Forsidefoto: Stock Exchng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Formål og avgrensning Faktabeskrivelse Kort om ansvar Hva regnes som særskilte brannobjekter? Tekniske risikoreduserende tiltak i kommunale boenheter Brann og branntilløp Funn og vurderinger Vedlegg Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

4 De fleste bofellesskapene har årlige brannøvelser og flere øver hyppig, mens et mindretall øver for lite. Et klart flertall involverer alle de ansatte i øvelsene, men noen involverer ikke nattevakter og ferievikarer. Enhetene bør dokumentere øvelsene bedre. Bofellesskapene har oversikt over hvem som har behov for assistert rømning ved brann, men kommunen har ingen oversikt over hvor mange av de som bor i samlokaliserte omsorgsboliger som har behov for assistert rømning ved brann. Kontrollutvalget ba i møte den om en undersøkelse knyttet til brannberedskap innenfor kommunale bofellesskap/bokollektiv; både med og uten fast bemanning. I møtet ble det gitt uttrykk for at man var interessert i å vite i hvilken grad denne typen enheter øver, og kommunens ansvar for brannsikkerhet i denne type enheter. Alle bofelleskapene i Stavanger er bemannet, de fleste er bemannet hele døgnet (heldøgn). Noen få bofellesskap er bemannet dag og kveld. Det finnes imidlertid en rekke omsorgsboliger som er samlet, heretter omtalt som samlokaliserte omsorgsboliger. Disse er ikke bemannet. Vi tar også disse med i fremstillingen under, fordi vi oppfatter kontrollutvalgets bestilling også å omfatte denne typen boenheter, selv om de ikke defineres som bofellesskap. Datagrunnlaget for denne rapporten er 16 tilsynsrapporter fra Brannvesenet Sør- Rogaland IKS (fra til sammen 20 bofellesskap), en egen spørreundersøkelse, intervjuer, og en rekke dokumenter (se vedlegg). Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 29 boenheter, hvorav vi fikk svar fra 18, dvs. 62 prosent. Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann (for mer om dette, se vedlegg). Det er Stavanger Eiendom som ivaretar «huseierrollen» for Stavanger kommune, og er forvalter av de kommunale byggene. Det betyr at det er Stavanger Eiendom som har ansvar for teknisk utforming og utstyr i de fleste kommunale bofellesskap og kommunale omsorgsboliger. Det er bofellesskapene/bokollektivene som har ansvaret for HMS og internkontroll i forbindelse den daglige aktiviteten, og har det organisatoriske ansvaret for brannsikkerheten. Dette følges igjen opp av deres nærmeste leder, vanligvis virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

5 De avdelinger eller boenheter som er regnes som et særskilt brannobjekt 1, har det tydeligst definerte ansvaret for organisatoriske brannverntiltak, herunder krav til øvelse minimum én gang i året. Kort fortalt defineres særskilte brannobjekter som bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv 2. Det er brannvesenet som bestemmer hvilke bygninger som skal registreres som særskilte brannobjekter, og brannvesenet fører også tilsyn med disse. For bofellesskap som ikke er regnes som et særskilt brannobjekt, utdypes brannsikkerhetsansvaret gjennom internkontrollforskriften 3. Denne pålegger virksomheter å vurdere risiko og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene, men gir ingen spesifikke krav utover dette mht. øvelser. Brannvesenet har heller ikke noe tilsynsansvar overfor denne typen objekter. Heller ikke samlokaliserte omsorgsboliger kommer normalt inn under definisjonen særskilt brannobjekt. Det er derfor heller ikke noen formelle krav til øvelser i samlokaliserte omsorgsboliger. Dagens virkemidler bygger i stor grad på at den enkelte eier og bruker tar ansvar for brannsikkerheten. Lovgivningen innen helse, omsorg og tekniske hjelpemidler har i liten grad innarbeidet skadeforebyggelse og brannsikkerhet i formålsbestemmelsene eller regelverket for øvrig. Dette til tross for at risikoutsatte grupper for brann, som rusmisbrukere eller eldre, er overrepresentert i brannstatistikken. Brannvesenets tilsynsrapporter tyder på at de aller fleste bofellesskapene som er registrert som særskilte brannobjekter (SBO), øver. Men de tyder også på at en del avdelinger har et forbedringspotensial. Dette dreier seg om at enkelte burde øvd hyppigere på grunn av høy risiko i avdelingen, og at avdelingene bør sikre at alle ansatte øver også vikarer og nattevakter. Forbedringspotensialet dreier seg også om at enkelte avdelinger bør ha bedre oversikt over hvem som øver, og at de dokumenterer brannøvelsene. Av i alt 16 objekter er det to som ikke øver årlig. De avdelingene som regnes som særskilte brannobjekter får en tett oppfølging fra brannvesenet og internt i kommunen, både i form av lukking av avvik og i form av at de får jevnlige tilsyn fra brannvesenet. De avdelingene som ikke er registrert som særskilte brannobjekt får imidlertid en svakere brannvervnoppfølging, selv om risikoen for tap av mange liv også her kan være betydelig. 1 Jf. forskrift om brannforebygging. 2 Dette er definisjonen for de såkalte A-objektene, som bofellesskapene regnes som. For mer om dette, se avsnitt Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer kravene til ethvert brannobjekt, men for objekter som ikke er registert som særskilte brannobjekter utdypes ansvaret i internkontrollforskriften. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

6 Kommunen bør vurdere om dette får konsekvenser for den interne risikovurderingen, for eksempel i form av en noe tettere intern oppfølging av objektene som grenser opp til det som regnes som særskilte brannobjekter. Som nevnt, har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot enheter som ikke regnes som SBOer. Vår undersøkelse tyder på at det er små forskjeller mellom disse enhetene og de som regnes som SBOer, mht. øvelser og brannvernopplæring. Det er gledelig å registrere at de aller fleste bofellesskap og fellesskapslignende institusjoner følger de samme normene som særskilte brannobjekter mht. øvelser og brannberedskap. Alle har en egen brannvernleder, de aller fleste øver, og flere øver hyppig. I underkant av 40 prosent av de som var med i undersøkelsen, svarte imidlertid ikke. Det kan være flere grunner til dette, men det er ikke utenkelig at disse er noe svakere mht. brannforebygging enn de som har svart. I undersøkelsen oppgir et mindretall at de ikke øver årlig. Det samme finner brannvesenet i sine tilsyn. Vi anbefaler kommunen å sikre at alle avdelinger har jevnlige brannøvelser, og at hyppigheten og omfanget er basert på enhetens ROS-analyse og HMS-plan Et klart flertall oppgir å involvere alle ansatte i øvelsene, mens enkelte enheter peker på at kvelds- og nattevakter og ferievikarer ikke involveres. Det samme finner brannvesenet i enkelte av sine tilsyn (se over). Vi anbefaler kommunen å sikre at alle ansatte, også vikarer og nattevakter, deltar i øvelser. Etter vår vurdering er brannberedskapen mest utsatt om natten, når beboerne sover, og i perioder med mange vikarer. Ettersom det er færre på jobb på nattestid, har nattevaktene et større ansvar. Dette utgjør en risiko, som kan reduseres ved å sikre at de deltar i brannøvelser og brannvernopplæringen. Ifølge brannvesenet bør nattevaktene ha flere øvelser pr. år. I feriene er det mange vikarer på jobb, noe som utgjør en risiko for brannberedskapen. Derfor er det også viktig å sikre at vikarene får delta på brannøvelsene. Gjennomgangen viser at enhetene har løst dette på ulikt vis. Noen sikrer en bred involvering gjennom hyppige øvelser, andre tilrettelegger tidspunkt slik at både vikarer og nattevakter kan delta, atter andre bruker økonomiske insentiver for å sikre bred deltakelse. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

7 Det er positivt at alle enhetene oppgir at de har en oversikt over hvem som har behov for assistert rømning, og at de aller fleste har fått brannvernopplæring nylig. Men dataene tyder også på at enkelte ikke har fått brannvernopplæring i løpet av de siste årene. Brannvesenets tilsyn resulterte i at to SBOer fikk avvik knyttet til at de ikke hadde oversikt over hvem av de ansatte som hadde gjennomført brannvernopplæring. Vi anbefaler kommunen å sikre at alle avdelinger og ansatte får tilstrekkelig brannvernopplæring. Det finnes ikke klare føringer for hva som er tilstrekkelig opplæring, verken i omfang eller hyppighet, uavhengig av om det gjelder særskilte brannobjekter eller andre brannobjekter. Det er litt opp til den enkelte virksomhet/avdeling å vurdere dette, og inkludere det i sin egen risikovurdering og HMS-plan. Fra brannvesenet pekes det på at enhetene bør sikre at de ansatte kjenner til de tekniske forholdene i bygget, for eksempel hvordan alarmen virker, lyden på alarmen, om det er sprinkleranlegg og ledesystem, samt hva som skal til for å utløse brannalarmen og sprinkleranlegget. En bør også sikre at de ansatte kjenner til de organisatoriske forholdene i enhetene, for eksempel ansvarsfordeling ved brann, hvor en skal møte opp eller hvordan det skal evakueres. I avdelinger med høy turnover, flere skift og mange vikarer, vil det naturlig nok være behov for hyppigere brannøvelser enn i avdelinger med liten utskiftning av ansatte. Avdelingene har et forbedringspotensial mht. dokumentasjon. Dette gjelder i første rekke dokumentasjon fra brannøvelsene. Bare én av enhetene kan vise til dokumentasjon fra brannøvelsene Dette er imidlertid ingen evaluering, men en sjekkliste som viser hvem som har deltatt på øvelser og opplæring, og når de deltok. Vi anbefaler kommunen å sørge for bedre dokumentasjonen i tilknytning til øvelser, herunder mål med øvelse, erfaringer fra øvelse, og hvem som deltok. Dokumentasjonskravet for særskilte brannobjekter er strengere enn for enheter som ikke er registrert som særskilte brannobjekter. Ifølge brannvesenet skal dokumentasjonen for førstnevnte gruppe inneholde plan for øvelse, evaluering av øvelse og deltakerliste over ansatte som deltok. Etter vår vurdering er det naturlig at også bofellesskapene som ikke er registrert som særskilte brannobjekter, legger seg tett opp til denne normen. Begrunnelsen for dette er at det er læringen som er det sentrale med øvelsene, og skriftlighet skaper grobunn for bedre læring. Det sikrer bedre kunnskaper om hensikten med øvelsene og erfaringene herfra. Det er vanskeligere å huske erfaringene fra tidligere øvelser dersom de ikke skrives ned. Vi ønsker å understreke at skriftlige målformuleringer og evalueringer ikke trenger å være spesielt kompliserte eller «byråkratiske». Et eksempel på dette: Dato: Mål med øvelse: Øve på rømning fra annen etasje. Evaluering: Det meste fungerte Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

8 greit, men vi glemte å sjekke toalettene, og alle bortsett fra Per (nattevakt) deltok på øvelsen. Hvis det viser seg at Per ikke deltok på øvelsen og heller ikke har fått brannvernopplæring, bør det være en høy prioritet å sikre ham deltakelse ved neste korsvei. De fleste av enhetene har en ROS-analyse mht. brann og en HMS-plan, men det er også noen som ikke har det. Vi anbefaler kommunen å sørge for at alle avdelingene har en ROS-analyse mht. brann, og en egen HMS-plan. Det foretas årlige brannøvelser i et fåtall av de samlokaliserte omsorgsboligene, men det er heller ingen føringer eller krav som sier at det skal være øvelser. Etter vår vurdering er det positivt at Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester avholder øvelser for denne type boenheter, på lik linje med bofellesskapene. Vi har samtidig forståelse for at de andre hjemmebaserte tjenestene ikke øver, ettersom det ikke er noe krav om dette, ettersom dette er folks private hjem, og ettersom det ikke er alle som mottar hjemmetjenester fra kommunen. Ingen av de hjemmebaserte tjenestene vet hvor mange av de som bor i samlokaliserte omsorgsboliger som har behov for assistert rømning ved brann, dvs. at de ikke klarer å komme seg ut på egen hånd. Derfor tror vi det er viktig å risikokartlegge beboere i denne type boenheter for å finne ut hvor mange som har behov for assistert rømning, og hvilke tiltak som kan være nødvendige. I så måte er det positivt at kommunen nylig har foretatt en risikoanalyse av brann i kommunale boliger. Oppfølgingen av analysen er ikke kommet skikkelig i gang ennå, men både ROSen og NOUen Trygg hjemme peker begge i retning av at man bør foreta risikokartlegginger. Så langt ser det ut til at man skal starte med å risikokartlegge rusboligene. Etter vår vurdering bør også de samlokaliserte omsorgsboligene komme langt fram i køen. Samlokalisering av mange omsorgsboliger på ett sted gjør at risikoen for tap av mange liv øker. Vi anbefaler kommunen: Å foreta en risikokartlegging av beboere i samlokaliserte omsorgsboliger. Å sikre at alle avdelinger har jevnlige brannøvelser, og at hyppigheten og omfanget er basert på enhetens ROS-analyse og HMS-plan Å sikre at alle ansatte, også vikarer og nattevakter deltar i øvelser. Å sikre at alle avdelinger får tilstrekkelig brannvernopplæring. Å sørge for at alle avdelinger har en ROS-analyse mht. brann, og en egen HMSplan Å sørge for at bedre dokumentasjonen i tilknytning til øvelser, herunder mål med øvelse, erfaringer fra øvelse og hvem som deltok. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

9 Rådmannens kommentar, datert : Rogaland Revisjon IKS har gjennomført en viktig og grundig undersøkelse av brannberedskapen innen kommunale omsorgsboliger med bemanning (bofellesskap) og omsorgsboliger uten bemanning (samlokaliserte omsorgsboliger) i Stavanger kommune. Bemannede boenheter som EMBO, avlastnings- og ungdomsboligene, Krisesenteret og K46 er også tatt med i undersøkelsen. Rådmannen har fokus på brannberedskap, og samarbeidet med brannvesenet i Sør- Rogaland er godt. Brannvesenet tilbyr gratis hjemmebesøk ved behov og er svært tilgjengelige for å gi råd og veiledning om brannsikkerhet hos personer som av forskjellige årsaker er ekstra utsatt for brann. Våren 2014 gjennomførte brannvesenet hospitering i hver av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester, i Rehabiliteringsseksjonen, Flyktningseksjonen og på helse- og sosialkontorene. Rapporten fra Rogaland Revisjon IKS tar opp viktige utfordringer og kommer med konkrete forbedringspunkter og anbefalinger som rådmannen vil følge opp. Anbefaling 1: «Å foreta en risikokartlegging av beboere i samlokaliserte omsorgsboliger» Kommentar: De samlokaliserte omsorgsboligene i Stavanger kommune har generelt en god brannsikkerhet. Leilighetene har automatisk brannvarsling til brannvesenet. Mulighetene for at brannvesenet kan kontrollere brannen før den sprer seg til en annen leilighet er stor. Den største utfordringen er å ha en oversikt over de av beboerne som har behov for assistert rømning ved brann. Det har vi ikke per i dag. Rådmannen vil derfor utarbeide retningslinjer for risikokartlegging og vurdering av beboernes evne til å komme seg ut av leiligheten ved brann. Anbefaling 2-4: «Å sikre at alle avdelinger har jevnlige brannøvelser, og at hyppigheten og omfanget er basert på enhetenes ROS-analyse og HMS-plan» «Å sikre at alle ansatte, også vikarer og nattevakter deltar i øvelser» «Å sikre at alle avdelinger får tilstrekkelig brannvernopplæring» Kommentar: Rådmannen vil følge opp anbefalingene. Når det gjelder risikovurdering, brannøvelser, opplæring og dokumentasjon påhviler det generelt den enkelte virksomhet. Status for dette innrapporteres årlig til rådmannen. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

10 HMS-avdelingen vil utarbeide en brannrutine på overordnet nivå, der risikovurdering, øvelser, opplæring og dokumentasjon blir beskrevet. HMS-avdelingen kommer også til å utarbeide et enkelt skjema for dokumentasjon av øvelser, med mål, evaluering og deltakerliste. HMS-avdelingen vil ta kontakt med innkjøpsavdelingen for å se på muligheten for å inngå innkjøpsavtale om brannvernopplæring. På den måten kan rådmannen sikre at opplæringen som blir gitt er tilstrekkelig og tilpasset den enkelte virksomhetstype. Anbefaling 5: «Å sørge for at alle avdelinger har en ROS-analyse mht. brann, og en egen HMS-plan» Kommentar: Rådmannen prioriterer beredskapsarbeid høyt. Høsten 2014 blir det gjennomført kurs i ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser for alle syke- og aldershjem og alle virksomhetene i hjemmebaserte tjenester. Det er satt av tre halve kursdager for hver av de hjemmebaserte tjenestene, og alle virksomhetene er påmeldt. Brannberedskap vil være en viktig del av kursrekken. Etter fullført kurs skal virksomhetene ha utarbeidet egne ROS-analyser, beredskapsplaner på bakgrunn av funn i ROS-analysene og vært igjennom en teoretisk beredskapsøvelse. Kurs for de resterende virksomhetene vil bli gjennomført våren Med hilsen Kristine C Hernes Fung rådmann Per Haarr direktør Ellen Ronold saksbehandler Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

11 Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

12 Rogaland Revisjon IKS har nylig ferdigstilt en rapport om beredskapen på virksomhetsnivå i kommunen. Hovedgrepet her var en stor spørreundersøkelse rettet mot virksomhetene innen oppvekst og levekår. Utgangspunktet for vår undersøkelse var lov om kommunal beredskapsplikt og føringene i de senere års handlings- og økonomiplaner, knyttet til ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til virksomhetsledere, mellomledere og verneombud innen sektoren. Vi fikk totalt 320 svar, noe som gav en svarprosent på 49 prosent. Den , i forbindelse med presentasjonen av beredskapsrapporten, ba Kontrollutvalget om en undersøkelse knyttet til brannberedskap innenfor kommunale bofellesskap/bokollektiv; både med og uten fast bemanning. I møte ble det gitt uttrykk for at man var interessert i å vite i hvilken grad denne typen enheter øver, og kommunens ansvar for brannsikkerhet i denne type enheter. Alle bofelleskapene i Stavanger er bemannet, de fleste er bemannet hele døgnet (heldøgn). Noen få bofellesskap er bemannet dag og kveld. Det finnes imidlertid en rekke omsorgsboliger som er samlet, heretter omtalt som samlokaliserte omsorgsboliger. Disse er ikke bemannet. Vi tar også disse med i fremstillingen under, fordi vi oppfatter kontrollutvalgets bestilling også å omfatte denne typen boenheter, selv om de ikke defineres som bofellesskap. I tillegg har vi tatt med bemannede boenheter som EMBO, avlastnings- og ungdomsboligene, Krisesenteret og K46. Selv om disse enhetene ikke regnes som bofelleskap, har vi tatt med disse. EMBO er definert som barneverninstitusjon og avlastnings- og ungdomsboligene under dagsenter og avlastning regnes om institusjon etter helse- og sosialloven (se under). Årsaken til at vi likevel har tatt med disse boenhetene, er at de i brannsammenheng er like viktige og interessante som bofellesskapene. Vi ser også at enkelte av disse er registrert som særskilte brannobjekter av brannvesenet. Vi oppfatter også bestillingen fra kontrollutvalget i retning av at vi skulle inkludere denne type boenheter i undersøkelsen. Institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager er holdt utenfor undersøkelsen, i tråd med kontrollutvalgets ønsker. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

13 Ifølge lov om brann og eksplosjonsvern skal kommunen sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Brannvesenet har flere oppgaver, blant annet gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker, og gjennomføre brannforebyggende tilsyn ( 32) 4. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har en egen tilsynsseksjon, og dens oppgave er å forebygge brann, slik at tap av liv og verdier unngås. Seksjonen driver først og fremst med tilsyn i virksomheter som er registrert som særskilte brannobjekter/risikoobjekter (jf. hjemmeside). Det vil si objekter (bygninger) hvor det er stor risiko for tap av menneskeliv eller store verdier ved brann (se under). I tillegg driver seksjonen med variert brannforebyggende arbeid, blant annet i form av lovpålagt informasjonsvirksomhet, saksbehandling av brannfarlig- og eksplosiv vare, veiledning/rådgivning for bygningsmyndighetene, deltagelse i risiko- og sårbarhetsanalyser osv. Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann (for mer om dette, se vedlegg) 5. Det er Stavanger Eiendom som ivaretar «huseierrollen» for Stavanger kommune, og er forvalter av de kommunale byggene. Det betyr at det er Stavanger Eiendom som har ansvar for teknisk utforming og utstyr i de fleste kommunale bofellesskap og kommunale omsorgsboliger 6. Det er bofellesskapene/bokollektivene som har ansvaret for HMS og internkontroll i forbindelse den daglige aktiviteten, og har det organisatoriske ansvaret for brannsikkerheten. Dette følges igjen opp av deres nærmeste leder, vanligvis virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester. Lov om brann og eksplosjonsvern regulerer krav til ethvert brannobjekt. For bofellesskap (eller andre avdelinger/virksomheter) som er registrert som et særskilt brannobjekt, utdypes ansvaret i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Dersom en bygning registreres som et særskilt brannobjekt utløses en rekke krav til organisatoriske brannverntiltak, herunder, herunder dokumentasjonskrav, brannvernleder og øvelser (Se vedlegg). 4 Kommunen skal føre tilsyn på de områder som går frem av brann- og eksplosjonsvernloven, eller av forskrifter gitt i medhold av denne. 5 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn De aller fleste bofellesskapene eies av Stavanger kommune. Noen få eies av andre, for eksempel Worsegaarden A/S. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

14 For bofellesskap som ikke er registrert som et særskilt brannobjekt utdypes brannsikkerhetsansvaret gjennom internkontrollforskriften. Denne pålegger virksomheter å vurdere risiko og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene, men gir ingen spesifikke krav utover dette mht. øvelser, opplæring, brannvernleder og dokumentasjon. Kommunen pålegger virksomhetene og bofellesskapene at deres HMSsystem skal inneholde brannvern, og som regel inneholder avdelingenes HMS-plan et avsnitt om forebyggende brannvern, og plan for øvelser. HMS-planen er basert på en risikoanalyse vedrørende brannsikkerhet. I tillegg krever Stavanger Eiendom at alle bofellesskapene skal ha en egen brannvernleder 7. Virksomhetsleder i hjemmetjenesten har et påse-ansvar, og sørger for at enhetene utfører brannvernoppgavene som forventet, for eksempel at det er planlagt øvelser i HMSplanen 8. Stavanger Eiendom har ansvar for å kontrollere de branntekniske installasjonene i kommunale bygg. Heller ikke samlokaliserte omsorgsboliger kommer normalt inn under definisjonen særskilt brannobjekt. Omsorgsboliger er ikke bemannet, er brukernes private hjem (som bofellesskapene), og dagens virkemidler (på nasjonalt nivå) bygger i stor grad på at den enkelte eier og bruker tar ansvar for brannsikkerheten 9. Dagens lovgivning innen helse, omsorg og tekniske hjelpemidler har i liten grad innarbeidet skadeforebyggelse og brannsikkerhet i formålsbestemmelsene eller regelverket for øvrig (samme kilde). Dette til tross for at risikoutsatte grupper for brann (eldre, folk med funksjonsnedsettelser, rusproblemer, psykiske lidelser) i stor grad er målgrupper for denne type velferdsordninger (helse, omsorg og sosial). Og til tross for at disse brukergruppene er overrepresentert i brannstatistikken 10. I NOU 2012, Trygg hjemme brannsikkerhet for risikoutsatte grupper, tas det til orde for nye tiltak for å øke brannsikkerheten for utsatte grupper, og gjennomføringen av disse vil i all hovedsak være et kommunalt ansvar. Det pekes blant annet på at kommunen bør få et klarere ansvar for det forebyggende arbeidet. I rapporten oppsummerer utvalget slik mht. hva de mener kommunens ansvar bør være: a) kartlegge risikogrupper for brann, b) foreta en individuell risikovurdering og c) vurdere behov for tiltak og støtte til finansiering av slike. 7 Jf. hovedavtale vedrørende samarbeid og intern leie av eiendom tilknyttet virksomhetene omsorgsboliger i bofellesskap, mellom Avdeling for Bymiljø og utbygging og Avdeling for oppvekst og levekår, og intervju Jf. 4 i internkontrollforskriften. 9 Jf. NOU:2012:4 Trygg hjemme. 10 Eldre og menn er overrepresentert i statistikken. På bakgrunn av studier og statistikk fra andre land peker NOUen på følgende personrelatert erte faktorer som forekommer hyppigere enn normalt ved dødsbranner: «Bruk av alkohol og rusmidler, ulike mentale og fysiske funksjonsnedsettelser blant annet som følge av aldring, psykisk sykdom og medikamentbruk, samt sosial posisjon (enslige og lav inntekt/utdanning). I tillegg kan etnisk bakgrunn også være en risikofaktor.» (NOU 2012:12 Trygg hjemme). Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

15 Kommunen (i praksis brannvesenet) skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse byggene blir definert som særskilte brannobjekter. Dersom en bygning registreres som et særskilt brannobjekt utløses en rekke organisatoriske krav samt en plikt for brannvesenet til å føre regelmessige tilsyn der, ref. brannvernlovens 13 andre ledd 11. I særskilte brannobjekter skal det også være en brannvernleder, det skal gjennomføres regelmessige øvelser og ansatte og ledere skal ha hatt brannvernopplæring (se mer om dette i vedleggsdelen). Definisjon. I forskriften om brannforebyggende tiltak ( 1-3) defineres særskilte brannobjekt som: a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Det er ikke definert av lovgiver hva som ligger i «tap av mange liv». Ifølge forarbeidene kan kommune utvise et visst skjønn etter lokale behov. I forskriftens veileder gis det en del eksempler på særskilte brannobjekter, kategori A. Byggverk og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv registreres i kategori A 12. Dette er gjerne byggverk eller områder hvor det oppholder seg et større antall mennesker, så som: 11 Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. 12 Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem registreres i kategori b. Dette er brannobjekter hvor det antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser så som: Store arbeidsplasser og verdier: store bygningsmessige enheter, viktige bedrifter, store husdyrrom, store opplag Store samfunnsviktige knutepunkter: kraftstasjoner, transformator- og koblingsstasjoner, vannverk, telesentraler, datasentraler, beredskapslokaler Objekter som omfattes av tillatelser etter DSBs lovverk: eksplosiv vare, brannfarlig vare samt væsker og gasser under trykk, bensinstasjon integrert i parkeringshus Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

16 Institusjoner: sykehus, diverse pleieinstitusjoner, barnehager, arrester Overnattingssteder: hoteller, pensjonater, herberger, leilighetshoteller, turisthytter, vandrerhjem, leirskoler, fengsler Forsamlingslokaler og undervisningslokaler: serveringssteder, kulturhus, fritidshjem, skoler, kino, teater, kirker, idrettshaller/tribuneanlegg, messe- /flerbrukshaller, salgslokaler, trafikkterminaler Underjordiske anlegg: veg-, jernbane- og t-banetunneler, garasjer og kraftforsyningsanlegg Eldre leilighetsbygg Det er brannvesenet som definerer hvilke bygninger som skal registreres som særskilte brannobjekt. Dette gjøres på bakgrunn av en risikovurdering basert på ulike kriterier, som størrelse på bygg, type virksomhet, beliggenhet, antall beboere, type beboere osv. Vi får også opplyst at det kan tas opp til vurdering etter anmodning fra brukere/pårørende/kommunalt ansatte, forutsatt at de andre kriteriene er oppfylt. Vi får opplyst fra brannvesenet at de vurderer dette fortløpende, verken brukere pårørende eller kommunen trenger å tenke på om de tilfredstiller kriteriene. Ifølge veileder til forskrift om brannforebygging er det en forutsetning at kommunen gjennomfører en risikovurdering av alle objekter og vurderer om de faller inn under noen av kategoriene for særskilte brannobjekter. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har pr registrert 546 bygninger som særskilte brannobjekt i Stavanger kommune. Det er en stor variasjon mht. bygningstyper, for eksempel barnehager, skoler, sykehjem, hotell, en rekke kulturbygg, kirker, butikker, offentlige bygg (herunder rådhus og bystyresal) idretts- og svømmehaller, restauranter og puber. Det er pr. i dag ( ) 19 bofellesskap i Stavanger kommune som er registrert som særskilte brannobjekt 13. Det er foretatt tilsyn i 18 av disse 14. Det 19., Husabøryggen bofellesskap, ble registrert som særskilt brannobjekt i 2014, og vil få utført tilsyn i løpet av Objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø: lager for giftige stoffer, landbrukskjemikalier, medisiner, radioaktive stoffer bakterier/forsøksdyr og store søppelfyllinger Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg registreres i kategori c. Dette er brannobjekter som museer, samlinger, fredet/vernet bebyggelse, objekter med stor symbolsk eller kunstnerisk verdi. Fredede bygninger og områder med verneverdig tett trehusbebyggelse vil naturlig falle inn under denne kategorien. 13 Dette er: Skeisvika omsorgsboliger, Bofelleskap adjunkt hauglandsgate, Hinnabo Boganes bofellesskap, Bergåstjern omsorgsboliger, Bofellesskapet Rektor Oldens Gate, Worsegaarden omsorgsboliger, Myrveien omsorg og bofellesskap, Madlatun aktivitetssenter og bofellesskap, Husabøryggen bofelleskap, Trekanten bofelleskap, Boganes bokollektiv, Øvre Strandgate Bofelleskap, Døves omsorgsboliger, L47, L43, M98, Madla ungdomsog avlastningsbolig og flyktningebolig i Stokkaveien. Vi har ikke tatt med Rosendal eller Ramsviktunet sykehjem og omsorgsboliger, men definert dette som sykehjem (se vedlegg, under tabell som viser særskilte brannobjekt). 14 I vedleggsdelen viser vi alle avdelingene som er registrert som særskilte brannobjekt. Dette er til sammen 29 avdelinger. Årsaken til at det er manglende samsvar mellom antall tilsynsrapporter og avdelinger er at flere avdelinger har samme adresse. Da regner kommunen det som flere avdelinger, mens brannvesenet regner det som ett særskilt brannobjekt. Et eksempel på dette er Madla barne- og ungdomsbolig, som har tre avdelinger, mens brannvesenet regner dette som ett brannobjekt. Se for øvrig vedleggsdelen. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

17 sommeren 2014 (pr ). De aller fleste av disse har heldøgnsbemanning, mens noen få har dag, kveld (og helgebemanning). Listen over særskilte brannobjekter er ikke endelig, men vurderinger og eventuelle endringer gjøres fortløpende. Fra brannvesenet pekes det på at det er vanskelig å ha den fulle oversikten over alle bygninger, og at man er avhengig av tilbakemeldinger fra brukere/pårørende og ev. kommunen v/byggesaksavdelingen om mulige bygninger som kan være potensielle særskilte brannobjekt. Brannvesenet fører tilsyn med alle særskilte brannobjekter i løpet av en fireårsperiode, dvs. at det føres årlig tilsyn med 25 prosent av enhetene 15. Brannvesenet har også jevnlige møter med byggeier (dvs. Stavanger eiendom). Det er lagt opp til at det skal være 1 til 2 møter i året, men det kan avtales flere ved behov. Her gjennomgår brannvesenet handlingsplanen og fremdriften etter revisjonen, og funn fra de tilsynene som er utført blir presentert. I gjennomførte også brannvesenet en systemrevisjon rettet mot byggeier, «med fokus på Stavanger eiendoms internkontrollrutiner i særskilte brannobjekter.» Her ble det påvist en del avvik, som kommunen har fulgt opp i etterkant. Vi går ikke nærmere inn på disse, ettersom det er litt utenfor vårt mandat, det begynner å bli lenge siden, og ettersom brannvesenet skal gjennomføre et tilsvarende tilsyn i 2014/ Ifølge brannvesenet er det et tett samarbeid mellom dem og kommunen, både i form av tilsyn og oppfølgingsmøter og i form av opplæring rettet mot virksomheter og avdelinger. Det er opp til den enkelte enhet å ta kontakt med brannvesenet for å få brannvernopplæring. Som vi skal se under ser det ut til at mange avdelinger benytter seg av den brannvernopplæringen som tilbys. I figuren under viser vi eksisterende risikoreduserende tiltak i kommunale boliger og bofellesskap. Etter vår vurdering er dette en grei illustrasjon, men vi er informert om at den ikke er helt korrekt. For eksempel er det 49 bofellesskap som eies av Stavanger kommune, ikke 22 slik det står i presentasjonen 17. En del av objektene som i figuren står oppført som omsorgsboliger har betjening og regnes som bofellesskap, selv om de heter omsorgsboliger. De øvrige enhetene er samlokaliserte omsorgsboliger. 15 Dette er brannvesenets revisjonsmetodikk. Kilde: Gjennomføring av systemrevisjon Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. 16 Opplyst i intervju den Opplyst i epost Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

18 Figur 1 Eksisterende risikoreduserende tiltak i kommunale boliger og bofellesskap 18 Alle bofellesskap og samlokaliserte omsorgsboliger har automatisk brannalarmanlegg (ABA) basert på røykdetektering (dvs. direkte varsling til brannvesenet) 19. Sprinklerdataene i figuren er heller ikke helt korrekt. Vi får opplyst fra Stavanger Eiendom at om lag halvparten av bofellesskapene har sprinkleranlegg, og nesten alle har ledesystemer 20. Stavanger Eiendom har i dag avtale med en rekke firma om årlig kontroll av de branntekniske installasjoner, som brannalarmanlegg, nødlysanlegg, sprinkleranlegg, manuelt slokkeutstyr, røykluker for brannventilasjon samt lufteluker. Etter kontrollene sender firmaene rapport til Stavanger Eiendom, med kopi til virksomheten/avdelingen). Det er om lag 7000 beboere i kommunalt eide utleieboliger 21. Det er totalt 1035 bygninger som inneholder 2514 boenheter. Om lag 700 av boenhetene er i bofellesskap og samlokaliserte omsorgsboliger, der hoveddelen av disse er i bofelleskap. 18 Kilde: Risikoanalyse kommunale boliger, Av Georg Kalland, Stavanger Eiendom, Jf. intervju den Opplyst i epost Kilde: Risikoanalyse kommunale boliger, Av Georg Kalland, Stavanger Eiendom, Som igjen er basert på en powerpointpresentasjon av bygningsansvarlig i Stavanger Eiendom, Tallene er altså fra Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

19 I figuren under viser vi hvor mange branner det har vært i bofellesskap, omsorgsboliger og andre kommunale boliger i løpet av en tiårsperiode, og hvor det omkommer mennesker som følge av brann. Figur 2 Brann og branntilløp Det har til sammen vært 49 branner fra 2001 til 2011, 2 av disse har ført til dødsfall. 18 branner har vært relatert til kjøkken og har begrenset skade. I 2011 var det 105 utrykninger til kommunale boliger. Dette skyldtes i all hovedsak koking, damp og hærverk. Kort oppsummering: Til tross for at det har vært en del branner de siste årene, har det vært få dødsbranner. Store deler av de siste årenes branner skyldes leietakerne hos rehabiliteringsseksjonen, dvs. brukere med rusproblemer. 23 Vi har delt inn delen i tre: Først ser vi på de avdelingene som er registret som særskilte brannobjekter og vurderer deres praksis mht. øvelser/brannvernopplæring. Datagrunnlaget for denne delen er 16 tilsynsrapporter fra Brannvesenet Sør- Rogaland. I del to ser vi på praksisen i de avdelingene som ikke er registrert som særskilte brannobjekter. Datagrunnlaget for denne delen er en epostundersøkelse rettet mot 29 avdelinger, hvorav 18 svarte 24. De utvalgte avdelingene er en blanding av bofellesskap med ulike brukergrupper, dvs. PUH, rus og psykiatri, ungdomsbolig, avlastningsboliger, flyktningebolig osv. I del tre ser vi på praksisen i samlokaliserte omsorgsboliger. Datagrunnlaget herfra er telefonintervjuer med virksomhetsleder i fire hjemmetjenester. 22 Kilde: Risikoanalyse kommunale boliger, Av Georg Kalland, Stavanger Eiendom, Noen også med psykiske lidelser 24 Oversikten i vedleggsdelen viser at det er i alt 37 avdelinger av denne typen. Det betyr at vår undersøkelse er sendt ut til om lag 80 prosent av det totale antallet. Se vedleggsdelen for det totale antallet enheter. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

20 De bofellesskap (eller andre avdelinger/virksomheter) som er registret som et særskilt brannobjekt, har det tydeligst definerte ansvaret for organisatoriske brannverntiltak, herunder dokumentasjonskrav, brannvernleder og øvelser (se vedlegg). Ifølge forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn skal alle ansatte og ledere i særskilte brannobjekter gjennomføre regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen i objektet. Nyansatte og vikarer skal ha tilstrekkelig informasjon om opptreden i en brannsituasjon før de settes i arbeid. Alle særskilte brannobjekter må ha deltatt i minst én øvelse per år. I objekter med fare for tap av mange menneskeliv som pleieinstitusjoner, overnattingssteder, barnehager, undervisningslokaler og forsamlingslokaler/salgslokaler mv. bør det gjennomføres flere årlige brannøvelser. Antall øvelser skal stå i forhold til risikoen i objektet. Ifølge veilederen bør planlagte brannøvelser bør fordeles ut over året. Man oppnår derved lettere å fange opp nattevakter, nyansatte, vikarer, deltidspersonell og ikke minst ledere på alle nivåer. Nattevakter har et stort ansvar i en eventuell brannsituasjon og bør ha hyppigere brannøvelser. Som nevnt er brannvesenet tilsynsmyndighet for bofellesskap som er regnet som særskilte brannobjekt. Datagrunnlaget for funnene i disse enhetene er i all hovedsak hentet fra brannvesenets tilsynsrapporter 25. Oppsummeringen vår under er basert på en dokumentanalyse av brannvesenets tilsynsrapporter i tidsrommet 2012 og mars , til sammen 16 rapporter. Tilsynsrapportene tyder på at alle, utenom to, har øvd minimum én gang i året 27. En avdeling har øvd fire ganger i året. 1 bofellesskap har ikke øvd på tre år. To avdelinger får avvik fordi 1 øvelse i året regnes som for lite. Dette knyttes opp til risikoen i disse virksomhetene: «I virksomheter som denne hvor det er tap av mange menneskeliv, og hvor det er behov for assistert rømning må det gjennomføres flere øvelser i 25 Når det ikke har vært helt klart i rapportene angående øvelser, har vi fått muntlig tilbakemelding fra brannvesenet vedrørende dette ( ). De to enhetene som har tilsynsrapport fra 2012, og som det er vanskelig å tolke mht. øvelser, har vi sendt et spørreskjema. 26 Det er to enheter, nummer 17 og 18, som har tilsynsrapport fra Disse er ikke med i denne gjennomgangen, dels fordi rapportene er vanskelig å tolke mht. øvelser og dels at rapportene begynner å bli ganske gamle. Disse to enhetene er imidlertid inkludert i vår spørreundersøkelse, se under. 27 I enkelte av tilsynsrapportene fremgikk ikke det om de hadde øvd, men det var verken knyttet anmerkninger eller avvik til øvelser. Vi har fått bekreftet fra brannvesenet at dette indikerer at avdelingene har hatt øvelser ihht. lovkravene (med ett unntak, som er tatt bort pga. av at tilsynsrapporten er for tre år siden, og som derfor inngår i vår undersøkelse) Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

21 året. Hva som skal øves på og hvor mange øvelser skal være basert på virksomhetens risikoanalyse.» To avdelinger får avvik pga. av manglende dokumentasjon. Enten at de «ikke kan fremlegge dokumentasjon på gjennomførte brannøvelser», eller at øvelsen kun dokumenteres «med dato for gjennomførsel. Dokumentasjon av brannøvelser skal inneholde plan for øvelse, evaluering av øvelse og deltakerliste over ansatte som deltok» Tre avdelinger får avvik på at brannvernleder har «manglende oversikt over hvem som deltar på øvelser.» En av avdelingene som har to årlige brannøvelser får anmerkning for at de ikke har et system som sikrer at alle ansatte deltar på øvelsene: «Virksomheten har ikke etablert et system som påser at ansatte som kun jobber helg og natt deltar på disse øvelsene. Da det er redusert bemanning i helg og kun 2 ansatte på nattestid er det viktig at disse deltar på planlagte øvelser. Planlagte øvelser bør fordeles utover året for lettere å kunne fange opp nattevakter, vikarer, nyansatte og deltidspersonell. Nattevakter har et stort ansvar i en brannsituasjon og bør ha flere øvelser pr. år.» To avdelinger fikk avvik på at de ikke hadde hhv. oversikt over hvem av de ansatte som har gjennomført brannopplæring eller at de ikke kunne fremlegge dokumentasjon på hvem av de ansatte som hadde deltatt på brannvernopplæring. I etterkant av brannvesenets tilsyn ber brannvesenet (ved avvik) om en skriftlig tilbakemelding til brannvesenet, som regel én til to måneder etter tilsynet. Tilbakemeldingen skal inneholde en fremdriftsplan som viser hvordan og når påpekte avvik vil bli utbedret og lukket. «Ved tilfredsstillende tilbakemelding vil brannvesenet ikke sende en skriftlig bekreftelse. Det forutsettes at avvik og eventuelle anmerkninger følges opp og lukkes i samsvar med tilbakemeldingen» 28. Alle særskilte brannobjekter får deretter et nytt tilsyn et år etter forrige tilsyn. Disse blir også fulgt opp internt i kommunen. Brannvernleder skal melde inn til bygningsansvarlig hos Stavanger Eiendom hvilke brukertiltak som planlegges utført, på bakgrunn av eventuelle mangler påpekt i branntilsynsrapporten. Både enhet, Stavanger eiendom (forvalter) og Stavanger Byggdrift (utfører) er involvert i tilsyn og oppfølging av tilsyn. Stavanger Byggdrift melder inn hvilke driftstiltak de planlegger utført, på grunn av eventuelle mangler påpekt i tilsynsrapporten. Bygningsansvarlig i Stavanger Eiendom utarbeider deretter en tiltaksplan som svar på branntilsynsrapporten, i dialog med enhetens brannvernleder og Stavanger Byggdrift og brannvesenet. Brannvesenet vil kontrollere at tiltakene som er beskrevet i tiltaksplanen er utført ved neste branntilsyn, eller ved stikk-kontroller. 29 Brannvesenets tilsynsrapporter tyder på at de aller fleste bofellesskapene som er registrert som særskilte brannobjekter, øver. Men de tyder også på at en del avdelinger har 28 Kilde dette avsnitt: Branntilsyn Prosedyrebeskrivelse. 29 Kilde dette avsnitt: Branntilsyn Prosedyrebeskrivelse. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

22 et forbedringspotensial. Dette dreier seg om at enkelte burde øvd hyppigere på grunn av høy risiko i avdelingen, og at avdelingene bør sikre at alle ansatte øver også vikarer og nattevakter. Forbedringspotensialet dreier seg også om at enkelte avdelinger bør ha bedre oversikt over hvem som øver, og at de dokumenterer brannøvelsene. De avdelingene som er registrert som særskilte brannobjekter får tett oppfølging fra brannvesenet og internt i kommunen, både i form av lukking av avvik og i form av at de får årlige tilsyn fra brannvesenet. Dette er etter vår vurdering med på å bidra til en skjerpet brannberedskap i disse avdelingene. Styrken med dette systemet er at disse enhetene får en tett oppfølging fra brannvesenet. Svakheten med systemet er at de objektene som ikke faller inn under definisjonen, men der risikoen for tap av mange liv er betydelig, faller utenfor dette systemet, og får en svakere brannvernsoppfølging. Kommunen bør vurdere om dette får konsekvenser for den interne risikovurderingen, for eksempel i form av en noe tettere intern oppfølging av objektene som grenser opp til det som regnes som særskilte brannobjekter. Som nevnt er det brannvesenet som definerer hvilke bygninger som skal registreres som særskilte brannobjekter. Dette gjøres på bakgrunn av en risikovurdering basert på ulike kriterier, som størrelse på bygg, type virksomhet, hvem som bor der osv. Men det gjøres også på bakgrunn av tilbakemelding fra byggenes eier, kommunalt ansatte/pårørende eller brukere, og listen er ikke endelig. Sett utenifra er det i enkelte tilfeller vanskelig å skjønne hvorfor enkelte av bofellesskapene ikke regnes som særskilte brannobjekter, mens andre gjør det. Noen av de bofellesskapene som i dag er registrert som særskilte brannobjekt (SBO), huser samme brukergrupper, men har færre beboere enn fellesskap som ikke er registrert som særskilte brannobjekter. Det er også slik at det tekniske sikkerhetsnivået i de fleste SBOene er høyt. Vi har diskutert dette med brannvesenet 30. Herfra pekes det på at det ikke er «.. veien å gå å registrere alt, og brannvesenet viser til at man allerede har registrert mange bofellesskap i kommunen som særskilte brannobjekter. Vi får også opplyst at brannvesenet har verktøy som hjelper dem med å foreta «en skikkelig risikovurdering for registrering/avregistrering av objekter. Alle registreringer/avregistreringer (..) kan siden 2011 dokumenteres». Det pekes også på at brannvesenet har et nært samarbeid med kommunen, og at det viktigste er å jobbe systematisk med kommunen mht. brannberedskapen. Og som vi skal se under, tyder undersøkelsen vår på at det står ganske bra til med brannberedskapen i bofellesskap som ikke er registrert som særskilte brannobjekter. 30 Jf. samtale Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

23 Det er ikke noen spesifikke lovkrav til antall øvelser i bofellesskap som ikke er særskilte brannobjekter. Ifølge internkontrollforskriften 5-5 skal virksomheten ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet fordelt. Ifølge Stavanger kommunes håndbok for Internkontroll HMS skal den enkelte virksomhet skaffe oversikt over hvilke sikkerhetsrutiner som allerede finnes i virksomheten. Det kan være «rutiner for opplæring, brannøvelser, bruk av verneutstyr, avfallshåndtering osv. Disse kan inngå i internkontrollsystemet.» Ifølge samme håndbok skal HMS-systemet innholdet brannvern, under overskriften sikkerhet. Vi får opplyst at forebyggende brannvern er en del av bofellesskapenes/bokollektivenes HMS-plan, som igjen er basert på en risikoanalyse. Som regel er brannøvelser en del av enhetenes tiltak i HMS-planen i forbindelse med forebyggende brannvern. Virksomhetsleder i hjemmetjenesten har et påse-ansvar, og sørger for at enhetene utfører oppgavene som forventet, for eksempel at det er planlagt øvelser i HMS-planen. Eksempel på forebyggende brannvern, hentet fra HMS-planen fra Ramsvik bofellesskap og Døves omsorgsboliger: Under forebyggende HMS-delmål står det at alle ansatte skal kunne branninstruks og være i stand til å handle deretter, det skal gjennomføres regelmessige brannøvelser og brannvernopplæring, samt at bolig har direkte varsling til brannvakten og det er sprinkleranlegg og godkjent slokkeutstyr. Tiltak for å nå delmålene er: Opplæring en gang i året. Fast ansatte lærer opp nye medarbeidere og vikarer. Kontroll av tekniske brannvernutstyr og brannøvelse for personal og beboere 2 ganger pr. år. Ansvarlig for dette er leder, verneombud og ansatte. Ettersom brannvesenet ikke fører tilsyn med bofelleskap som ikke er registrert som særskilte brannobjekter, har vi foretatt en egen epostundersøkelse. Vi har sendt ut undersøkelsen til avdelingsledere i 29 avdelinger. Dette er primært bofellesskap, men vi har også inkludert enkelte avlastningsboliger, flyktningeboliger (EMBO), K46 og krisesenteret 31. Vi inkluderte to særskilte brannobjekt i undersøkelsen 32. Grunnen til dette er at brannvesenets siste tilsynsrapport fra disse to enhetene begynner å bli gamle, og er fra Disse regnes formelt sett som institusjoner, men de skiller seg fra eksempelvis sykehjem på en del vesentlige punkter, blant annet er det langt færre beboere i avlastningsinstitusjoner og ved Embo. Det er også slik at enkelte avlastningsboliger og en flyktningebolig regnes som særskilte brannobjekt. I brannberedskapssammenheng er det imidlertid minimale forskjeller mellom bofellesskapslignende institusjoner og det som formelt sett regnes som bofellesskap. Vi har tatt dem med fordi vi oppfatter dette å være i tråd med Kontrollutvalgets bestilling. 32 Disse er: Madlatun aktivitetssenter og bofellesskap. og Madla barne- og ungdomsbolig. Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

24 De fleste av de som er med i vår undersøkelse er altså bofellesskap, men det er også enkelte institusjoner. For enkelthets skyld omtaler vi derfor disse enhetene som avdelinger. Det var 18 avdelinger som svarte på vår undersøkelse. En oversikt over hvem som svarte/ikke svarte, finnes i vedleggsdelen. Vi oppsummerer funnene i punktene under: 16 av 18 enheter gjennomfører brannøvelser. Kyrkjehaugen bofellesskap skriver at de planlegger sin første den , og fremover planlegges det å ha brannøvelser to ganger i året, en om våren og en om høsten. Kalhammaren ungdomsbolig rapporterer at de ikke har hatt noen brannøvelse med personal og beboere de siste fire årene. Vi får opplyst herfra at man har diskutert og forsøkt planlagt brannøvelser, men at man ikke har kommet skikkelig i gang. Øvelseshyppigheten varierer en del, Lensmannstunet og Tastarustå bofellesskap gjennomfører månedlige øvelser, med alarmoverføring til brannvesenet. Praksis ved øvelsene her er: Brannvesenet informeres om at det vil bli gjennomført en alarmoverføring, alarmen utløses, og personalet (ansvarsvakt) sjekker tavlen, og får øvd seg på å sjekke hvilken detektor som er utløst, stoppe alarmen og tilbakestille tavlen. Beboere, personal og besøkende evakueres til avtalt oppmøtested. Til slutt kontakter man brannvesenet for å sjekke at overføringen gikk greit og si fra om at øvelsen er over. Madla barne- og ungdomsbolig bygg B øver fire ganger i året og Slåtthaug bofellesskap øver fire ganger i året. Resten oppgir å øve 1 eller 2 ganger i året. Alle oppgir å ha egen brannvernleder. Slåtthaug bofellesskap oppgir å ha en egen brannverngruppe som samarbeider om oppgavene. Det er ulike begrunnelser som gis for øvelseshyppigheten. De som øver ofte: «for at hele personalgruppen skal få delta på øvelsene». Og: «Nyetablert bofellesskap i 2 avdelinger hvor vi ønsker å få på plass gode rutiner og at alle ansatte får være med å øve seg». Enkelte oppgir at de har valgt hyppigheten på bakgrunn av en intern risikovurdering. De som øver én til to ganger: «Etter risikovurdering har vi kommet fram til at vi ønsker å gjennomføre øvelser med denne intervall pga. beboerne har psykisk utviklingshemning» En annen formulerte seg slik: Eller: «En gang pr år fast. Pluss intern opplæring før sommeren for helgevakter og ferievikarer da de ikke alltid kan komme på årlige øvelser. Nyansatte får intern opplæring ved oppstart. Vi har ingen stor brannfare, men velger å gjøre dette årlig for å sikre at alle ansatte er oppdatert.» Vi spurte respondentene om når sist øvelse ble gjennomført. Svarene fra enhetene tyder på at øvelsene ble gjennomført i tidsrommet høsten 2013 og juni 2014, den ferskeste ble gjennomført i slutten av juni, få dager før vi sendte ut spørreundersøkelsen. De aller fleste oppgir å involvere alle ansatte i øvelsene: «Brannøvelsene legges til møtedag slik at flest mulig kan komme, også folk i mindre stillinger». Eller «Alle ansatte som er tilstede når brannøvelse gjennomføres. Dette må gjøres på ettermiddag/kveld når beboerne er hjemme.» «Alle blir invitert. For å sikre at alle kommer, løn- Brannberedskap i bofellesskap og omsorgsboliger Stavanger kommune

Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering

Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering Ålesund Brannvesen 2004 1. FORORD...3 2. REGELVERK OG DEFINISJONER:...3 2.1. REGELVERKETS BESTEMMELSER VEDR. KOMMUNES PLIKTER OG FULLMAKTER...3

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet.

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet. TILSYNSRAPPORT Objekttype: B 1 Objektnavn: Rørvik Fisk og Fiskematforretning Adresse: Str,94442Igt-.-1-0 F,So RfAT-Pc Poststed: 7900 Rørvik cl Gnr.: 10 Bnr.: 7, 187 Feste nr.157 I medhold av Lov av 14.

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rissa kommune Rådhusveien 13 N-7100 RISSA Vår saksbehandler Hans Marius Wold Vår ref. / oppgis ved alle henv. Deres ref. Lise Tønnesen Dato 1624/155/9 - Leikvang trygdeboliger Husbysjøen - Tilsynsrapport

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen

Detaljer

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter 3-1 Dokumentasjon av sikkerhet Eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Intern service Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 IR si tilrådning AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1.Implementere internkontrollsystemet

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 0.12.08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 GENERELLE OPPLYSNINGER OM BYGGET 2.1 BYGNINGSTEKNISK INFORMASJON TEGNINGER 4 BRANNVERNORGANISASJON 4.1 BRANNVERNLEDER OG BRUKER 4.2 TELEFONLISTE

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

0 0 APR 2010. 2o1G^^ ) -f GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010

0 0 APR 2010. 2o1G^^ ) -f GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010 Skien kommune Bydrift Sykehuset Telemark HF v/ Arne Rui Ulefossveien 55 3710 SKIEN Sykehuset Telemark HF Arkivsala 0 0 APR 2010 2o1G^^ ) -f Brann- og feiervesenet Kontoradresse : Skotfossvg 27 Postadresse

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 10 Rapporten... 11 1.1 Innledning... 12 1.1.1 Formål og problemstillinger... 12 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 12 1.2

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Vår ref. Saksnr.: Ark.nr.:

Vår ref. Saksnr.: Ark.nr.: NILS J. TØMMERBAKK Oqfs'M i LhAA) P-(11 Leka brannstasjon. v/ brannvernleder Leif Pettersen 7994 Leka Deres ref. Vår ref. Saksnr.: Ark.nr.: Dato 519-12 Tilsynsrapport fratilsynetvedlekabrannstasjon. Vedlagt

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Brannbok for Klinisk institutt 2

Brannbok for Klinisk institutt 2 Brannbok for Klinisk institutt 2 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Klinisk institutt 2 består av 22 ulike forskningsgrupper med til sammen over 320 ansatte og studenter. Det er store variasjoner mellom forskningsgruppene

Detaljer

nr :Ø't.S. 1.1ca t.:1unnta off...

nr :Ø't.S. 1.1ca t.:1unnta off... Ålesund Sykehus v / Dir. A. Eidsvik Personalkontoret 6026 ÅLESUND s i e HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 13 DES 2011 nr :Ø't.S. 1.1ca t.:1unnta off...... n.1-- Saksbeh....... Ark.nr...^ 4Z-... Kopi:.,....... ^.Ø...

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Presentasjon Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Aktuelle forskrifter og krav Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Hvilke regler

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre

Brann Eldre Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre "brannforbyggende tiltak for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede" Halden brannvesen - E. Aakerman 1 Høsten 1996. Det var

Detaljer

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Agenda Bakgrunn Krav til løsningen Løsningsforslag Status og videre fremdrift Spørsmål Bakgrunn Ønske om å utvikle funksjonalitet

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 16/00092 Marte Varpen Holmstrand 9. mai 2016 Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner 1. Innledning Statens strålevern gjennomførte et

Detaljer

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE HMS-PLAN FOR SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. BAKGRUNN 3 2. OM SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 4 3. LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 12.03.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet

Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet Rapport Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet Hensikt Man er i følge lovverket pliktig til minimum en gang pr år å ha en gjennomgang av HMS-arbeidet. Se 5 pkt. 8 i forskrift om systematisk helse-, miljø- og

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Hvem er Boligbygg? Oslo og Norges største boligutleier Eier, drifter og forvalter alle

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole BRANNVERNPLAN For Nordlandet barneskole 2013 2016 ORGANISASJONSPLAN BRANNSIKKERHET HOVEDANSVARLIG: Harald Møst NK: Siri Oterhals BRANNVERNLEDER: Siri Oterhals og Mindor Lien( NK) OPPLÆRING AV PERSONELL:

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

Håndheving av regelverk

Håndheving av regelverk Håndheving av regelverk Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar To regelverk To tilsynsetater En felles tilsynstilnærming

Detaljer

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen.

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen. Vardar Eiendom har som mål å ha fornøyde leietakere blant annet gjennom god kommunikasjon. Sammen skal vi sørge for gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid og ryddige lokaler i

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Brannvernorganisering

Brannvernorganisering Brannvernorganisering ved Innhold: 1. Branninstruks 2. Oversikt over brannvernorganisasjonen 3. Instruks for områdeansvarlige 4. Dokumentasjon av brannvernopplæring for nyansatte 5. Skjema for kvartalsvis

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 22.04.2009 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Endringer i helseregelverket? Brannvernkonferansen 2012 8. mai 2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hvem tilhører særskilte risikogrupper, og hva kan helsetjenesten

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV NBLF HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV Grunnlag/dokumentasjon: Oversendelse fra DBE 27.02.2002 GENERELT Etter innføring av den nye brann- og eksplosjonsvernloven og

Detaljer

Brannforebyggende tiltak

Brannforebyggende tiltak Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.09.2009 51057/2009 2004/2984 M71 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/8 Råd for funksjonshemmede 29.09.2008 09/12 Eldrerådet 29.09.2009

Detaljer

Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE

Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonsnr: 0 Side 1 av 8 [GÅ TIL BRUKERVEILEDNING] INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD: Til bruker av HMS-håndboken BRUKERVEILEDNING:Slik bruker du HMS-håndboken som oppslagsverk og lærebok DEL I KAPITTEL 1:

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

REFERANSER... 46 VEDLEGG A:

REFERANSER... 46 VEDLEGG A: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldrerådet, rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 25.4.2013. Tilsynsrapporter

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

Mer enn en "papirtiger"?

Mer enn en papirtiger? Mer enn en "papirtiger"? Brannkonferansen 9. mars Eirik Øwre Thorshaug, politisk rådgiver, utenriks- og forsvar (Ap) 紙 老 虎 (Zhǐlǎohǔ) er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn FOR-1990-07-05 nr 0546 Opphevet Tittel: Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hva er systemrettet tilsyn? Jan-Tore Dilling, DSB, enhet for forebygging Hva betyr systemrettet tilsyn for bygningseierne? Frode Strøm, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 1 Et trygt og

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Sak 51/13 Vedlegg 2. Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013.

Sak 51/13 Vedlegg 2. Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013. Sak 51/13 Vedlegg 2 Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013. Det er i 1. tertial gjennomført tilsyn fra fire eksterne tilsynsmyndigheter, hvorav en er gjennomført med innsending av rapport. Det vises

Detaljer