RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS.

Transkript

1 RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS. 1. Innledning. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 1. juli 2008 bedt Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om å foreta en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden, herunder om tobis er å betrakte som en fellesbestand mellom Norge og EU. Det blir vist til at ICES har uttrykt bekymring for nedfisking av lokale bestander. Dette arbeidet skal skje i dialog med næringen. Utfordringene i forhold til en fremtidig regulering av fisket etter tobis er på kort sikt å få opp gytebestanden slik at det kan utøves et bærekraftig kommersielt fiske i årene fremover. En bærekraftig tobisbestand er også viktig i et økosystem perspektiv. Videre er det en utfordring å hindre lokal nedfisking av tobis fordi dette kan føre til langvarig svikt i den lokale rekrutteringen. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet gir i denne rapporten en oversikt over tobisbestandens status og utvikling, forslag til fremtidig regulering i NØS og en kort beskrivelse av forholdet mellom EU og Norge når det gjelder tobis. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vurderte mulige løsninger og fremgangsmåter høsten 2008, og ble da enige om at den dårlige situasjonen for tobisbestanden, samt ny kunnskap gjorde det nødvendig å utforske nye metoder for å forvalte bestanden bærekraftig i Norges økonomiske sone (NØS). Bestandsberegningene i regi av ICES er basert på fangst pr. enhet innsats (CPUE) i det kommersielle tobisfisket. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om grunnleggende forutsetninger bak metoden er oppfylt. For eksempel antas det at det en lineær sammenheng mellom fangstrater og bestandsstørrelse, noe man lenge har vært klar over sjelden er oppfylt for stimfisk. Det er også vist seg å være et problem å justere for økt fangsteffektivitet i flåten. I tillegg vil fangstratene kunne forbli høye ved en reell bestandsreduksjon dersom den gjenværende bestanden fordeler seg på et mindre geografisk område. Disse metodiske svakhetene har hatt store negative konsekvenser for tobis i NØS. På et tidspunkt da ICES vurderte bestanden i Nordsjøen til å være innenfor sikre biologiske grenser ble et flertall av tobisfeltene i norsk sone fisket så langt ned at de har vært ute av fiskeriet i en årrekke. ICES har påpekt svakhetene med CPUE metoden, men har valgt å bruke den i mangel av noe bedre. Arbeidet med å utvikle en alternativ forvaltningsmodell for tobis i NØS vil bli gjennomført i nært samarbeid med ICES. I løpet av 2009 har Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet hatt 3 møter med representanter fra Sør-Norges Trålerlag for å diskutere de ideer som har vært fremsatt om fremtidig forvaltning av tobis i NØS. Det samarbeidet har vært konstruktivt og gitt mulighet til å ta inn nye idéer, og endre og modifisere opprinnelige forslag. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om følgende punkter: tidsbegrensing av fisket innføring av minstemål innføring av områdebasert forvaltning fra og med 2011 fastsettelse av TAC for NØS særlig regulering av fisket i På denne bakgrunn foreslår Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet en områdebasert forvaltning av tobis i NØS. Siktemålet med denne type forvaltning er å sikre at det er tilstekkelig med gytefisk i alle historisk viktige tobisområder for å sikre rekrutteringen i hele utbredelsesområdet. I tillegg foreslås innføring av minstemålbestemmelser og tidsbegrensning i fiskeperioden. Forslaget innebærer at NØS deles inn i bestemte områder. Disse områdene åpnes og lukkes for tobisfiske i henhold til et fastlagt system. Fartøy med rettigheter til å delta 1

2 kan fiske sin kvote på de områder som til enhver tid er åpne. Det foreslås at det fastsettes en totalkvote for NØS. I tillegg foreslås en tidsbegrenset fiskeperiode, og innføring av minstemål som medfører stengning av områder når innblanding av yngel i fangstene blir for høy. Det foreslås også at utenlandske fartøy med adgang til å fiske tobis i NØS blir underlagt samme regler. Videre foreslås det et begrenset prøvefiske i Det foreslås at forvaltningssystemet evalueres årlig. 2. Tobis i Norges økonomiske sone. 2.1 Utbredelse og bestandsutvikling. Tobis er en betegnelse på flere arter i silfamilien. I fisket i Nordsjøen er havsil helt dominerende. Tobisen tilbringer det meste av tida nedgravd i sand. Fisket foregår hovedsakelig i perioden april til juni når tobisen er opp av sanden og beiter i tette stimer på dagtid. Om kvelden vender tobisen tilbake til sitt skjulested i sanden. Tobisen beiter i samme område som den ligger nedgravd og er derfor meget stedbunnen. Fig. 1. De viktigste tobisfeltene i Nordsjøen. Fisken foretrekker forholdsvis grov sand som er lett å trenge ned i og hvor oksygenforholdene er gode. På grunn av avhengigheten av egnet habitat ligger tobisfeltene spredt som et usammenhengende lappeteppe i Nordsjøen (Fig. 1). I den norske del av Nordsjøen finner vi tobisfelt fra det sørvestre hjørnet av NØS og nord til Vikingbanken, i dyp fra 40 til100 m. Vi regner med at alle kommersielt interessante tobisfelt i NØS er identifisert (Fig. 2a-d). 2

3 3 Æ 4 Æ 5 Æ 57 N Inner Shoal ,5 N Fig. 2a. Posisjon for tobisfeltene Inner Shoal i NØS. Fig. 2b. Posisjon for feltene Outer Shoal, Falittene og Vestbanken med tilhørende småfelt. Svart indikerer områder som kan tråles, mens grått indikerer områder der det finnes spredte forekomster av tobis på bunn som i stor grad hindrer tråling. I 3

4 Fig. 2c. Posisjon av tobisfeltene Engelsk Klondyke, Østbanken, Albjørn, Lingbanken og Nordgyden i NØS. Fig. 2d. Posisjon for tobisfeltet Vikingbanken i NØS. Siden 1995 har området i NØS der det beskattes tobis krympet kraftig (Fig. 3). I 2006 økte utbredelsen igjen på de sørlige feltene i NØS som følge av nyrekruttering (2006-årgangen). Dette førte til at flere felt som hadde vært ute av fisket i en årrekke, på nytt ble beskattet i 2007 og Imidlertid var det meget svak rekruttering i NØS i 2007, samtidig som det var et betydelig fisketrykk på 2006-årgangen både i 2007 og

5 Fig. 3. Landinger per ICES-rute i perioden Størrelsen på sirklene er proporsjonal med fangstmengde. Figuren er modifisert fra ICES WGNSSK Dette har ført til en lav gytebestand i NØS i 2009 (tobis blir gytemoden som toåring), slik at situasjonen er som før 2006 der det meste av tobis befinner seg i Vestbankområdet. I perioden foregikk praktisk talt hele tobisfisket i NØS i dette området, noe som etter alt å dømme skyldes at det finnes naturlige verneområder på grunn av mye stein som hindrer tobistråling. Dette har sikret en restpopulasjon av gytefisk som har gitt opphav til lokal rekruttering. De fleste andre tobisfeltene i NØS har ikke tilsvarende naturlige verneområder og er derfor sårbare for nedfisking og rekrutteringssvikt. Uten en gytebestand av en viss størrelse er det liten sannsynlighet for en god lokal rekruttering. På de nordligste feltene har det for eksempel ikke vært fiske på de siste 8-12 år. Siktemålet med områdebasert forvalting av tobis er å hindre lokal nedfisking og dermed sikre grunnlaget for en god rekruttering. Jevn og god lokal rekruttering synes altså å være avhengis av størrelsen på den lokale 5

6 gytebestanden. Det er imidlertid grunn til å presisere at tobis har pelagiske larver. Det kan ikke utelukkes at det enkelte år kan være betydelig utveksling av larver mellom områder. 2.1 Mengdemåling av tobis Tradisjonelt har bestandsberegningen (assessment) av tobis og rådgivningen kun brukt landingsdata og fangst per enhet innsats (CPUE) i det kommersielle fisket, og forutsatt at tobis i Nordsjøen er én bestand. Metodikken har vist seg å ha meget store svakheter som blant annet har kommet til uttrykk ved gjentatte overvurderinger av bestandsstørrelse i prognoser og assessment. I tillegg har rådgivning ikke kunnet forhindre lokal nedfisking av tobisfelt, noe som er alvorlig for utbredelsen av tobis i NØS. Havforskningsinstituttet har derfor satt i gang et prosjekt for å mengdemåle tobis vha. akustikk når tobisen er ute av sanden og beiter om dagen. Arbeidet har kommet godt i gang og resultatene er oppløftende. Prosjektet vil ferdigføres i utgangen av Akustikk er en velprøvd metode for mengdemåling av fisk, men det er en utfordring å måle andelen av tobis som forblir i sanden på dagtid. Det brukes derfor skrape for å fange nedgravet tobis, og ettersom all tobis (havsil) ligger nedgravd i sanden om natten vil forskjellen i dag- og nattfangstene av tobis i skrapen gi et mål på andelen av nedgravet tobis ved dagtid. 3. Regulering av fisket etter tobis i framtiden. Arbeidet med regulering av tobisfisket i framtida har tatt utgangspunkt i to faktorer. For det første er tobis en viktig art i økosystemet og må fortsatt få anledning til å spille denne rollen i dens naturlige utbredelsesområde. For det andre er det sterke holdepunkter for at kun områder med lokalt bærekraftige gytebestander har jevn god rekruttering. For å redusere sannsynligheten for alvorlig lokal rekrutteringssvikt anbefaler Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at fisket etter tobis i NØS reguleres med basis i områdebasert forvaltning og fastsettelse av TAC, samt med et sett av tekniske tiltak, herunder periodestenging og minstemål. 3.1 Periodestenging. Etter å ha ligget i dvale hele vinteren er tobis svært mager når den begynner å beite om våren. Fisken legger imidlertid raskt på seg noe som gir en betydelig vektøkning i bestanden i løpet av få uker. For å utnytte denne vektøkningen bør ikke fisket starte for tidlig om våren. Vi er av den oppfatning at fisket etter tobis i utgangspunktet bør foregå i perioden 23. april til og med 23. juni. Det vises til at faren for innblanding av tobisyngel er økende på alle tobisfelt i NØS etter 23. juni. Sør-Norges Trålerlag er enig i at sesongen kan begrenses til to måneder, men ønsker å forskyve startdatoen til 15. april. 3.2 Minstemål. Det er et bærende prinsipp i norsk fiskeriforvaltning at man skal unngå å fiske på yngel og småfisk. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet anbefaler derfor at det fastsettes et minstemål for å beskytte yngel. Det foreslås at det settes et minstemål for tobis på 10 cm og at det ikke tillates mer enn 10 % innblanding av tobis under minstemål i antall per hal. Overskrides dette må resultatet være at det aktuelle tobisfeltet stenges. Feltet bør være stengt i 7 dager, hvoretter det åpnes automatisk. Ettersom bestanden er stedbunden bør det ikke være begrensninger på hvor mange perioder feltet kan stenges. 6

7 3.3 Bifangst. Fiske etter tobis er kjent for å være et rent fiske, det vil si at innblandingen av andre arter er liten. I utøvelsesforskriften 37 (3) er den tillatte innblanding av andre arter i tobisfisket 10 % i vekt av totalfangsten i de enkelte fangster og ved landing. Det foreslås ikke forandringer på regler om bifangst. 3.4 Områdebasert forvaltning. Det langsiktige målet for forvaltning av tobisbestanden er å sikre bærekraftig gytebestander i hele utbredelsesområdet. Dette danner utgangspunktet for rapportens forslag om å innføre områdebasert forvaltning, det vil si at gytebestanden i hvert område skal være tilstrekkelig stor til å sikre stabil lokal rekruttering. Havforskningsinstituttet er av den oppfatning at lokal nedfisking av tobis kan hindres ved at deler av de enkelte fangstfeltene stenges for fiske. Fiskeridirektoratet deler oppfatningen om at dette vil verne bestanden på en god måte ettersom hvert felt vil være i stand til å rekruttere til sitt eget felt, men påpeker at hvis NØS deles i for mange små områder kan regulering og kontroll bli svært vanskelig. Det foreslås at områdebasert forvaltning blir innført i tobisfisket i NØS i Nordsjøen ved at tobisfeltene deles inn i områder. Hvert av disse områdene deles i to delområder. I et gitt år vil det ene delområdet bli stengt for fiske, mens det andre vil være åpent. Havforskningsinstituttet vil gjennomføre tokt i perioden april til mai hvert år, og basert på resultatene fra disse toktene bestemmes hvilke områder som blir åpnet for fiske etterfølgende år. Hvis toktresultatene tilsier det, kan begge delområdene i et område stenges. En foreløpig inndeling av Nordsjøen i områder vises i figur 1 i Anneks I. Det er grunn til å understreke at økt innsikt i bestandsutbredelse og rekrutteringssammenhenger kan gi grunnlag for å endre områdeinndelingen. Det må utarbeides kriterier for åpning og stenging av områder. 3.5 TAC. Fastsetting av tillatt fangst (TAC) er en del av forvaltningen av de fleste større bestander som norske fiskere beskatter. Dette bidrar til stabilitet og gir rederiene mulighet for å planlegge fisket, særlig når kvotene fordeles på et gitt antall fartøy. I tillegg vil oppbygging av fangstkapasitet ikke skje på samme måte som når det ikke er kvantumsbegrensninger. Ved overgang til områdebasert forvalting av tobis vil det være viktig å få presise mål på mengden av ett år og eldre tobis i de ulike delområdene. Dersom resultater fra forskningstoktet skulle indikere at gytebestanden i et område vil falle under et bestemt nivå, vil det ikke være grunnlag for å åpne området året etter. Forskningstoktet vil således danne grunnlag for å beslutte hvilke områder som vil være åpne for fiske i god tid før fisket settes i gang. Det vil også være mulig å framsette prognoser for mengden av 2 år og eldre tobis i fangstene og derved sette en foreløpig felles TAC for alle åpne områder i NØS før fiskesesongen. På grunnlag av toktmålinger av ett år gammel tobis i fiskesesongen, vil kvoten eventuelt kunne heves, og områder som er stengt kan vurderes gjenåpnet. Det kan også tenkes at man kan få en prognose for årsklassestyrken av ett år gammel tobis fra skrapetokt om høsten. Det er grunn til å understreke at selv om det settes en total TAC for NØS, er det stengning av delområder eller hele områder som skal sikre oppbyggingen av en bærekraftig gytebestand i hele utbredelsesområdet for tobis i NØS. En eventuell fastsettelse av en for høy TAC vil derfor ikke være noen stor trussel for bestanden, men kan føre til at flåten ikke klarer å ta hele kvoten. 7

8 3.6 Særlige tiltak i Foreliggende informasjon om bestandssituasjonen tilsier at de fleste kjente tobisfeltene i NØS bør stenges i 2010 for å gi mulighet for oppbygging av bestanden. For å videreutvikle mengdemålingsmetodene trenger Havforskningsinstituttet å følge med i utviklingen på felt hvor kommersielt fiske foregår, og effekten av å frede deler av det. Målinger i 2009 indikerer relativt høye konsentrasjoner på Vestbanken, og derfor vil det bli mulig å drive et begrenset fiske i dette området i 2010 uten at dette vil vesentlig redusere rekrutteringskapasiteten for den lokale bestanden. For å kunne innhente nødvendig og verdifull informasjon foreslås det derfor at det blir åpnet for prøvefiske i 2010 i et begrenset område på Vestbanken jamfør figur 2 nedenfor, innenfor en kvote på tonn. Det vil bli satt som betingelse for deltakelse at fartøyene følger de planer som Havforskningsinstitutter legger for dette fisket. Detaljert plan for prøvefisket vil bli utviklet av Havforskningsinstituttet. Hvis toktet våren 2010 skulle tilsi det, kan andre områder bli åpnet for kommersielt fiske. A - Forslag til områdeinndeling i NØS Fig. 1. Foreløpig forslag til områdeinndeling i NØS, områdene 1 5. Røde streker viser områdeinndeling. Grenser for område 2 og 3 er som følger: Område 2a: Outer Shoal sør-snurreplassen-triangel - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø4 32 i vest og Ø5 18 i øst. 8

9 Område 2b: Område 3a: Område 3b: Outer Shoal nord-karusellen- Vestbanken nord området mellom N57 14 N57 27, og Ø5 55 Ø3 25. Vestbanken øst - området øst for Ø5 55 og sør for N58 30, avgrenset av norsk sektorlinje i sør og øst. Diana-Korridoren-Vestbanken midtre-falittene - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø5 18 i vest og Ø5 55 i øst. B - Forslag til stengte og åpne områder på Vestbanken i 2010 område 4175 og Fig. 2 Deling av Vestbankenområdet. Det er tatt utgangpunkt i tidligere foreslått inndeling. Området som foreslås åpent er deler av område 2 b og 3b (Fig 1), den delen som ligger i område Området er markert med rødfarging i Figur 2. 9