En etat under press. En analyse av Barnevernsarbeidet i Drammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En etat under press. En analyse av Barnevernsarbeidet i Drammen"

Transkript

1 En etat under press En analyse av Barnevernsarbeidet i Drammen

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: En etat under press Undertittel: En analyse av barnevernsarbeidet i Drammen Oppdragsgiver: Drammen kommune, Senter for oppvekst Prosjektperiode: 4/4-15/ Prosjektleder: Senior analytiker Dag Ellingsen Forfattere: Senior analytiker Dag Ellingsen Analytiker Tor Egil Viblemo Analytiker Beate Topland Kvalitetssikring: Professor Pär Nygren, Høyskolen i Lillehammer Kort sammendrag: Dette er en analyse av behovene for barnevernstjenester i Drammen kommune, ressursbruken i etaten, og en særlig vinkling på forebyggende arbeid og effektiv ressursbruk internt. Avslutningsvis skisserer vi et bredere levekårsperspektiv på barnevernets arbeid. Oxford Research AS 3

4 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. 4 Oxford Research AS

5 Forord Oxford Research har arbeidet intensivt med å analysere barnevernet i Drammen våren og sommeren Det har vært spennende å analysere etatens arbeid, de behov den skal dekke, samt de mange utfordringene som ligger i arbeidet med utsatte barn og unge i Drammen i årene som kommer. Vi håper vår situasjonsbeskrivelse, og de løsningsforslag vi antyder, vil være til nytte. Vi takker alle de aktører som har bidratt gjennom intervjuer, dokumenter med informasjon og synspunkter knyttet til evalueringen. Å komme som evaluerende gjest til Senter for oppvekst i Drammen kommune har vært en ren fornøyelse. Vi har opplevd vennlighet, bistandsvilje og åpenhet på alle nivåer. En særlig takk går til rådgiver Bente Pallin som har lagt alt så fint til rette for oss i en ellers hektisk hverdag. En stor støtte har det også vært å bruke professor Pär Nygren, Høyskolen i Lillehammer, som kritisk gjennomleser og kvalitetssikrer. Han har bidratt med verdifull kunnskap om feltet i vid forstand, og med svært konstruktive bidrag til forslag om hvordan barnevernsarbeidet i Drammen kan drives enda bedre. Kristiansand, 15. august 2011 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Oxford Research AS 5

6 Innhold En etat under press... 1 Kapittel 1. Innledning, sammendrag og endringsforslag Innledning Transformasjonsprosessen Fra melding til undersøkelse Fra undersøkelse til tiltak Disposisjon Kort om metode Sammendrag og forslag til endring En etat under press Mange levekårsproblemer Godt arbeid synliggjør behov Noen avvik på tjenestesiden Det kan jobbes bedre forebyggende Det er effektiviseringspotensiale Størst potensiale utenfor barnevernsetaten Forebygge for å redusere behov Problemer med befolkningsendrende politikk Arbeid for å kanalisere problemer til bedre egnete aktører Prognoser for framtidige barnevernsbehov Kapittel 2. Behovsprofil Om valget av sammenlikningskommuner Demografi Ikke spesielt høy andel med barn Nokså mange med enslig forsørger Utdanning Arbeidsmarked Arbeidsledighet: Sysselsetting; Inntekt: Forbruk av sosiale ytelser: Oppsummering behovssiden: Drammen er ofte blant de mest utsatte kommunene Oxford Research AS

7 Kapittel 3. Tjenester, meldinger og undersøkelser Meldinger: Stort press Mange egenmeldinger Undersøkelser: Høy andel henleggelser Økonomi Stillingsressurser: Økning i Drammen Barn under tiltak Oppsummering Noen avvik på tjenestesiden...51 Kapittel 4. Forebyggende fokus ICDP Simba- prosjektet Tigris- prosjektet Modellkommune Punktvis oppsummering Kapittel 5. Effektivisering og drift Bakgrunn og problemstillinger Bakgrunn Organisering av barneverntjenesten i Drammen Saksflyt og arbeidsprosesser Problemfokus Implementering og organisasjonsutvikling Sentrale problemstillinger Struktur Teoretiske perspektiver Analysemodell Implementering av endringer Drivkrefter for endring (bakgrunn) Innhold og omfang Kontekst Prosess og tid Ledelsesstrategi Resultater, funn og vurdering Organisasjonsstruktur Utfordringer og organisasjonsutvikling Saksflyt og prosess Utfordringer og organisasjonsutvikling Prosedyrer og rutiner Utfordringer og organisasjonsutvikling Ressurser...66 Oxford Research AS 7

8 5.5.8 Utfordringer og organisasjonsutvikling Annet Oppsummering av resultater og funn Litteraturliste Oxford Research AS

9 Kapittel 1. Innledning, sammendrag og endringsforslag 1.1 Innledning Drammen kommune har i de siste årene opplevd et sterkt press på barnevernsetaten. Antallet meldinger har økt kraftig. Etaten har slitt med å møte de økende saksmengdene. Internt har man opplevd høye fraværsfrekvenser, høy turnover og mange ubesatte stillinger. Denne studien har som mål at Drammen kommune skal stå bedre rustet i forhold til barnevernsarbeidet. Med bakgrunn i konkurransegrunnlaget for vårt tilbud på dette prosjektet, er det mulig å peke ut fire tilnærminger: Analyse av årsaker til økt behov for tiltak fra barneverntjenesten i Drammen: Hvor store behov skal kommunen ha ut fra dens demografi og levekårssituasjon? Analyse av nåværende barnevernsarbeid i et komparativt perspektiv. Gjør man det bedre eller dårligere enn kommuner som likner Drammen? Forebyggende fokus: Velger man de rette tiltakene? Effektivisering av drift: Hvordan jobbe smartere innenfor trange rammer. I tillegg til vårt øvrige forebyggende fokus, skal vi se på barnevernet i samspill med andre instanser som har med barn og unges oppvekst å gjøre: Skole, barnehage med mer. Studien vil også ha et sideblikk til den nåværende og framtidige levekårssituasjonen i kommunen, og hvordan den kan møtes uten at barnevernet blir tilsvarende overbelastet. 1.2 Transformasjonsprosessen Vårt overordnete perspektiv på denne analysen, er et bilde av en prosess, en transformasjonsprosess. Prosessen går gjennom mange ledd, med behovet og det eventuelle barnevernstiltaket som de ytterste punktene. Behov for barnevernstjenester er ikke noe som transformeres til etterspørsel etter tjenester med noen form for automatikk, med unntak av helt akutte tilfeller der barn må ha hjelp. Det er mange faktorer og instanser involvert i den prosessen der barns behov for barnevernstjenester kommer til uttrykk i en melding til barnevernet: Foreldre og barna selv er en viktig gruppe meldere. Deres tillit til barnevernet vil være avgjørende før de melder sine behov. Grunnleggende vil det også være om de oppfatter barnevernet som en hjelpeinstans og ikke bare som et kontrollapparat slik man kjenner det fra medieoppslag. Like avgjørende vil det være om man oppfatter familien (ofte i vid forstand) som den eneste kompetente enhet til å håndtere barn, eller om man aksepterer offentlige inngrep i familiesfæren. Skole, barnehage, NAV og politi er også viktige meldere. Omfanget på deres meldingsaktivitet vil avhenge av om de har kunnskap som gjør at de ser barns atferd som uttrykk for underliggende behov for hjelp. De må også ha mot til å gå inn i de konfliktene som kan oppstå etter en melding, og ikke minst: De må oppleve barnevernet som kompetent til å avhjelpe problemet. Barnevernet selv kan generere meldinger blant annet gjennom godt samarbeid med instansene over. Kommunale oppvekstmyndigheter kan også generere meldinger gjennom spesielt fokus på former for overgrep over for barn, eksempelvis vold overfor barn i oppdragelsesøyemed Fra melding til undersøkelse Når barnevernet først har mottatt en melding, skjer det en videre siling før bekymringen som meldingen indikerer eventuelt utløser tjenester eller ytelser. En betydelig andel meldinger utløser en henleggelse allerede i første instans (over 17 prosent på landsbasis), og også meldinger som fører til undersøkelser blir ofte avgjort med henleggelse etter at undersøkelsen er avsluttet (litt over 50 prosent på landsbasis). Her er de kommu- Oxford Research AS 9

10 nale variasjonene betydelige. Også i denne delen av prosessen vil foreldrenes holdning til barnevernet kunne være avgjørende. Barnevernet kan tilby for eksempel gratis barnehageplass. Hvis foreldrene avslår fordi de heller vil motta kontantstøtte, vil saken i praksis ofte kunne ende med henleggelse Fra undersøkelse til tiltak En undersøkelse som ikke gir henleggelse, vil føre til at det iverksettes tiltak. Tiltakene har svært forskjellig kostnadsprofil. En anbringelse på fosterhjem kan i flere tilfeller ha en årskostnad på godt over en halv million kroner, ett år med gratis SFO kan koste kroner. Forskjellige former for forebyggende programmer (ICDP, Modellkommune, Tigris) kan være enda rimeligere for flere av programdeltakerne. Helt avgjørende kan det være når tiltaket settes inn. En omsorgsovertakelse for en 14-åring med betydelige atferdsavvik er mye dyrere enn å komme tidlig inn med støtte til foreldrene i de første barneårene. På mange av nivåene i prosessen vil det være avgjørende hvordan barnevernsarbeidet er organisert, og hvor effektivt arbeidet gjøres. Hvor raskt kommer man til de optimale løsningene? Et slikt perspektiv blir spesielt aktuelt når man er utsatt for et press som krever at alle ressurser utnyttes best mulig. 1.3 Disposisjon Kapittel 2: For å gi et bedre grunnlag for å kalibrere innsats i forhold til nåværende og framtidige behov, gjennomfører vi en analyse av variabler på kommunalt nivå som man erfaringsmessig vet påvirker behovet for barnevernets tjenester. Gjennomgangen vil brukes til å sammenlikne Drammen med landsgjennomsnittet, samtidig som vi også vil trekke på en vel så interessant sammenlikning med fire bykommuner med flere fellestrekk med Drammen: Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Skien. Hva kan man si om behovet for barnevernstjenester i kommunen? Hva vet man om demografiske og levekårsmessige variabler som påvirker behovet i Drammen, hele landet og i de fire sammenlikningskommunene (Fredrikstad, Skien, Kristiansand og Sandnes). Her har vi benyttet data fra SSB (Statis tikkbanken), Kommunebarometeret fra Shdir.no og Skoleporten.no fra Utdanningsdirektoratet. Kapittel 3: For best å møte nåværende og framtidige utfordringer er det viktig at man har en god analytisk beskrivelse av hvordan man jobber på feltet nå og hvordan dette kan forbedres. Vi analyserer denne situasjonen komparativt: Hvordan står Drammen seg i forhold til de sammenliknbare kommunene Kristiansand, Fredrikstad, Sandnes og Skien? Etter en grundig analyse basert på tilgjengelig statistikk fra barnevernsarbeidet, kan vi si noe om hvordan Drammen likner de andre kommunene, og hvordan kommunen skiller seg ut. Hva kan vi se av foreliggende statistikk på profilen av barnevernstjenester, meldinger og undersøkelser for de samme kommunene og landet som helhet? Her har vi brukt data fra SSBs barnevernsstatistikk, data produsert fra Drammen kommune gjennom deres Visma-database, data fra KOSTRA, samt data fra BLDs statistikkbank for barnevern. Dataene fra KOSTRA er de eneste som gir tall fra alle kommunene som sammenliknes, pluss landet som helhet. Visma-tallene kan foreløpig bare sammenliknes med SSBs tall på landsbasis, samt noen av våre sammenlikningskommuner. BLDtallene inneholder ikke referanse til landstotalen/snittet, men vi har de fleste steder beregnet dette snittet ved å summere tall for fylkene. På noen viktige felter skal vi se at Drammen har en avvikende profil. Disse avvikene har vi tatt med oss inn i de kvalitative studiene vi har gjort i Drammen, og søkt å lete opp mulige forklaringer. Disse kvalitative inntrykkene vil bli presentert fortløpende etter de aktuelle kvantitative funnene. Kapittel 4: Her analyserer vi det viktige forebyggende arbeidet. Effekter av forebygging analyseres ved å intervjue sentrale nøkkelpersoner tilknyttet de ulike tiltakene/prosjektene. Analysen munner ut i en analyse av resultater i forhold til effekt, som en funksjon av tiltakenes evne til å begrense behovet for barnevernstjenester. Videre vil analysen munne ut i forslag til andre tiltak som virker forbyggende i forhold til behovet for barnevernstjenester. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 5 inneholder en gjennomgang og analyse av barnevernets driftsmessige effektivitet som gjennomføres i flere trinn og ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger. Vi har benyttet både intervju, dokumentanalyser og gjennomgang av kvantitative data. Også her peker vi på forbedringspotensialer for barnevernsarbeidet i Drammen. Til slutt oppsummerer vi våre inntrykk, peker på styrker og svakheter ved arbeidet i Drammens barnevernstjeneste. Vi kommer også med noen konkrete forslag til tiltak som kan gjøre barnevernsarbeidet i Drammen kommune mer effektivt og målrettet. Vi vil imidlertid bruke særlig plass på de levekårsmessige faktorene som på mange måter genererer omganget og karakteren på barnevernsarbeidet i kommunen. Når Drammen har opplevd slik kraftig økning i antallet meldinger (som omtalt før i dette kapitlet), kan dette være et tegn på vellykket barnevernsvirksomhet der man klarer å transformere behov til meldinger og deretter tiltak. En viktig tese vil være at det viktigste som skjer i arbeidet med å sikre barn gode oppvekstvilkår skal og må skje utenfor barnevernets ansvarsområde. Barnevernet må være en form for siste instans der andre private og offentlige aktører har kommet til kort. Vi vil peke på noen generelle satsingsområder som kan fungere som avlastere for barnevernet. Her ser vi på to overordnete prosesser: Prosesser som kan fungere forebyggende i den forstand at det ikke oppstår behov for barnevernstjenester. Her tenker vi på kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk i bred forstand, samt boligpolitikk/befolkningspolitikk. Prosesser som gjør at andre aktører og instanser enn barnevernet håndterer de problemene som ellers kan utløse barnevernsmeldinger. Vi tenker her på foreldre, skole, barnehage mv. 1.4 Kort om metode Denne studien er basert på en sammensetning av kvantitative og kvalitative tilnærminger, det som gjerne blir kalt metodetriangulering. De kvantitative statistiske tilnærmingene er kort beskrevet over. De kvalitative tilnærmingene består av intervjuer med en rekke informanter fra Senter for Oppvekst i Drammen kommune, samt gjennomgang av sentrale dokumenter som på forskjellig vis beskriver barnevernstjenesten i Drammen. Informantene og dokumentene vil bli nærmere beskrevet i hvert av kapitlene. 1.5 Sammendrag og forslag til endring Vårt overordnete perspektiv på denne analysen er et bilde av en prosess, en transformasjonsprosess. Prosessen går gjennom mange ledd, med behovet og det eventuelle barnevernstiltaket som de ytterste punktene. Behov for barnevernstjenester er ikke noe som transformeres til etterspørsel etter tjenester med noen form for automatikk, med unntak av helt akutte tilfeller der barn må ha hjelp. Det er mange faktorer og instanser involvert i den prosessen der barns behov for barnevernstjenester kommer til uttrykk i en melding til barnevernet En etat under press Det overordnete bildet av barnevernet i Drammen er et bilde av en etat under press. Presset er generert av betydelige problemer på behovssiden. Her har vi sammenliknet Drammen med landet som helhet og med et utvalg på fire andre kommuner med en demografi og levekårsproblematikk som ad, Skien, Kristiansand og Sandnes Mange levekårsproblemer De utvalgte kommunene likner mye på hverandre, med delvise unntak for Kristiansand og Sandnes. Man kan derfor forvente at dette vil gi noenlunde lik barnevernsprofil for de fire-fem kommunene, og særlig for Drammen, Skien og Fredrikstad. Oxford Research AS 11

12 Drammen er ofte blant de mest utsatte av kommunene: Mange barn har enslige forsørgere Antallet barn vokser sterkt, og framskrevet vekst er meget høy Andelen ikke-vestlige innvandrere er høy, det samme gjelder andelen av barna som har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Barnehageandelen er relativt lav Relativt lavt utdanningsnivå blant voksne, kombinert med skoleresultater som er noe under landsgjennomsnittet på viktige felter Andelen med lavinntekt er klart over landsgjennomsnittet Drammen skåret dårlig på SSBs levekårsindeks, og indeksen brukt på bydelsnivå viser en polarisert situasjon. Andelen innvandrerbarn og barn av enslige mødre er i andre sammenhenger to av de variablene som teller mest i forhold til å beregne behovet for barnevernstjenester. Ut fra en slik betraktning, er det klart at Drammen er den av sammenligningskommunene som skal ha størst behov for barnevernstjenester - hvis altså behovet transformeres til meldinger til barnevernet. Videre har det selvfølgelig betydning hvordan barnevernet i Drammen bearbeider sakene videre. Det foreligger også befolkningsframskrivninger som tilsier fortsatt betydelig vekst i behovene, se pkt Godt arbeid synliggjør behov Drammen har mange meldinger per 1000 barn, som forventet. Den høye forekomsten er imidlertid ikke bare generert av behovet, men kanskje like mye av at kommunen og etaten har synliggjort behovet for hjelp gjennom sin kampanje Nulltoleranse for vold. I denne sammenheng har etaten styrket samarbeidende partnere og fått fram mange voldssaker som ellers ikke ville blitt kjent. Dette er igjen mye av forklaringen på det presset som etaten særlig har opplevd de siste par årene Noen avvik på tjenestesiden Barnevernsetatene generelt har et to-faset silingssystem. Først skal meldinger vurderes i forhold til behandling eller henleggelse. Her har Drammen en lav henleggelsesandel. I neste fase arbeider man med en mer grundig undersøkelse av sakene, før man avgjør om sakene skal føre til tiltak, eller henlegges. Her er Drammens henleggelsesandel svært høy både i forhold til landsgjennomsnittet og situasjonen i sammenlikningskommunene. Denne problematikken kommer tydeligere fram i forhold til effektivitetspørsmålet som vi ser på seinere. Her er problemet at den store henleggelsesandelen ser ut til å skyldes blant annet to faktorer: En manglende evne til å prioritere tydeligere i meldingsfasen. En manglende mulighet til å få foreldre til å innse familiens og barnets behov for for eksempel å motta barnehageplass. Det siste problemet kan muligens medføre at man ikke får satt inn rimelige og brede tiltak tidlig, men må svare med dyrere tiltak seinere i barnets oppvekst. Dette med høye utgifter til hjelp utenfor familien er et av de tydeligste avvikene i Drammen i forhold til sammenlikningskommunene og landsgjennomsnittet. Her bør det gjennomføres en grundigere studie for å få en forklaring på forskjellene. Men samlet sett likner Drammen mer på de andre kommunene her enn på behovssiden. Viktig er det også å merke seg at Drammen likner mest på Fredrikstad og Skien på tjeneste- og økonomisiden enn de likner på de andre kommunene. Dette er da også å forvente som vi så i kapittelet om behov. Vi har også noen bekymringer i forhold til hvordan det prisverdige initiativet mot vold blant annet i oppdragerøyemed transformeres til en relativt beskjeden innsats fra barnevernets side i mange saker. Hvilke signaler sender dette til de impliserte grupper? Mer kvalitativt betraktet har Oxford Research og professor Nygren merket seg en tilbøyelighet til å velge rimelige og ofte litt upresise tiltak i de tilfeldig valgte sakene. Er det slik at presset mot etaten, koblet med mange familiers vegring mot å motta hjelp, gjør at man involverer seg for lite? Det kan jobbes bedre forebyggende Drammen kommune benytter seg av en bred portefølje av forebyggende tiltak i barnevernet. Vi har her konsentrert oss om de fire prosjektene ICDP (foreldreveiledning), Tigris (tiltak mot foreldre med rusproblemer), Simba (tiltak mot barnefattigdom) og modellkommune (tiltak mot vold mot barn med foreldre med psykiske problemer og/eller rus). Vi vil påpeke følgende problemfelter i forhold til hvordan disse fire modellene brukes: 12 Oxford Research AS

13 Ingen av tiltakene har systematiske evalueringer av langtidseffekter (effekt som en funksjon at tiltakene begrenser behovene for ytterligere hjelp fra barnevernet). Man kan imidlertid anta at tiltakene med beste langtidseffekt er Tigris og Modellkommune på grunn av tverrfaglig samarbeid. Langtidseffektene for Simba er uklare, videre er langtidseffektene for ICDP, isolert sett, også uklare. Utfordrende å få til god samhandling med Nav på Simba og Tigris. Vanskelig å få ledelsen i barnevernet til å prioritere og følge opp at følgende tiltak blir prioritert og jobbet med internt i barnevernet: ICDP Tigris Generell mangel på tiltak og kompetanse i forhold til gruppen 0-6 år Mangel på oppfølging og lavterskeltilbud for barn som har hatt tiltak i barnevernet, i overgangen til voksentilværelsen. Voldsproblemer som ett ledd i oppdragelsen er den største utfordringen i forhold til innvandrere. ICDP- veiledere foreslår å innlemme ICDP, evt annen opplæring i alternativer til vold, som en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere. Vi har i flere sammenhenger pekt på de faglige utfordringene som barnevernet har i forhold til vold i særlig innvandrerfamilier. Her trenger man et prosjekt som utvikler saksbehandlernes kompetanse i forebygging og psyko-edukativt arbeid med familiene. Det handler i mange av disse tilfellene om kulturkonflikter som settes på sin spiss når barna er norske og foreldrene ennå ikke er integrert og hvor foreldrenes autoritet overfor sine barn undergraves pga denne forskjellen. Barna skammes over eller mister respekten overfor - sine foreldre. Noe som ofte leder til desperate foreldre som til slutt tar til vold. Som forebyggingstiltak kunne man kunne tenke seg en form for foreldreskole skreddersydd for disse foreldre med fokus på hvordan håndtere slike kulturkonflikter slik de transformeres ned til samspill på familienivå. Men fokus her bør også være: hva slags kompetanser må disse barna utvikle for å håndtere sin deltakelse i to kulturer og være budbringer mellom systemer som har sin forankring i to forskjellige kulturer. Vi vet at det arbeides på dette feltet i Drammen, men ser altså muligheter for å dreie perspektivet mer i denne retningen som omtalt over Det er effektiviseringspotensiale Vi har tatt utgangspunkt i de problemer og utfordringer som er avdekket og diskutert i denne undersøkelsen av barnevernet i Drammen. Man vet altså til dels en del om hva problemet har vært og er. Man har også satt i gang endringer og utviklingsarbeid. Vi har ikke gjennomført surveyundersøkelser av hvordan alle ansatte opplever organisasjonen og organisasjonsendringer (resepsjon), men vi har snakket med så godt som hele ledelsen og alle mellomledere i virksomheten. Vi finner overordnet at barneverntjenesten i Drammen er inne i en positiv utvikling når det gjelder drift og effektivitet, men at det samtidig er betydelige utfordringer. Vi har strukturert diskusjonen av effektivisering og drift inn i fire temaer: Organisasjonsstruktur Saksflyt og prosess Prosedyrer og rutiner Ressurser Annet (tar opp utfordringer og organisasjonsutvikling som enten ikke faller helt inn under noen av de foregående og/ eller er av svært generell karakter). Organisasjonsstruktur Når det gjelder organisasjonsstruktur ser vi at det har vært vellykket med å dele inn saksbehandling i geografiske team. Det synes som det er blitt lettere å følge opp frister. Barneverntjenesten i Drammen kan også vise til forbedring i overholdelse av tidsfrister. Positiv utvikling saksflyt og prosess Et hovedfunn i intervjuene er at det har vært en positiv utvikling de siste 3--5 årene organisasjonsmessig når det gjelder effektivitet og saksflyt. Det er blitt mer systematikk, bedre rutiner og prosedyrer og delingen i geografiske team bidrar positivt. Oxford Research AS 13

14 Foreløpig får man neppe realisert gevinster pga. en presset organisasjon med store utfordringer når det gjelder sykemelding, turnover og bemanning. Vi finner videre at det er en utfordring med lav henleggelse av meldinger kombinert med høy grad av henleggelse av utredninger/undersøkelser Oxford Research mener at det kan være behov for å forbedre systemene som skal sikre at meldingene siles på en faglig og systematisk måte. Oxford Research foreslår videre å utvikle et bedre system for saksdifferensiering og prioritering. Vi foreslår at barneverntjenesten i Drammen vurderer mulighetene for i større grad å systematisere og lage en kategorisering av sakene etter relevante kriterier. Sakens kompleksitet kan være et kriterium. Det synes videre som det er noe manglende prioritering ved meldingsavklaringsmøte. Oxford Research foreslår å vurdere om det er mulig å prioriter de mer kompliserte og tvilsomme sakene på meldingsavklaringsmøte og la mottakskonsulentene selv se på de enklere og få bistand ved behov. Dette punktet bør ses i sammenheng med momentet om saksdifferensiering. Prosedyrer og rutiner Når det gjelder rutiner og prosedyrer, er det også en positiv utvikling. Rutinehåndboken har bidratt positivt og er videreutviklet det siste året. Samtidig ser vi at det er betydelige implementeringsutfordringer. Hovedinntrykket er at det gjenstår en del med å implementere rutiner og prosedyrer. I størst grad har man fått implementert prosedyrer og rutiner i mottak og undersøkelse. god organisering og målrettet ledelse, kan det være at man uansett må regne med en forholdsvis høy turnover og sykemeldingsrate, men lavere enn i dag. Vi finner videre at det er tillagt mange oppgaver i teamlederrollen. Det er en utfordring å sikre tid og kompetanse til operativ ledelse. Oxford Research har følgende anbefalinger knyttet til temaet ressurser: Annet Kunnskap og kartlegging av faktorer som kan redusere turnover og sykefravær Styrke systemer og strategier Styrke kompetansen gjennom rekruttering Fokusere på å frigjøre/sikre ressurser til operativ ledelse (i teamlederrollen) Behov for mer lederopplæring/lederutvikling Behov for konkret kompetanseutvikling og vurdering av behov Barneverntjenesten i Drammen er og har vært i en presset situasjon. Hovedinntrykket er at hovedfokus har vært på å overholde frister og bedre de forhold som er påpekt av tilsyn og revisjonsrapporter. Oxford Research har følgende anbefalinger knyttet til temaet annet Bør fokusere mer på tiltakssiden med flere egnete tiltak og mer fagfolk. Bør fokusere på kompetanseutvikling innenfor barnevern og innvandrerproblematikk Oxford Research anbefaler å fortsatt fokusere på implementering og forankring. Behov for mer evaluering og oppfølgning av tiltak Ressurser Vi finner at høyt sykefravær og høy turnover fortsatt er et betydelig problem. Det høye sykefraværet og turnover, er trolig både årsak og virkning til problemene med saksflyt og drift. Videre kan det stilles spørsmålstegn ved ressurssituasjonen. I teorien synes det som barneverntjenesten i Drammen har en organisasjon som noenlunde er dimensjonert ut fra behov. Selv om det er mulig å redusere flaskehalsene vesentlig gjennom 1.6 Størst potensiale utenfor barnevernsetaten Kort og enkelt sagt kan man si at barnevernsetaten i Drammen har et forbedringspotensiale i forhold til eget faglig arbeid og organisering. Det kan også velges bedre forebyggende tiltak, eller man kan implementere eksisterende programmer bedre. Men skal Drammen som kommune virkelig lykkes i å arbeide for å redusere presset på denne etaten, 14 Oxford Research AS

15 og utligne effektene av den forventede ekstreme veksten i antallet barn, må det satses bredt og forebyggende utenfor etaten. Her ser vi på følgende prosesser: Prosesser som kan fungere forebyggende i den forstand at det ikke oppstår behov for barnevernstjenester. Her tenker vi på kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk i bred forstand, samt boligpolitikk/befolkningspolitikk. Prosesser som gjør at andre aktører og instanser enn barnevernet håndterer de problemene som ellers kan utløse barnevernsmeldinger. Vi tenker her på foreldre, skole, barnehage mv Forebygge for å redusere behov Behovene kan enkelt sagt reduseres på to måter: Man kan sørge for at barn i Drammen generelt får bedre levekår, og spesielt at de mest utsatte nås. Den andre typen tiltak går mer direkte på en endret befolknings- og bosettingspolitikk der man for eksempel søker å tiltrekke seg færre flyktninger og flere barnefamilier med ressurssterke foreldre. Et veldig opplagt tiltak for å bedre levekårene for barn flest er å skape en mulighet for barnehage til alle, og særlig for barn av innvandrere. De gode effektene er todelt. For det første er det klare indikasjoner på at dette bedrer barnets sosiale mobilitet i hele oppvekstperioden og inn i voksenlivet, slik vi var inne på i kapittel 2.3. For det andre øker det sjansene for at samfunnet på et tidlig tidspunkt kan identifisere barn som trenger et forsterket oppvekstmiljø. Drammen er allerede i tet når man måler andelen innvandrerbarn i barnehage. Denne tetposisjonen er det viktig å beholde og arbeide videre med. Med det man vet om barnehagenes positive effekter for utsatte barn, er det ikke urimelig å anta at Drammens høye andel innvandrere i barnehage er en av årsakene til at ikke forbruket av barnevernstjenester i kommunen er enda høyere. En hemsko i denne sammenhengen er kontantstøtten som gjør det mer attraktivt for særlig familier med lav yrkesdeltakelse å velge bort barnehage fordi de trenger kontantstøtten. Denne støtten vil antakelig gradvis fases ut, og dette vil gi positive effekter Det er også viktig å unngå segregasjon i skoleverket. Vi kjenner ikke Drammens situasjon på dette feltet i detalj, men kommunen har vel flere muligheter her enn Oslo fordi man ikke må ty til bussing over lange avstander slik man må i Oslo for å få det til. Bolig- og bosettingspolitikk Drammen har allerede en høy andel beboere med levekårsproblemer. Samtidig står byen overfor en betydelig vekst, og det er viktig at veksten i minst mulig grad bidrar til å øke disse problemene. Her vil vi bare skissemessig presentere noen tiltak. Tiltak som antakelig vil være kjent for Drammen kommune med sin profil som en spennende arena for byutvikling: Oppgradering av svake strøk: Bygge bedre kvaliteter inn i strøkene, både materielt og sosialt. Men også øke mulighetene for at strøkene tiltrekker seg et bredere spekter av beboere fra mange sosiale lag. Bygging av boligområder som tiltrekker seg de ressurssterke. Her vet vi at noe skjer i Drammen, men at man ikke helt har oppnådd de effektene man hadde tenkt seg. Gentrifisering. Tilby kunstnere og andre kreative mennesker rimelige lokaler i slitte bydeler, noe som igjen kan heise bydelens status. Kunne Strømsø være et aktuelt område for et slikt tiltak? Høyskolen i Buskerud har en stab og en studentmasse som gir et spennende bidrag til byen. Hvordan sikre at de i høyest mulig grad bor i byen? Det er imidlertid viktig å signalisere en litt begrenset optimisme i forhold til denne tiltakstypen: Problemer med befolkningsendrende politikk. Et godt eksempel på at det er vanskelig å styre befolkningspolitikk, er den såkalte sekundærflyttingen blant flyktninger. Når flyktninger og asylsøkere får oppholdstillatelse i Norge, blir de i første omgang bosatt i en kommune som har et apparat til å ta i mot dem. Etter noen år er imidlertid erfaringen at mange flyktninger flytter fra den opprinnelige kommunen, og målet er som regel en mer sentral kommune enn den opprinnelige kommunen (Høydahl 2010). Sammen med Oslo og Fredrikstad er Drammen en av de største magnetene for sekundærflyttingen. Oxford Research AS 15

16 Sett i forhold til befolkningstallet er faktisk befolkningsøkningen på grunn av sekundærflytting høyere i Drammen og Fredrikstad enn i Oslo. I perioden fikk Drammen et netto befolkningstilskudd på 426 mennesker som et resultat av sekundærflyttingen. Det utgjør 9 prosent av den samlede befolkningsøkningen i byen i den samme perioden. Av de 426 personene var 160 (38 prosent) barn under 18 år (Høydahl 2010, side 56). Noe av det som gjør Drammen så attraktiv for innvandrere og flyktninger, er boligmarkedet på Fjell Danvik. De fleste større byer i Norge har et boligmarked med innslag av rimelige borettslagsleiligheter med grei standard og plass for barnefamilier. Fjell er imidlertid i særklasse prisgunstig i forhold til de områder man finner i byer som Oslo og Kristiansand. Innvandreres potensiale for utvikling Det er viktig å sondre mellom to grupper i befolkningen som vanligvis utløser større behov for barnevernstjenester. Den ene gruppen er barn av sosialt marginaliserte foreldre, den andre er barn av innvandrere. Det er grunn til å påpeke at barn av innvandrere neppe vil være utsatt for den samme negative sosiale arv som barn av marginaliserte foreldre. Empirisk ser vi det ved at store grupper av norskfødte med innvandrerforeldre i dag gjør det langt bedre utdanningsmessig enn sine foreldre, samtidig som de velger utdanninger som gir gode posisjoner på arbeidsmarkedet. Vi vet også at mange grupper innvandrere har utgjort ressurssterke grupper der de innvandrer fra. Dette taler for et betydelig potensiale for empowerment vis a vis innvandrerforeldre. Samtidig som det taler mot en deterministisk holdning i forhold til en nærmest entydig negativ utvikling. Det er også viktig å advare mot en annen form for deterministisk tankegang. Mye av økningen i saker for barnevernet i Drammen skyldes økningen i antallet voldsrelaterte saker, særlig i innvandrerfamilier. For det første er dette en synliggjøring av en problematikk som ikke er ny. Det er derfor grunn til at man i en periode vil få fram saker som ellers ville ha blitt rapportert over et lengre tidsrom. For det andre har man erfaring for at synliggjøring av nye voldsformer ofte går over i en avmatingsfase, slik vi så det med en del typer saker med seksualisert vold på 1990-tallet (Ellingsen og Lilleaas 1999). Det er vel sogar risiko for backlash hvis barnevernet kan beskyldes for å ha tatt feil (slik som det har skjedd i noen voldssaker nylig) Arbeid for å kanalisere problemer til bedre egnete aktører Arenaer for resiliens I moderne forskning og undervisning knyttet til forebygging av problemer blant barn og unge, er resiliens et mye brukt begrep (Borge 2003). Enkelt sagt er resiliens en samling prosesser som gjør at barn og unge som ellers ville ha utviklet problemer eller avvik, oppnår et tilfredsstillende resultat i sin utvikling på viktige arenaer. Det er viktig å understreke at dette i høy grad er en prosess som foregår i samspillet med viktige personer i barnas liv, og ikke bare en form for medfødte egenskaper som det resiliente barnet har (Hasvold 2008).I denne forskningen er det pekt på en rekke personer i et barns liv som kan utløse positive prosesser. I vår sammenheng er det særlig interessant å se på læreren, som mange peker på som viktig (Hasvold 2010). Vi vil med lærer mene både skolelærer og førskolelærer. Denne prosessen er todelt, og det er her bare anledning til å presentere den på et tentativt nivå: For det første må man arbeide for at flest mulig er i barnehage, noe som betyr at man ikke må slå seg til ro med selv barnehageandeler så høye som 90 eller 95 prosent. Det er de siste prosentandelene som trenger tiltaket mest. Dernest må man sørge for at lærere både i barnehage og skole - blir best mulig trent til å se tegnene på negativ sosial arv eller utvikling. Generelt er det viktig i forhold til resiliens at flest mulig ser barnet eller ungdommen og deres problemer og potensiale. Her er noen mulige agenter for resiliens : Kamerater Familien vidt definert: Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere. Helsetjenester rettet mot barn Mye av det vi har pekt på over er av ubearbeidet og foreløpig karakter, og noe utenfor vårt opprinnelige mandat. Oxford Research er imidlertid gjerne tilgjengelig for en videre diskusjon om Drammens utfordringer ut fra flere perspektiver. 16 Oxford Research AS

17 1.7 Prognoser for framtidige barnevernsbehov Det er en komplisert oppgave å forutsi behovet for barnevernstjenester i Drammen i årene som kommer. Et hovedanliggende i vår analyse av arbeidet med utsatte barn og unge i Drammen er nettopp den betydningsfulle transformasjonsprosessen som gjør antatte behov til tjenestebehov. Noen må melde et behov, noen må fange det opp, undersøke situasjonen og foreslå tiltak. Ofte må tiltaket aksepteres av barnets foreldre. Men basert på rene befolkningsframskrivninger, vil behovene øke med et sted mellom 6 og 8 prosent i perioden fram til Oxford Research AS 17

18 18 Oxford Research AS

19 Kapittel 2. Behovsprofil Det er en rekke demografiske og levekårsmessige variabler som påvirker en kommunes behov for barneverntjenester. Noen av de demografiske variablene er opplagte, for eksempel hvor mange barn det er i kommunen. Andre befinner seg i skjæringspunktet mellom demografi og levekår, for eksempel andelen barn av enslige mødre eller andelen barn som vokser opp med innvandrere som foreldre. Dette er befolkningsgrupper der andelen med for eksempel lav inntekt og dårligere boforhold er høyere enn i befolkningen som helhet. Det ligger hermed en innebygd forventning om at det å vokse opp i dårligere levekår øker et barns sjanse for å bli barnevernsklient. Dette er også en forventning som har vist seg å ha empirien på sin side (Clifford 2006), og som gjør at slike kriterier blir brukt i kommunal planlegging og ressursallokering (Oslo kommune 2010). Mer rene levekårsvariabler vil være slike som går på sysselsetting, arbeidsledighet, fattigdom og bruk av forskjellige sosiale ytelser. Også disse variablene er med i vår analyse. Vi har ikke gjort noe annet enn et tentativt forsøk på å indeksere disse variablene, for slik å presentere Drammens skår i forhold til sammenliknbare kommuner. Dette ville være et nybrottsarbeid som ligger godt utenfor rammene av denne undersøkelsen. Vi har imidlertid et sideblikk til den nå utfasete levekårsindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Tabell 1: Relevante variabler i sammenlikningen av kommunene Når dette er sagt, vil vi imidlertid påpeke at disse variablene ikke med stor grad av automatikk samvarierer med forbruket av barnevernstjenester. De implisitte behovene må som framhevet tidligere transformeres til signaler/meldinger som når barnevernstjenesten og der bli oppfattet som behov som genererer tjenester. På den annen side kan man tenke seg at andre instanser som forholder seg til barns oppvekstkår kan gjøre arbeid som reduserer behovet for barnevernstjenester, selv om de aktuelle og antatt determinerende variablene er tilstede i fullt monn. Dette aspektet er utdypet tydeligere i kapittel 1, og bør være i bakhodet når man leser dette kapitlet om drivere i barnevernstjenesten Om valget av sammenlikningskommuner Oxford Research hadde i utgangspunktet tenkt seg at Drammen kan sammenliknes med de tre kommunene Fredrikstad, Skien og Kristiansand. De fire kommunene er alle i størrelsen innbyggere. De har vekst, til dels sterk, i befolkningen. Andelen barn varierer lite mellom byene. Utdanningsnivået varierer noe, men ikke svært mye. Alle kommunene har det man i norsk kommunesammenheng betegner som en relativt høy andel ikke-vestlige innvandrere. Dette er en viktig faktor i forhold til behovet for barnevernstjenester (Allertsen og Kalve 2006). Drammen Kristiansand Skien Fredrikstad Sandnes Antall innbyggere pr Andel barn og unge 0-17, prosent Andel ikke-vestlige innvandrere. Prosent Andel av befolkningen 16 år og høyere med høyere utdanning. Prosent Gjennomsnittlig folketilvekst per år. Antall personer 21,6 23,6 22,0 22,3 25,9 16,5 9,1 7,8 7,8 8,4 24,8 28,9 22,1 22,7 24, Kilde: SSB kommunefakta Oxford Research AS 19

20 I Norge er det bare Oslo som har andeler innvandrere fra Afrika, Asia etc på linje med Drammen på dette feltet, men forskjellene mellom Drammen og Oslo i størrelse, utdanningsnivå med mer er så vidt store at det synes uhensiktsmessig å sammenlikne seg med Oslo. Kommunene Lørenskog og Skedsmo likner også på Drammen mht innvandrerandel, men er ikke bykommuner som Drammen. De fire byene har også det til felles at de i større og mindre grad har vært gjennom en overgang fra en periode med sterk industrisysselsetting - til en økonomi med et mye større innslag av offentlig og privat tjenesteyting. På anbefaling fra Drammen kommune har vi også tatt med Sandnes som sammenlikningskommune. De sosiodemografiske trekkene for Sandnes er noe annerledes, med generelt bedre levekår. Men trekk ved blant annet innvandrerbefolkningen i Sandnes er slik at en sammenlikning med Drammen er svært interessant. 2.2 Demografi Fig.1. Andel barn 0-17 år i de fem kommunene og i landet som helhet. Prosent Ikke spesielt høy andel med barn Drammen har litt lavere andel barn under 18 år enn i landet som helhet. Det samme gjelder Skien og Fredrikstad, mens Kristiansand og enda mer Sandnes er særlig barnerike kommuner. Dette skyldes antakelig blant annet mange familier med mange barn i de to sistnevnte kommunene. Man skal merke seg at andelen barn går ned i de fleste kommuner og i landet som helhet som resultat av en generell aldring i befolkningen. Denne nedgangen er mindre i Drammen enn i de enhetene vi sammenlikner med. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 10,00 12,00 14,00 16,00 18,00 20,00 22,00 24,00 26,00 28,00 30,00 Kilde: SHdir Om lag det samme bildet ser vi for andelen barn og unge under 23 år. kommunene, unntatt Skien, har til dels betydelig vekst i antall unge, og veksten er til dels godt over landsgjennomsnittet. Den kraftige utviklingen i Drammen er særlig tydelig for dem under 18 år. men antallet øker Antallet barn og unge øker mest i Drammen, sett i forhold til sammenlikningsenhetene. Alle de fem 20 Oxford Research AS

21 Figur 2. Prosentvis økning i antallet barn 0-17 år i de fem kommunene Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0.. og vil øke enda mye mer SSB har framskrevet kommunebefolkningen og sammensetningen fram til På landsbasis skal antallet barn under 18 år vokse med 14 prosent etter det såkalte middelalternativet (MMMM). Blir innvandringen høy (alternativ MMMH), skal antallet vokse med 19 prosent. Av våre kommuner ligger Skien vesentlig under forventet vekst for landet etter begge alternativer, Fredrikstad er temmelig nøyaktig på landsgjennomsnittet. Veksten skal bli Kilde: SSB, befolkningsstatistikk godt over snitt i både Sandnes (27 og 33 prosent) og Kristiansand (23 og 28 prosent), mens forventningene til veksten i barn og unge i Drammen er tilnærmet ekstrem: Etter middelalternativet skal antallet vokse med 40 prosent og med høy innvandring med 46 prosent. Noe av denne veksten kan reguleres politisk i forhold til mottak og bosetting av flyktninger, men arbeidsinnvandring, familiegjenforening og sekundærflytting blant flyktninger vil fremdeles utgjøre et betydelig element. Tabell 2: Framskrivning av befolkningen i alderen 0-17 år fram til Middelalternativet (MMMM). Antall og prosentvis vekst. Antall 0-17 år 2011 Antall 0-17 år 2030 Forventet vekst (prosent) Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: SSB, befolkningsstatistikk Det er også avgjørende hvordan denne veksten fordeler seg sosioøkonomisk, og vi foreslår at Drammen kommune går dypere inn i SSBs analyser. Kommunen vil også kunne påvirke veksten gjennom boligpolitikk, kommunikasjonstiltak osv., noe vi omtalte i kapittel Nokså mange med enslig forsørger På landsbasis bor rundt 15 prosent av alle barn med en enslig forsørger (her har vi ikke ferskere tall enn for 2007). Alle kommunene unntatt Sandnes har en noe høyere andel barn med enslig forsørger enn i landet som helhet. Sandnes ligger klart under landssnittet. Oxford Research AS 21

22 I Oslo kommunes kriteriesystem for tildeling av midler til bydelene på feltet oppvekst (Oslo kommune 2010) er andelen barn med enslig forsørger (koblet til en lavutdanningsindeks) det kriteriet som tillegges nest størst vekt (vekt på 0,23 av 1,0). Figur 3 Andel barn av enslige forsørgere (etter geografisk område). Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, SHdir Dette sosiale fenomenet kan også måles som en andel av alle barnefamilier som har en enslig forsørger. Her tegner mye av det samme bildet seg, men Skien og Drammen ligger her tydeligere over landsgjennomsnittet. Innvandrerandel: Der Drammen peker seg mest ut Det feltet der Drammen peker seg særlig ut demografisk er i andelen innvandrere. Drammen har en langt høyere andel såkalt ikke-vestlige innvandrere enn landsgjennomsnittet og de fire andre kommunene. Andelen er rundt det dobbelte av den man finner i Fredrikstad, Skien og Sandnes, og godt over det dobbelte av landsgjennomsnittet. I Oslo kommunes kriteriesystem for tildeling av midler til bydelene på feltet oppvekst, er innvandrerandelen blant barn og unge det kriteriet som tillegges størst vekt (vekt på 0,25 av 1,0). 22 Oxford Research AS

23 Figur 4. Andel vestlige og ikke-vestlige innvandrere i landet som helhet og de fem kommunene Drammen Landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 2,4 2,4 2,1 2,4 2,4 1,8 7,2 7,8 9,1 8,4 7,8 16, Andel personer med innvandrerbakgrunn1, ikke-vestlig Prosent Andel personer med innvandrerbakgrunn1, vestlig Prosent Kilde: SSB, Kommunefakta Drammen, Fredrikstad og Skien peker seg også ut ved at en særlig stor andel av innvandrerbefolkningen er barn. Tar man hensyn til SSBs analyser av forekomsten av barnevernstiltak blant innvandrerbarn, blir dette en svært viktig driver for behovet for barnevernstjenester i kommunen. Drivet er i høy grad tuftet på levekårsvariabler som lav sysselsetting, lav inntekt og dårlige boforhold. Men også kulturelle forskjeller, som i oppfatningen av hvordan man oppdrar barn, kan gjøre utslag Figur 5. Innvandrerbefolkning 0-16 år som andel av hele innvandrerbefolkningen Prosent Drammen Landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Kilde:SSB,Statistikkbanken Oxford Research AS 23

24 Det hadde vært ønskelig med større kunnskap om innvandringsgrunn for innvandrerne i Drammen og sammenlikningsenhetene, men det ligger noe utenfor dette prosjektets mandat. Enkelt sagt: Flyktninger fra Somalia generer antakelig større behov for barnevernstjenester enn arbeidsinnvandrere fra Baltikum. Det samme gjelder kunnskap om antallet enslige mindreårige asylsøkere, en gruppe som nesten uten unntak krever ressurser fra barnevernet (Allertsen, Kalve og Aalandslid 2007). Noe kunnskap om innvandrerbefolkningen i Drammen har vi imidlertid. Den består for det første i særlig grad av mennesker med bakgrunn fra land i Asia og Afrika, som er de verdensregionene som er mest overrepresentert blant barn med tiltak i barnevernet (Allertsen og Kalve 2006). Videre er sysselsettingen blant mange innvandrergrupper i Drammen lav, særlig gjelder dette den store gruppen med bakgrunn fra Tyrkia (Aalandslid 2007, Pettersen 2009). Byen har også en overrepresentasjon av flyktninger i forhold til landsgjennomsnittet, også dette er en gruppe som i snitt genererer større behov for barnevernstjenester. På den annen side har Drammen mange barn som er norskfødte med innvandrerforeldre (annen generasjon). Dette er en gruppe der det er noe mindre overhyppighet av barn med tiltak i barnevernet. 24 Oxford Research AS

25 Skien Sandnes Kristiansan d Fredriksta d AK Gj.snitt alle kommuner Drammen 2.3 Utdanning Litt for få i barnehage Barnehagedekningen i Drammen er noe under landsgjennomsnittet, og det er dekningen blant 1-2 åringer som trekker ned. Dette er et bilde man ser i mange kommuner med høy innvandrerandel, og det blir opplyst i Drammen kommune at man også der har en vesentlig lavere barnehageandel blant innvandrerbarn enn andre. Men andelen innvandrerbarn i barnehage er klart høyere i Drammen enn i de andre sammenlikningsbyene. Bare Kristiansand er i nærheten av Drammens barnehageandeler på dette feltet. Bruk av barnehage er svært viktig i integreringsøyemed (språk), og med sikte på å avdekke oppvekstproblematikk på et tidlig stadium. Litteraturen som påpeker gunstige effekter av barnehage for barns sosialisering og kognitive styrke begynner å bli omfattende (Mogstad og Rege 2009, Schjølberg mfl 2008). Særlig effekt har deltakelsen for barn fra minoritetsbakgrunn og andre grupper der hjemmet har problemer med å by på en sosialisering som fremmer for eksempel språkbeherskelse og trening i sosialt samvær med andre barn. Figur 6. Andel barn med barnehageplass i forskjellige aldersgrupper. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Andel barn 1-5 år med barnehageplass Kilde: SSB, Kostra Skoleresultater: Noe under snittet Elever som går ut av grunnskolen i Drammen gjør det litt svakere enn elever i resten av landet. Her kommer Skien og Fredrikstad dårligere ut, mens Kristiansand ligger på landsgjennomsnittet (noe som er å regne med som et minimum for universitetsbyer). De fem ungdomsskolene i Drammen som oppgir sine grunnskolepoeng på Skoleporten.no (Børresen, Galterud, Gulskogen, Kjøsterud og Svensedammen), illustrerer at gjennomsnittet skjuler store ulikheter. Svake skoleresultater er av interesse i denne sammenheng av flere grunner. For det første kan de tolkes som et resultat av et noe svakere læringsmiljø, som igjen påvirkes av hvem som går på skolene og hvordan de har blitt stimulert til læring i Oxford Research AS 25

26 oppveksten. For det andre vil resultatene si noe om barnas oppvekstkvaliteter. For det tredje vil resultatene være gode predikatorer for barna og de unges framtidige utvikling på utdanningsarenaen og i arbeidslivet. Dermed vil gode resultater på skolen kunne være med på å forebygge negativ sosial arv. Figur 7. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng ved avgang fra ungdomsskolen. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: Skoleporten.no Frafallet i videregående skole er her summen av de som slutter underveis og de som ikke består eksamen. På landsbasis er det rundt prosent av elevene som faller fra på denne måten i perioden I de to første årene av denne perioden ligger Drammen om lag på landsgjennomsnittet, mens andelen går opp til 32 prosent i Mye av den samme utviklingen ser vi i Fredrikstad, mens de andre kommunene ligger omtrent på snittet eller noe under. 26 Oxford Research AS

27 Figur 8. Frafall i videregående skole etter årsak og samlet. Prosent. Sum frafall Ikke bestått Sluttet Sum frafall Ikke bestått Sluttet Sum frafall Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Ikke bestått Sluttet Kilde: Kommunebarometeret, Shdir Ikke så høyt utdanningsnivå blant voksne: Andelen med høyere utdanning i Drammen er litt under landssnittet, noe som skjuler at menn i Drammen ligger noe over snittet, mens kvinner skårer under snittet for sitt kjønn. Dette betyr at andelen med høyere utdanning blant kvinner og menn i Drammen er ganske lik. Høyest nivå har universitetsbyen Kristiansand, mens de andre tre kommunene ligger på linje med eller litt under Drammen. De voksnes utdanningsnivå vil på mange måter påvirke barnas sosialisering. Effektene er størst i et kunnskapssamfunn av vår type. Tross mange forsøk på å utlikne sosiale forskjeller, er det fremdeles kraftige sosiale og kjønnsmessige forskjeller i unges skoleresultater. Som en illustrasjon kan nevnes at jenter som har foreldre med lang høyere utdanning i 2010 gikk ut av grunnskolen med i snitt over 47 poeng. Gutter med foreldre som bare har grunnskoleutdanning hadde i snitt drøye 31 grunnskolepoeng (kilde: SSB utdanningsstatistikk). Oxford Research AS 27

28 Skien Sandnes Kristiansand Fredrikstad Landet Drammen Figur 9. Andelen med fullført høyere utdanning, etter kjønn og samlet. Prosent ,8 25,9 22,7 28,9 Kvinner Menn 24,8 22, Kilde: SSB, Kommunefakta Vel så interessant for vårt formål er andelen i kommunene med lav utdanning, det vil si bare grunnskole. På landsbasis er det rundt 15 prosent av befolkningen som har bare denne utdannelsen. Både Fredrikstad, Skien og Drammen har mellom 19 og 20 prosent i samme situasjon. Kristiansand er om lag på landssnittet, Sandnes under. En feilkilde her vil være at man som regel ikke har oppgitt utdanning på innvandrere som er bosatt i Norge etter år Oxford Research AS

29 Figur 10. Andel av befolkningen som bare har grunnskoleutdanning. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, Shdir 2.4 Arbeidsmarked Arbeidsledighet: Et samfunn der mange er uten arbeid vil selvfølgelig påvirke de generelle oppvekstvilkårene både materielt og psykisk/sosialt. Drammen og Kristiansand ligger om lag på landsgjennomsnittet for arbeidsledighet, Sandnes under og Skien og Fredrikstad over (ikke vist i tabell). Det norske arbeidsledighetsnivået har i de senere år vært svært lavt, særlig i internasjonal målestokk Sysselsetting; Sandnes skiller seg igjen ut med en sysselsetting godt over landsgjennomsnittet. De andre kommunene, og særlig Fredrikstad, ligger under snittet. Det er rimelig å anta at innvandrerne trekker ned snittet, og særlig enkelte grupper av kvinnelige innvandrere. Foreldres kontakt med arbeidslivet påvirker deres evne til å forsørge sine barn økonomisk, det påvirker som regel boligkvalitet, og ofte også hvilke valg man har i forhold til boligstrøk. Viktig er også hvordan foreldrene fungerer som rollemodeller i forhold til barnas seinere orientering mot arbeidsmarkedet og dets krav. Oxford Research AS 29

30 Skien Sandnes Kristiansand Fredrikstad Hele landet Drammen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Figur 11. Sysselsatte i prosent av befolkningen år. Etter kjønn prosent år år år år år år år år år år år år år år år år år år Kilde: SSB, Statistikkbanken 30 Oxford Research AS

31 2.5 Inntekt: Høy andel med lavinntekt Å vokse opp i en familie med svakt inntektsgrunnlag vil gjennomgående påvirke barn negativt sosialt, psykisk og levekårsmessig. I 2008 var 10,2 av landets personer i privathusholdninger under lavinntektsgrensen (EU 60). Dette er kort sagt andelen husholdninger som har en såkalt ekvivalentinntekt som ligger under 60 prosent av medianen for alle husholdninger. Alle våre kommuner unntatt Sandnes var over dette snittet, og Drammen lå høyest med 12,8 prosent av innbyggerne under EU-60. Figur 12. Personer i privathusholdninger med inntekt etter skatt per forbruksenhet 60 prosent under medianinntekt Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand 2008 Sandnes Skien Kilde: SSB, Statistikkbanken SHdirs kommunebarometer måler lavinntekt på individnivå, og sier at alle som har en brutto inntekt under har lavinntekt uansett om de bor i en husholdning der andre medlemmer tjener langt mer. Med dette målet kommer Kristiansand dårligst ut, foran Drammen. Alle de fem kommunene har flere fattige enn landsgjennomsnittet målt på denne måten. 2.6 Forbruk av sosiale ytelser: Mange unge på sosialhjelp Bare Sandnes har lavere andel sosialhjelpsklienter enn landssnittet. Fredrikstad ligger høyest med Drammen på annenplass. De samme to kommunene, samt Skien, skiller seg ut med særlig mange mottakere blant unge (18-24 år). Sosialhjelp er samfunnets siste utvei for å avhjelpe behov for økonomisk støtte. Foreldre som er avhengige av sosialhjelp vil som regel være i en svært utsatt sosial posisjon, særlig hvis hjelpen gis over lengre tid. Unge med sosialhjelp vil ofte være grupper som ikke har klart å etablere seg på arbeidsmarkedet, og som ikke har krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Dette kan igjen tolkes som en indikator på problematiske sider ved oppvekstmiljøet. Oxford Research AS 31

32 Figur 13. Andelen sosialhjelpsmottakere 2009, derav andelen år. Prosent. Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand år Alle Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret, SHdir Drammen og Skien har høye andeler på attføringsstønad, Sandnes har lave andeler. Kristiansand og Fredrikstad har særlig mange på rehabiliteringsstønad. Fredrikstad, Drammen og Skien har også andeler med langvarig sykmeldte som er over landssnittet. Denne indikatoren og de to forutgående er alle forvarsler om betydelig tilstrømming til uførepensjonen. Drammen ligger omtrent på landsgjennomsnittet for unge uførepensjonister (under 50 år), og litt under for eldre uførepensjonister. På begge felter kommer Fredrikstad og Skien og til en viss grad Kristiansand dårligere ut, Sandnes har relativt lave andeler i begge grupper. Figur 14. Andelen uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Drammen Hele landet Fredrikstad Kristiansand 2008 Sandnes Skien Kilde: Kommunebarometeret. Shdir. 32 Oxford Research AS

33 Levekårsindeksen fra SSB er avviklet, og siste årgang var fra Den gir imidlertid en god oppsummering av en del faktorer som påvirker behovet for barnevernstjenester (dødelighet, forbruk av sosialhjelp, uføretrygd, attføringspenger og overgangsstønad, arbeidsledighet og andelen med lav utdanning). Her er skår 1 best og 10 dårligst, med et landssnitt på 5,6. Fredrikstad, Skien og Drammen hadde alle en skår på mellom 7 og 8 i 2008, Kristiansand hadde 6,8 og Sandnes så gunstig skår som 3,5. Det er verdt å merke seg polariseringen mellom bydelene i Drammen. På den ene siden har vi Strømsø og Danvik-Fjell med skår på over 8, på den andre siden Skoger og Konnerud med 4 eller lavere. 2.7 Oppsummering behovssiden: Drammen er ofte blant de mest utsatte kommunene De utvalgte kommunene likner mye på hverandre, med delvise unntak for Kristiansand og Sandnes. Man kan derfor forvente at dette vil gi noenlunde lik barnevernsprofil for de fire-fem kommunene, og særlig for Drammen, Skien og Fredrikstad. Barn og unge i Drammen er ofte blant de mest utsatte når vi ser på de levekårssituasjonene de vokser opp i, noe som vi ser oppsummert nedenfor. Oppsummeringen er imidlertid ikke vektet. Hadde den vært det, ville andelen innvandrerbarn trukket særlig opp, noe vi blant annet ser i Oslo kommunes kriteriesystem som vist før. En hypotese på basis av gjennomgangen i dette kapitlet vil altså være at Drammen vil ha særlige behov for barnevernstjenester, hvis altså behovet transformeres til meldinger til barnevernet. Videre har det selvfølgelig betydning hvordan barnevernet i Drammen bearbeider sakene videre. Men hvis man tar utgangspunkt i de demografiske- og levekårsvariablene vi har presentert i dette kapitlet, er Drammen den av de fem kommunene som skal ha klart størst behov for barnevernstjenester i utgangspunktet. Med de prognosene som er gitt for befolkningsutviklingen i Drammen vil behovene utvikle seg betydelig også i de nærmeste årene. Noen veldig enkle prognostiske øvelser kan man imidlertid foreta seg. De må ha en kort tidshorisont for å unngå at for mange variabler skal vanskeliggjøre regnestykket. Ut fra et rent demografisk regnestykke kan vi tenke oss at endringene i barnevernets arbeidsmengde bare reflekteres av rene demografiske endringer. Antallet barn og unge i alderen 0-22 år i Drammen er tenkt å vokse med et sted mellom 6,3 og 8 prosent, alt etter som man tenker seg lav, middels eller høy innvandring til Norge i denne perioden. Hvis antallet meldinger vokser proporsjonalt med dette, vil Drammens antall meldinger vokse med en tilsvarende utvikling. Men her er det så mange usikkerhetsfaktorer at prognosevirksomheten blir av begrenset verdi. For det første er det mye usikkerhet knyttet til befolkningsøkningens størrelse, og sammensetningen av økningen. Er det innvandrerbarn som flytter inn? Eller som blir født som annengenerasjon i Drammen? Eller vil flere av barna være uten innvandrerbakgrunn enn det man har sett hittil? Vil typen innvandringsgrunn endre seg? Vil fertiliteten blant innvandrere endre seg? Minst like viktig vil det være om barnevernet endrer sin arbeidsform over de neste årene, om det skjer endringer i hvordan omkringliggende instanser og andre potensielle meldere oppfatter barnevernet osv. Styrkes det forebyggende arbeidet kan man tenke seg et redusert antall meldinger. Prognosene for vekst er imidlertid så entydige og markerte at det må drives et helt uvanlig godt forebyggende arbeid i kommunen hvis man skal unngå betydelig vekst i behovet for barnevernstjenester. Det springende punkt er som sagt om behovene avdekkes og resulterer i meldinger. Oxford Research AS 33

34 Tabell 3: Oppsummerende framstilling av behovsside/drivere for Drammen og sammenlikningskommunene. Tegnforklaring: + og ++: Over landsgjennomsnittet eller godt over landsgjennomsnittet. 0: På landsgjennomsnittet. og --: Under og godt under landsgjennomsnittet. For indikatorene merket * er aktuell fordeling reversert for å markere at fordelinger under snittet øker behovet for barnevernstjenester og omvendt. Behovsindikator Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Andel barn og unge Antall barn og unge utvikling Andel barn av enslige forsørgere Andel ikke-vestlige innvandrere Derav andel som er barn Andel barn i barnehage* Skoleresultater grunnskole* Frafall vgs Utdanningsnivå blant voksne* Sysselsetting* Lavinntekt Sosialhjelp Uførepensjonister Levekårsindeks Sum Sum Kilde: Oxford Research AS Et viktig tilleggsspørsmål er om alle disse indikatorene fanger opp noen kulturelle forhold som kan være vel så viktige, for eksempel knyttet til autoritær barneoppdragelse i enkelte innvandrergrupper. Nest etter Kristiansand har Drammen den høyeste andelen anmeldte lovbrudd per år, men dette er en veldig vag indikator. Ser vi på andelen anmeldte voldslovbrudd per 1000 innbyggere i ligger Drammen og Skien godt over landsgjennomsnittet. Det gjør også Kristiansand, mens Fredrikstad og Sandnes ligger under. Men også denne indikatoren er usikker for vårt formål, og behøver ikke si noe vesentlig om vold i familier. 34 Oxford Research AS

35 Kapittel 3. Tjenester, meldinger og undersøkelser I dette kapitlet skal vi følge prosessen fra en melding kommer til barnevernet, via barnevernets undersøkelse av meldingen, fram til undersøkelsen leder til et tiltak eller en henleggelse. Prosessen vil bli fulgt statistisk, og med sideblikk til hvordan dette foregår på landsbasis. Så langt det er mulig vil vi også se på hva som skjer i våre sammenlikningskommuner. Parallelt vil vi trekke på inntrykk fra de intervjuene vi har foretatt i Senter for oppvekst i Drammen kommune. Her har vi intervjuet samtlige teamledere, barnevernsleder og leder for senter for oppvekst. I statistikkgjennomgangen vil vi stort sett bruke snitt-tall for kommunene for hele perioden , for å unngå at tilfeldige fordelinger gir for store utslag. I flere av kommunene har det skjedd klare endringer i løpet av de tre årene, og det søker vi å fange opp. Vi prøver også å gjennomgå statistikken på en måte som avspeiler den prosessen som barnevernets arbeid utgjør Meldinger: Stort press I hele perioden mottar barnevernet i Drammen gjennomgående flere meldinger enn de andre kommunene, målt som meldinger per 1000 barn 0-17 år. I noen perioder tangerer Skien Drammens rater. Sandnes og Kristiansand er i den andre enden. Skien og Drammen ligger begge godt over landsgjennomsnittet på denne viktige indikatoren. Figur 15. Meldinger per 1000 barn 0-17 år. Halvårlig Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Halvår Halvår Halvår Halvår Halvår Halvår 2008 Kilde: BLDs statistikkbank og SSBs Statistikkbank Hvorfor har Drammen et særlig høyt og økende antall meldinger? En del av forklaringen ligger antakelig på behovssiden slik vi beskrev i forrige kapittel, og her ligger særlig forklaringen på at nivået generelt er høyt. Utviklingen de siste årene kan antakelig i høy grad også finnes i at Drammen har lettet på et lokk som har gjort at behov har blitt synliggjort i særlig grad. Vi tenker her på den satsingen som Drammen har gjort for å avdekke og motarbeide vold i særlig nære relasjoner, og under vignetten Nulltoleranse for vold. Dette har blant annet medført at skoler, barnehage og politi har hatt særlig fokus på vold innen familiene. I vår sammenheng betyr det særlig vold der barn er ofre, eller vold der barn er vitner til situasjoner der foreldrene slår søsken eller at foreldrene bruker vold mot hverandre. Det vil for det meste si at far slår mor. Også temaer Oxford Research AS 35

36 som tvangsgifte og æresrelatert vold har blitt fokusert. Gjennom utstrakt kursing er disse utenforliggende etatene blitt opplært til å se tegnene på at vold forekommer, samt blitt fortalt at det er viktig å gå til barnevernet med sine bekymringer. Dette har medført en veritabel økning i antallet og andelen meldinger som omhandler vold. Dette vil ikke fullt ut bli synlig i den vanlige statistikken som måler årsakene til barnevernsmeldinger og tiltak, mer om dette under. Men fra Drammen kommune har vi mottatt særlig informasjon om voldssakenes rolle i barnevernstjenesten. Se nærmere under avsnittet Innholdet i meldingen. Få meldinger blir henlagt i første runde En del av meldingene blir henlagt i forbindelse med den første gjennomgangen etter at meldingen er kommet inn. Her varierer praksisen betydelig mellom våre kommuner. Drammen og Sandnes henlegger lavest andel saker (14-15 prosent). I motsatt ende har vi Kristiansand med en henleggelsesprosent på 36. På et mellomnivå ligger Skien (23 prosent) og Fredrikstad (26 prosent). Landsgjennomsnittet ligger på mellom 17 og 18 prosent. Figur 16. Meldinger henlagt i gjennomsnitt prosent Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Kilde: Blds statistikkbank Få foreldre som meldere Hvem som er melder, har vi statistikk for i de undersøkelsessakene som er påbegynt av barnevernet. Her kan vi sammenlikne med landet som helhet og tre av sammenligningskommunene. I landet som helhet er det fire grupper som utgjør størst andel av melderne: Mor/far/foresatte (17 prosent), skolen (14 prosent) og politi/lensmann (12 prosent) og bvn-tjenesten også 12 prosent. I Drammen er bildet vesensforskjellig, her topper barnevernsvakta med 19 prosent (6 prosent i landet som helhet) foran skolen (16 prosent), barnevernstjenesten (12 prosent), politi/lensmann (10 prosent) og først deretter mor/far/foresatte med 8 prosent. Av tabellen under framgår det at også Skien deler Drammens lave andel med meldinger fra barnets foresatte. På den annen side er Drammen alene om å ha så mange meldinger fra barnevernsvakta. På den annen side har Skien og Fredrikstad høye andeler meldinger fra politiet. Sandnes ligger ganske nær landsgjennomsnittet, med unntak for en lavere andel meldinger fra foreldre og foresatte, og noe høyere andel meldinger fra barnevernsvakta. 36 Oxford Research AS

37 Tabell 4: Største spesifiserte meldergrupper Hele landet (2008 og 2009) og tre byer. Prosent. Hyppigste meldere Hele landet Drammen Skien Fredrikstad Sandnes Mor/far/foresatte Skole Politi/lensmann Barnevernsvakt Barnevernstjeneste Kilde: SSB/de enkelte bvn-tjenester Her står vi overfor noen utfordrende tolkningsoppgaver. En nærliggende forklaring på det lave antallet meldinger fra foresatte, er at man særlig i innvandrergrupper vil ha mistillit til barnevernet og vil oppleve dette som en ren kontrollinstans. Denne hypotesen blir i noen grad bekreftet for Drammen og Skien Mange egenmeldinger Det helt spesielle trekket ved Drammen er den høye andelen egengenererte eller egenformidlete meldinger, dvs meldinger der barnevernsvakta og barnevernstjenesten selv er meldere. Dette gjelder 31 prosent av meldingene i Drammen, mot 17 prosent på landsbasis. Skien ligger her litt over landsgjennomsnittet, Fredrikstad klart under. Noe av avviket mellom Drammen, resten av landet og de to andre byene, kan forklares ved at en del meldinger som ellers ville hatt politiet som melder, rubriseres under barnevernsvakta. Men dette er langt fra nok til å forklare hele avviket. Vi har derfor som hypotese at mye av overskuddet av meldinger i Drammen kan føres tilbake til en barnevernsetat som har vært aktivt ute hos sine samarbeidspartnere og dermed generert meldinger inn. Disse meldingene kan komme fra andre instanser enn barnevernstjenesten og barnevernsvakta. Hvis vi reduserer Drammens meldinger med 10 prosent som tilsvarer overskuddet vil antallet meldinger per barn ligge på om lag det samme nivået som man har i Fredrikstad og Skien. Mye vold i meldingene Det meldes klart færre atferdsavvik i Drammen enn på landsbasis, og motsatt handler langt flere meldinger om forholdene i hjemmet/særlige behov. Andelen meldinger som omhandler omsorgssvikt/mishandling er om lag på landssnittet, men har økt kraftig i (Vista/SSB) Dette (mishandling) er den eneste statistiske indikatoren som sier noe om innslaget av vold. I følge muntlige opplysninger fra ledende personale i barnevernstjenesten i Drammen, vil det ofte være en skjønnssak under hvilken rubrikk en sak blir plassert. Ofte vil kategoriene gå over i hverandre, med både dårlige forhold i hjemmet, særlige behov hos barnet, omsorgssvikt og mishandling. Vi har mottatt statistikk over samtlige meldinger til barnevernet i Drammen som kategoriseres som vold. Med dette mener man: Seksuelle overgrep Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Dumping Trusler Ekstrem kontroll Æresrelatert vold Vold i oppdragelse av barn Engangshendelse Vold fra barn Vold mellom foreldre eller annen nær relasjon (vitne til vold) Av totalt 705 meldinger mottatt i Drammen i 2010 var hele 260 meldinger relatert til vold, dvs 37 prosent av alle meldinger. De hyppigste tilfellene var: Vold mellom foreldre (142 meldinger) og vold i oppdragelse av barn (98 meldinger). Tre av tilfellene av vold mellom foreldre innebar også vold overfor barn i oppdragelsesøyemed, og motsatt inneholdt 19 av meldingene om vold overfor barn i oppdragelsesøyemed en bekymring for vold mellom foreldre. Oxford Research AS 37

38 Av de 257 voldsmeldingene der vi kjenner mors og fars opprinnelse, var minst en av foreldrene av utenlandsk opprinnelse i 200 av sakene, det vil si i 78 prosent av meldingene. Av disse var det 11 saker der en av foreldrene var norsk og den andre utenlandsk. De fleste av innvandrerforeldrene kom begge fra land i Asia, Afrika osv, tidligere kalt ikke-vestlige. En god del kommer imidlertid også fra Polen og de baltiske statene. 3.2 Undersøkelser: Høy andel henleggelser Drammen har et antall barn med undersøkelser per 1000 i perioden som er godt over landssnittet. Det har også vært en betydelig økning i perioden. Det samme bildet tegnes i Skien. Kristiansand og Fredrikstad ligger litt under snittet, Sandnes betydelig under. I snitt er nesten 60 prosent av sakene undersøkt i Drammen i henlagt. Dette er 5-6 prosentpoeng mer enn i Skien og Fredrikstad, 10 prosentpoeng over Sandnes og 15 mer enn i Kristiansand. Og altså også godt over landsgjennomsnittet. Figur 17 Saker henlagt etter undersøkelse. Gjennomsnitt Prosent Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Kilde: BLDs statistikkbank Hvordan skal man forklare den høye andelen henleggelser i Drammen? Vi har tatt opp denne problemstillingen i de kvalitative intervjuene med personell i barnevernstjenesten i Drammen. I tillegg har vi gjort en gjennomgang av et tilfeldig utvalg saker fra 2010 som medførte en henlagt undersøkelse. I de kvalitative intervjuene blir det pekt på følgende forklaringer: En del meldinger inneholder stikkord som er så alvorlige at man er nødt til å følge opp med undersøkelser. Et viktig eksempel er der det meldes bekymring om at barn er utsatte for vold og/eller er vitne til vold mellom foreldrene. Det samme kan gjelde ved rapport om mistanke om betydelige rusproblemer hos foreldrene. I slike saker må man gjennom en undersøkelse, og i flere tilfeller vil det vise seg at det ikke var (tilstrekkelig) grunnlag for mistanken 38 Oxford Research AS

39 Mange saker vil være så vidt alvorlige at barnevernet mener det er grunnlag for frivillige tiltak, eksempelvis tilbud om gratis barnehage, slik at barnet får kontakt med andre barn og voksenpersoner, lærer bedre norsk osv. Men i og med at tiltaket er frivillig, står foreldrene fritt til å avslå tilbudet, noe de ofte gjør. Et særlig fenomen er innvandrere og andre som mottar kontantstøtte, og som vil miste denne hvis barnet begynner i barnehage. Bruk av tvang vil normalt ikke være aktuelt i disse sakene. I mange familier vil man oppleve at barnevernets tilstedeværelse er et uønsket inngrep i familiens privatliv, selv om det er en økende tendens til at barnevernet oppfattes som en hjelpeinstans eller serviceetat snarere enn en kontrolletat (Fauske mfl 2009). I enkelte tradisjonelle kulturer vil man måtte regne med at familien i enda større grad regnes som en autonom enhet som skal kunne operere fritt uten å risikere inngrep fra offentlige etater. I følge våre informanter i Drammen kommune er dette en holdning man finner i mange innvandrerfamilier, men også ofte i godt sosialt posisjonerte familier i den øvrige befolkningen. I Drammen har man et meldingsavklaringsmøte hver uke der man går gjennom så godt som alle innkomne meldinger for å avklare om det skal iverksettes undersøkelse eller ikke. Fra enkelte informanter er det blitt hevdet at dette møtet ikke fungerer etter sin hensikt. Det er for mange saker man skal gjennom på nokså kort tid, og man er opptatt av å oppnå konsensus innen de samme tidsrammene. Dette gjør at man for sjelden henlegger saker i første omgang, men isteden safer ved å anbefale en undersøkelse. Mer om dette under kapittel 5. Oxford Research har gjennomgått et tilfeldig trukket utvalg av saker som er henlagt etter undersøkelsen. De 22 sakene fordeler seg over et bredt spekter hva angår hvem som melder, hva som er problemet som ligger til grunn for meldingen, barnets alder med mer. Men et klart trekk er at mange av sakene handler om vold mot barn eller barn som er vitne til vold. Så mange som 12 av de 22 sakene er av denne typen. Sakene (alle) kan videre inndeles i to kategorier mht til barnevernets avgjørelse. 1) Saker der det ikke synes å være grunnlag for tiltak. Det virker altså ikke som om det er noe problem som er av en type som krever at barnevernet griper inn. Det kan være at det var falsk alarm, eller så har arbeidet i undersøkelsesfasen og tiden som leger noen sår gjort at problemet ikke er der lenger, i det minste i samme omfang. En egen type falsk alarm har man der det i sakspapirene antydes at man står overfor sjikanemeldinger. Det kan være en av partene i et opprivende samlivsbrudd som bruker barnevernet som en del av kampen mot tidligere partner, og gjerne med det formål å vinne kampen om samværsretten. Vi ser også eksempler på at naboer og tidligere venner har utviklet en konflikt der barnevernet blir trukket inn gjennom en bekymringsmelding der foreldrene beskyldes for rus eller vold mot barn. Det manglende behovet for tiltak er situasjonen i 13 av de 22 sakene 2) Saker der det er grunnlag for tiltak, men mor/far/barn ønsker ikke tiltaket, og det er ikke grunnlag for å gripe inn med tvang (slik vi har beskrevet over). Dette er situasjonen i de resterende 9 av de 22 sakene. Vi merker oss også at det er flere av de henlagte meldingene som har vært undersøkt og henlagt tidligere. I noen tilfeller gjentar skole eller barnehage sin bekymring for hvordan det går med barnet. Det er også av betydning at Stortinget endret og innskjerpet barnelovens 30 i april 2010, og særlig presiserte at lovens forbud mot vold mot Oxford Research AS 39

40 barn også gjaldt når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Det er interessant å se hva som skjer i de 260 undersøkelsene med voldsmeldinger som kom inn i Av disse ble 147 henlagt, noe som gir en henleggelsesandel på 57 prosent, noe som er nokså tett på gjennomsnittet for alle meldinger i Drammen. Andelen undersøkelser som fører til tiltak er langt under snittet i Drammen, noe som speiler den store andelen henlagte saker. Skien ligger litt under. Fredrikstad er om lag på snittet, mens Kristiansand (særlig) og Sandnes er over. Figur 18. Besatte stillinger per 1000 barn i alderen 1-17 år. 3.3 Økonomi Stillingsressurser: Økning i Drammen Ved inngangen til 2008 hadde Drammen 2,8 besatte stillinger (både merkantile og barnevernsfaglige) per 1000 barn i alderen Det var lavest av de fem kommunene. I den andre enden hadde Kristiansand 3,8 stillinger og Skien 3,6. I siste halvår av 2010 har Drammen bedret sin posisjon og har nå 3,7 stillinger per 1000 barn og er bare bak Kristiansand med 4,0 stillinger. Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes 2.Halvår Halvår 2008 Skien Kilde: BLDs statistikkbank og SSBs statistikkbank Kostra (Kommune-stat-rapportering, publisert av SSB) måler stillinger med fagutdannete per 1000 barn. Denne datakilden gir en lett tilgjengelig sammenlikning med resultatet for hele landet. Her er det også Kristiansand som ligger langt over de andre kommunene og landsgjennomsnittet. Sandnes ligger godt under snittet. Skien, Drammen og Fredrikstad ligger noe over snittet. Også målt på denne måten har Drammen hatt en positiv utvikling i Produktivitet over snittet Kostra måler antall barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk. Her ligger Drammen og Skien klart over snittet, Sandnes og Fredrikstad litt under, og Kristiansand vesentlig under. Motsatt kan dette måles som for lite tid/personell per barn. 40 Oxford Research AS

41 Figur 19. Barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Kilde: SSB, Kostra. Et annet mål på effektivitet (og rettssikkerhet) er andelen saker som har hatt en behandlingstid over tre måneder. På landsbasis de tre siste årene er det rundt en av fire saker som man bruker så lang tid på. Her er Sandnes langt under snittet, Fredrikstad og Drammen noe mindre under, mens de to andre ligger noe over. Drammen kommer godt ut på grunn av få saker med lang behandlingstid i Netto driftsutgifter er høye Målt per innbygger 0-17 år ligger Drammen godt over landsgjennomsnittet, Fredrikstad og Skien ligger noe mindre over. Kristiansand ligger noe under, Sandnes enda mer. Dette er som forventet ut fra de behovsprofilene vi beskrev i forrige kapittel. Oxford Research AS 41

42 Figur 20. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra Netto driftsutgifter per barn i barnevernet, alle tre poster (244, 251, 252) er samlekategorien her. Her ligger Kristiansand, Fredrikstad og Drammen over snittet, Fredrikstad mest. Sandnes er på snittet, Skien en del under. Merk at Drammen hadde nest lavest utgifter i Et viktig poeng her er at gitt de utgiftsdrivende levekårs- og demografifaktorene vi har sett for særlig Drammen, men også Fredrikstad og Skien, skulle man kanskje vente et enda større avvik fra snittet på dette viktige parameteret. Spørsmålet er om behovsprofilen til Drammen og andre utsatte kommuner bare implikerer en høyere kostnad per barn i kommunen, eller om den også tilsier at hvert barn som får tiltak krever større ressurser. 42 Oxford Research AS

43 Figur 21. Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra Andelen utgifter til saksbehandling: På landsbasis går litt over en tredel (34,2 prosent) av midlene til dette, Drammen er svært tett på snittet sammen med Sandnes. Fredrikstad ligger noe over, Kristiansand noe under og Skien klart under. Figur 22. Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, barn som bor i opprinnelig familie og utenfor hjemmet. Gjennomsnitt , prosent Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Sandnes Hjelp utenfor hjemmet Hjelp i opprinnelig familie Saksbehandling Skien Kilde: SSB, Kostra. De to andre hovedpostene er utgifter til barn som bor i egen familie og utgifter til barn som bor utenfor egen familie. Den siste posten er størst, og tar på landsbasis knapt halvparten av budsjettet (49,3 prosent). Den første posten tar tilsvarende rundt en sjettedel (16,5 prosent). Sandnes, Drammen og Skien bruker over snittet på barn utenfor eget hjem, Drammen mest. Fredrikstad er litt under snittet her, mens Kristiansand er litt over. Skien bruker over snittet også på barn som bor i eget Oxford Research AS 43

44 hjem, det gjør også Kristiansand. De tre andre er under snittet og Drammen ligger lengst fra landssnittet. En forsiktig hypotese kan være at kommuner med press på barnevernet som Drammen må bruke mye ressurser på de tyngste oppgavene (utenfor hjemmet), samtidig som man må bruke mye penger på saksbehandling som har til oppgave å sortere sakene. Relativt mindre midler blir igjen til de viktige tiltakene for barn bosatt hjemme. For de to andre kommunene med antatt betydelig press, ser det ut som man enten har havnet i en posisjon der svært mye går til saksbehandling (Fredrikstad) eller til tiltak utenfor hjemmet (Skien). En tydelig frustrasjon hos mange av våre informanter i barnevernet i Drammen, går på valget av tiltak. Alt for få tiltak rettes inn mot de minste barna, samtidig som man vet at dette er de tiltakene som har best effekt. Det kan være rimelige tiltak som gratis barnehage som altså en del foreldre ikke vil motta. Men det kan også være intensiv oppfølging av nybakte foreldre som man vet mangler en del ferdigheter for å fungere som foreldre. Dette er svært kostbart, men det finnes meget dyktige private leverandører på feltet. De gjør en innsats som har betydelig forebyggende effekt i det lange løp. Kan denne nedprioriteringen av tiltak hjemme og for de minste, avleses som noe som senere manifesterer seg som problemer som må løses utenfor hjemmet og for eldre barn og unge? Driftsutgifter per barn til hjelp i og utenfor hjemmet Kostnadene er lavest per barn som hjelpes i egen familie, landssnittet er på om lag kroner per år som snitt av de tre siste årene. Drammen og Fredrikstad ligger noe under snittet, Sandnes på snittet, Skien litt over og Kristiansand enda mer over. Figur 23. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), kroner Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra. Utgiftene per barn som hjelpes utenfor egen familie er langt høyere (rundt på landsbasis). Her er Drammen eneste kommune som ligger godt over snittet, Fredrikstad ligger litt over, Kristiansand ligger litt under, mens Sandnes og Skien er enda rimeligere. Drammen og Fredrikstad har hatt den klareste kostnadsveksten over tid. Hvordan skal de høye kostnadene i Drammen forklares? Her er forklaringene i etaten noe divergerende. Hos noen oppleves BUFetat som kostnadsdrivende, og som en etat som gir blivende fosterforeldre for idylliserende beskrivelser av rollen som slike foreldre. Den samme kritikken rammer også programmet PRIDE, som er et opplæringsprogram for vordende fosterforeldre. En annen tilnærming vil være at disse tiltakene blir dyre fordi man a) har ventet for lenge med dem og/eller b) fordi man har større problemer med å finne plassering for barn av innvandrere. 44 Oxford Research AS

45 Figur 24. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opp rinnelig familie (funksjon 252) Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien Kilde: SSB, Kostra 3.4 Barn under tiltak Andelen barn underlagt tiltak per 100 barn i alderen 0-17 år er over snittet i Skien og litt over snittet i Drammen. Fredrikstad ligger litt over og Kristiansand litt under snittet, mens Sandnes ligger klart under. Det har vært en vekst her gjennom hele perioden både for landet som helhet og våre kommuner, men veksten har vært klarest i Drammen og Skien. Fordeler man tiltakene på alle fra 0-22 år, er det bare Skien som ligger over landsgjennomsnittet, mens Fredrikstad og Drammen ligger på snittet. (KOSTRA). Dette er lave andeler for våre sammenlikningskommuner, gitt de behovsprofilene vi har sett tidligere. Dette kan bety at man i alle kommunene kan antas å ha et potensial for ytterligere økning i behovet for barnevernstjenester. Oxford Research AS 45

46 Figur 25. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år. Prosent. Drammen Gj.snitt alle kommuner Fredrikstad Kristiansand Gjennomsnitt Sandnes Skien 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: SSB, Kostra Hjelpetiltak og omsorgstiltak Flest barn får det man betegner som hjelp. Hjelpetiltak er for eksempel støttekontakt, barnehageplass, besøkshjem, avlastingstiltak i hjemmet eller plass i SFO. Dette er vedtak fattet etter barnevernloven 4-4. I Drammen gjelder dette 26 av 1000 barn i annet halvår Fredrikstads rate er 23,8, deretter følger Skien med 22,4 og Kristiansand med 20,6. Bare Drammen og Fredrikstad ligger over landsgjennomsnittet. Sandnes peker seg ut med svært lav andel som mottar hjelp, bare 11,9 per I perioden fra 1. halvår 2008 til 2. halvår 2010 har raten per 1000 steget med 6,0 i Drammen, bare slått av Fredrikstad med 6,7. Kristiansand har hatt en økning med 4,5, mens endringen er langt mer beskjeden i Skien (1,5) og Sandnes (1,0) (BLD). 46 Oxford Research AS

47 Figur 26. Antall barn med hjelp og omsorg per 1000 barn 0-22 år Hele landet Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Omsorg 2.halvår 2010 Omsorg 1.halvår 2008 Hjelp 2.halvår 2010 Hjelp 1.halvår 2008 Skien 0,0 10,0 20,0 30,0 Kilde: BLDs statistikkbank Langt færre mottar omsorgstiltak. Barnevernet kan bare overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda (vedtak etter barnevernloven 4-12). Det er også mulig å plassere barn utenfor hjemmet uten å overta omsorgen for barnet. Plasseringen blir da regnet som et hjelpetiltak. Høyest rate i annet halvår 2010 har Skien med 7,5 per 1000, fulgt av Drammen (5,7) og Kristiansand (5,6), og med en avstand ned til Sandnes (4,9) og Fredrikstad (4,6). De tre førstnevnte kommunene er over landsgjennomsnittet. I perioden har Kristiansand hatt den sterkeste økningen i andel med omsorg, fulgt av Drammen og Skien. De to andre kommunene har hatt en viss nedgang i andelen barn med omsorg. (BLD) Velger man riktige tiltak? Oxford Research har tilfeldig valgt ut 20 saker fra Drammen kommune der vi følger hele prosessen via melding, gjennom undersøkelse og over til tiltak. Siktemålet er å se nærmere på hvilke tiltak som velges ved gitte problemer, og deretter vurdere om det synes å være et rimelig forhold mellom problem og tiltak. Det er selvfølgelig umulig å gi et fullt og representativt bilde av slike prosesser i Drammen ut fra disse sakene og bare en gjennomgang av skriftlig materiale, men noen poenger og innspill til videre behandling i etaten vil bli presentert. Viktige formelle mangler i saksmappene Et viktig funn er at forholdsvis mange (5 av 20) av mappene mangler en undersøkelsesrapport. Flere av mappene gir et inntrykk av at problemene har vært så akutte at veien fra melding til tiltak har vært så rask at det har blitt lite tid til undersøkelse. Mappene som omhandler henlagte undersøkelser inneholder alltid en som regel fyldig undersøkelsesrapport. Dette er et kapasitetsproblem som igjen kan gi faglige implikasjoner og også mulige rettssikkerhetsmessige følger. Etaten mangler et viktig verktøy for å velge tiltak og tilnærminger. Mangelen på systematiske undersøkelser og undersøkelsesrapporter handler ofte ikke bare om tidsbrist, men sikkert like mye om manglende kompetanse (og maler og systemer) for hvordan man planlegger og gjennomfører effektive utredninger. De fleste bachelor-utdanninger (barnevernpedagogikk og sosionom) i Norge gir ikke sine studenter gode nok modeller for hvordan planlegge og gjennomføre slike undersøkelser, selv om dette er en kjerneoppgave som betyr mye for arbeidet. Det er arbeidsgiver som må gi dette i form av videreutdanning, veiledning av erfarne utredere etc. Oxford Research er kjent med at Drammen kommune arbeider med å heve sin faglige standard her og på andre felter, blant annet gjennom ansettelse av Oxford Research AS 47

48 medarbeidere med masterutdannelse i aktuelle fag. En tilbakeholden etat? Vi får ikke inntrykket av at man overreagerer i noen saker, snarere det motsatte. Det velges enkle tiltak, det gjennomføres enkle kartlegginger. Mange av tiltakene er lite spesifiserte (råd og veiledning, miljøarbeider skal tidvis være hjemme, barnet skal være med i SFO, etatens saksbehandler skal være med i ansvarsgruppe). Tiltakene framstår også som rimelige. Setter foreldrene foten ned og nekter å motta hjelp, skal det mye til før man griper (mer eller mindre) tungt inn. Et talende eksempel på en mer tilbakeholden stil dukket opp i en av de sakene vi gjennomgikk. En familie flyttet fra en annen kommune til Drammen. I den opprinnelige kommunen har man hatt en meget tidkrevende utredning av den aktuelle familien, med en metodikk vi ikke har sett i noen av Drammensakene. Utredningen resulterte i en plan for en rekke omfattende tiltak overfor familien, basert på det betydelige alvoret man la i saken. Her lager Drammen en klart mindre tiltaksplan enn det man anbefalte i den andre kommunen, uten at det finnes indikasjoner på at flyttingen til Drammen vil redusere familiens problemer. Velger man i for høy grad minste motstands- eller minste utgifts- vei? Er det slik at man gir seg for fort hvis foreldrene ikke ønsker hjelp, eller er man reelt maktesløs hvis foreldrene sier nei? Velger man løsninger som er mindre kostbare og tidkrevende fordi man er under press og vet at kostnadsnivået allerede er høyt? Utredning i voldssaker Barnevernet går sjelden tungt inn for å utrede om det virkelig har foregått vold i hjemmet/mot barna. Hva slags inntrykk gir dette? Vil det bli oppfattet som at det blir akseptert hvis det altså faktisk foregår? Eller ser vi et uttrykk for at barnevernet her befinner seg i et klassisk dilemma der man både skal skjøtte kontroll- og hjelpetiltak? Behandlingen av voldssakene som når barnevernet er på flere måter paradoksal. Drammen kommune har gått tungt ut og signalisert nulltoleranse for vold, og har implisitt og eksplisitt påpekt at fenomener som aksepteres i noen minoritetsmiljøer (vold i oppdragelsesøyemed, tvangsgifte, æresrelatert vold med mer) ikke skal godtas i kommunen (Drammen kommune: En trygg by temamelding for arbeid mot vold udatert). I Temamelingen går det klart fram at Det er et ubetinget offentlig ansvar å gripe inn, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner. (side 7). Videre påpekes på side 12: Utøvelse av vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. Derimot må det politiske vedtaket (om nulltoleranse forf. anm.) tolkes dit hen at tjenesteapparatet har en plikt til å prioritere mistanke om vold, især vold mot barn, høyt i sitt daglige arbeid. Temameldingen er også klar på skadevirkningene av at barn er vitne til vold, noe vi ser i flere av de 20 tilfeldig utvalgte sakene: Moderne forskning levner ingen tvil om at barn som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkninger som barn som får volden direkte rettet mot seg selv. Det anses følgelig som like presserende å hindre at barnet opplever vold mot andre som å skjerme barn for selv å bli utsatt for vold (side 12) Men blir oppfølgingen tydelig nok? Og: Hvis den ikke er tydelig nok, vil det da medføre at a) Meldingene slutter å komme, eller avtar betydelig b) Atferden foregår som før Det synes nokså klart at barnevernsetaten ikke klarer å gjennomføre det politiske imperativ om nulltoleranse og de føringene man der legger på avdekking og anmeldelse. Man kan diskutere om det her er barnevernet som velger en pragmatisk, fornuftig og nødvendig tilpasning, og at det politiske imperativet er for kategorisk og rigid for en etat som er avhengig av best mulig samarbeid med foreldrene. Eller er det slik at barnevernet kan kritiseres for å være for unnfallent, og på den måten a) undergrave det politiske initiativet b) tenke mer på foreldrenes enn barnas beste. I sum er det viktigste at inntrykkene av et barnevern (eller først og fremst saksbehandlere?) under press forsterkes av denne lille gjennomgangen av saker som leder fram til tiltak generelt og voldssaker spesielt. Dette er selvfølgelig ikke representativt, men kravet til representativitet må reduseres 48 Oxford Research AS

49 noe i analyser av barnevernet og andre instanser der én feilbehandlet sak kan skape svært alvorlige problemer for den det angår. Denne gjennomgangen av et tilfeldig utvalg saker som har ledet til tiltak, kan dessverre ikke si noe mer presist om hvorvidt man har valgt de rette tiltak, eller om man kunne valgt andre tiltak med bedre effekt. Dertil er både sakene og tiltakene for magert beskrevet. Av samme grunn er det vanskelig å peke på andre tiltak som kunne fungert bedre. Barn plassert i fosterhjem Høyest andel barn er i fosterhjem i Sandnes og Skien, med over 6 per 1000 i alderen Deretter følger Fredrikstad (5,8) og Drammen (5,4) og lavest Kristiansand (4,0). Drammen har hatt den største veksten i perioden, Skien har hatt en nedgang, men ellers er tallene relativt stabile. Hvor lenge barn og unge har vært i fosterhjem viser noen tydelige forskjeller. I Drammen, Skien og Fredrikstad er snittet per halvår i perioden at noe under halvparten (42-44 prosent) av klientene har vært i fosterhjemmet i mer enn ett år. I Kristiansand ligger overvekten på lengre tids opphold (54 prosent har vært i fosterhjem i mer enn ett år), og i Sandnes har over 80 prosent av barn og unge vært så lenge i fosterhjem. Ser vi her konturene av to forskjellige typer politikk: Sandnes og Kristiansand som griper tydelig inn i svært alvorlige problemkomplekser? Etter først å ha hatt en lavere intervensjonsrate? Eller har de bare mer stabile og gode fosterhjem? Figur 27. Andel som har vært plassert i fosterhjem mer enn ett år. Prosent Drammen Fredrikstad Kristiansand Snitt Sandnes Skien 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Kilde: BLDs statistikkbank Avslutning av saker Det er ikke tilgjengelig statistikk som viser årsaker til avslutning av saker. Vi har gjort et utvalg på 21 tilfeldig uttrukne saker som ble avsluttet i Drammen i Sakene ble avsluttet av tre hovedgrunner: I 11 saker var det ikke lenger behov for barnevernstiltaket, i 5 tilfeller ønsket ikke lenger familien å motta tiltak og 3 familier hadde flyttet. I tillegg var det en klient som hadde blitt for gammel, og en sak der avslutningsgrunnen ikke var oppgitt. Systemer for kvalitetssikring (KOSTRA) System for brukerundersøkelser: Alle våre kommuner har innført dette og har hatt systemet alle tre siste år unntatt Skien. Brukerundersøkelser siste år: Alle kommunene unntatt Skien har gjennomført slik undersøkelse to av tre siste år. Internkontroll: Igjen er det bare Skien som mangler dette. Andel barn med tiltak med utarbeidet plan: På landsbasis har andelen steget fra 65 til 75 prosent de tre siste årene. Drammen har hatt en utvikling Oxford Research AS 49

50 fra 80 til 99 prosent i samme periode. Sandnes har ligget stabilt rundt prosent. Fredrikstad har ligget rundt 90. Kristiansand har gått fra 40 til 74 prosent i samme periode, mens Skiens andel har pendlet mellom og Oppsummering Drammen har mange meldinger per 1000 barn, som forventet. Den høye forekomsten er imidlertid ikke bare generert av behovet, men kanskje like mye av at kommunen og etaten har synliggjort behovet for hjelp gjennom sin kampanje Nulltoleranse for vold. I denne sammenheng har etaten styrket samarbeidende partnere og fått fram mange voldssaker som ellers ikke ville blitt kjent. Dette er igjen mye av forklaringen på det presset som etaten særlig har opplevd de siste par årene. 50 Oxford Research AS

51 Tabell 5: Oppsummering av situasjonen i Drammen og sammenligningskommunene etter gjennomgang av tjeneste data. Indikator Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Skien Tyder på Meldinger per H M M M H Press 1000 barn Meldinger L M H L M Graden av alvor henlagt før i meldingene? undersøkelse Ubesluttsomhet? Meldinger henlagt etter undersøkelse Stillinger per 1000 barn Barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter (244, 251, 252) i barnevernet Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per bar n utenfor opprinnelig familie Andel barn med tiltak per innbygger 0-17 Antall barn med omsorg per 1000 barn Antall barn med hjelp per 1000 barn Andel barn som har vært plassert i fosterhjem mer enn ett år Kilde: Oxford Research AS Noen avvik på tjenestesiden H M L L M Må sees i forhold til indikatoren over M L H L M Ressurstilgang H M L M H Produktivitet (hvis ikke mye går til forebyggende) H H M L H Press og/eller kostnadsnivå M H H M L Kostnadsnivå M M H M Kostnadsnivå H M M M L Kostnadsnivå (men ofte utenfor kommunens kontroll) M M M L H Press? Kapasitet? M M M M H d.o. H H M L H d.o. M M H H M Kvalitet på tjenesten? Kommer for sent inn? Barnevernsetatene generelt har et to-faset silingssystem. Først skal meldinger vurderes i forhold til behandling eller henleggelse. Her har Drammen en lav henleggelsesprosent. I neste fase arbeider man med en mer grundig undersøkelse av sakene, før man avgjør om sakene skal føre til tiltak, eller henlegges. Her er Drammens henleggelsesandel svært høy både i forhold til landsgjennomsnittet og situasjonen i sammenlikningskommunene. Denne problematikken kommer tydeligere fram i forhold til effektivitetsspørsmålet som vi ser på seinere. Her er problemet at den store henleggelsesandelen ser ut til å skyldes blant annet to faktorer: En manglende evne til å prioritere tydeligere i meldingsfasen. En manglende mulighet til å få foreldre til å innse familiens og barnets behov for 51

52 for eksempel å motta barnehageplass. Det siste problemet kan muligens medføre at man ikke får satt inn rimelige og brede tiltak tidlig, men må svare med dyrere tiltak seinere i barnets oppvekst. Dette med høye utgifter til hjelp utenfor familien er et av de tydeligste avvikene i Drammen i forhold til sammenlikningskommunene og landsgjennomsnittet. Hvorfor det er slik kunne med fordel vært gjenstand for en egen undersøkelse. Men samlet sett likner Drammen mer på de andre kommunene her enn på behovssiden. Viktig er det også å merke seg at Drammen likner mest på Fredrikstad og Skien på tjeneste- og økonomisiden enn de likner på de andre kommunene. Dette er da også å forvente som vi så i kapittelet om behov. Vi har også noen bekymringer i forhold til hvordan det prisverdige initiativet mot vold blant annet i oppdragerøyemed transformeres til en relativt beskjeden innsats fra barnevernets side i mange saker. Hvilke signaler sender dette til de impliserte grupper? Mer kvalitativt betraktet har Oxford Research og professor Nygren merket seg en tilbøyelighet til å velge rimelige og ofte litt upresise tiltak i de tilfeldig valgte sakene. Er det slik at presset mot etaten, koblet med mange familiers vegring mot å motta hjelp, gjør at man involverer seg for lite?

53 Kapittel 4. Forebyggende fokus Barnevernet i Drammen deltar på flere arenaer der forebyggende perspektiv er sentralt. Senter for Oppvekst har stort fokus på metodene ICDP (foreldreveiledningsprogram), Simba (Sammen mot barnefattigdom), Modellkommune (Barn av rus- og psykisk syke foreldre 0-6 år) og Tigris (Oppfølging av gravide rusmisbrukere) som viktig forebyggende tiltak. Det er disse fire tiltakene vi skal fokusere på i det videre og beskrivelsene som følger baserer seg hovedsaklig på data fra intervju med fire sentrale personer tilknyttet tiltakene nevnt ovenfor, samt en avdelingsleder med overordnet ansvar. Temaet forebygging ble også lansert i forhold til intervjuene med teamlederne ellers, samt deres overordnete. Vi skal se på tiltakenes antatte effekter, styrker å svakheter sett fra informantenes perspektiv. Alle intervjudata er gjennomleste, korrigerte og godkjent av informantene. 4.1 ICDP Målgruppen for ICDP- tiltaket er personer som har omsorg for barn. Målet er å utvikle omsorgsgivers sensitivitet og empatisk evne i forhold til barnet. Dette tar man sikte på å gjøre gjennom å forbedre samspill og forholdet mellom omsorgsgiver og barn. Metodikken som brukes er ulike anerkjennende metoder der omsorgsgiverens positive omsorgsferdigheter aktiveres Våre informanter antar at tiltakets effekt, sett i forhold til formål, er stor på grunn av synergieffekter. Dette oppstår som en funksjon av at deltakerne lærer både av veilederne og hverandre i store grupper. Videre er det en styrke at tiltaket er et lavterskeltilbud på den måten at foreldre selv tar kontakt. Det er heller ingen prioritering av hvem som får plass, bortsett fra i de tilfeller der foreldre blir pålagt kurs pga vold i hjemmet. Det at tiltaket er et lavterskeltilbud og at foreldre selv henvender seg kan også være en svakhet på den måten at foreldre som kunne hatt stor nytte av tiltaket, ikke tar kontakt. Dette forhindres til en viss grad ved at helsestasjonen reklamerer og foreslår tilbudet til foreldre de mener kan ha nytte av ICDP. En av svakhetene ved tiltaket er i følge våre informanter at ICDP ikke blir prioritert internt i barnevernet. ICDP- sertifiserte saksbehandlere gjennomfører ikke ICDP- grupper fordi de har andre oppgaver med lovhjemlede tidsfrister, som får høyere prioritet. Dette gjør at de kommer ut av trening og vegringen mot å gjennomføre ICDP- grupper blir enda sterkere. Dette kan tyde på at fokus på ICDP som viktig, prioritert tiltak ikke er sterkt forankret i ledelsen. Videre kan det tyde på at det ikke er nok tilgjengelige ressurser til å gjennomføre det antallet ICDP- grupper som etterspørres fra foreldrene. Resultatet kan være at ICDP-tiltakets forebyggende effekt ikke blir så stor som den kunne vært. Våre informanter mener at vold som et ledd i oppdragelsen av barna er et problem blant innvandrerfamilier. ICDP er i dag ikke en fast del av programmet på introduksjonssenteret. I følge våre informanter er Innvandrere vant til at vold er en naturlig del av oppdragelsen. Dette gjør at de trenger elementær opplæring i hvilke verktøy og metoder de kan bruke i oppdragelsen når ikke det er lov å slå. Når det gjelder evaluering av ICDP blir tiltaket i dag kun sluttevaluert. Det foregår på den måten at brukerne svarer på et skjema siste dagen de er i gruppe. Barnevernet vet lite hvordan det går med deltakerne etter for eksempel 6 mnd. Manglende effektevaluering og oppfølging av brukerne, gjør det vanskelig å si noe om den reelle effekten. En oppfølging av brukerne etter 3-6 måneder har også, i følge våre informanter, vært uttrykt som et ønske fra flere brukere. Dette kan tyde på at også brukere opplever et behov for oppfriskning og oppfølging etter en tid, for muligens å forhindre at man glir inn i gamle mønstre igjen. Informantene opplyser også om at tiltaket har et smalt perspektiv. Hvis familier har store materielle og økonomiske behov kan ikke dette rettes opp ved å delta i ICDP- grupper. Brukerne trenger ikke å opplyse om sin økonomiske og materielle status for å delta på ICDP. Dette kan medføre at man ikke helt vet årsaken til at foreldre strever med forholdet til barna. Dette kan igjen medføre at i de tilfellene der relasjonsproblemer oppstår fordi familien ikke har fått dekket grunnleggende behov, vil sannsynligvis ICDP ha liten effekt. 53

54 I tillegg opplyser våre informanter om at det kan være utfordrende å finne lokaler/rom hvor det kan gjennomføres ICDP- grupper. 4.2 Simba- prosjektet Simba- prosjektets målgruppe er barn og unge og målet er å bekjempe fattigdom for denne gruppen. Man ønsker å øke sjansene for at barna varig løftes ut av fattigdom, primært for å forhindre sosial arv. Dette gjøres gjennom å styrke foreldrenes økonomiske, sosiale og kulturelle posisjon Brukerne rekrutteres fra barnevernet og følgende blir kartlagt: Ressurser Helse Jobbtilknytning Materiell/utstyr Ønsker/drømmer En av styrkene ved tiltaket er at brukerne får hjelp raskt og får råd og veiledning (en los) i forhold til Nav. I følge våre informanter får barnevernet, gjennom kartleggingen, oversikten over alle i familien og hver enkelts behov. I løpet av få dager dekket ungenes basale behov. I følge informantene har prosjektet gjort prosjektmedarbeiderne mer bevisste på at foreldrenes økonomi er viktig på flere nivå: Både i forhold til å få dekket grunnleggende behov og for at det kan legges grunnlag for å arbeide med andre faktorer i familien som også har betydning for barnas fysiske og psykiske helse (for eksempel samspill og relasjoner mellom foreldre og barn). I følge informantene nytter det ikke å arbeide med samspill og relasjoner hvis ikke de grunnleggende behovene er dekket. I følge informanten er den største utfordringen samarbeidet med Nav. Informantene mener at erfaringer gjort i prosjektet tyder på at det kan være vanskelig for Nav å forstå hvordan familiene har det. Dette gjør det krevende å få gjennomslag hos Nav i forhold til hvilke tiltak barnevernet mener er nødvendige for familiene. Informanten mener at noe av grunnen til dette kan være at Nav er vant til å ha et voksenperspektiv og trenger ofte å se det konkrete tilfellet før de forstår det totale omfanget av utfordringene en familie har, og hvordan beslutninger som fattes påvirker barna i familiene. Siden Simba foreløpig bare er et prosjekt er det ikke etablert rutiner for evalueringer av tiltakene. Ennå er det vanskelig å vite prosjektets langtidseffekt i forhold til om det virker forebyggende for familienes behov for barnevernstjenester. Korttidseffektene er ganske åpenbare ved at barnas basalbehov (mat, kær og tak over hodet) blir dekket relativt raskt. 4.3 Tigris- prosjektet Tigrisprosjektet ble opprettet for å øke fokuset påog hindre bruk av rusmidler og belastende rusmiddelbruk under graviditeten og blant sped- og småbarnsforeldre. Formålet er å forebygge rusrelaterte skader hos barn i fosterlivet og i sped-/ småbarnsperioden blant annet gjennom å oppdage tidlig 1. Videre er formålet å kvalitetssikre rutiner som bidrar til tidlig identifisering og god helhetlig hjelp til gravide, barn og familier. Metodikken har i korte trekk gått ut på å innarbeide rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av gravide, barn og foreldre som har et bekymringsfullt rusmiddelbruk eller der det er mistanke om dette. Tigris-prosjektet består av en ressursgruppe med medlemmer fra relevante faggrupper (Barnevernstjenesten, Senter for rusforebygging(nav), Spesialisthelsetjenesten (BUPA), PPT (ansatt i PPT, men er psykologspesialist som brukes av ulike etater i kommunen, feks helsestasjon med tilbud om individual samtaler til foreldre), Helsesøstrene, 1(2) kommunal jordmor og 1 jordmor fra sykehuset, barnehagene, helsestasjonen for ungdom, Liv Drangsholt v/ Borgestadklinikken, + én lege. Ressursgruppen er i realiteten et drøftingsforum mellom faggrupper det ett av målene er å etablere felles problemforståelser og lære av hverandre, informerer hverandre og legger press på hverandre i forhold til å bedre kvaliteten på forebyggingen. I følge informanten er en felles problemforståelse mellom etatene som arbeider med brukeren, viktig i forhold til både å oppdage brukere og å finne riktig tiltak. Informanten mener også at tverretatligheten gjør dem alle mer bevisste på de konkrete utfordringene i Drammen kommune. De blir samstemte i forhold til en spesiell type problematikk og på hvem som skal gjøre hva i forhold til brukeren. I følge informantene har også det tverrfaglige samarbeidet medført en større forståelse for hverandres måter å 1 %B8yene/TWEAK

55 jobbe på, noe som blant annet har ført til at helsestasjonen har blitt flinkere til å melde fra til barnevernet. Når det gjelder svakheter ved tiltaket er ett av de momentene som trekkes frem tiden det har tatt for lang tid å få implementert dette internt i barnevernet. På grunn av manglende kunnskap om rusrelaterte skader hos barn er det er for eksempel ikke alle saksbehandlerne i barnevernet som spør om et barn har vært utsatt for alkohol i svangerskapet. Vet saksbehandlerne at et barn kan ha denne typen skader, er det, i følge våre informanter, mye lettere å hjelpe på riktig måte. I tillegg har det vært vanskelig å få tid og rom til å informere og fortelle om prosjektet internt i plenum. I likhet med de foregående prosjekter/tiltak er det heller ikke i dette prosjektet etablert systematiske rutiner for evaluering av effekt. Man kan imidlertid tenke seg at en drøfting av saker mellom etatene som er tilknyttet en bruker, vil være kostnadseffektivt i forhold til å oppdage behov tidlig og å hindre at brukere faller mellom to stoler og således blir lenger enn nødvendig i tiltaks- og behandlingsapparatet. 4.4 Modellkommune Modellkommune er en statlig satsing (Barneungdoms og familiedirektoratet) og Drammen er en av flere kommuner som deltar i satsingen. Prosjektet er relativt langsiktig og skal vare frem til Målgruppen er barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre og barn som utsettes for vold eller opplever vold i familien. Formålet med prosjektet er å gi barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre oppfølging og hjelp, tilpasset deres alder og den situasjonen de lever i. Dette skal barnevernet jobbe med gjennom å øke kompetansen om barna, i det kommunale og statlige tjenesteapparatet. Videre skal det etableres gode samhandlingsrutiner og godt utviklede tiltakskjeder for målgruppen. Det legges vekt på at kommunene skal bygge på tiltak og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen og det er viktig å oppdage tidlig og ha langsiktig oppfølging fra svangerskap til skolealder. I følge vår informant er viktige tiltak det er satset på til nå: Home. Start, ICDP, Mor, og Mor-og-Barngruppe i bydelen Fjell og gruppetiltak for barn tilknyttet Fjell skole. Grupper for barn i tilknytning til skole og helsestasjon er også, i følge vår informant, viktige tiltak det tas sikte på å videreutvikle i forlengelse av prosjektet. Styrkene ved tiltaket er i følge informanten de forebyggende effektene ved at målgruppa får tidlig, langsiktig, koordinert oppfølging. Informanten mener videre at kommunen har gode samarbeidsstrukturer og nødvendig kompetanse og rutiner for å oppdage målgruppa og sette inn gode tiltak. Tiltak som kan benyttes er nedfelt og kjent for alle som møter målgruppa. I følge vår informant er noe av det viktigste med Modellkommune at de ulike etatene som jobber med barna vet hvor man skal henvende seg for å sikre at barna får den oppfølging de har behov for. Derfor er det også laget informasjonsmateriell som viser hvor man skal henvende seg. I tillegg prøves det på tidlig tidspunk ut verktøy for å identifisere barn og familier som har behov for ekstra støtte(for eksempel EPDS 2 og ASQ 3 ). I følge vår informant sikrer tverrfagligheten og fokuset på tiltakskjedene at saker blir systematisk gjennomgått og koordinert mellom fag/sektor. Prosjektet følges opp av regional koordinator ansatt i Bufetat En av de største svakhetene med prosjektet er i følge vår informant utfordringene det er å samhandle med fagfelt som ikke er vant til å jobbe med barn, og som prioriterer annerledes. Det er vanskelig å få dem til å ta kontakt hvis de opplever problemer med de voksne som høyst sannsynlig vil påvirke barna (for eksempel hvis strømmen kuttes er det sannsynlig at barna vil få problemer). Utfordring å få til felles problemforståelse. I tillegg er det i følge informanten behov for flere tiltak, økt kompetanse og bedre tverretatlig samordning når det gjelder 0-6 åringer. Det er behov for både gode oppfølgingstiltak for barn /familier som det er knyttet alvorlig bekymring til, og lavterskeltiltak som kan fange opp og tilby hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. I følge informanten er dette er en aldersgruppe det er viktig å være oppmerksom på med tanke på å kunne forebygge en uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder ungdom bør det, i følge vår informant, generelt satses mer på et godt ettervern av barn som har hatt tiltak i barnevernet. Spesielt overgangsfasen fra barneverntiltak til voksentilværelse er en sårbar og kritisk periode. I følge informanten er 2 +voksne/psykisk+helse/epds 3 %B8yene/ASQ Oxford Research AS 55

56 det for denne gruppen behov både for gode oppfølgingstiltak på individnivå og for lavterskeltilbud. Det er heller ikke her etablert systematiske rutiner for evaluering av effekt. Man kan imidlertid tenke seg at, i likhet med Tigris- prosjektet, er tverrfagligheten en styrke i forhold til forebygging og treffsikkerhet. I tillegg kan man anta at tverrfagligheten også her vil forhindre at brukere faller mellom to stoler og således blir lenger enn nødvendig i tiltaksog behandlingsapparatet. Det å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt vil også virke forebyggende slik at problemer ikke får tid til å sette seg og eskalere på en måte man kunne tenke seg de ville gjort uten tiltakene. 4.5 Punktvis oppsummering Drammen kommune benytter seg av en bred portefølje av forebyggende tiltak i barnevernet. Vi har her konsentrert oss om de fire prosjektene ICDP, Tigris, Simba og modellkommune. Vi vil påpeke følgende problemfelter i forhold til hvordan disse fire modellene brukes: Ingen av tiltakene har systematiske evalueringer av langtidseffekter (effekt som en funksjon at tiltakene begrenser behovene for ytterligere hjelp fra barnevernet). Man kan imidlertid anta at tiltakene med beste langtidseffekt er Tigris og Modellkommune på grunn av tverrfaglig samarbeid. Langtidseffektene for Simba er uklare videre er langtidseffektene for ICDP, isolert sett, også uklare. Utfordrende å få til god samhandling med Nav på Simba og Tigris. Vanskelig å få ledelsen i barnevernet til å prioritere og følge opp at følgende tiltak blir prioritert og jobbet med internt i barnevernet: ICDP Tigris Generell mangel på tiltak og kompetanse i forhold til gruppen 0-6 år Mangel på oppfølging og lavterskeltilbud for barn som har hatt tiltak i barnevernet, i overgangen til voksentilværelsen. Voldsproblemer som ett ledd i oppdragelsen er den største utfordringen i forhold til innvandrere. ICDP- veiledere foreslår å innlemme ICDP, evt annen opplæring i alternativer til vold, som en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere.

57 Kapittel 5. Effektivisering og drift 5.1 Bakgrunn og problemstillinger Bakgrunn Barneverntjenesten har ca 50 ansatte, budsjett på ca. 80 mill. kroner og ca 560 brukere av tjenestene. Barnevernet i Drammen har over flere år vært i en presset situasjon. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen har bl.a. påpekt svakheter ved saksbehandlingen Organisering av barneverntjenesten i Drammen Figuren nedenfor viser hvordan barneverntjenesten i Drammen kommune er organisert. Figur 1: Organisasjonskart barneverntjenesten i Drammen kommune Kilde: Barneverntjenesten i Drammen kommune/oxford Research AS Oxford Research AS 57

58 Figur 2: Prosess og saksflyt Barneverntjenesten i Drammen kommune er som figuren viser organisert under virksomheten Senter for oppvekst. Senter for oppvekst omfatter tre fagavdelinger: pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, oppvekstteam og habilitering. Barneverntjenesten er organisert som en tjeneste. Den er imidlertid delt internt inn i tre distriktsvise (geografiske team): Strømsø, Fjell/Konnerud og Bragernes). Det er videre et mottaksteam og et fosterhjemsteam. I hver fagavdeling er det en fagleder/avdelingsleder og i hver en enhet en teamleder. Barnevernet i Drammen er dermed forholdsvis spesialisert sammenliknet med barnevernet i mindre kommuner. Det er også viktig å merke seg at barneverntjenesten i Drammen består av en barnevernsvakt ( Sosial og barnevernsvakt ) og en egen enhet for enslige mindreårige flyktninger Saksflyt og arbeidsprosesser Produksjonslinjen fra mottak, undersøkelse til tiltak er en kompleks og sammensatt prosess. I vedlegget er en detaljert fremstilling av prosess og de enkelte aktiviteter fremstilt.. Forenklet består saksprosessen av fire hovedtrinn: Kilde: Oxford Research AS Melding Undersøkelse Iverksette tiltak Oppfølgning og evaluering av tiltak Barneverntjenesten i Drammen er forholdsvis spesialisert ved at man har en egen enhet for mottak. Revisjonsrapporten fra november 2009 indikerer at barneverntjenestens opplegg for å fange opp mulige behov fungerer godt, og at det på flere områder er en positiv utvikling. I revisjonsrapporten fra november 2009, pekes det også på en del organisasjonsmessige utfordringer. I forhold til effektivitet er det verd å merke seg at rapporten peker på en del utfordringer: Behandlingstiden for enkelte saker er for lang. Sammenlignet med andre kommuner er andelen av saker og undersøkelser som henlegges, høy. Dette kan tyde på at det kreves forholdsvis mye, før et forhold følges opp. Dette bekreftes også av fylkesmannens gjennomgang. Andelen saker som ender med vedtak er imidlertid økende. Det er tilfeller av ufullstendig saksutredning, noe vi også finner i denne studien (se kap. 3)

59 Oppfølgningen av tiltak som skal gjennomføres i andre enheter i kommunen er til dels mangelfull Den nye rutinehåndboka er et positivt bidrag til bedret kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen, men også for å bli et fullgodt hjelpemiddel må den bearbeides videre. Høyt sykefravær og høy turnover blant de ansatte tyder på at det er spesielt krevende å arbeide i kommunens barnevern. Nivået for å bli vurdert og for å sette inn tiltak fra barnevernets sin side synes høyt. Det kan også synes som det er et forbedringspotensial innen de tiltak som tilbys og evalueringen av effekten av disse. 5.2 Problemfokus Vi har tatt utgangspunkt i de problemer og utfordringer som er avdekket og diskutert i foregående kapitler i denne undersøkelsen av barnevernet i Drammen. Man vet altså til dels en del om hva problemet har vært og er. Man har også satt i gang endringer og utviklingsarbeid. På denne bakgrunn er det interessant å se om det er en utvikling i saksbehandlingen og effektivitet. Vi har videre spesielt lagt vekt på å analysere problemer, endringer og organisasjon i sammenheng. Vi har fokusert på å analysere organisasjonsmessige utfordringer og utviklingsmuligheter. Vårt fokus er dermed et utviklingsperspektiv der vi fokuserer på hovedfunn når det gjelder utfordringer/barrierer og diskuterer mulige forbedringer av de avdekkete problemene., Resepsjon handler om hvordan.organisasjonen og endringer mottas av ansatte og brukere Funksjon dreier seg om tilsiktete og utilsiktete funksjoner eller virkninger av organisering, drift og tiltak i Drammen barneverntjeneste I denne utredningen av drift og effektivitet har vi fokusert på implementeringen og funksjon. Vi har ikke gjennomført surveyundersøkelser av hvordan alle ansatte opplever organisasjonen og organisasjonsendringer (resepsjon), men vi har snakket med så godt som hele ledelsen og alle mellomledere i virksomheten. Implementeringen og funksjon har vi valgt å drøfte ut fra en systematisk modell for organisasjonsutvikling/endring av organisasjoner. Denne modellen gir et rammeverk for å analysere barrierer/utfordringer Sentrale problemstillinger Hovedproblemstillingene er:, Hva er status og utvikling når det gjelder drift og utvikling i barneverntjenesten i Drammen? Hva er utfordringer? Her ser vi særlig på utfordringer i forhold til følgende hovedparametre ( organisasjonsvariabler ); Organisasjonsstruktur Saksflyt og prosess Prosedyrer og rutiner Ressurser Annet Hvilke tiltak kan forbedre og gjøre organisasjonen mer effektiv (anbefalinger) 5.3 Struktur Implementering og organisasjonsutvikling Når vi skal beskrive og analysere organisasjon og organisasjonsendringer i barneverntjenesten i Drammen, kan vi analytisk fokusere på ulike dimensjoner. Vi kan for eksempel skille mellom innsats, implementering/produksjon, resepsjon og funksjon. Innsats dreier seg om konkrete tiltak og strategier i organisasjonen for å nå mål. Implementering (Produksjon) dreier seg om hvordan endringer i organisasjonen implementeres (hva gjøres og hvordan. Hva er barrierer og utfordringer for å nå mål). Teoretisk modell: Først presenterer vi en teoretisk modell for analyse av en planlagt implementeringsprosess og gjennomgår faktorer som kan påvirke utfallet av prosessen. En hver planlagt organisasjonsendring påvirkes av kontekstuelle og omkringliggende faktorer på ulike måter. Organisasjonsutviklingsprosesser og implementeringer av nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering skjer i balansegang og parallelt med daglig oppgaveløsing og gjennomføring av forventet produksjon. Oxford Research AS 59

60 Det gjennomgås ulike faktorer og momenter som påvirker implementering og organisasjonsutvikling. Faktorene har teoretisk og forskningsmessig forankring. Vi tenker et slikt perspektiv er relevant i en studie av barnevernet i Drammen siden bl.a. barnevernet i Drammen har vært og er inne i en bevisst omstillingsfase, der en iverksetter ulike organisatoriske tiltak. Da kan det være nyttig å vite hva forskningen sier om faktorer som kan virke hemmende og fremmende i en slik endringsprosess. Et formål med det teoretiske kapittelet er slik sett å være et selvstendig kunnskapsgrunnlag og en meget kortfattet litteraturstudie når det gjelder faktorer som har betydning for å lykkes med å endre organisasjoner og implementering av bl.a. nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering For det andre er formålet å kunne forankre den empiriske beskrivelsen og analysen i teoretiske begreper og kunnskap. Kapitel 3 er imidlertid først og 5.4 Teoretiske perspektiver Vi oppfatter som sagt at barnevernet i Drammen i stor grad har vært og er inne i en endringsprosess. Hvordan kan vi teoretisk forstå faktorer som hemmer eller fremmer den bevisste endringsprosessen barneverntjenesten i Drammen er inne i? Hvilke faktorer er det som har betydning i følge organisasjonsforskningen i en slik omstillings- og organisasjonsutvikling som Drammen er inne i? fremst en beskrivelse, systematisering og diskusjon av de empiriske funn fra dokumentanalyse og intervjuer i barneverntjenesten i Drammen kommune. Resultater og funn. Etter den teoretiske diskusjonen presenterer vi og diskuterer empiriske funn fra dokumentanalyse og intervjuer i barneverntjenesten i Drammen kommune. Kapittelet avsluttes med en kort oppsummering i tabellform av status, utfordringer og organisasjonsutvikling og forslag til anbefalinger. Figur 3: Analysemodell- planlagt organisasjonsutv./ implementering Analysemodell Implementering av endringer Modellen nedenfor er beregnet på å analysere en planlagt implementeringsprosess av nye ideer, arbeidsmåter, rutiner og organisering og gjennomgår faktorer som kan påvirke utfallet av prosessen. De ulike boksene inneholder momenter med teoretisk og forskningsmessig forankring. Momenter som påvirker utfallet av organisasjonsutviklingsprosesser kan illustreres i følgende modell: Kilde: Jacobsen 2006 Boksene i figuren ovenfor illustrerer faktorer som påvirker endringen og implementeringen i organisasjonen. Pilene mellom boksene betyr at de ulike faktorene også påvirker hverandre. Vi vil nå forklare modellen mer inngående Drivkrefter for endring (bakgrunn) Med drivkrefter mener vi faktorer som er med på å starte en endring, vi kan se på drivkrefter både i- og utenfor organisasjonen. Ytre drivkrefter kan for eksempel være nye trender innenfor organisasjonsutvikling og nye moter angående best practice. Det kan være nye profesjoner

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidebilde: Fra Fredrikstad

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Colourbox.no TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Januar 2013 Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen og Berit Berg FoU-prosjektet i regi av KS Formålet

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: Onsdag 20.10.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87,

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum.....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5E-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skien Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Fra den årlige skulpturutstillingen

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer