Kl 10.00: Bodø politistasjon orienterer om kriminalitetssituasjonen i Bodø kommune.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: Kl 10:00 Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, v/vibeke Nikolaisen, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl 10.00: Bodø politistasjon orienterer om kriminalitetssituasjonen i Bodø kommune. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra og Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 10/55 Bodø kommunes årsmelding 2009 PS 10/56 PS 10/57 PS 10/58 PS 10/59 PS 10/60 PS 10/61 PS 10/62 PS 10/63 PS 10/64 PS 10/65 PS 10/66 Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Utviklingsprogram DA-pilar Byen og havna Nordgårdåsen - utbyggingsavtale Søknad om dispensasjon for landing/avgang med sjøfly på Soløyvatnet Østre skolepark borettslag - søknad om endring av klausulering Kjerrantunet - utbyggingsavtale MTC Invest AS - søknad om næringstomt Burøya Tiltak for å redusere underskuddet i barnevernet Zahlfjøsen - støtte til Karl Erik Harrs Hamsunutstilling Salgsbevilling i Rema 1000 Sentrumsgården org nr Overdragelse av virksomhet Referatsaker RS 10/4 Postale tjenester på Kjerringøy RS 10/5 Radonmålinger i kommunale bygg - foreløpig rapport RS 10/6 Labbetuss barnehage BA - ad søknad om tomt til barnehage RS 10/7 Fastsetting av satser for økonomisk støtte til politiske partier i Bodø kommune Bodø, 27. april 2010 Odd-Tore Fygle (AP) Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær Side 2

3 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/55 Formannskapet Bystyret Bodø kommunes årsmelding 2009 Sammendrag Bodø kommunes årsmelding for 2009 ettersendes. Saksopplysninger Årsmeldingen er primært administrasjonens tilbakemelding til oppdragsgiverne bystyre og formannskap om utnyttelsen av ressursene som er stilt til disposisjon i løpet av året. Årsmeldingen er også tenkt som informasjon til kommunens innbyggere og eksterne forbindelser. Det er derfor lagt vekt på å gi en enkel og oversiktlig presentasjon av tjenestetilbudet. Nøkkeltallheftet er samlet som eget innlegg i årsmeldingen. Det er lagt vekt på å bruke nøkkeltall som inngår i den generelle rapportering til Statistisk sentralbyrå/kostra Forslag til innstilling Kommunens årsmelding for 2009 tas til etterretning. Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Årsmelding 2009 Utrykte vedlegg: Ingen Side 3

4 Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7726 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/56 Formannskapet Bystyret Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Sammendrag Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2010 at det skal gjennomføres taksering av alle eiendommer i kommunen som i dag ligger utenfor eiendomsskatteområdet, mens endelig beslutning om å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen eventuelt vil bli vedtatt i egen sak til høsten. Bystyret bevilget 2 mill kroner til gjennomføring av takseringen. Direkte prosjektkostnader er nå beregnet til 3,5 mill kroner inkl. mva. Saksopplysninger Kommunaldirektøren har gjennom firmaet Norkart Geoservice AS fått fortatt en forhåndsanalyse for å avklare gjennomføringen av takseringsarbeidet, både når det gjelder organisering, det praktiske produksjonsopplegget og ikke minst de økonomiske rammene for arbeidet i firmaets regi. Det er lagt vekt på styring og oppfølging av besiktigelse og registreringsarbeid kvalitetssikres i tilstrekkelig grad og at fremdriftsplan overvåkes løpende. Kostnadene til prosjektstyring, besiktigelse og registrering i matrikkel og kommunens avgiftssystem (KomTek) er totalt beregnet til 3,5 mill kroner. Indirekte kostnader og eventuell klagebehandling kommer i tillegg. Dersom takseringsarbeidet skal gjennomføres som forutsatt, må det altså tilleggsbevilges 1,5 mill kroner til prosjektet. Vurderinger Foreløpige analyser viser at det er 3830 eiendommer som ikke inngår i dagens skattesone, hvorav kommunen eier 280. Utover det finnes ikke noe grunnlag for å kunne beregne merinntekten ved å utvide skattesonen til å omfatte hele kommunen. Grovt anslått antas det at merinntekten vil utgjøre mellom 3 4,5 mill kroner. Forslag til innstilling Under henvisning til ovenstående legger rådmannen fram saken uten innstilling. Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan Side 4

5 Saksbehandler: Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen> Utrykte vedlegg: Ingen Side 5

6 Byen og havna Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/57 Formannskapet Utviklingsprogram DA-pilar Byen og havna Sammendrag Utviklingsprogrammet viser hvordan en økonomisk DA - ramme på 150 mill kr kan bidra til å realisere tre prioriterte deloppgaver i byutviklingsprogrammet Byen og havna. Det er Terminalkai Sør, kaier på Valen og anleggsstart på Lille Hjartøy. Saksopplysninger Bystyret behandlet på møte spørsmålet om bruk av DA-midler knyttet til den opprinnelige bypilaren Bodø nasjonalhavn. Det ble fattet følgende vedtak: 3. Bodø bystyre ber om at den økonomiske rammen for DA midler til Bodø nasjonalhavn økes til 150 mill kr, inklusive tillagte renter. En utvidet ramme vil bidra en tidlig oppstart på Lille Hjartøy. 4. Bodø bystyre prioriterer i rekkefølge DA-bidrag til realisering av større kaikapasitet ved Bodøterminalen (fortrinnsvis Terminalkai Sør), utvidelse av kaiene på Valen og et økonomisk bidrag til anleggsstart på Lille Hjartøy. Formannskapet gis fullmakt til å vedta et revidert utviklingsprogram som grunnlag for DA-søknaden. Materialet er bearbeidet og foreligger som et forslag til utviklingsprogram som DA Bodø krever for pilarene. Dette følger vedlagt. Vurderinger Det skal her nevnes at: - DA Bodø justerer nå sin handlingsplan. Dette utviklingsprogrammet er søkt tilpasset begrepsbruk og tilnæring i foreliggende, reviderte utkast til handlingsplan. - Kommunedelplanen for Ytre havn lå ute til høring fram til 21. mars. Det er ikke kommet inn merknader eller innsigelser som går mot forutsetninger knyttet bruk av DA-midler her. - Grunnlaget for samarbeidet om Valen-kaiene sluttforhandles nå. Byggestart blir først til våren 2011 pga forholdet til sildesesongen. - Et skisseprosjekt for Terminalkai Sør viser at det er teknisk mulige løsninger innenfor en kostnadsramme på ca 75 mill kr. Dette prosjektet reguleres inn i detaljplanene for Stamnetterminalen. - Prosjektgruppen for Byen og havna har gitt sin tilslutning til utviklingsprogrammet. Saken vil bli lagt fram for styringsgruppen på møte Side 6

7 Forslag til vedtak Bodø formannskap vedtar utviklingsprogrammet for DA-pilar Byen og havna slik det framgår av rapport datert o Svein Blix rådmann Saksbehandler: Steinar Skogstad Trykte vedlegg: - DA pilar Byen og havna. Side 7

8 Vedlegg Byen og havna Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / DA pilar Byen og havna, tidligere bypilar Bodø nasjonalhavn Utviklingsprogram * Mai 2010 Side 8

9 Forord Denne rapporten viser mulighetene for å reise en klar og synlig DA pilar gjennom byutviklingsprogrammet Byen og havna. Pilaren er sammensatt av tre elementer som i sum vil løfte Bodø som nasjonalt logistikknutepunkt og med sjørettet virksomhet til nytte for Norge, Nord Norge og Nordland. Bodø kommunes valg av delprosjekt følger av pågående utredningsarbeid knyttet til byutviklingsprogrammet Byen og havna. Forutsetninger er endret og tverrfaglige prosjektgruppa har levert ny kunnskap som har ført til at tidligere prioriteringer er endret. Bodø bystyre anbefalte i sitt møte at den økonomiske rammen for denne pilaren dobles. Dette fordi den samfunns- og nærmingsmessige nytteverdien vurderes som svært stor dersom DA midler brukes som foreslått. Bodø, den Odd-Tore Fygle ordfører Side 9

10 Sammendrag Gjennom byutviklingsprogrammet Byen og havna skal Bodø realisere en av pilarene i den reviderte handlingsplanen for DA Bodø. Denne pilaren er infrastruktur som skal understøtte handlingsplanens strategi om nasjonal og internasjonal posisjonering. Bodø bystyre foreslår at denne DA midlene innrettes mot tre deloppgaver: - Terminalkai Sør. Det er behov for større kaikapasitet ved Bodøterminalen på Rønvikleira, både for å håndtere dagens godstrafikk og for å kunne håndtere den forventede veksten. Terminalkai Sør gjør det mulig å flytte Hurtigruteanløpet tilbake til sentrum. Samtidig frigjøres kaikapasitet og arealer ved Bodøterminalen som kan effektivisere gjennomgående godstransport i Bodø på en miljøvennlig måte - Videreutvikle kaifasiliteter for den nasjonale og internasjonale pelagiske flåten. Dette vil generere mer virksomhet i landsdelen og styrke den marine næringsklyngen og grunnlaget for videreforedling og uttransport av råstoff som ellers landes lengre sør / i utlandet. - Oppstart på utvikling av et ytre havneavsnitt som kan gi nye sjørettede næringsarealer og pukkverk på Lille Hjartøy. Disse tiltakene vil gi synlige og varige resultat, stor samfunnsmessig nytteverdi, næringsmessige ringvirkninger og styrke fylkeshovedstadens nasjonale og internasjonale posisjon. Disse prosjektene har i sum tilretteleggingskostnader på i første omgang rundt 250 mill kr, hvorav ca 150 mill kr er DA midler. Det påregnes byggestart i 2011 / 2012 med ferdigstilling av kaier og oppstart pukkdrift i løpet av 1 2 år. Om bypilarene - som nå bli DA pilarer I DA-handlingsprogram Bodø ( ) ble det avsatt midler til realisering av tre bypilarer. Dette kom som et tillegg til de søknadsbaserte DA-midlene. Bypilarene skulle være store prosjekt med klare og synlige resultater etter at DA-programmet er avsluttet. Bypilarene skulle videre ha stor samfunnsmessig nytte, varig verdi og næringsmessige ringvirkninger. Det ble vedtatt at følgende bypilarer skal realiseres i perioden : - Universitetet i Nordland, totalt 50 millioner kroner i støtte fra DA Bodø - Bodø Nye Kulturhus, totalt 150 millioner kroner i støtte fra DA Bodø - Bodø Nasjonalhavn, totalt 70 millioner kroner i støtte fra DA Bodø Det ble stilt krav om et utviklingsprogram for hver av pilarene før utbetaling av midler til disse prosjektene. På sitt møte vedtok Bodø bystyre rammene for byutviklingsprogrammet Byen og havna som en reorganisert oppfølging av nasjonalhavnprosjektet (nasjonalhavnbegrepet ble utfaset under siste framlegg og behandling av Nasjonal Transportplan. Bodø er nå en av landets 26 stamnettshavner). På samme møte prioriterte Bodø bystyre bruk av DA midlene på Terminalkai Nord, et eventuelt bidrag til utvikling av Kvalvikodden og til havnepromenaden. Et utviklingsprogram / en søknad basert på denne prioriteringen ble sendt fra Bodø kommune på vinteren Programrådet behandlet saken på sitt møte Rådet var tilfreds med søknaden og gikk inn for at renter skulle tillegges avsatte midler, ikke prisjustering av beløpet. Det er fylkesrådet som vedtar utbyggingsprogrammet. Bodø kommunes første søknad ble ikke forelagt fylkesrådet. Side 10

11 Handlingsplanen for 2010 og 2011 for DA Bodø er under revisjon. Dette utviklingsprogrammet er søkt tilpasset endringer slik det framtrer seg i sluttfasen av planarbeidet. Skissen til handlingsprogram så langt viser satsing på fem hovedprosjekt kalt pilarer og på andre utviklingsprosjekt. Det forutsettes rammeavsetninger til pilarene. Byen og havna er en av pilarene. Dette hovedprosjektet skal støtte DA planens strategiske satsing på nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen. Utvikling av nasjonalhavnprosjektet nå Byen og havna Den reorganiserte programutviklingen har foregått med full styrke utover i På bystyrets møte ble det framlagt en årsrapport, et arbeidsprogram for 2010 og et revidert forslag til bruk av DA-midlene. Terminalkai Nord er en planlagt forlengelse av kaikomplekset knyttet til Bodøterminalen. Det ble vurdert å bygge en innpå 200 m lang kai som skulle styrke kaikapasiteten for å hindre ventetid og gi liggekai for gods linjeskip, pelagiske fiskeflåten, cruiseskip, forsvarets fartøy m. fl. Prosjekteringsarbeidet for Terminalkai Nord viste imidlertid betydelige utfordringer knyttet til fundamentering av kai og bakenforliggende bruksarealer pga grunnforholdene. De tekniske løsningene ga bare halvparten så lang kai som planlagt med de avsatte midlene. Det ble derfor besluttet å utrede alternative løsninger med en mulig større bruksverdi. Utviklingsarbeidet knyttet til Ytre havn, stamnettsterminalen og til den marine næringsmiddelindustrien på Valen, har i 2009 avdekket og konkretiserte nye havnerettede muligheter. Dette er årsaken til at bystyret i sitt møte vedtok en ny prioritering av tiltakene i DA bypilar nasjonalhavn, samtidig som man foreslo å doble DA avsetninger til denne pilaren. Side 11

12 DA midler til havneutvikling revidert utviklingsprogram Bystyrets vedtak om bruk av DA midlene er som følger: 3. Bodø bystyre ber om at den økonomiske rammen for DA midler til Bodø nasjonalhavn økes til 150 mill kr, inklusive tillagte renter. En utvidet ramme vil bidra en tidlig oppstart på Lille Hjartøy. 4. Bodø bystyre prioriterer i rekkefølge DA-bidrag til realisering av større kaikapasitet ved Bodøterminalen (fortrinnsvis Terminalkai Sør), utvidelse av kaiene på Valen og et økonomisk bidrag til anleggsstart på Lille Hjartøy. Formannskapet gis fullmakt til å vedta et revidert utviklingsprogram som grunnlag for DA-søknaden. I samme møte behandlet bystyret et samarbeidsopplegg for overtakelse av eksisterende og bygging av nye kaier på Valen. Vedtaket er som følger: 1. Bodø bystyre gir sin tilslutning til Bodø havns forslag om kjøp av eksisterende kai og til bygging av ny kai på Valen innenfor en økonomsk ramme på inntil 32 mill kr. 2. Dette kaikomplekset skal være en del av de offentliglig tilgjengelige kaier i Bodø som forvaltes av Bodø havn KF. 3. Tiltaket finansieres med inntil 32 mill kr i låneopptak. 15 mill kr søkes dekt inn gjennom tilskudd fra DA-midlene som en del av bypilar Bodø nasjonalhavn. 4. Bodø kommune skal svare for renter og avdrag på dette lånet enten gjennom et årlig tilskudd til Bodø havn KF eller gjennom et investeringstilskudd i tilfelle Bodø kommune tar opp lånet. 5. Formannskapet gis fullmakt til å bestemme detaljene i et samarbeidsopplegg. 6. Forutsetninger lagt til grunn for vedtak i sak 06/23, pkt 2 d og e, eiendomsrett til grunn og adkomst/veirettighet gjøres gjeldende for dagens vedtak: d) Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere og hjemmelshavere om eierskap til grunn som kaiene står på e) Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere og hjemmelshavere om adkomst/vegrettighet til kaiene. Tiltakene i utviklingsprogrammet Terminalkai Sør Bakgrunn - Det er behov for større kaikapasitet ved Bodøterminalen i forhold til en sammensatt brukergruppe - Det var naturlig å se på forlengelse av terminalkaia nordover og sammenhengen til bygningsfasilitetene, dvs en ny Terminalkai Nord - Forprosjektet fra juni 2009 viste at vanskelige grunnforhold krever spesielle tekniske løsninger, samtidig som at bæreevnen på bakenforliggende areal er liten. En kai i full størrelse ble kostnadsberegnet til 130 mill kr eller 75 mill kr over bevilget beløp. I tillegg kom kostnader til forsterking av bruksarealer i bakkant. - Pågående planarbeider for stamnettsterminalen avdekket samtidig behov for interne rokkeringer i forhold til bruken av terminalområdet. Det foreligger nå et forslag til en arealdisponering som ivaretar behov både på kort og lang sikt. - I dette konseptet vil det være fordelaktig om Hurtigrutas faste anløp kan skyves nærmere bykjernen. Teknisk løsning Side 12

13 Terminalkai Sør innebærer at det bygges en ny kaifront på ca 180 m mellom en Jernbanekaia og NRK-bygget og en oppfylling i bakkant. - Alternativt bygges en kaifront noe lengre ut med et noe større oppfylt areal - Også her er det utfordringer i grunnen. - Fra geoteknisk hold anbefales en spuntkai som er frittstående i forhold til både Jernbanekaia og fundamenteringen for NRKkomplekset. Dette fordi det må påregnes setninger i opptil 10 år etter at anlegget er ferdig. - Det foreslås videre at havnepromenaden fram til Nedre torg tas med i prosjektet. - Spuntveggen i front er opptil 20 m i høyde. Det anlegges en spuntvegg langs både Jernbanekaia og NRK-bygget. - Kaidybde planlegges til - 8,5 m. - Bak spuntvegene fylles det delvis med lette masser (leca) og vanlige steinmasser. Totalt vil det her bli bruksarealer på ca 13 daa. Det er vurdert en forlengelse Jernbanekaia med 30 m som pelekai slik at det blir bedre plass til de nye gassfergene. Merkostnaden blir på ca 25 mill kr og utenfor økonomisk rekkevidde. En kaifront lengre ut vil gi fordeler i forhold til fortøyning av ferger og bruk av Terminalkai Sør. Dette alternativet vil bli vurdert i forhold til økonomiske rammer. Bruksområde / funksjoner (forbehold om planbehandlingen) - Terminalkai Sør vil kunne brukes av Hurtigruta på sør- og nordtur, av operatøren (Nor Lines) sine linjeskip og av til laste- og lossing av hurtigbåtene - I reguleringsplanen foreslås dessuten at Nor Lines gis anledning til å etablere sine terminalfunksjoner ved dagens kaiskur. - Det planlegges en sammenhengende kaipromenade mot Torgkaia slik at Hurtigrutepassasjerene skal få kort tur langs kaiene til eller fra bykjernen. - Det legges videre opp til anlegg av ny adkomst / rundkjøring, til P-arealer for biler som skal med Hurtigruta og til en mulig byggetomt på bysida Organisasjon / eierskap - Terminalkai Sør vil ble i Bodø havn KF sitt eie. Dette gjelder også tilliggende bruksarealer - Forholdet til en eventuell byggetomt tas det nærmere stilling til senere i prosjektutviklingen. - Det legges opp til en utviklingsmodell som for ny spuntkai i Småbåthavna der Bodø kommune ved kommunalteknisk kontor tar ansvaret for anleggsarbeidene og overdrar deretter anlegget til Bodø havn KF Kostnader og finansiering Kostnader (estimat i skisseprosjektet %) - Spuntkai og fylling: ca 65 mill kr Side 13

14 - Havnepromenade, ferdigstilling: SUM kostnader ca 10 mill kr ca 75 mill kr Finansieringen forutsettes dekket gjennom DA Bodø. Arbeidet skal nå inn i en forprosjektfase. Erfaringsmessig vil det påløpe tilleggsoppgaver. Slie merkostnader må finne dekning utenfor DA-rammen. Framdrift Aktivitet - Rammeavklaringer - Oppfølgende prosjektering, anbud m.m. - Byggestart - Ferdigstillelse Tid Juni 2010 Høst Merknader DA-avklaring, planbehandling Det påregnes en 15 måneders byggetid Nytteverdi og ringvirkninger Økt kaikapasitet ved Bodøterminalen: - En 180 m ny kai vil øke kapasiteten og fleksibilitet i logistikknutepunktet ikke minst i forhold til godsfartøy - Flytting av Hurtigruta betyr at den ordinære terminalkaia på 375 m mellom fergene og ro-ro anlegget mer fritt kan brukes av godsbåter, pelagisk flåte, større cruiseskip, Forsvarets fartøy m.fl. Flytting av Hurtigruta ut av godsområdet og nærmere bykjernen: - Hurtigruta (på nordtur) er i praksis et daglig cruiseanløp. - På årsbasis kommer mange titusen passasjerer nærmere sentrum. - Dette betyr en kortere og triveligere gangtur på ca 400 m til torgområdet en halvering av dagens avstand. Fra skipet har man direkte øyekontakt med bykjernen; man er i byen og vil lettere kunne orientere seg til og fra båten. - Det blir også lengre tid til opphold og til å bli bedre kjent med Bodø. Dagens løsning (og passasjervandring) gir vel mer et omdømmetap enn gevinst. - Dette vil med stor sannsynlighet føre til mer folk i sentrum i 2 til 3 timer hver dag og en større omsetning. Nytt bruksareal - oppfyllingen: - Oppfyllingen bak spuntkaia gir ca 13 daa nytt bruksareal der det også kan være mulig å få inn et forretningsbygg - Oppfyllingen gir plass til en ny adkomst / rundkjøring og bedre trafikkfly i området - På samme måte gis det en anledning til å få en opprydding i det visuelle inntrykket av overgangen mellom bykjernen og terminalområdet som i dag er lite flatterende Oppsummert: - Synlig resultat, stor samfunnsmessig nytte, varig verdi og større næringsmessige ringvirkninger av daglige hurtigruteanløp - Stor fleksibilitet i bruk av Bodøterminalen og et nødvendig grunnlag for å effektivisere arealbruken innenfor terminalområder Videreutvikling av kaikapasitet for pelagisk flåte på Valen Bakgrunn Spørsmålet om samarbeid om overtakelse og utbygging av kaikomplekset på Valen har vært diskutert over noen år. På vårparten i 2009 ble dette igjen aktualisert. Side 14

15 Det har sammenheng med at Norway Pelagic AS vurderer videreutvikling av sitt produksjonsanlegg i Bodø. Dette forutsetter imidlertid en utvidelse av kaikapasiteten i området. En mulighetsanalyse høsten 2009 og påfølgende drøftinger med berørte parter, ser man et grunnlag for et mulig samarbeid som vil tjene Bodø som marint senter, havneinteressene og som kan føre til betydelige næringsmessige ringvirkninger. Teknisk løsning Kaiene i området Valen består av : A) en produksjons- og servicekai som i dags brukes av Bodø Notbøteri og Norway Pelagic (mottak av fersk råstoff). Privateid. B) en fryserikai med levering av frosne varer til / fra Valenterminalen, i noen utstrekning også brukt til andre formål. Privateid. C) er Forsvarets kai med leveranse av drivstoff og i noen utstrekning liggekai. Bodø havn KF Det planlegges en videreutvikling av kaikomplekset som vist på skissen: - Det bygges ny kai foran produksjons- / serviceanlegget i en lengde på ca 100 m og i en bredde 8,5 (+) m (tilfredsstillende dybde for de største fartøyene) - En dykdalbe 1 (fortøyningspåle) bygges nord for anlegget. - Dette utgjør en samlet fri lengde på ca 160 m og dermed plass til to større båter samtidig ved produksjons- og serviceanlegget. - På samme måte foreslås det bygd en dykdalbe 2 mellom fryserikaia og Forsvarets kai slik at fartøy også kan forhales mot sør. Dette forutsetter aksept fra Forsvarets side. - En slik løsning betyr i så fall en samlet fri lengde på 211 m sør og nord for eksisterende fryserikai på 120 m og igjen bruk av flere større fartøy samtidig. - Den skisserte løsningen gjør det mulig å etablere en sammenhengende, funksjonell kaifront på 310 m, subsidiært 370 m dersom det kan inngås et brukssamarbeid med Forsvaret. Bruksområde Bodø er en av tre havner i Norge med et komplett tilbud overfor den pelagiske fiskeflåten. Virksomhetene på Valen er en sentral brikke i den marine næringsklyngen i Bodø med: - hjemmebase for Hansen Dahl Fiskeri AS som er et av landsdelens største rederi med en omsetning på 150 mill kr og med 60 ansatte - produksjonsanlegget til Norway Pelagic Bodø AS som i 2008 tok imot tonn marint råstoff / sild, omsetning på 175 mill kr og med 70 ansatte - Valenterminalen som i 2008 hadde sitt første driftsår. Her fryses konsumvarene fra Norway Pelagic Bodø. I 2008 gikk det ut tonn frosne varer fra terminalen. Pr september 2009 var dette volumet tonn. Terminalen hadde i 2008 anløp av 10 utenlandske fartøy som landet tonn frossenfisk. - Bodø Notbøteri AS med sin service overfor fiskeflåten. Side 15

16 Norway Pelagic leverer avskjær til Bodø Sildoljefabrikk. Avskjæret transporteres med båt mellom fabrikkene. Denne symbiosen mellom bedriftene er viktig. Bodø Sildoljefabrikk tok imot totalt tonn råstoff til mel- og oljeproduksjon i 2008, og er en av de få gjenværende sildoljefabrikker i landet I 2008 var det ca 250 skipsanløp til kaiene på Valen. Dette er sesongbetont. I 6 måneder av året var det mer enn 20 anløp pr måned. Organisasjon / eierskap Fryserikaia forutsettes overtatt av Bodø havn KF som også skal bygge og eie de nye / utvidede anlegget. Kaikomplekset blir dermed en del av havna samlede tilbud overfor ulike bruykergrupper. Kostnader og finansiering Budsjettelement Mill kr Merknad Ny produksjons- og servicekai m.m. 18,5 Inkl. dykdalber, kjørefelt m.m. Kjøp eksisterende kai 13,5 Sum kostnader 32,0 Bodø kommune 16,0 Vedtatt av Bodø bystyre DA-midler 16,0 Sum finansiering 32,0 Framdrift Aktivitet Tid Merknader - Rammeavklaringer Juni 2010 Bystyrevedtak, vedtak DA - Oppfølgende prosjektering, anbud m.m. April 2010 Pågår - Byggestart April 2011 Etter neste sesong - Ferdigstillelse Høst 2011 Ved sesongstart Framdriften må tilpasses sesong. Det ble for kort tid for forberedelse av byggestart i april Derfor må byggestart utsettes til april Nytteverdi Den marine næringsklyngen i Bodø fører med seg omsetning og ringvirkninger. Dette er estimert til 731 mill kr i 2006, fordelt på: mill kr fra besøkende flåte mill kr i omsetning fra 5 pelagiske Bodø-bedrifter og - 92 mill kr i kjøp av tjenester Det er en nær forbindelse mellom virksomheten på Valen og det øvrige marine miljøet. Kaiprosjektet på Valen understøtter både grunnlaget for den marine næringsklyngen og vil føre til økt aktivitet som følge av utvidelser ved NP. Lille Hjartøy, anleggsstart Bakgrunn Utvikling av et Ytre havneavsnitt har lenge stått på dagsorden i Bodø. Allerede for flere tiår side forelå de første skissene for hvordan Lille Hjartøy kunne trekkes aktivt inn i byområdet. Vedtatt havnebruksplan fra 2006 ga nye holdepunkt for utvikling av området. I løpet av 2009 er det utviklet et omfattende plangrunnlag som ble lagt ut på høring like etter nyttår. Fristen for kommunedelplanen gikk ut Materialet skal nå Side 16

17 bearbeides fram til en formell behandling i bystyret i juni Ytre havn planlegges som et nytt byavsnitt basert på eksisterende bebyggelse og aktivitet på Burøya og i Kvalvika. Planområdet er på 4,9 km2 hvorav 1,8 km2 er landarealer og 3,1 km2 sjøarealer. Ytre havn består av bl.a.: - Lille Hjartøy (910 daa) som pr dags dato uten atkomst eller inngrep - Valen, Burøya og Nyholmen (291 daa) som for en stor del er opparbeidet og utnyttet med virksomheter innenfor fiskeri, mekanisk industri, øvrig produksjons- og lagervirksomhet, oljeanlegg m.m. - Kvalvikodden (635 daa) hvor det i dag er inngrep etter et nedlagt steinbrudd og noe eksisterende virksomhet. De framlagte planforslagene skal bidra til videreutvikling av virksomhetene på Valen og Burøya, en rask tilgang på nye næringsarealer på Kvalvikodden og åpning av utviklingspotensialet på Lille Hjartøy i første omgang gjennom planberedskap, ny adkomst og tilrettelegging for etablering av et steinuttak / pukkverk på Lille Hjartøy. Teknisk løsning I dette utviklingsprogrammet er det anleggsåpning på Lille Hjartøy som står i fokus. Øya er i kommunal eie. Det er mulig å tilrettelegge over 400 daa bruksareal over lang tid og etter at der tatt ut / planert noen millioner m3 fjellmasser. På Lille Hjartøy kan det etableres et pukkverk som driftes over flere tiår, samtidig med at nye bruksarealer opparbeides. Det er vurdert tre alternativ for adkomst fra Burøya (Langskjæret) til Lille Hjartøy: Én løsning i dagen og to i tunnel. Alle med to varianter for kryssingen av Nyholmsundet (ca 250 m fylling og/eller bru). Kostnaden for hele løsningen er i størrelsesorden mill kr. Løsningen i dagen er billigst og klart mest fleksibel, men også desidert mest synlig fra byen. Behandlingen av kommunedelplanen vil nærmere klarlegge hvilket alternativ som er mest aktuelt for kryssing av Nyholmsundet og for veiframføringen til et mulig pukkverk og bruksarealene. Bruksområde / funksjoner Anleggsåpning på Lille Hjartøy kan gi: - mulighet for etablering av et pukkverk som kan dekke mye av det lokale behovet for steinmasser - framtidige bruksarealer for tyngre, sjørettet næringsformål uten stort behov for publikumskontakt. Det ligger godt til rette for en fysisk skjerming av slike virksomhetene - mulighet for etablering av betydelige fjellanlegg /-haller og ei dypvannskai i Hjartøysundet og sist, men ikke minst - Bodø en plan- og arealberedskap i forhold til mulig større etableringer innenfor tung sjørettet virksomhet, oljenæringen m.m. Det er et lokalt behov for ca tonn pr år steinmasse til betong- og asfaltproduksjon og til alminnelig byutvikling (veier, kommunaltekniske anlegg, utfyllinger m.m.). En tredel må av dette må av kvalitetsmessige grunner importeres. Et lokalt anlegg sparer årlig fraktkostnader i størrelsesorden 12 mill kr framfor import av all stein. Dette representerer en nåverdi på ca 135 mill kr, hvorav en andel kan tenkes brukt til grunnlagsinvesteringer. Organisasjon / eierskap Side 17

18 Bodø kommune eier Lille Hjartøy. Det ligger god til rette for et OPS-samarbeid med en aktør som ser interesse av å etablere et pukkverk. Denne organisasjonsmodellen skal belyses nærmere i Åpningskostnader og finansiering Budsjettelement Mill kr Merknad Adkomst fylling / bru og vei 140 Se merknad 1 Sum kostnader 140 Bodø kommune / samarbeidspartner 81 Nærmere fordeling avklares senere DA-midler % av estimert kostnad Sum finansiering 140 Framdrift Aktivitet Tid Merknader - Rammeavklaringer 2010 KDP i bystyret, DA avklaringer - Oppfølgende prosjektering, anbud m.m. Høst 2011 Forberedes - Anleggsstart Tilgjengelig område for pukkverk m.m Nytteverdi - Beredskap for mulig større etableringer innenfor petroleumsvirksomhet - (Beredskap for) uttak av støtte massevolum i forbindelse med opparbeidelse av ny rullebane - Tilgang på konstruksjons- / bruksmasser for alminnelig byutvikling - Start på en langsiktig tilrettelegging nye bruksarealer - Arbeidsplasser i et pukkverk Sammenfatning Delprosjekt Kostnad / DA - tilskudd Terminalkai Sør Stort prosj. Klare, synlige resultat Samfunnsnytte Varig verdi Næringsmessige ringvirkninger 75 / 75 Ja Ja Ja Ja - For logistikkbedrifter - For handel og service ved å bringe hurtigrutas passasjerer inn i byen Kaier på Valen 32 / 16 Ja Ja Ja Ja - For marin service og handel Lille Hjertøy 140 / 59 Ja Ja Ja Ja - Konkurransedyktig masser - Nye næringsarealer - Rokkeringer i byområdet SUM 247 / SS. 1 På dette planstadiet er det betydelig usikkerhet som først og fremst er knyttet til valg av kryssing av Nyholmsundet og veiframføring på Lille Hjartøy. Det billigste alternativet er kombinasjon fylling / kort bru og vei i dagen på sørsida av Lille Hjartøy. Samlet kostnad er da ca 115 mill kr. Side 18

19 Side 19

20 Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/58 Formannskapet Nordgårdåsen - utbyggingsavtale Sammendrag Utbyggingsavtalen med MG Prosjekt AS er utarbeidet med grunnlag i reguleringsplan for Norgårdåsen vedtatt I 1996 ble det inngått utbyggingsavtale for Nordgårdåsen mellom Byggservice Bodø AS og Bodø kommune. Utbyggeren bygde da veien Hæringen fra Knaplundveien til veg 3 som første byggetrinn.. Vedlagte utbyggingsavtale med MG Prosjekt AS er videreføringen av utbygging av Nordgårdåsen og erstatter utbyggingsavtalen fra Utbyggingstrinne 1-3 omfatter delfeltene som ikke er bygd ut. Også denne avtalen forutsetter at utbyggingen kan skje over flere år. Avtalen er utarbeidet og annonsert i samsvar med plan- og bygningsloven Det er ingen merknader til avtalen. For å få ned kostnadene har kommunalteknisk kontor godkjent avvik fra kommunalteknisk norm i Saltstraumen, med hensyn til overvannsavrenning. 1. Kantstein på veger utgår med unntak mot fortau 2. Overvann fra veger ledes ut til åpne grøfter langs vegene 3. Takvann slippes ut på terreng Boligfeltet beregnet for 55 boliger er delt opp i 3 etapper. Første etappe er 18 boliger. Etappeplanen gir muligheter til kommunal delovertagelse av kommunaltekniske anlegg. Feltet kan knyttes til kommunens eksisterende vann- og avløpsanlegg. Skolekapasiteten ved Saltstraumen skole er god. Avtalen forutsetter i dag ingen kommunal finansiering. Får Nordgårdåsen en gang i fremtiden direkte atkomst til riksv. 17 etter at utbygging av feltet er avsluttet, skal kommunen finansiere fortau langs B17. J.fr. pkt 3.5 i avtalen. Utbyggeren eller kommunens forpliktelser i forhold til tidligere avtale ut over fortauet, er ikke endret. Konklusjon og anbefaling Med grunnlag i forannevnte anbefales i samsvar med delegasjonsreglementet 2.5, formannskapet å vedta følgende: 1. Utbyggingsavtale for Nordgårdåsen vedtas. Side 20

21 Saksbehandler: Torgeir Strand Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Utbyggingsavtale for Norgårdåsen 2 Reguleringsplankart 3 Etappeplan Utrykte vedlegg: Ingen Side 21

22 Notat til orientering Kommunalteknisk kontor Dato: Saksbehandler:...Torgeir Strand Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /5523 Arkivkode: Endret UTBYGGINGSAVTALE for Nordgårdåsen 1. GENERELT Parter Bodø kommune, Postb. 319, 8001 Bodø org nr MG Prosjekt AS, Pb 4104 Jensvoll, 8089 Bodø org nr Definisjoner Tillatelse etter plan- og bygningslovens Kap.XVI. 93. Tillatelsen gis når utbyggingsavtalen er undertegnet av begge parter. Brukstillatelse/ferdigattest etter plan- og bygningslovens Kap. XVI 99. Ferdigattest gis når tomteområdet med tilstøtende anlegg er i samsvar med godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan, utbyggingsavtalen og plan for teknisk infrastruktur. Teknisk og grønn infrastruktur er anlegg som omfattes av opparbeidelsesplikten i 67 og 69 i plan- og bygningsloven. Vei, vann og avløp Gang- og sykkelveier Friområder, lekearealer og grønnstruktur 1.3 Formål. I samsvar med plan- og bygningslovens 64, har avtalen til formål å regulere partenes rettigheter og forpliktelser overfor hverandre ved utbygging av Nordgårdåsen, ref. reguleringsplanens avgrensning. Avtalen gjelder regulerings- og bebyggelsesplan, teknisk og grønn infrastruktur. Før rammetillatelse kan gis skal utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger, være inngått. Utbyggingsavtalen skal regulere ansvar og utbyggingsstandard for oppgradering av nødvendig infrastruktur som veg, fortau og ledningsanlegg (Reguleringsplanens bestemmelse 8.1b) 1.4 Forholdet til kommunale planer og normer. Utbyggingsavtalen har sitt grunnlag i : a) Reguleringsplan for Nordgårdåsen vedtatt Side 22

23 b) Kommunens normer for kommunaltekniske anlegg og parkanlegg av Kommunalteknisk kontor har i brev av gitt dispensasjon på gitte vilkår fra kommunalteknisk norm pkt om lukket drenering i alle veier. Endelig tillatelse gis samtidig med plangodkjennelse tekniske detaljplaner. c) Reglement for sanitæranlegg og stikkledning av Ved trinnvis utbygging bygges Nordgårdåsen etter til en hver tid gjeldende plan- og bygningslov, kommunale normer og reglement når dette er hensiktsmessig. 2. UTBYGGERENS ANSVAR 2.1 Utbyggeren forplikter seg til: a) Planlegge og bygge ut området i samsvar med vedtatt reguleringsplan med tilhørende planbestemmelser b) Planlegge og bygge veg, fortau, vann, avløp, felles uteområder/utearealer, lekeplasser og gatelys. Planen skal beskrive anlegg som søkes overtatt til kommunalt drift og vedlikehold. c) Planlegge og bygge fortau samt reasfaltere veg i Hæringveien. d) Forlenge vannledning frem til forsyningsvannledning fra Høydebasseng Nordgårdåsen når B17 og B18 bygges. e) Bygge fortau langs B17 dersom ny atkomst til Riksv. 17 bygges før kommunen har overtatt alle offentlige tekniske anlegg bygd etter godkjente planer. Planlegging av teknisk og grønn infrastruktur skal gjøres i nært samarbeid med Kommunalteknisk kontor. Kommunalteknisk kontor skal ha tekniske deltaljplaner og beskrivelse oversendt for gjennomgang og kontroll i henhold til krav, avtalt standard og utførelse. Det gjelder også planer for brannvann. Ferdige planer skal leveres i 3 eksemplarer til Kommunalteknisk kontor for godkjenning. Skriftlig godkjenning fra Kommunalteknisk kontor skal foreligge før det gis igangsettelsestillatelse etter plan- og bygningslovens 93, 95, 95a og 95b. Eksisterende lekeplasser og friområder tillates ikke brukt til rigg- og lagringsplass uten tillatelse fra Kommunalteknisk kontor. Det er heller ikke tillatt å bruke eksisterende offentlig vei til rigg- eller lagringsplass uten samtykke fra Teknisk avdeling. Riggplan skal fremmes sammen med søknad om rammetillatelse eller tillatelse etter plan- og bygningsloven ovenfor Byggesakskontoret med nødvendig godkjenning med eventuelle vilkår fra andre offentlige myndigheter og kommunalteknisk kontor. Det er utbyggerens ansvar å legge til rette og sørge for at eksisterende bebyggelse innenfor reguleringsplanen, blir tilknyttet kommunale ledningsnett på en tilfredsstillende måte. Representant for teknisk avdeling skal innkalles til byggemøter og ha adgang til utbyggingsområdet i anleggsperioden. 2.2 Utbyggerens ansvar overfor el-, tele- og kabelanlegg. Telenor, Bodø Energi og andre kabelselskaper skal kontaktes i planfasen slik at eksisterende og planlagte kabeltraseer blir tatt hensyn til. Kabelplaner skal utarbeides samtidig med planer for teknisk og grønn infrastruktur, og legges ved når disse sendes til godkjenning. Parallelt med kommunal plangodkjenning skal kabelplanene sendes berørte kabelselskaper for godkjenning. Nordgårdåsen - utbyggingsavtale 2 av 6 Side 23

24 Utbyggeren skal påse at fremføring av kabelanlegg og gatelys blir samordnet med kommunaltekniske anlegg. Kabelplaner og gatelysplaner skal vedlegges de kommunaltekniske planene ved plangodkjenning, og samtidig sendes kabeletatene for godkjenning. 2.3 Utbyggerens ansvar overfor tomtekjøper. a) Utbygger er ansvarlig for at den enkelte tomtekjøper, før kontrakt inngås, blir gitt informasjon om reguleringsplanen med bestemmelser, utbyggingsavtalen og eventuelle tekniske anlegg som medfører begrensninger i bruk og opparbeidelse av eiendommen. b) Den enkelte tomtekjøper må orienteres i kjøpekontrakten om alle heftelser som gjelder eiendommen. c) Hvis tomten er tilknyttet privat fellesatkomst, må utbyggeren informere tomtekjøper om at han i fellesskap med andre beboere, har plikt til drift og vedlikehold av fellesatkomsten. d) Utbyggeren overskjøter en ideell andel av felles lekeplasser til den enkelte boligkjøper, som overtar disse for drift og vedlikehold etter at disse er godkjent av kommunen. e) Lekeapparatene skal oppsettes i henhold til gjeldende lover og forskrifter samt kommunale bestemmelser for lekeplasser. f) Utbyggeren må organisere velforening for samordning drift og vedlikehold av fellesområdene. Plikt til medlemskap i Nordgårdåsen Velforening, påføres alle aktuelle skjøter. 2.4 Selvbyggertomter Utbygger kan planlegge tomter hvor tomtekjøper fritt kan velge arkitekt og byggmester. 2.5 Universell utforming. Veg og fortau skal være universelt utformet. 3. KOMMUNENS ANSVAR 1. Kommunen overtar offentlig vei med fortau og vann- og avløpsledninger for drift og vedlikehold, når disse er utført i samsvar med reguleringsplanene og godkjent tekniske planer. Deloverlevering kan avtales. 2. Kommunen overtar vederlagsfritt offentlige friområder FRI 1-8 i reguleringsplanen. 3. Kommunen overtar vederlagsfritt KT1- område for anlegg i grunnen. 4. Kommunen overtar vederlagsfritt friluftområdene FRL Kommunen bygger fortau langs B17 dersom ny atkomst til riksv. 17 bygges etter at kommunen har overtatt alle offentlige tekniske anlegg etter godkjente planer. 4. ERVERV AV GRUNN a) I den grad utbyggingen berører areal som ikke disponeres av utbygger, er utbygger ansvarlig for å erverve grunn ved avtale. b) Utbygger erverver eller sikrer tinglyst rett til atkomst og vedlikehold av offentlige kommunaltekniske anlegg, når disse bygges utenfor offentlig vei. Nordgårdåsen - utbyggingsavtale 3 av 6 Side 24

25 5. ØKONOMISKE BETINGELSER a) Utbyggeren skal dekke alle kostnader med planlegging, opparbeidelse og ferdigstillelse av anlegg nevnt under pkt 2 i avtalen inklusiv overføring av arealer og anlegg til kommunen. b) Moms som kommunen får refundert tilbakeføres ikke anlegget. c) Utbygger skal bekoste alle typer midlertidige anlegg som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket d) Utbygger forplikter seg til å gjennomføre og bekoste alle krav som er beskrevet i godkjenningen av kommunaltekniske planer. e) Ved undertegning av utbyggingsavtalen betaler utbygger et grunnbeløp kr 8000,- for avtalen og kr 2000,- pr daa brutto tomteareal til oppfølging av avtalen til og med garantitiden. Ny behandling etter avtaleinngåelse initiert av utbygger faktureres utbygger etter medgått tid med kr 500,- pr time. K.sak 110/03. f) Utbyggeren skal dekke kommunens kostnader til kunngjøring av utbyggingsavtalen g) Ajourføring av kart og fastmerker etter at feltet er ferdigstilt, kr 1,25,- pr m² i utbyggingsområdet (eks mva h) Eventuelle kostnader som skyldes mangler eller feil i planene eller uforutsette forhold dekkes av utbygger. i) Oppmåling og tinglysningskostnader i forbindelse med overtakelse skal dekkes av utbygger. j) Vann- og avløpsgebyrer beregnes etter kommunens gjeldende satser. k) Nødvendige arkeologiske undersøkelser bekostes av utbyggeren. l) Utbyggeren kan delbetale utgiftene under pkt 5e og g etter utbyggingstrinnenes størrelse. Grunnbeløpet kr 8.000,- betales ved undertegning av utbyggingsavtalen. 6. FRAMDRIFT/REKKEFØLGEBESTEMMELSER I samsvar med reguleringsplanen 8 skal utbygging av Nordgårdåsen følge rekkefølgebestemmelsene. a) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal senders kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjente før det kan gis byggetillatelse. b) Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være inngått utbyggingsavtale som omfatter alle vei-,fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges som offentlig og overtas av Bodø kommune c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende. d) Før fradeling av tomter kan skje skal situasjonsplan for det enkelte delområde være innsendt og godkjent av bygningsmyndigheten. e) Før tiltak igangsettes på den enkelte tomt, skal offentlige trafikkområder og vann/avløp innen det aktuelle byggetrinn være opparbeidet og godkjent av bygningsmyndigheten. Friområder vist som grønne korridorer skal ikke privatiseres av tilgrensede boliger. Terrengbehandling ut mot disse skal skje på en hensynsfull måte og dette skal dokumenteres i den enkelte byggesak for de tomter det gjelder.. f) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til noen boenheter skal felles lekeareal, LEK2 samt fortau, G1, være ferdig opparbeidet. Nordgårdåsen - utbyggingsavtale 4 av 6 Side 25

26 g) Felles lekeareal, LEK1 skal være ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bolig innenfor B8, B9, B10, B13, B15 og B16. Fortau, G2 skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse for bolig innenfor område B13-B18. h) Fortau, G3 skal opparbeides ved anleggelse av ny atkomst fra riksveg 17. i) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal utomhusarealer være opparbeidet i henhold til situasjonsplan, som følger byggesøknaden j) Det kan ikke gis tillatelse til tiltak som kommer i konflikt med krigskulturminner. Skulle det oppdages ex-tysk anlegg, dekningsrom, løpegraver, skyttestillinger o. l innenfor planområdet må kommunen straks varsles. 7. OVERTAGELSE OG DRIFTSANSVAR Utbygger har ansvaret for drift og vedlikehold av teknisk og grønn infrastruktur inntil kommunen har overtatt anlegg som er søkt og godkjent overtatt. Utbygger plikter å utbedre alle skader på vei, vann- og avløpsanlegg som skyldes gjennomføring av utbyggingstiltaket. Følgende dokumentasjon skal leveres kommunen før anlegget meldes klart for overtagelse: Innmålingsdata for ledningsanlegg og gatelysanlegg. Digitalt plansett i dwg og gab 1 format Protokoll fra tetthetsprøving av vannledning/spillvannsledning/vannkummer/spillvannskummer. Dokumentasjon fra desinfeksjon av vannledning Film og filmprotokoll Beliggenhetskontroll for veiareal Skjøte på veiareal og andre offentlige arealer Bodø kommune overtar vederlagsfritt teknisk og grønn infrastruktur som omfattes av denne avtalen inklusiv rågrunn. Delovertagelse etter godkjent etappeplan. Utbyggeren skal sikre kommunen rett til å ha liggende eventuelle eksisterende vann- og avløpsledninger over eiendommen, rett til å legge nye ledninger, samt rett til nødvendig vedlikehold av nevnte ledninger. Likeså skal utbygger sikre kommunen rett til atkomst og vedlikehold av vannog avløpsledninger som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold samt eksisterende ledninger. I et belte på 4 m på hver side av vann- og avløpsanleggets senterlinje, kan det ikke uten eierens tillatelse etableres byggverk som ikke er lett flyttbar. Utbygger skal sørge for at slike heftelser er påført eiendommens skjøte ved tinglysing. Denne rett gis uten vederlag, men mot erstatning ved eventuell skade på hus, gjerde eller beplantning. Hvis ledning må legges over privat eiendom skal avtale med grunneier legges ved planene som sendes til godkjenning. Når tomtene er tilknyttet privat felles atkomst og ledninger, må utbygger informere boligkjøper om alle heftelser som gjelder eiendommen og at han i fellesskap med andre beboere har ansvaret for disse. 8. SIKKERHETSSTILLELSE Utbyggeren stiller sikkerhet for oppfyllelse av kontraktsforpliktelser overfor kommunen. Sikkerheten stilles som selvskyldnerkausjon med bank/forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon før igangsettelsestillatelse gis. Nordgårdåsen - utbyggingsavtale 5 av 6 Side 26

27 Sikkerhet for utbyggerens forpliktelser i henhold til utbyggingsavtalen er 10 % av verdien av grunn og anlegg som kommunen skal overta. Sikkerheten i reklamasjonstiden er 3 % av ovennevnte verdi for forhold som påberopes i 3 år etter overdragelsen. Sikkerhet i reklamasjonstiden omfatter ikke verdien av grunn. Sikkerhet kan stilles etter godkjent etappeplan. Utbyggingsavtalen varer inntil garantien som utbygger har stillet er tilbakesendt utbygger fra kommunen. Sikkerhetsstillelse sendes sammen med plangodkjenning. 9. TRANSPORT AV AVTALEN Utbyggingsavtalen kan ikke tiltransporteres til andre uten kommunens samtykke. 10. TVISTER Eventuell tvist mellom partene om kontraktsforhold eller arbeid skal avgjøres av domstolen dersom partene ikke blir enige om voldgift. Verneting er Salten Tingrett 11. IKRAFTTREDELSE Utbyggingsavtalen trer i kraft når avtalen er undertegnet av begge partner. Bodø, Bodø, Bodø kommune Utbygger Vedlegg 1: Kart som viser utbyggerens ansvarsområde og anlegg. Nordgårdåsen - utbyggingsavtale 6 av 6 Side 27

28 Y Y Y Y Y Y Y /5,7-8 TEGNFORKLARING PBL REGULERINGSFORMÅL Y X /10 BYGGEOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.1) B - Område for boliger med tilhørende anlegg BH - Almennyttig barnehage 77/55 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.3) VEI - Kjørevei G - Gangvei 77/14 FRIOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.4) FRI - Annet friområde SPESIALOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.6) PV - Privat veg FRL - Friluftsområde (på land) KT - Område for anlegg i grunnen Frisiktsone ved veg X /4 X /3 FELLESOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.7) LEK - Felles lekeareal for barn 77/166 B8 FRI4 bolig 2.8 daa %-BYA=30% PV B9 FRL5 R=12.5 bolig 2.0 daa %-BYA=30% PV3 B16 bolig 1.4 daa %-BYA=30% FRI5 LINJE- OG PUNKTSYMBOLER Byggegrense Regulert senterlinje Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen Regulert kant kjørebane Planens begrensning Formålsgrense Grense for restriksjonsområde Målelinje/Avstandslinje R=12.5 PV4 Side 28 77/164 77/125 77/88 77/78 77/34 77/147 77/140 R=13.0 FRL1 fril.omr.(land) 2.7 daa R=45.0 B4 bolig 77/ daa %-BYA=30% R=100.0 HÆRINGVEIEN 6.0 FRI FRI2 BH1 B5 bolig 2.0 daa %-BYA=30% G1 B2 FRL3 0.3 daa R=12.5 bolig 0.9 daa %-BYA=30% R=21.0 FRI3 R=12.5 FRL4 fril.omr.(land) 0.7 daa B6 bolig 0.8 daa 76/87 %-BYA=30% B3 bolig 0.7 daa %-BYA=30% VEG3 R=200.0 B11 B7 bolig 0.7 daa %-BYA=30% bolig 3.7 daa %-BYA=30% R=12.5 PV1 R=9.0 B12 R=9.0 X Målestokk: 1:1000 X R=12.5 bolig 0.8 daa %-BYA=30% 7.0 X /105 76/90 X alm. barnehage FRL2 76/ daa 77/77 B1 A/S Salten Kartdata for MG Prosjekt AS fril.omr.(land) 77/171 %-BYA=35% 77/160 77/157 bolig 77/ daa B22 B daa bolig bolig %-BYA=30% 3.4 daa 2.2 daa %-BYA=30% B17 %-BYA=30% LEK2 bolig felles lek 3.3 daa 2.3 daa %-BYA=30% R= /160 77/154 76/82 70/90 76/91 76/85 76/86 145/59 76/83 76/84 76/92 76/89 76/93 76/89 R= /100 76/88 R=12.5 R=50.0 R= VEG1 8.0 R=40.0 G B10 bolig 2.8 daa %-BYA=30% B13 bolig 2.2 daa %-BYA=30% R=12.5 LEK1 felles lek 1.2 daa R=300.0 R=300.0 VEG2 R=12.5 R=49.0 R= R=12.5 R=12.5 B15 NORDIGARDSÅSEN bolig 4.1 daa %-BYA=30% 76/ FRI6 76/96 76/94 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN av nr. 77. Kunngjøring om igangsatt planlegging 1. gangs behandling Offentlig ettersyn i tidsrommet: 2. gangs behandling Evt. nytt offentlig ettersyn: 3. gangs behandling Bodø kommune Reguleringsplan for Nordgårdåsen Vedtatt i kommunestyret Reguleringsplanen vist på kartet er i samsvar med kommunestyrets vedtak. Bestemmelsene til planen er vist i eget dokument. Dato 76/3 ordførerens underskrift PLANEN ER UTARBEIDET DEN AV Revidert: Ekvidistanse: 1 m Planident: R6009_03 Kartgrunnlag: Teknisk kart, Bodø kommune Papirkvalitet: HRP92 Dato I hht. kommunen m Sign. RHB LMH LMH SKD, RHB 77/14 76/2,6 B21 bolig 3.5 daa %-BYA=30% B20 bolig 2.3 daa 76/12 %-BYA=30% R=100.0 R=12.5 R=12.5 G /95 SALTSTRAUMEN SKOLE bolig X bolig 2.8 daa FRL6 X daa %-BYA=30% 76/69 fril.omr.(land) %-BYA=30% 0.5 daa FRI8 R=30.0 R=30.0 B19 B18 R=12.5 R= KT1 anl. i grunn 0.4 daa FRI7 76/9 77/127 76/101 77/2 76/43 X X /98 76/70 Y Y Y Y Y Y Y Y