Skolelederen. Nr. 6 august 2013 Fagblad for skoleledelse. Andy Hargreaves Profesjonell kapital. Peter Mortimore Skoler må samarbeide ikke konkurrere!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Nr. 6 august 2013 Fagblad for skoleledelse. Andy Hargreaves Profesjonell kapital. Peter Mortimore Skoler må samarbeide ikke konkurrere!"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 6 august 2013 Fagblad for skoleledelse Peter Mortimore Skoler må samarbeide ikke konkurrere! Andy Hargreaves Profesjonell kapital Therese N. Hopfenbeck Norsk forsker i Oxford Jorunn Møller Skolen som juridisk faktor s 10: Reisebrev fra skolebesøk i Kongo. s 20: Vanskelig å få erstatning for mangelfull opplæring. s. 10 s. 20 s.25 s 25: Kunst- og kulturfagene må styrkes.

2 / innhold Leder 3 Skolelederens favoritter 4 Døgnåpen nettveiledning 5 Lærer av de beste 6 Energy Camp er en internasjonal sommerskole i energi- og miljøteknologi, for 14- og 15-åringer. Campen arrangeres en uke i sommerferien på Hvam videregående skole i Nes. Undervisningen legger vekt på praktisk læring, og foregår på engelsk. En egen del for skoleledere er det også. Reisebrev Kongo 10 To skoler i Bergen har samarbeidet med skoler i Bukavu i Kongo i 21 år. s 6: Dr. Bob Ritter viser Kristian Bakke Kilde og Eskild Hovdenak hvordan man lager vannturbin med enkle midler. Profesjonell kapital 12 Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreaves tok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundet og IMTEC. Norsk skoleforsker i Oxford 16 Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det var nok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bli godt og varmt mottatt, det er et utrolig godt miljø, forteller den norske forskeren Therese Nerheim Hopfenbeck som er ansatt ved Oxford University. s 10: 800 elever på 1 av de 7 skolene som inngår i samarbeidet ønsket den norske delegasjonen velkommen. Skolen som juridisk faktor 18 Professor Jorunn Møller presenterte funn fra en undersøkelse om skolelederen som rettsanvender på årets Skolelederdager. Hvor vanskelig er det å få erstatning for mangelfull opplæring? 20 Det er et gap mellom de idealer som daglig tilstrebes i skoleverket og elevenes rett til erstatning. Dette kan umiddelbart synes både urimelig og ulogisk, men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst handler om juss, skriver advokat Aslak Runde i denne artikkelen. På forbunds siden sist 22 Kunst- og kulturfagene i skolen 24 Overtar Den kulturelle skolesekken opplæringen i kunst- og kulturfagene i grunnskolen? spør Kirsti Saxe i denne artikkelen. s 12: Andy Hargreaves er en engasjerende og dyktig foredragsholder! Quiz ved skolestart 26 Bekymret for matematikken 28 I en paneldebatt i NHO var representanter for KUF-komiteen enige om at matematikkundervisningen var et problembarn i skolen. Spørrespalten 30 Hvor går grensen for arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet? s 16: En av Hopfenbecks oppgaver er å veilede doktorgradsstudenter. Her sammen med Carol Brown.

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse For få dager siden tok tusenvis av barn og unge fatt på et nytt skoleår. Spenning og forventning preger nok fremdeles både barn og foreldre uavhengig av om det er første skoledag eller starten på nok et skoleår. Vil barnet vårt trives? Få gode venner? Føle seg verdsatt og oppleve mestring? Ha styrke og utholdenhet også når dagene blir krevende? Vil læreren se og bry seg om vårt barn? Lete frem og styrke vårt barns talent? Klarer skolen og vi som foreldre å gi den støtte og veiledning de trenger? Mange spørsmål som jeg håper alle foreldre i tiden fremover kan nikke bekreftende til! Det er liten tvil om at forholdet mellom skole og hjem har stor betydning for barnets læring og utvikling. Å bygge god relasjon mellom alle som arbeider i skolen og foreldrene, og skape samarbeidsklima som preges av tillit og respekt og forståelse for hverandres roller, er det derfor verdt å investere i så tidlig som mulig. Helst allerede ved innskriving på høsten. Tidlig avklaring av forventninger og forpliktelser og forståelse for hverandres roller er et godt fundament å bygge på gjennom hele grunnopplæringen. Foreldre skal ivareta sitt eget barns interesser og behov, og de skal kunne forvente at også skolen gjør det. Men skolens ledelse og ansatte skal i tillegg ivareta alle de øvrige elevenes interesser. Erfaring viser at det kan komme dager der foreldre og skole har ulikt syn på hvordan en sak skal løses. Da er det til god nytte at relasjoner er bygd i «fredstid»! Det er liten grunn til å tro at ikke skoleledere i tiden som kommer vil komme opp i situasjoner der det kan være ulike syn på hvordan en sak skal løses. Og i en del tilfeller er det kanskje ikke mulig å finne en god løsning. I IRIS Rapport «Spesialundervisning drivere og dilemma» pekes det på ulike former for verdivalg som lederen står overfor «ledelse og styring av opplæring innebærer å måtte forholde seg til ulike og motstridende verdisett...». Rapporten gir et godt bilde av seks ulike typer dilemmaer når det gjelder spesialundervisning som jeg tror mange ledere lett gjenkjenner. Ikke minst gjelder det organiseringsdilemmaet og ressursfordelingsdilemmaet. I forhold til organisering av spesialundervisning står valget ofte mellom segregerte tilbud og tilbud i klassen. For eleven kan det være både gevinst og tap uansett hvilken organiseringsform en velger. Når det gjelder ressursfordeling i situasjoner med begrensede ressurser normalsituasjon for de fleste skoleeiere og ledere jeg møter er dilemmaet hva som skal prioriteres. Hvis man øker generell tildeling til skolene for å styrke muligheten for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning, risikerer man begrensede ressurser til spesialundervisning. Alternativet er å prioritere ressurser til spesialundervisning og risikere å svekke ressurser til ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Ingen enkel beslutning å ta! Organisering og ressursfordeling mer generelt i skolen var også sentrale spørsmål i en undersøkelse Skolelederforbundet gjennomførte på forsommeren. Tilbakemeldingene fra mer enn 400 rektorer er klare: Norsk skole trenger en «modernisering» av organiseringsstrukturen. Administrativt støtteapparat med god og relevant kompetanse må på plass; altfor mange skoleledere mangler nødvendig tid til å utøve pedagogisk lederskap. For å ivareta elevenes behov og møte krav samfunnet stiller til skolen, meldes det også om behov for yrkesgrupper med blant annet helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen for å bistå lærere og ledere. Kunnskapsministeren gir sin støtte til dette; det håper vi også at skoleeierne gjør. Og at det synliggjøres i reelle målrettede tiltak! Skolelederen 3

4 /skolelederens favoritter / bildet navn Johnny Eide stilling Rektor skule Tranevågen ungdomsskule elevtall 450 elevar Kva er din viktigaste eigenskap som skuleleiar? Det å vera glad i menneske generelt, og i elevane og dei tilsette ved skulen, spesielt. I det heile: -å lika jobben! Det er eit privilegium å få vera leiar for ein læringsarena og å hjelpa og rettleia så mange unge menneske framover i kunnskapssamfunnet. Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar? Søk og etablér gode relasjonar til kollegaer og elevane, og ta i bruk heile skulerommet! Snakk med og ikkje til elevane, og lytt etter dei gode tonane. Ta elevane i å seia eller gjera noko bra! Kva for eigenskapar har din favorittlærar? Han er fagleg dyktig og er ein flink formidlar, samstundes som han skaper glød, entusiasme og engasjement hos elevane. Han samarbeider godt med kollegaene og har forstått kor viktig det er å ha ein god og trygg kommunikasjon med foreldra. Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut? Tranevågen ungdomsskule har eit par økter med aldersblanda prosjektarbeid gjennom skuleåret. Då vert dei vanlege veke- og timeplanane erstatta med om lag 20 ulike aktivitetar, og elevane får velja tema ut frå eigne interesser. I desse vekene ser eg berre blide, ivrige og glade elevar og lærarar, og eg kunne godt tenkja meg å vera elev ein slik dag. Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur kor ville han gå? Eg bur ved kysten og har ein lengt mot sjøen. I min perfekte ferie leiger eg ein båt i Pireus og seglar mellom dei herlege øyane i den Saroniske Gulfen gjerne med strandhogg på Aigina, Poros, Idhra eller Spetsai. I august prøver eg også å få med meg ein 2000-meters topp i Norge. Kva for ei bok er du glad for å ha lese? Det er mange, men ein god kandidat kan vera Isslottet av Tarjei Vesaas. Trur ikkje eg heilt forstod innhaldet første gongen eg las boka i 1970, men handlinga har sige inn etterkvart. Eg fekk boka av norsklæraren min Aslaug Rønhovde (-ein fantastisk lærar), fordi eg hadde valt nynorsk som hovudmål. Kva for musikk må du berre lytte til når du er i godt humør? Eg er veldig glad i musikk og høyrer på nesten kva som helst, men når eg finn skikkeleg ro, lyttar eg gjerne til noko klassisk, og då er Händel ein favoritt. Eg er også svak for god trekkspelmusikk, og når eg køyrer bil lyttar eg gjerne til ein CD som eg fekk tak i på Norsk Fiskeværsmuseum i Å i Lofoten. Den er ei samling av lydar frå gamle båtmotorar, og det er musikk for mine øyre. Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode vener på besøk? No om hausten vert det gjerne eit havets bord. Eg har lett tilgang til kortreiste ingrediensar som skjell, krabbe, reker, sjøkreps og hummar. Dette saman med ein god salat blir alltid ein vinnar. Ein avkjølt Chablis set ein ekstra spiss på det heile. (Foto: shutterstock) Ungdom vil ha døgnåpen nettveiledning Ny rapport viser at ungdom ønsker at veiledningen skal foregå på nett og være mer tilgjengelig enn i skoletiden. Samfunnet sparer mye på at unge velger riktig utdanning. Tilgang på lett tilgjengelige nettveiledningstjenester gjør elevene bedre rustet i å ta riktige utdanningsvalg, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen. Trygge og riktige valg er en av flere tiltak som kan være med på å forebygge frafall, viser evalueringen av prosjektet Nettveiledning. Evalueringen er utført av IPSOS MMI på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune. Fra 28. januar til 15. april kunne ungdom kontakte rådgivere på nettjenesten utdanning.no, der de kunne stille spørsmål om utdanning og karriere. Syv rådgivere fra videregående skole, karrieresenter, NAV og universitet svarte på spørsmål, også på kveldstid og i helger Dette er et spennende prøveprosjekt som har blitt godt mottatt av elevene som har deltatt. God karriereveiledning er viktig for å redusere feilvalg. Elevene skal ha tilgang til god utdannings- og yrkesrådgivning der de er, og veiledning på nettet kan være et godt supplement til dette, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Sparer mye på at unge velger riktig utdanning Tall fra tidligere rapport fra Senter for Økonomisk forskning (2009) viser at feilvalg og frafall i videregående skole koster samfunnet kroner årlig per elev. Årsakene til at elever faller fra er erfaringsmessig svært sammensatt. Nettveiledning kan være et av flere viktige tiltak som kan gi elevene bedre grunnlag for å ta gode utdanningsvalg. Evalueringen fra IPSOS MMI konkluderer med at det er et stort behov for karriereveiledning på nett. Jeg følte meg mer komfortabel når jeg kunne oppsøke veiledning hjemmefra, sier en av ungdommene som fikk nettveiledning via utdanning.no. Hun følte trygghet ved å kunne bruke nettet spontant når det passet henne i stedet for å gå glipp av skoletimer. Opinion Perduco sin kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg 2013 viser at internett er den viktigste kanalen for unge mellom år, og halvparten av disse sier det er sannsynlig de vil bruke karriereveiledning på nett. 4 Skolelederen

5 EnklErE vikar- håndtering i skolen! Lei av papirarbeid med timeplaner, fravær og timelister? Nå kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar og samtidig generere riktig lønn og fravær for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post:

6 Lærer av de beste - Jeg tror på å forberede elevene våre for framtiden, sier Torunn Wister, rektor ved Danvik skole i Drammen. Vi må bli flinkere til å vektlegge egenskaper som samarbeid og kreativitet. Det er viktige ferdigheter når man skal tilegne seg ny kunnskap, sier hun. Rektor Torunn Wister er på kurs for å lære strategier for aktiv læring. Det innebærer integrering av ny teknologi og problembasert læring i klasserommene. Skolelederne skal også trenes i å lede endringsprosessene dette medfører. (Foto: Lill-Torunn Kilde) tekst: Lill-Torunn Kilde 20 skoleledere fra Drammen og Nes har inntatt klasserommet for å bli bedre ledere for lærere som skal guide elevene inn i det 21. århundre. Det er første gang det arrangeres skolelederdag på Energy Camp, men både Drammen og Nes har allerede etablert et samarbeid med «verdens beste lærere i naturfag», pedagogene ved University of Alberta, Canada. Aktiv læring I etasjen under jobber 55 elever i grupper med å skape en Rube Goldbergmaskin. En komplisert sammensatt maskin som skal utføre en enkel oppgave. Å stikke hull på en ballong. Elevene er klar over målet (å sprekke ballongen). De har fått utdelt noen verktøy (ispinner, musefelle, ståltråd og tegnestift). Men hvordan de løser oppgaven er opp til dem selv. Blir engasjert Denne typen prosjektbasert læring er i følge pedagogene ved University of Alberta nødvendig for å utruste elevene med de rette egenskapene for framtiden. Med hvite laboratoriefrakker, nye venner og oppgaver som fenger, bruker elevene gjerne en uke av sommerferien på å bli bedre i naturfag. Engelsken får de inn som bonus. Lære for livet Rektorene i andre etasje får heller ikke sitte stille lenge. Her er det gruppearbeid, fremføringer og diskusjoner som gjelder. Skolelederne skal lære seg å mobilisere for et paradigmeskifte. Vi kan ikke lenger undervise elevene som vi gjorde i 1930, sier Dr. Bob Ritter. Da sto læreren fremme ved kateteret og elevene repeterte det læreren lærte dem. Elevene som vokser opp i det 21. århundre må bli gode på kritisk tenkning, problemløsning og entreprenørskap, sier han. Løsningen er å skape aktiv læring og engasjement. Men ikke uten styring. Det viktigste premisset for å lykkes med aktiv læring er å gjøre målet og premissene for evaluering tydelige på forhånd. Alle vet hvor vi skal, men du kan være kreativ i måten du kommer deg dit på, sier Dr. Bob Ritter. Alle skal med Men det er ikke «bare bare» å slippe elevene løs i prosjektbasert læring. Den ansvarlige læreren må føle seg trygg og kompetent på metodene. Derfor lærer skolelederne også hvordan de skal kunne møte kollegene sine i en omstillingsprosess. Gruppearbeidet skulle finne svar på blant annet følgende: Hva gjør du når læreren synes egne, gamle metoder er best? Hvordan motiverer du læreren som frykter at elevene vil vime i gangene og forstyrre andre klasser? Det er ingen som sier at det er lett, sier Dr. Bob Ritter. Når man introduserer nye løsninger, så får man også nye utfordringer. Men så må du også løse disse, sier han. Konstruksjonen av vindturbinen er første steg på ukesoppdraget å konstruere en Rube Goldberg-maskin. (f.h:) Emilie Gresbakken, Mathilde Seligmann, Håkon Caspari, Andrea Ruud Dahlen, Aksel Solberg Jonsbu og Simen Fagersand.(Foto: Scott Onuczko). Kommuner som satser Rektor Torunn Wister er ikke ukjent med de pedagogiske metodene fra University of Alberta. I fjor deltok hun, sammen med kolleger fra Drammen, på studietur til Edmonton, Canada. Drammen kommune har høye ambisjoner gjennom den politiske visjonen, «Norges beste skole». Kommunen satser både på oppgradering av det fysiske læringsmiljøet og på kompetansebygging, med egen utviklingsbase som støttefunksjon for lærere. I 2012 fikk Drammen kommune den nasjonale skoleeierprisen for ledelse av og i skoler. Nes kommune er også i gang, og utveksler erfaringer med Drammen og University of Alberta. 6 Skolelederen

7 Vi drukner i regler. For å overleve har jeg laget enda én: Sjekk Veilederen først! Vi som jobber i skolen er underlagt et omfattende regelverk. Det er spredd på lovsamlinger, forskrifter og avtaleverk. Organisert etter juridiske emner. Men hverdagen min består ikke av juridiske emner. Den består av praktiske situasjoner. Som ofte er akutte. Da er jeg glad jeg slipper å lete i alle lovsamlingene, forskriftene og avtaleverkene. Og takknemlig for at Veilederen har gjort det for meg. Bernt Kristoffersen Rektor, Leknes skole Vestvågøy kommune TELL Reklamebyrå CN104/4-R1A

8 Skoler må hjelpe hverandr Engelsk skoleforsker advarer mot testkultur og privatisering i ny bok. Den beste måten å få til et mer inkluderende og demokratisk samfunn, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skole og samfunn henger sammen, sier Peter Mortimore. Tekst og foto: tormod smedstad England er et samfunn med store sosiale ulikheter og de er i ferd med å bli enda større. Skole og samfunn er to sider av samme sak. Dersom en ønsker et samfunn med like muligheter for alle, må en også ha et skolesystem som fremmer demokrati, læring og muligheter for alle. Ved å dele inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus, gir en et lite mindretall av befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener alltid de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunnskap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de høyerestilte adgang til å velge de beste skolene. får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skoleplassene i secondary education, fra de er 11 år. Engelske skoleelever har 100 formelle tester i løpet av sitt skoleliv det gir 100 offisielle muligheter til å få stadfestet at du mislykkes! Det påstås at testingen gjør skolen bedre, men da ville vi jo ha kommet langt i retning av en bedre skole nå, sier Mortimore. Foreldre og elever er utsatt for et kjempestort press i kampen om de beste skoleplassene. Faktisk er coaching og ekstraundervisning av elever, for å trimme dem til konkurransedyktige resultater, en sterkt voksende industri på siden av skolesystemet. Dette blir dyrt for foreldrene! Videre er skolene under sterkt press for å oppnå gode resultater det gjelder deres eksis- Ungdomsskolekonferansen og 17. sept. Gardermoen Bedre rustet til satsing på ungdomsskolen Videregåendekonferansen og 24. sept. Gardermoen Motivert til læring i videregående skole Rabatt ved påmelding innen 1.juni Vi har fått en intervjuavtale med den kjente engelske skoleforskeren Peter Mortimore som kommer med ei ny bok som heter Education under siege (Utdanning under beleiring). Han er meget kritisk til utviklingen i det engelske skolesystemet og retter en advarsel til de nordiske land og Norge mot å gå for langt i utviklingen av en testkultur, markedstilpasning og et oppsplittet skolesystem. I boka sammenlikner han det engelske systemet med det nordiske og mener England har mye å lære. Professor Mortimore er ingen hvem som helst. Han har vært lærer, forsker og administrator i en årrekke. Sist var han professor ved Syddansk Universitet i Odense. Han har vært direktør for the Institute of Education ved Universitet i London og utført en rekke internasjonale studier, blant annet OECD-rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Under press Den engelske regjeringen hevder at deres reformer vil føre til et skolesystem i verdensklasse. Dette er et skolesystem hvor elevene testes mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller enn at de får tillit og foreldre og elever Professor Peter Mortimore ønsker å skape debatt i hjemlandet med sin nye bok Education under siege. 8 Skolelederen

9 e ikke konkurrere! tens. Det blir mye teaching-tothe-test, og, som alltid når veldig mye står på spill; det jukses og «tilpasses». Det viser stadige avsløringer i avisene. Det er ikke slik at skolene i England er elendige, men PISA viser en tendens mot dårligere resultater. Jeg pleier å si at England har de beste lærerne, men det mest rotete skolesystemet, sier Mortimore. Han understreker at diagnostiske tester, som hjelper lærerne i tilretteleggingen av undervisningen for den enkelte elev, er viktige. På spørsmål om tanker om det norske skolesystemet, svarer Mortimore at han syntes vi har et imponerende system. Elevene blir ikke konfrontert med at de mislykkes fra de er små, jfr all testingen som engelske skoleelever må igjennom. Han mener vi har en mer tålmodig arbeidsmåte. Vi får også flere elever videre til universitetsnivå. Han peker også godt på at vi lykkes godt med livslang læring. Norske elever oppfatter skolen som positiv og opprettholder sitt ønske om å lære også utover obligatorisk skolegang. På UNICEFs rangering over oppvekstvilkår for barn ligger Norge på 7. plass blant de 21 rikeste landene i verden. Mortimore må bare beklage at hans hjemland England lå på 21. plass på denne indeksen. Skolen er viktig for om et samfunn har tilfredse barn. Han er selvfølgelig også klar over at vi har våre utfordringer, og i den nevnte OECDrapporten som han hadde ansvaret for, er det listet opp en del anbefalinger til norsk skole. (Omtalt i Skolelederen nr. 5/07) Han kommer likevel med følgende oppfordring: You have a great system, don t spoil it! Forutsetninger og evner Er det mulig for skolen å utlikne forskjellene elevene tross alt har med seg som ballast fra forskjellige oppvekstvilkår? Det er kanskje urealistisk, det vil i så fall kreve enorme ressurser. Vi må likevel fokusere på at alle skal klare å «hoppe over lista» på et visst nivå. Noen vil hoppe høyere over enn andre. Et barn har fra fødselen av nok ressurser. Forventninger, foreldrenes tillit og utdanning er blant de tingene som avgjør hvor langt de når. Vi må ikke undervurdere betydningen av hardt arbeid! Det er vanskelig å finne en eksakt definisjon på evner, men det dreier seg om en persons intellektuelle, sosiale, følelsesmessige, fysiske og kunstneriske ferdigheter, hvordan du utnytter heldige omstendigheter (flaks), hvilken utholdenhet du har og din strategiske sans. Denne beskrivelsen anerkjenner at selv om vi alle er forskjellige og noen har fått utdelt bedre kort enn andre har alle muligheter til å utvikle og utvide sine ferdigheter. Hvordan vi best kan utvikle disse har med læring og under visning å gjøre, forteller Mortimore. Boka hans går også grundig inn på disse temaene. Han presenterer forskning og egne betraktninger rundt dette på en lettfattelig måte. Hva er alternativet? Den beste måten å få samfunnet til å bli mer inkluderende og mindre eksklusivt, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skolen må ikke drives på bakgrunn av enkelte politikeres personlige innfall. Jeg synes et skolesystem for det 21. århundre må ledes demokratisk, i regi av de lokale myndighetene i samarbeid med ministeren og under nasjonale retningslinjer. Dess mer inkluderende skolen er, dess bedre vil det være for oss som samfunn. Vi må hjelpe alle skoler til å bli gode skoler. Skolene skal ikke stå i konkurranse mot hverandre, men hjelpe hverandre. Det handler om skolen som system. Vi må, ved hjelp av mer tilfeldige inntak, sørge for at skolene får en balanse mellom elever som lærer lett og de som trenger mer tid og sikre en god spredning av effektive lærere. Vi må bort fra rangering av skoler, ikke sortere barn etter religion i egne skoler og privatskolene må integreres i det statlige systemet. Dette er selvfølgelig ingen enkel oppgave sett på bakgrunn av nasjonens historie, men det er hva våre barn og vårt samfunn fortjener, stadfester Mortimore. Slipp foreldrene til! Les mer om hvordan du kan benytte deg av foreldreressursen på fug.no Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn kan bestilles fra subjectaid.no Skolelederen 9

10 elever synger av full hals og ønsker oss velkommen. På skolebesøk i Bukavu, Kongo To skoler i Bergen har hatt langvarig samarbeid med flere skoler i Kongo, forteller Kjersti Werner i dette reisebrevet. Tekst og foto: Kjersti Werner Luften er fylt av jublende sang, hele skoleplassen er i bevegelse elever synger av full hals mens de kikker på muzunguene, de hvite gjestene. Noen er spørrende og litt blyge, andre er tryggere og møter blikkene våre med frimodighet og brede smil. Vi løftes inn i fellesskapet og kjenner oss velkomne, vi kommer til venner. Rektorer og lærere gir uttrykk for takknemmelighet for trofast støtte gjennom mange år med taler og gaver, og vi kvitterer med varme hilsener fra elever, lærere og venner i Bergen. Nytter det? Kommer hjelpen frem? Vi har den hjemlige diskusjonen i bakhodet når vi etter tur besøker sju skoler med et samlet elevtall på ca. 3000, dels barneskoler og dels ungdoms-/videregående skoler, frukten av et samarbeid som startet for 21 år siden. To skoler i Bergen; Christi Krybbe og Bjørndalskogen skole, nå sju skoler i Bukavu. Det er flere grunner til at midlene har kunnet rekke så langt. En årsak er at alle innsamlete midler går direkte til formålet uten fratrekk av administrasjonsutgifter, men den viktigste årsaken er likevel de prioriteringene man hele tiden gjør i skoleledelsen i Bukavu. De fleste skolene er plankeskur. Plankene byttes ut med murstein etter hvert som økonomien tillater det. Fra klasserommet. 10 Skolelederen

11 Man har valgt å satse på svært enkle, men flest mulig skolebygg fremfor noen få, men fine og velutstyrte skoler. Bare to av de sju skolene er murbygninger, de øvrige er svært enkle plankeskur som forbedres gradvis etter hvert som økonomien tillater det. Første skritt er å erstatte jordgulvet med sementgulv. Foreldrerådsleder på en av skolene viser stolt frem den lille haugen med murstein som foreldrene har laget. De har satt seg som mål å erstatte trebygningen med en bygning i mur. En langsiktig, men en spennende prosess. Man begynner nederst, plukker vekk en planke og erstatter den med en rad murstein etter hvert som man har murstein tilgjengelig. Tomtene er svært dyre i Bukavu, selv i norsk perspektiv, så de fleste skolene har knøttsmå skoleplasser. Det er virkelig smekkfullt når elevene står oppstilt for å hilse på oss, og det er ikke mindre fullt i klasserommene. Tett i tett sitter de, tre og fire på hver benk. Førsteklassingene kan knapt bevege armene når de med stort alvor og konsentrerte blikk former bokstaver på den lille papptavlen de har foran seg. Små fingre krummer seg om en bitte liten krittbit, hele krittet må utnyttes! Så oppdager vi at noen av elevene sitter uten å gjøre noe, de mangler både tavle og kritt. For mange foreldre er det vanskelig nok å skaffe 4 dollar til skolepenger hver måned, ekstra utgifter til skolemateriell blir lett et problem. Overfylte klasserom og knøttsmå skoletomter stopper ikke rektorer og en skoleledelse som ønsker å tilby skoleplass til ennå flere barn. Løsningen har blitt å bygge i høyden. Plankeskur i to etasjer. Vi kikker på byggverket og spør oss selv og hverandre: Kan dette være solid nok? Gulvplankene i 2. etasje er like ujevne som veggplankene, og mange steder er sprekkene så store at vi uten problemer kan observere det som foregår i etasjen under, og selvsagt hører vi hvert ord som blir sagt. Men både skoleledelsen og lærerne er stolte over hva de har fått til. Vi som har norsk skolevirkelighet og norske rammevilkår i bagasjen, må bare beundre entusiasmen, kreativiteten og profesjonaliteten hos våre kongolesiske kolleger. Medievalg Med BS Medievalg sikrer du deg de viktigste utgivelsene raskt og enkelt. Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker, musikk og film. Alt i forskjellige størrelser. Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig på markedet og kan gjøre utvalget for deg. Ta kontakt i dag! Biblioteksentralen Maks rabatter Rask levering Hylleklare bøker Katalogposter rett inn i ditt biblioteksystem Tidlig informasjon om nye bøker Alt du trenger fra A til Å bibsent.no Interessert i informasjon om vennskapssamarbeid med skoler i Øst-Kongo? Ta kontakt på mail eller mobil Skolebygningen. Kontakt oss i dag for en enklere bibliotekhverdag! Skolelederen 11

12 Profesjonell kapital Profesjonalisering som utviklingsstrategi hvordan øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Tekst og foto: Tormod Smedstad. Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreaves tok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundet og IMTEC. Fem byer fra sør til nord ble besøkt i mai, og over 600 skolefolk meldte seg på. Professor Andy Hargreaves er vel kjent for de fleste. Han er professor i sosiologi ved Boston University og leder ved lærerutdanningen ved Boston College i USA et college som har som formål å fremme sosial rettferdighet og forene teori og praksis i undervisningen. Han er en sentral fagperson for pedagoger i den vestlige verden og er forfatter av betydelig litteratur innenfor pedagogikk. Flere av bøkene har han skrevet sammen med en annen kjent skoleforsker, nemlig professor Michael Fullan. Den nevnte foredragsturneen tok utgangspunkt i den siste boka som de har skrevet sammen, Professional Capital. Andy Hargreaves er opptatt av rettferdighet og like muligheter. Han viste først til PISA-resultatene der Norge ligger «middelmådig» an. Ser vi på helse og velvære derimot, ligger Norge blant de beste landene på verdensbasis. Dårlig helse og sosiale problemer er relatert til ulikhet i mange rike land, og Norge har noen kvaliteter som vi bør hegne om. For eksempel er andelen folk som har tillit og stoler på andre mennesker høyere i land som har større likhet. Vi må bevare og dyrke det vi har suksess med. Han viste også til Canada som ligger høyt på de internasjonale resultatmålingene, men lavt når det gjelder helse og trygghet. De skårer også dårlig på relasjoner i familien. Det er altså ikke slik at bare vi lykkes med lesing og skriving, så ordner alt det andre seg, sa Hargreaves. Det gode forholdet mellom lærer og elev, det å ha samme lærer over lengre tid er også kvaliteter. Husk at IKT er viktig når det gjelder å skrolle, skrive, søke, sortere, spille osv. Men la ikke IKT erstatte berøring, klemmer, dansing, undring og det mellommenneskelige, minnet Hargreaves om. Hargreaves viste også til OECDundersøkelsen Improving Lower Secondary Schools in Norway. (Omtalt i Skolelederen nr 5/2011). Norske ungdomsskoler er på rett vei når det gjelder resultater, og utdanning er et offentlig satsingsområde. Vi har et system som understreker sosial rettferdighet og inkludering, og læringsomgivelsene er positive. Lærerne er motiverte for jobben sin. Utfordringene våre er bedre motivasjon hos elevene, frafall, bedre Professor Andy Hargreaves flankert av Tone Guldahl (IMTEC) og Omar Mekki (IMTEC/Skolelederforbundet). 12 Skolelederen

13 Forsamlingen ble aktivisert med jevne mellomrom. læringsutbytte og ubalanse mellom styring og ressurser. Vi må få til bedre sammenheng og engasjement i forhold til læring. Ledelse på overordnet nivå må ta utgangspunkt i visjon og det å bygge kapasitet. Det må være en forskningsbasert utvikling. Lærernes profesjonalitet og status må heves. Det er viktig hvordan vi omtaler skolen, vi må talk the teaching up. Profesjonell kapital Når vi snakker om kapital i denne sammenhengen er det noe som er relatert til ens egen gruppes verdi, særlig om egenskaper som kan ha innflytelse på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, både ut fra den individuelle humane kapitalen og ferdigheter som er utviklet. Du må få tak i de rette folkene og få dem til å samarbeide, gjennom hele karrieren. Som leder må du utfordre dem og sørge for at de utvikler seg. Du må kjenne medarbeidernes kompetanse og vite hva de driver med uten å innføre et kontrollregime. De data som samles inn skal brukes til å utvikle den enkeltes kunnskap om elevene. Det er mange måter å betrakte kapitalbegrepet på. Hvis en legger et forretningsmessig kapital-synspunkt på undervisning, vil det legges vekt på at det er teknisk enkelt, raskt å lære seg og at det skal styres av data som baserer seg på innsats og prestasjoner. Det handler om entusiasme, anstrengelse, talent og resultater og også en tro på at undervisningen kan erstattes med nettbasert instruksjon. Undervisning er et marked som gir veldig god avkastning. Friskolene i Sverige gir et høyt utbytte, opptil 15 %, uten risiko. Andre finansielle investeringer gir i gjennomsnitt 7 % utbytte. Det ligger enorme profittmuligheter i tekniske løsninger som elektroniske tavler, ipads osv. I USA regner man med at dette markedet tilsvarer fem hundre milliarder dollar. I tillegg kommer kostnader til utvikling og administrasjon av tester. Skole er et marked for kortsiktig økonomisk gevinst! Når vi vet at lærerlønninger utgjør 80 % av kostnadene, vil det selvfølgelig argumenteres for at undervisning er enkelt og raskt å lære seg. I motsetning til det forretningsmessige kapitalbegrepet og dets implikasjoner for undervisningen, kan en snakke om den profesjonelle kapitalen. Grundig kunnskap om hvordan du underviser et fremmedspråk eller matematikk er nødvendig.det er teknisk avansert og krever lang utdanning og mye trening. Læring skjer i høyeste grad på arbeidsplassen og en lærer ved at de gode eksemplene blir delt. Perfeksjonen skjer gjennom stadig forbedring. Det krever gode vurderingsevner med basis i praktisk erfaring og kunnskap. Det er noe som blir utført i et kollektiv og med et kollektivt ansvar. Innsamlet data er ikke noe som forteller deg hva du skal gjøre, du er nødt til å bruke din egen vurdering i et samspill og samarbeid med andre. Det er klart vi skal bruke teknologi, men god pedagogikk må ligge til grunn, påpekte Hargreaves. Han refererte også Michael Fullans utsagn: A fool with a tool is still a fool. Hvis du skal være en profesjonell pedagog handler det om å ta på seg vanskelige og inspirerende oppgaver i en vedvarende prosess med å forbedre praksis der en tar i bruk hele kollektivets kunnskap og kreativitet, siterte Hargreaves fra sin og Fullans bok. Good learning comes from good teaching. More and better learning and greater achievement for everyone require being able to find and keep more good teachers. (Hargreaves and Fullan) Tre former for profesjonell kapital Vi kan snakke om den menneskelige kapital, den sosiale kapital og beslutningskapital. Den menneskelige kapital er det vi har med oss av individuelle kvalifikasjoner og kunnskap. Det handler om følelser, ferdigheter og intelligens. I land med gode resultater viser det seg at lærere rekrutteres blant de med best resultater. I Finland er det like vanskelig å komme inn på lærerutdanning som på medisin. I Singapore får ingeniører og lærere omtrent samme lønn så mange med veldig gode naturfag og matematikk-kvalifikasjoner velger like gjerne læreryrket Skolelederen 13

14 Det ble også tid til drøfting i mindre grupper. Hargreaves kom også inn på lærerutdanningen. Singapore og Finland har omtrent like mange innbyggere som Norge, men de har henholdsvis 1 og 8 lærerutdanningsinstitusjoner. I Singapore har utdanningsministeren møte med lærerutdanningen en gang i uka. Lærerutdanningen må basere seg på det som er interessant for lærerprofesjonen. La grupper av studenter arbeide sammen med skoler, bygg partnerskap og relasjoner. Alle i skolen har noe å bidra med, sa Hargreaves. Han var klar over at det politisk og geografisk var vanskelig å samle institusjonene i Norge, men anbefalte en sterkere koordinering og et mer enhetlig program Med utgangspunkt i humankapitalen mente Hargreaves at lærere burde rekrutteres blant de beste. Det bør også legges vekt på moralsk engasjement og relasjonsevner. Skal en rekruttere de beste, gjelder det selvsagt å ha et attraktivt arbeidsmiljø og et kompetent kollegium. Det skal være en god og riktig lønn, men det er ikke sikkert en topplønn tiltrekker seg de rette menneskene, sa Hargreaves. Den sosiale kapitalen handler om ting som tillit, samarbeid, felles ansvar og gjensidig hjelp. Det dannes profesjonelle nettverk som utfordres og støttes. Viktig er det også at en danner nettverk på tvers av skoler og utvider horisonten på fellesskapet. Beslutningskapital beskriver det å kunne fatte beslutninger og gjøre vurderinger. Det handler om å utvikle kapasitet. En rekke situasjoner en står ovenfor i skolehverdagen finnes det ikke automatiske svar på. Hvis et barn stammer, hvor lenge skal du vente på svaret? Det er mye du vil trenge praktisk erfaring til og mye du må øve om og om igjen på. Du må bruke tid på refleksjon. Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse. 14 Skolelederen

15 itslearning, Scandec Systemer og Kikora inviterer Læringsreisen - gratis seminar i regning og lesing i alle fag! Alta 20. november Høsten 2013 begynner den første satsingen i prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling. Hele 258 skoler vil få faglig støtte fra universiteter og høgskoler for å styrke elever på ungdomstrinnet. Lenvik 6. november Tromsø 7. november Vadsø 21. november I løpet av skoleåret kommer itslearning, Scandec Systemer og Kikora et sted nær deg for å inspirere til hvordan du eller lærere på skole kan møte forventningene til utdanningsdirektoratet, og arbeide med lesing og regning i alle fag, og bruk av digital tavle i klasserommet. Tønsberg 15. oktober Bodø 5. november din Romerike 18. september Moss: 17. september Om itslearning Over 20% av våre ansatte har jobbet som lærere, og vår læringsplattform er utformet spesielt for utdanningssektoren. Den er enkel å bruke og hjelper lærerne med å lage digitalt lærestoff som engasjerer elevene. Læringsplattformen gjør samarbeid med elever, foreldre og andre lærere lettvint. Den automatiserer de rutinemessige oppgavene slik at lærerne får tid til å gjøre det de elsker å gjøre - undervise. Om Kikora Kikora er et webbasert læringsverktøy i matematikk hvor elevene løser matematikkoppgaver. Elevene skriver inn utregningen sin (mens de gjørden) linje for linje, og får hver linje umiddelbart rettet av Kikora. Resultatene fra elevenes utregninger oppsummeres automatisk for eleven selv og læreren, slik at begge kan ha god oversikt over progresjonen og ferdighetsnivået til eleven innenfor fagets forskjellige emner. Om Scandec Scandec Systemer er norsk distributør av Promethean, som er verdensledende innen interaktiv læring: ActivBoard - ActivTable Læringsresponssystemer gir elever og lærere muligheter til å bruke flere læringsstiler og metoder i læring i ulike fag og temaer. Vi har også god pedagogisk kompetanse og støtter kunder med kurs, oppfølging og implementering. For mer informasjon besøk som er vår delingsportal for lærere. Skien 16. oktober Arendal 17. oktober Påmelding: Meld deg på gratis seminar og lunsj og les mer på SCANDEC SYSTEMER

16 Norsk skoleforsker i Oxford Mangfoldige forskningsoppgaver for norsk forsker ved Senter for undervisningsvurdering ved Universitetet i Oxford. Tekst og foto: tormod smedstad Som gammel Morse-fan måtte jeg jo spørre om hvordan det er å jobbe i universitetsmiljøet i Oxford, der hvor det skjer så mange mord... Nei, det er nå ikke så mye av det nå for tiden, ler Therese Nerheim Hopfenbeck. Hun har visst også sett noen episoder med inspektør Morse. Så hvordan i all verden havner man som norsk forsker her ved Oxford University? Dr. Hopfenbeck forteller at hun ble oppfordret til å søke en stilling ved the Oxford University Centre for Educational Assessment. Professor og leder av senteret, Jo-Anne Baird, kjente til hennes kvalifikasjoner, og de passet godt inn i senterets forskningsfelt. Hun søkte, fikk stillingen og flyttet med hele familien, mann og tre jenter i skolealder, til England. Ansettelsen er for tre år, og nytt engasjement avhenger av hvilken suksess og hva slags produksjon hun har som forsker i denne perioden. Universitet over hele byen Universitetsområdet i Oxford er spredd utover hele byen og det eldste colleget, Balliol College, feirer i disse dager 750-årsjubleum! Det var på dette colleget Kong Olav og Kong Harald gikk. Det er litt usikkert hvor gammelt selve universitetet er, men det finnes kilder som viser at det var undervisning her i I dag er det totalt over studenter ved universitetet. Det er knyttet mye prestisje til å være student her, og det kreves topp-karakterer for å komme inn. Det er relativt høy studieavgift, men det deles ut mange stipend slik at en sikrer en viss sosial spredning i inntaket. Fra ILS til Oxford Hopfenbeck kommer fra en postdoktorstilling ved EKVA, en forskningsenhet under Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er storskala sammenliknende vurdering og hvordan internasjonal testing har vært med på å forme politikken på utdanningsfeltet. Hun har også interessert seg for forskjellige modeller for vurdering i klasserommet. Doktorgraden handlet om analyse av lærings-strategier som elevene har oppgitt at de bruker i forbindelse med PISA-undersøkelsen. Fra 2010 har hun ledet prosjektet Visible Feedback sammen med Dr. Guri Skedsmo. Det er en undersøkelse om tilbakemeldingspraksis som en del av evalueringen av elever og som utforsker bruken av vurderingsresultater som informasjon til skoleeier. Dette er forskning om norske forhold som hun skal ferdigstille i sin nye stilling. Instituttet som Hopfenbeck er ansatt ved, Department of Education, ligger ved en kjempestor park, litt i utkanten av Oxford sentrum. Det er veldig sjarmerende omgivelser, i tillegg var det full blomstring når vi var på besøk. Kontoret hennes ligger på toppen i det som ser ut som en gedigen, gammel murvilla. Det blir nok ikke så mye tid til å sitte og se ut av vinduet og beundre naturen I og med at dette er Oxford så søker det studenter seg hit fra hele verden. I tillegg til at de er dyktige de som kommer inn, er det spennende å forholde seg til det kulturelle mangfoldet her. Jeg har for eksempel hatt undervisning om hvordan man lager spørreskjema. Det kan tydelig registreres at studentene svarer litt forskjellig, avhengig av kulturell bakgrunn. Ėn fra USA tyr mye lettere til betegnelsen strongly disagree enn en asiat, påpeker Hopfenbeck. Hun har relativt lite undervisning, men foreleser på introduksjonskurs i statistikk og innen feltet vurdering for læring. Det meste av tiden skal brukes til forskning. Forskningsoppgaver I tillegg til at hun sluttfører to forskningsprosjekt som ble påbegynt i Norge, er hun i gang med store prosjekter gjennom stillingen ved instituttet i Oxford. Ett dreier seg om norske forhold, nemlig et oppdrag fra OECD om å undersøke implementeringen av vurdering for læring i Norge. Denne skal etter planen publiseres i september. Hopfenbeck har også vært med på å utarbeide en rapport om endringene som den engelske undervisningsministeren Michael Gove har lansert i forbindelse med avsluttende grunnskoleeksamen (GSCE). Gove har blant annet hevdet at eksamen har vært for lett, at det har gått inflasjon i gode karakterer, at ambisjonene er for lave og at England sakker akterut på de internasjonale testene. Ikke noe av dette stemmer med det forskerne har funnet ut så her harmoniserer politikken dårlig med forskningen. Dessuten påpeker forskerne at det å øke kravene til eksamen i seg selv ikke fører til en standardheving når det gjelder resultater. Hopfenbeck er også prosjektleder for en undersøkelse av eksamenssystemet i Irland. Her har noe av kritikken vært at eksamen er for forutsigbar og at elevene kan pugge seg til bedre resultater. Med seg i gruppa har hun forskere og fageksperter i 6 fag, 20 i alt. Det er en stor gruppe og et omfattende materiale som skal analyseres. Og dagen etter at jeg var på intervjubesøk reiste hun til India for å bidra i et prosjekt om vurdering der. Miljøet? En kan vel lett få litt høye skuldre når en skal begi seg ut i et forskningsmiljø som her ved Oxford? Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det var nok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bli godt og varmt 16 Skolelederen

17 Therese Nerheim Hopfenbeck utenfor The Centre for Educational Assessment. Wadham College er ett av collegene ved Oxford University. mottatt, det er et utrolig godt miljø. Det er ikke spisse albuer som preger hverdagen, men anerkjennelse og støtte. Det er raushet mellom ledergruppene og godt lederskap ved instituttet som setter sammen gode team og får fram det beste i folk. Hopfenbeck er også veileder for to doktorgradsstudenter. (Det er for øvrig en stor forskjell når det gjelder England og Norge når det gjelder PhD. I Norge får disse studentene lønn, i England må de betale selv.) Vi får hilse på Carol Brown som forteller at hun formelt sett har møter med sin veileder hver 14. dag, men at de treffes så å si hver dag. Hun blir godt ivaretatt. Brown forsker på forskjellene i pedagogisk utbytte mellom forskjellige grupper elever. Vil gruppenes verdisyn kunne forutsi resultatene i skolegangen på høyere nivå? Det gir utrolige muligheter å forske her. Jeg hadde vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få disse mulighetene, sier Hopfenbeck. Hun har etablert seg med familien i en liten forstad til Oxford. Det er selvsagt en overgang for barna å vende seg til det engelske skolesystemet, men overgangen har gått fint. Vi trives godt her, avslutter hun. Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm Arrangert: Program og påmelding: UN D ERVISN IN G Jobbnorge.no Skolelederen 17

18 Skolen som juridisk faktor Halvparten av norske skoleledere ønsker å dele elevene etter faglig nivå i enkelte fag, men få gjør det, viser professor Jorunn Møllers forskning. Tekst og foto: Tormod Smedstad ILS arrangerte tradisjonen tro sine Skolelederdager i slutten av juni. En av foredragsholderne var professor Jorunn Møller. Hun presenterte funn fra en spørreundersøkelse blant rektorer om blant annet skolelederen som rettsanvender. Dette inngår i det såkalte LEX-EL-prosjektet (Legal Standards and Professional Judgment in Educational Leadership) som skal undersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i samspill med andre aktører. Hvilken konsekvens får en rettsliggjøring av utdanningssystemet? Selve spørreundersøkelsen som Møller redegjorde for, gikk til alle rektorer i videregående og grunnskoler i fem utvalgte fylker/kommuner. Målet var å kartlegge rektorenes kunnskap om visse deler av opplæringsloven, hvilke holdninger de har til disse og hvordan de selv hevder å arbeide med slike rettslige forhold i skolen. Når en skal orientere seg i et innfløkt juridisk landskap, er det tre forhold som virker sammen. Det er det regulative, det normative og det kognitive. Det normative, hva man bør gjøre, kan være både uttalte normer eller «uskrevne» regler. Skolelederens tolkning av regelverket spiller også inn. Professor Jorunn Møller fra ILS redegjorde for en undersøkelse om skolelederes kunnskap om opplæringsloven på Skolelederdagene. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er både et rettslig begrep og et pedagogisk prinsipp. Det er et grunnleggende hjelpemiddel for å nå overordnede mål med opplæringen. I 1.3 står det at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden til den enkelte elev» I rettslig standard er skal et sterkt begrep, men likevel åpner paragrafen for handlingsrom og bruk av skjønn. Det er et visst sprik i svarene blant rektorene når det gjelder om det går klart fram av lov og styringsdokumenter hva som menes med tilpasset opplæring. Over 40 % er uenig, mens 55 % er enig. Loven åpner for en viss grad av skjønn. På den ene siden finnes det skoleledere som setter pris på spillerommet loven gir. På den andre siden er det rektorer som etterlyser et klarere regelverk. Holdningene preges nok i stor grad av ledernes trygghet og erfaring i rollen som skoleleder, sier Møller. Det er ingen markante forskjeller mellom rektorer i videregående skole og grunnskolen med hensyn til dette. Et overveldende flertall blant rektorene, nesten 70 %, definerer tilpasset opplæring som kompensatoriske tiltak overfor elever som strever med fagene. Enda flere (78 %) svarer at elever/foreldre er svært bevisste på hvilke rettigheter de har. På spørsmålet om det er ønskelig å kunne dele inn elevene etter faglig nivå for å tilpasse undervisningen, svarer over halvparten at de er enige eller svært enige. Når det gjelder inndeling av faste grupper etter nivå, er man likevel lojal overfor lovverket. Det er en spenning mellom hva man ønsker og hva man gjør på dette feltet, sier Møller. Økende resultatfokus kan være med på å komplisere dette bildet. Veldig mange (76 %) svarer at de tilpasser undervisningen i enkelte fag ved å dele elevene i faste grupper etter nivå. Spesialundervisning og psykososialt miljø 5.1 dreier seg om en individuell rett til spesialundervisning. «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Hvordan skal man forstå begrepet tilfredsstillende utbytte? Hva har man prøvd å gjøre for å få det til? Kapittel 9a handler om det psykososiale miljø og de menneskelige relasjonene. Det omfatter blant annet spørsmål knyttet til trivsel og samhold, læringsmiljø og krenkende atferd. Det er ingen dissens blant rektorene i undersøkelsen om at berørte elever skal bli hørt før tiltak vedrørende skolemiljø iverksettes. Det er også stor enighet om at foreldrene 18 Skolelederen

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Systematisk arbeid mot frafall

Systematisk arbeid mot frafall Systematisk arbeid mot frafall Elvebakken : Sentrumsskole i Oslo Gammel skole i nytt bygg og med nytt innhold 1300 elever Kombinert skole: ST, SF, MK, EL, DH Visjon: «Noe mer» Ingen enkle løsninger.. Om

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer