Populær ordfører I Hobøl må FrP-ordfører Håvard Jensen skrive autografer. Side 6 og 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Populær ordfører I Hobøl må FrP-ordfører Håvard Jensen skrive autografer. Side 6 og 7"

Transkript

1 Populær ordfører I Hobøl må FrP-ordfører Håvard Jensen skrive autografer. Side 6 og 7 Carls comeback På mandag ble det klart: Carl I. Hagen ønsker å bli ordfører i Oslo. Side 8 og 9 Må avklare Siv Jensen har stor tro på at FrP og Høyre kan danne en levedyktig regjering. Det er på tide vi setter fokus på hvilke områder vi kan samarbeide om, sier hun. Side 5 Lørdag 11. september Nr årgang Strippet for verdier Kun søppel står igjen etter at brasiliansk politi har tatt beslag i eiendommer fra både Trygve Kristiansen og andre nordmenn som har investert i Brasil. Nestleder Per Sandberg (FrP) mener norsk politi har mye av skylden. Side 10, 11 og 12 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder Pressens oppgulp Vi har de seneste ukene forundret oss over enkelte oppslag i dagspressen, og har vurdert å dele ut en pris til ukens verste søppeljournalistikk. Problemet er imidlertid at vi ikke har klart å bestemme oss for hvem som skal få prisen. Vi har rett og slett for mange å velge blant. Media har en viktig rolle som vaktbikkjer. I journalistenes egen bibel når det gjelder hvordan de skal opptre, Vær Varsom-plakaten, står det skrevet følgende: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» I mange viktige saker har media gjort nettopp dette. Men i minst like mange tilfeller virker det som en rekke redaktører og journalister helt har glemt neste linje i samme avsnitt: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Bare de siste ukene har vi vært vitne til «store» avsløringer, som har lagt beslag på både forsider og fyldige artikler i ulike papir- og nettaviser. I nyhetsbildet... Du, Hamid... Disse her teppene... Allah, som han maser om teppene mine. Mon tro om det blir fred på ham dersom jeg gir han fire-fem stykker. Lørdag 11. september 2010 (Foto: Scanpix) Vi var sterkt tvil om vi skulle le eller gråte da vi leste VGs avsløringer om at ansatte eller folkevalgte på Stortinget angivelig skal fråtse i pornografisk litteratur. Etter å ha pløyd oss gjennom en lang artikkel, med oversikt over hvilke tidsskrifter som leses elektronisk på Stortinget, ender vi opp med at en eller annen har lastet ned en utgave og to enkeltsider av mykpornomagasinet Cupido til en samlet verdi av 80 kroner. Selv Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl, måtte av uvisse grunner avise at han var synderen. Vi kan trekke frem mange andre eksempler, som sår tvil om hvilke beslutninger som ligger til grunn for den gravende journalistikken. Vi vil likevel trekke frem ett eksempel som vi mener er grelt. Oslo FrPs leder, Christian Tybring-Gjedde, skrev en kronikk i Aftenposten, som ble plukket opp som nyhetssak i en rekke andre nyhetsformidlere. Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft. Dette var Tybring-Gjeddes innledning på regjeringens feilslåtte innvandringspolitikk. Men hva fokuserte og baserte VG sitt nyhetsoppslag på? Jo, utrolig nok var vinklingen: Høyreekstreme hyller utspill fra Frptopp. VG tok kontakt med en rekke høyreekstreme foreninger, som har et menneskesyn som bryter fundamentalt med FrPs holdninger, og brått var disse såkalte ekspertkilder. Denne form for redaksjonell virksomhet mener vi er en sterk kandidat til prisen for søppeljournalistikk. Det er vel bare å vente på fortsettelsen. Det kommer nok flere oppgulp fra både VG og andre redaksjoner i tiden frem mot valget. Velkommen tilbake, Carl Denne uken kunne vi lese at tidligere partiformann Carl I. Hagen stiller seg tilgjengelig som ordførerkandidat i Oslo. Det gleder oss. Egentlig har Carl aldri sluttet, og han har gjennom sitt engasjement som eldregeneral vært synlig og til stede. Nå ønsker han å bli Oslo FrPs ordførerkandidat, dersom nominasjonsmøtet vil det slik. Fremskritt vil, uten å forgripe Oslo FrPs nominasjonsprosess, ønske Carl velkommen tilbake til manesjen, uansett om det blir som de eldres talsmann i Fremskrittspartiets seniororganisasjon eller som hele Oslos ordfører. Gamle helter ruster ikke Stumper røykeforslag Per Arne Olsen (FrP) reagerer kraftig på at helseministeren vurderer å innføre røykeforbud i private hjem. Det er helt vanvittig, sier han. DAVID LANDE Per Arne Olsen, som er FrPs helsepolitiske talsmann, mener det må være grenser for hvor liten tillit politikere og myndigheter kan ha til voksne mennesker. Dette blir som å vedta godt vær på 17. mai, slår han fast. Ikke dumme Olsen tenner i negativ forstand på røykeforslaget og Verdens helseorganisasjons (WHO) idé om å vurdere en lov som forbyr røyking i hjemmet. Jeg tror ikke det er mange røykere som ikke er klar over skadevirkningene dette kan ha for barn og andre som utsettes for passiv røyking. Folk er ikke dumme. Vi må stole på voksne mennesker. Påleggsforbud Olsen mener videre det overskrider en grense dersom myndighetene skal lage bestemmelser knyttet til hva folk skal gjøre i sine egne hjem. Usunn mat er heller ikke bra. Skal helseministeren legge ned forbud mot Nugatti som pålegg også? Dette er etter min mening et forsøk på å gå inn i folks private OPP I RØYK: FrPs Per Arne Olsen blåser i Verdens helseorganisasjons vurdering om å forby røyking i private hjem. Han ser helst at hele forslaget går opp i røyk. (Foto: David Lande) sfære det er rett og slett et grovt overtramp mot den personlige frihet, påpeker han. Overformynderi Han mener helseministeren heller må bruke krefter og ressurser på ting som virker. Det er viktigere at ministeren bruker tiden sin på forebygging og tiltak i skolehelsetjenesten, kampen mot ventelister, og en bedre eldreomsorg. Hun bør ikke trenge inn i folks hjem. Det får være grenser for overformynderi, slår Olsen fast. Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes Redaksjonssekretær: David Lande Journalister: Monique Watne Cathrine Brynildsen Redaksjonen: Tlf , Telefaks , Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 3 Aksjon mot bedriftsdød BLE MEDLEM: Harald T. Nesvik, FrPs fraksjonsleder i næringskomiteen, meldte seg inn i Facebook-gruppen «Nei til bedriftsdød» da opphavsmannen Sverre Hanssen viste han den. (Foto: Cathrine Brynildsen) Hvis det ikke blir regjeringsskifte frykter bedriftseier Sverre Hanssen bedriftsdød. Han har startet en Facebook-aksjon for landets små og mellomstore bedrifter. CATHRINE BRYNILDSEN Hanssen har selv vært næringsdrivende i snart 30 år. Han mener at næringsdrivende i Norge aldri har hatt dårligere vilkår enn i dag. Det fører i følge Hanssen til at det er mange små og mellomstore bedrifter som sliter. Han legger skylden på den rødgrønne regjeringen og dens skatte- og avgiftspolitikk. Jeg vil starte en debatt for å bedre disse bedriftenes rammevilkår. Det er viktig at den debatten kommer før neste stortingsvalg. Jeg klarer meg, men jeg tenker mest på de som kommer etter, sier Hanssen. I et brev til næringsminister Trond Giske (Ap) forklarer han hvordan disse bedriftene sliter, og han krever handling for å bedre situasjonen. Målet er at brevet skal signeres av flere enn tusen personer med tilknytning til små- og mellomstore bedrifter før det sendes til statsråden. Mange arbeidsplasser Alle må jo være interessert i å ha de små og mellomstore bedriftene i Norge. De utgjør 1,1 millioner arbeidstakere. Dette er bedrifter med færre enn 150 ansatte, forklarer Hanssen, som hevder at dersom ikke noe gjøres så vil det norske næringslivet være rasert i løpet av de neste 20 årene. Så får vi heller slutte å bry oss med at noen tjener en krone mer enn andre. Vi må kunne akseptere at noen tjener penger når de skaper arbeidsplasser, sier Hanssen. Så langt har han fått 150 underskrifter på sitt brev til Giske. Målet er mange flere. Derfor er aksjonen nå også å finne på Facebook under navnet «Nei til bedriftsdød». Får støtte Dette er en fantastisk god ting. Jeg har selv brukt Facebook-siden min for å skape blest om nettopp små og mellomstore bedrifter. Det sier Harald T. Nesvik, FrPs næringspolitiske talsmann. Jeg er kanskje den politikeren på Stortinget som er mest aktiv overfor disse bedriftene, sier Nesvik. Han mener at alle stortingspolitikere vill hatt godt av å ha minst en arbeidsdag i en slik bedrift, for å se hvordan de drives. Da Nesvik satt i helsekomiteen tok han stadig vakter i helsevesenet for å kunne se hvordan ting fungerer i det virkelige liv. Faren min drev eget firma og jeg så hvordan det var. Han jobbet døgnet rundt og den eneste takken han fikk, var skatte- og momskrav, sier Nesvik, som umiddelbart meldte seg inn i Hanssens Facebook-gruppe. I løpet av høsten vil han og samtlige stortingsrepresentanter motta brevet fra Hanssen. Det skal bli spennende å se hvem som responderer, mener Hanssen. Tre krav Sverre Hanssen mener det er tre ting som må til for å bedre bedriftenes vilkår for å overleve. Det første er at formueskatten på arbeidende kapital virker mot sin hensikt, og at den må fjernes. Videre krever han at arveavgiften ved overtakelse av familiebedrifter må fjernes helt, eller reduseres betydelig. Aksjonens initiativtager mener at folk må ha råd til å eie en bedrift eller arve en bedrift uten å måtte svekke dens egenkapital for å betale skatter og avgifter. I følge Hanssen foreligger det et utall eksempler på hvor skadelig formuesskatten og arveavgiften er for en bedrift. Man må huske at de fleste gründere og eiere av små og mellomstore bedrifter ikke har vesentlig formue utenom det som ligger i bedriften. De må dermed ta ut utbytte for å betale formuesskatt og/eller arveavgift, og svekker samtidig bedriftenes egenkapital, som igjen kan føre til at de kommer i konflikt med betingelsene for banklånene til bedriften, sier han. Det siste kravet til Hanssen er at investeringer i teknologi og produksjonsutstyr bør kunne avskrives mye raskere enn i dag. Utstyr og teknologi har i dag i de fleste tilfelle så kort levetid, og må fornyes så fort, at investeringene nærmest er å betrakte som utgifter. Dette må reflekteres i avskrivningsreglene, krever Hanssen. Og det er ikke bare kjente finansmenn som John Fredriksen som truer med å flagge ut. Hanssen bor halve året i Canada og dersom det ikke blir et regjeringsskifte truer også han med å flytte ut resten av året. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker

4 4 Nyheter Lørdag 11. september 2010 Klare for kommunekutt 1. oktober er frist for tilbakemelding på FrPs utsendte høringsnotat om kommunesammenslåing. Gjermund Hagesæter (FrP) er ikke i tvil. Vi er klare, sier han. DAVID LANDE For å få med kommunene på sammenslåing så er det bare én ting som fungerer, i følge Hagesæter. Og det er gulrot. I en sik prosess må man smøre kommunene med løfter om mer midler og ressurser til for eksempel infrastruktur. Spørsmålet staten må stille seg selv, er hvilke bidrag og grep den kan gjøre for å få til sammenslåinger. Svaret ligger nok mye i å gi en aldri så liten eller stor - gulrot, mener Hagesæter, som er første nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Komplisert Hagesæter minner om at fristen for tilbakemelding fra fylkes- og lokallag om sammenslåing nå nærmer seg, og sier at om kommunesammenslåing blir tema fremover, så må man være forberedt. Det er viktig at FrP som parti er klar for denne debatten. Og blir saken et tema ved valget neste år, eller stortingsvalget to år senere, så må Fremskrittspartiet gå foran med et godt eksempel, mener Hagesæter og legger til: Per i dag så har kommunene en veldig komplisert tjenestesituasjon. Slik var det ikke for år siden. I dag ser vi at regelverk, lover og forskrifter har blitt mer innviklet, og det er mange eksempler på blant annet dårlig saksbehandling. Så personlig så ønsker jeg en fortgang i debatten. 13. oktober står Norges dyktigste retoriker og ordførerkandidat på scenen sammen med en av USA s mest inspirerende foredragsholdere! VI GIR DEG MEDLEMS RABATT! ØNSKER FÆRRE KOMMUNER: FrPs Gjermund Hagesæter ønsker å tegne om norgeskartet ved å slå sammen flere av landets 430 kommuner til i underkant av Jeg jobber for at vi alle kan få en felles virkelighetsforståelse når det gjelder kommunesammenslåing, sier han. (Foto: David Lande) - Hvor vil du være i 2020? Kathy Buckley Kompetanseøkning Han er ikke i tvil om at en reduksjon i antall kommuner gjennom sammenslåinger, der man går fra 430 kommuner til i underkant av 100, kan bidra til et gedigent kvalitetsløft. Større kompetanse, økte midler og flere ressurser på ulike områder blir resultatet, mener han. Blant andre Forbrukerombudet, Barneombudet og NHO har vært ute med ønsker om flere kommunesammenslåinger. Det understreker det vi mener, nemlig at sammenslåing av flere av landets kommuner vil være fornuftig, sier Hagesæter. Ikke tvang Hagesæter påpeker at Fremskrittspartiet ikke vil bruke tvang når det gjelder sammenslåing, og at det først og fremst er kommuner med under 5000 innbyggere som i utgangspunktet burde slås sammen. I tillegg er kommunesammenslåing viktig for FrP også som et grunnlag for å legge ned fylkeskommunene. Det er viktig at FrP som parti er klar for denne debatten. Gjermund Hagesæter (FrP) Forståelse Hva tror du er et av de viktigste kriteriene for å få til en kommunesammenslåing? Svaret på det spørsmålet er egentlig ganske enkelt og det er at vi alle får en felles virkelighetsforståelse når det gjelder kommunesammenslåing, sier Hagesæter. Innspill FrP sendte tidligere i år ut et høringsnotat til partiets lokal- og fylkeslag om å komme med innspill til kommunesammenslåingsdebatten. Blant annet ble det stilt spørsmål om «hvilke incentiver som er aktuelle og viktige for å få fortgang på en kommunesammenslåingsprosess, hvilke virkemidler i form av statlige infrastrukturinvesteringer og lignende er nødvendig for å stimulere til en slik utvikling, hvordan stiller lokal- og fylkeslagene seg til en slik endring av kommunestrukturen, og ikke minst hvilke kommunesammenslåinger kan gjøres for å oppnå et slikt resultat.» Demokrati Hagesæter påpeker til slutt at mange av dagens kommuner er for små til økt lokalt selvstyre. Det bør gjennom en demokratireform, basert på frivillige kommunesammenslåinger, settes en viss minstenorm for kommunestørrelse der kommunene gis sterke incentiver til å finne sammen, avslutter han. If You Could Hear What I See Kathy Buckley ble født døv og stemplet som tilbakestående frem til hun var 14 år gammel. Deretter ble hun overkjørt av en jeep mens hun lå på stranda. Hun tilbrakte fem år på sykehus og to år i rullestol. Så fikk hun kreft. Men Kathy har klart å reise seg gang på gang! For mer informasjon og booking til Inspiration 2020 kontakt: Inspirator AS Dissimilis må bestå Kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen (FrP) er forferdet over at Dissimilis må stramme inn tilbudet som følge av manglende støtte fra regjeringen. En skam, slår Thomsen fast. Det var TV2 som slapp nyhetsbomben om at Dissimilis må kutte i tilbudet som en følge av manglende sponsorinntekter og forbudet mot spilleautomater. - Dette er peanøtter. Hvordan kan regjeringen sitte stille å se på at et hjertevarmt og godt tilbud til en sårbar gruppe barn og unge blir kuttet, spør Thomsen. Intensjonen er god Kvinnepanelet foreslår at menn som har utsatt barna for vold må nektes samvær med barna. Intensjonen er god. FrP kom med et lignende forslag i vinter, sier Solveig Horne (FrP). I slutten av september legger Kvinnepanelet 2010 frem sine forslag. Ett av hovedkravene utvalget kommer til å samle seg om, er at menn som har utsatt partneren for vold må miste samværsretten med barna. Hele intensjonen er bra. Samtidig truer det rettssikkerheten hvis man kan bli fratatt samværsretten før man er dømt, forklarer hun.

5 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 5 BLÅ REGJERING: Siv Jensen (FrP) har stor tro på at FrP og Høyre kan danne en levedyktig regjering. Det er på tide vi setter fokus på hvilke områder vi kan samarbeide om, sier hun. (Foto: Bjørn Borge-Lunde/ FrPTV) Ønsker avklaring fra Høyre Siv Jensen (FrP) åpner for samarbeid med Høyre, men mener en av de største utfordringene for dette er partienes innvandringsog integreringspolitikk. MONIQUE WATNE Det er høst, og om kort tid åpner det 155. storting. I den forbindelse har FrP holdt strategiseminar om veien fremover. Til neste år er det kommune- og fylkestingsvalg, og i 2013 er det igjen kamp om stortingsmandater og regjeringsmakt. Da er det greit å legge planer for de kommende årene. Under sin tale til seminarets deltakere fortalte partileder Siv Jensen at FrP er mer enn klar for fremtidig regjeringssamarbeid: FrP og Høyre har sammen hatt flertall på flere målinger i det siste. Og målingene viser en klar, ny trend: Våre to partier vokser samtidig. Vi spiser ikke av hverandre, forklarer hun. Samarbeid Jensen mener derfor hovedfokuset fremover må være hvilken politikk FrP og Høyre sammen kan føre etter neste stortingsvalg. Det er forskjell på FrP og Høyre. Vi må derfor finne ut hvordan vi kan samarbeide, sier hun. Partilederen utelukker ikke samarbeid også med de andre borgerlige partiene etter valget. Men vi kommer aldri til å støtte en regjering vi ikke selv er en del av, presiserer hun. Høyre Samtidig mener hun at det er spesielt ett område som er utfordrende når man snakker om samarbeid mellom FrP og Høyre, nemlig innvandrings- og integreringspolitikken. Vi er usikre på Høyres ståsted i denne debatten. Ønsker de å stramme inn på innvandringen eller ikke, spør hun, og utdyper: FrP mener at det ikke bare skal handle om hvor mange som skal få komme til Norge. Vi mener også at det må handle om at vi skal leve sammen. Det er ikke et spørsmål om antall, men om innhold. Jeg ønsker derfor å vite Høyres ståsted, sier partilederen. Faktum er nemlig at vi lever i FrP mener at det ikke bare skal handle om hvor mange som skal komme til Norge. Vi mener også at det må handle om at vi skal leve sammen. Siv Jensen (FrP) et samfunn som er likestilt. Samtidig blir kvinner her til lands kjønnslemlestet, og det skjer fordi vi lukker øynene. Vi lever i et fritt og demokratisk samfunn, likevel skjer dette. Hvis folk mener at vi ikke skal ta denne debatten i Norge, så er jeg uenig. Dette er en debatt vi skal ta hver eneste dag, sier hun. Lysbakken Partilederen synes for øvrig SVs Audun Lysbakken har misforstått totalt når det gjelder innvandringog integrering. Jensen leste nylig en kronikk hvor Lysbakken snakket om en tredje vei i innvandrings- og integreringspolitikken, men Jensen hadde vanskeligheter med å forstå hva han mente. Jeg måtte lese den flere ganger, men fant aldri poenget. Det er fordi det ikke finnes noe poeng. Regjeringens mantra er at de ikke har noen tilnærming til innvandrings- og integreringspolitikken. De skjønner at dette er et ubehagelig tema, og de har ingen svar, sier hun.

6 6 Nyheter Ikke alle ordførere er så populære at de må trykke opp egne autografkort. Det har ordfører Håvard Jensen (FrP) i Hobøl måttet gjøre. CATHRINE BRYNILDSEN High Jeg er egentlig en «olabukseordfører», sier Håvard Jensen i det vi entrer kontoret hans ved Elvestadkrysset i Hobøl. Han er iført dress, og det er i følge han selv kun til ære for Fremskritts besøk. På bordet ligger det foliepakkede baguetter som ordføreren har kjøpt inn for anledningen. Vi stengte kantina her da vi overtok. Nå driver vi kun med lovpålagte oppgaver, sier Jensen med et smil. I tre år har partiet regjert i kommunen i Indre Østfold, med litt drahjelp fra KrF, Høyre og Senterpartiet. Det er et helt annet liv å være i posisjon enn i opposisjon. Nå er det vi som bestemmer, supplerer partiets gruppeleder Torleif Johansen. Han har klokkertro på at partiet vil får enda flere enn syv medlemmer i kommmunestyret etter neste års valg. Jeg tror ikke, jeg vet vi vinner valget og vi skal ha inn ti i stedet for syv, fortsetter trønderen - som mener den litt mer tilbakeholdne ordfører Jensen mangler det han har forkortet til PMI; positiv mental innstilling. Eiendomskatt Ordføreren selv er litt mer tilbakeholden. Men han påpeker at de har fått til mye i løpet av de siste tre årene. Nok til at stemningen er god og tilbakemeldingene mange og positive. Tonen var en annen for tre år siden. Til å begynne med var mange skeptiske. Hvordan skulle det gå i bygda med Frp i posisjon? Til og med administrasjonen her på rådhuset stilte seg spørrende til å ha en FrP-ordfører. Den skepsisen er borte. Vi har fått mye skryt, sier Jensen fornøyd. Det han derimot ikke er fornøyd med er at de ikke har klart å fjerne eiendomskatten ennå. Rammebetingelsene er for små, og ting tar tid i politikken. Vi har kommet dårlig ut i fordelingen, men til neste år er vi lovet en betraktelig økning fra staten. Da kan vi kanskje unne oss noe, sier ordføreren - som også ergrer seg over at kommunen er under statlig styring rent økonomisk gjennom det såkalte Robek-registeret. Det sørger et budsjettert underskudd på så vidt over tre millioner kroner for. Vi overtok et skip som lå på bunnen, og det tar tid å få lenset skuta, men nå flyter vi i alle fall. Vi må leve med denne eiendomskatten til skuta er manøvrerbar igjen. Vi får heller glede oss over de andre tingene vi har fått til, sier han. Liste Og hva de har fått til er i seg selv en imponerende liste. Jensen har forberedt seg til besøk og skrevet hele tre A4-sider over hva som er gjort de tre siste årene. Han kan ramse opp i fleng: Kommunen med i overkant av 4600 innbyggere, har i følge ordføreren 150 prosent barnehagedekning. For Hobøl låner til og med ut plasser til naboer i nød. Det som kanskje er litt spesielt er at eierskapet i disse barnehagene har endret seg totalt etter at Frp overtok. Og det Lørdag 11. september 2010 High five for Håv 1 1. GRASROT: Håvard Jensen er det han selv kaller en «olabukseordfører». For anledningen kledd i dress nyter han en kaffe utenfor kommunens frivillighetssentral PMI: FrPs gruppeleder i Hobøl, Torleif Johansen, prøver å overføre litt PMI (positiv mental innstilling) til ordfører Jensen. HIGH FIVE: Hobøl-ordfører Håvard Jensen er populær hos bygdas yngste. (Alle foto: Cathrine Brynildsen).

7 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 7 3 ard 5 4 er ikke fra kommunalt til privat styre, men motsatt. 80 prosent av kommunens barnehager er i dag kommunale. Vi har den mest effektive barnehagedriften i Indre Østfold, forklarer Jensen. Dersom private barnehager skulle ha drevet for de samme midlene, ville de ha gått konkurs. For oss er det samme hvem som driver, bare driften er effektiv. Det er rett og slett et lederfenomen, og vi har gode ledere, fortsetter han. Sammen Han viser også til at samarbeid på enkelte områder fører til en bedre kommuneøkonomi. Hobøl samarbeider med nabokommunen Spydeberg om en rekke tjenester. Brannvesenet og skattekontoret er allerede slått sammen. Teknisk og pleie og omsorg kan være de neste tjenestene ut. Renholdstjenesten er allerede konkurranseutsatt, og det var kommunens egne som vant anbudet. Den tjenesten skal evalueres denne høsten. Ordføreren bekymrer seg mer over at en avdeling med åtte plasser på Hobøl bo- og behandlingssenter fortsatt er stengt. Avdelingen ble stengt i 2004, og vi har ikke råd til å åpne den. Vi kan ikke bygge flere plasser når vi ikke har penger til å bruke de vi allerede har. Kan noen gi meg svar på hvorfor det er sånn, spør ordføreren. Autografer Det er tydelig at ordføreren er en populær mann. Han har sågar måttet trykke opp egne autografkort. Årsaken er barnas iver etter å få navntrekket til Hobølordføreren. Jeg har egen fanklubb på Tomter skole, sier ordføreren - og beviser det ved å ta Fremskritt med på et skolebesøk. Ungene stimler rundt den dresskledde mannen som deler ut autografkort til alle som vil ha. Han snakker med dem om fotball og skole, om kommuneblomst og kommunevåpen. Han deler ut klemmer og er mer enn villig med på en «high five» eller syv. På vei tilbake blir vi invitert på kaffe på bygdas frivillighetssentral. Også der får ordføreren skryt. Han har gjort en god jobb, konstaterer kobbelet rundt bordet. Kaffekopper fylles og flere stoler bæres ut av lokalet. Praten og latteren sitter løst. Ordføreren er en av dem, på grasrota. Han skiller seg kun ut fordi han er iført dressen for anledningen. Skift i bilen I bilen til ordføreren ligger det nemlig klær til enhver anledning. Olabukser, dress og om høsten overtar jaktklærne store deler av bagasjeplassen. Han stiller alltid nybarbert. Det har han lært etter et TV-intervju på høsten for tre år siden. Da ble han bedt om å komme ut av Hobøls dype skoger og å forlate jaktposten for en kommentar. Han ble ikke begeistret over sitt eget utseende da han så innslaget litt senere. Men det var ikke akkurat kroppspleie som hang høyest for han som den gang var partiets ordførerkandidat på jakt. Det har han tatt følgende av nå som han innehar jobben. Her er kontoret stengt i hele oktober. Da har jeg ikke tid til å ta viktige avgjørelser. Da er det skogen, skjeggvekst og standplass som gjelder. 3. EGEN FANKLUBB: På Tomter skole har ordføreren egen fanklubb. 4. KUTTET: Det første ordføreren og FrP stengte da partiet kom til makten i Hobøl, var rådhusets kantine. Nå driver vi kun med lovpålagte tjenester, sier Jensen. 5. AUTOGRAFKORT: Ordfører Håvard Jensen måtte trykke opp egne autografkort da etterspørselen fra skolebarna ble stor. FAKTA HOBØL Ligger i Østfold og grenser til Akershus og har et areal på 140 km 2 Det er tre tettsteder i kommunen; Tomter, Knapstad og Ringvoll. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest innbyggere ( 1. januar 2010) Kommunen har tre barneskoler og én ungdomsskole, seks barnehager og full barnehagedekning. Byggeaktivitet er stor, med mange spennende utbyggingsprosjekter på gang. Hobøl er en kommune i sterk vekst. De 100 km 2 store skogsområdene gir gode muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og lokalhistoriske opplevelser.

8 8 Nyheter Lørdag 11. september 2010 FrP rekrutterer mediefolk Flesteparten av norske journalister holder til på venstresiden i politikken. Likevel har FrP det seneste året rekruttert flere erfarne journalister til jobber i partiet. Nå er ytterligere tre nye på plass. PÅ PLASS: Tre nye kommunikasjonsrådgivere er på plass i FrP-familien på Stortinget. Fra venstre André R. Kolve, Ida Krag og Frode Martin Stie. (Foto: Børge Sandnes). MORTEN WOLD Kommunikasjonsrådgivere i stortingsgruppen, og journalister i FrP Media, er viktige brikker i arbeidet med å spre FrPs budskap. I erkjennelsen av at mediebildet endrer seg og at det stadig kommer nye publiseringsplattformer, har FrP valgt å styrke sitt mannskap for å være ledende også på dette feltet. I løpet av sommeren har Ida Krag (32), Frode Martin Stie (36) og André R. Kolve (32) vinket farvel til henholdsvis Utdannings-forbundet, TV Romerike og Telemarksavisa for å bli kommunikasjonsrådgivere i stortingsgruppen. I tillegg er avdelingen styrket med tidligere helsepolitisk rådgiver, Ole Berget (28), som allerede har flere års erfaring fra stortingsgruppens arbeid. Det er gledelig at journalister finner veien til oss. Jeg tror ikke alle journalister er så venstreorienterte som mange vil ha det til. Vi hadde mange gode søkere fra solide norske mediebedrifter da vi lyste ut stillinger både i stortingsgruppen og i FrP Media, sier kommunikasjonssjef Fredrik Färber, som nå styrer en avdeling med syv ansatte. Vil ha FrP i regjering Ida Krag kom fra jobb som kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet. Hun har tidligere arbeidet i NRK og Agderposten, er opprinnelig fra Bø i Telemark, men bor nå i Hobøl. Og hun er klar i talen når det gjelder hvorfor hun ønsket å jobbe i partiet: Jeg vil ha FrP i regjering i Krag har tatt journalistutdanning ved Høgskolen i Stavanger, i tillegg er hun cand. mag. med historie og idéhistorie. Hennes politiske hjertesak er å få mer kunnskap igjen for kronene som brukes på norsk utdanning. Frode Martin Stie er fra Lillestrøm, men bosatt i Oslo. Han har tidligere arbeidet i TVNorge, Oslo-TV, Romerikes Blad, Romeriksen og TV Romerike. FrP er landets mest spennende parti og et utfordrende sted å jobbe med kommunikasjon, sier Stie som har studert psykologi og engelsk, journalistikk ved Merkantilt Institutt, reiseliv ved Otto Treiders Handelsskole og allmennfag ved Lillestrøm videregående skole. Hans politiske hjertesak er at landet skal føre en fornuftig og bærekraftig innvandringspolitikk. Vil ha bedre veier Også André R. Kolve fra Porsgrunn, nå bosatt i Oslo, har forlatt journalistyrket etter totalt 11 år til fordel for Stortinget. Han har vært journalist og avdelingsleder, samt vikarierende vaktsjef og nyhetsredaktør, i Telemarksavisa. Tidligere har han arbeidet i Porsgrunns Dagblad. Jeg jobbet mye med politikk som journalist, og var aldri i tvil om at jeg ville ta jobben i FrP da jeg fikk tilbud om den, sier Kolve som etter videregående skole gikk på avislinjen ved Danvik folkehøyskole i Drammen. Kolve drømmer om firefelts motorvei mellom Oslo og Grenland: I dag koster det rundt 600 kroner å ta toget tur-retur Porsgrunn-Oslo, og rundt 400 kroner med buss. Hvordan kan regjeringen forvente at folk reiser kollektivt når man kan kjøre Oslo-Grenland tur-retur nesten tre ganger med bil for samme prisen, sier han Samarbeid Kommunikasjonssjef Fredrik Färber er fornøyd med nyrekrutteringene: Nå har vi en bred og erfaren kommunikasjonsavdeling som er rustet for de utfordringer vi vil møte i tiden frem mot kommune- og fylkestingsvalget, og ikke minst til stortingsvalget i Avdelingens ansatte vil hver få dedikert ansvar for to fraksjoner i stortingsgruppen. I tillegg er vi opptatt av å optimalisere samarbeidet med FrP Media slik at vi totalt sett utnytter alle ressurser og alle publiseringsplattformer på en best mulig måte, sier Färber. ELITESERIE: Leder i Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde, sammenligner Carl I. Hagen som Carl kl Jeg har savnet meg s Sist mandag sa Carl I. Hagen (66) ja til å stille som FrPs ordførerkandidat i Oslo. Den gamle ringreven er tilbake, tent og kampklar. BØRGE SANDNES Det har vært knyttet stor spenning til om den politiske tungvekteren ville stille seg til disposisjon som ordførerkandidat i Oslo. Mandag kom svaret. Foran et fullsatt pressekorps i Oslo rådhus, takket Hagen ja til nominasjonskomiteens forespørsel om å stille seg til disposisjon for ordførervervet. Jeg har tenkt og diskutert med meg selv og Eli, kunne den profilerte politikeren fortelle, før han lot nominasjonskomiteen og pressekorpset få svaret. Han fortalte videre at han hadde sett for seg en pensjonisttilværelse med opphold i solfylte Spania, hyppige besøk på golfbanen og med å holde noen foredrag, samt skrive artikler og bøker. Provosert Slik ser det ikke ut til å bli. Hagen begrunner sitt comeback med at savnet av politikk ble for stort. Og en voksende irritasjon over Aps partisekretær Raymond Johansen var også med på å påvirke hans avgjørelse om å stille som FrPs ordførerkandidat. For Aps partisekretær brukte forleden den forventede eldrebølgen som argument for økt skatt. Som Fremskrittspartiets

9 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 9 ordførerkandidat med det å signere toppscoreren i i eliteserien. Hagensynes å stortrives med å være i i manesjen igjen. (Foto: Børge Sandnes). ar for comeback elv eldregeneral opplevde Hagen dette som så provoserende at det var med på å påvirke hans avgjørelse om å stille seg til partiets rådighet igjen. Det hele startet egentlig med et intervju i Dagens Næringsliv i mars. Der sa jeg at jeg savnet meg selv i politikken. Dersom jeg blir valgt skal jeg bli en samlende ordfører, jeg skal forsvare fritt sykehjemsvalg, ta vare på de eldres rettigheter og bli en ombudsmann for hele befolkningen, understreker han. Til Fremskritt forteller Hagen at det var en vanskelig beslutning å vende tilbake et aktivt politikerliv igjen. Det var en meget vanskelig beslutning å gjeninntre i den politiske manesje. Eli hadde foretrukket at jeg hadde konsentrert meg om pensjonisttilværelsen, men innser at det blir lettere å leve med meg når jeg kan delta mer aktivt i det politiske arbeid igjen. Hagen mener Oslo-innbyggerne vil merke en positiv forskjell, dersom han inntar ordførerkontoret. Jeg vil søke å gjøre ordførerens kontor til et slags ombudskontor for byens innbyggere, og forsøke å hjelpe folk flest i kampen mot byens byråkrati. Han legger til at han også har som mål å fronte Oslos interesser vis av vis regjering og storting, når det gjelder å få beholde mer av osloborgernes skattepenger. I tillegg ønsker han å skape en større forståelse for de hovedstadsfunksjoner som Oslo har. Velges i februar Hagen fikk en rekke spørsmål om hvorvidt meningsmålingene tilsier at Oslos befolkning ikke akkurat roper etter å få ham som ordfører. Han repliserte kjapt: Det var en vanskelig beslutning å gjeninntre i den politiske manesje. Carl I. Hagen Nei, men så har jeg ikke vært ordførerkandidat i mer enn 15 minutter, heller Da Hagen ga sitt svar, sa nominasjonskomiteens leder, Svenn Kristiansen, at Hagen i praksis allerede er ordførerkandidat i hovedstaden, selv om han formelt skal velges på nominasjonsmøtet i februar. Dette er nesten som å signere toppscoreren i eliteserien, sier Christian Tybring-Gjedde, leder i Oslo FrP om det å få Hagen på toppen av partiets liste ved valget neste år. Kamp mot Stang Tidligere i sommer ble det klart at dersom Hagen blir valgt på nominasjonsmøtet, må han ta opp kampen mot sittende ordfører Fabian Stang. Nominasjons-komiteen i Oslo Høyre har stilt seg enstemmig bak Stang, og det har ikke kommet inn motkandidater. I et intervju med Aftenposten, uttaler Stang at han ikke er overrasket over at han kanskje får Hagen som motkandidat. Jeg har hatt en mor (Wenche Foss) som har hatt 15 avskjedsforestillinger, så jeg blir ikke overrasket over gamle sirkushester som vil tilbake i manesjen, sier Stang til Aftenposten. Førstkommende mandag avgjør representantskapet i Oslo Høyre om de er enige med nominasjonskomiteen. Selv har Hagen et positivt bilde av Stang. Jeg synes Fabian Stang har gjort en god jobb, og jeg vil nok i tiden fremover lære mye av ham. Uansett hva som skjer: Det er lenge til valget, men Carl I. Hagen er tilbake i politikkens rampelys. Det vil velgerne merke.

10 10 Nyheter Lørdag 11. september 2010 Dette er en stygg NATAL, BRASIL: Etter møtet med den brasilianske etterforskningslederen er Per Sandberg (FrP) overbevist om at saken med nordmennene i Brasil er en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen. MONIQUE WATNE Palmer og bølgesus. Kokosnøtter på stranden, og krystallklart vann. For mange er Natal i Brasil det rene paradis, for andre er stedet det stikk motsatte. Hundrevis av nordmenn som har investert i leiligheter i Brasil har fått disse beslaglagt, og Per Sandberg, leder av justiskomiteen på Stortinget, har sterke mistanker om at norsk politi har gjort grove feil i saken med nordmennene. Jeg besøkte Brasil for å få klarhet i om Økokrim og politiet i Norge har gjort jobben sin riktig i sakene med leilighetskjøpene til nordmenn i Natal. Etter å ha snakket med etterforskningslederen i Brasil er jeg overbevist om at det har skjedd fatale feil fra Norges side i denne saken. Dette er en stygg sak, forklarer FrP-nestlederen. Feilaktig informasjon Saken med nordmennene startet ifølge Økokrim i Ifølge Økokrim skal brasilianske myndigheter i 2007 ha bedt norske myndigheter om hjelp til å finne ut av den finansielle situasjonen til nordmenn som drev med leilighetsinvesteringer i Brasil. Økokrim sendte over en rapport hvor det sto at nordmennene ikke hadde finanser. Det hadde de. Økokrim sendte over en ny rapport, men det er ingen som har sett denne. Sandberg har bedt om å få innsyn, men har fått avslag. Økokrim sendte også to personer til Brasil for å forklare at den opprinnelige rapporten var feil. I dag er flere nordmenn, deriblant Trygve Kristiansen, tiltalt for hvitvasking av penger og sitter i husarrest i Brasil. Eiendommer og verdier tilhørende både han og flere andre investorer, er beslaglagt. Dette har igjen ført til at nordmenn som har kjøpt disse leilighetene også har blitt en tapende part. Den brasilianske politietterforskeren sa at norsk politi har bistått i forhold til telefonavlytting. Dette reagerer jeg kraftig på. Per Sandberg (FrP) Bekrefter Sandberg mener møtet med etterforskningsleder Santiago Hounie var fruktbart. Det var et konstruktivt møte. Det bekreftet min mistanke om at hele saken bygger på feilaktig informasjon fra norske myndigheter. Det viste seg også at informasjonsflyten med Økokrim og politiet i Norge var større enn jeg først hadde antatt. I tillegg sier etterforskningslederen at det har vært både formell og uformell kontakt mellom politiet i Norge og brasiliansk politi helt siden 2003, forklarer Sandberg. Han mener dette er sterkt urovekkende. Etterforskningslederen sa at informasjonen fra politiet i Norge er irrelevant slik den står nå, men samtidig er det denne feilaktige informasjonen som ble lagt til grunn i rapporten som førte til at nordmennene fikk beslaglagt eiendommer og verdier, og at en person har fått en dom på ni år, sier FrP-politikeren. Telefonavlytting Noe av det Sandberg reagerer mest på, er det etterforskningslederen sa om avlytting. Han sa at norsk politi har bistått i forhold til telefonavlytting. De har derfor vært med på å tappe informasjon om norske borgere som er uskyldige, og de har gitt denne informasjonen videre til et annet lands myndigheter. Dette reagerer jeg kraftig på, han. En annen ting som også bekymrer Sandberg, er hvordan saken står i dag. De har ingen sak. Etterforskningslederen bekreftet at det bare var snakk om mindre skattesaker skattesaker som også kanskje ikke blir noe av. Det er ikke lenger snakk om noen hvitvasking av penger, noe som hele tiltalen bygger på. Det er derfor ikke lenger noen sak. Likevel er verdiene fortsatt beslaglagt og folk sitter i husarrest. Flere venter på å få opp saken sin, sier FrP-politikeren. Kontrollkomiteen Den brasilianske etterforskningslederen kan bekrefte at Økokrim senere sendte en rapport, men han husker ikke om den ble levert til ham eller dommeren. - Det er viktig at vi får se denne rapporten. Etter alle opplysningene vi har fått her nede, er jeg derfor sikker på at dette er en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Utenriks- og justisministeren har gjort en elendig jobb, og de har løpt fra ansvaret. Det er på tide vi kommer til bunns i denne saken, sier Sandberg, som ikke utelukker at det kan bli en erstatningssak i Norge. Vi må finne de skyldige, og de som lider må få sin erstatning. Det er på høy tid norske myndigheter tar ansvar, sier han. MER OVERBEVIST: Per Sandberg har sterke mistanker om at politiet i Norge har gjort gro Brasil. Det er på tide norske myndigheter tar ansvar, sier han. Her i samtale med etterforsker VED STRANDEN: Trygve Kristiansens hotell Blue Marlin ved Ponta Negra ble etter aksjonen i 2007 beslaglagt av politiet. Det har i dag rast i verdi. IDYLL: For mange er Natal et ferieparadis, men ikke for alle.

11 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 11 sak RASERT: Her skulle egentlig over 20 familier slappe av og nyte late dager. I dag ser området ut som en søppelfylling. Ribbet for verdier ve feil i saken med leilighetskjøpene til nordmenn i Santiago Hounie.(Alle fotos: Monique Watne). NATAL, BRASIL: Her var det over 20 ferdigstilte leiligheter. Så kom brasiliansk politi og beslagla de norskeide leilighetene, deretter kom plyndrerne. Ikke en eneste murstein står igjen. MONIQUE WATNE Eiendomsinvestor Trygve Kristiansen og nestleder Per Sandberg (FrP) trasker rundt på skraphaugen like ved hovedgaten i Natal. Kristiansen sparker så vidt borti noe metall, men det er av null verdi. For noen år siden var det over 20 ferdigstilte leiligheter på dette området, som er eid av Arvid Birkeland, en annen norsk investor. Disse leilighetene skulle igjen bli bebodd av 20 norske familier som har kjøpt dem av Birkeland. Det er ingenting igjen av dette området etter at brasiliansk politiet tok beslag i leilighetene. Området er ribbet for verdier, sier Kristiansen og peker utover avfallet. Beslaget var gode nyheter for fattigfolket. Her var det fritt frem for folk til å ta det de ville ha. Fengselsstraff Årsaken til at nordmennene har fått eiendommer og verdier beslaglagt er at brasiliansk politi har hevdet at nordmennene har drevet med hvitvasking av penger. Foruten Kristiansen og Birkeland, mener brasiliansk politi at flere andre nordmenn er involvert, deriblant Geir Pettersborg. Han har allerede fått en fengselsdom på ni år og fire måneder. DØMT: Geir Pettersborg (til venstre) er dømt til over ni år i fengsel. Arvid Birkeland venter på at saken hans skal komme opp for retten. HJELP: John Christian Elden er Trygve Kristiansens norske advokat. Jeg har alltid hatt troen på rettferdighet, politiet og Økokrim. Denne saken gjør at det blir vanskeligere å beholde troen, sier Pettersborg, som har anket dommen. Sakene til Birkeland og Kristiansen har ikke kommet så langt. De venter på at sakene skal komme opp. I mellomtiden må de smøre seg med tålmodighet. Hele saken har vært en enorm påkjenning både for meg, kona og barna mine. Jeg ble kastet i fengsel, og da jeg kom ut igjen kjente ikke det yngste barnet mitt meg igjen, sier Birkeland, som har sin egen støttegruppe på Facebook. Jeg hadde ikke klart meg uten all støtte fra familien min her i Brasil, og familien hjemme i Norge. Broren min jobber iherdig for å oppnå rettferdighet for meg og familien, forklarer han. Vannskjøttet Ingen av mennene vet eksakt hvor store verdier som har gått tapt, men de sier det er snakk om flere hundretalls millioner. De har ikke bare tatt verdier fra oss, men også fra andre nordmenn som har kjøpt leiligheter av oss. Disse menneskene får ikke flyttet inn i boligene sine, forklarer Kristiansen, som før beslagleggingen også hadde en rekefarm og et svært skip. Rekefarmen er i dag vannskjøttet, og skipet er gitt videre til militærpolitiet. Bilen min har jeg fått igjen, om enn med flere krav på seg. Politiet har unnlatt å betale avgifter mens de har hatt den, og i tillegg har det vært rapportert om at folk har fyllekjørt med den mens den har vært i politiets varetekt, forklarer Kristiansen. «Politisk makkverk» Kristiansen, som i sammenheng med denne saken har blitt kalt «mafialeder» og «en av Europas farligste menn» håper nå på rettferdighet. Han har engasjert både en brasiliansk og en norsk advokat for å hjelpe seg. Hans norske advokat er anerkjente John Christian Elden. Hele saken er basert på falske bevis og ukritisk bruk av kilder, blant annet en tidligere ansatt som ble kastet ut av firmaet, sier Kristiansen. Elden mener hele saken er et politisk makkverk. Grunnen til at vi er her er fordi folk ikke har holdt seg til de offisielle kanalene. Dette er rett og slett et politisk makkverk. Først kaster norsk politi ukritisk fra seg informasjon med kvalitetsstempel fra det kongelige riksvåpen. Så bestemmer de seg plutselig for ikke å sende den riktige informasjonen. Dette er fullstendig ansvarsfraskrivelse, og det er derfor det er en sak, sier han.

12 12 Nyheter Lørdag 11. september 2010 Bak i kulissene TRAVEL: Under Brasil-oppholdet ringte norske medier titt og ofte til Sandberg. Uten disse to karene hadde det vært vanskelig for Per Sandberg å få til et møte med politiet i Brasil. MONIQUE WATNE Å komme seg frem i det brasilianske rettssystemet er ikke enkelt, spesielt når norsk UD ikke er interessert i å hjelpe. Vi kontaktet UD før vi dro til Brasil, dette er jo tross alt en sak som omhandler norske borgere. UD ønsket ikke å hjelpe oss, forklarer Sandberg. Likevel klarte både Sandberg og hans rådgiver Vidar Karlsen på egenhånd å få på plass avtaler om møter. Stengte dører Men allerede før avreise startet problemene. Da kom det ut en artikkel i en brasiliansk avis hvor en av de tiltalte nordmennene sa at Per Sandberg skulle ned for å «redde» nordmennene. Plutselig valgte dommer Mario Jambo å avlyse møtet med Sandberg. Det er mulig dommeren føler seg støtt over at en norsk politiker skal komme for å «blande seg inn» i et annet lands rettssystem. Det er veldig forståelig å føle det sånn. Men jeg gjorde det ettertrykkelig klart at jeg ikke var i Brasil for å blande meg inn. Jeg var der for å søke rettferdighet. Det har åpenbart skjedd fatale feil fra norske myndigheters side, og jeg ønsker å få klarhet i dette. Hvis det har skjedd slike feil, må vi rydde opp i dette i Norge, forklarer Sandberg. Jeg tror imidlertid ikke at artikkelen ene og alene førte til at dommeren avlyste møtet. Det skulle ikke forundre meg om noen fra norske myndigheter har tatt en telefon til dommeren. Kanskje er det også andre ting som ligger bak, eksempelvis enkelte ting som angår saken. Jeg vet ikke, sier han. Stand-in UD Selv om Sandberg aldri fikk møtt dommeren, gikk flere av de andre besøkene i boks. Han fikk et møte med politietterforsker Santiago Hounie, og det var det Sandberg var ute etter. For å få til disse møtene fikk han god hjelp av Brasil Invest, et firma som driver med konsulenttjenester og også eiendomsutvikling i Brasil. Firmaet eier utallige eiendommer og leiligheter i landet, først og fremst i Fortaleza, cirka 55 mil fra Natal. HJELPERE: Salgssjef Frode Tiller, i Brasil Invest og medeier Georg Stenseng Aalen, la alt til rette for Per Sandberg da han var i Brasil. (Alle foto: Monique Watne) STEPPET INN: Stenseng Aalen måtte steppe inn som tolk den siste dagen Per Sandberg var i Brasil. Da ble Sandberg intervjuet av flere brasilianske TV-stasjoner. Det hadde vært vanskelig å få til disse møtene uten å ha Brasil Invest ved sin side. De driver nesten som et konsulat der nede. Når vi ikke fikk hjelp av norsk UD, så fikk vi hjelp av dem. Jeg setter stor pris på all den hjelpen de har bidratt med, forklarer Sandberg. Salgssjef Frode Tiller i Brasil Invest, som for øvrig har vært FrPtilhenger siden 1992, sier man lærer mye av å hjelpe norske borgere. Dette besøket var spesielt lærerikt. Det er første gang vi bistår en norsk politiker, sier den tidligere politimannen. Bistår nordmenn Firmaet driver vanligvis med rådgivning for norske borgere ved eiendomskjøp, leie, hjelp til å fylle ut ligningspapirer i Brasil osv. Det brasilianske skattesystemet er annerledes enn det norske og det er viktig å holde tungen rett i munnen når man fyller ut papirer. Da Sandberg kom på besøk stilte de med både tolk og advokat. Sandberg synes firmaer som Brasil Invest er bra for Norge. Det er godt å høre at norske firmaer kan bidra til å hjelpe nordmenn i utlandet. I tillegg er de med på å skape arbeidsplasser. De er gode representanter for hjemlandet vårt, presiserer Sandberg.

13 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 13 Mest aktiv i Stortinget I SØKELYSET: Ketil Solvik-Olsen liker seg i det politiske rampelyset. Hans pågåenhet gjør at han stadig er i medienes søkelys. (Foto: Børge Sandnes) FrP er det mest aktive partiet i Stortinget. Og aller ivrigst er Ketil Solvik-Olsen. MONIQUE WATNE Fremskritt har sett på hvor mange skriftlige spørsmål de ulike partiene sendte det siste året, og FrP kommer helt klart på førsteplass. FrPs representanter har sendt 817 skriftlige spørsmål og svar, mens Høyre, som kommer på plass nummer to, har sendt 400. Og hvem er den ivrigste FrP`eren? Ketil Solvik-Olsen. Han har sendt 56 skriftlige spørsmål og svar til ulike statsråder, og han har for øvrig også vært med på å fremme 19 representantforslag. Regjeringen kan trolig også takke lille Daniel, Ketils sønn, for at det ikke ble flere inngående spørsmål fra FrP-representanten det seneste året. Ketil har nemlig hatt pappaperm i seks uker, og han fikk derfor ikke sendt inn spørsmål de ukene han var hjemme med sønnen. Jeg liker å være aktiv, og jeg er generelt en positiv og produktiv person. Vi kan bare ha to spørsmål i uken, og det hender derfor at jeg får andre til å sende inn et spørsmål siden jeg allerede har brukt opp kvoten, forklarer Solvik- Olsen, som er FrPs miljø- og energipolitiske talsmann. Også CV en hans viser at han er produktiv. Normert studietid på utdannelsen han tok i USA var fem år, Ketil var ferdig på tre. Foran Høyre Solvik-Olsen presiserer at det er viktig å få med seg at det er vanskelig å måle reell aktivitet ved å bare se på antall skriftlige spørsmål, antall ganger man taler i spørretimen, og antall representantforslag. Politikere bruker også store deler av tiden sin på å reise rundt i både Norge og resten av verden, se blant annet på Siv Jensens nylige besøk i USA, og deltakelse i ulike debattprogrammer. Likevel sier det jo sitt at vårt parti er såpass aktiv gjennom stortingets kanaler. Dette viser at FrP er et mye mer aktivt parti enn det mediene gir inntrykk av. Media er flinkere til å løfte frem Høyres politikere fremfor FrP-ere i mediebildet, sier Solvik-Olsen, som også er andre nestleder i FrPs stortingsgruppe. Dokumentere Solvik-Olsen er inne i sin andre 20 ganger har nemlig partikollega Per Roar Bredvold entret talerstolen under Stortingets spørretime. Det er én gang mer enn Torgeir Trældal, og fire ganger flere enn Ketil Solvik-Olsen. Jeg blir ikke overrasket over Jeg vil dokumentere for ettertiden. En sak blir ofte ikke en sak hvis man ikke finner den på nettet eller i en avis. Saken har derfor ikke skjedd for velgerne. Ketil Solvik-Olsen (FrP) periode som stortingsrepresentant. Han legger ikke skjul på at det hjelper å være interessert i temaet man arbeider med. Det er det som gir ham energi. For det første jobber jeg med et spennende tema, og jeg blir personlig engasjert i løsningene til FrP. Jeg har stor tro på at vi har de rette løsningene, forklarer han. I tillegg innrømmer han at han også har en baktanke med å være så aktiv. Jeg vil dokumentere for ettertiden. En sak blir ofte ikke en sak hvis man ikke finner den på nettet eller i en avis. Saken har derfor ikke skjedd for velgerne, de fleste Spørretimens konge Selv om Ketil Solvik-Olsen er eneren når det gjelder forslag og skriftlige spørsmål, blir han slått når det kommer til Stortingets spørretime. MONIQUE WATNE at jeg har gått på talerstolen flest ganger. Jeg har mange ganger blitt kalt for spørretimens konge, og jeg har gjennom alle mine år på Stortinget brukt spørretimen bevisst, sier Bredvold, FrPs talsperson for reiseliv. Etter min mening er ingen sak for liten eller for stor for spørretimen. Enhver sak er stor for har ikke tid til å sitte på galleriet i Stortinget for å følge med. Men hvis man tar opp saker i Stortinget, så kan man dokumentere at ting skjer. Da kan man få blest om saker, og man kan vise til ting i ettertid, fortsetter han. Han velger ulike eksempler for å illustrere: Regjeringen har både i Mongstadsaken, og i saken om egenkapital i Statskraft, sagt én ting på et tidlig tidspunkt, og senere noe annet når de har skjønt at de har løyet. De er flinke til å skjule ting, og å bløffe om årsak. Det er derfor viktig at opposisjonen får frem saker i Stortinget, forklarer rogalendingen. Per Roar Bredvold Enkeltmennesket Solvik-Olsen presiserer for øvrig at det ikke bare er de store sakene han velger å sette fokus på i Stortinget. Mange saker går på enkeltmennesker som utfordrer demokratiet. Jeg tar derfor også opp mange ikke-politiske saker. Mange mennesker kommer ikke igjennom i maktapparatet, og det er like viktig at også disse personene har støttespillere, forklarer han. I tillegg vet han at forskningsmiljøer følger aktivt med på hva som skjer i landets nasjonalforsamling. Jeg vet at forskningsmiljøer holder øyne og ører oppe. Man kan få kritikk eller ros, alt ettersom de er enige med oss eller ikke. Hensikten min er uansett å få satt fokus på ting. Saker må opp på dagsordenen. Det er viktig at opposisjonen er kritisk og synlig selv om landet har en flertallsregjering. Noen ganger er regjeringen faktisk også enig med oss, forteller han. FAKTA Skriftlige spørsmål og svar FrP Høyre Ap SV... 6 Sp... 6 Krf Venstre den personen eller gruppen som blir berørt, fortsetter Bredvold. Hedmarkingen er nå inne i sin fjerde periode på Stortinget, han har altså sittet der i snart 13 år. Foruten å sette fokus på grupper og personer, synes jeg spørretimen er et viktig sted å markedsføre for folk flest hvem man er, og hvor man kommer fra. Man vet ofte på forhånd hvilke svar man får på enkelte spørsmål, men bare det å få løftet opp saker er stort, forklarer FrPrepresentanten.

14 14 Nyheter Lørdag 11. september 2010 Salderer sikker Til tross for at et regjeringsoppnevnt utvalg for over et år siden konkluderte med at det bør etableres et veitilsyn, vil samferdselsministeren ikke foreta seg noe ennå. BØRGE SANDNES Et regjeringsoppnevnt utvalg kom i februar 2009 med en anbefaling gjennom rapporten «På sikker veg» om å etablere et uavhengig veitilsyn. Utvalget mente at et slikt veitilsyn kan redde mange liv i trafikken. Saken har vært ute til høring og det er snart et år siden høringsfristen gikk ut. Til tross for de klare anbefalingene, er det fortsatt ikke skjedd noe i saken. Nå krever medlem i samferdselskomiteen på Stortinget, Arne Sortevik (FrP), Er samferdselsministeren redd for å frata Statens Vegvesen makt? Arne Sortevik handling. Han mistenker samferdselsministeren for å trenere saken. Er samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) redd for å frata Statens Vegvesen makt, spør Sortevik. Han mener det er ubegripelig at man bruker lang tid på en klar flertallsinnstilling. Mens hun sitter på konklusjonen, omkommer mennesker på veiene, sier han. Utfordrer statsråden I en tragisk møteulykke i Alta i januar 2009 ble tre mennesker drept. Statens Havarikommisjon konkluderte med at veien var årsak til ulykken. Det har fått Sortevik til å etterlyse etableringen av veitilsynet gjennom et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren. I dag finnes det ingen uavhengig myndighet som undersøker om veimyndighetene gjør jobben sin når de bygger og vedlikeholder veier i Norge. Havarikommisjonens konklusjon etter Alta-ulykken understreker at det haster å få på plass et uavhengig veitilsyn, fastslår Sortevik. VENTER: Stortingsrepresentant Arne Sortevik venter på at et uavhengig veitilsyn skal komme på plass, og at minstekrav for standard skal utarbeides. (Foto: FrPMedia) Nå spør han samferdselsministeren konkret om når man kan forvente seg at et uavhengig veitilsyn kan være på plass. Han opplyser at FrP har over flere år ønsket at all transport skal etterses av et samlet transporttilsyn. Etter ulykken på fylkesvei 13 i Alta slo havarikommisjonen fast at veien burde vært utbedret eller stengt. Kommisjonen fastslår at det ikke fantes feil på kjøretøyet, at farten i ulykkesøyeblikket var ca 40 km/t og at ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens dårlige forfatning. Sanksjonsmuligheter Denne konklusjonen understreker igjen at det haster med å få etablert et eget uavhengig veitilsyn og frata Statens Veivesen det tilsynsansvaret etaten i dag har med egen virksomhet, sier Sortevik. Han forklarer videre at tilsynet må få sanksjonsmuligheter, som tilsier at man kan gripe inn og stenge en vei inntil det kan dokumenteres at den er satt i forsvarlig stand. Sortevik påpeker at både Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet har konkrete krav til henholdsvis rullebaner og jernbanespor. Se på Helsetilsynet. Det er ikke få alvorlige tilfeller det har avdekket opp gjennom årene. Og

15 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 15 heten det er ikke opp til Avinor og Jernbanetilsynet selv å sette krav og å føre tilsyn. Men innenfor veisektoren ser dette ut til å være helt i orden. Ikke fornøyd Samferdselsminister har skriftlig besvart spørsmålet til Sortevik, og vil ikke gi noen konkrete svar ennå. «Når det gjelder spørsmål om tilsyn i vegsektoren kan jeg bekrefte det jeg ved flere tidligere anledninger har orientert Stortinget, bl.a. i Stortingets ordinære spørretime 26. mai 2010, hvor jeg varslet at jeg tar sikte på å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2011», er det korte svaret som er å finne på Stortingets nettsider. Sortevik er langt fra fornøyd, og krever forpliktelser fra statsråden. Dette er for upresist. Jeg forventer og vil ha forpliktelse på at et tilsyn kommer på plass i løpet av Dette er ferdig utredet og statsråden burde kunne bekrefte dette allerede nå. Jeg krever et forpliktende svar og forutsetter at det kommer på plass og det rimelig fort, sier han. Krever standard Sortevik understreker at det viktigste er at standardkravene for hva som er en god vei, er klarlagt slik at tilsynet har konkrete standarder. Hva er en god vei? Når vi får et slikt veitilsyn, eller transporttilsyn som vi ønsker, må det også etableres standardkrav slik at tilsynet har noe å måle dette opp mot. Dette fremmet vi forslag om i Stortinget, men ingen partier støttet kravet vårt, forklarer han. Folkets dom Standarden på norske veier er noe av det folk er minst fornøyd med. En innbyggerundersøkelse som er utført på oppdrag av Fornyingsog administrasjonsdepartementet slår fast at hele 48 prosent mener standarden er for dårlig. Selv kriserammede NAV og NSB kommer bedre ut av undersøkelsen, enn de norske veiene. Dette er folkets dom. Statens Vegvesen sier selv at veistandard er både direkte og indirekte årsak til utfallet av en ulykke. En påbegynt ulykke som skyldes føreren av bilen, kan forsterkes av veistandarden, understreker han. Fornuftig Sortevik mener at kritikerne som hevder at dette vil bli for dyrt, og at det vil gå ut over budsjettene til Statens Vegvesen, burde gå i seg selv og innse at de salderer på bekostning av sikkerheten. Dette har allerede dratt ut i tid. Dette er noe av det mest fornuftige vi kan investere pengene våre i, når vi ser på hva en ulykke koster samfunnet og ikke minst hva det koster de som blir etterlatt. Sortevik understreker at et slikt tilsyn skal være mer opptatt av veibrukernes sikkerhet, enn etatenes interesser. Nå håper han at det kan tas en beslutning allerede i høst, og at et veitilsyn kan begynne å operere fra Støtter FrP-krav FrP får full støtte om standardkrav fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). BØRGE SANDNES OFV er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å få politikere og myndigheter til å bygge tryggere og mer effektive veier i Norge. Organisasjonen består av 79 medlemsbedrifter og organisasjoner. Kvalitetsnivå Leder for politikk og strategi, Vilrid Femoen, støtter forslaget om standardkrav for hvilket kvalitetsnivå norske veier skal ha. - Vi støtter forslaget til FrP fordi bilistene bør kunne forvente et gitt kvalitetsnivå på offentlige veier på lik linje med andre offentlige tjenester i samfunnet. Standardkravene bør reflektere et høyt trafikksikkerhetsnivå og god fremkommelighet. Vi må forvente at norske veier er gode, sikre og godt vedlikeholdt, forklarer Femoen til Fremskritt. Veidatabanken Hun legger til at dagens veistandard ligger langt under et tilfredsstillende nivå, og sier hun er spent på utfallet. OFV arbeider i disse dager på spreng med kvalitetsindikatorer for riks- og fylkesveiene med et enormt tallmateriale fra Veidatabanken. ENIG: Leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), Vilrid Femoen, støtter FrPs forslag om minstekrav til standard på norske veier. (Foto: OFV). Tallene vil gi en ærlig beskrivelse av tilstanden på norske veier og vil være et godt verktøy for politikerne til å ta gode og langsiktige beslutninger om utvilklingen av fremtidens norske veier, forteller hun. Ønsker sanksjoner Femoen legger til at standardkrav må gjelde selv om et uavhengig veitilsyn skulle bli etablert. Et veitilsyn må ha ufravikelige krav å føre tilsyn etter, og er dermed på linje med FrP om sanksjonsmuligheter. Tilsynet må ha sanksjonsmuligheter ved brudd på kravene fra pålegg om utbedring innen en viss tidsfrist, via begrensninger i bruken av veien og i ytterste konsekvens stenging, fastslår hun. Felles uttalelse I forbindelse med FrPs representantforslag, fremmet OFV sammen med Norges Taxiforbund, Norges Automobil- Forbund, Norges Lastebileier- Forbund og Trygg Trafikk en felles uttalelse. I uttalelsen støtter organisasjonene kravet om minstestandard, og uttaler at disse må oppfylles gjennom etableringen av en uavhengig tilsynsfunksjon. har ordet En ordfører møter rikspolitikkens teater En småkorpulent og distingvert herre fra landets eldste by. Kom seilende inn med velgernes mandat. Helt til Oslo by. Dette er en historie om en ordførers møte med rikspolitikken på Stortinget. Jeg har tross alt kun sittet ett år som stortingsrepresentant. Jeg har gjort meg noen tanker. Den første tanken som slo meg var rett og slett at det var svært få tanker som ble tenkt på Stortinget. Røde og grønne politikere hadde ingenting de skulle sagt. Alt var ferdigskrevet og bestemt i regjering og departement. Det å bevitne Senterpartiet var rett og slett ikke ulikt en saueflokk. Småfrekt? Selvsagt, men med en god dose humor selvsagt. Sauer er flotte dyr. Klar til dyst for konge og fedreland møtte han opp. Rask i toppen, men sliten i kropp. Etter at hans gamle hjerte sa stopp. Tiden gikk og jeg ble etter hvert vant med at regjeringspolitikere på Stortinget ble stadige rødere og grønnere. Røde av sinne over sin egen regjering, og grønne av misunnelse for at vi andre fikk si det vi ville og stå for det vi tror på. Det ble også åpenbart at mitt nye hjerte hadde større plass for enkeltskjebner og mennesker enn hva departementet tillot de rødgrønne hjertene å ha på Stortinget. Jeg vet at rusomsorg og eldreomsorg er noe mange rødgrønne vil gjøre noe med på Stortinget. De får bare ikke lov. I korridorene murres det om master, strøm og teppegaver. Om munnkurv og politisk slurv. Og intern uenighet regjeringen selv laver. Regjeringsslitasjen er til å ta og føle på. Monstermaster, barnehagesurr, nedleggelse av lokalsykehus og mer til. Hvem trenger opposisjon? For en enkel ordfører fra landets eldste by, var politikkens riksteater en ny opplevelse. Jeg tror ikke landet er best tjent med en regjering som opptrer som om den skulle spilt et satirisk stykke på Nastionaltheatret. Sikker i min sak, sammen med dere, klar til dyst. Med fremtidstro og handlekraft. Klar for lokalvalg med fremskutte bryst. Både den forhenværende ordføreren og stortingsrepresentanten i meg er klar til kamp. Rødgrønne ordførere skal slippe å fly til Oslo i fire nye år, for å klage på sin egen regjering. Vi har vist at vi får det til, både i by og land. Nå skal vi feie handlingslammede ordførere ut av kontorene deres og skape en bedre bygd, en bedre by og et bedre land for våre innbyggere. Dere skal gjøre jobben. Jeg skal hjelpe til. Skarpskodde penner og spissformulerte tunger. I kommuner og fylker. FrPs budskap over landet runger. Lykke til med forberedelser til valgkamp. Jeg gleder meg til å reise rundt å besøke dere. Sammen skal vi skape et tryggere, bedre og enklere kommune- Norge. Jeg gleder meg!

16 16 KroniKK Lørdag 11. september 2010 Troverdighet på spill Jon Jæger Gåsvatn Stortingsrepresentant (FrP) Verst ut kom Østfold og Hedmark med over 92 prosent lovbrudd. Lovbruddene som avdekkes er alvorlige og kan gå utover liv og helse til de som mottar tjenestene. I tillegg kan brukernes selvråderett og selvrespekt stå i fare. Feil ved legemiddelhåndtering, ulovlig bruk av tvang og makt og ikke faglig forsvarlig tjenestetilbud er noen av de lovbruddene som går igjen. Helsetilsynet foretar årlig rundt 330 tilsyn og kontrollbesøk. Til tross for at helsetilsynet varsler lang tid i forveien om at det kommer en kontroll, og hvilke lover og regler tilsynet ønsker å kontrollere, så makter ikke institusjonene å drive innenfor lovverket. KroniKK Siden Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005 har Helsetilsynet foretatt 1606 kontroller ved norske helse- og sosialinstitusjoner. I gjennomsnitt fant tilsynet feil ved åtte av ti kontroller. Anmerkninger Med et så nedslående resultat på de områdene tilsynet har varslet at det vil kontrollere, så kan en jo bare undre seg over hvordan det Det er tilnærmet null i læringseffekt av de avvikene som blir avdekket. står til i forhold til institusjonenes øvrige drift. Vi ser også ofte at den enheten som har fått anmerkninger for lovbrudd, skjerper seg i en periode, for så å falle tilbake til gamle synder. Det er også oppsiktsvekkende at det er tilnærmet null i læringseffekt av de avvikene som blir avdekket. De samme brudd på lovverk som avdekkes det ene året på en avdeling, kan man finne på naboavdelingen ved tilsyn året etter. Avdekkes lovbrudd på for eksempel ett sykehjem i en kommune, så fører det sjelden til at andre sykehjem i kommunen går gjennom sine rutiner for å hindre tilsvarende lovbrudd på sin institusjon. For ikke å snakke om de nærmest vanntette skott som finnes mellom landets 430 kommuner. Her er det liten vilje eller evne til å lære av hverandre. I 2003 så trådte det i kraft en lov som setter krav til at det skal være etablert et system for intern kontroll ved våre helse- og sosialinstitusjoner. Det er ledelsens ansvar å sørge for at dette er kjent i institusjonen og at avvikshåndtering skjer på en tilfredsstillende måte. Misforstått lojalitet Vi har også en kvalitetsforskrift BLØFFER: Forfatteren av dette nummerets kronikk hevder at regjeringens fokus på kvalitet ved landets helse- og sosialinstitusjoner er en ren bløff. I gjennomsnitt fant tilsynet feil ved åtte av ti kontroller. som forteller hvilken kvalitet det skal være på pleie- og omsorgstjenestene. Mange kjenner ikke til denne forskriften. Ansatte som Vi har mange dyktige ansatte ved våre helse- og sosialinstitusjoner. kjenner rettighetene forskriften gir pasientene har ved ulike anledninger gitt uttrykk for at institusjonen ikke har penger nok til å oppfylle kvalitetsforskriften. Dette bunner etter min oppfatning i misforstått lojalitet mot administrativ ledelse. Vi har mange dyktige ansatte ved våre helse- og sosialinstitusjoner. Dessverre så har denne regjeringens fokus på hender fremfor kloke hoder ført til at den faglige standarden reduseres. Når vi i tillegg ser at godt faglig kvalifisert personell ofte mister pasient- fokuset når de går inn i en lederstilling så er det fare på ferde. Spørsmålet er om det er kultur for å melde fra om avvik og brudd på lover og forskrifter ved våre institusjoner. Sørger lokalpolitikere for at det settes av midler til utarbeidelse og implementering av nye/oppdaterte prosedyrer i systemet for internkontroll? Kommer for eksempel meldinger om brudd på kvalitetsforskriften frem til lokale politiske beslutningstakere eller er budsjettdisiplin det overordede mål? Øremerking Helseministeren sier at regjeringen har fokus på kvalitet. Det er en bløff. Jeg vet blant annet hvilken negativ tilnærming regjeringen har hatt til nasjonale prøver innen skoleverket som et verktøy i kvalitetsforbedring. Når FrP i budsjettbehandlinger har påpekt at vi vil øremerke midler til helseog sosialsektoren for å sikre at pengene kommer dit de skal, så lener ministeren seg tilbake og sier at hun har full tillit til institusjonsledelsene. Det siste utspillet til statsråden om at meldinger om lovbrudd og uønskede hendelser ikke lenger skal sendes til helsetilsynet, men anonymt til Kunnskapssenteret er etter min oppfatning en fullstendig avsporing. Det må snarest etableres åpenhet og en kultur for forbedring til beste for pasienter og mottakere av helse- og sosialtjenester her i landet.

17 Lørdag 11. september 2010 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) Budsjettkutt rammar skuleelevar og uføretrygda Idrett og politikere Adresseavisen etterlyser politikere i Trondheim som satser på idretten. Fremskrittspartiet (FrP) har alltid frontet idretten, barn og ungdom, de frivillige organisasjonene og hall- og anleggsproblematikken i bystyret, formannskap og komiteer. Gjennom budsjett og forslag har partiet satt idretten på agendaen, både økonomisk og praktisk, men det rødgrønne flertallet i bystyret har alltid stemt ned FrP sine forslag. Kjetil Kroksæter skriver i Adresseavisen 1. september at «Politikerne i Trondheim synes det er mye gjevere å bruke penger på andre kulturformål enn idrett» og han har helt rett. Det blir imidlertid feil å rette denne kritikken bredt mot politikerne i Trondheim. I disse spørsmålene er det nemlig FrP mot resten. FrP har i alle sine budsjett foreslått mer penger til idretten, og i kultur-, idrett og friluftslivskomiteens (KIF) møte i september fremmer partiet nok et forslag om å gi mer penger til idretten via kommunebudsjettet og fra kulturfondet. FrP har i flere budsjett foreslått flerbrukshaller, for eksempel på Tiller og Utleira, men er blitt nedstemt. Er det da noe rart at idretten forfaller eller stagnerer, når flertallet i bystyret så entydig prioriterer andre kulturformål foran idretten? Harald Berg Trondheim FrP fargeskifte i trondheim I anledning skulestart og Dysleksiens Dag 8. september ønskjar eg å sette fokus på regjeringa sitt skandaløse budsjettkutt som rammar mange tusen skuleelevar og uføretrygda. I det stille, utan så mykje som ei høyringsrunde, sette regjeringa eit pennestrøk over tilskotet til PC som skal sikre likeverdig utdanning for elevar med dysleksi, og påfører familiar landet over ein økonomisk baksmell som mange ikkje har muligheit til å betale. Gjeld ikkje gratis skule for elevar med dysleksi? Frå 1. juli i år får ikkje lenger dyslektikarar økonomisk støtte til å kjøpe datamaskin, utstyr som har blitt alfa og omega for born og vaksne som er avhengig av dette. Det gir dei mogelegheit til å arbeide sjølvstendig, skrive forståelege tekstar, lese inn tekst og få opplest alt frå lydbøker til sjølvmelding. Men no vert altso dyslektikarane sitt viktigaste hjelpemiddel fjerna. Det vil framleis være mogeleg å få stavekontroll og andre spesialprogram, men føresetnaden for å bruke disse er PC. Datahjelpemidlane er av dei viktigaste faktorane for at elevar får vellykka, tilpassa opplæring, men kvar blir det av denne rettigheita dersom foreldre ikkje har råd til PC? Alle tidligare politiske signal om at PC er eit prioritert fundament for tilpassa opplæring er plutseleg gløymd. Kva slags vinglete skulepolitikk er dette? FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn skal ha rett til gratis grunnopplæring. Og det er eit velkjent prinsipp i norsk skulepolitikk. Dette gjeld tydelegvis ikkje elevar med dysleksi som treng data. Vi må heller ikkje gløyme dei vaksne leser for dårlig til å vere aktive deltakarar i samfunnet. Disse utgjer allereie 40 prosent av arbeidssøkarar og 50 prosent av dei som mottek ulike trygdeordningar (Gabrielsen 2005). PC-en aukar deira mogelegheiter til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Disse ved sida av elevane er ramma hardt av den raudgrøne regjeringa sitt kutt. Kuttet vert begrunna med at ordinært datautstyr er blitt så billeg og vanlig at det ikkje lenger kan betraktast som eit særskilt hjelpemiddel. Er det vanlig at 3.- og 4.-klassingar har ein eigen PC som kan takast til skulen kvar dag? Er det vanleg at uføretrygda har råd til kostbart datautstyr? Dessutan er dysleksi arveleg, noko som påfører enkelte familiar store ekstrakostnadar ved at dei har fleire barn med dysleksi, som treng PC for å meistre ein krevjande skulekvardag. Slik rammer dette vedtaket hardt og brutalt dei som har lite frå før. Staten sparar ca 20 millionar kroner i året, og fjernar ei støtte som gjer at born og vaksne aukar mogelegheitene til å gjennomføre studie og stå i arbeid. Berekningar frå Senter for økonomisk forsking viser at ved å redusere fråfallet i vidaregåande med ein tredjedel, anslåast ein samla kostnadsreduksjon på 5,4 milliardar kroner for kvart kull. Kvar blei det av innsparinga? Dei styrande myndigheiter sender med dette skandaløse vedtaket ut negative signal om at dei som treng datamaskin får klare seg så godt dei kan utan. For dei mange tusen elevar i dette landet som er avhengig av PC for å klare seg gjennom skulegangen, for dei titusnar av vaksne «funksjonelle analfabetar» som treng PC-hjelp, tolkast dette såkalla sparetiltaket som ei diskriminerande handling, ei feiltaking som vi berre må håpe vil bli retta opp ved neste korsveg. Før ordninga blei fjerna uttala Kristin Halvorsen til TV2 at dette ikkje var sosial dumping. Ubekymra sa ho at «dette er skulen sitt ansvar». Det er pinlig stille frå Kunnskapsdepartementet etter at ordninga blei fjerna. Ina Blindheimsvik (FrP) Fylkestingsrepresentant i Møre og Romsdal, og styremedlem i Dysleksi Sunnmøre Ingenting kunne gledet mer enn hva førstesiden til Adresseavisen gjorde en torsdag i juni. Det at det nå ser ut til at det er blått flertall i Trondheim er utelukkende gledelig. Endelig ser det ut til at byens borgere har fått øynene opp for de rødgrønnes prioriteringer. Jeg ser virkelig frem til en spennende og nært forestående valgkamp. Selv om det er en stund til valgkampen, er det vel ingen som vil «glemme» bomringen. Det i seg selv burde være nok til et skifte. Ei heller vil vel Utleira bydel glemme den sårt trengte idrettshallen de ble lovet ved forrige valgkamp, men som ennå ikke er realisert. Jeg ser at de rødgrønne vil gå inn Flere av Norges NATO-allierte i Nord-Afghanistan benytter israelskproduserte, førerløse fly (droner) til blant annet å redusere trusselen fra veibomber. Det er ikke åpenbart at det norske forsvaret har kapasitet til å benytte slike våpensystemer. Det er dessverre heller ikke åpenbart at den rødgrønne regjeringen under noen omstendigheter vil tillate forsvaret for alvor å vurdere et israelsk våpensystem, selv dersom dette skulle være overlegent andre systemer (blant andre Australia, Canada, Tyskland og Tyrkia har kjøpt israelske droner) og potensielt livreddende for norske soldater i Afghanistan. Ett av regjeringspartiene, SV, erklærte allerede i 2007 at det gikk inn for boikott av israelske produkter, også viktige israelske medisiner i bruk på norske sykehus. Riktignok gjaldt dette bare dersom det fantes alternative medikamenter, men det er naivt å tro at slike er fullgode. Regjeringspartiet SV ivrer neppe i valgkampen med sine «hjertesaker», deriblant eldreomsorgen. Mitt råd til de rødgrønne vil da være: Om dere går inn i valgkampen og sier eldreomsorgen er deres hjertesak, ja da vil dere tape på startstreken. Stadig kutt og stadige nedbemanninger i eldreomsorgen, der dere kun tenker økonomi og ikke ser enkeltmennesker, kan vel umulig ansees som «hjertesaker». Lykke til både de rød og de blå i valgkampen. Jeg gleder meg i hvert fall veldig. Grethe Enlid Trondheim Private Omsorgstjeneste AS Koster Israel-boikott norske liv? mindre for å boikotte israelske våpen, om de skulle være aldri så livreddende for norske soldater. Samtidig er det liten grunn til å tro at Forsvaret vil stå imot politisk press i slik sak. Vi husker dets hysteriske reaksjon på «avsløringen» av at en israelsk oberst skulle besøke Norge. Den samme regjeringen som sviker landets soldater ved å trenere utdeling av Krigskorset til våre Afghanistan-krigshelter, som sviker dem ved i alt for liten grad å gi moralsk støtte gjennom å besøke soldatene i Afghanistan eller ved å delta på seremonier, kan dermed også vise seg å svike soldatene ved direkte eller indirekte å nekte Forsvaret tilgang til potensielt livreddende våpensystemer, fordi disse er produsert i Israel. Hvor mange norske liv en boikott av Israel verdt? Eivind Alme Oslo

18 18 OrganisasjOn Lørdag 11. september 2010 Viktigheten av et godt organisert studieapparat Skal studievirksomheten i Fremskrittspartiet gjennomføres på en god og effektiv måte er vi avhengig av en organisasjon som ivaretar dette. Denne organisasjonen er Studieforbundet, FrS, med dets styre og underlagte ledd. Fylkesstudielederne er FrS-styrets utøvende ledd. Under disse virker lokallagenes studieledere. Det er styrets ansvar å påse at alle ledd fungerer. En organisasjon er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Det er viktig å se på rollene til en fylkesstudieleder, og det ansvar som følger vervet. Det er ett av de viktigste vervene vi har. Hva er viktigst av å fylle et verv med «en kropp» og intet blir gjort, eller ikke å ha «kroppen» på plass og derved måtte forvente at resten av organisasjonen ivaretar oppgavene? Det er ikke lett å sikre dette, men det må gjøres, og her er styret i FrS en katalysator, en pådriver, en «inspirator». Det er viktig å ha fokus på fylkesstudieleders rolle og samvirke mellom styret i FrS og fylkesstudielederne. Følgende saker står sentralt: Opplæringsstrategi: Hvordan kan FrS bidra til videre vekst i partiet og berede grunnen for dyktige folk inn i sentrale verv, posisjoner, regjeringskontorene? Min påstand er at partiet er avhengig av oss. Stopper skolerings- og kompetansevirksomheten, så stopper mye. Kursporteføljen: Struktur og attraktive, oppdaterte, tidsriktige kurs er meget viktig. Få vil bruke tid til å gå på utdaterte, uaktuelle og uinteressante kurs. Fylkesstudielederne skal, med støtte fra FrS, bidra til å bringe kunnskap ut til folket. Dette gjøres både ved egen aktivitet og gjennom lokallagene. Samarbeid og bistand på alle nivå i skoleringsorganisasjonen er viktig. Da vinner vi fram og vi kan virkelig vise at «Kunnskap er makt». Kåre-L. Jørgensen Nestleder i FrS medlemsmøte i bergen Frp Når: Mandag 27. september 2010 tid: kl 1800 SteD: Kantina i Bergen rådhus. Vi får denne kvelden besøk fra FrPs kommunalfraksjon på Stortinget. Vel møtt! DatakurS Arrangør: Oslo/Groruddalen FrP Dato : Tid: 18:00-21:00 Sted: Karl Johansgt. 25, 6. etg. Instruktør: Ombir Upadhyay, Oslo FrP Deltakerne oppfordres til å ta med en bærbar PC med seg. kontakt person/påmelding sendes til: roger thoresen, Studieleder i bjerke Frp, mob.: , e-post: Vel møtt! September 11. Aust-Agder FrP Politikerskolen 2, politisk 11. Askøy FrP Politikerskolen 1, kommunikasjon 11. Vestby FrP Kurs i lokalvalgsprogram 12. Stavanger FrP Strategiseminar 13. Trondheim FrP Medlemsmøtet om programmet 14. Rogaland FrP Arbeidsmøte i nominasjonskomiteen 15. Stavanger FrP VKU-møte 17. Hordaland FpU Valgkampkurs 22. Stavanger FrP Medlemskveld 25. Rogaland FrP Kursweekend HYGGELIG: Med en kaffetørst og bakeglad lokallagsleder blir møtene ekstra hyggelige. Her er det Ole Torbjørn Holmedal som forsyner seg. (Foto: Elisabeth Eide Tharaldsen). Medlemspleie i Kvinnherad Mens mange lokallag arrangerer medlemsmøte et par ganger i året, gjør Kvinnherad FrP det hver uke. BØRGE SANDNES På fjorårets årsmøte i Kvinnherad FrP foreslo gruppeleder Ole Torbjørn Holmedal at lokallaget skulle ha medlemsmøter hver uke. Det skapte en del vantro rundt bordet, sier fylkesmedlemsansvarlig i Hordaland, Elisabeth Eide Tharaldsen, som også er lokallagsleder i Kvinnherad FrP. Kontinuitet Holmedal er ikke den som gir seg med det første. Han argumenterte med at hvis det ble kontinuitet i møtefrekvensen ville flere medlemmer møte, forteller hun. Holmedal argumenterte med at Medlemshjørnet Fremskrittspartiets medlemstall øker stadig, og i den sammenhengen er det interessant å se på utviklingen i de enkelte fylkeslag. Hittil i år er det Vestfold FrP som har best betalingsprosent av medlemskontingenten, med Sogn og Fjordane FrP og Hordaland FrP tett bak. På denne tiden i fjor var det Sogn og Fjordane FrP som var på topp med best betalingsprosent, tett fulgt av Oslo FrP. Det fylkeslaget som har fått flest nye medlemmer hittil i år, er Hordaland med nabofylket Rogaland som en god nummer to. Dette viser oss at den aktiviteten og innsatsen som blir utført i fylkes- og lokallagene, gir resultater. Du som medlem anbefales å følge ekstra godt med i lokal-avisa og postkassen din fremover. Det vil snart komme en årsmøteinnkalling fra ditt faste møtedager og tider gjør at møtene blir omtrent det samme som å ha faste fotballtreninger, speidermøter eller kor- og korpsøvinger. Han mente også at dette ville gi anledning til å snakke om mye mer enn de konkrete sakene som skal opp til behandling i de ulike utvalg og i kommunestyret. Suksess Etter lange diskusjoner ble forslaget hans enstemmig vedtatt, noe som i ettertid har vist seg å være en ubetinget suksess. Vi bestemte oss for at alle møter skulle hete medlemsmøter. Det er bare de folkevalgte som vet hva et gruppemøte er, og det har derfor en avvisningseffekt på resten av medlemsmassen, forklarer Tharaldsen. Måtte flytte Fra å ha fra tre til seks deltakere på gruppemøtene, har lokallaget det siste halve året hatt mellom ti og 25 deltakere på sine medlemsmøter. lokallag, og vi anbefaler deg å delta på dette. Sammen kan vi gjøre landet enda bedre å leve i. Husk: I dag er kanskje den rette dagen for å få med en ny venn på laget vårt. Innmeldingskupong finner du på siste side av Fremskritt. Kursvirksomhet Antall kurs i lokallagene viser fortsatt en stigning i forhold til i fjor. Hittil i år er det innrapportert 48 kurs i regi av lokallagene, mot bare 31 på samme tid i fjor. Mange lokallag har planlagt kurs utover høsten, og vi berømmer alle for stor og god innsats. Inkludert kurs Vi måtte til slutt flytte til større lokaler. Passive medlemmer er nå blitt til kjente ansikter. Og møtene er sjelden ferdige før halv ti, forteller en stolt lokallagsleder. Engasjementet til de folkevalgte har også blitt betydelig bedre. Tharaldsen forteller at de folkevalgte får mange flere argumenter og gode innspill og spørsmål til de politiske sakene som behandles, og som videre tas opp i kommunestyret, når det er flere til stede på møtene. Medlemsvekst Etter styrets mening har dette uten tvil ført til at vi det siste halve året har fått gjennomslag for flere forslag. Vi får på denne måten satt FrPs politikk ut i live. For Kvinnherad FrP har dette vært en suksess og etter en vel gjennomført vervekampanje det siste halve året, kan vi konstatere at vi har fått 27 nye medlemmer i år. Nå har vi 115 medlemmer, avslutter hun. gjennomført i regi av fylkeslagene er vi nå oppe i hele 90 kurs mot 68 på samme tid id fjor. Dette er en økning på 32 prosent i forhold til i fjor. Et av de viktigste kursene som skal kjøres denne høsten, er budsjettkurs. De kommunale budsjetter som legges frem i høst, er de som vi går til valg på neste år. Særlig viktig er dette for alle kommunegrupper som er i opposisjon og som nå har ambisjoner om å komme i posisjon etter neste valg. Vi oppfordrer samtlige lokallag til å delta på de fylkesvise budsjettkursene som kjøres utover høsten. Mange lokallag er også i gang med å kjøre egne budsjettkurs. Alt oppdatert kursmateriale med foiler, kurskompendium og kurslederhefte ligger på Intranettet under studieforbundet. Det er bare å laste ned dere har behov for av materiale. Hilsen Kompetanseavdelingen

19 Lørdag 11. september 2010 Nyheter 19 Taper inntekter Personer med kort botid i Norge, og som ikke har opparbeidet seg pensjonsrettigheter genererer ikke egenandel ved sykehusopphold. Dette resulterer i at kommunene taper sårt trengte inntekter. Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen, Laila Marie Reiertsen (FrP), tar opp problemstillingen i et skriftlig spørsmål i Stortinget. Kommunal- og regionsminister Liv Signe Navarsete må derfor svare på hva hun gjør ovenfor denne gruppen, slik at ikke kommunen sitter igjen med hele regningen. Ignorerte påbud I følge media har den danske riksrevisjonen rettet hard kritikk mot SAS fordi selskapet angivelig ikke har klart å leve opp til kravene om flysikkerhet. Dansk riksrevisjon skal ha avdekket at SAS har ignorert over påbud siden Blant annet skal selskapet ha latt fly som egentlig burde vært sendt til kontroll, få fly. Den danske transportministeren har truet med politianmeldelse. Medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Arne Sortevik, stiller nå samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa spørsmål om hvordan hun følger opp om dette, som også gjelder for SAS sin virksomhet i Norge. NY RETNING: Christian Tybring-Gjedde mener det er på tide at man igjen setter fokus på norsk kultur. Ap vil erstatte norsk kultur med flerkultur. Jeg mener dette er feil, sier han. (Foto: Børge Sandnes) Når stormen har stilnet Christian Tybring- Gjedde (FrP) hadde aldri i sin villeste fantasi forestilt seg at kronikken «Drøm fra Disneyland» skulle skape så mye blest. MONIQUE WATNE Kronikken dyttet Christian Tybring-Gjedde rett inn i mediebildet. Som stortingsrepresentant, og også leder av Oslo FrP, er han vant til å være i søkelyset, men at en kronikk skulle føre til så mye oppstyr, det hadde han aldri forventet. Den siste tiden har vært mer hektisk enn det jeg kunne ha forestilt meg. Vi hadde ventet at vi kanskje skulle delta i en debatt, og at det var det. Men vi traff tydeligvis en nerve. Utenriksministeren ryddet kalenderen og stormen lot ikke vente på seg, forklarer stortingsrepresentanten, som presi-serer at han ikke skrev kronikken alene. Både Tybring- Gjedde og Kent Andersen, styremedlem i Oslo FrP, har sitt navn på den. Folket I artikkelen tar FrP-politikerne et oppgjør med Ap, som har styrt landet gjennom store deler av etterkrigstiden. Hovedpoenget i kronikken er at ingen har spurt folket selv om det ønsker en så stor innvandring som det vi har i dag. Oslo er en unik hovedstad. Vi har i løpet av de siste 40 årene fått 40 prosent innvandrere i Oslo. Det er ingen som har spurt befolkningen om de ønsker denne befolkningssammensetningen. Det er Ap som har sittet ved makten i nesten alle disse årene, og de har bare holdt på med sin politikk uten å spørre folket, forklarer Tybring-Gjedde. Det er på tide Ap tar ansvar også for de ting som går galt, ikke bare soler seg over det som går bra. I Groruddalen flytter etnisk norske nordmenn ut, og det blir utelukkende innvandrere som blir igjen. Den norske kulturen blir skviset ut, sier Tybring-Gjedde. Han peker også på skolene for å illustrere sitt poeng. På flere norske skoler i hovedstaden ser man ikke lenger etnisk norske elever. Det blir derfor ikke lenger naturlig at man feirer jul og påske på skoler når det bare er muslimske elever. Det er på tide at vi ikke aksepterer at den norske kulturen blir skviset ut på denne måten, poengterer han. Strengere FrP ønsker 24-årsgrense for henting av ektefeller. I tillegg må man være strengere på å gi folk midlertidig oppholdstillatelse. Christian Tybring-Gjedde (FrP) FrP-politikeren har fått mye pepper for sin ærlighet i kronikken. Han forstår at enkelte kan mene at han er litt for ærlig. Man må spissformulere seg for å sette agenda for mediene. Ellers blir ikke budskapene interessante. Det var det jeg gjorde, og jeg står for det jeg har sagt. Hovedbudskapet mitt har kommet ut, forklarer han. Tybring-Gjedde mener det er vanskelig å reversere utviklingen, men han mener det ikke er umulig. FrP ønsker 24-årsgrense for henting av ektefeller. I tillegg må man være strengere på å gi folk midlertidig oppholdstillatelse. Bare de med reelt behov må få opphold. Asyl må på sin side bare bli gitt på midlertidig grunnlag. Det er unaturlig at man skal gi folk permanent oppholdstillatelse når behovet er over på et år eller to, sier han. Demokrati Oslo-politikeren mener det er på tide det norske folket må slutte å skamme seg over den norske kulturen. Mange folk skammer seg over kulturen vår. Det er feil. Vi må stå rakrygget på verdiene vårt samfunn er bygget på, altså demokrati, likeverd, likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og sekulære rettsregler.

20 20 Nyheter Lørdag 11. september 2010 Kan bli tidenes yngste Julia Brännström ser ut til å gå mot en sikker plass på valglisten til Sarpsborg FrP neste år. 18-åringen kan med det bli den yngste FrP-eren i bystyret noen gang. CATHRINE BRYNILDSEN Jeg har alltid hatt mange meninger. Jeg er opptatt av frihet og muligheten til å kunne velge selv. Derfor var Fremskrittspartiet et helt naturlig valg for meg, sier Julia som meldte seg inn i partiet allerede som 13-åring. I dag er hun leder for Østfold FpU og er begeistret over at nominasjonskomiteen har valgt å satse på henne når den nå har satt opp den foreløpige listen til kommunevalget neste år. Brännström er blant de seks kumulerte og er i praksis garantert en plass i bystyret. Jeg ser det som en ære i det hele tatt å komme på denne listen, sier Julia som flyttet til Sarpsborg fra Sverige sammen med seks søsken da hun var syv år. Student 18-åringen begynte etter sommeren å studere bedriftsøkonomi i Halden, men har ikke planer om å flytte fra hjembyen for å komme nærmere studiestedet. Hun har i stedet nettopp kjøpt leilighet i Sarpsborg sammen med kjæresten. Nå er det skole som gjelder, men de politiske ambisjonene er tydelig til stede. Jeg får først se om jeg kommer inn i bystyret og i så fall gjøre en god jobb der. Hva som skjer etter det får tiden vise, men politikk er en stor del av livet mitt, sier 18-åringen, som mener Sarpsborg er klar for et politisk skifte etter mer enn 100 år med arbeiderpartistyre. En kommune har ikke godt av å bli styrt av et parti i så lang tid. Her trengs det nye løsninger. De har Fremskrittspartiet, sier hun bestemt. YNGST: 18 år gamle Julia Brännström kan bli den yngste FrP-eren i bystyret i Sarpsborg gjennom alle tider. (Foto: Cathrine Brynildsen). Skole Tilpasset undervisning og lærerevaluering er to av tingene som ville gjøre dagens skole bedre, mener Brännström. Det er viktig å satse på lærerne og gi dem en mulighet til å få vite hva de gjør bra, gi dem ros og kreditt for det, sier 18-åringen, som ikke legger skjul på at det er skolepolitikken som ligger hennes hjerte nærmest. Jeg har akkurat avsluttet 13 års skolegang og er selvsagt opptatt av å skape en bedre skole. En skole som ser den enkelte elev som et selvstendig individ. Hvem er ditt politiske forbilde? Helt klart partileder Siv Jensen. Jeg er veldig imot kjønnskvotering og mener at kvinner selv klare å komme seg opp og frem gjennom kompetanse og kunnskap. Det er Siv Jensen et prakteksempel på. Ja, nå vil han klemme! Jeg vet med meg selv at jeg hadde greid å gå gjennom den folkemengden og klemt på de damene, sier Jens Stoltenberg og smiler. En fornøyd og glad, men altså noe slukkøret, statsminister fikk ikke klemt på damene under Sahlins valgkampshow på Norstan kjøpesenter i Göteborg på grunn av sikkerhet. (Dagbladet). Dårlig idé 22-åringen ble kontant bedt om å holde opp da han ble oppdaga mens han lot urinen plaske på det uniformerte kjøretøyet. En 22-årig mann fra Senja fant det for godt å urinere på en uniformert politibil, og ble både aggressiv og høyrøstet da betjentene ba han slutte. (Troms Folkeblad). Spennende! Kongsberg dansehåp Anne Marie Ottersen får høye odds hos spillselskapene. Lokalavisen har gjennom en illustrert artikkel og fyldige prognoser hos spilleselskaper spådd bra resultater for Ottersen i høstens «Skal vi danse». Vålerenga-prest Einar Gelius havnet nederst på lista. (Laagendalsposten). Oj! I går hadde regjeringspartiet SV en forbløffende god dag. Først serverte parlamentarisk leder, Bård Vegar Solhjell, en nyhet ved frokosten om en historisk snuoperasjon, der partiet sier ja til privat omsorg. Så kom partileder Kristin Halvorsen med en lunsjnyhet om utsettelse av sine meget omstridte utbyttebegrensninger for private barnehager. Det er ikke godt å si hva som går av SV-toppene, men de nye signalene er så positive at de fortjener applaus både morgen, middag og kveld. (Leder, Adressa). Navn: BLI MED PÅ LAGET Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: SKRIV MED BLOKKBOKSTAVER Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: Fagre klatter Å «satse» for en rødgrønn regjering er å dele ut penger klattvis, fortrinnsvis til seminarer og propagandaprosjekter, eller til de enkeltbedrifter de liker best i øyeblikket. Elin Ørjasæter i E24 er som vanlig frittalende, og konstaterer at regjeringen er atskillig bedre på fagre ord og handlingsplaner om kvinnelige gründere, i utbyttesaken for private barnehager. (E24). Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/medlemsnr.: Fremskrittspartiet Svarsending OSLO Neste avis: Lørdag 25. september 1 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn MÅ oppgis. 3 Alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som KUN ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post.

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html Til: SKUPs prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad METODERAPPORT «CARL I HAGEN OG SE OG HØR» 1. Navn på journalist(ene) som har gjort jobben. Sigvald Sveinbjørnsson og David

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Å SPRE SØPPEL. Av Anne Østby

Å SPRE SØPPEL. Av Anne Østby Å SPRE SØPPEL Av Anne Østby Hvordan kan vi hjelpe dem? Innlegg i Folkebladet, torsdag 12. juli 2012: Av Arvid Bø, Folkeaksjonen Solidaritet Over Grensene De siste ukene har vi sett romfolket bli jaget

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer