Høringsuttalelse til sentrumsplanen for Stavanger
|
|
- Marie Berge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringsuttalelse til sentrumsplanen for Stavanger Fra arbeidsgruppen for ny veteranbåthavn Fremtidig veteranbåthavn ved Bekhuskaien 1
2 Veteranbåthavn og kulturkai Veteranbåtmiljøet og Rygja kystlag setter stor pris på at det i sentrumsplanen er avsatt arealer til bruk for veteranbåthavn. Videre er det svært gledelig at våre innspill om behov for gode havneforhold for mangfoldet av båtene er hensyntatt, og at en har flyttet det avsatte området fra den værutsatte Vågen til den langt mer beskyttede Bekhuskaien. Det foreslåtte grepet med «Kulturkai» virker spennende og vil kunne legge til rette for et svært interessant samspill mellom kultur på både land og vann. Et samspill hvor partene utfyller hverandre og skaper større verdier enn hva man klarer hver for seg, ser vi som svært interessant. I kombinasjon med park, hvor det i dag er asfalt og biloppstilling, vil dette bli en attraktiv oase for rekreasjon, tankeflukt og kulturelle aktiviteter. Et flytende «gamle Stavanger» Stavanger og omegn har en spesiell og stor samling av fartøyer av kulturhistorisk verdi vi har registrert 30 hittil. Disse trenger en felles havn for å ivareta og formidle historie og mangfold. Seks av fartøyene hadde fast tilholdssted i distriktet, og gikk i rutetrafikk herfra. De er nå tilbake som restaurerte, flytende kulturminner. Sammen kan veteranbåtene gjenskape litt av det bylivet vi hadde tidligere da kaiene var byens møteplasser. Det er unikt i norsk sammenheng at et større område dedikeres til veteranbåter, og båter som har en historie å fortelle tilknyttet byen og regionen. Her kan Stavanger ligge i forkant og vise vei! Å sikre de flytende kulturminnene gode havneforhold, nærhet til brukerne, kontakt med historiske bygningsmiljøer og omgivelser med mange besøkende, åpner for et vell av muligheter for vern gjennom aktiv bruk. Det er gjennom bruk at deler slites, håndverkskunnskapen må utøves, vedlikeholdes og deles, og den materielle og den immaterielle kulturarven ivaretas. Kunnskap om trebruk, ervervet gjennom trebåtbygging, ble blant annet etterspurt og brukt da Ledaal skulle restaureres. Og dette er bare ett eksempel på hvordan det å støtte opp om og vedlikeholde bredden av kulturarven, vil skape vinn-vinn situasjoner i andre deler av båt-, kjøretøy- og bygningsvernet. Å skape gode rammevilkår for aktiv bruk bidrar til å sikre de eldre fartøyene som kulturbærere med lang tidshorisont. Det bidrar til at dugnadsinnsatsen kan konsentreres om tiltak som fremmer aktiviteter knyttet til veteranbåtflåten. Å samle deler av flåten vil styrke evnen til å ta på seg oppdrag, skreddersy pakketurer i samarbeid med reiselivsbransjen, delta på lokale og regionale arrangement og bygge opp unike håndverksferdigheter. Det er avgjørende at den fremtidige veteranbåthavna ikke blir liggende som en ensom øy i utkanten av sentrum, men at sentrum med parkstruktur blir bygd ut til og med Bekhuskaien. Det må legges inn rekkefølgekrav som sikrer den fysiske tilrettelegging tidsmessig, slik at havna bidrar til å aktivere den østlige delen av dagens sentrum så snart den etableres. På land må det bygges bygg med aktive fasader i første etasje. Eksisterende biloppstillingsplasser for fergene må transformeres til park i sin helhet. Å flytte Vassøyferja til Fiskepirens østlige kai vil være i konflikt med dette og bør derfor ikke videreføres i endelig plan. 2
3 Det må sikres gjennom bestemmelser og rekkefølgekrav at Fiskepiren beholder en aktiv fasade i hele førsteetasjen av bygget uavhengig av om en bygger nytt eller ei. Et eventuelt nybygg bør, i likhet med nybygg på Bekhuskaien, spille på nærheten til en unik samling med fartøy. Fjorden og kaiene som ny aktivitetsarena Stavanger er tuftet på sjøfart, fiskeri og sjøvertstrafikk, allikevel har sentrumsplanen kun ett bilde av en båt og det er et cruiseskip. Alle skisser og illustrasjoner mangler båter. Fjorden er illustrert som en helt død flate på tross av at den utgjør et stort og levende areal, som kan aktiveres enda mer i tilknytning til sentrum. Planen bør få illustrasjoner og bilder som gjenspeiler intensjonen om aktiv bruk av land og vann. Det vil også få frem hvor mye plass ulike båter krever, og skape en bedre forståelse for potensialet for ulike typer bruk og brukergrupper. Det bør vurderes om en kan ha noen flytekaier/lavere kaier, som kan gi tilgang til og nærhet til vannet for gående og til land for tilreisende med ro-båt, kajakk og småbåt. Videre er det ønskelig med en utsettingsrampe for robåter og kajakker. Da vil Vågen og fjorden bli lett tilgjengelig som friluftsarena for innbyggerne og turister. Ny bygningsmasse må plasseres og utformes med respekt for det som skaper byens historiske identitet. Fargegata er en suksess, mens «skyggesiden» er en død gate. En bør vurdere nøye hvor en har råd til at nye bygg og cruisebåter kaster skygge over arealer i sentrum. Sol skaper liv, skygge gjør det ikke. Samspill mellom kulturminner på land og sjø Bekhuskaien må transformeres fra dagens industribruk til kulturformål, både på land og til vanns, slik forslaget til ny sentrumsplan legger opp til. Teateret ville vært en ypperlig nabo som, i likhet med fartøymiljøet, kan skape liv og røre store deler av døgnet året rundt. I tillegg er det store muligheter for samhandling mellom disse to kulturaktørene, slik at en skaper en større verdi sammen enn det en klarer hver for seg. Historisk har Stavanger hatt mye kaiplass tilpasset handel, persontransport og fiske. Disse aktivitetene kan gjenopptas/videreutvikles og skape nytt liv i byen og havnene. Det å fjerne innhukk og lage lange heltrukne kaier reduserer opplevelseskvaliteten og trivselen for gående og syklende. Lange terrorgjerder reduserer kontakten med fjorden. Cruiseskip er i seg selv ikke noe trekkplaster for byen og regionens befolkning. Økt avstand mellom bebyggelse og sjø, samt oppføring av moderne bygg i eldre bebyggelse, kan medføre en gradvis forringelse av kvaliteter som ikke lar seg gjenskape. Det er også viktig å tenke på hvordan byen oppleves fra bakkeplan når en ser over Vågene fra sjøsiden, og fra småbåter som seiler inn fjorden. Å se den eldre bebyggelsen er en avgjørende kvalitet når en er på rundtur med en veteranbåt i sentrum! Stavanger har en lang historie knyttet til fiske, sjøfart, handel og transport sjøveien. Det er denne historien den eldre bebyggelsen vitner og forteller om. Det er den som gjør byen unik, skaper identitet og stolthet, og gjør den attraktiv å besøke. Ved å gå gjennom den eldre bebyggelsen er man med på en tidsreise av levd liv, strev, suksess og fiasko, utvikling i byggeteknikker, materialvalg og arkitektur. Stavanger bør bygge opp under sine historiske røtter når byen skal utvikles og vokse, og nye arbeidsplasser skal skapes. Folk må kunne lese og forstå noe av byens historie ved å gå gjennom byen, se på bygningene, hvordan de er plassert i forhold til hverandre, gater, torg og kaier, og hvilke veg- og 3
4 stedsnavn som er brukt. Vi må ta vare på elementer som binder bebyggelsen til stedet og dets historie, og sammen som helhet. Det innebærer at bebyggelse som er knyttet til bruk av kaiene, må beholde en tydelig tilknytning til dem. Først da vil en veteranbåt ved kaien oppleves som en del av et historisk havnemiljø, og skape en link mellom fortid og nåtid. Riksantikvar Jørn Holme har ved flere anledninger uttalt seg om byutvikling i norske byer. Han har blant annet uttalt at: «Mister en by sitt historiske særpreg, mister den også mye av sin severdighet. Ulikheten mellom byene er nettopp det som gjør det spennende å reise». Konkret om Stavanger og Bergen uttaler Jørn Holme: «Disse byene trenger fremtidsrettede løsninger for fortetting og god byutvikling, der utvikling og bevaring av kulturminner spiller sammen.» For Stavanger utgjør båtene, fartøyene, de brutte kailinjene og den gamle bebyggelsen mye av særpreget det unike. Det er viktig å legge til rette for samspill og gode vilkår for fortsatt bevaring. Bevaring og foredling av slikt særpreg må sikres gjennom reguleringsbestemmelsene for de bevaringsverdige områdene. Infill av havner kan føre til at gateløpene i byen «snur ryggen til sjøen» og at det skapes større avstand mellom sjøhus og kaifront, samt mellom verneverdige fartøy og gateløp. Fasiliteter for frivillig aktivitet I planforslagets drøftelse av området på Bekhuskaien, fremkommer det at et eventuelt teaterbygg ikke vil beslaglegge hele arealet. Den resterende bebyggelse vil kunne supplere området med annen næringsaktivitet og evt. programmer, som vil kunne dra veksler på en samlokalisering. Det pekes videre på at et samspill mellom veteranbåthavn, parkrom, teater og øvrige funksjoner vil kunne bidra til å skape en aktiv «Kulturkai» på Bekhuskaien. Det er viktig at nybygg på kaien får utsikt mot havna, at utforming tar hensyn til det historiske fartøymiljøet det er nabo til og bidrar til å skape liv rundt bygningen/e på kaien også på kvelder og i helger. Fartøyvern er i stor grad tuftet på frivillig arbeid og fasiliteter for å utøve dette arbeidet er mangelvare. Terminalbygget på Fiskepiren har vært og er en viktig institusjon for passasjertransport, og vil fremdeles ha en funksjon som ventehall for passasjerer for Vassøyferga og hurtigbåtene. Det eksisterende bygget kan med fordel gis et formål knyttet til frivilligheten, med muligheter for innendørs markeder, felles arrangement etc. Byen mangler i dag en slik markedsplass, og et hus for frivilligheten. Det vil skape aktiviteter på tvers av lag og foreninger, gjennom store deler av døgnet, alle dager i uka. Her vises det for eksempel til at det var Fortidsminneforeningen og Rygja kystlag som fikk bygget opp Engøyholmen Kystkultursenter. Oppbyggingen av Natvigs Minde er en videreføring av dette arbeidet. Nasjonale mål og strategier for fartøyvern Stortingsmeldingen «Leve med Kulturminner» (St.mld ) gir klare føringer for at vernede fartøy skal bringes inn i komplette miljø. Det påpekes at fartøyene skal gis havneplass og mulighet til å arbeide med restaurering, skape aktivitet og drive kulturformidling. Dette fremheves enda sterkere i «Nasjonal verneplan for fartøy », noe som viser hvordan landets høyeste myndighet 4
5 engasjerer seg stadig mer i denne delen av kulturminnevernet og pålegger kommuner og fylker et ansvar for tilretteleggingen. «Nasjonal verneplan for fartøy» ble på nytt forankret i den siste kulturminnemeldingen (St.mld ). Våre innspill er i tråd med Nasjonal verneplan for fartøy Vi viser for øvrig til uttalelsen fra Norsk Forening for Fartøyvern og Forbundet KYSTEN, til sentrumsplanen. For utfyllende informasjon om veteranbåthavnplanene viser vi til vår uttale til forrige høring av sentrumsplanen. Vi støtter fult og helt opp om uttalelsene fra Fortidsminneforeningen og Engøyholmen Kystkultursenter, til denne høringen av sentrumsplanen. Stavanger På vegne av arbeidsgruppen: Knut Børre Vatsvåg Rygja kystlag Robijne Verstegen Rygja kystlag/styremedlem Forbundet KYSTEN Jan Welde Båtskolen Poseidon Cato Jensen Jøsenfjord Rutelag AL 5
Kommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerHøringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum
Høringsmerknad Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Som engasjerte stavangerborgere opptatt av kystkultur og et levende sentrum synes vi planforslaget har mange positive sider. Mulighetene for å trekke
DetaljerInnspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019
Oslo kommune Byantikvaren postmottak@bya.oslo.kommune.no Oslo, 20.9.2018 Innspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019 Norsk Forening for Fartøyvern takker for muligheten til å komme med innspill til Kulturmeldingen
DetaljerByutvikling og levende havnemiljø
Byutvikling og levende havnemiljø Kulturbasert næring i havneområder Ketil Thu, daglig leder Engøyholmen kystkultursenter, Stavanger 1990 Interesseorganisasjon for vern av kystkultur. Ingen ansatte 2016
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerGamle Stavan. Et flytende
Gamle Stavan 4 Et flytende Gamle Stavanger Visjonene om en veteranbåthavn har vært på agendaen i minst 15 år. Nå ser det ut til at drømmen kan bli virkelighet. En veteranbåthavn i østre del av Stavanger
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerFYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen
FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerINNSPILL TIL HØRINGSRUNDE 2 I SENTRUMSPLANEN
INNSPILL TIL HØRINGSRUNDE 2 I SENTRUMSPLANEN Veteranbåtene vil bidra til å lage en levende havn, som bygger opp om Stavanger som en sjøfartsby. Bakgrunn Stavanger har alltid vært en sjøfartsby, bygget
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerLevanger havn Forslag til reguleringsplan
Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 14. januar 2008 LEVANGER SENTRUM EN VAKKER BY Levanger ble kjøpstad i 1836 og det oppsto en uregelmessig bebyggelse mot Sundet
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerMøtested: Stavanger Havn, Strandkaien 61 Møtedato/-tid: 24.mars kl Møteleder: Tor Brynjar Welander Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere:
Kultur og byutvikling Kommuneplan Møtereferat Dato: Saksnummer: 27.03.2017 16/00357-299 Møtested: Stavanger Havn, Strandkaien 61 Møtedato/-tid: 24.mars kl 14-15 Møteleder: Tor Brynjar Welander Referent:
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.
Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet
DetaljerRolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden.
Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Velforeningen i Strandens grend protesterer fordi de vil miste
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerSandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten
Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerLyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt
Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt Innledning Oppmerksomheten rundt Lyngen vokser både sommer og vinter, og Lyngen og Lyngsalpene er internasjonalt kjent som ski-destinasjon, potensialet
DetaljerPROSTNESET ET SAMLINGSPUNKT FOR HELE BYEN OG DE REISENDE
PROSTNESET ET SAMLINGSPUNKT FOR HELE BYEN OG DE REISENDE PROSTNESET, I HJERTET AV TROMSØ MANGE TILREISENDES FØRSTE MØTE MED BYEN Prostneset har vært et sentralt handels- og næringsområde i flere hundre
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerEt godt varp 2014-2017
Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerNordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Vi bevarer kunnskapen
Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Vi bevarer kunnskapen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Fortid, nåtid og fremtid! Hvorfor er vi her, hvilke utfordringer har vi og hvordan ser fremtiden ut?
DetaljerMidt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS
Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde
DetaljerNy bruk av eldre driftsbygninger
Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende
DetaljerTettstedsutvikling Eidsvåg,
Sentrumsprosjektet Tettstedsutvikling Eidsvåg, I samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommunes tettstedsutviklingsprogram. Vekstkommuneprogrammet v/john Helge Frøystad Nesset mål for kommunesenteret i Eidsvåg
DetaljerRevitalisering av Tønsberg historiske sentrum
Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms
DetaljerByen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik
Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.
DetaljerKulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær
Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Hanne K. Jakhelln, prosjektleder Landskonferanse om stedsutvikling 2008, Bodø 1. september 15.09.2008 1 Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hovedmål
Detaljer2012 O S L O F J O R D M U S E E T
Januar 2012 O S L O F J O R D M U S E E T 16.01.12 2 Januar 2012 O S L O F J O R D M U S E E T 16.01.12 3 Hva er et museum? Januar 2012 O S L O F J O R D M U S E E T 16.01.12 4 UTSTILLINGENE OSLOFJORDMUSEET
DetaljerGunnhild Ryen, seniorrådgiver. Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer
Gunnhild Ryen, seniorrådgiver Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminnefondet en statlig tilskuddsordning med mål om å.. bevare verneverdige
DetaljerKommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan
Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerRYGJA KYSTLAG. Kystpub om bord i MS Sandnes. Nummer 3 - Oktober Torsdag den arrangeres atter kystpub ombord i MS Sandnes.
RYGJA KYSTLAG Nummer 3 - Oktober 2016 Kystpub om bord i MS Sandnes Torsdag den 27.10 arrangeres atter kystpub ombord i MS Sandnes. Puben åpner kl. 19.00. Kl. 19.30 vil Alf Sevild fortelle om skonnerten
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerSaksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/2139-17 Dato: 11.03.16 113/428 m. fl. Nedre Storgate 61, 61b og Engene 74 - Detaljreguleringsplan
DetaljerKULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST
KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
Detaljerv e r d a l h ø y d e s t u d i e
v e r d a l h ø y d e s t u d i e S N Ø H E T T A 2 7. 0 4. 2 0 1 2 Som del av arbeidet med en helhetlig sentrumsplan, har Verdal Kommune invitert Snøhetta til å gjennomføre en høydestudien. Studien er
DetaljerKulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.
Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of
DetaljerForslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune
Forslag til for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune 2019-2031 1 Innhold Bakgrunn. 3 Planprogram 3 Formålet med planarbeidet. 4 Overordnede rammer og føringer
DetaljerBoligfortetningsplanen må først ferdigstilles
Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles Situasjon Arbeidet med boligfortetningsplanen er nylig startet av Farsund kommune «Nødvendig at fortettingen skjer med kvalitet slik at hensynene til kulturmiljøet
DetaljerInnlandsbykonferansen
Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerPlan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og
DetaljerFORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING
Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården
DetaljerMitt Oslo. Kulturminnemelding for Oslo oppstartsseminar. Christian Hintze Holm, ass. fylkesdirektør Akershus fylkeskommune
Mitt Oslo Kulturminnemelding for Oslo oppstartsseminar Christian Hintze Holm, ass. fylkesdirektør Akershus fylkeskommune Mitt Oslo tre roller: 1. Naboen Mitt Oslo tre roller: 2. Eieren Mitt Oslo tre roller:
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerFRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.
FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerKlage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.
Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage
DetaljerForbundet KYSTENs landsstevne 201.
Forbundet KYSTENs landsstevne 201. Avtale mellom partene 1..kystlag som i avtaleteksten benevnes som arrangør Og 2 Forbundet KYSTEN.kystlag påtar å arrangere Forbundet KYSTENs landsstevne i 201... Avtalen
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerOm Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune
Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes
DetaljerCathrine Mariero. Hei
Cathrine Mariero Fra: Tor Brynjar Welander Sendt: 19. oktober 2016 22:38 Til: Felles Postmottak for KBU Kopi: Tønnes Thorsen Emne: VS: Respons på Ditt innspill til ny sentrumsplan Knyttes til arkivdok
DetaljerForbundet KYSTENs landsstevne 2020
Forbundet KYSTENs landsstevne 2020 Avtale mellom partene 1 Kystlaget som i avtaleteksten benevnes som arrangør Og 2 Forbundet KYSTEN Kystlaget påtar å arrangere Forbundet KYSTENs landsstevne i 2020. Avtalen
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
DetaljerKommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09
Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Stavanger, 27.09.2015 HØRINGS På vegne av Fortin Properties (eier av Verven 4 AS) oversendes innspill til kommunedelplanen for eiendommen
DetaljerRegionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid
Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030
DetaljerFortetting med kvalitet
Fortetting med kvalitet Kulturminneplan for Bergen Komité for Klima, miljø og byutvikling 19.Februar 2019 Johanne Gillow byantikvar Kulturminneplan for Bergen Kulturminneplanen skal øke kunnskapen om kulturminner
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerVESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement
VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,
DetaljerProtest etter nabovarsel for nybygg i Sandakerveien 52 i Oslo
Egil Heibek Epost: egil.heibek@jm.no Oslo, 04.04.2019 Protest etter nabovarsel for nybygg i Sandakerveien 52 i Oslo Jeg har som beboer i Ivan Bjørndals gate 8 mottatt nabovarsel som følge av byggesøknad
DetaljerKommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram.
Moss kommune Arkivref. 15/38143 Vedtatt Skoleoppvekst og kulturutvalget Dato 24.08.15 Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram. Foto: Arild Austad KOMMUNEDELPLAN FOR
DetaljerDrømmen om Drammen BYGGARENA
Drømmen om Drammen BYGGARENA 22.11.18 «Bedre med en dram i timen enn en time i Drammen» 2 Drømmen om Drammen 3 strategiske grep ELVA VEIENE SENTRUM Elva Miljøpakke Drammen rensing av elva 1986-95 Samarbeidsprosjekt
DetaljerJubilerende Sandviksdager
Internt nyhetsbrev fra Sandviksboder Kystkultursenter Nr 3-2012 24. september Jubilerende Sandviksdager En opplevelse for livet for engelskmannen James Heasman som fikk være med Tore Solberg og Arild Berge
DetaljerDen viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.
SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerKjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.
Notat fra byantikvaren 31.05.2016 Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål. Drøftingen nedenfor ser på boligspørsmålets konsekvenser for området som et helhetlig
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerØkonomisk bærekraftige bysentra hva må til?
Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til? MAGNUS SKJELMO KRISTIANSEN Hva må til? Folk Byliv Tid Hvorfor får vi det ikke til? o Ser ikke det store bildet o Manglende rolleforståelse. o Manglende ansvarsfordeling
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerFartøyplan uten museers medvirkning
Fartøyplan uten museers medvirkning Av Inger Anne Hovland 30.11.2009 21:26 Den nasjonale verneplanen for fartøy er utarbeidet nesten helt uten medvirkning fra museene, enda museumssektoren har bortimot
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerBYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER
BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER Tove Nordgaard, Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL, Levanger kommune Per Anders Røstad, Fagansvarlig plan-og miljø, Innherrred samkommune Ti byutviklingsråd 1. Menneskene er
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerHøringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000
Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse
DetaljerOslo Havn KF Havnedirektøren
Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 65/11 Havnestyre 19.10.2011 Saksbehandlende avdeling: Terminalavdelingen/Eiendomseksjonen Saksbehandler: Gjertrud Melhus Dato: 04.10.2011 Saksnummer:
DetaljerDEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerBYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER
BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT
DetaljerHurum kommune Arkiv: L19
Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016
DetaljerOmrådeplan Ask sentrum
Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»
DetaljerFortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger
Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
Detaljer«Havna i byen og by på Havna»
«Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år
DetaljerLast ned Aker brygge og Tjuvholmen - Finn Holden. Last ned
Last ned Aker brygge og Tjuvholmen - Finn Holden Last ned Forfatter: Finn Holden ISBN: 9788282651158 Antall sider: 148 Format: PDF Filstørrelse: 18.97 Mb Aker Brygge og Tjuvholmen. Fra fattig utkant til
Detaljer