Endringer i norsk misjon de siste 50 arene

Transkript

1 XORSK TIDSSKR1..,. FOR f,usjox 2+.\ Endringer i norsk misjon de siste 50 arene TORMOD ENGELSVIKEN InnJedning -Srort sett hal' organisasjonsi110nsteret i norsk misjon v~rt det samme i etterkrigsarene som det var for siste storkrigen". Delte skriver den norske misjonshislorikeren Olav Uglem i sin bok Norsk Misjo/'isbislOrie, som i hovedsak tar for seg det som hal' skjedd i Norge fram til ca ' Selv om en gar helt fram til vart ar 1996, kan det ved forste oyekast synes som om det samme er tilfelle. Fremdeles er de tre store- organisasjonene Det Norske Misjonsselskap ( IMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Den norske Santalmisjon (DnS) st0rsl av de lutherske misjonsorganisasjonene. Fremdeles star Den norske kirke liten noe egel misjonsarbeid ledet av den "offisiel\e.o kirkeslrukturen. Fremdeles er Pinsevennenes Ytre Misjon (PYM) storst pa frikirkelig hold. Budsjellene hal' okt kolossalt, men antallet misjona':rer er ikke stolt mer enn fordoblet, og del hal' holdt seg stabilt de siste tyve arene. Det finnes i dag fremdeles omtrent 1500 norske karrieremisjon~rer. l Denne tilsynelatende sterke kontinuitet i norsk misjon skjuler imidlertid mange av de dyptgripende endringene som hal' skjedd de siste femu arene, og i s<erdeleshet etter midten av 1970-tallet da Uglem avslulter sin behandling. I en kon artikkel som delle vii det ikke va':re mulig a redegj0re for og dokumentere aile endringer som hal' funnet sted, men det er mulig a papeke noen endringsm0nstre og noen store linjer som gj0r at vi kan tale om at norsk misjon ved slutten av det 20. arhundre star overfor en krise, en silllasjon hvor det skjer viktige veivalg som vii v~re avgj0rende for norsk misjons fremtid.

2 124 NORSK lldsskrln FOR f>llsjon For oversiktens skyld - og med bakgrunn i viktige begivenheter vii vi dele opp disse femti arene i de tre periodene , og ' I Kontinuitet og ekspansjon Den annen verdenskrig utgjor selvsagt et skille i norsk misjonshistorie. Og likevel tar norsk misjon opp der den slapp og forer videre de gamle tradisjoner straks krigen er over. Vekkelser og foreningsdannelser under krigen hackle styrket misjonens hjemmearbeid, og nye ferdigutdannede misjon",rer sto klare til a ta fatt. Av ulike arsaker tok det en del tid folr arbeidet kom skikkelig i gang, og da skjedde det noe som av mange ble oppfattet som en katastrofe for misjonen: Kommunistenes maktovertakelse i 0st-Europa og i Kina. Myklebust skriver om perioden at den "representerer en av de mest alvorlige, men ogsa en av de mest oppmuntrende arbeidsperiodene i det sekel som er gatt siden en selvstendig norsk misjonsvirksomhet ble til.' Det alvorlige var at 0st-Europa og Kina ble lukket for all misjon. Dette rammet Israelsmisjonen i Romania og Ungarn, og flere norske misjonsselskap i Kina. Ved s"ltten av 1948 hadde 233 norske misjon",rer sitt arbeid i Kina pa 64 hovedstasjoner. De utgjorde nesten en tredel av den samlede norske misjon",rstyrke. I 1951 var de siste ute av Kina. For NLM, som hadde hatt misjon i Kina som sin eksistensberettigelse, ble lukkingen av Kina et tankekors, uttrykt slik av historikeren Oskar Handeland: Den store gata i misjonsarbeidet i var lid er denne: Korlels kunne det ga til, korleis kunne Gud la det skje, at dei kristne misjon::erane blei c1revne lit or China, det landet som det val' sett s<i mykje inn pa a vinna for Kristus!.' I et historisk tilbakeblikk kan vi bare konstatere at kirken i Kina har vokst raskere under de nesten 50 ar med kommuoistisk styre uten utenlandske misjon::erer enn i aile de tidligere arene med misjon",rer. En annen misjonshistoriker fra NLM, Dagfinn Solheim, kan i 1994 fastsla follgende:.tii tross for forfollgelser og motstand har den kristne kirken i Kina vokst enorml sidell MaDS maktovertagelse. Den ene millionen prolestanliske kristne i 1949 er blitt mangedoblet. Lederen for TSPM taler i dag om 5-6 millioner protestantiske kristne... Flere som har drevel undersokelser om kirken i Kina, taler om sa holye lall som fra 30 til 50 millioner protestantiske kristne. 6 At Kina ble stengt for utenlandske misjon",rer, har ikke betydd slutten pa misjon i Kina. Radio- og Iitteraturarbeid, inkluderl bibelsmugling., har foregatt nesten hele tiden, mens utviklingen i senere ar ogsa har muliggjort sosialt arbeid gjennom kinesiske sarnarbeiclspartnere og innsats fra kristent fagperso-

3 I'ORSK nosskrlt-t FOR ~llsjon 2: nell (.teltmakere-). Men evangeliseringen av Kinas over 1100 millioner mennesker har v"'rt og er i all hovedsak den kinesiske kirkens eget ansvar. Det oppmunrrende i perioden var at det ble tatt opp arbeid pa en rekke nye misjonsfelter, dels som et resultat av stengningen av Kina, men ogsa sam en del av en naturlig ekspansjon. Blanr disse feltene - og de flesle av dem er siden blitl godt etablert som norske- misjonsfelt - var Japan, Taiwan, Tanganyika (senere Tanzania), Angola, Malaya, Indonesia, Thailand og ISr:lel. Arbeidet pa det storste av aile norske misjonsfelt etter krigen, Etiopia, ble tall opp av NLM allerede i 1948.' Samtidig med at det ble startet misjonsarbeid i nye land, okte anrall foreninger innen de lutherske misjonsorganisasjonene og misjonsinteressen i frikirkene. Innleklene 0kte ogsa. Selv om de tradisjonelle vekkelsene, som hadde rekrutlert nye misjonsvenner og fornyet de gamle, etter Iwert ble sjeldnere, ble det Iikevel rapportert om vekkelser i de forste etterkrigsarene. Samtidig hostet misjonen fruklene av tidligere vekkelser i en lid med okende okonomisk velstand. Av strukturelle endringer i norsk kirkeliv i den tidlige etterkrigstid, var det flere som skulle fa viktige folger for misjon og okumenikk. Egede lnstituttets opprettelse i 1946 blir behorig markert i dette skrift. Kirkenes Verdensrad (KV) ble etablert i Amsterdam i 1948 gjennom en sammenslaing av de tidligere kirkeokumeniske organisasjonene Faith and Order og Life and Work. Den tredje av de store 0kumeniske organisasjonene som var et resultat av misjonskonferansen i Edinburgh i 1910, Det lnrernasjonale Misjonsrad (IMR), var enna ikke med i KY. Den norske kirke ble innmeldt av de norske biskopene som medlem av KV fra begynnelsen, og den gjorde seg etter Iwert gjeldende i radet, ikke minsl gjennom en av dets presidenrer, biskop Eivind Berggrav. Det aktive misjonsfolk innen kirken var imidlertid ikke spurt til rads om delle og skulle snart reise seg i protest mot KV-okumenikken.' Den norske kirke etablerte i 1951 Norsk Mellomkirkelig Institutt (fra 1971 Mellomkirkelig R'id for Den norske kirke etter sammenslutning med Nasjonalkomiteen for Del Lutherske Verdensforbund), som skulle ta seg av mellomkirkelige oppgaver, s",r1ig kontakten med utenlandske kirker og organisasjoner. Av disse skulle Del Lutherske Verdensforbund (LVF) og KV bli de viktigste. -Om bade LVF og KY gjelder det at et vesenrlig trekk i bildet er forholdet til og forbindelsen med de unge kirker. Det er verdifullt og betydningsfullt at Den norske kirke gjennom sin deltagelse i arbeidet innen disse organisasjoner finner fram til en ny og levende forbin-

4 126 KORSK T1DSSKRIf-T FOR MISJO~ 2-} 1996 delse med "de unge kirker-, en verden som alt lenge har vxrt kjent og kjxr i yare menigheter som -misjonsmark".-9 Dermed hackle Den norske kirke fan en ny akt0r, ikke bare pa den 0kumeniske, men ogsa pa den missiologiske arena, oppnevnt i hovedsak av den -offisielle kirkelige struktur med Oslo biskop i spissen. Forholdet mellom dene institunetlradet og de frivillige lutherske misjonsorganis"sjonene skulle ikke bli uten spenninger. En kirke som ikke -selv- drev misjon, fikk et dd som etter Iwert engasjerte seg sterkt i ulike missiologiske sp0rsmal, ofte inspirert av de store 0kumeniske organis"sjonene det sto i intim kontakt med, og i et visst motsetningsforhold til den dominerende Iinje innen norsk misjonsarbeid. Det norske bibelselskap h"r fan en swdig mer senti'al plass i norsk kirkeliv. The British and Foreign Bible Society, som ble stiftet allerede i 1804, hackle et glob"lt sikte med sin arbeid og bidro til at del i 10pet av en korl periode ble opprettet en rekke nasjonale bibelselskap. De fleste "V disse arbeidet innen sine egne nasjonale grenser, blant dem det norske som ble opprenet i I 1946 ble United Bible Societies stifter. Dene samarbeidsorganet har ogsa bibelmisjon pa sitt program. I 1951 vedtok Det norske Bibelselskap en ny formalsparagraf hvor en av formalene var "a utbre Den Hellige Skrift...i fremmede land og pa fremmede sprak-. Dette skulle skje ved oversettelser -etter behov, og i samarbeicl med norske misjonsselskaper og Verdens Forenede Bibelselskaper til andre, sredig norske misjonsselskapers sprak. Med dene,' sier Alf H"uge i 1952, er Det norske bibelselskap tddt inn i rekken av de li1isjol1erellde bibelselskaper-." Dermed hadde norsk misjon falt en viktig medspiller, og allerede i 1951 overtok Bibelselskapet det 0konomiske ansvar for Bibelen pa g"ssisk. Flere andre sprak har fulgt ener. Utvidede arbeidsoppgaver betydde ogsa 0kt behov for midler, og ener Iwerl ble del san i gang regelmessige innsamlingsaksjoner og ofringer til Bibelselskapet, ofle knynet til en spesiell bibels0ndag i kirkearer. I 1994 var bidragene til bibelmisjonen pa ca. 12 mill. kroner. Bibelselskapet har som visjon at Iwert menneske skal ha en bibel eller bibeldel innen ar 2000." Felleskirkelige arrangementer gir ofte sine kollekter til Bibelselskapel, siden ikke noen oppgave er mindre konlroversiell og samler bredere 0kumenisk st0ne enn bibelmisjonen. I Bibelselskapets styrende organer er det da ogsa representanler fra nesten hele spekterel av kirkesamfunn, fra Den katolske kirke til pinsevennene. Et annel sentralt 0kumenisk samarbeidsorgan for misjon er Norsk Misjonsrad (NMR), som ble etablert allerede i 1921 for a representere Norge i IMR. Radet er sammensall av representanter for misjonsselskaper, frikirker og ulike st0ttemisjoner. Ved 25-arsmerkel i 1946 var

5 NORSK TIDSSKRII'T FOR,\1I5jO:-l 2-j/t9'}6 127 det 17 medlemmer, og antallet har sleget jevnt til det ved 75-arsjubileel i 1996 er nesten fordoblel til 31 medlemmer. 12 Representanter for norsk misjon gjorde seg i mange ar sterki gjeldende i det imernasjonale misjonssamarbeidel, bade i nol disk sammenheng gjennom Nordisk Misjonsrad og globalt gjennom IMR. Aret 1961 markerer imidlertid el vesemlig skille i I MR's historie. Pa KY's generalforsamling i New Delhi delle arel ble 1MR innlemmel i KY - meet den norske KY-delegasjonens stemmer og etter et foregaende vedlak i IMR hvor bare NMR stemle imot - og skiftet navn til Commission on World Mission and Evangelism (CWME). Mens bare kirker kunne va::re medlemmer av KV, kunne ogsa misjonsni.d v~re medlem av CWME, og delle aklualiserte sp0rsmalet om NMR ville v<ere mecllem av den nye kommisjonen. NMR hadde alt i 1957 enstemmig ullalt seg imol al IMR skulle ga inn i KY, og i 1960 vedlok NMR mol en stemme (Metodistkirkens) at NMR ikke skulle bli medlem av CWME. NMR avslo ogsa konsultaliv stalus. Her var synel innen NMR mer delt; f.eks. stemte NMS for, mens I LM og Santalmisjonen stemle imot. Del var s<erlig hensynel til de unge kirkene som gjorde at noen 0nskel en slik status." Denne saken var en belaslning for samholdet innad i NMR. NMS, som i 1961 hackle gatt inn for konsultativ status, ble imicllertid i Iys av utviklingen innen KV mer kritisk Iii deltakelse i dette 0kumeniske radet. Faktisk f0rte hensynet til de unge kirker - som hadde v<ert argument for konsultativ status i til at landsstyrel i I MS i 1978 anbefalte at Den norske kirke skulle melde seg ut av KY.,., Den norske misjonsbevegelse sto i all hovedsak samlet i en sterkt kritisk holdning til 0kumenikk og misjonsteologi i regi av KV. Uavhengig av hvorclan man vii vurdere Norsk Misjonsrads avgj0relse i 1961, ma det kunne fastslas at den hadde lo viktige konsekvenser: For det f0rste sto na NMR liten noen belydelig imernasjonal konlakt. Samarbeidet med IMR opph0rte i og med dets integrasjon i KY, og forholdet til Nordisk Misjonsrad ble svekket fordi de andre nasjonale misjonsradene i Norden gikk inn i CWME. O. G. Myklebust hadde i debatten forllt for vedtaket hevdet at norsk misjon ville bli isolert i internasjonal sammenheng uten noen tilknytning til KYY Kjebekk konslaterer enkelt: -Og norsk misjon har ikke blitt isolert. Konrakten med evangelisk misjonsarbeid i andre land ble ikke darligere eller vedtaket om ikke a ga med i KY-." Saken er imidlertid ikke sa enkel. Det kan ikke herske tvil om at vedtaket om a sta utenfor avskar norske misjonsselskaper og norske frikirker fra a 0ve pavirkning innenfor den strllktllr som i de neste ti-femten ar sklllle sette dagsorden for den misjonsteologiske deball internasjonalt. Samtidig

6 128 i'orsk TIDSSti:RlfT FOR MI5jO:-; isolerte del norsk misjon mot pavirkning fra den samme strukluren. For dem som var skeptiske tilutviklingen innen KV - og det var st0rstedelen av den norske misjonsbevegelse - ble denne "isolasjon" positivi vurdert. Den hinclt'et negativ p,\virkning, og den gay ikke norsk misjon medansvar for den toneangivende teologi innen KV. Mangelen pa internasjonale 0kumeniske kontakter for norsk misjon fra begynnelsen av 1960-lallet ble imidlertid ogsa av mange folt som en savn. L,usanne-bevegelsen (se nedenfor) skulle fra 1974 av avhjelpe noe av dette savnet. For del andre forte vedtaket i 1961 til et skille innenfor Den norske kirke mellom KV-negalive misjonsorganisasjoner og deres meningsfeller innen den offisielle kirke pa den ene siden og et KV-positivl Mellomkirkelig Rad og store deler av den offisielle kirke pa den andre siden. Den noe paradoksale situasjon oppslod al Den norske kirke, som ikke drev noen -egen- misjon, ved sine offisielle organer representerte og prafilerte norsk misjon ved de ulike misjonsm0ter og generalforsamlinger i KV-regi, mens de som var ansvarlige for den aktive misjon innen kirken, stort sett matte n0ye seg med a protestere og kritisere. Den norske kirke lot seg nok representere av mange av sine beste leclere, men valgte representanter for norsk misjonsbevegelse var de ikke. Denne situasjon er antakelig noksa unik for Norges vedkommende, og den har vedvart helt opp til var egen lid. Noe av bakgrunnen for denne noksa spesielle situasjonen Iigger i den norske misjonsbevegelsens historiske opprinnelse og utvikling. I h0yere grad enn i de Oeste andre land er norsk misjon et resultat av folkelige vekkelser med et teologisk konservativt preg. De store vekkelsesbevegelsene forble i hovedsak lutherske og dannet selvstendige organisasjoner for indre og ytre misjon innenfor Den norske kirke. Sett i el internasjonalt perspektiv var disse organisasjonene bemerkelsesverdig ensarlede. Den liberale leologi og -Social Gospel- bevegelsen som fikk innoytelse innenfor den internasjonale misjonsbevegelsen og bl. a. gjorde seg gjeldende pa IMR's misjonskonferanse i Jerusalem i 1928," fikk ikke innpass blant de store misjonsorganisasjonene i Norge. Det samme gjaldl for de norske frikirkenes misjon. S<erlig Del Norske Misjonsforbund" og pinsebevegelsen l9 har hall en markert konservativ profil i teologiske og 0kumeniske sporsmal. Denne misjonsteologiske enighet i de Oesle grunnleggende sporsmal'" har fort til al den misjonsteologiske debatt i Norge i star grad hal' dreiet seg am strukturer og s3marbeidsforhold; internasjonalt i forhold til IMR og KV og nasjonall nar del gjeldel' samarbeid mellom misjonsorganisasjoner og kirker, og ikke

7 NORSK l1dsskrli't FOR MISJON minst om forholdet mellom de lutherske misjonsorganisasjonene og Den norske kirkes offisielle organer. Den norske misjonsstrukturen del' misjonen ble drevet 'IV konfesjonelle, lutherske misjonsorganisasjoner innen Den norske kirke i full uavhengighet 'IV denne kirkens offisielle organer, hal' fra tid til annen blitt satt under heftig debatt. Scherer hevder at perioden fra 1948 til 1961 karakteriseres av vektleggingen av the church as the agent of God's mission." Det er ikke til a undres over at noen fant den norske modellen del' kirken selv. ikke drev misjon, utilfredsstillende. Mielt pa 1950-tallet ble det hevdet at organisasjonenes tid er forbi. Misjonsselskapsordningen er en nodsforanstaltning. O.G. Myklebust varden sterkeste talsmannen for at misjonen pit sikt matte tas over av kirken selv fordi den var hele kirkens sak. Blant dem som sterkest forsvane organisasjonenes kirkelige uavhengighet, val' generalsekret",ren i NLM, Tormod Vagen, og Carl Fr. WisI0ff." Det val' ikke it vente at organisasjonene skulie gi slipp pa noe 'Iv sin selvstendighet og overlate misjonsansvaret til kirken gjennom dens offisielle organer sa lenge organisasjonene selv med sin hovedbase pa bedehusene val' i fremgang og vekst, og kirken val' preget av 0kende I",repluralisme, ikke minst iliustrert ved den sakalte.helvetesdebatten. i Det er et interessant historisk sammentreff at 1953 bade val' aret da Den norske kirke fikk en samlet lov for sine ordninger - og en opprivende debatt om kirkens I",re u Det er ikke var oppgave her a folge reformarbeidet i Den norske kirke i etterkrigstiden og utbyggingen 'IV den kirkelige raelsstruktur helt til topps med det resultat at kirken fikk en embetsstruktur og en ritdsstruktur", men det er pa sin plass a papeke at den nye "kirkelige aktivitet.. - som den ofte ble kalt pa organisasjonshold"- bade val' en f01ge 'Iv og f0rte til en sterkere kirkelig bevissthet. Spenningen i norsk kristenliv mellom.vekkelseslinjen. og bedehusmiljoene med sine mange organisasjoner pa den ene side og en kirkelig Iinje med basis i gudstjenesten og kirken med dens embetel' og rad pit den annen siele har gatt som en r0d trad gjennom etterkrigstidens kirke- og misjonshistorie he It fram til i dag. Misjonssambandet har hatt en markert lavkirkelig og uavhengig profi!. Pit et stort lekmannsmote pa N",rb0 i 1957 uttrykte Vagen store betenkeligheter meel den nye kirkelige aktivitet fordi den val' for mert knyttet til embetet i statskirken. Bakgrunnen val' frykten for vrangl",re i kirken. Om lekfolket i orge skulie bli delt i to flokker, ville det verta ei stolte ulukke for kristenlivet i Norge enn vi i dag anar. Den eine flokken vii lett fylgje embete ogsa nar embetsmennene sviktar"." Pa sett og vis fikk Vagen rett i sin spadom om at en

8 130 NORSK ndsskrln FOR MISJON 2-YI996 ville fa to typer lekfolk. Den kirkelige aktivitet hal' ener Iwert skapt et kirkelig lekfolk SOI11 ikke foler noen tilknytning til bedehuset og derfor heller ikke til misjonsarbeidet i den form det hal' loa bedehuset. At dette hal' fort til at lekfolket ogsa er blitt mer splittet i teologiske sporsmal, fikk ogsa Vagen retl i. Om en ser fremveksten av "'0 f1okker. av lekfolk innen Den norske kirke Cselvsagt en sterk forenkling, for det finnes en hoy grad av.overlapping.!) som ei ulukke for kristenlivet i Norge-, er derimoi mer avhengig av 0ynene SOll1 ser. Misjonsselskapet hal' hele tiden hatt en mer kirkepositiv holdning. Generalsekret",r Skauge markerle i 1961 et klart.bade-og i en tale om Misjonsselskapets arbeidslinjer: NMS hal' helt fra starten hatt et bredkirkelig preg: Lojalitet mot kirke og embete og lekmannsvirke side am side... At den er val' kirke, betyr at vi er medansvarlige i dens nod og synder.. Men samlidig fremholdt han:.det som hal' V"'rl kalt vekkelseslinjen innen vart arbeid, blir etter del som fer er sagt, Iikesa selvfolgelig. Vekkelsesliv og lekmannsrorsle hal' tilfort NMS umistelige verdier. Uten dette hadde ikke NMS v"'rt del det er. " Innen de norske frikirkene hal' en tilsvarende problematikk v"'rt lite aktuell. Arsaken er selvsagt den at misjonen i langt hoyere grad enn i Den norske kirke hal' V"'rl.kirkens egen sak., ledet av et misjonssekretariat i tilknytning til kirkens hovedkvarler CFrikirken, Misjonsforbundet, Metodistkirken, Baptistsamfunnet) eller V"'rl den enkelte menighets ansvar med en viss felles koordinering CPinsebevegelsen, De frie evangeliske forsamlinger).r Samtidig harman heller ikke hatt sa store teologiske spenninger innen frikirkene. I teologiske og okumeniske konfliktsporsmal hal' frikirkene stort sett sluttet seg til den konservative "organisasjonsdelen av Den norske kirke, noe som ble tydelig i forbindelse med sp0rsmalet am sammenslutningen av IMR og KV. I de forste etterkrigsarene ekspanderte norsk misjon i orge i hovedsak innenfor de etablerte strukturene. Det skjedde en betydelig vekst i antall misjonsforeninger. Misjonsinntektene okte, og det val' rik tilgang loa nye misjon",rer som gikk inn i de ulike oppgavene loa gamle og nye misjonsfelt. En ny type tiltak fortjener a nevnes spesielt: I 1955 tok norsk misjon skrinet inn i den elektroniske tidsalder ved a begynne a 101'0 dusere og sende egne kristne radioprogram. F0rst ute val' pinsevennene, som i 1955 startet radiosendinger i regi av lbra Radio fra Tanger. Sendingene derfra opphorte i 1960, men Ibras radioarbeid hal' senere forlsan i andre former. I 1956 startet NLM ogsa sendinger fra Tanger i samarbeid med Trans World Radio. Norea radio f1yttet sa sine sendinger til Monte Carlo. Hovedvekten i Noreas arbeid hal' lig-

9 KORSK TIDSSKRIFr FOR MISJO~ get pa radiomisjon pa en rekke spnik til mer eller mindre lukkede lane\. I delte arbeidet har Norea radio samarbeidet med flere andre misjoner. Radiomisjonen er ett av de beste eksempler pa samarbeid innen norsk misjon de siste f0rti :irene. Norea radio val' gjennom kortb01gesendinger og senere mellomb01gesendinger til Norge med pa a bryte ned det statlige kringkastings-monopolet, og etter dets oppl0sning hal' 'orea og en rekke lokale stasjoner fortsatt a lage kristne program for Norge. Norsk misjon har deltatt i radioarbeid fra en rekke stasjoner over hele verden, i Asia, Afrika og Latin-Amerika." Misjonsstrateger som bl.a. Gabriel Eikli, Age Nevland, Sigurd Aske og Knud )0rgensen har forstlltt og utviklet dette mecliet som et misjonsredskap av st0rste betydning." II Bekymring og nyetableringer Avgj0relsen som var fa net i 1961 am norsk misjons internasjonale tilknytning, fikk ingen umiddelbare f01ger for misjonen. Scherer papeker at perioden er karakterisert av et skifte innen 0kumenisk misjonstenkning i retning av -the world as the locus for God's mission.'" 1960-tallet val' preget av sekulariseringsteologien og en radikal misjonsteo!ogi IlVor verden, ikke kirken, seltes i fokus for misjonen, og hvor radikale, ja endog revollisjon<ere, enclringer p,l det politiske og sosiale omnide blir sett som tegn pa det kommende Guds rike. lkke frelse i tradisjonall kristen forstand, men.sjalom. eller menneskeliggj0ring (.humanisering.) i et immanent perspektiv blir misjonens mal. Siagorclet -verden setter c1agsordenen,. innebar at kirkens og misjonens hovedoppgave blir a bidra til a 10se de brennende politiske, sosiale og 0konomiske sp0rsmal i samtiden. Misjonen omtolkes i retning av sosial-etisk engasjement. Samtidig apnes det opp for en dialog med andre religioner som setter sp0rsmalstegn ved troen pa KrislllS som eneste frelsesvei. 'orske kirkeledere var med ved KV's generalforsamlinger i Uppsala 1968 og Nairobi 1975, og ved CWME's misjonsm0ter i Mexico City 1963 og i Bangkok 1972/73, og de gjorde generelt en meget god innsats for akorrigere kllrsen lit fra en mer klassisk kristendoms- og misjonsforstaelse." Norske li1isjol1sledere val' imidlertid ikke med pa disse m0tene, og de n0yet seg med II betrakte utviklingen innen KV med bestyrtelse. Det bredte seg pa 1960-tallet og f0rste halvdel av 1970-tallet en dyp bekymring for den misjonsforstaelse og -praksis som syntes a dominere innen de store 0kllmeniske organisasjonene og i 0kende grad ogsa i de historiske protestantiske kirkene. I disse arene ble det holdt flere konsultasjoner og konferanser i Norge som P~l en svxrt kritisk m~he tok opp utviklingen innen misjonstenk-

10 132 NQRSK TIDS$KRIFT FOR MISJON ningen internasjonalt." Stadig tydeligere urviklet et -konselvativtevangelisk- eller evangelikalt. misjonssyn seg som et alternativ til det -0kumeniske-. Mens faretruende skyer symes a trekke opp pa misjonshimmelen internasjonalt, val' misjonsengasjementet sterkt i Norge, ikke minst blant de unge. KarakLeristisk for det nye misjonsengasjementet var at det nok fremdeles i en viss utstrekning fant utl0p i det tradisjonelle misjonsarbeidet, men samtidig ble presset pa de gamle struklurene synlig ved at nye initiativ f0rte til nye organisasjoner og tiltak. Det etablerte m0nsteret syntes ikke lenger a ha samme tiltrekning og evne til a rekruttere unge.misjonsvenner., et trekk som skulle bli stadig tydeligere etter som tiden gikk. Antallet misjonsforeninger innen misjonsselskapene sank feks. fra ca i 1950 til ca i 1975." Det nye som br0t fram, m0ne ofte ganske sterk marsland fra det etablerte. Likevel ble resultatet oftest et supplement til det bestaende misjonsarbeidet, mer enn en utfordring til del. Mest dramatisk gikk det for seg innen pinsebevegelsen. Mil Edvardsen var blitt frelst hos pinsevennene i Flekkefjord i Etter at han var blitt andsd0pt, var han srerlig opptatt av misjonen og hva Gud ville bruke hans Iiv til. Han slo fra seg tanken pa aktiv misjonrertjeneste: -Jeg kunne ikke sla meg ned pa en misjonsstasjon i ar og kanskje bare vinne noen hunclre for Gud. Guds and har ledet meg til a be om at tusener matte bli frelst ved min tjeneste." I 1960 fikk han sin store visjon om a underst0tte innf0dte evangelister og sane i gang a samle inn penger til Innf0dt Evangelist Misjon. I l0pet av en 15 ars periode steg antallet innf0dte evangelister til ca. 1000' Vi kan ikke her f0lge den eksplosive veksten innen Edvardsens organisasjon Troens Bevis Verclensevangelisering i Sarons Dal siden grunnleggelsen i Vi ma bare n0ye oss med a fastsla at Edvardsen hele tiden har vrert i nrer kontakt med det som r0rer seg i internasjonal, ikke minst amerikansk, vekkelseskristendom. Bade representanter for den sakalte -healing revival- i 1950-arene og den karismatiske bevegelse fra 1960-:\rene har pavirket ham sterkt, og han har formidlet mye av deres teologi og misjonsstrategi inn i norske milj0er." Slik har Edvardsen fan betydning bade for den mer moderate karismatiske bevegelsen i Norge pa 1970-tallet og den mer radikale trosbevegelsen pa 1980-tallet. I f0rste omgang ble hans virksomhet oppfattet som illojal av pinsebevegelsens ledere, bade pa grunn av organisasjonsfonnen og teologien, noe som f01te til en langvarig bitter stricl. I 90-arene har imidlertid Edvardsen blitt anerkjent bade innen pinsebevegelsen og langt inn i lutherske kretser, bl. a. som taler ved tverrkirkelige,' evangeliske m0teaksjoner. Grunnene

11 NORSK TIDSSKRWr FOR MISJON til det er nok bade en klar moderering av hans tidligere ekstreme standpunkter, Leks. nar del gjelder helbredelse, og en Sl0rre apenhet blant pinsebevegelsens ledere for Edvardsens noksa u-norske personfokuserte lederslil, organisasjonsmodell og misjonsstrategi. Edvardsens verdensvide evangelistljeneste og hans st0tte til nasjonale medarbeidere (noe han ikke pa noen mate var den f0rste eller eneste som har gjort innen norsk misjon l ) har gjort ham til den antakelig mest kjente norske kirke- og misjonslederen i var tid! Den 0kende internasjonale konlakt med evangelikale og karismatiske misjonsledere, ikke minst i USA, f0rte lil at flere av dem bes0kte lorge, og det ble stadig mer vanlig at norske unge kristne henlel innliykk i ullandet. Pavirkningen fra USA ble etter (wert en av de aller viktigste faklorer nar del gjaldl endring innen norsk misjon. Forel0pig visle disse impulsene seg ved at det kom til dannelse av flere norske underavdelinger av amerikanske tverrkirkelige misjonsorganisasjoner. Felles for nesten aile var al de var stiftet og ble ledet av en visjonaer og inspirerende amerikaner. I Norge fikk disse organisasjonene Iikevel ofle et vissl luthersk preg. Paradoksalt nok skjedde fremveksten av disse nye -para-kirkelige- organisasjonene samtidig med en styrking av den -kirkelige- bevissthel i norsk kristen Iiv generelt. Her kan vi bare kort nevne noen av disse nye organisasjonene. Navigat0rene, som ble stiftel og ledet av amerikaneren Trotman Dawson, startet opp silt arbeid i Norge allerede i 1957, og konsentrerte seg i perioden saeriig om studentarbeid. Deres studie- og kurstilbud naclcle langt ut. Navigat0rene har hele tiden vaert en misjonsbevegelse og har sendt ut misjonaerer bade i egen regi og i samarbeid med andre misjoner. I dag forstar Navigat0rene seg som en -pioner- og ressursbevegelse-, og har ikke minst gjennom sin generalsehetaer i senere ar, Ole-Magnus Olafsrud, markert seg innen kristent ekteskaps- og familiearbeid og innen det tverrkirkelige evangeliseringsprosjektet -Tid for tro-, som ble initiert av Lausanne-bevegelsen. J6 Senere kom Operasjon Mobilisering, en underavdeling av Operation Mobilization, stiftet og ledet av George Verwer; Krislus For Aile, den norske avdelingen av Campus Crusade, stiftel og ledet av Bill Bright, og Ungdom i Oppdrag, etter Iwert en underavdeling av Youth With A Mission, stiftet og ledet av Loren Cunningham. Den siste trenger noe mer omlale. Den amerikanske pinsevennen Loren Cunningham forteller at han fikk en visjon av b01ger som slo inn over aile kontinenter, og at disse b01gene forvandlet seg til unge mennesker av aile raser. Hans visjon ble a frigj0re ungdommens

12 134 NORSI': TIDSSKRIH I'OR MISJON ubrukte ressurser for misjon. Youth With a Mission ble startet i 1960 som en del av Assemblies of God, men utviklet seg etter/wert til en frittstaende tverrkirkelig misjonsbevegelse. YWAM regnes i dag som verdens S!0rste misjonsorganisasjon med ca fulltidsmedarbeidere og deltidsarbeidere pr. ar med arbeid i ca. 130 land. Cunningham og Y\x/AM har v",rt pionerer for sakalt.korrridsmisjon. Ungdom i Oppdrag i Norge ble startet av Eivind Fr0en, som selv hackle bakgrunn i Navigal0rene. Eivincl Fr0en val' S0nn til sj0l1unnsprest Hans Jacob Fn2>en, som fra 1970 val' en av pionerene og lederne for den karismatiske bevegelse innen den lutherske kirke i Norge. Eivincl Fr0en var ogsa sterkt preget av den karismatiske bevegelse og dens vektlegging av b0nn, utrustning og misjon. Etter et m0te med Loren Cunningham i England sommeren 1971 ble UiO ble formelt stiftet varen Det nye med UiO som misjonsorganisasjon i Norge var den sterke vektleggingen av Den Hellige Ands kraft og lilrusrning i evangeliseringstjenesten - den val' en profilert -karismatisk- misjon - og den s"'regne maten a finansiere arbeidet pa ved at ingen mottar 10nn, men -lever i tro- hva angar deres personlige 0konomi. UiO har etter Iwert bygd opp flere skolesenter, et forlag for Iitter,uur, musikk og video og et omfattende familiearbeid. F0rst og fremst er imidlertid UiO en misjons- og evangeliseringsorganisasjon og hackle i misjon",rer. Det gj0r UiO til orges fjerde S!0rste misjon mir det gjelder antall misjon",rer. UiO har ogsa rekruttert misjon::rrer og ledere til andre organisasjoner og kirkesamfunn. Etter at UiO i de f0rste arene i Norge 0nsket a ha en llithersk teologisk profil, ble den i 1984 formelt YWAM's arbeid i Norge og c1ermed mer okumenisk apen. Det har v",n strid i UiO om den konfesjonelle linjen, og UiO l11a vel i dag nxrmest karakteriseres som evangelikal-karismatisk uten noe fast konfesjonelt stastecl,j7 am de ovenfornevnte nye misjoner i Norge kan grupperes som -::lmerikansk-inspirerte,.3s, er del en annen type av rnisjaner som kan kalles -0st-inspirene,.. Poenget er da al de er motivert av de misjonslllfordringene sam 0st-Europa og generelt den kommunisliske verden har utgjort. 'orsk Misjon i 0st, tidligere Misjon bak ]ernteppet, ble stiftet i 1967 etter besok av den rllmenske kristne j0den Richard Wurmbrand, som kunne forte/ie rystende eksempler pa overgrep som ble began mot krisme del" kommunismen var den radende ideologi. Dette kom sv~rt ubeleilig pa mange krislne i Vesten, som 0nsket a komme fram til en forstaelse mecl de marxistiske makthaverne i 0st, ja endog til tider idealiserte forholdene der, s",r/ig i Kina. Forvirringen ble ikke mindre av at ledere for kirkene i de kommunistiske

13 NORSK TI[)SSKRltT FOR MISJON land ble trukket inn i det 0kumeniske arbeidet i KV, og del' benyttet enhver anledning til a forsvare regimene og benekte at kristenforf01 gelse fam steel. Lasse Tra:dal, misjonens tidligere leder og historieshiver, sier f0lgende: -I store deler av den vestlige kristenhet hersket ideologisk uklarhet og forvirring. Man gjennomskuet ikke kommunislenes langsiktige mal, og man var then noen klar forstaelse av hvor stort omfang forf0lge1sene hadde. Mens de etablerte kirker, bade nasjonalt og internasjonalt, ble staende pa sidelinjen, var det 0stmisjoner og andre grupperinger som lok opp den kristne solidaritetstanken og forpliktet seg pa,i realisere den fullt ut.-" Vi tror Tra:dal hal' relt i denne vurderingen. Sp0rsm~I1et reiser seg ogsa am hvorfor ingen av de etablerte misjonene tok opp arbeid i 0st. Det kan va:re flere ~lrsaker, men Tr~dal hevder at..den viktigste arsaken kan sannsynligvis tilbakef0res Iii en forbausende fastlast misjonsstrategisk lenkning og en manglende evne til a skille mellom ideologi og politikk. Misjon var ensbelydende med utsendelse av misjona:rer, og nar dette ikke val' mulig, val' det bare a akseptere at d0rene val' stengt.-;o Tra:dal overdriver nok en smule pa det siste punkt - radiomisjonen viser f.eks. at man ikke hadde gitt opp -de lukkede land- - men han hal' et vesentlig poeng: De kommunistiske land val' nok lukket for vanlig misjon, men del var andre mater a drive misjon pa. Her representerte Misjon bak Jernteppet i Norge en helt ny og annerledes -misjonside-. Stifterne Vemund og Else-Marie Skard og Gulbrand 0verbye hadde ikke sin bakgrunn i noe elablert misjonsmilj0, men i Oxford-bevege1sen, eller Moralsk Opprustning som den senere ble kalt. De knyttet til seg biskop Monrad Norderval som haelcle noe av den samme bakgrllnn. Med Misjon bak Jernteppet fikk Norge en ny type misjon som kombinerte rent evangeliserende tiltak som bibel- og Iitteratllrspredning, radiomisjon og Sl0lte til menigheter og enkeltpersoner med et sterki menneskerellighets- og religionsfrihetsengasjemem, ofte i opposisjon mot de vedtatte holdninger i Vest. Misjonen fikk i periodel' hard kritikk for uetterrettelighet og ideologisk ensidighet, men hal' senere - og sa:r1ig etter kommunismens sammenbrudd i 0st Europa i fatt relt bade nar det gjelder de faktiske opplysninger am situasjonen i 0st og vurderingen av situasjonen for de krislne kirkene. Broder Andreas, -Guds smugler-, blir regnel som pioneren for bibeltransportarbeidet til 0st-Europa. Hans bok - med den norske tiltelen Med Cuds ord gjennom jemleppel" - er oversalt lil 30 sprak og hal' kommet i opplag pa over 9 millioner' Broder Andreas begynte sin virksomhet i Hans organisasjon Open Doors sam-

14 136 NORSK ndsskrift FOR ~llsjon arbeidet til a begynne med med Misjon bak Jernteppet, men i 1983 etablerte Apne D0rer seg som en egen organisasjon i orge under ledelse av Frank Kongstein." Apne D0rer hal' tradisjonelt lagt mindre vekt pa arbeidet med menneskerettighetssp0rsmal og mer pa distribusjon av kristen litteratur og andre evangeliserende tiltak. Felles for Norsk Misjon i 0st og Apne D0rer er at de etter 1989 gradvis har orientert seg i retning av den muslimske verden nar det gjelder evangelisering og st0tte til forfulgte kristne. NM0 har i senere ar under sin generalsekreto:er John Victor Selle opprettet kontakter i en rekke mus Iimske land og har s0kt et visst samarbeid med Institute for the Study of Islam and Christianity (ISIC) under ledelse av Patrick Sookhdeo i London. Den tredje 0stmisjonen er Kristne 0stmisjonen som er en norsk underavdeling av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt av Lois Bass i 1960 og fremdeles ledes av ham. Den norske avdelingen ble stiftet i Heller ikke Kristne 0stmisjonen sender ut misjono:erer fra Norge, men samarbeider med menigheter i 0st-Europa. Misjonen hal' profilert seg so:erlig gjennom sitt sosiale engasjement, fremfor alt adopsjonsordninger for n0dlidende barn. Aile de tre 0stmisjonene er mer eller mindre tverrkirkelige og appellerer om st0tte til folk bade innen Den norske kirke og frikirkene. Ved a fokusere disse -nye- misjonene her 0nsker vi imidlertid ikke a overse det arbeidel som ogsa drives i 0st-Europa av andre misjoner og kirker, feks. av Baptistsamfunnet og Misjonsforbundet. Et nytt trekk i bildet, so:erlig etter 1989, er ogsa at menigheter og enkeltpersoner bade innen Den norske kirke og frikirkene etablerer direkte kontakter med menigheter og institusjoner i 0st-Europa med tanke pa 0konomisk st0tte og gjensidig utveksling av personell. Flere organisasjoner hal' ogsa sendl team til 0st-Europa, ofte i samarbeid med 0stmisjonene. [ 1996 kan man si at 0sl-Europa og statene i den tidligere Sovjel-Unionen, so:erlig de sentralasiatiske republikkene, er blant de h0yest prioriterte nye arbeidsoppgavene for misjonsbevegelsen internasjonalt. Norsk misjon har ogsa gatt inn i disse omradene, bade ved -eidre- misjonsorganisasjoner som Santalmisjonen Cbl.a. i Aserbajdsjan) og de -yngre- som de nevnt ovenfor arene og begynnelsen av 1970-arene var ikke bare en periode med opprettelse av nye misjonsorganisasjoner, men ogsa ekspansjon innen de etablerte. Riktignok gikk antall misjonsforeninger ned, men dette syntes a bli kompensert av 0kt aktivitet pa andre omrader. Den organisasjonen som vokste sterkest, val" NLM. Organisasjonen, som opprinnelig hadde hatt en viss "mistru til skulei'

15 NORSK TIDSSKRII T FOR 1I11SJON 2-3/ og skulevisdom-", ble na den ledende skolemisjonen og var i 1967 eier av 11 skoler og medeier i en. Skolene har uten tvil v;ert en av de beste rekrulleringsredskapene for norsk misjon i en lid uten de store vekkelser. Utbyggingen av skolearbeidet har fortsall helt til var tid med oppgradering av Misjonsskolen i Stavanger og pa Fjellhaug til h0yskoler og etablering av videregaende skoler, medieskoler og ikke minst Norsk L;ererakademi og na senest en l;ererh0yskole. Et annet viktig rekruneringsredskap var det aktive ungdomsarbeidet og ikke minst de mange leirstedene som eller Iwert vokste fram. agsa delle arbeidet hadde til a begynne med blill m0tt med en viss skepsis. Pietistiske ledere fryktet -en utglidning mot en lett og allmenreligi0s arbeids- og m0teform-." Likevel slo denne arbeidsformen kraftig igjennom, og ungdomssentrene ble kalt -det nye eventyret- i norsk kristenliv. -Leirstadene hal' Yore, og vii i enda sterkare grad bli arnestader for kristen kunnskap, vekkingsliv og misjon-, ble det uttalt i I 1966 var det hele deltakere bare ved Misjonssambandets ulike leirtilbud" Illustrerende for Misjonssambandets satsning pa ungdommen er at det i 1964 startet sin eget ungdomsmagasin, Ungdolll og Tiden, som etter bare vel ell ar hadde hele abonnenter''' At ungdomsarbeidet i 1960-arene hackle vind i seilene, gar ogsa fram av Misjonsselskapets rapporter. Det tales endog om en ~misjonsvekkelse blant norsk ungdom." Ikke minst slo dette ut i en en uvanlig god rekruttering av nye misjon::erer. Det var sa mange som s0kte seg til selskapet, at det ble ventelister, og noen av dem som s0kte, fikk aldri reise ut. Norsk misjon har - til forskjell fra misjon i de fleste andre land - i hele etterkrigstiden opplevd en sa sterk rekruttering til misjon;erstillingene at den stort sett har dekket behovene - med unntak av noen fa spesialstillinger, som f.eks. misjonsleger. I de periodene vi har sett pa, 0kte ogsa antallet ansatte. I NMS, f.eks., 0kte det fra 1946 til 1974 med n;ennere 140 ute og hjemme:" Slike tall kan imidlertid v;ere bedrageriske. Den st0rste 0kningen kom nemlig oflest ute og blant administrativt ansatle hjemme. I Misjonssambandet var det fra 1946 til 1966 en reduksjon i antall predikanter fra 260 lil 204." Delle har v;ert en tendens som har gjorl seg gjeldende i hele etterkrigstiden. Med aile forbehold om deltidsansetleise, bruk av misjon::erer i hjemmearbeidet, endringer som skyldes nye strukturer osv, er dette en meget viktig og tankevekkende endring innen norsk misjon. Den bedehusbaserte misjonen er nemlig helt avhengig av et levende og aktivt misjonsfolk med en forkynnelse og ledelse pa lokcllplc/i1et som hele tiden er i stand til a m0te ticlens ulfordringer. Det er Val' overbevisning at nar misjonen de siste

16 138 NORSK T1DSSKRII"T FOR "115)0:" arene har tapt ten'eng, sa skyldes det ikke mlnst en farkynner- ag ledelseskrise pa bedehuset, sam gj0r at det mange steder'" har blitt akterutseilt sam et attraktivt sted far kristent fellesskap ag arbeid far rnisjonen. Mangelen pa forkynnere henger 1l0ye sanlmen mecl denne krisen. 'De sa sa::regent norsk som kristenrussens misjonsaksjoner hal' hatt star belydning far a videref0re misjansengasjementel blant etterkrlgsgenerasjonene av ungdom. Dene arbeiclet kom for alvar i gang pa begynnelsen 'Iv 1960-laller. Misjansorganisasjanene farslo at Norges Kristelige Sludenl- ag Gymnasiastlag (sam det da het) ag dets lagsarbeid rlmdt pa skalene var 'IV st0rste betydnlng far misjanen. De neste unge glkk pa skale, ag unge kristne med ulik bakgrunn engasjerle seg i Jagsarbeidel. -Investeringslinjen" innebar at organisasjonene i Organisasjanenes Fellesrad (OF) ag Misjanssambandet stille seg bak Lager. De appfardret Iii 0kanamisk Sl0lte ag etablerte samarbeidsslillinger finansiert av misjonsorganisasjonene. 51 Kristenrussaksjanene far misjanen startet i 1961 ag spredte seg senere aver hele landery Del 0konomiske resultatet var nok viktig, men langt viktigere var det mlsjanskjennskap ag - engasjement sam ble skapt has mange unge gjennom disse aksjonene. Fellesskapet i Laget pa (vel's av kirke- og organisasjonsgrenser skapte ogsa minclre organisasjonsag kirkesjllvinisme I den nye generasjan ag bidra pa sikt til en endring I del okumeniske klimael i Narge. Fremgangen far mlsjansarganisasjanene I'll ag 70-tallet farteller ags,' nae am det "skjebnefellesskap" sam eksisterer mellam demo Selv am det kan va:re ulikheter nar det gjelder prafil ag strategi, henter de sine ressurser - b,ide menneskelig ag okal1amlsk ston sett fra de samme milj0ene og er avhengige av de samme ~1I1c1elige konjunktursvingningene i historien. De vinner aile pa vekkelse ag andelig farnyelse, ag de taper aile pa andelige t0rketider n<ir sekularisering og marerialisme griper am seg, og mennesker s0ker andre steder enn til klrker ag bedehus. Ingen metader eller "linjer" kan appheve den grunnleggende sammenheng mellam vekkelse (i vid forsland), misjon og kristen enhet. 5j ID Nyorientering og krisestenuling lnternasjanalt hadde narsk mlsjan ingen fannell tilknylning til en glabal 0kumenisk arganisasjan etter Sam papekt lidligere okte den misjanslealagiske utviklingen Innen CWME ag KV pa ag 70-tallet bare avslanden mellam narsk misjan ag KV-0kumenikken. Sa:rlig KV's generalfarsamling I 1968 ag misjanskanferansen I Bangkak 1972n3 aktualiserte sp0rsmalet am en samling 'IV kanselvatlv-

17 NOW.sK T1DSSKRIFT FOR,\llSJON % 139 evangelisk eller.evangelikal. misjon om et misjonsteologisk alternativ. I 1974 sammenkalte den amerikanske baptistiske evangelisten Billy Graham til en internasjonal, 0kumenisk verdensevangeliseringskongress i Lausanne, Sveits.s.i Pa kongressen undertegnet de ca dellakerne fra 150 nasjoner.llusanne-p~lkten.s5, en erkhering i 15 konsise artikler f0rl i pennen av den anglikanske presten John R.W. Stott, som gir et klart og upolemisk uttrykk for en evangelikal misjonsteologi og -strategi. Det er Iikevel tydelig at flere av formuleringene i pakten har en brodd mot den toneangivende misjonsteologi innen KV. Men i hoveclsak er pakten en positiv understrekning av den evangelikale overbevisning om Bibelens absolutte autoritet, Kristus som eneste frelsesvei, den dobbelle utgang av Iivet, n0dvendigheten av personlig omvendelse og tro og kirkens rolle i misjonen. Pakten uttaler seg ikke om sakramentene, Iwor det finnes sv;ert ulike syn blant de evangelikale, men den tar opp utfordringen fra den nye sosial-etiske bevissthet og ser pa sosialt ansvar som en del av misjonsoppdraget. Ogs,\ aklllelle stridssp0rsmal som evangelisering og kultur og synet pa Den Hellige Ands gjerning blir latt opp. Etter kongressen ble det c1annet en internasjonal Lallsanne-komite og nasjonale Lallsanne-komiteer i en rekke lane!. Flere norske misjonsledere hackle v;ert til stede i Lausanne og hackle blitt inspirert. Den norske Lausanne-komite ble dannet under ledelse av biskop Erling Utnem og "visjonen fra Lausanne ble spredt i norske misjonskrelser.~i ~\rene siclen har Lausanne-bevegelsen internasjonall holdt en rekke konsultasjoner og konferanser som har dr0ftet viklige misjonsteologiske og -strategiske sp0rsmil!. Den forel0pig siste verdenskonferansen ble holdt i Manila i 1989 og produserte "Manilamanifesret.~7 sam slaclfesler og urclyper Lallsanne-pakren. Selve Lallsanne-pakten, foredragene pa kongressen og den f01gende organiseringen av bevegelsen ga norske misjonsledere en alrernativ strllktllraforholcle seg til, selv om Lausanne-bevegelsen mecl sitt alli~ anse-0kumeniske preg og sin lave organisatoriske profil ikke innb0d til organisatorisk tilsilitning fra kirkers og misjonsorganisasjoners side. Likevel opplevcle man at man kunne sta sammen i Lausannebevegelsen om bibelsk klassisk misjon. Den norske L.1usanne-konferansen p~' Danvik Folkeh0)'skole i Drammen hvert annet ar gav misjonsledere en anleclning til a komme sammen pa tvers av organisasjons- og kirkegrenser for a bli inspirert og informert. L.1usanne-pakten ble etterhvert lagt til grunn for flere tverrkirkelige misjonsorganer, f.eks. I orsk Misjonsrad, og den fungerte i praksis som en evangelikal.misjonsbekjennelse.. Siagordet til Lausanne-

18 140 i\"orsk T1DSSKRWr FOR MISJON 2-3/1996 bevegelsen,,hele kirken med heie evangeliet til heie verden", ble ikke oppfattet som polemikk mot "para-kirkelige" organisasjoner. I bevegelsen kunne representanter for misjonsorganisasjoner og kirker arbeide sammen mot et felles mal. Pram til 1975 hadde det blitt etablert selvstendige nasjonale kirker pa de fleste felt der norsk misjon hadde vaort i arbeid noen tid. Det ville f0re for langt a ga inn pa denne prosessen her, men oftest la misjonene seg pa en "integrasjonslinje", der misjonens arbeid ble integrert i kirken, og misjonaorene ble medarbeidere i kirken under nasjonal ledelse. Dette ga misjonsorganisasjonene nye funksjoner som partnere og misjonaorene nye roller som medarbeidere og ikke n0dvendigvis ledere. Det gamle sp0rsmalet om nar misjonens oppgave var fullf0rt, ble reist med ny styrke. M0nsteret for norsk misjon har stort sett vaort at der det har vaort politisk og 0konomisk mulig, har man fortsatt samarbeidet ogsa etter at kirkene har blitt selvstendige. Dette gjelder f.eks. Madagaskar og Etiopia. Begrunnelsen har vaort at disse kirkene fremdeles trenger misjonens assistanse for a kunne fullf0re sitt eget misjonsoppdrag. Selv om kirkene er selvstendige, finnes det likevel viktige oppgaver for misjonen. Selvstendiggj0ringsprosessen sammen med usikre politiske forhold pa mange misjonsmarker har gjort at norsk misjon har vaort pa leting etter nye felter og oppgaver. Gjennom internasjonale impulser fra bl.a. Lausanne-bevegelsen og Puller Theological Seminary i USA, hvor flere norske misjons- og kirkeledere studerte i kortere perioder, kom uniidde jolkegrupper i fokus for nye misjonsfremst0t. Dette var selvsagt ikke noe helt nytt for misjonen, men etter Lausanne-kongressen ble det utarbeidet metoder for a identifisere de unadde gruppene og na dem med evangeliet. 58 En annen malgruppe for misjonen, som ofte ogsa tilh0rer de unadde folkegruppene, har kommet sterkt inn i bildet for norsk misjon i senere ar. Muslimske land og folkegrupper har i arhundrer i praksis vaort sett pa som lukket for kristen misjon. Misjonsstrategien har mer gau ut pa astoppe l11uslimene enn vinne clem for Kristus. Et eksempel pa dette er den sakalte "apostelgatestrategien" i Afrika." Pra 1978 av har imidlertid malsettingen vaort en annen. En oppdaget at det faktisk var mulig a na muslimer med evangeliet om en tok i bruk de rette metoder. Man knyttet an til prinsipper for kirkevekst og kontekstualisering for i. fjerne kulturelle og etniske anst0t."' Som en f0lge av denne nye tenkningen har flere norske misjoner i senere ar begynt arbeid blant unadde folkeslag og blant muslimer. Vi kan bare nevne Kenya, Mali, Elfenbenskysten, Iran, Aserbajdsjan og Mongolia som eksempler. Bak denne strategien ligger ogsa et 0nske

19 NORSK T1DSSKRln FOR MISJON om a engasjere nye givergrupper i Norge. Representanter for de.gamle. misjonsmarkene har ofte f01t al oppslartingen 'IV misjonsarbeid bjant nye folkegrupper har gall pa bekostning 'IV ul0ste misjonsoppgaver pa de.gamle fellene. Fremdeles arbeider nemlig de aller flesle norske misjon:erer innenfor etablerte kirker pa.gamle. misjonsfell. Delle er imidlenid minorilelskirker omgill 'IV store folkemasser som enna ikke har h0rt evangeliet. Det vii va:re en vanskelig, men viktig oppgave for norske misjonsledere a formidle til misjonsfolket at det fremdeles er store misjonsoppgaver pa de gamle fellene. Del ma tydeliggj0res at del ikke bare er sp0rsmaj om a holde et kirkelig maskineri i gang gjennom mellomkirkelig hjelp, men'll del dreier seg am genuin misjon ved at kirken og misjonsorganisasjonene sammen nar ut til nye grupper og omrader med evangeliet. Elt annet viktig trekk ved utviklingen i Norge eller midten av 1970 tallel er fremvekslen av den karismaliske bevegelse og senere ulike nye kirkesamfunn med karismalisk preg. Vi har sell'll Aril Edvardsen allerede tidlig pa GO-tallet formidlet karismatiske impulser inn i norsk kirkeliv, men det var f0rst etter 1970 at bevegelsen gjorde seg gjeldende innen Den norske kirke. Helligands-seminarene fra 1977 og Oase-bevegelsen fra 1981 represenlerer en karismatikk som 0nsker a v:ere lojal mol den lutherske kirke, men var Iikevel kontroversiell og forarsaket en langvarig kirkelig deball. Innflylelsen fra den karismaliske bevegelse ble ogsa f011 innenfor misjonsbevegelsen. Mange misjon:erer vilnel om andelig fornyelse og ny motivasjon for misjom:erljensten. Flere av de store misjonsorganisasjonene og frikirkene stilte seg positive til bevegelsen, mens noen av de mest konservative stille seg skarpt avvisende. Det var Iikevel ikke mange 'IV de fremste misjonslederne som identiftserte seg med den karismatiske bevegelse, og den dyptgripende andelige fornyelse som mange karismatikere hadde hapet pa lidlig pa 80-lallel, skjedde ikke. I enenid kan man stille sp0rsmalel om norsk misjon ved sin heller lunkne holdning til den karismatiske bevegelse ikke kjente til sin bes0kelsestid og derfor gikk glipp av en fornyelse som kunne gjon den bedre rustet lil a m0te var lids lllfordringer. Oase har ikke selv tall sikte pa a sende ut egne misjon:erer, men 0nsker bl. a. ved teamtjeneste abetjene og styrke del misjonsarbeid som allerecle drives av norske misjonsorganisasjoner. Et samarbeid er innledet med Misjonsalliansen, Santalmisjonen og Misjonsselskapet med sikte pa dette, og flere team har allerede v:ert i virksomhet i Latin- Amerika, India og Taiwan. Om ikke Den norske kirke og norsk luthersk misjon tok opp den karismatiske utfordring, var det andre som gjorde det og i lwen fall i

20 142 KORSK TIDSSKRIFT FOR i\lisjon % farste omgang har fort L1tviklingen videre i en retning vekk fra bade den mer tradisjonelle kristendomsforstaelsen og den "klassiske" pinsebevegelsen. Trosbevegelsen i Norge henter inspirasjon ffa personer som amerikaneren Kenneth Hagin, koreaneren David Yonggi Cho og svensken Ulf Ekman. Oslo Kristne Senter LInder ledelse av Age Aaleskj<er ble organisert i 1985 som den farste trosmenighet i Norge. Senere hal' amabet menigheter og mecllemmer vokst slik at man etter ti ar regner med ca medlemmer i trosbevegelsen. Trosmenighetene er sterkt evangeliserende, og selv om de forelopig har etablert forholclsvis lite misjonsvirksomhel i andre Janel, ma en regne mecl at de i fremtiden vii vxre mecl ac1reie det norske misjonsbilc1et i sin retning. 6i Det som er s~rlig konsekvensrikt, er det fremticlige forholdet til pinsebevegelsen. Slik det ser LIt na, foregar det en tiln<erming mellom trosmenighetene og pinsebevegeisen mecl utveksling av talere osv. Pa sikt kan dette f0re til en moderering av en del av trosbevegelsens mest ekstreme teologiske standpunkter slik at den finner sin plass blant de 0vrige norske kirkesamfunn. 6! Om vi igjen vender tilbake til de Illtherske misjonsorganisasjonene, finner vi at et nytt samarbeidsmonster er i ferd med a avtegne seg. I 1976 ble det tatt initiativ fra Kirkerac1ets side for a fa til et n<ermere samarbeid med Misjonsselskapet, Santalmisjonen og Israelsmisjonen. Etter en lang utrec1ningsprosess gikk disse tre organisasjonene mec1 i.menighetenes misjonsengasjement" fra Dette var et offisielt samarbeic1 mellom c1e kirkelige organer og misjonsselskapene, som innebar at.l11isjonsorganisasjonene gir hjelp til menighetene og drafter med menighetens organer hvordan en slik hjelp best kan gis". Dette programmet ble langsomt virkeliggjort gjennom 1980-arene, og en rekke avtaler mellom menigheter og misjoner ble inngatt. NMS vec1tok i 1987 at menigheter mec1 forpliktenc1e samarbeidsavtale med NMS fikk rett til a delta i valgprosessen av delegater til generalforsamlingen.'5 Et gjennombruc1d i denne integreringsprosessen kom imidlertid forst med opprettelsen av Sal11arheidsrad for menighel og l11isjon (SMM) hasten I vedtektene heter det at radet er et samarbeidsorgan pa sentralt plan som fatter vec1tak av gjensidig forpliktende karakter for panene innenfor rammen av radets vedtekter og de vedtatte planer og budsjetter. Prosjektleder Tore Lallgerlld sier i forbindelse med opprettelsen at gjennom "dette er viktige skritt tatt mot " overkomme den kirkepolitiske motsetning mellom radsstrllktllr og frivillige organisasjoner. Denne Illotsetning hal' i etterkrigstiden bidratt sterkt til ::1 hemme en natllrlig integrasjon av misjon i den nye menighetsaktiviteten og hal' drevet misjonsarbeidet ivai' kirke stadig lenger inn i en skyggetilva::relse".6'1