Trusler og muligheter risikostyring i kraftnæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trusler og muligheter risikostyring i kraftnæringen"

Transkript

1 ENERGI Trusler og muligheter risikostyring i kraftnæringen En bransjestudie utført av DNV GL og Energi Norge SAFER, SMARTER, GREENER Denne rapporten er laget i samarbeid med Energi Norge

2 02 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter

3 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 03 Kraftnæringen i Norge står overfor krevende tiår med store investeringer, strukturelle endringer og skjerpede myndighetskrav. Dette vil kunne gi en betydelig endring i risikoeksponeringen i næringen. Energi Norge er opptatt av hvordan medlemmene posisjonerer seg for den nye fremtiden, og ønsker å være en drivkraft for en bærekraftig utvikling med riktig risikoeksponering. DNV GL har lang erfaring med risikostyring og inngående kjennskap til hvilke systemer, prosesser og kompetanse som må være på plass for å håndtere risiko. Sammen har vi kartlagt hvordan næringen vurderer risiko og hvor godt rustet den er til å møte et endret risikobilde. Toppledere fra 27 produksjons- og nettselskap i Norge har blitt intervjuet for å kartlegge næringens overordnede risikobilde samt den enkelte virksomhets modenhet innen risikostyring. I tillegg har vi gjort en mer inngående kartlegging av HMS-praksis, da næringens HMS-indikatorer (Energi Norges H1- og H2-tall) viser en nærmest stillestående utvikling de siste ti årene. Studien har besvart følgende sentrale spørsmål: Hva ser næringen som de største risikoene fremover? Hvor god er næringen til å styre risiko? Hvordan er HMS-styringen i næringen? Studien viser at dagens risikostyring på virksomhetsnivå oppgis å være drevet hovedsakelig av lover og forskrifter i tillegg til det som kreves for finansiell styring. DNV GL og Energi Norge ønsker med dette at erfaringer og vurderinger som er delt med oss kan bidra til at næringen får økt forståelse av mulighetene som ligger i god risikostyring og HMS-ledelse. Anders Magnus Løken

4 04 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter HVORFOR EN RISIKOSTUDIE I KRAFTNÆRINGEN? For å kunne forklare behovet for en risikostudie i kraftnæringen vil det først være behov for å avklare hva vi legger i begrepet risiko. Med risiko menes her en usikkerhet som potensielt kan påvirke en virksomhets måloppnåelse. Moden risikostyring bør således integreres mot virksomhetens strategiarbeid. Virksomheten må ha et bevisst forhold til hvilken risiko den ønsker og kan ta og hvordan det er mulig å fange opp og realisere potensielle gevinster som et ledd i dette arbeidet. En moden tilnærming til risikostyring vil tilføre virksomheten reell beslutningsstøtte på tvers av virksomhetsarkitekturen. Det vil gi økt klarhet og retning for ledere i strategiprosessen det være seg i håndteringen av endringer i markedsstrukturen, finansiering, kompetanseutfordringer, HMS-utfordringer, organisasjonsendringer og igangsetting av nye investeringer. En omfattende utbygging av nett og fornybar energi vil gi fundamentale utfordringer knyttet til kraftnæringens struktur med mange små selskaper, evne til å sikre finansiering og gjennomføring av investeringer, og forventninger til fremtidens forsyningssikkerhet. I bransjestudien ble selskapene bedt om å vurdere aktivitetsnivået i år sammenlignet med for to år siden, og to år frem sammenlignet med i dag. Felles for både produksjons- og nettselskap er at aktivitetsnivået er sterkt økende og vil fortsatt være økende fremover. Flere enn syv av ti selskap har erfart betydelig høyere eller noe høyere aktivitet i år sammenlignet med for to år siden, og det forventes opp mot samme økning de neste to årene. Trenden for utviklingen ser ut til å være tilnærmet lik for produksjons- og nettselskap, men der nett ligger i forkant med investeringer. Studien indikerer en stabilisering på et høyt nivå for nettselskaper som har hatt et betydelig høyt aktivitetsnivå, og at flere produksjonsselskaper nå vil oppleve tilsvarende økning i aktivitetsnivået de kommende årene. Politiske beslutninger om grønne sertifikater, kabelforbindelser og eventuell nedbygging av kjernekraft i Sverige gjør at rammebetingelsene, og dermed også aktivitetsnivået, kan endres raskt. En moden risikostyringsprosess vil bidra til at virksomheter kan opptre proaktivt i møtet med endringer i politiske beslutninger, regulatoriske krav og operasjonelle utfordringer. Dette vil på sikt kunne gi en styrket markedsposisjon, økt lønnsomhet og en reduksjon i uforutsette hendelser som stjeler tid og fokus fra daglig drift. Det å drive en virksomhet krever at man er villig til å akseptere et visst nivå av risiko, og målet med risikostyring er ikke ensbetydende med å ta så liten risiko som mulig. Målet bør være å ta overveid risiko der det ligger mulighet for økt verdiskapning. Figur 1 Aktivitetsnivå i kraftnæringen I år sammenlignet med for to år siden? To år frem sammenlignet med i dag? 0% 20% 40% 60% 80% 100% Betydelig høyere Noe høyere Samme nivå HVA ER RISIKO OG HVA ER RISIKOSTYRING? Samfunnet stiller stadig større krav til innsyn og har lavere toleranse for feil enn tidligere. Både nett- og produksjonsselskaper har detaljerte rapporteringskrav og omfattende forskrifter som regulerer driften. Oppfyllelse av lover og regler er et minstekrav for å kunne operere i markedet. Avviksrapportering, altså hendelser fra fortiden, håndteres gjennom virksomhetsstyringen. Risikostyring handler om å se inn i fremtiden. En risiko er virkningen av usikkerhet på organisasjonens mål, enten i positiv eller negativ retning (ISO 31000). Virkningen beregnes som en kombinasjon av sannsynlighet for at hendelsen

5 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 05 forekommer, og konsekvensen dersom den gjør det. Risikostyring er aktiviteter for å rettlede og kontrollere en virksomhet med hensyn til risiko. Hensikten er å identifisere trusler og muligheter mot oppfyllelse av mål før de oppstår og iverksette forebyggende tiltak, slik at skade ikke skjer og muligheter ikke går tapt. Risikostyring på virksomhetsnivå bør dermed være knyttet opp mot virksomhetens mål. Figur 2 illustrerer prosessen for risikoanalyse slik den er beskrevet i ISO Informerte beslutninger krever både hendelses- og risikobasert informasjon. God praksis er når tradisjonell målstyring og risikostyring er integrert i risikobasert virksomhetsstyring og sammen forsterker effekten på måloppnåelse. Strukturert risikostyring handler om å prioritere og å ta bevisste avgjørelser under kontrollerte forhold, og ikke slukke branner eller svare den som roper høyest. Dette oppnår man gjennom å systematisk identifisere og analysere trusler og muligheter opp mot måloppnåelse, og deretter finne og følge opp tiltak. Risikostyring er en systematisk måte å utnytte usikkerhet på for å oppnå forretningsmessige fortrinn. 150 års erfaring fra andre bransjer viser at det er de virksomhetene som går ut over minimumskravene til risikostyring som lykkes over tid de som proaktivt vurderer både muligheter og trusler gjennom en tilnærming som integrerer risikostyring som en del av virksomhetsstyring. ET RAMMEVERK FOR RISIKOSTYRING Vi har lagt til grunn et rammeverk som består av fem hovedelementer som vist i Figur 3: Policy (risikostyringspolitikk), Prosess, Struktur, Verktøy og Kultur. God praksis for risikostyring innebærer at alle delene av rammeverket er på plass. Et policydokument skal underbygge virksomhetens strategi gjennom å definere målsettingen med risikostyring, beskrive virksomhetens holdning til risiko, etablere skalaer for sannsynlighet og konsekvens samt beskrive roller og ansvar for risikostyring. Struktur er rapportering, roller og møteplasser som underbygger hvordan risiko håndteres og kommuniseres på en helhetlig måte i organisasjonen. Verktøy er støttesystemet som virksomheten bruker til å følge opp risikoer og tiltak. Kultur er hvilket forhold ansatte i virksomheten har til risiko, både bevisst og ubevisst. Til sammen utgjør disse elementene et rammeverk for risikostyring. Risikostudien er basert på en vurdering av virksomhetenes tilnærming til disse fem elementene samt en modenhetsvurdering av risikostyringen basert på hvordan de er operasjonalisert og integrert. Figur 2 Prosess for risikoanalyse ISO Figur 3 Hovedelementene i rammeverket for risikostyring ETABLERE KONTEKST POLICY PROSESS STRUKTUR Kommunikasjon og konsultasjon IDENTIFISERING ANALYSE EVALUERING Overvåking og gjennomgåelse Kommunikasjon og konsultasjon ETABLERE KONTEKST IDENTIFISERING ANALYSE EVALUERING HÅNDTERING Overvåking og gjennomgåelse VERKTØY HÅNDTERING KULTUR

6 06 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter HVA SER KRAFT NÆRINGEN SOM DE STØRSTE RISIKOENE? 2. Endringer i bransjens rammebetingelser Kartlegging av næringens forventede risikoeksponering ble 5. Endringer i bransjens markedsstruktur gjort innenfor 19 områder hvor intervjuobjektene vurderte både muligheter og trusler innenfor hvert område. Risikoområdene 4. Endringer i forbrukernes atferd og forventninger er knyttet til mål innen finans, kunde/marked, omdømme, drift, vedlikehold, interne 9. Utfordringer prosesser knyttet og prosjekter, til Helse, miljø, samt sikkerhet personell, kompetanse og IT. Flere av områdene har stor avhengighet til 11. Kapasitet i nettet (for stor eller for liten) hverandre, slik at en gitt mulighet og/eller trussel påvirker mer enn ett risikoområde. 14. Større avhengighet Innen risikoområder til kompleks teknologi som HMS (drift) og sårbarhet knyttet til terror og sabotasje er det naturlig nok mer fokus på trusler enn muligheter. Intervjuobjektene 7. Kompetanse og arbeidskraft ble også bedt om å angi de tre risikoområdene som de mener vil ha størst innvirkning på virksomhetens forretningsmessige mål de neste Styre- og eierposisjon årene. 6. Europeisk Resultatene integrasjon er delt og internasjonalisering mellom nettselskaper av kraftmarkedet og produksjonsselskaper. Utsagn i anførselstegn er sitater fra de intervjuede som 8. Utfordringer med prioritering av ressurser til vedlikehold underbygger våre funn. Figur 4 og 5 viser de ti risikoområdene som oftest ble plukket ut som «topp tre risikoområder» og hvordan disse ble vurdert med hensyn til trussel- og mulighetspotensiale. Venstre side av diagrammene viser trusselbildet (nedsiderisiko) mens høyre side viser muligheter (oppsiderisiko) gjennom antallet som har svart at det er en meget stor eller stor trussel eller mulighet. Risikoområdene er listet ovenfra og ned ut fra hvor ofte de er plukket ut som et «topp tre risikoområde». Det betyr at den øverste risikoen i grafen er plukket ut som «topp tre risikoområde» av flest virksomheter. Prioritert som «topp tre risikoområde» av antall selskaper Nettselskapene har vurdert risikoområdet knyttet til endringer i næringens rammebetingelser (2) høyest. Endringer i rammebetingelser som følge av både norsk politikk og politikk i EU vil kunne påvirke inntektsrammen. Eierstrategi og utbyttepolitikk blir også nevnt som utfordringer under risikoområde 2. Endringer i næringens markedsstruktur (5) trekkes frem som topp tre av halvparten av de spurte nettselskapene. Dette begrunnes av mange med at strukturen i næringen ikke er tilpasset markedsstrukturen i det nordiske markedet og at vi har små nettselskaper med høye kostnader. Når det gjelder endringer i forbrukernes atferd og forventninger (4) knytter mange dette risikoområdet til smart- Meget stor trussel Stor trussel Stor mulighet Meget stor mulighet Figur 4 Risikoområder prioritert av produksjonsselskaper Prioritert som «topp tre risikoområde» av antall selskaper Utvikling i kraftpris 2. Endringer i bransjens rammebetingelser 1. Usikkerhet rundt finansiering 9. Utfordringer knyttet til Helse, miljø, sikkerhet 15. Styring og gjennomføring av prosjekter 5. Endringer i bransjens markedsstruktur 8. Utfordringer med prioritering av ressurser til vedlikehold 17. Utfordringer med anskaffelse av varer og tjenester 6. Europeisk integrasjon og internasjonalisering av kraftmarkedet 7. Kompetanse og arbeidskraft Meget stor trussel Stor trussel Stor mulighet Meget stor mulighet

7 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 07 strøm og plusskunder og at kundene generelt er blitt vant til og forventer stabilt nett og konstant oppetid. Risikoområder som kapasitet i nettet (11), større avhengighet til kompleks teknologi (14) og endringer rundt konstruksjon og drift av nettet (12) ble i studien angitt å kunne representere store trusler og muligheter med et stort spenn i graf 1, men ble sjelden plukket ut som topp tre risikoområde. For produksjonsselskapene er utvikling i kraftpris (3) ansett som den største trusselen og har også klart høyest prioritet basert på hvordan risikoområdet vil påvirke virksomhetens mål. Over halvparten svarer at usikkerheten om fremtidig kraftpris gjør at risikopåslaget øker, og 1/3 mener at vi ikke har et velfungerende marked. En stor andel mener at nettforsterkninger og en tettere kobling til europeisk marked vil kunne redusere kraftprisrisikoen. Som for nettselskapene, blir endringer i næringens rammebetingelser (2) vurdert høyt, sammen med usikkerhet rundt finansiering (1). med stort usikkerhetsspenn. Nr. 15 og 17 plukkes likevel kun ut som topp tre risikoområder henholdsvis tre og to ganger totalt i studien, og nr. 14 prioriteres aldri. Endringer i bransjens markedsstruktur (5) er vurdert utelukkende som en mulighet av produksjonsselskapene, mens nettselskapene ser denne som både en trussel og en mulighet. Risikoområder som styring og gjennomføring av prosjekter (15) er på plass nummer fem hos produksjonsselskapene, mens den ikke kommer opp på topp ti-radaren hos nettselskapene. Utfordringer knyttet til HMS (9) vurderes i større grad som en trussel enn en mulighet, men kun tre selskaper vurderer den som en meget stor trussel. Flere kommenterte under samtalene at fokus på HMS vil gi dem muligheter for bedre arbeidsmiljø og økt effektivitet. Risikoområder som styring og gjennomføring av prosjekter (15), utfordringer med anskaffelser av varer og tjenester (17) og større avhengighet til kompleks teknologi (14), blir angitt Figur 5 Risikoområder prioritert av nettselskaper Prioritert som «topp tre risikoområde» av antall selskaper Endringer i bransjens rammebetingelser 5. Endringer i bransjens markedsstruktur 4. Endringer i forbrukernes atferd og forventninger 9. Utfordringer knyttet til Helse, miljø, sikkerhet 11. Kapasitet i nettet (for stor eller for liten) 14. Større avhengighet til kompleks teknologi (drift) 7. Kompetanse og arbeidskraft 18. Styre- og eierposisjon 6. Europeisk integrasjon og internasjonalisering av kraftmarkedet 8. Utfordringer med prioritering av ressurser til vedlikehold Meget stor trussel Stor trussel Stor mulighet Meget stor mulighet

8 08 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter HVOR GOD ER KRAFTNÆRINGEN TIL Å STYRE RISIKO? Kraftnæringen har lenge vært rigget for drift, og i mindre grad for prosjekter og utvikling. Et høyere aktivitetsnivå og endringer i rammebetingelsene i de neste årene vil gi økt risikoeksponering og fører med seg et behov for god risikostyring til å håndtere nye og større prosjekter. Studien viser at noen selskap har en solid plattform for risikostyring mens de fleste aktører i næringen har en vei å gå. Har kraftnæringen en proaktiv tilnærming til risiko? Flere oppgir i samtalene at arbeid med etterlevelse av krav og forskrifter om rapportering tar fokus vekk fra proaktiv risikostyring. En samlet vurdering av modenhet for risikostyring be krefter at svært få aktører i kraftnæringen tenker proaktivt. «Lederne er mer på bakspeilet reaktivt, ikke fremovertenkende.» Studien viser at risikostyring i kraftnæringen i stor grad er fokusert på etterlevelse av forskrifter og lovpålagte krav. Dette gir fokus på nedsiderisiko og hendelseshåndtering. Etterlevelse av lover og forskrifter ses som en relevant begrunnelse for å gjennomføre forbedringer i risikostyring. 71% av produksjonsselskapene og 82% av nettselskapene vurderer det som relevant. Næringen er underlagt et omfattende styringsregime. Mange oppgir at etterlevelse av regulatoriske forhold tar tid og fokus fra det å jobbe systematisk og fremoverrettet med risikostyring. Det å lære fra tidligere hendelser er et viktig element, men det er ikke ensbetydende med begrepet risikostyring. Det at ting ikke har gått galt før, betyr ikke at det ikke kan gå galt i tiden som kommer. Risikostyring er pr. definisjon en proaktiv aktivitet. «Prioriterer det vi blir pålagt, går på bekostning av annet.» Alle selskapene sier at de rapporterer risiko knyttet til finans, de fleste rapporterer også på hendelser innen HMS og ytre miljø. Rapporteringen er ofte styrt av lovpålagte krav og er i mindre grad en proaktiv og selvpålagt tilnærming for å oppnå virksomhetens mål. Dette kan være tegn på manglende kultur for proaktiv HMS-tenkning. «Som bransje er vi veldig fokusert på å etterleve lover og forskrifter på alle plan. Være in compliance etterlevelse.» For mer enn 60% av selskapene er risiko ikke et fast punkt på agendaen på ledermøtene. Alle oppgir at det foregår en periodisk rapportering av risiko, og det er størst aktivitet på divisjons-/ ledernivå og prosjektnivå. Til tross for dette oppgis det at eiere og konsern som oftest får fremlagt et samlet risikobilde årlig. Dette gjør det vanskelig for ledelsen å være proaktiv, og kan tyde på at en av årsakene er manglende støtte og forståelse for risikostyring hos styre og eiere. Bare ett av fire selskaper er helt enig i at de har all den informasjonen de trenger for å ha god risikostyring til enhver tid. Omlag 40% oppgir at de rapporterer risiko på eiendeler og infrastruktur, mens nær 100% rapporterer risiko for finansielle mål og HMS. Dette, sett i sammenheng med den sterke reguleringen av finansiell rapportering og HMS-rapportering, kan underbygge at myndighetskrav i stor grad driver rapporteringsbehovet. 15% oppgir at risikostyringen ikke er basert på å skape balanse mellom mulighetene for verdiskaping og verditap. Det kan føre til at forretningsmessige muligheter går tapt i en tid med stort aktivitetsnivå og omfattende endringer i rammebetingelsene. I undersøkelsen har DNV GL og Energi Norge vurdert virksomhetens modenhet innenfor risikostyring sammenlignet med andre bransjer og god praksis innen området. Evalueringen er basert på en totalvurdering av hvordan rammeverket er operasjonalisert og integrert. Resultatene for virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen er vist gjennom fordelingen pr. trinn i modenhetstrappen i figuren. Samlet antas de å gi et representativt bilde av næringen. Ingen virksomheter blir vurdert til å være på nederste trinn, noe som blant annet skyldes regulering gjennom forskrifter og krav om for eksempel ROS-analyser. Ingen av virksomhetene kom heller på øverste nivå, noe som indikerer at selv for de beste i næringen gjenstår det noe for å representere god og moden praksis innen risikostyring.

9 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 09 «Jeg oppfatter at noen ganger blir næringen for konservativ og lite risikovillig, det bærer preg av at noen i kraftnæringen er for opptatt av å berge sitt eget skinn.» Gettyimages/ Bent G. Nordeng Figur 6 Modenhetstrappen 0% 0 % USIKKER Ikke bevisst forhold til risiko 41% FORSKRIFTS- STYRT Fokus på å tilfredsstille eksterne krav, men er under utvikling 41% UNDERVEIS Oppfyller eksterne krav Deler av rammeverket implementert 19% ETABLERT Et helhetlig rammeverk på plass I stor grad implementert MODEN VIRKSOMHET Risikostyringen integrert i virksomhetsstyringen Bruker risiko aktivt til å hente gevinster Modenhetsskalaen viser hvordan en virksomhet typisk utvikler seg i risikostyringsarbeidet. En virksomhet på nederste trinn er usikker, og har hverken et bevisst forhold til risiko, eller et rammeverk for å håndtere risikostyring. En forskrifts styrt virksomhet er reaktiv og har ikke et implementert rammeverk. Dersom eksterne krav oppfylles, men kun deler av rammeverket er implementert, eller ikke følges enhetlig, er virksomheten underveis. Etablert risikostyring karakteriseres av at et helhetlig rammeverk er på plass og i stor grad implementert. Modne virksomheter er proaktive og har et fullstendig, implementert rammeverk.

10 10 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter Er HMS-styringen god nok i kraftnæringen? Alle selskaper rapporterer risiko på finans, og de fleste også på HMS og ytre miljø. Samtidig er ikke antall hendelser innen HMS redusert slik som i luftfart, landbasert industri og olje- og gassindustrien. Dette kan bli en stor utfordring sett i lys av fremtidens forventede høye aktivitetsnivå. Store investeringsprosjekter i infrastruktur setter strenge krav til HMS-ledelse, både internt hos utbygger og hos underleverandører. Samlet for nett- og produksjonsselskapene mener 89% av dem som ble intervjuet at ledergruppen har tilstrekkelig fokus på HMS i virksomheten (se Figur 7). Samtidig er kun 41% av virksomhetene i stor grad fornøyd med hvordan HMS håndteres. Nettselskaper er mer tilfreds enn produksjonsselskaper. 17% av nettselskapene vurderer utfordringer knyttet til HMS som en meget stor trussel under vurdering av risikoområdene (se risikoområdene i Figur 4 og 5 tidligere i rapporten), mens tilsvarende hos produksjonsselskapene er kun 7%. Nettselskapene ser altså ut til å vurdere HMS som en større trussel og er samtidig mest fornøyd med eget fokus. Figur 8 med skadestatistikk viser at sammenlignet med annen norsk industri generelt og med olje- og gassindustrien er antall skader i kraftnæringen stabilt høy. H1-tall viser frekvensen av arbeidsskader med fravær, og H2-tall frekvens av skader totalt, det vil si både med og uten fravær. Trendlinjen med utviklingen i H2-tall fra 2002 er horisontal. I tillegg forteller mange om en i hovedsak reaktiv tilnærming til HMS-arbeid i kraftnæringen. Fokus på lovpålagt innrapportering av avvik går på bekostning av proaktivt fokus og et målrettet arbeid med å bli bedre. «Ledergruppen har et greit fokus, men ikke tilstrekkelig for å takle fremtiden. Må heve fokuset innen HMS.» Kun syv av de 27 deltakende virksomhetene oppga HMS som ett av de topp tre prioriterte risikoområdene. 89% mener at de har tilstrekkelig fokus på HMS. Dette er tankevekkende tatt i betrak- Figur 7 Oversikt over hvorvidt ledergruppen har tilstrekkelig fokus på HMS Figur 8 Sammenligning av H1 og H2 for norsk industri, Energi Norge og olje- og gassindustrien 0% 20% 40% 60% 80% 100% 40 Samlet 89% 7% 4% 35 Nettselskap 100% 30 Produksjonsselskep Ja Nei 80% Vanskelig 13% 7% H2 Kraft H2 Industri H1 Kraft H1 Industri H2 Olje- og gass Trendlinje H2 Kraft

11 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 11 tning at næringen har hatt en nærmest stillestående utvikling de siste ti årene, og det faktum at bransjen selv peker på at aktivitetsnivået fremover vil øke betraktelig. «Vi bør bruke risikoanalyser i større grad. Klar over dette. Vi jobber mye reaktivt i dag men ønsker å jobbe mer proaktivt i fremtiden.» Intervjudeltakerne viser til implementerte systemer for å avdekke mulig HMS-risiko ved ny eller endret aktivitet i form av sikker jobb analyse (SJA), risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og avviksrapportering. Enkelte intervjudeltakere påpekte at det trengs økt oppmerksomhet rundt både analyse av rotårsak til hendelser og gjennomføring og oppfølging av tiltak. Flere antyder mangel på godt metodeverktøy. Det kan virke som om begrepene «SJA, ROS, avvikssystemer og HMS-rapportering» ikke er ensartet definert hverken i næringen eller i organisasjonene. Virksomhetene er opptatt av å stille krav til underleverandørene (93% totalt), også utover lovpålagte krav. Samtidig sier flere at de godt kan bli bedre på oppfølgning og etterlevelse av HMSkrav hos underleverandørene. Hva skal da til for å lykkes bedre? Flere antyder at konsekvensen for underleverandører som ikke følger vedtatt HMS-policy kan være inndragelse av sikkerhets- og adgangskort for ansatte. Overfor deres egne ansatte virker det som om konsekvensene ikke er tydelig definert eller konsekvent gjennomført. «Vi er nesten bedre til å stille krav til eksterne enn til våre egne ansatte.» Overordnet tegnes et bilde av en utfordrende balansegang når det gjelder leders og ledelsens reaksjon på en uønsket hendelse, og hvordan denne i praksis kan føre til mindre innrapportering av avvik. Dette bør være gjenstand for diskusjon. Utviklingen i de totale skadetallene kan tyde på at ekstraordinære tiltak i en samlet kraftnæring er nødvendig for å endre næringens holdninger til sikkerhetskultur og HMS-styring. Er alle brikkene på plass for å sikre en helhetlig og god risikostyring? Det er grunn til å stille spørsmål om risikostyringen, slik den praktiseres i store deler av kraftnæringen, tar inn helheten og bredden av aktiviteten i virksomheten og om man ser risiko i sammenheng med virksomhetsmålene. Undersøkelsen viser et stort spenn, og kanskje spesielt innen grad av formalisering. Få oppgir at de har all informasjonen de trenger for god risikostyring. Et rammeverk for risikostyring skal sikre en enhetlig og systematisk tilnærming gjennom klart definerte mål, enhetlige prosesser for risikoanalyse og klart definerte ansvarsforhold for oppfølging av både risikoer og tiltak. I studien er alle deltakere målt opp mot god praksis innenfor hvert element av rammeverket og til slutt mot en modenhetstrapp som viser hvor godt elementene er integrert og implementert. Figur 9 viser resultatene fra bransjen. Det er stor spredning mellom høyeste og laveste poengsum, og gjennomsnittet er relativt lavt sammenlignet med god praksis. «Tror mange driver silotenkning i risikostyringen, og ikke samler opp alt på virksomhetsnivå da får du ikke fanget opp eventuelle systemfeil.» Policy: Ikke alle selskaper har beskrevet hvordan de skal jobbe med risikostyring. I overkant av 50% av nettselskapene og 80% av produksjonsselskapene har en risikopolicy, men det er stor variasjon i hvem som kjenner til denne. En policy beskriver blant annet målsetningen med risikostyring og virksomhetens holdning til risiko. Dersom dette ikke er kjent og avklart kan det være et hinder for styring av risiko i praksis. Under halvparten sier at de bruker risikostyring aktivt ved utvikling av mål, strategier og planer. Resultatene kan indikere en varierende grad av formalisering av risikostyringen i næringen. Prosess: Alle rapporterer å ha etablerte prosesser for identifikasjon og vurdering av risiko på minst ett område av virksomheten. Det er flere som svarer at de «i stor grad» etablererer tiltak enn dem som «i stor grad» iverksetter dem. Dette indikerer at det i enkelte tilfeller identifiseres tiltak som ikke implementeres. I tillegg svarer 16% av virksomhetene at de i liten grad følger opp iverksatte tiltak. Fokus fra ledelsen sammen med en integrering av tiltak i virksomhetsstyringen sikrer oppfølging og lukking av tiltak og gir en god og forankret prosess. Verifisering og

12 12 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter Figur 9 Evaluering av risikostyring i kraftnæringen Modenhet Kultur Policy årlig. Det oppgis at i seks av ti virksomheter brukes risikobildet i stor grad i beslutningsprosesser på virksomhetsnivå. Dette utgjør 83% av nettselskapene, men bare 46% av produksjonsselskapene. Bare 11% er helt enig i at presenterte resultater fra risikostyringen dekker de behov og forventninger de har. 26% av selskapene oppgir at de har den informasjon de trenger for god risikostyring. For å sikre tilgang på rett styringsinformasjon er det nyttig at en god struktur er på plass, der man gjennom rette møteplasser, ansvarsdeling, rapportering og kommunikasjon ledes gjennom prosessen. Verktøy Struktur Maksimum poengsum Høyeste poengsum i studien Gjennomsnittlig poengsum i studien Laveste poengsum i studien Prosess Edderkoppdiagrammet viser hvordan virksomhetene får poeng innen hvert enkeltelement i rammeverket for risikostyring, samt for modenhet i implementeringen. Det lyseblå arealet (hele heksagonen) representerer god praksis og er maksimum poengsum. Det mørkeblå feltet representerer minimumsverdier fra undersøkelsen og det mellomblå maksimumsverdier. Den gule streken viser gjennomsnittlig poengsum fra studien. Dersom det er stor spredning i dette diagrammet er det stor spredning i næringen. validering av tiltak er viktig for å undersøke om de fungerer etter hensikten og kan brukes igjen. Struktur: Bruk av organiserte møteplasser varierer. Omtrent 30% av selskapene oppgir at risikostyring er et fast punkt på agendaen for ledermøtet, i overkant av 50% oppgir et det er et tema ved behov, mens om lag 10% tar det opp kvartalsvis eller i egen risikogruppe. Alle deltakerne sier at det foregår en periodisk rapportering av risiko, og aktiviteten er størst på divisjons-/ ledernivå og prosjektnivå. Inntrykket fra intervjuene er at ikke alle legger den samme definisjonen av risiko til grunn. Det er grunn til å tro at det her ofte er fokus på finansielle mål, og i mindre grad bruk av risikotankegang i strategiprosesser og om hvordan man skal posisjonere virksomheten i markedet på sikt. Eiere og konsern får som oftest fremlagt et samlet risikobilde Verktøy: Bare 25% av nettselskapene og 50% av produksjonsselskapene har et risikoregister på selskapsnivå. Mangel på et samlet register kan gjøre det vanskeligere å få en samlet oversikt over risikobildet for strategisk og operativ prioritering samt for oppfølging av tiltak. Kultur: Mange av de som ble intervjuet viser til at risikostyring er en «integrert del av alle prosesser» og «risikotenkning sitter i ryggmargen». Samtidig blir HMS-rapportering og oppfølging av hendelser fremhevet som viktige risikostyringsaktiviteter. Dette kan tyde på en manglende forståelse av hva et bedriftsovergripende rammeverk for risikostyring er og hvilke elementer det må bestå av for at man skal kunne sikre et fremoverskuende fokus og ikke kun se i bakspeilet. «Energibransjen har tjent godt i mange år, og hatt fete marginer. Det er lett å være fornøyd med det bestående. Ledelsen må ha det litt vondt for at ting skal skje og at ting skal bli optimalisert.» Før et rammeverk for risikostyring er definert og beskrevet er det vanskelig å få på plass en kultur for proaktiv risikostyring. Det er viktig å være klar over at en systematisk gjennomgang og vurdering av risiko ikke dekkes av tradisjonell målstyring. En fungerende prosess for risikostyring sikres ved at alle deler av rammeverket er på plass. Det gjelder både kultur og ryggmargsforståelse for risiko, men også formelle elementer i rammeverket som sikrer at man blir styrt gjennom prosessen på en god måte.

13 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 13 Er det forskjeller mellom store og små aktører og mellom produksjon og nett? Det er store forskjeller på grad av formalisering og implementering av risikostyringen. Resultatene ser ut til å avhenge av størrelsen på virksomhetene. Samtidig viser resultatene en tilsvarende trend for nettselskaper i forhold til produksjonsselskaper. Produksjon ser ut til å ha en noe mer formalisert styring av risiko. Ved å se på forskjellene mellom små og store selskaper (basert på en forenklet inndeling der grensen går på abonnementer for nettselskaper og 3TWh produksjon for produksjonsselskaper), vises en markant forskjell spesielt innen formalisering av risikostyring (policy). De store virksomhetene kan antas generelt å ha et mer bevisst forhold til formell beskrivelse av rammeverket for risikostyring, og har samtidig en høyere score innen kultur. Det kan støtte en antagelse om at ansatte er mer bevisste dersom risikostyring prioriteres av ledelsen. Grafen under viser at også mellom produksjons- og nettselskapene er forskjellene størst på Policyområdet, hvor produksjonsselskapene i gjennomsnitt får en noe høyere score. Resultatene fra studien tegner et bilde av en bransje med relativt stor spredning, men med et gjennomsnitt som er lavt i forhold til god praksis. Det kan se ut som om økt grad av formalisering av et rammeverk for risikostyring også gir en effekt på kulturen, og at de større virksomhetene har kommet lenger på formalisering. Ser kraftnæringen behovet for en mer strukturert tilnærming til risikostyring? Ingen av de intervjuede lederne vurderer sin virksomhet som dårligere innen risikostyring enn gjennomsnittet i næringen, samtidig som få har en formening om hvem som er best i næringen eller hvordan næringens kompetanse innen risikostyring er sett i forhold til andre bransjer. Allikevel svarer de fleste at de ønsker å øke innsatsen innen risikostyring i årene fremover. Det er stor enighet om at de neste årene vil vise et høyere aktivitetsnivå, og de fleste innser at næringen står overfor store endringer. Dette gjør at de aller fleste ser et behov for å forbedre og videreutvikle metode og prosess, og ønsker en Figur 10 Implementering av rammeverk i små og store nettselskaper Figur 11 Implementering av rammeverk i produksjons- og nettselskaper 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Modenhet Policy Prosess Struktur Verktøy Kultur 0% Modenhet Policy Prosess Struktur Verktøy Kultur Store nettselskap Små nettselskap Gjennomsnittlig score i studien Nettselskap Produksjonsselskap Gjennomsnittlig score i studien

14 14 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter mer strukturert tilnærming til risikostyring. En medvirkende årsak til at virksomhetenes fokus på risiko øker kan være at ny beredskaps forskrift stiller større krav til risikovurdering. Det er også flere som peker på at fokuset fremover vil være å jobbe med kultur- og risikobevissthet innen risikostyring Hva vil være virksomhetens Figur 12 Vurdering ambisjonsnivå av virksomhetens innen risikostyring i ambisjonsnivå fremtiden? innen risikostyring Vil den i fremtiden Produksjon 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 13% 87% å nominere nye områder. «Styre- og eierposisjon» er et eksempel på et område som kom etter innspill fra flere virksomheter. Intervjudeltakerne ble bedt om å vurdere både muligheter og trusler for de 19 risikoområdene. I tillegg ble intervjudeltakerne bedt om å angi de tre risikoområdene som de mener har størst innvirkning på virksomhetens forretningsmessige mål de neste 3 5 årene. Disse fikk spesiell fokus under intervjuene. HMS ble vurdert i detalj i alle intervjuene. Informasjonsinnhentingen i de 27 selskapene som var med i studien er gjennomført gjennom intervjuer med virksomhetens direktør, eller andre i virksomhetens ledelse med ansvar for risikostyring. Hvordan informasjonen er behandlet vises i figuren under. Nett 100% Avta Være på samme nivå som i dag Øke Figur 13 Informasjonsbehandling i studien Figur 12 viser at alle nettselskaper og 87% av produksjonsselskaper skal øke sitt fokus på risikostyring i fremtiden. HYPOTESE De fleste har en form for risikohåndtering innenfor «Drift og vedlikehold», «Produksjon og finans», «HMS, ytre miljø og HR», «Markedsføring, salg og kommunikasjon», «Innkjøp og juridisk», «Prosjektutvikling og prosjektgjennomføring» samt «Utvikling av mål, strategier og planer», men relativt få er i stor grad fornøyd med måten risikoen håndteres på. Nettselskapene er i større grad fornøyde enn produksjonsselskapene. KONKLUSJON ANALYSE FUNN SLIK ER STUDIEN GJENNOMFØRT I denne studien har vi trukket på kompetanse innen ledelsesrådgivning, teknisk rådgivning og risikoledelse. DNV GLs modell for risikostyring er kalibrert gjennom bruk over mange år. Risikoområdene som er brukt for å kartlegge næringens forventede risikoeksponering er basert på internasjonal erfaring fra DNV GL og bred norsk bransjeerfaring fra Energi Norge. Områdene ble verifisert av sentrale aktører i næringen, før de ble brukt i studien. Intervjudeltakerne fikk i tillegg mulighet til For å representere synspunktene til næringen på best mulig måte er virksomhetenes vurdering av fremtidig risiko, risikoradaren, og hypotesene kun basert på hva intervjuobjektene har svart under intervjuene. Vurderingen av modenhet er derimot basert på ISRS8-rammeverket, som representerer den erfaringen DNV GL har fra andre bransjer. Studien er en kartlegging basert på et representativt utvalg av store og små nett- og produksjonsselskap, og er ikke en vitenskapelig undersøkelse. Vi har i de fleste selskaper kun intervjuet én person, og svarene representerer disse personenes syn. Vi har heller ikke revidert den enkelte virksomhets rammeverk for risikostyring eller noen elementer i dette.

15 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 15 «Risikostyringen er veldig hendelsesdrevet. Ønsker å få til en mer fremoverrettet risikostyring som blir brukt som et viktig grunnlag for prioritering av tiltak og faktisk håndtering/styring av de avdekkede risikofaktorer.» Fredrik Einerkjær Anders Magnus Løken

16 16 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter OM ENergi Norge OG DNV GL Energi Norge DNV GL Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, som arbeider for rammebetingelser som styrker kraftnæringens lønnsomhet og konkurranseevne. Organisasjonen har 280 medlemsbedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Kraftnæringen omsetter for rundt 80 milliarder kroner årlig og sysselsetter ca mennesker over hele landet. Norge har et unikt utgangspunkt med store fornybare energiressurser og over hundre års erfaring med vannkraftproduksjon. Dette har lagt grunnlaget for norsk industri- og velferdsutvikling. I dag har fornybar energi fått en ny dimensjon som sentral del av klimaløsningen. De kommende tiårene må fornybar energi erstatte fossil energibruk på mange områder i samfunnet. Det betyr også at kraftnettet må dimensjoneres for nye forbruksog produksjonsmønstre, og for å tåle mer ekstremvær. De kommende årene skal det investeres nærmere 200 milliarder kroner i utslippsfri kraftproduksjon og forsterket kraftnett. Det stiller kraftnæringen overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder kompetanse, HMS og risikostyring. Energi Norge har engasjert seg sterkt i disse temaene og igangsatt prosjekter for å bidra til utvikling på tvers av medlemsbedriftene. DNV GLs mål er å sikre liv, verdier og miljøet. DNV GL gjør det mulig for våre kunder å forbedre sikkerheten og bærekraften i deres virksomheter. Vi leverer klassifikasjon og teknisk pålitelighets analyse sammen med programvare og uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren og til energibedrifter. Vi leverer også sertifiseringstjenester til kunder innen en lang rekke industrisektorer. Ved å kombinere teknisk og operasjonell ekspertise med metoder for risikohåndtering og dyptgående industriell kunnskap, setter vi våre kunder i stand til trygt å fatte beslutninger og iverksette tiltak. Vi investerer stadig i forskning og felles utviklingsprosjekter. Våre engasjerte ansatte i mer enn 100 land, er opptatt av å bistå kunder for å gjøre verden sikrere, smartere og grønnere. Til verdikjeden innen energisektoren inklusive fornybar energi og energieffektivitet leverer DNV GL testing og rådgivningstjenester med verdensry. Vår ekspertise spenner over land- og sjøbasert vindkraft, solenergi, konvensjonell energiproduksjon, kraftoverføring og -fordeling, smarte nett, bærekraftig bruk av kraft, og energimarkeder og lovgivning. Våre 3000 eksperter på energi støtter våre kunder når det gjelder å levere forsyning av trygg, sikker, effektiv og bærekraftig energi. I tillegg til å ha et industrielt fokus, leverer DNV GL tjenester og programvare til industrier og regioner verden rundt. Energi Norges visjon er bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst.

17 Deltakende selskaper Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 17

18 18 DNV GL Energi Norge Trusler og muligheter Risikostyring hjelper deg med å oppnå dine mål gjennom å redusere trusler og utnytte muligheter

19 Trusler og muligheter DNV GL Energi Norge 19 Janne Hougen

20 SAFER, SMARTER, GREENER Kontaktinformasjon: DNV GL Energy Advisory Erling Svendby Energi Norge Hans Erik Horn DNV GL AS NO-1322 Høvik Norway Tel: The trademarks DNV GL and the Horizon Graphic are the property of DNV GL AS. All rights reserved. DNV GL 03/2014 Design and production: coormedia.com Volume: 500 Cover photo: Getty Images/Niels Laan

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Advisory Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Tekna Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Max Österlund (max.osterlund@no.ey.com, mobil: 995 05 610) Dette dokumentet er Ernst & Youngs

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Foto: Apeland. Skadefri arbeidsdag. Bransjestandard for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Foto: Apeland. Skadefri arbeidsdag. Bransjestandard for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Foto: Apeland Skadefri arbeidsdag Bransjestandard for sikkerhetsarbeid i kraftnæringen Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 1 Forord Det skal investeres opp mot 200 milliarder kroner i kraftnettet

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2012

HMS-nøkkeltall for 2012 HMS-nøkkeltall for 2012 Energi Norge Foto: Energi Norge 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 12 IA-Bedrifter 13 Planer

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Risikoanalyse mål og mening

Risikoanalyse mål og mening Risikoanalyse mål og mening Risikoanalysen som en del av risikostyringen Hermann Steen Wiencke Managing the future today Proactima AS Konsulentselskap etablert i september 2003 I dag et fagmiljø med over

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL RISIKO, NIRF 19-05-2011 Side 1 RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles) Tradisjonelt var betraktning av risiko basert på en analyse av en mulig

Detaljer

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Revisjonsplan Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3 2.1.2 Rådgivningsoppgaver...

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor 1 Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor Sikkerhetstenking i vannsektoren noen innledende bemerkninger Vann i springen en selvfølge! Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Stor

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda www.pwc.no Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring 5. desember 2011 Agenda 1. Hva er god risikostyring 2. Vanlige utfordringer 3. Trender 2 1 Erfaring med implementering av

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Et skolebygg å være stolt av!

Et skolebygg å være stolt av! Et skolebygg å være stolt av! 11/30/2009 2 Nøkkeltall etablert 1. januar 2002 eier og drifter alle skolebygningene i Oslo Drøyt 1,3 millioner kvm, 78.000 elever og ansatte 174 skoler ( 159 eide, 15 leide

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant.

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant. BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Dato: 9. april 2010 BGHAS /10 Bergen og Omland havnestyre Helhetlig kvalitetssystem i BOH KBOL HAV-8610-201003247-3 Bakgrunn I de senere årene har risikostyring og intern kontroll

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt Håkon Borgen Konserndirektør Statnett «Vi bygger landet» Forsyningssikkerhet Øst-Finnmark Forsyningssikkerhet Lofoten Økt trafokapasitet Nord-Norge Ofoten- Hammerfest

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer