GLIS Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLIS 2007 2011. Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune"

Transkript

1 GLIS Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune 1

2 Innhold Om prosjektrapportens innhold og omfang GLIS -prosjektets bakgrunn GLIS-prosjektets mål og resultater GLIS-prosjektets organisering Prosjektets sammenheng med tidligere og pågående arbeid i kommunen innenfor fagfeltet Prosjektøkonomi Tiltakskjede språkopplæring av flerspråklige barn i barnehage og skole Implementering i Drammen

3 1. Om prosjektrapportens innhold og omfang Rapportens primære hensikt er å informere om prosjektet GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen), med vekt på de mål som var satt for prosjektarbeidet, de innsatser som har vært gjennomført i prosjektet og de resultater som er oppnådd. Drammen kommune har over flere år gjennomført utviklings- og prosjektarbeid rettet mot målgruppen flerspråklige barn og elever. Vi ønsker derfor også å trekke inn erfaringer fra dette arbeidet for å gi en beskrivelse av hva Drammen kommune har erfart er gode grep for å gi et godt, likeverdig opplæringstilbud til barn og unge som har et annet morsmål enn norsk. Vi vil peke på sentrale elementer for god språkutvikling og god språkopplæring i barnehagen, i barneskolen og i overgangen fra barnehage til skole, samt samarbeidstiltak for helsestasjon og barnehager. Disse erfaringene bygger på flere utviklings- og prosjektarbeid, men også praktisk erfaring fra en barnehage- og skolehverdag som over tid har hatt en høy andel flerspråklige barn/ elever. Når vi i rapportens kapittel 7 beskriver en helhetlig og sammenhengende tiltakskjede fra barnet er 0 til det er 13 år er denne ikke utviklet i GLIS prosjektet alene, men det er gjennom GLIS vi har satt erfaringene sammen. Prosjektrapporten har som mål å vise helhet og sentrale erfaringer fra utviklingsarbeidet. Det er lenket til vedlegg som gir utdypende informasjon om de enkelte delprosjekter som inngår i GLIS arbeidet. 2. GLIS -prosjektets bakgrunn Søknaden om deltakelse i prosjektet peker på to sentrale forhold som bakgrunn for at Drammen kommune ønsket å delta i arbeidet: 1. Stadig flere av skolene i Drammen har i løpet av de senere årene fått en raskt økende andel flerspråklige elever. Det er et behov for å spre kompetanse fra de skolene som har lang tradisjon i å drive flerkulturell skole og generelt å styrke lærernes kompetanse i tospråklig opplæring. Skolene erfarer at det er en stor utfordring å lukke gapet mellom minoritetselever og majoritetselever på mellomtrinnet. Dette gapet er økende. 2. Kommunen avsluttet i 2006 et treårig prosjekt ( Språkskatt )som blant annet hadde fokus på tospråklig opplæring i barnehage. Som resultat av dette prosjektet ble det blant annet laget en veileder til bruk i barnehagene og alle helsestasjonene tok i bruk SPRÅK 4. Det var 3

4 et ønske om å videreutvikle noe av arbeidet i Språkskatt blant annet ved å tilrettelegge for en bedre sammenheng mellom barnehage og skole. 3. GLIS-prosjektets mål og resultater Hovedmål 1 Bedre overgangen barnehage- skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling. Resultatmål: Bedret samarbeid i overgang fra barnehage til skole Struktur for innhold, organisering og gjennomføring av overgangssamtalen mellom barnhage og skole er utprøvd og evaluert Nivå og innhold i dokumentasjon og kunnskap fra barnehage til skole er avklart (systemnivå) Kvalitetssikrede rutiner overgangen barnehage / skole. Tiltak 1 Overgangssamtale med foreldre, 1. klasse lærer og foreldre. Samtalen har vært gjennomført våren før skolestart. Utprøving av maler og rutiner Resultatoppnåelse Foreldre, lærere og førskolelærere mener tiltaket har ført til: Foreldrene er enstemmige i at de opplever dette som et godt tiltak. De opplever at møtet har etablert god relasjon med kontaktlærer og dette oppleves som viktig for skole/hjem samarbeidet ved skolestart. De sier at det er trygt å ha med førskolelærer fra barnehagen, hun/han kjenner barnet deres og kan være et trygt bindeledd Førskolelærerne sier at dette har ført til et bedre samarbeid med skolen, og en bedre kunnskap om hva skolen ønsker at elevene skal ha av språklige ferdigheter ved skolestart. 4

5 Lærerne opplever at informasjonen om elevenes språklige ståsted i forbindelse med overgangssamtalene stemmer i stor grad. Det er ikke nødvendig for skolen å gjennomføre en ny kartlegging ved skolestart. Informasjonen fra barnehagene brukes for å tilrettelegge undervisningen best mulig. Lærerne forteller at relasjonen mellom kontaktlærer og foreldre fortsetter å utvikle seg og har veldig god kvalitet utover i skoleåret. Dette har trolig sammenheng med at begge parter velger ut de delene av samspillet som forsterker det gode førsteinntrykket (tendenspersepsjon 1 ), og aktivt velger bort korrigerende informasjon. Samspillet med de foreldre som ikke har vært med på overgangssamtalene, tar det lengre tid å utvikle. Vedlegg 7 inneholder kartleggingsresultater for fokusbarna, som viser deres utvikling Arbeidet med overgangssamtaler er gjort på Fjell skole/ Fjell barnehage og Fjellhagen barnehage. Vedlegg 1 er en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet. Vedlegg 2 er maler og rutinebeskrivelser som er utviklet i delprosjektet. Tiltak 2 Deltagelse i prosjektet Sammen for oppvekst 2. Trekantsamtaler gjennomført for 12 skolebegynnere på Åssiden skole, fra Åssiden barnehage Resultatoppnåelse Alle parter uttrykker positive erfaringer. Samtalemalen var ikke i tilstrekkelig grad tilpasset vår brukergruppe. Språkfokuset noe nedtonet i forhold til tidligere overgangssamtaler. Pedagogene i barnehagen uttrykker en udelt positiv opplevelse av selve samtalene. De var godt organisert ut fra rammefaktorene og det ble opplevd om meningsfylt tidsbruk. Det var god sikring av «gråsonebarna». Samtalemalen og evalueringsskjemaet var vanskelig for våre foreldre, vår brukergruppe. Pedagogene brukte mye tid på å gjennomgang av begge skjemaene i for og etterkant av samtalene. Foresatte gav kun positive tilbakemeldinger. Kontaktlærerne uttrykker at det er svært positivt å ha møtt foreldrene og ha etablert en relasjon før skolestart og lærene fikk en god forståelse av det enkelte barn. 1 Tendenspersepsjon: det å se etter det du likte i det første møtet med et menneske i de senere møter Ref: Grete Baaland og Erling Roland, Senter for adferdsforskning 2 Sammen om oppvekst er et prosjekt iverksatt av Fylkesmannen og Vestfold på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Drammen var en av prosjektkommunene. 5

6 Skolen har ikke hatt noen egen vurdering i forhold til foreldre etter skolestart, men trekantsamtalen har vært tema i konferanser og andre samtaler. Ledelsen på skole ser at samtalene er verdifulle. Skolen ser en utfordring i forhold til tidsbruk og antall barn. Vedlegg 3 er en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet på Åssiden barnehage og skole, hvor Sammen om oppvekst er en del av dette. Hovedmål 2 Kompetansestyrking av barnehagens og skolens personale. Resultatmål Tospråklige lærere har økt sin kompetanse Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret Personalet i barnehagen og skolen har gjennomgående god kompetanse om språkutvikling Nøkkelpersoner i barnehage og skole har spisskompetanse om prosjekts fagfelt Det er utarbeidet en modell for språkopplæring i naturfag/samfunnsfag (ved å prøve ut ny arbeidsmetodikk for den tospråklige læreren) Tiltak 1 - Kunnskapspåfyll ( for alle delprosjekter): Erfarings- og kunnskapsdeling - mellom barnehageansatte og lærere og mellom ansatte i den enkelte virksomhet og mellom ledere i styringsgruppen Hospitering - lærere i barnehagen og førskolelærere i skolen. Studiereiser/ studiebesøk Arrangerte forelesninger for alle skoler/barnehager ( Thor Ola Engen 2. juni 2008, Tema: Evaluering av forsterket tilpasset opplæring i Osloskolen. Nova rapporten Virkninger av tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever Liv Bøyesen ) Deltakelse på nasjonale oppvekstkonferanser i Trondheim Deltakelse på samlinger arrangert av NAFO 6

7 Resultatoppnåelse Nøkkelpersonale i skoler og barnehager og personalet generelt har fått: - økt kompetanse om barns språkutvikling - økt kompetanse om bruken av ordbanker - økt kompetanse om det å arbeide med å skape før forståelse - positive holdninger til fordelene med å styrke morsmålet Vedlegg 1, vedlegg 3,vedlegg 7,vedlegg 5 og vedlegg 6 er tabeller som utdyper mål og evaluering for alle delprosjektene. Alle delprosjektene har hatt kompetansestyrkende tiltak. Tiltak 2: Elektronisk tilrettelegging for bruk av Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk Resultatmål - Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret - Skolens lærere har fått økt kompetanse i bruk av kartlegging i grunnleggende norsk Resultatoppnåelse I samarbeid med Conexus er det utviklet et verktøy til bruk for lærere som har forenklet kartlegging i grunnleggende norsk. Ref. Vokal på siden: Vedlegg 1 og vedlegg 3 gir utfyllende dokumentasjon om prosjektets erfaringer Hovedmål 3 Utvikle en felles modell for kvalitetssikring av språkopplæring i barnehage og grunnskolens laveste trinn. Resultatmål - Læringsresultat i norsk er bedret, og det er færre elever under kritisk grense i Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver av leseferdighet - Språktrappa er etablert som verktøy for tilpasset opplæring i barnehage og på 1. og 2. trinn (tidlig intervenering) 7

8 Tiltak Utvikling av Språktrappa Språktrappa er utviklet av Åssiden barnehage og Åssiden skole. Vedlegg 3 er en tabell en tabell som viser mål og evaluering for delprosjektet.. Resultatoppnåelse Læringsresultatet i norsk er bedret, det er færre elever under kritisk grense i Utdannings direktoratets kartleggingsprøver av leseferdighet. ( se Vedlegg 3 for nærmere dokumentasjon av resultat) Digital språktrapp er utviklet. Språktrappa har blitt en lokal læreplan for temabasert arbeid i barnehage og skole. Språktrappa fungerer som et godt planleggingsverktøy for pedagogene. Språktrappa er effektivisering/ arbeidsbesparende, og kvalitetssikrende. Grunnlag for systematisk jobbing med språk og begreper. Bevisstgjøring hos læreren gir økt læring for eleven. Verktøyet er «levende». Det vil si at den bygges ut og er gjenstand for kontinuerlig utvikling. Vedlegg 3 inneholder kartleggingsresultater for fokusbarna, som viser deres utvikling Hovedmål 4 Styrking av barnehage- og skoleforeldrene som ressurs for egne barns språkutvikling. Resultatmål Det er utviklet en modell for å bedre foreldresamarbeidet om elevenes læringsutbytte der MLG (Microsoft learning gate) er et sentralt verktøy innen kommunikasjon og ferdighetstrening Foreldrenes språkkompetanse i skolefag er styrket og dette har bidratt til å styrke deres rolle som skoleforeldre Tiltak 1: Etablering av lokal MIR gruppe Resultatoppnåelse MIR Drammen ble opprettet høsten Se Vedlegg 4 for dokumentasjon. 8

9 Gruppen ble imidlertid langt ned igjen høsten Gruppen klarte ikke å rekruttere medarbeidere og de to-tre som var aktive hadde ikke kapasitet til å drive arbeidet alene. Gruppen arrangerte kurs for foreldre om det norske skolesystemet og et nybegynnerkurs for opplæring i data. Gruppen var en ressurs for inkluderingsarbeidet i skolene og gav gode innspill til prosjektet. Tiltak 2: To av delprosjektene har hatt særskilt fokus på foreldresamarbeid: Gulskogen/ Rødskog skoler og Danvik/ Brandengen. Resultatoppnåelse Tiltakene har medført synlig økt deltakelse på foreldremøtene. Foresatte som kom på kurs viste takknemlighet og økt engasjement. Det ble registrert en økt kommunikasjon mellom hjem og skole, der begge parter tok oftere initiativ. Prosjektmedarbeidere mener at tiltaket har senket foreldrenes terskel for å følge med på egne barns skoledag. Elever og foresatte har jobbet godt med ordbankene, og gir tilbakemelding på at disse motiverer og gir morsmålet større status. Foresatte gir tilbakemelding på at det er mer tydelig hva de skal hjelpe til med hjemme. Vedlegg 5 er en tabell som viser mål og evaluering for Gulskogen/Rødskog, og Vedlegg 6 er en tabell som viser mål og evaluering for Danvik/Brandengen Hovedmål 5 Styrke tospråklige skolebarns faglige språkkompetanse ved utprøving av tre metoder/ modeller for undervisning på mellomtrinnet. Resultatmål: Modell for norskopplæring i alle fag, med fokus på naturfag, er prøvd ut. (= endret undervisingsmetodikk) Skoleprestasjoner på mellomtrinnet (5 og 6 trinn)er forbedret. De faglige prestasjoner/ ferdigheter for elevene som deltar i prosjektet er styrket, med særlig vekt på norsk og matematikk og naturfag Læringsutbyttet for de tyrkiske elevene på trinn i naturfag/samfunnsfag er økt 9

10 Overgangen fra 4. til 5. trinn er bedret Tiltak 1 Fjell skole Utprøving av en modell hvor elevene var med som forskere. Det ble plukket små grupper av elever som ble igjen etter skoletid for å hjelpe læreren med å identifisere vanskelige ord i fagteksten. Dette ble utvidet til at elevene fortalte om sin forforståelse av emnet som skulle behandles. Resultatoppnåelse Lærerens undervisning ble bedre og mer presis. Forskerelevene bidro i undervisningen med det de hadde funnet på nettet om temaet. Deres kunnskaper i forhold til tema ble forbedret. Forskerelevene opplevde respekt både fra læreren og medelever. Se Vedlegg 1og vedlegg 7 for utdypende dokumentasjon Tiltak 2 Brandengen og Danvik skoler Elevene har fått tilbud om undervisning to timer i uken utover vanlig skoledag. Timene har vært brukt til å ligge i forkant av temaer som skal tas opp i samfunnsfag, geografi og naturfag. Arbeidsmetodene er basert på bruk av konkreter, gjøre erfaringer, snakke om (ordsette, reflektere) skrive om og lese teori til slutt. Resultatoppnåelse Elevene har deltatt mer aktivt sammen med trinnet fordi de behersker flere ord og begreper og får hjelp til å ligge i forkant av arbeidet i klassen. Gjennom foreldrearbeidet ble de motivert til å snakke om temaet på sitt eget morsmål hjemme. Dette ser både elever og foresatte på som positivt og motiverende. Tiltaket har også ført til økt samarbeid på tvers av fag. Se Vedlegg 6 for utdypende dokumentasjon Tiltak 3 Gulskogen og Rødskog skoler 10

11 Prosjektbarna fikk en økt timeressurs på 2 timer i uka med en tospråklig lærer. Det ble tatt utgangspunkt i elevenes arbeidsplaner. Hensikten var å jobbe med ord og begreper som var knyttet opp mot lekser og tema som det ble jobbet med i klassen. Ønsket var å skape en større førforståelse for det de skulle jobbe videre med. Resultatoppnåelse Elevene kom til disse timene med glede. De spurte læreren i større grad om hjelp. Elevene ble tryggere på å kunne «tenke selv.» Begrepstreningen gjorde at elevene i større grad var deltagende og engasjerte i fellesundervisningen med de andre i klassen. Jobbing og fokus på språk og begreper gjennom bl.a. innføringen av SOL, har ført til en bevisstgjøring hos læreren som gir økt læring for eleven. Ikke bare for målgruppa prosjektelevene, men tiltaket kommer også de andre elevene til gode. Da elevene var på mellomtrinnet var det positive tegn på at tiltakene virket. Elevene ble kun fulgt opp på mellomtrinnet. Vi har ingen spesifikk dokumentasjon på langtidseffekt. Se Vedlegg 5 for utdypende dokumentasjon 11

12 4. GLIS-prosjektets organisering Prosjektgruppe Gruppen har vært ledet av prosjektkoordinator som er rådgiver i rådmannens/utdanningsdirektørens plan- og økonomiseksjon Øvrige medlemmer har vært prosjektledere for de fem delprosjektene: Virksomhetsleder for Fjell barnehageområde, Rektorer for Fjell, Åssiden og Danvik skoler, Avdelingsledere for Gulskogen, Rødskog og Brandengen skoler. Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Delprosjekt 5 Fjell skole/ Fjell bhg/ Fjellhagen bhg Fjell skole Gulskogen og Rødskog skole Danvik og Brandengen skole Åssiden barnehage og Åssiden skole Prosjektgruppen har hatt månedlige, faste møter i prosjektets tre første år ( skoleåret 07/08, 08/09 og 09/10), hver annen måned i prosjektets siste periode ( skoleåret 10/11 og høsten 11) 12

13 5. Prosjektets sammenheng med tidligere og pågående arbeid i kommunen innenfor fagfeltet Figuren under viser prosjektarbeidet (markert med grønt) og annet tidligere og pågående arbeid (markert med blått) som har hatt stor betydning for arbeidet. Øke elevenes dybdespråksforståelse I norsk Tospråklig lese/skriveopplæring *Grunnleggende ferdigheter *skole/hjem *læringsmiljø og klasseledelse * ledelse 12 år Norsk i fagene Fjell, Gulskogen og Rødskog skoler Handlingsplan for Norges beste skole Systematisk bruk av ordbank Foreldresamarbeid Norsk i natur- og samf. fag Danvik og Brandengen skole Språktrappa Åssiden skole/ barnehage Elever som forskere Systematisk bruk av ordbank Foreldre samarbeid Elektronisk hjelpemiddel som skal sikre kontinuitet, fleksibilitet og god språkopplæring *Overgangsamtaler *Innføring av Språk 4 *Veileder-målrettet Språkopplæring i bhg Språkskatt Forankring Tidligere utviklingsarbeid 0 år GLIS arbeid Overgang Fjell skole/ barnehager Gratis kjernetid i barnehage Samtaler ved overgang til skole mellom Foreldre, kontaktlærer og førskolelærer Dokumentasjon og dialog

14 6. Prosjektøkonomi Totale prosjektkostnader er beregnet til kr for de fire prosjektårene. Prosjektfinansiering: Har finansiert: Kroner Ekstern prosjektstøtte ( Kunnskapsdepartementet/NAFO) Lønn prosjektmedarbeidere, SUM: kompetansestyrking, materiell, kjøp av eksterne veiledere, finansiering av elektronisk verktøy for kartlegging av grunnleggende norsk, dokumentasjon og implementeringsarbeid Egenfinansiering SUM: Prosjektledelse Medbrukt tid i skoler ( direkte frikjøp av prosjektmedarbeidere er unntatt) medbrukt tid i barnehager Kommentarer Prosjektet er finansiert med ekstern prosjektstøtte på til sammen kr (4 x kr ) Egenfinansiering er anslått til 1100 timer i skole og ca 500 timer i barnehage per delprosjekt. Det vil si en total kostnad på 3.1 mill i skolene og i barnehagene, totalt ca kr. 3.4 mill. Da er direkte frikjøp av prosjektmedarbeidere unntatt. I tillegg kommer lønn til prosjektleder/prosjektkoordinator. Dette er beregnet til 10 % av ett årsverk i hver av de fire prosjektårene. 14

15 Eksterne prosjektmidler har i hovedsak vært brukt til frikjøp av prosjektmedarbeidere i skolene, kompetansestyrkende tiltak, finansiering av MIR, finansiering av det elektroniske verktøyet for kartlegging av grunnleggende norsk og implementeringsarbeid og dokumentasjon. Dokumentasjons- og implementeringsarbeid vil bli gjort skoleåret 2011/ Revisorberettiget økonomirapport over bruk av eksterne prosjektmidler vil foreligge i første halvår Interne prosjektressurser har i hovedsak gått til deltakelse i styringsgruppemøter og prosjektmøter, ekstra foreldremøter, kompetansestyrkende tiltak og tilrettelegging for erfaringsdeling. Se Vedlegg 8 og vedlegg 9 som viser beregning av interne kostnader i skoler og barnehager 15

16 7. Tiltakskjede språkopplæring av flerspråklige barn i barnehage og skole Likeverdig opplæring i praksis i Drammen kommune prosjekterfaringer for bedre språklæring i et utvalg skoler og barnehager. En beskrivelse med et forslag til en helhetlig og sammenhengende kjede av erfarte kritiske suksessfaktorer Målgruppe Mål Verktøy/metode Tiltak - ansvar 0 2 åringen i barnehage Den ansatte skal bruke Kunnskaps-(metoden) og språket aktivt og bevisst i Språktrappa (digital barnehage-hverdagen idebank) 0 2 åringen Barnets foresatte Samlinger/ språksamlinger formelt samarbeid med barna Marte Meo metoden: - arbeid etter prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon - video opptak med veiledning til ansatte Den ansatte i barnehagen skal: Ordsette barnets handling Ordsette barnets følelser Ordsette egen handling Ordsette det som skal skje, skape forutsigbarhet Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om Marte Meo metoden og bruke utviklingsstøttende kommunikasjon gjennomgående Informasjonsbrosjyre til foreldre om årets aktivitet og en velkomsthilsen til barnet Ansvar: pedagogisk leder 3- åringen i barnehage Hver 3- åring skal sees av en voksen Den voksne skal gjøre seg kjent med barnets språklige ståsted (kartlegging) Aktivitetskort Kunnskapstrappa(metoden) og Språktrappa (digital idebank) Observasjon og dokumentasjon av barnets Organisering av barnehagen som muliggjør arbeidsmetodene; små grupper, samt fokus på den ansattes betydning Ansatte skal tilrettelegge for Språksprett som består av: 16

17 Barnets språk skal registreres og stimuleres 4- åringen på helsestasjonen En kvalitetssikring for at barn med språkutfordringer blir sett tidlig og adekvate tiltak kan settes inn språkutvikling TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Dokumentkamera til formidling av bøker Bruk av Språktelt: Tiltak for enkeltbarn med spesielle behov. Bruk av diktafon eller lydopptak Samtykkeskjema som foreldre skriver under (samarbeid helsestasjon og barnehage) samling billedbok/dokumentkamera/ konkreter motorisk lek rollelek Barnets bruk av begreper observeres og skrives rett inn i TRAS. En gang på høsten og to ganger på våren. Forutsetninger: de ansatte: - ordsetter barnas og egne initiativ - konkretiserer handling - bevissthet rundt stemmebruk og kroppsbruk - bruker diktafon der det er hensiktsmessig Spesialpedagiske tiltak: Språkteltet Samtale knyttet til enkle bøker og konkreter Helsestasjonen gjennomfører SPRÅK 4 av alle 4-åringer Helsestasjonen har ansvar for at foreldre bes om å undertegne samtykkeskjema Alle barn har rett til barnehageplass Foreldre til barn uten barnehageplass motiveres til å søke barnehageplass Barn uten barnehageplass gis tilbud om språkstimulering i helsestasjonen 17

18 Gratis kjernetid er for alle barn i Strømsø/ Fjell området prosjekt Helsestasjonen tar kontakt med barnehagen om barn med lav score. Informerer om hvilke områder barna scorer lavt Oppfølging i samarbeid med foreldre barnehagens ansvar Ingen rutiner for barn med bra score 4- åringen i barnehage Barnets språkbruk skal registreres og stimuleres Barnet har aldersadekvat språklig bevissthet 5 åringen i barnehagen Barnet har aldersadekvat språklig bevissthet Kunnskapstrappa (metoden) og Språktrappa (digital idebank) TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Kartlegging med Nya Sit etter behov Bruke opplæringsmateriellet Tall og språksprell, med tilhørende evalueringsskjema Kunnskapstrappa (metoden) og Språktrappa (digital idebank) Ansatte gjennomfører systematiske observasjoner av alle barn mht språklig utvikling og registrerer inn i TRAS Språklig bevissthetstrening i små grupper, 4-5 barn, med fokus på: Oppmerksomhet på lyd Rim og regler Stavelsesdeling Forlydsanalyse Gjentagelse ved behov Ansatte gjennomfører systematiske observasjoner av alle barn mht språklig utvikling og registrerer inn i TRAS 18

19 Barnet skal beherske norsk godt nok til skolestart Skrivedansen: Barnet har utviklet kroppsbevissthet, dominant hånd, øye-hånd koordinasjon, flyt i bevegelser. Konsentrasjon samt rom- og retningssans TRAS er obligatorisk kartleggingsverktøy Kartlegging med Nya Sit ved behov Bruk av Skrivedansen (Nederlandsk metode) Arbeid i Se og hør gruppe med alle 5- åringene, regelmessig Tilrettelagte aktiviteter der tema fra Skrivedansen benyttes. Ansatte skal arbeide med at barna: Mestrer å ta imot beskjed Gjøre beskjeden om til aktiv handling Utføre handlingen Turtaging vente på tur gi tur Kunne holde fokus Sette ord på egne og andres handlinger og følelse Barnehage 5-åringen 5-åringens barnehagepedagog Elevens kontaktlærer på 1.trinn Styrke overgangen fra barnehage til skole for flerspråklige barn Bruke opplæringsmateriell, Tall- og språksprell - repetisjon - 2 nye områder En modell hvor foreldre, førskolelæter og lærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling og sosiale kompetanse Mal for invitasjon til samtalen Mal for gjennomføring av samtalen Rutinebeskrivelse for planleggingsfase for pedagogene i barnehage og skole 1. ord og setningsbevissthet 2. morfembevissthet Gjennomføre samtalene: ansvar Avdelingsleder på skolen Foreldrenes forberedelse til møtet: hva er du stolt av si i forhold til ditt barn Se egne maler og innhold H:\Prog\GLIS\overgangssamtaler\Mal - veiledende plan for samtalen.doc DELE er prøvet ut i DELE er en alternativ modell for overgangssamtale 19

20 Elever på og 3.trinn Den enkelte elev har en språk- og begrepsutvikling, sett i forhold til nivå ved skolestart Skape et solid stillas (Vygotsky 1978) på norsk, for å ha tilstrekkelig språkkompetanse til at eleven skal ha et gjennomgående godt læringsutbytte og kunne tilegne seg fagstoff Overgangssamtale mellom foreldre, førskolelærer og lærer Verktøy: Kartleggings-verktøy i grunnleggende norsk/ Vokal (obligatorisk for alle flerspråklige elever) Kartlegging med Nya Sit (etter behov) Ringeriksmateriell (etter behov/ obligatoriske ved enkelte skoler for alle) Nasjonal kartleggingsprøve i leseferdighet (mai) Leseprøve på ulike morsmål (2. trinn) Lærere bruker kartleggingsresultater systematisk Lærere skal systematisk arbeide med å skape før-forståelse Lærere bruker Språktrappa som er en modell for temabasert språk- og begrepsopplæring I undervisningen skal det brukes: Visualisering som gjennomgående metode Billedboka Konkreter Låne kasser fra bh mediatek Nivådeling Ordbanker SFO som språk arena Metoder: Språktrappa Ringeriksmateriell SOL Veiledet lesing Systematisk jobbing med begreper og språk i alle fag Forsterket foreldresamarbeid Tett samarbeid mellom de lærerne som er tilknyttet trinnet for å sikre en sammenheng i lærestoffet mellom ordinær norskundervisning, morsmålsopplæring og opplæring i 20

21 grunnleggende norsk Elever på 4., 5., 6. og 7.trinn Ved utgangen av barneskolen har de flerspråklige elevene i snitt samme læringsutbytte (resultatet på kartleggingsprøver) som snittet av de etnisk norske drammenselever Forutsetning: eleven har bodd minst 7 år i Norge, gått i barnehagen i minst 1 år. Verktøy: Kartleggings-verktøy i grunnleggende norsk/ Vokal (obligatorisk for alle flerspråklige elever) Nasjonale prøver (5. trinn) Nasjonale kartlegginger(årlig) (lesing og regning) SOL Aski Raski Lærerne skal: Ta i bruk ordbanker Bruke visualisering legge til rette for at elever som har behov for det skal gis mulighet til å få en førforståelse før nytt fagstoff innføres bruke lese- og læringsstrategier bruke metodikken veiledet læring Skolen skal: Tilrettelegge for behovsprøvd leksetilbud (5. til 7. trinn) Et foreldresamarbeid hvor foreldrene brukes som ressurs (medlærere) Filmer fra nettet Språkstien Metode: Norsk /begrepsopplæring I alle fag Veiledet lesing SOL Bruk av forsker-elever (lenke til prosjektutprøvingen) 21

22 8. Implementering i Drammen I løpet av skoleåret 2011/ 2012 gjennomføres en rekke implementeringstiltak. Språktrappa gjøres tilgjengelig for alle skoler og barnehager Ordbankene gjøres tilgjengelig for alle skoler og barnehager Kunnskaps- og språktrappa implementeres i alle barnehager. Egen prosjektmedarbeider er ansatt for dette arbeidet Åssiden barnehage/ skole deltar i en av filmene som NAFO produserer for å dokumentere arbeidet I samarbeid med et reklamebyrå lages en presentasjon av prosjektets anbefalinger. Denne presentasjonen brukes for å spre erfaringer internt i kommune og eksternt dersom det kommer forespørsler om dette. Presentasjonen skal kunne brukes for flere målgruppe; foreldre, politikere, ledelse og ansatte Prosjektavslutning med alle prosjektmedarbeidere Spåktrappa, filmen og presentasjonen legges på kommunens internettsider Gjennomføring av en åpen spredningskonferanse Vedlegg 1. Fjell tabell som dokumenterer delprosjektet 2. Skjematikk for overgangssamtalen barnehage/ skole 3. Åssiden tabell som dokumenterer delprosjektet 4. MIR Drammen 5. Gulskogen/ Rødskog - tabell som dokumenterer delprosjektet 6. Danvik/ Brandengen - tabell som dokumenterer delprosjektet 7. Utfyllende dokumentasjon Fjell skole 8. Eksempel på beregning av egenfinansiering i barnehager 9. Eksempel på beregning av egenfinansiering i skoler 22

Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune 2007-2011

Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune 2007-2011 Sluttrapport for Språkløftet og Utviklingsprosjektet (GLIS) i Drammen kommune 2007-2011 Innhold Om prosjektrapportens innhold og omfang... 3 1. GLIS -prosjektets bakgrunn... 3 3. GLIS-prosjektets mål og

Detaljer

GLIS 2007 2011 Vedlegg 3. 2007-10: Fulgt overgangs plan malen anbefalt i «Veilederen for tospråklig opplæring i bh.»

GLIS 2007 2011 Vedlegg 3. 2007-10: Fulgt overgangs plan malen anbefalt i «Veilederen for tospråklig opplæring i bh.» Delprosjekt 5 Åssiden barnehage og Åssiden skole HOVEDMÅL 1. Bedre overgangen barnehage- skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling

Detaljer

Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006

Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006 Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006 Innhold 1. Prosjektets bakgrunn a. Prosjektformål b. Prosjektmandat c. Prosjektorganisering 2. Prosjektets aktiviteter 3. Økonomi 4. Resultater 5. Hva nå? Styringsgruppens

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Prosjektets lokale hovedmål Språkløftet har vært et delprosjekt under Gratis kjernetid i Groruddalssatsningen.

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE Side 1 Behandling: Behandlet i hovedutvalg skole og oppvekst 07.11.2007 Vedtak: 1. Årshjul for overgangen mellom

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole FRA ORD TIL HANDLING Læringsløftet ved Innlandet skole OVERORDNET MÅL Å gi barn gode forutsetninger for læring tidlig i opplæringen Å sikre tidlig kunnskap om barns ståsted og læringsutbytte Å gi tilpasset

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet

Detaljer

Pedagogisk rapport for barneskolen

Pedagogisk rapport for barneskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for barneskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Nettverk for fokusbarnehager flerspråklige barn Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Barnehage ( namn, adresse, kommune og fylke) Storgaten barnehage, Storgaten 46, 4876 Grimstad,

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE Revidert utgave Sommeren - 2013 1 Sarpsborg Der barn og unge lykkes BAKGRUNN: Både i rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater)

HANSNES SKOLE. Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring. Vedlagt kartlegging (kontaktlærer) (sett kryss og dater) HANSNES SKOLE VEDELGG 6A Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 5a, jfr. Fvl. 13 Halvårsrapport for spesielt tilrettelagt opplæring Periode: Navn Fødselsdato Skole Trinn Antall måneder/år ved skolen Vedlagt

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012 VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE INNLEDNING 2 KORT PRESENTASJON AV LØKENÅSEN SKOLE 2 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM 2 PEDAGOGISK INNHOLD OG ORGANISERING 3 STRATEGISK PLAN 4 SATSINGSOMRÅDE: MATEMATIKK 4

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer