommune fra Danmark og Århus kommunes World Music Center (WMC). Senteret har i over ti år drevet flerkulturell, rytmisk musikkundervisning med stor suksess ved Århus grunnskoler. WMC er en avdeling under Århus musikkskole og har tett samarbeid med den lokale skoleforvaltningen og Det jyske musikkonservatorium. I tillegg til rytmisk musikkundervisning i grunnskolene i Århus, tilbyr WMC flerkulturell musikkundervisning ved Århus skolefritidsordning og kurs i flerkulturell musikk med profesjonelle musikere. Senteret er opptatt av å utveksle erfaringer og resultater på nasjonalt og internasjonalt nivå. På nettsidene sine beskriver WMC seg selv med følgende punkter: 14 skaber positive kulturmøder med musikken og dansen som kulturel isbryder og giver børn og unge et bredt kendskab til egen og andre kulturers musiktradition gennem aktiv deltagelse. udvikler pædagogiske metoder for undervisning i flerkulturel musik gennem udveksling af erfaringer mellem musikundervisere fra forskellige kulturer. koordinerer udveksling af erfaringer og resultater på nationalt og internationalt niveau. Statlig anerkjennelse. World Music Center er i dag et statlig finansiert prosjekt og har musikkundervisning i samtlige av Århus kommunes grunnskoler. Men det har vært en lang prosess å få senteret anerkjent av statlige og kommunale myndigheter og således sikre økonomisk støtte. De avsluttende forestillingene viste seg å være viktige tiltak for å synliggjøre prosjektet for Siden vi fant ut at kompetansemålene lå i Inn i rytmikken-prosjektet, så var det musikkundervisningen vår det semesteret politikerne, og bidro til at det danske kulturdepartementet og kommunen anerkjente betydningen av WMCs arbeid. I Drammen ble Inn i rytmikken bygget over samme lest som WMCs tilbud og tok opp i seg de samme målsetningene. Akkurat som kollegene i Århus, engasjerte Interkultur profesjonelle musikere og dansere med bakgrunn fra ulike kulturer til å være ansvarlige for undervisningen i drammensskolene. I begge land pågår prosjektet i ett semester og avsluttes med en forestilling. Erstatter musikktimer. I Danmark erstatter WMCs tilbud vanlig musikkundervisning, noe som til dels har vært gjort i forbindelse med Inn i rytmikken i Drammen. Det norske prosjektet har imidlertid ikke vært like omfattende som det danske, og hadde ikke som mål å dekke alle pedagogiske krav til en musikktime. Likevel melder skoler i Drammen om at Inn i rytmikken dekket kompetansemålene og møtte kunnskapskravene på områder skolen selv ikke hadde kompetanse. Flere forteller om nedprioritering av musikkundervisningen i skolen, at de få timene som er til disposisjon ofte brukes til andre ting eller at elevene ser på film. Derfor lot mange skoler Inn i rytmikken erstatte musikkundervisningen det semesteret det pågikk, og mange lærere mener de aldri har hatt bedre undervisning i musikk. Etter halvgått løp med Inn i rytmikken, i februar 2008, reiste de prosjektansvarlige og noen av instruktørene for Inn i rytmikken på studiebesøk til World Music Center i Århus for å utveksle erfaringer og innhente ny inspirasjon. I Århus besøkte den norske delegasjonen WMCprosjektet ved fire skoler med ulike instruktører og ulike pedagogiske utfordringer. To instruktører. WMC hadde som hovedregel alltid to instruktører til stede i undervisningen, og elevene fikk utfordringer innen både sang, dans og musikk fra forskjellige land i samme time. Et sted ble det også benyttet film for å gi elevene en bredere kunnskap om landet og kulturen de skulle arbeide med. En av skolene lærer

15 delegasjonen besøkte i Århus, lå i et område som generelt skårer lavt i levekårsundersøkelser. Her møtte prosjektet større utfordringer idet det var vanskeligere å få elevene til å delta og utfolde seg kreativt i timen. De responderte negativt på å bli utfordret, var mer skeptiske og klassesituasjonen var preget av stor uro og bråk. Inn i rytmikken har hatt tilsvarende erfaringer i Drammen. Erfaringene i Århus og Drammen er likevel for begrenset til at man kan trekke noen generelle konklusjoner utover at man må utvikle pedagogiske metoder for å takle ulike læringssituasjoner og motivasjon blant elever og lærere. Instruktører og prosjektleder må ta større ansvar for læringsmiljøet og sørge for disiplin. Likeverdig samspill. På alle skolene i Århus var lærerne aktivt med i timene, og samspillet mellom elever, lærere og instruktør beskrives som mer likeverdig enn i tradisjonell klasseundervisning. WMC har god logistikk på sitt undervisningstilbud. Det avholdes workshops for lærerne i forkant av semesteret slik at de er bedre forberedt og kan følge opp det som kommer. 15 Festavslutning på Union Scene høst Foto: Drammen kulturskole

16 16 4Metode: Samspill med profesjonelle kunstnere Inn i rytmikken hadde en styringsgruppe med en representant for rektorene. Denne styringsgruppen utarbeidet en plan for hvilken rekkefølge de ulike skolene skulle delta i prosjektet. Dette ble videreformidlet til rektorene i alle grunnskolene i Drammen. Rent praktisk ble prosjektet koordinert av Interkultur, etter hvert i samarbeid med Drammen kulturskole. Dette var en praktisk løsning idet Kulturskolen med sitt ansvar for Den kulturelle skolesekken, allerede hadde et etablert nettverk av kulturkontakter ved skolene. Flere skoler oppfattet også Inn i rytmikken som et skolesekktilbud. Men prosjektet tilfredsstilte ikke alle krav til å være et tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken, og var derfor formelt ikke innenfor denne ordningen. Tilbudet. Før semesterstart sendte Interkultur og Drammen kulturskole tilbud om å delta i Inn i rytmikken til de skolene som var aktuelle for det kommende semesteret. I brevet ble tilbudet beskrevet i detalj, inkludert metode for undervisningen, presentasjon av instruktørene og dere respektive ansvarsområder, forventninger til skolen og tidspunkter. Tilbudet gikk ut på et semester med ukentlige workshops som skulle gi elevene en innføring i rytmikk via musikk og dans. To eller flere profesjonelle kunstnere skulle være instruktører og arbeide med elevene. De skulle lære å danse og spille forskjellige perkusjonsinstrumenter fra alle kanter av verden. Det var et mål for prosjektet at all øvingen skulle resultere i en konsert eller forestilling på Union Scene. Lærerinvolvering. Prosjektet ønsket at minst to lærere fra skolen skulle følge klassene i undervisningstimene. Både for å kunne assistere instruktørene, men også for at lærerne kunne lære av de pedagogiske teknikkene disse Vi trodde vi trengte en sangpedagog, men i Danmark sang alle uansett stemme. benyttet. Dessuten var det ønskelig at lærerne deltok i øvingen fordi det betyr mye for motivasjonen til elevene at lærerne er med på ordentlig. Prosjektet mente dette ville skape et bedre læringsmiljø for tilbudet. Innhold og omfang varierte noe fra semester til semester. Det har vært ulike instruktører, ulikt antall instruktører og varighet. Instruktørene ble håndplukket av prosjektkoordinator som var opptatt av å engasjere flerkulturelle kunstnere som ikke var brukt så ofte av andre, og som hadde et engasjement for prosjektet. Det ga forskjellige temaer, kulturuttrykk og land fra semester til semester. Avhengig av de spesifikke behov og situasjon ved den enkelte skole, ble prosjektet tilpasset underveis. Det er også blitt justert etter tilbakemeldinger fra skolene og på bakgrunn av de erfaringer instruktørene og koordinator gjorde seg, samt på grunn av ulikt finansieringsgrunnlag på ulike stadier. Gode grep. De første semestrene arbeidet instruktørene separat med hver sin gruppe elever. En gruppe med jenter, og en med gutter. Hver gruppe arbeidet først to timer med den ene instruktøren, deretter med den andre. Alle skulle få være med på alt og instruktørene arbeidet med fokus på kultur fra sine respektive opprinnelsesland og -regioner. Etter hvert ble det imidlertid mer samarbeid mellom instruktørene og spennende sammenblandinger. Barna danset på indisk vis til latinamerikanske trommer, eller brasiliansk dans til afrikanske rytmer. Pust. En utfordring var å få så store grupper med elever til å samle seg, konsentrere seg og delta i aktivitetene. Ved oppstart av undervisningen var elevene ofte urolige og instruktørene måtte ta grep for å roe dem ned og sette fokus. De første minuttene gjorde de

17 forskjellige øvelser med pusten, og etter hvert ble enkle og rolige rytmer brakt inn. Slik ble elevene mer konsentrerte og motivert til det som skulle komme. Instruktørene mente det var opplagt at de ikke kunne starte rett på med noe aktivt når barna var så urolige. Når instruktørene hadde fått elevenes fokus og oppmerksomhet, kunne de gå over til mer utfoldende og aktive øvelser som tromming og dans. Sang. Etter studieturen til Århus vinteren 2008, fikk prosjektet viktige innspill til den videre utviklingen av Inn i rytmikken. Undervisning ble justert slik at den i tok opp i seg flere av de grepene man hadde sett fungerte særlig godt. Sang ble for eksempel brakt inn som et nytt og sentralt grep. Prosjektkoordinator Ricardo Sanchez forteller: holde tempoet oppe ble det en bedre dynamikk. Det gjorde at elevene beholdt konsentrasjonen og interessen for undervisningen over lengre tid. Dette medførte også at nye elementer ble brakt inn og elevene fikk flere instruktører med ulike spesialiteter. Brasiliansk dans, afrikanske trommer, australsk didjeridoo og spansk flamenco. Mangfoldet var stort og ble gjennomført med suksess i hele 2008 og første halvår På det meste var fem instruktører og to gjestemusikere involvert i prosjektet. Høsten 2009 satte imidlertid budsjettbegrensninger i kommunen en stopper for dette, og tilbudet ble igjen redusert til to instruktører og en koordinator. Det gikk opp et lys for meg på reisen til Danmark. Ta for eksempel sang, det hadde vi ikke hatt med tidligere. Vi trodde vi trengte en sangpedagog, men i Danmark sang alle uansett stemme. Og elevene var med. Det lille du kan gi er nok. Jeg kunne plukke opp min gitar og synge med elevene. 17 Hyppige bytter. Et annet godt grep fra Danmark var en litt annen struktur på gruppeinndelingen og varigheten på de ulike øvelsene. Mens Inn i rytmikken tidligere hadde delt i grupper helt fra starten, viste erfaringene fra Danmark at det kunne fungere godt å samle alle elevene til felles oppvarming og enkle øvelser før de gikk til hver sine grupper. Kortere sesjoner og hyppigere bytte mellom dans og musikk var også en forbedret teknikk Inn i rytmikken iverksatte etter danmarksbesøket. Ved å Drammens ordfører Tore Opdal Hansen besøkte Inn i rytmikken høsten Foto: Drammen kulturskole

18 5Evaluering: Forløser kreativ læring og problemløsning Lærernes tilbakemeldinger på prosjektet har stort sett vært veldig positiv, særlig på det faglige innholdet. Dans kunne noen ganger være litt komplisert og skummelt for enkelte elever, men samtidig melder flere skoler og elevene selv om forbedret motorikk etter nitidig øvelse. 18 Flere elever melder selv om at det er moro med fysisk utfoldelse, dans og andre instrumenter. Viktige poenger som trekkes frem er også at elevene fikk et forhold til andre kulturer og land de ulike dansene og musikken kom fra. Mange elever etterlyser forklaring på hvorfor det er så viktig å spille blokkfløyte og lære om voksen musikk. De synes det burde være mer rap, hip hop og pop. Også lærere påpeker at elevene med Inn i rytmikken hadde fått et bredere musikalsk tilbud enn det lærerne ved skolen kunne gi. Engelsk som bonus. De fleste instruktørene benyttet engelsk som undervisningsspråk, noe som til tider kunne by på utfordringer. Prosjektkoordinator og lærere hjalp imidlertid til med oversettelse ved behov, og de fleste lærerne trekker frem engelsken som en ekstra bonus. Elevene fikk praktisere språket i en naturlig sammenheng, og stort sett taklet de det veldig godt. Sen publisering. Nesten alle lærere melder imidlertid tilbake om for sen informasjon om prosjektet. De ble gjort kjent med tilbudet etter at planer for skoleåret allerede var lagt, dermed var det vanskeligere å få det til å passe inn og finne egnete lokaler. Informasjon om prosjektets gang og den avsluttende forestillingen var også ofte mangelfull og stadige kontrameldinger skapte forvirring. At instruktørene ofte kom for sent ble også trukket frem som et stort problem, ikke minst fordi punktlighet er et ufravikelig disiplinært krav overfor elevene. Uryddighetene til tross, på evalueringsseminaret for Inn i rytmikken 27. april 2010, mente samtlige lærere at det hadde gått greit å tilpasse Inn i rytmikken til skolehverdagen og at de godt hadde kunnet tåle utfordringer mot de til vanlig svært så strukturerte rammene i skolen. Trommeundervisning med Sidiki Camara på Gulskogen skole høst Foto: Ellen Stokland

19 Utfordringer. For instruktørene bød hvert semester og hver nye skole på ulike utfordringer. Hver gang møtte de nye og svært forskjellige elever og lærere med ulik energi og motivasjon. Hver gang måtte de raskt og profesjonelt finne en god metode for samarbeid som passet den nye konteksten, det var ikke alltid like enkelt. En metode som hadde fungert godt ett sted, fungerte ikke nødvendigvis like godt et annet sted. Særlig var lærernes innstilling til prosjektet veldig viktig. Prosjektkoordinatoren understreker imidlertid at det er instruktørene som har ansvar for å skape en god situasjon, ikke elevene. Det er ikke elevene som må være flinke eller ikke flinke. Vi må takle alle deres forskjelligheter og energier. Vi måtte være forberedt på det gode og det vanskelige. Vi ble litt mer bevisste. Jeg fikk mer kontroll på armer og ben. Det var annerledes musikk, men man ble fort Forestillingen vant til det på Union Scene. Tilbakemeldingen fra elev både lærere og elever er imidlertid at forestillingen på Union Scene var et klart høydepunkt som de sammen hadde gledet seg til gjennom hele prosjektet. En skole fikk ikke oppleve dette høydepunktet og måtte ta forestillingen ute i egen skolegård, det var en klar nedtur. Andre skoler forteller om fornøyde elever og familiemedlemmer og at det var spennende å stå på en ordentlig scene. Særlig de som hadde forestilling på Union Scenes hovedscene var strålende fornøyde. Interkulturs leder, Arve Vannebo syntes det var veldig artig å ha alle skolene på besøk på Union Scene og se hvor stort det var for både elever og foreldre. Flere av instruktørene trekker frem prosessen og arbeidet med elevene som det mest verdifulle. De kunne ønske seg enda mer tid til fordypning, utforsking og innlevelse, og mindre fokus på den avsluttende forestillingen. Mange var på Union Scene for første gang, og de skrøt av at dette var noe helt annet enn de ordinære skoleavslutningene. Avslutningen på en forestilling tok helt av og utviklet seg til en ren dansefest hvor alle foreldre og unger danset sammen. Det var rørende. 19 Festforestillingene på Union Scene kunne ende opp i en stor dansefest med elever, foresatte og lærere. Foto: Drammen kulturskole

20 6Erfaringer: Creative Britain Erfaringer fra andre land og liknende prosjekter viser at denne typen prosjekter kan bidra til at barna får økt konsentrasjonsevne, lærer seg å samarbeide, får bedre resultater i andre fag og generelt trives bedre på skolen og i hverdagen. Prosjekter av typen Inn i rytmikken har derfor betydning langt utover at de gir barn gode kulturopplevelser og møter læreplanens krav til undervisning i estetiske fag. 20 I Storbritannia har stimulering og utvikling av kreativitet og kultur hos barn og unge vært et satsningsområde over flere år, ofte under headingen Creative Britain. Kulturstrategen Paul Roberts har hatt en sentral rolle i denne utviklingen siden han skrev Nurturing Creativity in Young People på oppdrag for det britiske Departementet for kultur, media og sport. Oppdraget kom etter at James Purnell, daværende statssekretær for kultur, media og sport, i 2005 erklærte at han ønsket å gjøre Storbritannia til verdens kreative nav. Han ville vite hvilke strategier som kunne fremme kreativitet i utdanningssystemet. We should build our policies on that success var hans anbefaling. Fem timer kultur. Roberts la frem sin rapport i 2006, og ble umiddelbart bedt om å gjennomføre sine egne anbefalinger. Den landsdekkende organisasjonen Creativity, Culture & Education (CCE) ble etablert med Roberts som styreleder, og programmer som Find Your Talent for ungdom og Creative Partnerships for skoler ble iverksatt. Alle barn og unge skulle sikres minst fem timers kvalitetskultur hver uke, og det ble iverksatt tette samarbeid med skoler. Det ble også gjennomført bred forskning og utvikling for å kartlegge og dokumentere betydningen av satsning på kultur og kreativitet. Improvisasjon og drama med elever på Rødskog skole høst Foto: Ellen Stokland

21 Roberts har besøkt Norge flere ganger, og Drammen ved to anledninger. Han har latt seg imponere av satsningen på kultur for barn og unge og som drivkraft i byutviklingen. Inn i rytmikken trekker han frem som et særlig viktig prosjekt. På evalueringsseminaret om prosjektet i april 2010, bidro Roberts med sine erfaringer fra Storbritannia, men var minst like opptatt av å kunne lære av erfaringene fra Drammen. Min oppfatning er at verdien av kunst og kultur er landets nye rikdom. ( ) Jeg er helt overbevist om at kunst endrer unge menneskers liv. Jeg er helt overbevist om at kunst åpner øynene, ikke bare på barn og unge, men også på lærerne. Jeg vet at det finnes unge mennesker som jeg undervurderte, helt til jeg så dem blomstre gjennom kunst, og jeg måtte korrigere min tankegang. Det var veldig bra for meg som lærer. Jeg så hva som kan gjøres med unge med spesielle lærebehov og alvorlige funksjonshemninger og min holdning og forståelse av dem endret seg ved å se dem arbeide gjennom kunst. Roberts mener kunst og kultur må få en mye mer sentral plass, både i utdanningssystemet og i samfunnet for øvrig. Han viste til en del viktige forskningsresultater og erkjennelser fra Storbritannia som også kan være relevante for Norge. En kartlegging gjennomført av British Market Research Bureau Ltd. (BMRB) viste blant annet følgende resultater for skoler som hadde satset på kreativitet gjennom deltakelse i Creative Partnerships: Faktum er at dette bringer frem personlig identitet, det engasjerer i kreativ læring og problemløsning. 91 prosent av rektorene har registrert en forbedring i elevenes selvtillit og kommunikasjonsferdigheter 87 prosent har sett forbedring i elevenes motivasjon 70 prosent av rektorer ved videregående skoler rapporterte om bedring i elevenes oppførsel 78 prosent av rektorene har sett en forbedring i elevenes evne til selvstendig læring Kunsten forandrer liv. Effekten var størst på skoler i områder med generelt lavere uttelling på levekårsstatistikker. Andre undersøkelser initiert av CCE har også vist at færre elever faller ut av skolen når skolen har tilbudt kreativitetsprogrammer. Men Roberts er vel så opptatt av de faktorene han mener gjør at kunsten forandrer liv fordi det forløser en lidenskap, en total innlevelse og selvtillit, som ellers hører til sjeldenhetene i barns skolehverdag. For å illustrere leste Roberts under seminaret et utdrag fra The Element av Ken Robinson: En grunnskolelærer hadde en tegnetime med en gruppe seksåringer. Bakerst i klasserommet satt en liten jente som vanligvis ikke fulgte særlig med på skolen. Men i tegnetimen gjorde hun det. I over 20 minutter satt hun med armene skjermende rundt arket, helt oppslukt av det hun holdt på med. Læreren syntes dette var fascinerende. Til slutt spurte hun jenta hva hun tegnet. Uten å se opp sa jenta Jeg tegner et bilde av Gud. Overrasket sa læreren men ingen vet hvordan Gud ser ut. Jenta svarte Det vet de om et øyeblikk. 21

22 Denne totale oppsluktheten, denne totale innlevelsen i oppgaven, dette totale engasjementet og ikke minst den selvtilliten denne jenta uttrykte da hun sa Det vet de i om et øyeblikk, er Roberts fokus. På seminaret opptrådte noen av elevene som hadde deltatt i Inn i rytmikken. Og Roberts lot seg imponere. Dette forløser en selvtillit disse barna neppe opplever så ofte ellers i sin skolehverdag. Faktum er at dette bringer frem personlig identitet, det engasjerer i kreativ læring og problemløsning. Fergestad finner også norske paralleller, blant annet i et intervju på nrk.no med Karin Eger, rektor ved Gamlebyen skole i Oslo: Mange av våre elever har ikke verbalt språk som gir dem anledning til å uttrykke det som bor inni dem. Derfor bruker vi de estetiske fagene veldig bevisst for at de skal få anledning til å komme ut med det de har inni seg. Vi ser at de vokser på det. De blir stolte av det de får til, og så blir det overført til norsk og matematikk. Vi ser at de skriver penere. Det er utrolig hva slags utviklingspotensial det er. 22 Øker trivsel. Også Iselin Fergestad trekker i sin rapport frem at prosjekter som Inn i rytmikken har en positiv virkning på elevenes mestring og utløser ulike effekter som blant annet bedre motorikk, bedre sansefølelse, flere sosiale ferdigheter, mer interesse og nysgjerrighet og mer tilfredshet overfor andre teorifag. (Fergestad 2008, s. 5) Hun mener derfor prosjektet har relevans for målsettingene om en individuelt innrettet norsk skole. Hun viser også til hvordan særlig de estetiske fagene har grunnleggende betydning for hvordan elevene utvikler seg i andre fag som matematikk og norsk. Mo-groove. Parallelt med at Inn i rytmikken gikk inn i sin sluttfase, gjennomførte Interkultur et tilsvarende prosjekt med nyankomne innvandrerbarn i mottaksgruppa ved Introduksjonssenteret i Drammen, Mo-groove. Disse barna hadde i starten ikke noe felles språk og var usikre på det nye hjemlandet. Men gjennom prosjektet har klasseforstander Anne Elisabeth Bekkhus observert at de utviklet språk og sosiale ferdigheter mye raskere enn tidligere klasser som ikke hadde fått det samme tilbudet. Hun forteller følgende til Drammens Tidende 9. juni 2010: De respekterer hverandres grenser fordi de har fått utforske dem. De har blomstret, rett og slett. Resultatene er særlig tydelige hos elever med annen språkbakgrunn enn norsk. Fergestad viser til Unesco-rapporten Wow-faktoren av Anne Bamford som kom i 2006 og som blant annet fastslår sammenhengen mellom estetiske Jeg ble kvitt energi ved å være med på prosjektet. Det var lettere å jobbe med skole i etterkant elev fag og prestasjoner i mer teoretiske emner. Tidligere har det tatt mye lengre tid, om vi i det hele tatt har kommet dit hvor denne gruppa er i dag. De tør å ta på hverandre og snakke høyt i timen. De respekterer hverandres grenser fordi de har fått utforske dem. De har blomstret, rett og slett. 12 Musikk + drama = mattekunnskaper nrk.no Se, de shower dt.no

23 7 Til slutt: En visjon for Drammensskolen Tilbakemelding på Inn i rytmikken fra skolene tyder på at prosjektet har hatt den samme positive effekten. Elever har vært glade og motiverte, de har sunget i gangene uten at det har medført mer uro i klasserommene. Både lærere og elever forteller om at de er blitt modigere, de tør mer etter å ha vært igjennom prosjektet. Gutter som tidligere syntes det var flaut å danse, lærer seg nå pardans. Elever som var sjenerte tør nå å snakke og opptre foran flere mennesker. Lærere tør å sette i gang mer vågale prosjekter, etter å ha sett hva elevene faktisk kan mestre i Inn i rytmikken. Det har det vært lettere bare å kaste seg uti det. Flere skoler har kjøpt klassesett med afrikanske trommer og fulgt opp med trommekurs for lærerne. Videre har både lærere og foreldre sett en innvirkning på elevenes prestasjoner i andre fag og deres allmenne sosiale situasjon. Inn i rytmikken er således også et viktig virkemiddel for å oppnå andre pedagogiske mål, som bedre lese- og regneferdigheter. Lærere tilknyttet prosjektet og representanter for foreldre anbefaler derfor på det sterkeste at kultur og kreativitet tas inn i Drammen kommunes satsning på skole via det prestisjetunge prosjektet Drammensskolen - Norges beste skole. Dette prosjektets visjon er en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Men strategi- og fremdriftsplan for perioden viser kun til tre satsningsområder: lesing, regning og digitale ferdigheter. I 2011 skal Norges beste skole opp til ny vurdering, da må en mer strategisk helhetstenkning inn mener lærerne. Og skal visjonen nås, kommer man ikke utenom kunst og kultur og tilbud av typen Inn i rytmikken. Eller som en av lærerne på evalueringsseminaret formulerte det: Hvis Drammen kommune som har en visjon om Norges beste skole skal oppnå det målet, så er man avhengig av å ha med dette. Fordi det er veien å gå. Om man ikke tar det med, så vil vi aldri oppnå det målet. 23 Sang og dans med Lidia Pinheiro på Frydenhaug skole høsten Foto: Ellen Stokland

24 TILLEGG Prosjektets organisasjon Inn i rytmikken var koordinert av Interkultur i samarbeid med Drammen kulturskole og engasjerte profesjonelle kunstnere som instruktører. Disse hadde bakgrunn fra ulike tradisjoner og utøvende kunstformer. Følgende personer har vært involvert i prosjektet: Prosjektkoordinering Arve Vannebo, prosjektleder for Inn i rytmikken, leder for Interkultur Ricardo Sanchez, prosjektkoordinator og instruktør, produsent for Interkultur Christin Hoff, koordinator fra Drammen kulturskole, kulturkonsulent Ellen Stokland, ansvarlig evalueringsseminar og rapport, rådgiver for Interkultur Refka Kovac, koordinator for evalueringsseminar, kulturkonsulent for Interkultur Referansegruppe Tone Ulltveit-Moe, kultursjef, Drammen kommune Bijan Gharahkhani, leder for Buskerud minoritetsråd Torunn Wister, rektor ved Vestbygda skole 24 Cubansk dans med Lázaro Izquierdo Gomez høsten Foto: Drammen kulturskole

25 Instruktørene Richa Chandra, indiske danser. Utøvende danser innenfor klassisk indisk dans, folkedans og moderne dans, blant annet Bollywooddans. Chandra har vært leder for Damini House of Culture, et senter for indisk dans i Oslo. Chandra var instruktør for Inn i rytmikken høsten (Foto: Drammen kulturskole) Lázaro Izquierdo Gomez, cubanske danser. Utøvende danser og instruktør i ulike cubanske dansestiler og driver danseskolen Amistad i Oslo. Gomez var instruktør for Inn i rytmikken høsten (Foto: Drammen kulturskole) Ricardo Sanchez, latinamerikanske rytmer. Perkusjonist og musiker med særlig kompetanse på latinamerikanske rytmer. Han er produsent for verdensmusikk og har vært med på etableringen av Union Scene. Koordinator for Inn i rytmikken. (Foto: Drammen kulturskole) Lidia Pinheiro, brasilianske danser. Teaterutdannet koreograf med brasiliansk og orientalsk dans som spesiale. Bruker sang, dans, fysisk teater og improvisasjon i sin undervisning. Pinheiro var instruktør for Inn i rytmikken i perioden vår 2007-høst (Foto: Ellen Stokland) 25 Sidiki Camara, afrikanske rytmer. Ettertraktet perkusjonist som har spilt med store afrikanske stjerner og reist verden rundt som solo-perkusjonist med Malis nasjonalballett. Kom til Norge i Camara var instruktør for Inn i rytmikken i perioden vår 2007-høst (Foto: Privat) Zotora, sjonglering og didjeridoo. Allsidig kunstner som brakte didjeridoo fra Australia til Skandinavia på 1970-tallet. Zotora har medvirket på en rekke plateinnspillinger. Zotora var instruktør for Inn i rytmikken i perioden høst 2007-vår (Foto: Alessandra Langum) Tonje Lindberg, spansk flamenco. Driver danseskolen Flamenco Duro i Oslo med undervisning i den spanske nasjonaldansen. Opptrådt ved en rekke anledninger. Lindberg var instruktør for Inn i rytmikken i perioden vår 2008-vår (Foto: Ellen Stokland)

26 Frydenhaug skole: Alle liker litt action Frydenhaug spesialskole kom med i Inn i rytmikken høsten Det var viktig for både skolen og Interkultur at elevene der fikk delta i prosjektet på lik linje med andre skoler og uten at deres spesielle behov skulle være noe hinder. 26 Inn i rytmikken på Frydenhaug ble en svært positiv opplevelse både for instruktører og elever. Gledesstrålende unger med stor innlevelse i trommespilling, sang og dans. Særlig stor stas var det å opptre på Union Scene i desember Litt vanskelig var det noen ganger, men mest morsomt. Eller som en av elevene sa det: Jeg synes trommer er veldig morsomt. Det er noen ganger litt vanskelige rytmer, men jeg får det til som regel. Ragnar Moe er kulturkontakt ved Frydenhaug skole og delte sine erfaringer med Interkultur halvveis ut i prosjektet høsten 2009: - Hva er deres erfaring med Inn i rytmikken? - Det er ganske utfordrende å jobbe med Inn i rytmikken fordi vi ikke vet helt hva det skal bli. Vi er vant til å jobbe med veldig mye repetisjoner og vant til å vite hvor vi skal hen. Så dette har vært litt fremmed. Men vi får se hva vi får til, og uansett så er det godt nok. Det har vært holdningen hele veien. Moe synes likevel prosjektet er spennende og roser instruktørene. - Men de jobber på en litt annen måte enn oss. Vi pleier aldri å jobbe i så store grupper. Og vi har nok normalt gitt mer informasjon til de som skal være med, enn det som er tilfellet i dette prosjektet. Så ved neste korsvei, kunne vi kanskje jobbe litt tettere med instruktørene på forhånd. - Hva har elevene fått ut av prosjektet? - Det som var viktig i utgangspunktet var at vi ønsket så sterkt at elevene våre skulle få en sjanse til å stå på scenen på Union Scene, være med til byen på en konsert som alle andre. Vi har veldig mye aktiviteter her på skolen, men vi er aldri sammen om noe nede i byen på teater eller noe sånn som mange andre skoler har. Mye av dette skyldes at Frydenhaug skole er en interkommunal skole for sju kommuner. Derfor er ikke elevene i Drammen på kvelden, de har reist hjem til Sande eller Hurum eller et annet sted. - Skal vi få til noe må det bli noe i denne sjangeren. Vi så en kjempemulighet i Inn i rytmikken. Dette er noe vi tror elevene vil være stolte av, koser seg med og kan bli veldig glad for. Ragnar Moe tror kanskje det viktigste for alle som går på skolen er at du har hatt en hyggelig dag, en positiv dag. - Da jeg selv gikk på skolen var man så opptatt av læringsutbyttet alltid. Men for oss elever var det jo mye viktigere å ha det litt moro og være sammen med kamerater og venninner. At det skjedde noe. Sånn blir det på en måte med dette prosjektet: det å gå til gymsalen, det å gå til musikkrommet, tromme og danse og synge og veive med armene og sånn. Det er litt action og det tror jeg alle liker. Inn i rytmikken ved Frydenhaug skole gjør også at elever som normalt ikke ser hverandre i løpet av en uke treffer hverandre her. Slik får de sitte sammen noen timer, ser mer til hverandre og lærer hverandre litt bedre å kjenne. Det er ålreit synes Moe. - Du ser jo at de er kjempeglade. Dette er elever som egentlig ikke får vært med på så veldig mye. De som sitter i rullestol, for eksempel, er sjelden med på sånne ting som dette. Nå er de også med. Det er også flott at andre elever som ikke er med på prosjektet, får komme inn og se på og kanskje være med litt. Dette er elever som Inn i rytmikken ikke passer helt for, men allikevel får de med seg litt av det. De får en høydare.

27 Program for skolene Høst 2006: Åssiden og Brandengen skole Elevene ved Åssiden og Brandengen skole lærte indisk dans med Richa Chandra, cubansk dans med Lázaro Izquierdo Gómez og latinamerikanske rytmer og perkusjon med Ricardo Sanchez fra Bolivia. Hver skole hadde forestillinger på Union Scene som fokuserte på kulturene elevene hadde arbeidet med og fikk tittelen Mellom to hav. Vi kan ha tema om musikkens hjemland og barna blir deltakende, er ikke kun publikum og blir underholdt lærer Vår 2007: Fjell og Vestbygda skole Fjell og Vestbygda skole var andre pulje ut i Inn i rytmikken. Dette semesteret bød på brasiliansk dans og sang med Lidia Pinheiro og afrikanske trommer med Sidiki Camara. Sammen med prosjektkoordinator Ricardo Sanchez ble de fire elementene brukt som inspirasjonskilde som ga forestillingen Regnskogen i mitt hjerte. Høst 2007: Bragernes og Hallermoen skole Tredje runde med prosjektet gikk på Bragernes og Hallermoen skole. I tillegg til dans og sang med Pinheiro og trommer med Camara og Sanchez, fikk elevene her spille didjeridoo og sjonglere med Zotora. På forestillingen Ild og vann på Union Scene fikk begge skoler med seg gjestemusiker og -komponist Celio de Carvalho fra Brasil. Vår 2008: Åskollen og Øren skole Elevene ved Åskollen og Øren skole var blant deltakerne i Inn i rytmikken som fikk det mest varierte programmet med hele fem instruktører. Lidia Pinheiro, Sidiki Camara, Ricardo Sanchez og Zotora var fortsatt med, i tillegg fikk elevene prøve seg på flamenco med Tonje Lindberg. Med seg som gjestemusikere på forestillingene Ild, vann, luft på Union Scene, hadde de perkusjonist Celio de Carvalho og flamenco-gitarist Torbjørn Sandvik. 27 Høst 2008: Skoger og Aronsløkka skole Inn i rytmikken videreførte det brede instruktørteamet og gjestemusikerne ved Skoger og Aronsløkka skole høsten Disse to skolenes forestillinger tok med seg alle de fire elementene Ild, vann, luft og jord til Union Scene. Vår 2009: Danvik og Konnerud skole Også våren 2009 tilbød Inn i rytmikken fem instruktører og to gjestemusikere på skolenes respektive forestillinger. Elevene ved Danvik og Konnerud skole arbeidet imidlertid med et nytt tema, og forestillingene på Union Scene fikk tittelen Min gate, min verden. Høst 2009: Gulskogen, Rødskog og Frydenhaug skole Siste runde med Inn i rytmikken inkluderte tre skoler, Gulskogen, Rødskog og Frydenhaug spesialskole. Denne høsten måtte imidlertid rammene for prosjektet kuttes, undervisningsperioden ble kortere og antall instruktører ble redusert til tre. Elevene fikk lære dans med Lidia Pinheiro, trommer med Sidiki Camara og Ricardo Sanchez koordinerte det hele. Også denne gangen fikk forestillingene tittelen Min gate, min verden.

28 Vedlegg: Tilbudsbrev til skolene (eksempel fra 2006) Inn i rytmikken Et tilbud fra Union Scene og Drammen kulturskole til grunnskoler i Drammen 28 Hva er Inn i rytmikken: Inn i Rytmikken er et tilbud fra Union Scene og Kulturskolen til alle grunnskoler i Drammen. Her vil vi gi alle elever i grunnskolen en innføring i rytmikk via musikk og dans. Tilbudet er et ledd i å bygge opp et kompetansesenter for mangfold og flerkulturell formidling på Union scene og i Drammen. Fokuset på undervisningen som gis i grunnskolen vil være musikk og dans fra alle kanter av verden. Hvordan? Vi vil sende to instruktører til to grunnskoler i ett semester for at de skal undervise et utvalgt klassetrinn på hver skole. Inn i rytmikken vil gi elevene utfordrende, morsom, berikende og spennende undervisning i dans og spilling av forskjellige perkusjonsinstrumenter. Instruktørene vil jobbe to og to, og dele hver klasse på trinnet i grupper med maks 15 elever. Disse skal instrueres parallelt i dans og musikk. Elevene vil også bli samlet i større grupper med både dans og musikk. Det er et mål for prosjektet at all øvingen skal resultere i en konsert/ forestilling hvis alt går bra på Union Scene. Hvem: Instruktørene som er valgt til å arbeide med elevene har stor erfaring i å undervise barn og unge, og som utøvere på sine felt. De heter: Richa Chandra fra India, født i Drammen. Richa er utøvende danser innenfor klassisk dans, folkedans og moderne dans, bla. Bollywood. Tilbudet vil kombinere tradisjonelle danser fra India med moderne uttrykksformer. Ricardo Sanchez fra Bolivia, er en erfaren musiker og pedagog med 20 års erfaring fra Norge og utlandet. Han vil gi elever og lærere en bedre forståelse av rytmer, hvordan kan vi uttrykke dem, hvordan kan vi leke oss inn i rytmikken. Til dette vil det bli brukt en del perkusjonsinstrumenter bla. trommer som skal spilles med hendene. Vi skal benytte både en del instrumenter som finnes på skolene, og instrumenter som vi har med fra Union Scene/ Kulturskolen. Ønsker: Vi ønsker at minst to musikklærere skal være med å følge klassene i undervisningstimene, både for å kunne assistere instruktørene, og for at lærerne også vil kunne lære Inn i rytmikken besøkte Frydenhaug skole høsten Foto: Ellen Stokland

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Interkultur på Union Scene

Interkultur på Union Scene Interkultur på Union Scene - En smak av Drammens kulturelle mangfold Klassisk ballett og indisk dans i koreografi av Rukmini Chatterjee, Union Scene 2009. Foto: Ellen Stokland Internasjonale Drammen Det

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Dans GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune

Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Kari Gjerde, Dks vgs epost:

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

DKFU. - Oppskrift? - Hjem-skole satsing. -Hvem representerer vi? -Norges beste FORELDRE (NBF)

DKFU. - Oppskrift? - Hjem-skole satsing. -Hvem representerer vi? -Norges beste FORELDRE (NBF) DKFU -Hvem representerer vi? - Oppskrift? -Norges beste FORELDRE (NBF) - Hjem-skole satsing DKFU skal være et partipolitisk uavhengig, livssynsnøytralt og samordnende organ for Foreldrerådenes arbeidsutvalg

Detaljer

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f Den kulturelle skolesekken i Østfold, håndbok for kulturkontaktene 09/10 Skolen som kulturarrangør en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing. Den

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Den musikalske regnbuen

Den musikalske regnbuen Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene. Kouame møter barna

Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene. Kouame møter barna 2012 2013 Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kouame møter barna På språket mitt (Gban) i Elfenbenskysten finnes det ikke ett ord for å synge, spille eller danse. Bare Sah, som er alt på en gang samhold,

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi tilbyr opplæring som gir studiekompetanse til alle: 4 klasser på studiespesialisering 1 klasse på musikk 1 klasse på dans/drama 1 klasse på idrett Tilbud til minoritetsspråklige

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Resten av verden bryr den oss? Levva Livet! Bestum skole, vår og høst 2006. www.bestum.gs.oslo.no 2. Deltakere i prosjektet Det har vært tanken at flest

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST, UTDANNING

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Tlf. 62 49 65 30 E-post: kulturskolen@tolgaskole.no Hjemmeside: www.tolgakulturskole.no Et helhetlig

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016

ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016 ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016 RISSA KULTURSKOLE Musikk Dans Teater VK Prosjekt VELKOMMEN TIL KULTURSKOLEN Rissa kulturskole ønsker alle elever vel møtt til skoleåret 2015/2016 Her finner du generell

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen Utarbeidet av Brundalen barnehager, Trondheim PROSJEKTTITTEL «Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen» FORANKRING I RAMMEPLANEN I barnehagens samfunnsmandat står det: «Barnehagen skal styrke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Velkommen til Operaen!

Velkommen til Operaen! DEN NORSKE OPERA & BALLETT FOR SKOLER & BARNEHAGER 2012/2013 DEN NORSKE OPERA & BALLETT TILBYR FORMIDLINGS- AKTIVITETER KNYTTET TIL DET SOM SKJER PÅ SCENENE VÅRE. ALT FRA DAGLIGE OMVISNINGER OG MØTER MED

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole Vedtekter for Berg kommunale musikk- og kulturskole 1 Organisering Berg kommunale musikk- og kulturskole (heretter BMKS) eies og drives av Berg kommune. BMKS er administrativt underlagt oppvekstetaten

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia»)

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») og kulturskoleelever «Asi es Bolivia» er en trio som spiller boliviansk folkemusikk Edgar Albitres Edgar Albitres («Asi es Bolivia») Peruansk musiker. Hans hovedinstrument

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 9

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 9 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 9 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 9 Uke 10-11 Uke 11 Uke 12 "Gledesuka" og premiere på High School Musical Tysk presentasjoner Utviklingssamtaler

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Samarbeidsavtalen 2012-2015

Samarbeidsavtalen 2012-2015 BODØPILOTEN Samarbeidsavtalen 2012-2015 Formål Sammen skal vi øke barn og unges motivasjon og interesse for læring, ved å stimulere kreativitet og bruk av estetiske sans i opplæringen i skolene og barnehagene

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer