DRAMMEN SKYTTERSAMLAG

Transkript

1 DRAMMEN SKYTTERSAMLAG

2 DRAMMEN SKYTTERSAMLAG Stiftet 20. mars 1907

3 Boken er satt med 10,5/12 TimesNewRoman. Produksjon: DMT kommunikasjon AS, Brumunddal Innbinding: Gjøvik bokbinderi AS Utgitt av: Drammen skyttersamlag, Drammen 2007 ISBN:

4 Innhold Side: 4 Hilsen fra presidenten i DFS 5 Hilsen fra lederen i DSS 7 Forord 9 Historikk 12 Et skyttersamlag blir til 13 Drammen skyttersamlag blir stiftet 17 Liste over formenn i samlaget 17 Liste over dem som har møtt på skyttertinget 18 SKYTTERLAGENE I SAMLAGET 18 - Asker 29 - Bærums 35 - Hurum 38 - Lier 41 - Riflen/Skoger 57 - Røyken 63 - Sande 77 - Svelvik og Strøm 78 - Sørkedalen 84 DRAMMEN SKYTTERSAMLAG (statistikk) 84 Våre hedrede 87 Liste over skytterkonger, prinser, prinsesser og vinnere av de største skytingene på Landsskytterstevnet 88 Samlagsskytingen på Landsskytterstevnet 89 Liste over vinnere av medaljer/ stjerner på Landsskytterstevnet 93 Vinnere av Viken I, bane, felt, stang og felthurtig 94 Samlagsstevnene våre 95 Samlagsmestere 100 Samlagsstevnet og organisasjonsmedaljen, medaljer og stjerner 110 Vinnere av Drammen Forsvarsforenings medaljer på samlagsstevnet Stangskytingen 115 Samlagets skjold 119 Sekskanten 124 Samlaget i dag 128 Kilder 3

5 President i DFS, Hans O. Kveli Som president i DFS er det en stor glede å ønske Drammen skyttersamlag lykke til med feiringen av 100-årsjubileet. Det er av flere grunner viktig å stoppe opp for å markere et slikt jubileum. Det er en fin måte å gi anerkjennelse til de mange frivillige menn og kvinner som gjennom perioden har skapt historie, vært kulturbærere i sine lokalmiljøer og ikke minst sørget for oppbygging og utvikling av en flott idrettsaktivitet. Det er utrolig å tenke på hvor mange årsverk frivillig arbeid som er lagt ned til samfunnets beste. En jubileumsmarkering vil også være med på å skape inspirasjon til ytterligere innsats for skyttersporten fremover i tid. Våre forgjengere har skapt noe som vi må bevare og utvikle. Det er noe uforklarlig spesielt med skyttermiljøet, og som det for alle av oss er verdt å bruke vår fritid på også i de neste 100 år. Jeg vil ønske lykke til med jubileet, og ønsker Drammen skyttersamlag ytterligere fremgang i årene som kommer. Hans O. Kveli 4

6 DRAMMEN SKYTTERSAMLAGS 100-ÅRS JUBILEUM Det er spesielt hyggelig å kunne hilse en livsfrisk jubilant ved markeringen av et stort jubileum, derfor er det også en glede på vegne av styret i Drammen Skyttersamlag å kunne dele de historiske begivenhetene som har skjedd gjennom de første 100 år med våre skyttervenner. En stor takk til jubileumskomiteen for deres viktige bidrag i å samle inn både store og små begivenheter innen vårt skyttersamlag slik det fremstår i dag. Drammen Skyttersamlag er i en særstilling med hensyn til hvor de forskjellige skytterlagene er lokalisert; med Sørkedalen i Oslo, Asker i Akershus, Lier, Riflen/Skoger, Røyken og Hurum i Buskerud og Sande i Vestfold. Selv om at lokaliseringen er spredd på 4 fylker og avstanden kan virke stor, er vi alle en stor skytterfamilie som trives i hverandres selskap. Drammen Skyttersamlag har vært så heldige å være representert med 4 Skytterkonger; Karl Hagen i 1919 og 1928, Kåre Enerud 1938 samt Kurt Arne Berglund i 1979, Skytterprins/Skytterprinsesse; Kristi Haug i 1986, Skytterprinsesse; Kristi Haug Transet i Ungdomsskytterne har gjennom flere tiår markert Drammen Skyttersamlag på en utmerket måte med flere lagseiere og vinnere i de forskjellige rekruttklassene under Landsskytterstevnene og Landsdelsstevnene i Viken 1. Det er vårt håp og ønske at jubileumsskriftet vil berike den enkelte med historiske begivenheter som kanskje var ukjente for de fleste av oss. FOR DRAMMEN SKYTTERSAMLAG Gunnar Orre Leder 5

7 6

8 FORORD Drammen skyttersamlag ble stiftet skytterlag fra deler av Akershus, Buskerud og Vestfold ble tilsluttet samlaget. Det har vært mange endringer gjennom tidene, og samlaget består i dag av 6 skytterlag. Asker, Lier, Riflen/Skoger, Røyken & Hurum, Sande og Sørkedalen. Aktiviteten i samlaget har variert noe, men samlaget har hatt 3 skytterkonger. I tillegg har samlaget vunnet samlagsskytingen på Landsskytterstevnet 8 ganger. Samlaget har hatt mange gode rekrutt- og juniorskyttere, som har hevdet seg meget godt på Landsskytterstevnet, med mange fremragende prestasjoner. Drammen skyttersamlag v/magne Bjørndal-Riis, tok i 2005 kontakt med Asbjørn Lien, med sikte på å lage et jubileumshefte i forbindelse med 100 årsmarkeringen i Asbjørn Lien kontaktet Svein Langørgen og Helge Grøttum, som sammen har samlet inn stoff og utarbeidet dette jubileumsheftet. Vi takker alle som har bidratt til denne beretningen, og en spesiell takk til Lisbeth Teien som har skrevet avsnittet om Samlaget i dag. Jubileumsheftet inneholder mye statistikk. Vi ber om forståelse for at feil og mangler kan forekomme. I redaksjonen: Svein Langørgen Asbjørn Lien Helge Grøttum 7

9 8

10 HISTORIKK I distriktet som omfatter Drammen skyttersamlag går skyttersaken selvsagt mye lenger tilbake i tid enn de 100 årene som begynte med stiftelsen av Drammen skyttersamlag i Så langt tilbake som vi kjenner vår historie vår sivilisasjons historie har mennesker levd i ufred. Skulle en gå virkelig grundig til verks, måtte en gå så langt tilbake som før kruttet ble funnet opp, og starte med bue- og armbrøstskytterne. Den delen av historien ligger langt utenfor hva som skal med her, og må derfor bare nevnes. Uansett våpentype hadde disse en funksjon i forsvar, i jakt/fangst og i kappestrider. Det har alltid gått gjetord om de gode skytterne, helt fra den store bueskytteren Einar Tambarskjelve til vår tids skytterkonger. En flink skytter var en dyktigere jeger enn de fleste, og dyktigheten kunne på den måten skaffe bedre livsbetingelser og dermed et hakk opp på den sosiale rangstigen. Når den første primitive børsa kom til distriktet vet en ikke, men i et håndskrift fra 1389 er to håndbørser omtalt, noe som vitner om det allerede da fantes bærbare skytevåpen i Europa. Disse våpnene var nok mer til å skremme enn til å treffe en motstander, dessuten tok det minst et kvarters tid å lade dem. De første børsene vi kjenner til her i landet, ble tatt i bruk i det 15.hundreåret. Og gamle dokument kan fortelle at i 1497 leide tyskerne i Bergen grunn til skytebane. Omkring 1600 ble det ved lov påbudt at på alle garder, unntatt de minste, skulle det være et gevær. Det var et ledd i den tids forsvarspolitikk. Geværene spilte en viktig rolle som jaktvåpen, mens organisert skyting ble bare drevet i forbindelse med militærtjeneste. Hanseatene brakte med seg skikken om dannelse av skytterlaug fra Tyskland til Bergen. Det er derfor naturlig at det aller første skytterlag i landet ble stiftet i Bergen Det Bergenske Skydeselskab-stiftet i Konkurranseskyting var på denne tiden en skyting for de høyere sosiale lag, for det heter at laget bare var for de fornemste folk i byen. Norge var i store vanskeligheter i begynnelsen av 1800-årene. Vanlige nordmenn hadde langt viktigere ting å tenke på enn å stifte skytterlag. Men begivenhetene i 1814 hadde vekket den norske befolkningen, og tanker om å få et selvstendig Norge var ikke fremmede. 9

11 Både i Bergen og Kristiania ble det i første halvdel av 1800-tallet stiftet skytterlag, men de kom og gikk uten noen direkte fortsettelse. Det eldste skytterlag i Det frivillige Skyttervesen, Skydeselskabet Skarpskytten, ble stiftet 20.juli Laget har maktet å være i aktivitet hele tiden siden stiftelsen, bortsett fra krigsårene , og har for lengst feiret sitt 150-års jubileum. Snart kom det ene laget etter det andre over hele landet. Urolige forhold ute i Europa gjorde nok sitt til det. Det var de to lagene i Kristiania: Skydeselskabet Skarpskytten og Christiania Vaabenøvelsesforening, som i forbindelse med skytterfesten på Frederiksborg på Bygdø 1.juli 1860, tok opp spørsmålet om en felles skytterledelse for landet. Dette førte til stiftelsen av Centralforeningen for utbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug 15.mars Som navnet sier, var dette en sentralorganisasjon for skyttere og andre idrettsgrupper med det fælles Maal at danne dygtige Fædrelandsforsvarere. Centralforeningen vokste fra å omfatte 96 skytterlag i stiftelsesåret, til 413 lag i Som sagt skulle Centralforeningen også organisere Legemsøvelser (bl.a.linjegymnastikk med og uten våpen). Dermed kan vi slå fast at Det frivillige Skyttervesen og Norges Idrettsforbund har felles vugge i dannelsen av Centralforeningen i Da som nå var dyktige skyttere en viktig del av forsvaret. Som en naturlig følge av dette forhold, bevilget Stortinget allerede i 1863 statsstøtte til Centralforeningen. En arv som i all ettertid har knyttet Det frivillige Skyttervesen til Stortinget. Fram mot 1880 ble det etter hvert misnøye med organiseringen av Centralforeningen. En økende politisk uro med et utkrystallisert slagord kongemakt mot folkemakt ga ny næring til misnøyen. Den politiske striden ble i alle fall brukt som grunnlag da det første folkevæpningssamlag -Inntrøndelagen og Namdalen folkevæbningssamlag- ble stiftet i 1881 av amtsskolestyrer, cand. real Ola Five. Enda før året var omme, ble Buskerud Amts Folkevæbningssamlag stiftet som det 9. i rekken. Ola Five innså at å få en forandring i Centralforeningens organisasjon var håpløst, han ville ha en folkebevegelse og ikke en overklassebevegelse for skytterne. Mens Centralforeningen var kongetro, støttet folkevæpningssamlagene Stortinget. Motsetningene mellom de politiske fløyene tilspisset seg etter hvert så mye at man faktisk fryktet en borgerkrig med skytterlagene som en vesentlig maktfaktor. Snart kom det folkevæbningssamlag i alle fylker. Stortinget bevilget penger. Regjeringen nektet å betale ut den vedtatte pengestøtten til skytterne, og det ble et viktig ankemål under riksretten i 1884 der regjeringen Selmer ble dømt fra sine verv. 10

12 Folkevæbningen ble sett på som en opprørshær av kongen og regjeringen, mens skytterlederne på sin side betraktet seg som forsvarere av Stortinget og dermed av innføringen av parlamentarismen i Norge. Fra denne tiden har vi Bjørnsons kjente strofe: Gamlingen på Thinge skal faa stemme trygt og kjækt bagom Rifleringe af den unge slækt. Stridighetene mellom de to skytterorganisasjonene fortsatte en tid framover. Flere steder var det to skytterlag i samme by eller bygd og medlemmene så surt til hverandre. Tanken om en sammenslutning meldte seg naturlig nok. Stortinget ga tilskudd til begge organisasjonene, men var alvorlig bekymret over at splittelsen i lengden ville svekke landets forsvar. Venstre ville at de frivillige skytterne skulle utgjøre grunnstammen i hæren. Flere kommisjoner la fram forslag for Stortinget om organiseringen av de frivillige skytterne, men først i 1892 bestemte Stortinget at skytterne skulle samles i èn landsomfattende organisasjon. Folkevæbningens Fellesstyre oppløste seg i et kort møte den 5.juli 1893 i forbindelse med det første Landsskytterstevnet i Kristiansund, og valgte naturlig nok Ola Five som den første leder av organisasjonen. 453 skytterlag hadde svart ja på å gå inn i den nye organisasjonen: Det frivillige Skyttervesen, mens bare 13 skytterlag var i mot. Ola Five hadde nær kontakt med oberst Georg Stang som ble forsvarsminister i 1900 og som opprustet forsvaret og ble skytternes helt. Hvert år under Landsskytterstevnet skytes det om Stangmedaljen. Første gangen det ble skutt om den var under Landsskytterstevnet i Øystese i Den nye organisasjonsstrukturen gikk blant annet ut på at skytterlagene skulle gå sammen i samlag, og det skulle være et samlag for hvert amt (fylke). Byene Kristiania, Bergen og Trondheim skulle være egne samlag. Skyttertinget skulle være organisasjonens høyeste myndighet og bestå av ombud fra hvert samlag. Der skulle det velges et landskytterstyre på tre personer, også et kongevalgt medlem skulle være med i dette styret. Det er grunn til å understreke at Det frivillige Skyttervesen er den eneste frivillige organisasjon i landet som er opprettet av Stortinget, og som derfor har sine grunnregler gitt av Stortinget. 11

13 ET SKYTTERSAMLAG BLIR TIL I siste halvdel av 1800-tallet var det fylket - eller amtet- som det den gang het, som var enheten i skyttersammenheng. Akershus Amt spente over et større område enn nåværende Akershus skyttersamlag, fordi deler av Follo skyttersamlag og Drammen skyttersamlag ligger geografisk i Akershus fylke. Også deler av nåværende Oslo er fraskilt fra Akershus fylke. 7.oktober i 1881 sto det en innbydelse i Norsk Idrettsblad til danning av folkevæpningssamlag for Akershus Amt. 31.oktober 1881 møttes innbyderne og representanter for skytterlagene for å avgjøre om det var stemning for å stifte folkevæpningssamlag i Akershus. Blant de mange lagene som møtte, var også Asker skytterlag og Bærums skytterlag. Valget ga som resultat at 23 lag stemte for dannelse av folkevæpningssamlag, 3 lag stemte i mot. Sørkedalen skytterlag ble stiftet i 1883 og ble værende i Cf. Ved årsoversikten for 1882 hadde Akershus 20 folkevæpningsskytterlag og 19 skytterlag som var tilsluttet Cf. I tiden hadde Akershus 70 skytterlag. Skyttersaken kom godt i gang i Buskerud på 1860-tallet. Først i og omkring byene og tettstedene, senere også ute på landsbygda. (sitat fra Skyttersaken i Norge før 1893) Som tidligere nevnt, ble Buskerud Amts Folkevæbningssamlag stiftet som det niende i rekken i Norge. Eker skytterlag var initiativtaker til stiftelsen av Buskerud Amts Folkevæbningssamlag. Møtet der dette ble drøftet, gikk for seg i Hokksund 29.desember 1881 med representanter fra skytterlagene Eker, Øvre Sandsvær, Drammen (men ikke Riflen ), Lier, Hildur i Hurum, Efterlød og Komnæs, Rollag, Hæhre, Stjernen, Røken og Eggedal. Folkevæpningssamlaget ble enstemmig vedtatt med unntak av representanter fra Røken og Eggedal, men Røken kom likevel med i første virkeåret. Ved overgangen til DFS i 1892, hadde Buskerud Amts Folkevæpningssamlag 25 lag i drift og Cf 11 skytterlag. Jarlsberg og Laurvigs Amt som var navnet på Vestfold på 1800-tallet, fulgte stort sett samme mønster som resten av landet når det gjaldt dannelsen av skytterlag. Stor interesse i begynnelsen av 1860-årene, men med store svingninger fra tiår til tiår. Fra 1882 til 1892 var det der som ellers strid mellom Cf-lag og fvs-lag. Også i Vestfold kom folkevæpningstanken først på landsbygda. 3. februar 1882 samlet tillitsmenn fra Hof, Sande og Tjødling seg på Freberg i Borre, og som resulterte i stiftelsen av Jarlsberg og Laurvig Amts Folkevæbningssamlag. 12

14 Einar (af Sande) valgte å bli stående som Cf lag. I 1883 ble Jarlsberg og Laurvig Amts fvs omdøpt til Vestfold Folkevæpningssamlag. I perioden ble det dannet 53 skytterlag i Vestfold. Buskerud skyttersamlag Etter til dels store og bitre stridigheter mellom Cf og folkevæpningssamlagene, gikk sammenslutningen av lagene fra Cf og Fvs i 1893 til Det frivillige Skyttervesen forbausende greit. Buskerud skyttersamlag ble resultatet av sammenslutningen i Det som senere ble Drammen-, Hallingdal-, Numedal- og Ringerike skyttersamlag var med i det nye fylkessamlaget fra 1893 til 1906, da ble det delt i Drammen- og Hallingdal skyttersamlag. Buskerud skyttersamlag kunne etter sammenslutningen i 1893 mønstre 35 lag og 890 skytter, mens folkevæpningssamlaget i siste leveåret hadde 20 lag og 479 skyttere. Børsemaker H. A. Larsen fra Drammen var første formann i Buskerud skyttersamlag fram til Etter ham overtok Abr. Kjørstad fra Kongsberg, og senere fulgte P. H. Gundhus og O. Golberg som samlagsformenn fram til delingen i DRAMMEN SKYTTERSAMLAG BLIR STIFTET Buskerud skyttersamlag ble altså bindeleddet mellom Buskerud folkevæpningssamlag og de fire nåværende skyttersamlagene Drammen, Hallingdal, Numedal og Ringerike i perioden Så ble da Drammen skyttersamlag stiftet i 1907 med 30 lag som før hadde hørt til Buskerud, Akershus og Vestfold. Den nye hærordningen av 1909, som resulterte i at samlagsgrensene måtte følge regimentsgrensene, førte til at nye delinger av samlag fulgte i kjølvannet. I 1913 skjedde nok en endring i samlagsstrukturen i Norge, og da gikk en del av lagene ut og dannet Numedal skyttersamlag. Den siste endringen i vårt område skjedde da Ringerike skyttersamlag ble skilt ut fra Hallingdal i I Aarsberetning fra Landsskytterstyret for 1907 står bl.a. følgende: Forsvarsdepartementet udsendte under 16.febr. d.a. følgende cirkulære (cirk. Nr. 6/07): I henhold til stortingets beslutning av 15. sept. 1905, tilfølgetagen ved den norske regjerings resolusjon av 28. septbr. næstefter, bestemmer departementet, at skytterlagene fra 1. april 1907 og indtil videre blir at indordne i skyttersamlag. I henhold hertil blev skyttersamlagene av landsskytterstyret opfordret til inden hvert av de av dept. fastsatte nye samlagsomraader at vælge ombud og efter nærmere konferanse med de gamle samlag at fastsætte tid og sted for avholdelse 13

15 av konstituerende møder i de nye samlag. Saadanne møder blev avholdt udover vaaren og sommeren, idet de nye samlags virksomhed dog blir regnet fra 1. april d.a. Ved denne ordning er der blit 45 skyttersamlag mod før 22. Fra samme kilde sakser vi følgende: Konstituerende møde i det nye Drammen skyttersamlag, der er dannet av lag fra Buskerud, Akershus og Vestfold skyttersamlag, avholdtes i Drammen den 20de marts Møtet ble avholdt på Hotel Central i Drammen og ledet av medlem av Buskerud Skyttersamlags styre, grosserer Rich. Ellingsen. Følgende skytterlag var representert: Eker ved Johan Ihlen Fiskum Alf Fiskum Hostvedt Carl Mørk Hvittingen M. J. Skrede og A. A. Trandum Kongsberg O. Falck Lier A. Ouern og K. Hægsbro Lierdalen Alfred Svene Mjøndalen Chr. W. Hopen Riflen Søren Chr. Bough og Rich. Ellingsen Slemmestad L. Johnsen Tofte Th. Borch Sande Kr. Borgen Asker R. G. Hanevold Bærum O. Stamnæs og Kr. Kirkerud Svelvik og Strøm Thv. J. Samuelsen Første sak på møtet dreide seg om foreløpige lover for det nye samlaget. Etter en del debatt ble det vedtatt at Buskerud skyttersamlags lover skulle gjelde inntil et senere ombudsmøte kunne vedta lover for Drammen skyttersamlag. Den andre og siste saken på saklista var valg, og her ble ved særskilt valg handelsskolestyrer Søren Chr. Bough fra Drammen valgt til samlagets første formann og med Nils Buttedahl fra Lier som nestformann. Allerede på ombudsmøtet den 8.juni i 1907 ble det vedtatt egne lover for Drammen skyttersamlag. I 1(formålsparagrafen) het det: Drammen skyttersamlags formål er at virke for opnaaelse af færdighed i rifleskydning og udbredelse af tidsmessige vaaben. Videre het det i 2: De skytterlag, som slutter seg til Drammen skyttersamlag, har at underkaste seg de af Stortinget vedtagne Regler for ordningen af Det frivillige Skyttervæsen og skytterorganisationens fællesstyres bestemmelser i tilslutning til disse. 14

16 Disse såkalte Grunnreglene har vært organisasjonens forpliktende ledetråd gjennom mer enn 100 år. Som før nevnt startet samlaget med hele 30 skytterlag som før hadde hørt til Buskerud. I perioden vokste samlaget jevnt og trutt og var på sitt største i 1911 med 31 lag og 1368 skyttere. Etter at Numedal skyttersamlag ble stiftet i 1913, sto Drammen skyttersamlag igjen med 17 lag. I de dårlige tider under og like etter første verdenskrig var samlaget nede i 8 skytterlag, men som økte til 10 skytterlag igjen rundt I årene etter andre verdenskrig hadde samlaget på det meste 14 skytterlag, til vi i dag har bare 6 skytterlag. I det følgende vil en ta for seg noen viktige vedtak som har hatt betydning for samlagets virksomhet opp gjennom årene. Det første samlagsstevne ble arrangert på Kongsberg skytterlags bane 8. og 9.juni i 1907 med 82 skyttere. Allerede i 1909 ble det startet samlagskonkurranser mellom samlagene Brattsberg, Drammen, Hallingdal,Telefylket og Vestfold. Dette har senere utviklet seg til 6-kantskytingen. Den nåværende 6-kanten ble startet på Kongsberg i Samlaget hadde egne bidragsordninger til ammunisjon, til kjøp av våpen og løp, til instruksjonsskyttere, til taktiske øvelser og egne stevnebidrag til lagene. Vandreskjoldet med tilhørende miniatyrskjold til vinnende lag, og gylt skjold til beste lagskytter i lagskytingen på samlagsstevnet ble innført i Samme år ble det for første gang skutt om Drammen Forsvarsforenings medaljer (gylt /sølv) i Stangskytingen. Fritt antall skudd mot to ukjente selvanvisende hold, med skytetid 30 sek. Først i 1963 ble det vedtatt nye statutter for denne skytingen, disse er fortsatt gjeldende. Av markante sentrale vedtak i tjueårene kan vi ta med at landsdelsstevnene ble innført i 1921 og at dioptersikte ble tillatt i Fra og med 1925 skulle det ved lagskytingen på samlagsstevnet skytes 10-skudd: 3st-3kne og 4 liggende. I 1928 ble det innført stjerner ved mesterskapet på samlagsstevnet. De neste årene fram mot utbruddet av andre verdenskrig er preget av få nye forslag både lokalt og sentralt. Det er nesten forunderlig at den økende krigsfaren ikke blir nevnt i noen styremøter i slutten av 30-årene. Det aller siste styremøte i 1940 ble holdt den 23.oktober hjemme hos samlagsformann B. Drevsjø. Regnskapet ble gjennomgått og underskrevet samt at en del sirkulære fra Skytterkontoret ble referert. Med andre ord et svært nøkternt møte. Det første og eneste styremøte i 1945 ble holdt den 7.august i Drammen. Første 15

17 ombudsmøte etter krigen ble holdt 16.januar1946, 18 skytterlag er nevnt, derav to lag som senere ble flyttet over til Vestfold (Hoff og Holmestrand). Første samlagsstevne etter krigen ble arrangert i Asker 4. august På grunn av mangel på ammunisjon, ble det fra sentralt hold tildelt samlaget 3300 skudd til fordeling i lagene. I flere år etter krigen var det rasjonering på sølv. Samlagene ble tildelt sølvkvote i forhold til størrelsen for Drammen utgjorde kvoten ca.2kg /år. Av protokollen går det fram at lovene som ble vedtatt i 1907 ble revidert på ombudsmøtet 18. januar Disse ble så revidert igjen på ombudsmøtet i I 1953 startet vennskapsskytingen med Hjørring amts skydeforening. Danskene kom til Norge første gang i forbindelse med vintersamlagsstevnet i Sætre 29.mars Det skulle delta 10 skyttere pluss ledere ved disse trefningene. 9 norske skyttere gjorde gjenvisitt i Danmark 2. august samme år. Meningen var at dette skulle være en årlig foreteelse, men danskene var ikke bestandig like begeistret for den norske vinteren. Derfor ble det sommerbesøk annet hvert år i Drammen og Hjørring. Denne utvekslingen har dessverre ligget nede noen år, men det er snakk om å få vennskapsskytingen i gang igjen. Her er noen flere småplukk fra samlagets protokoller: I 1960 vedtok ombudsmøtet å innføre beger i stangskytingen på sommersamlagsstevnet. Ombudsmøtet i 1965 vedtok å innføre mesterskapsomgang ved vintersamlagsstevnet på like linje med lands-og landsdelskretsstevnene. Skoger skytterlag fremmet i 1967 et forslag til samlagsstyret om å forandre antallet prøveskudd før 15-skudden til 5 skudd. Ombudsmøtet sluttet seg til forslaget med den forandring at 3 skudd i serie skulle skytes først og med 1min. skytetid, deretter skudd med markør. Dette ble senere vedtatt av skyttertinget og har vært gjeldende helt til i dag. Som kjent ble Kurt Arne Berglund skytterkonge i Kristiansand i Han var den gang medlem i Bærums skytterlag. I forkant av Kongefesten i Gildehallen i Lier 14. desember 1979 vedtok ombudsmøtet å innstifte en ny utmerkelse samlagets hederstegn m/diplom- i rekken mellom samlagets diplom og samlagets fortjenstmedalje. Kurt Arne Berglund var den første som mottok samlagets hederstegn. I det følgende vil en ta for seg en del materiale som viser at Drammen skyttersamlag har gjort seg gjeldende på en rekke områder i løpet av sitt 100-årige virke. Aller først vil en ta for seg hvem som har vært formenn i samlaget og hvem som har møtt på skyttertinget. 16

18 LISTE OVER FORMENN I SAMLAGET Fjorten menn har styrt samlaget gjennom de første hundre årene. Èn av disse (Søren Chr. Bough) har vært formann i tre perioder. Det er Hans Martin Hagen som her lengst tjenestetid- hele 18 år, mens Svein Langørgen kommer nærmest med sine 15 år. 1907/16 Søren Chr. Bough, Drammen 1917/19 Nils Buttedahl, Lier 1920 Søren Chr Bough, Drammen 1921 Martin Trulsrud, Bærum 1922/23 Søren Chr. Bough, Drammen 1924/32 O. Stamnes 1933/46 Th. Øverby, Drammen 1947/51 Bernt Drevsjø, Asker 1952/53 Erik Kind, Drammen 1954/71 Hans Martin Hagen, Asker 1972/73 Arne I. Grøttum, Sørkedalen 1974/78 Arne J. Odde, Lier 1979/86 Asbjørn Lien, Drammen 1987/89 Tore Rustand, Asker 1990/2004 Svein Langørgen, Røyken 2005/2006 Magne Bjørndal-Riis, Asker Gunnar Orre, Asker LISTE OVER DEM SOM HAR MØTT PÅ SKYTTERTINGET Som regel er det samlagsformann som har møtt på skyttertinget, men noen ganger har varamann møtt. Th. Øverby 45, Karl Hagen 46, Bernt Drevsjø 47, 48, 49, 50, Erik Kind 51, 52, 53, Hans Martin Hagen 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 70, 71, Arne I. Grøttum 72, 73, Arne J. Odde 74, 75, 76, 76, 78, Asbjørn Lien 79, 80, 81, 82, 83, 84, 85, 86, Tore Rustand 87, 88, 89, Svein Langørgen 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 2000, 01, 02, 03, 04, Magne Bjørndal Riis 05,

19 SKYTTERLAGENE I SAMLAGET ASKER SKYTTERLAG Etter 1814 forfalt forsvaret mer og mer, noe som skapte reaksjoner i det gode borgerskap. Grev P. Wedel-Jarlsberg m.fl tok i 1861 initiativ til å stifte Centralforeningen til udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug (forløperen til Norges Idrettsforbund ). Formålet var å lære opp unge menn til forsvar av fedrelandet bl.a. ved skytetrening. Interessen for skyttersaken var stor i Askerbygda og allerede i 1860 ble Asker skytterlag stiftet. På selveste 17. mai møttes gårdbrukerne John Asker, Peder Solstad, Andreas Aastad, Per Ravnsborg og Christian Næss. Peder Solstad ble valgt til lagets første formann. I 1870 årene var det sterke politiske motsetninger i landet. Parlamentarismen og vårt forhold til Sverige skapte sterk politisk gjæring, noe som også spredte seg til skytterlagene rundt omkring i landet. Politikk var på denne tiden brennbart stoff og i 1884 fikk venstretilhengerne nok. Med Ole Thorstad i spissen meldte de seg ut av Asker Skytterlag og stiftet skytterlaget Rifleringen. Som sekretær satt bygdas kjente kunstner og maler Otto Valstad. Skytebane ble anlagt ved jernbanestasjonen i Asker med skyteretning mot Borgenåsen. Standplassen med skytterhus lå rett bak jernbanens lagerhus som brant for noen år siden. I 1894 fikk jernbanen nok og laget måtte finne seg en midlertidig bane på Borgen. Folkevæbningen som Rifleringen var tilsluttet, vokste kraftig i løpet av noen få år. Men i 1893 satte Stortinget en klar betingelse for videre statsstøtte. De vedtok en sammenslutning av landets skyttere. Dermed oppstod Det frivillige Skyttervesen. Når det gjaldt trening og konkurranser skjøt Askerskytterne helt til 1880 rundt 18

20 omkring på gårdene i Askerbygda. Men i 1880 ble lagets første bane åpnet på Store Berg ved Semsvannet. På langholdet 600 m ble det skutt mot Semsvika over veien som går til Rustan. Etter hvert ble trafikken på veien for stor og banen ble nedlagt i Skytterstevnene som ble arrangert på Berg ved Semsvannet var meget populære og viden kjent. I 1882 var det igjen duket for storstevne. En mengde flotte premier var samlet og selve unionskongen, kong Oscar II forærte 2 sølvkrus. Ved storstevnet i 1884 viste igjen kongen sin skyteinteresse ved å gi bort en gedigen gavepremie til beste skytter. Ved lagets jubileumsarrangementer den senere tid har sølvpokaler både fra kong Olav og kong Harald kastet glans over premieutdelingen. Asker skytterlag på skytebanen ved Store Berg. I første rekke fra venstre: Nils Jøssong, Rudolf G. Hanevold, Anders K. Borgen, Anders G. Hanevold, Reinhard Wittenberg, Martinius Berg, Ragnar J. Hanevold, Kristian Hanevold, Sigurd Berg og Petter Hvile Andre rekke fra venstre: Thorstein Berg, Erik Hagen, Ragnvald A. Hanevold, John Hansen, Adolf Halvorsen, Lars Haslerud, Hilmar Berg, Lars Gisle, Wilhelm Berg og Jørgen Rustan. 19

21 I over 20 år hadde skytterne holdt til på banen ved Store Berg. En god bane, men nå måtte det finnes noe nytt. Etter flere befaringer ble forslag om å anlegge skytebane ved Åby vedtatt. 19. juni 1910 ble banen innviet med skytterfest og folketog. Åbybanen lå ved Skytterveien som tar av ved Asplund syd for Wettre skole og går helt opp til Røykenveien ved Bondivann. Spesielt med stevnene på den tiden, var at man ble invitert til skytterfest. Første lag var i ilden kl. 7 morgen som det stod i innbydelsen. De skyteglade måtte tidlig opp. Hesten måtte gjøres klar, børsa ned fra veggen og avsted til en spennende og hyggelig dag. Skytterhus var pyntet med bjerkeløv og langbord satt fram. Etter skytingen gikk skytterpraten livlig sammen med mange fremmøtte sambygdinger. Et skytterstevne var en stor begivenhet som samlet både unge og gamle. Servering av øl og noe på lomma gjorde sitt til at det enkelte ganger ble vel livlig. Men i formannskapet satt skytefrelste politikere som trosset enkelte innvendinger og godkjente ølserveringer ved lagets arrangementer. Risenga som festområde 17. mai kjenner mange askerbøringer til. Og i 1883 på selveste 17. mai strømmet bygdefolket til Risengen. Da ble lagets nye fane innviet til gagns med en storstilt folkefest. Og ved Skytterveien i Åbyområdet smalt skuddene i 20 år før laget igjen var på flyttefot. Høsten 1931 kom tilbakemeldingen fra formannskapet som Askerskytterne hadde ventet på. Formannskapet har ikke noe imot anlegg av skytebane i Olledalen. For lagets formann Karl Wittenberg som så mulighetene for et tidsmessig baneanlegg, var dette en stor dag. Byggmester Thorleif Solberg, banekomiteens formann nølte ikke. Med sin positive holdning og pågangsmot gjorde han en fremragende jobb sammen med en gjeng lagsmedlemmer og i løpet av en måned var banen ferdig. Skytterhuset fra Åbybanen blir flyttet til Olledalen og 4. sept ble banen åpnet. Før Asker skiklubb ble stiftet stod lagets medlemmer for arrangement av langrenn og hopp. Langrenn med skyting ble avviklet i 1899 fra Borgen med skyting på Jutemyr. Terrengløp eller fotløp med innlagt feltskyting ble også arrangert samme år i området rundt Sem. 20

22 Åpning av banen i Olledalen 1946 Arrangerte laget sammen med Asker skiklubb et orienteringsløp med skyting. En meget krevende konkurranseform som kanskje har noe for seg Ble den planlagte utvidelse av banen fullført. Banen har nå 10 skiver på 100 m, 21 på 300 m og 5 skiver på 600 m. Banen i Olledalen etter utvidelsen. 21

23 1954 Ble standplassen overbygget og utvidet. Etter et av våre stevner finner vi denne uttalelsen om banen: Asker skytterlag har samlagets flotteste bane og etter overbyggingen av standplassen, er det et spørsmål om den ikke er en av landets aller flotteste baner.overbygget her kan stå som et lysende eksempel på hvor enkelt det kan gjøres Vant Hans M. Hagen Viken I stevnet i Skoger og dermed den lille kongepokalen. I 1927 arrangerte Skoger også Viken 1 stevne. Vinner og småkonge den gangen var Hans M. Hagens far Karl Hagen. Til jubileumsstevnet samme år mottok laget en stor pokal fra kong Olav med inskripsjonen, Kongens premie, som ble vunnet av Finn Amundsen, Oslo Ø. Familien Hagen Karl til venstre og Hans Martin til høyre 22

24 1967 Ble arrangementet med transport av gravlapper løst på en enkel måte ved et sykkelhjul, en telefonstolpe og en line mellom standplass og anvisergrav. En lite motor til å dra det hele ga en genial og billig løsning Som det første lag i samlaget, arrangerte Asker åpent stevne for junior/rekruttskyttere rekruttstarten. Et meget populært tiltak, som varte i flere år. Hele 120 skyttere fra hele Østlandet deltok i enkelte stevner. Tore Karlsen vinner Aftenpostens sølvfat på Landsskytterstevnet Kom Tore Rustand med ideen om en Østlandscup i lagskyting. Antall påmeldte lag gjennom årene, forteller at denne form for lagskyting er meget populær. Cupen startet i 1970 og første vinner ble Bærums skytterlag. I år arrangeres cupen for 36. gang Vant ungdomsskytterne i Asker omtrent alt av lagskytinger og individuelt ute på stevner. Toppen på det hele var seieren på landsskytterstevnet på Løvenskioldbanen hvor rent Askerlag vant samlagsskytingen for rek/jun med dette laget: Olav Kalve, Øystein Dagestad, Kari Hagen og Harald Stenvaag Hans M. Hagen ble på skyttertinget i Målselv innvalgt som styremedlem i Norges Skytterstyre Ble det på styremøte 12.juli referert til brev fra Asker kommune om bruken av banen i Olledalen.Dette viser at skyteaktivitetene nå blir lagt merke til og at det sannsynligvis er krefter i gang for å få stoppet banen Ble Kjell Kristian Rike norgesmester i feltskyting Ble Nationsfinalen arrangert i Asker. Vinner ble Bjørn Solberg, Farnes med 331 p. 23

25 1979 Ble Viken I stevnet årets storstevne i Asker.Vinner av kongepokalen ble Kurt A. Berglund, Bærums. Stevnet fikk meget god omtale og særlig ble premiebordet fremhevet. Av resultater dette år må nevnes at Ivar Fjeldberg fikk Forsvarsministerens pokal på Landsskytterstevnet til odel og eie Ombygging av skytterhus pågår for fullt. I løpet av året ble skytterhuset ferdig og Tore Rustand fikk honnør ved innvielsen for sin store arbeidsinnsats Erling Flatby og Ragnar Lund Marken deltok på samlagets lag som vant samlagsskytingen på Landskytterstevnet. Lynda Ødegård vant Ranosmykket i kl. 1. Med ypperlig skyting fikk Ragnar Lund Marken plass i kongelaget og medalje med 334 p Hans Chr. Holm skjøt glimrende på Landskytterstevnet og med 99 p på omgangen skjøt han seg helt opp til en 4.plass.Kongelaget skjøt seg helt bort. Beste resultat av noen Askerskytter. Ellers skjøt Anders G. Kristiansen en superrask stuper og ble nr. 3 av 4000 skyttere Erling Flatby skjøt seg til en 8.plass på Landskytterstevnet og fikk medalje Gaute Johansen nr. 3 på Landskytterstevnet i kl. eldre rekrutt med 348 p Kronprins Håkon fikk innføring og øvelse i skyting med Sauer, godt støttet av formann og Kurt A. Berglund fra Skytterkontoret. En gave han mottok fra Det frivillige Skyttervesen til sin 18 års dag Laget søkte DFS om tilskudd til støydemping av eksisterende baner, men nådde ikke opp på prioritert plass. Ifølge støymålinger vil flytting av standplass til graven på 300 m redusere skytestøyen betraktelig. Finansiering av nytt anlegg er en kritisk faktor. DFS støtte er klar, men Asker kommune er bokstavelig talt 24

26 ennå ikke på banen. Men idrettsopinionen innen kommunen er klar over behovet og laget har kommet på 2.plass på listen over store anlegg (over 1 mill. kr.) Erling Flatby skjøt seg til plass på kongelaget på Landskytterstevnet og ble tilslutt nr. 17 med 340p Bygging av ny bane startet rett etter ferien og ble ferdigbygd i løpet av året. Glimrende innsats av Magne Bjørndal-Riis som byggeleder Offisiell åpning av nytt baneanlegg 6.mai Ordfører Wang klippet over båndet og dermed var en tidsmessig bane åpnet. Innerst i Olledalen var et område som både våre naboer og politikere var vel tilfreds med. Minimum av støy og i et område hvor all skyteaktivitet i bygda kunne samles, var et tilbud som såvel DFS og Asker kommunes politikere ikke kunne si nei til. Pengesekken ble åpnet og banen var økonomisk i boks. Med Magne Bjørndal-Riis som en pågående og dyktig tilrettelegger ble dette et baneanlegg som skytterne vil få glede av i mange år fremover. På Landskytterstevnet skjøt Erling Flatby 149 p på 15-skudden og ble beste skytter på klasseprogrammet Ble det vedtatt på årsmøtet å installere 2 elektroniske skiver på 200 m Kom lagets nye storskytter Kristina Vestveit for alvor frem i lyset. Foruten 25 seire i åpne stevner ble det på Landskytterstevnet 1. plass på felt og 2. plass på bane. Kristina som skyter i rekruttklassen ble også beste skytter i sin klasse på Viken stevnet som ble arrangert i Asker Ble 16 elektroniske skiver lånt av Megalink og installert på 200 m for avvikling av Ø-cup finalen. Kristina var i knallform og skjøt 350 p i 23 åpne stevner! Laget har nå egen hjemmeside på internett direkte knyttet til DFS-siden. Komite for nytt klubbhus valgt på årsmøtet. Magne Bjørndal-Riis valgt som utvalgsleder. 25

27 Kristina Vestveit 2001 Ble 6 elektroniske skiver installert på 200 m, 8 installert på 100m Ble skytterhuset solgt. I samarbeid med Asker pistolklubb og Asker Jeger og Fiskeforening arbeides det frem en løsning for felles klubbhus. Kristina Vestveit vinner av juniorklassen / bane på Landsskytterstevnet i Oppdal Ble Kristina Vestveit beste kvinne u/20 år på Landsstevnet og vant Raufoss gullarmbånd. Hun ble forøvrig Nordisk mester for skyttere 18 år og yngre. På 100 m er det installert 10 nye elektroniske skiver med heis. Skytterlaget har nå installert 26 elektroniske skiver ute og 8 inne. Samarbeidsavtale med Asker Jeger og Fiskerforening og Asker skyteklubb om bygging av nytt skytterhus. Byggeprosjektet startet opp Kristi Himmelfartshelgen. 26

28 2005 Nytt skytterhus ferdigbygd med bl.a. 15-meters bane innendørs med 9 elektroniske skiver. Det ble hevdet fra finalelagene i Østlandscupen at Asker hadde satt en ny standard for stevnearrangement. Video fra standplass, presis gjennomføring, kjapp og informativ resultatservice presentert på gigantiske storskjermer i et innbydende klubbhus. Og på Landsstevnet viste igjen Kristina glimrende skyting og med 245 p fra innledende skyting, lå hun som nr. 12 i kongelaget. Med 97 p på omgangen var stjerne sikret. Ved Nordisk mesterskap i Rosenfeldt i Danmark vant Kristina nok en seier i ungdomsklassen Offisiell åpning av nytt skytterhus. Med ordfører Magne Strand, politiske representanter, diverse organisasjoner som representerte jegere, pistolskyttere og skyttere fra DFS tilstede, ble huset åpnet 21. januar med skikkelig salutt. Med Geir Hanevold i spissen har skytterne i Asker på rekordtid fått et skytterhus som de kan være stolte av. 1. runde i Norgescupen ble arrangert mai. Over 700 deltakere som er ny rekord. Det ble avfyrt over skudd uten en protest på anvisning Styret i Asker skytterlag Fra venstre: Jan Andreassen, Arne Langseth (leder), Heidi Langseth (vararep.), Kai Nilsen (vararep.), Eivind Garås, Øyvind Engen og Andreas Melbye. 27

29 Formenn i laget: Rudolf Hanevold 1907 Karl Wittenberg Anders K. Borgen Petter Hvile Chr. Johnsen 1913 Oskar Gisle John Hansen Markus Solberg O. K. Berg Georg Hanevold Aage Hagen Thorleif Solberg Edmund. Willund Baard Thomassen Ola Gjertsen Tore Rustand Tore Holstein Per Terje Holm Nils Gundersen 1983 Gunnar Orre Kjell Hjortnes Eivind Garås 1991 Oliver Stensrud Joar Kavli 1995 Øyvind Engen Frank Vestveit Arne Langseth

30 BÆRUMS SKYTTERLAG BÆRUMS SKYTTERLAG - STIFTET STARTEN: Det var fullmektig O.C. Neuberth på Bærums Værk som tok iniativet til stiftelsen av Bærums Skytterlag. Det markerte starten på Bærum kommunes eldste forening. Det første styret bestod av følgende: Baron Theodor Wedel-Jarlsberg, formann, O.C Neubert, viseformann, og gårdbrukerne Johan Grav, Peder Løken og C. Torgersen. Lagets formål var i følge 1 i dets første lov at at utbrede kyndighed samt praktisk færdighed i brugen av skydevaaben og, saavidt mulig, legemsøvelser og exercitie. BANER: Sin første bane hadde laget på Belset, langs elva nedenfor Bryn skole. Den ble nedlagt allerede i 1864, og fellesbane anlagt på Gjettum. Den ble igjen flyttet til Løkke ved Sandvika, og navnet Skytteråsen forteller hvor den lå til Enklere baner hadde laget på forskjellige steder: På Ramstad i 1886, i kort tid for østre Bærum, fra 1886 på Skollerud, Butterud, Avløs til 1890, Ås i vestre Bærum, hovedbane til Skytebanen på Skui ble nedlagt i 1900, da Skui skole ble oppført der hvor lagets standplass var. I 3 år deretter ble Kristiania Vestre skytterlags bane leiet, inntil ny bane ble anlagt på Skui, men på grunn av voksende bebyggelse ble man allerede i 1911 nødt til å se seg om etter en ny. Emne til ny bane fant man til slutt ved gården Gommerud, som tilhørte Bærums Værk Eieren, godseier Harald Løvenskiold, stilte seg meget velvillig og overlot nødvendig grunn på rimelige vilkår. Gommerudbanen ble innviet ved en større skytterfest , hvor 131 skyttere deltok. I tiden fra 1945 har arbeidet innen laget vært preget av reparasjoner, istandsettelse av Gommerudbanen samt spørsmålet om ny skytebane. Leiekontrakten for grunnen til Gommerudbanen utløp i 1946, og godseier Løvenskiold ville opparbeide ny bane på Dælimåsan for Norges Sportsskytterforbund. Dette førte til byggingen av det som Norsk Skyttertidende den gang karakteriserte som 29

31 verdens flotteste bane. Den var ferdig sommeren 1951 og åpnet s.å. i overvær av H.K.H Kronprins Olav. Om Bærums Skytterlags rettigheter og forhold forøvrig til Løvenskioldbanen heter det i gavebrevet: Selv om det er giverens ønske at også andre skytterforeninger får anledning til å benytte banen, vil giveren spesielt fremheve Bærums Skytterlag og Skydeselskabet Skarpskytten. AKTIVITETENE: I skytterlagets første år ble det skutt på malmskiver i en avstand av 250 alen, senere også på 500 og 125 alen. All skyting var frihånds mot 9-delt skive. Først etter 1900 ble knestående og liggende anleggsstillinger innført i skyttervesenet. Hvordan skyteferdigheten var de første år, fremgår av årsberetningen for 1863, 64, 65: I året 1863, skutt i alt 2001 skudd, derav 530 bom, I året 1864, skutt i alt 2368 skudd, derav 730 bom, I året 1865, skutt i alt 1414 skudd, derav 436 bom og 29 klikk. Allerede på generalforsamlingen ble det slått fast at Skisporten var et av de formål som skytterlaget skulle arbeide for. Det første skirenn man vet ble holdt, var på Evjehøgda Fra 1870-årene holdtes så regelmessig renn enten i Wallerbakken, Ståvibakken eller Kirkerudbakken. Regler for skirenn ble utarbeidet i Om bedømmelsen av prestasjonene het det bl.a.: Ved bedømmelsen blir at ta hensyn både til løp og holdning - for de voksne også til hurtighet i gang - likeså om der brukes stav eller ikke. Laget er faktisk alene om å ha vunnet vandrepokalen i Forsvarsrennet 4 ganger. Etableringen av Gommerudbanen førte til at laget, ved Martin Trulsruds ledelse, blomstret opp, og da 60-årsfesten ble feiret i 1921, hyllet kontorsjef Hoff ved Skytterkontoret, Bærums Skytterlag som et av de beste landsens skytterlag, og uten sammenligning det beste i Drammen skyttersamlag. Den første skytingen på Løvenskioldbanen for Bærums Skytterlag var , hvor det også deltok 4 damer. Damene ble tildelt plakett til minne om den første skyting på den nye banen. De mannlige skytterne skjøt om dugleiksmerke. 30

32 Æresmedlem Baron Harald Wedel- Jarlsberg etter maleri av malerinnen Asta Nørgaard. Kjente navn: Baron Harald Wedel-Jarlsberg: Lagets første æresmedlem, skaffet laget sine første malmskiver, hjalp Værkets arbeidere med å skaffe seg rifler. Nils Hertzberg: (lærer ved Asker Seminar, senere statsråd) Fikk utlånt rifler og gamle eksersergeværer fra arsenalet i Kristiania. Sammen med skytterlagets medlemmer holdt seminaristene flere feltmanøvrer. I sine Erindringer omtaler han en av disse som han med baronens tillatelse arrangerte oppe i Gommerudåsen, ovenfor den nå nedlagte skytebane. Harald Løvenskiold : Stilte grunn til rådighet for bygging av Gommerudbanen. Carl Otto Løvenskiold: Æresmedlem i laget, stilte grunn til rådighet for bygging av det vi i dag kjenner som Løvenskioldbanen. Martin Trulsrud: Formann i laget , aktiv skytter med lang merittliste. Det ble sagt i Drammen Skyttersamlags 50-års beretning at han var en eminent lagskytter som alltid var langt fremme. Med litt mer tur burde han ha hatt en kongepokal i sin premiesamling. Han vant Normapokalen i Erik Plahte: Formann , aktiv skytter og jeger og var en av Bærums Skytterlags store støtter, startet opp instruksjonsskyting tidlig i 1940 med utlånte rifler fra generalintendanten. 31

33 Lagets æresmedlemmer i 1961 (laget 100 år), C.O Løvenskiold, Martin Trulsrud, Erik Plahte. Kristian Alfsen: Var sammen med M. Trulsrud en av lagets daværende mest fremragende skyttere. Mesterskapsvinner ved samlagsmesterskapet 7 ganger på rad. Vant Normapokalen i Bergen i Skyteresultater etter 1970: I 1970 vant laget Østlandscupen for 10-mannslag. Årene etter hadde Bærums 2 annen plasser, 1 tredjeplass og 1 fjerdeplass. Bærums hadde på denne tiden mange gode skyttere. Ved Landsskytterstevnet på Ulven i 1977, vant Drammen skyttersamlag samlagsskytingen med alle skytterne fra Bærums. Kurt Arne Berglund, Sigurd Liland, Knut Trulsrud og Arne Mørkved. Ved Landsskytterstevnet i Kristiansand i 1979 fikk Bærums sin første skytterkonge. Kurt Arne Berglund ble skytterkonge med 340 poeng. 32

34 Kurt Arne Berglund fra Bærums skytterlag blir gratulert som skytterkonge av samlagsformannen i Drammen Asbjørn Lien i Kristiansand i 1979 Samlagsmestere fra Bærums i denne perioden: Jens J. Nygaard bane 1971 og 1973, felt Knut Trulsrud bane 1968, 1975 og Andreas Mørkved bane 1970 og Kurt Arne Berglund felt i Nils O. Knutsen felt i Etter denne gode perioden gikk det jevnt og trutt tilbake med laget. Men i de siste par årene har aktiviteten og oppslutningen tatt seg opp igjen. Bærums skytterlag ble fra 2005 overført til Oslo skyttersamlag. 33

35 FORMENN: Theodor Wedel-Jarlsberg Nils Hertzberg Erik Berg Chr. Tønder Joh. Avløs Jacob Kobberstad Anton Tanum 1879 Ukjent Joh. Ringvi Thorvald Larsen Hans Lien Chr. Fjeld 1891 Oskar Steen Peter Olsen 1895 Hans Evensen Chr. Tandberg Lars Tjernsli 1899 Hans Tokerud Tron Toverud 1904 Olav Stamnes Kr. Kirkerud 1909 H. Frogner L.J. Persbråten Martin Trulsrud Kristian Solheim Karl Antonsen Olav Stamnes sen Mauritz Larsen Olav Stamnes jr 1931 John Johnsen 1932 Erik Plahte Knut Trulsrud Per A. Trulsrud Rolf Barry Berg 1980 Tarald Weisteen Bergsvein Bårdstu 1984 Ulf Svensson

36 HURUM SKYTTERLAG Fra Hurum skytterlag har vi dessverre mangelfulle opplysninger. Det har gjennom tidende vært mange nedleggelser og sammenslutninger. Fra går Hurum inn i Røyken skytterlag, som får navnet Røyken & Hurum skytterlag. Trygve Paulsen var en av Hurums mest kjente skyttere gjennom mange år. Han gjorde en fremragende innsats både som administrator og aktiv skytter, og fikk Drammen skyttersamlags fortjenstmedalje i Trygve Paulsen fikk medalje på Landsskytterstevnet i 1956 og verneidrettsmedaljen i Som feltskytter var Trygve mest kjent, og han ble Viken I- mester i feltskyting i 1963 og 74, og samlagsmester i 1961 og 74. Trygve Paulsen døde i 1996 mellom standplassene i en feltskyting. 35

37 Formenn i lagene på Hurum: Hurum O. Selvik 1893 O. Ramvik 1908 Harald E Olsen H. Tveiten R. Ranvik J. Berg 1918 O. M. Olsen 1919 T. Lilletvedt Mads Hauge 1923 E. Sand 1924 Jens Sæthre Jens K. Berg Bjarne Hauge H. E. Olsen R. Blichfeldt Harald Snildal 1967 Tormod Hansen Atle Flom Trygve Paulsen Tom Nilsen Per Kristoffersen Tofte O. Eidsæter Atle Fom Th. Borch 1910 O. Marthinsen O. L. Olsen 1922 P. Bakke 1923 J. Blåhella T. Furuvold A. Græsberg Fr. Fossum S. Bruun 1945 Filip Wikene Kåre Fjeldstad Harald Pettersen

38 Johs. Paulsen Trygve Paulsen Kjell Stubberud Harald Snildal 1966 Filtvedt Hans Eik Hildur M. Sand Sætre og omegn Carl Østern 1945 Magnus Frydenlund 1946 K. G. Wærpen Oskar Stokker Rolf Marthinsen Gunnar Framnes Odd Webjørnsen Otto Torgersen Ragnar Bakken 1973 Trond I. Sæthre

39 LIER SKYTTERLAG Lier skytterlag ble stiftet 23. november Initiativtakerne til opprettelse av laget var Kirkesanger Helsen, kommandørsersjant Anders Wefferstad og løytnant Hjort. Den siste var lagets første formann. De første banene hadde svært lite å gjøre med det vi dag betegner som skytebaner. Disse ble kalt for skyteplasser. I de første årene var det etter det vi vet, 10 skyteplasser spredt omkring i bygda. Det var faste skiver og ikke mer enn 2 på hver plass. Forandring på avstandene ble gjort ved at standplassen ble flyttet. Laget var inndelt i roder, og vi har ingen opplysninger om hvor de forskjellige lå. Navn på skytterne og skyteplassene kan imidlertid gi en pekepinn om hvordan det var delt opp. På det meste var det opptil 7 stykker. Skytebaner Fra 1880 ble det anlagt flere mer permanente baner på forskjellige steder. Det varen stor belastning for laget å holde mange baner i stand, og tanken om å bygge en sentralbane meldte seg. I 1899 ble det vedtatt å bygge en bane på Foss, med hold på og 600 meter. Banen ble beregnet til å koste kr 480,- og skytterhuset kr 600,-. Høsten 1900 var banen ferdig, og denne var i bruk i 40 år. Grunnen banen lå på ble imidlertid solgt, og da kontrakten gikk ut i 1939 var det ikke mulig å få denne fornyet. Under krigsårene var det ingen aktivitet i laget. I 1947 ble det vedtatt å bygge ny bane på Sommerobråten, og den var ferdig i

40 Etter hvert nærmet villabebyggelsen seg banen, og i 1957 ble det satt ned en gruppe som skulle forsøke å finne plass til en ny bane. Etter å ha sett på flere alternativer ble det vedtatt å flytte banen til Sørumdalen. 400 meter øst for Sommerobråten. Den nye banen ble åpnet 17. juni Kontrakten vi har med Lier kommune går ut i 2009, og den vil ikke bli fornyet. Vi har fått en kontrakt til 2014, men for å kunne gjøre de nødvendige fornyelser, må vi finne et annet alternativ. Hva som vil skje med skytebanen er i skrivende stund meget uklart. Resultater Gjennom snart 150 år har det vært mange gode skyttere i laget, men vi har valgt å ta med de som har markert seg på Landsskytterstevnet. Følgende har vunnet mesterskapsmedalje: Harald Buttedahl 1910 stjerne 1916 Olaf Odnes 1913 Erik Mørk 1950 stjerne 1955 Leif Foss 1951 Ivar Raade 1956 stjerne 1960 Oddvar Sandrib 1961 Per Osmund Espedal 1970 (vant også Aftenpostens fat) Tor Hammerstad 1980 Hans Martin Tysland 2002 Gjermund Sørum fikk medalje på felt i Følgende skyttere har klart 350 merket: Bente Støa Hans Martin Tysland Øyvind Kaasin Tor Eivind Bjørnstad Hans Chr. Haarberg 39