MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 44/15 13/588 OPPRETTELSE AV KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: NB! Møtet starter med offisiell åpning av TFF- bygg klokken 1800 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 44/15 13/588 OPPRETTELSE AV KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN 45/15 15/468 OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD I NORD-ØSTERDAL 46/15 15/663 ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag 25. august kl Kommunestyresalen V tirsdag 25. august kl Kammerset AP onsdag 26. august kl Kommunestyresalen Krf onsdag 26. august kl Kammerset Frp onsdag 26.august kl Kammerset

2 Sak 44/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 44/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: RETTFERDSVEDERLAGSORDNING OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEHJEMSBARN OG FOSTERBARN OPPRETTELSE AV OPPREISNINGSORDNING Melding om vedtak sendes til Stiftelsen Rettferd for Taperne v/ola Ødegaard, Storgata 26, 2870 DOKKA Saksopplysninger: Bakgrunn: Saken gjelder om kommunen skal etablere en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Alvdal kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet Kommunen har ikke mottatt henvendelser om erstatning, men har hatt enkelte forespørsler om innsyn. Befringutvalget NOU 2004:23 (Befringutvalget) ga en kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner og skolehjem i årene og var utgangspunktet for en statlig billighetserstatning som ble etablert. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Befringutvalget konkluderte med at det hadde skjedd alvorlig omsorgssvikt og overgrep i mange barnehjem og spesialskoler. Den statlige rettferdsvederlagsordningen Med bakgrunn i Befringutvalget vedtok Stortinget i 2005 en tilpassing av rettferdsvederlagsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler. Denne rettferdsvederlagsordningen har Stortinget hatt siden I Stortingsproposisjon nr. 65 ( ) er ordningen beskrevet slik: Stortinget si rettferdsvederlagsordning er Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 13

3 Sak 44/15 Stortinget si eiga vederlagsordning, der einskildpersonar som har kome særleg uheldig ut, kan søkje om ein skjønnsmessig kompensasjon. Det er oppnevnt to utvalg, Rettferdsvederlagsutvalg I og II som treffer avgjørelser i rettferdsvederlagssaker. Stortinget selv behandler imidlertid saker der det er aktuelt å tilkjenne mer enn kroner ,- i kompensasjon. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for utvalgene, og forbereder sakene sammen med de aktuelle faginstanser bl.a. Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ordningen er ment som en siste utvei, og en viktig begrunnelse for ordningen er at det kan være ønskelig å gi enkeltpersoner som er kommet svært uheldig ut en kompensasjon i saker som er blitt foreldet, og/eller hvor det er vanskelig å bevise at de alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt. Ordningen er ment som en oppreisning for et bestemt forhold. Hvorvidt kompensasjon skal tilkjennes bygger på et rent (folkelig) skjønn, uten noen formelle vilkår. Dersom søkeren får dekket tapet eller liknende gjennom andre ordninger, eller det foreligger rettslig grunnlag for erstatning, så kan han ikke få rettferdsvederlag. Det er gjort unntak for saker som gjelder omsorgssvikt mv. under plassering i barnehjem og i spesialskoler for barn med adferdsvansker (St. meld. nr. 24 ( ). I disse sakene er for øvrig grensen for når en sak skal overføres fra utvalgene til Stortinget til behandling hevet til kroner Ved vurderingen av om det skal gis kompensasjon legges det vesentlig vekt på om skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold som offentlige myndigheter er ansvarlig for, uavhengig av om det foreligger uaktsomhet fra det offentliges side. Etter praksis gis det ikke rettferdsvederlag for: vanskelige oppvekstvilkår eller sykdom, med mindre det offentlige har hatt en innvirkning på det og kan klandres følger av allmenne samfunnsproblem som gjelder mange personer i befolkningen tap som har sin årsak i private rettsforhold skader som omfattes av allmenne erstatningsordninger eller av trygdeordninger, forsikring osv. krav som ikke er foreldet Avgjørelsene i disse sakene treffes etter en fri bevisvurdering på bakgrunn av sakens dokumenter. Rettferdsvederlag er ment som en håndsrekning, og har ikke til hensikt å dekke søkerens økonomiske tap. Det er ikke klagerett på avgjørelsene. Oppreisning/billighetserstatning i kommuner Mange større kommuner har gjennomført en gransking av forholdene i sin kommune og på bakgrunn av det etablerte en kommunal ordning. Bergen kommune var først ut og granskingen slo fast at det hadde skjedd fysiske og seksuelle overgrep ved barnehjem i Bergen i perioden Det ble slått fast at det både var svikt i det kommunale tilsynet og i det statlige tilsynet. Granskingen slo fast at det måtte være Bergen kommune som tilsynsansvarlig som var ansvarlig myndighet, og det ble etablert en billighetserstatning med erstatning opp til kr kroner. Erstatningsoppgjøret er nå gjennomført. Til sammen kom det inn 413 søknader, og 269 av disse ble tilkjent erstatning. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp var ca kroner. Side 3 av 13

4 Sak 44/15 I Oslo kommune ble det avlagt rapport etter gransking av ureglementerte forhold ved institusjoner i kommunen i perioden i desember Oslo kommune etablerte etter dette en vederlagsordning i tidsrommet høst 2006 høst 2008 med standardiserte satser på hhv , og kroner. Av årsrapporten for 2008 fremgår det at Oslo kommune i perioden har mottatt i alt 1309 søknader, og etter å ha behandlet 974 søknader, har utbetalt i alt 450 millioner kroner. Andre kommuner I Stavanger og omliggende kommuner ble det, etter at et granskingsutvalg la frem sin rapport i juni 2006, etablert en oppreisningsordning for tidsrommet Denne ordningen har fått til sammen 755 søknader til behandling. Også andre kommuner i innlandet, bl.a. Lillehammer og Hamar har hatt tilsvarende ordninger. Med hensyn til oppreisningsbeløpet som kommunene har lagt seg på er det noe ulikt. Det varierer fra kr til kr Fellestrekk ved de kommunale ordningene Ordningene er begrenset til å gjelde fra den tidligere barnevernloven trådte i kraft i 1954 og kommunenes ansvar ble klargjort og frem til 1980 da fylkeskommunen fikk ansvaret for barnehjemmene. I dette tidsrommet var det kommunene som hadde tilsynsansvaret for alle barneverninstitusjonene i kommunen i tillegg til dem man selv eide. Enkelte kommuner har satt perioden fram til 1993, da ny barnevernlov trådte i kraft. Ordningene er tidsbegrensete. De gjelder normalt for en periode på 2 år. De fleste ordningene gjelder omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert på institusjon eller spesialskole, noen omfatter også omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert i fosterhjem. Av de kommunene som har etablert en ordning kan det se ut som de fleste velger en ordning der de nedsetter et utvalg bestående av en dommer, en psykolog og en barnevernfaglig person. Utvalget får seg forelagt sakene til avgjørelse etter forarbeid av et sekretariat. Saksvurdering: Rådmannen vurderer at en slik kommunal ordning kan begrunnes blant annet i to forhold. For det første at ordningen vil gi enkeltpersoner en anerkjennelse av opplevde vanskeligheter og dermed også kunne bidra positivt til den enkeltes evne til å håndtere utfordringer som følge av en vanskelig oppvekst. For det andre er det et tydelig signal om det ansvaret det offentlige påtar seg, og de forpliktelser det medfører når enkeltmennesker tas hånd om. På den annen side er det ikke gjennomført noen gransking som har avdekket omfattende omsorgssvikt, og Alvdal kommune har ikke hatt eier- eller driftsansvar for institusjoner eller skolehjem. Kommunen har tidligere blitt kontaktet av foreningen Rettferd for taperne, som anbefaler at kommunen oppretter en slik ordning. Omfanget av overgrep og omsorgssvikt mot barnevernsbarn og barn i skolehjem er sannsynliggjort gjennom de statlige og kommunale granskinger som er gjennomført av staten og av enkelte andre kommuner og sett i lys av dette er det sannsynlig at det også har skjedd omsorgssvikt/overgrep av liknende karakter for de plasseringer som er foretatt av Alvdal kommune som barnevernsmyndighet. Alvdal kommune bør på lik linje med de kommuner som har innført en oppreisningsordning ta et moralsk ansvar for de dette gjelder, slik at de Side 4 av 13

5 Sak 44/15 som har vært plassert av Alvdal kommune kan få en oppreisning for den urett som evt. er begått mot dem uavhengig av reglene om erstatning i norsk rett. Det betyr at man ser bort fra om kravene er foreldet og eventuelt at det økonomiske tap ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at den vanlige erstatningsrettslige terskel for bevis for overgrep og/eller omsorgssvikt senkes. Rådmannen mener at en ordning bør omfatte plasseringer foretatt av Alvdal kommune på alle typer institusjoner for barn, da det er vanskelig å skille mellom om omsorgssvikten/overgrepet har skjedd i den ene eller andre typen institusjon. Så vel plasseringer på barnehjem som på spesialskoler, skolehjem, verneskoler mv. bør således omfattes. Mange kommunale ordninger har et slikt omfang. At formen for plassering ikke bør få betydning, vil også bety at ordningen bør gjelde de som har vært i fosterhjem. Fosterhjemsplasseringer reiser noen spesielle problemstillinger fordi påstått overgriper lettere kan identifiseres. Rådmannen mener imidlertid at hensynet til likestilling mellom de ulike plasseringer kommunen har foretatt må veie tyngre enn hensynet til å unngå at det oppstår konflikter mellom søker og påstått overgriper/omsorgssvikter med de belastninger dette vil kunne medføre for begge parter, og foreslår at også plassering i fosterhjem skal omfattes av ordningen. Rådmannen er usikker på oppreisningsbeløpets størrelse. Mange kommuner har lagt seg på et oppreisningsbeløp på kroner i de mest alvorlige og graverende sakene. Samtidig har noen av disse kommunene delt erstatningen inn i flere kategorier. Rådmannen foreslår at Alvdal kommune legger seg på kr som øvre grense og at det foretas en individuell og skjønnsmessig vurdering. Dette vil en imidlertid komme nærmere tilbake til i en evt. egen sak om gjennomføring av ordningen. Rådmannen anbefaler at det etableres en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Alvdal kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Saken har ikke klima- eller miljømessige konsekvenser. Innstilling: Alvdal kommune etablerer en oppreisningsordning for personer som i perioden under Alvdal kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Søkerperioden fastsettes til Det må avsettes midler i budsjettet for Maksimalbeløpet for oppreisning fastsettes til kr Vederlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Rådmannen delegeres myndighet til å gi oppdraget til et advokatfirma. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnevernfaglig kompetanse. Rådmannen foreslår Side 5 av 13

6 Sak 44/15 medlemmer i utvalget, og legger dette fram som sak for kommunestyret i løpet av høsten Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som legges fram som egen sak for kommunestyret i løpet av høsten Side 6 av 13

7 Sak 45/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 45/15 OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD I NORD-ØSTERDAL Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Politiet v/ Grutle datert vedr opprettelse av felles forliksråd i Nord Østerdal. Andre dokumenter i saken: OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD I NORD-ØSTERDAL OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD I NORD-ØSTERDAL MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD I NORD-ØSTERDAL Melding om vedtak sendes til Tynset, Folldal, Rendalen, Tolga og Os kommuner Saksopplysninger: Kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Os og Tynset har mottatt en henvendelse fra lensmann/driftsenhetsleder for politiet i Nord-Østerdal vedrørende opprettelse av et felles forliksråd i Nord-Østerdal. Lovverket gir mulighet for en slik sammenslåing dersom det er politisk enighet. Driftsenhetslederen viser til at en slik sammenslåing i hovedsak vil ha positive virkninger. Dette gjelder spesielt ift økt kunnskap og kompetanse for forliksrådsmedlemmene og en forenkling av rutiner. Saken har vært drøftet i regionrådet og rådmannsforum. Saksvurdering: Et vedtak om å legge ned de eksisterende forliksrådene og opprette et felles forliksråd for Nord Østerdal må i henhold til Domstollovens 27 ha et vedtak med tilslutning av 2/3 av kommunestyrets medlemmer. Dersom et nytt felles forliksråd skal fungere med virkning fra , må en del forutsetninger på plass: I tillegg til pkt. 1 og 2 i forslaget fra lensmannen/leder av driftsenheten for Nord Østerdal, må kommunestyret ta stilling til om de støtter forslaget om å gi lederne av dagens forliksråd fullmakt til å konstituere et felles Forliksråd med leder og to faste medlemmer og Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 13

8 Sak 45/15 varamedlemmer for hver av disse. I praksis kan Alvdal kommunestyre gi slik fullmakt bare til lederen av Forliksrådet i Alvdal. Rådmannen anbefaler kommunestyret å støtte forslaget jamfør punkt 3 i rådmannens forslag til vedtak. Når det gjelder valg av medlemmer til ny forliksrådsperiode fra (periode ) legger lensmannen/leder for driftsenheten Nord - Østerdal frem to alternativer til løsninger, som kommunestyrene må enes om: Alternativ 1. Hver kommune velger ett medlem hver til «Forliksrådet for Nord Østerdal», forliksrådet konstituerer seg selv med en leder og to medlemmer med personlig vara. Alternativ 2. Det fremmes et felles forslag på en leder og to medlemmer med personlig vara som skal behandles i alle seks kommune. Hvor stor betydning det har er rådmannen usikker på, men alternativ 1 vil sikre at alle kommuner er representerte med enten et medlem eller en personlig vara, noe nødvendigvis ikke alternativ 2 gjør. For alternativ 2 er det flere uavklarte spørsmål, som for eksempel hva som skjer om det ikke oppnås enighet i de seks kommunestyrene. I tillegg er det uklart hvor et slikt felles forslag skal komme i fra. Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå for alternativ 1, jamfør punkt 4 i rådmannens forslag til vedtak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Forslaget innebærer noe mer reising for partene fordi møtene i forliksrådet ikke lenger vil bli avholdt i den enkelte kommune. Dette vurderes likevel som minimale konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, kommunestyret vedtar at det opprettes et felles forliksråd for kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen Tynset, Tolga og Os. Det nye forliksrådet får navnet «Forliksrådet i Nord Østerdal«, og planlegges å tre i kraft fra , dvs etter kommunestyrevalget Forliksrådet betjenes av en felles sekretær som er ansatt i Hedmark Politidistrikt / Sivil- og forvaltningsenheten og er stedsplassert på Tynset. 2. Forliksrådsmøtene avholdes på møterom som er tilknyttet Tynset lensmannskontor. 3. Alvdal kommunestyre støtter forslaget om å gi de seks lederne av dagens forliksråd fullmakt til å konstituere et felles forliksråd med en leder og to faste medlemmer og personlig varamedlemmer for hver av disse, med funksjon fra , og gir slik Side 8 av 13

9 Sak 45/15 fullmakt til lederen av Forliksrådet i Alvdal. 4. Valg av medlemmer til ny forliksrådsperiode fra (periode ) foregår slik: Hver kommune velger ett medlem hver til «Forliksrådet for Nord Østerdal». Forliksrådet konstituerer seg selv med en leder og to medlemmer med personlig vara. Valget skal være foretatt innen Side 9 av 13

10 Sak 46/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 46/15 ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP Arkiv: U03 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 46/15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Utkast til stiftelsesdokument og vedtekter Utkast til aksjonæravtale Andre dokumenter i saken: ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP Melding om vedtak sendes til Regionrådet for Fjellregionen Aumliveien 4C 2500 TYNSET Rendalen kommune 2485 RENDALEN Tynset kommune 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Bakgrunn og formål Alvdal, Tynset og Rendalen kommuner har sammen med Regionrådet for Fjellregionen, Nord- Østerdal kraftlag, Eidsiva og konsulentselskapet Koyopa, arbeidet for datasenteretablering i regionen i litt over ett år. Grunnet gode naturgitte betingelser, god infrastruktur, godt lokalt arbeid og med prosjektstøtte fra Hedmark fylkeskommune, er regionen allerede kommet i det nasjonale toppsjiktet når det gjelder attraktivitet for datasentre i gigantklassen, uten at dette foreløpig har gitt konkrete resultater. Erfaringer med kundebesøk fra et stort globalt selskap i vinter har ført til et behov for å bedre arbeidet med dette ytterligere. De foreslåtte endringene vil gi kommunene Alvdal, Tynset og Rendalen en hensiktsmessig organisering og forsterke alliansebyggingen. For kundene vil disse endringene føre til at de kan forholde seg til et selskap for alle forhold knyttet til areal, lokale planbestemmelser, strømforsyning og fiberkapasiteter. Dette er alle svært viktige nøkkelfaktorer som må være på plass. Foreløpig har dette vært et løst og uformelt samarbeid mellom tre kommuner, Regionrådet, NØK, Eidsiva og Koyopa. Det tilrås at dette nå formalisere i et eget selskap slik at konseptet kan framstå enhetlig, profesjonell og med mulighet for raske avgjørelser. Et selskap sammensatt av de aktørene som inntil nå har samarbeidet, vil kunne utnytte enkeltaktørenes sterke sider i en slagkraftig og dynamisk enhet: Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 13

11 Sak 46/15 Kommunene er planmyndighet, og kan på ulike måter både legge til rette for etablering av datasenter og arbeide proaktivt politisk. Kommunene har også fullmakt til å selge arealer til en eventuell kunde. Eidsiva råder over både kraftproduksjon, el-nett og fibernett i vårt område og er en betydelig premissgiver når det gjelder infrastruktur. Eidsiva har i tillegg solid faglig kompetanse på disse områdene og er en tung aktør i nasjonal sammenheng, med et betydelig nettverk. NØK har både infrastruktur, kompetanse og nettverk på et noe mer regionalt nivå, i tillegg til stor lokalkunnskap. Regionrådet for Fjellregionen arbeider med saker av felles interesse for regionen, bl.a. gjennom strategisk næringsenhet. Regionrådet har en koordinerende og samlende funksjon og et godt utbygd nettverk. Regionrådet foreslås ikke som eier, men Arild Løvik i strategisk næringsenhet foreslås i en daglig leder-funksjon i selskapet. Denne funksjonen kan forventes å beslaglegge ca. 40 % av hans tid. Som formål med selskapet foreslås følgende: «å arbeide for etablering av datasentre i Hedmark og Oppland» Det vil bli søkt om midler både til etablering og utvikling av selskapet, og Innovasjon Norge har i felles møter gått langt i å signalisere at det er interessant å støtte dette arbeidet. Geografisk dekningsområde og konkurranse Eidsiva dekker både Oppland og Hedmark. Det vil derfor være naturlig at selskapet arbeider for etablering av datasentre i begge fylkene. Alternativet kan fort bli at Eidsiva danner allianser med andre kommuner og etablerer et konkurrerende selskap. Gjennom etablering av et selskap som dekker begge fylkene vil en både ha en viss kontroll over hvilke andre lokaliteter som dukker opp, og muligheten til å legge opp til en felles strategi til beste for hele Innlandet, og der hver kommune/ lokasjon framhever sine konkurransefortrinn. Det er verdt å merke seg at Nord-Østerdalen trolig uansett har Innlandets beste lokasjoner for de aller største datasentrene, og ikke minst ett års forsprang på andre kommuner, som må starte fra begynnelsen med å opparbeide kompetanse, finne områder, regulere, avtale med grunneiere osv. For mindre datasentre, co-lokasjonssentre (med flere aktører som leier seg inn) og sentre der kravene til sentralitet er større, vil vi nok imidlertid få større konkurranse gjennom en slik strategi. Det er uansett ikke til å unngå. Navn på selskapet Prosjektgruppa som har vært oppnevnt av kommunene har allerede vært i god dialog med Eidsiva, NØK og Innovasjon Norge om navn. Innovasjon Norge anbefaler at dette blir en egen prosess med et profesjonelt selskap som vil bistå oss med både navn, utforming av hjemmeside mm. Innovasjon Norge er positiv til å bidra økonomisk i denne prosessen. Målet er at Selskapsnavnet og profilen spiller på de naturlige fortrinnene vi har samtidig som det vil fungere i en internasjonal sammenheng. Etablering av selskap i praksis Kommunene, NØK og Eidsiva har i løpet av det siste året lagt ned en betydelig innsats for å komme i den posisjonen de er. Det foreslås derfor at kommunene, etter kommunestyrenes godkjennelse, stifter selskapet, og at NØK og Eidsiva inviteres inn som eier i etterkant,. Eidsiva har også sagt seg villig til å bli med på en overkurs slik at selskapet har en Side 11 av 13

12 Sak 46/15 grunnkapital å jobbe ut i fra. Dette fordi de også vil ha en betydelig forretningsmessig mulighet med en slik etablering. I aksjonæravtalen åpnes det videre for eierskap for kommuner i Hedmark og Oppland som råder over lokaliteter for datasenter som passer inn i selskapets formål og strategier. Disse kan tilbys eierskap i selskapet ved rettet emisjon. Lokalitetene skal være ferdig regulert ihht planog bygningsloven og kommunen må ha grunneiers fullmakt til å inngå avtale om salg av areal. Rettet emisjon vil si at nytegning skjer ved at man henvender seg til bestemte personer/selskaper og at aksjonærenes fortrinnsrett frafalles. Frafall av aksjonærenes fortrinnsrett må fremgå særskilt av både styrets forslag til rettet emisjon og begrunnelse samt av generalforsamlingens beslutning, jfr. aksjelovens Dette krever over 2/3 flertall av stemmene og kapitalen som er representert i generalforsamlingen, som er det samme flertallskravet som gjelder for selve kapitalforhøyelsen. En kapitalforhøyelse vedtas altså enten direkte av generalforsamlingen etter forslag fra styret, eller av styret etter fullmakt fra generalforsamlingen. Reglene og prosesskravene for dette er gitt av aksjelovens kapittel 10. En trinnvis plan for etablering av selskapet blir altså: 1. Sak i kommunestyrene i Tynset, Alvdal og Rendalen kommuner 25. og 27. august. Kommunestyrene vedtar å gå inn i selskapet med en aksjekapital på kr hver. 2. Selskapet stiftes så raskt som mulig etter k-styremøtene i Tynset, Alvdal og Rendalen kommuner. Bare vedtekter. 3. Innbetaling av aksjekapital og registrering i Enhetsregisteret 4. Rettet emisjon, der først NØK så Eidsiva inviteres inn som eier. Eidsiva til en overkurs. Egen aksjonæravtale. Saksvurdering: Saksopplysningene ovenfor baserer seg i all hovedsak på notat av regional næringssjef Arild Løvik. Det vurderes som både fornuftig og nødvendig å etablere et felles selskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. Det er viktig å samle nødvendig kompetanse i et felles selskap som kan fremme vår regions interesser i den konkurransen som nå foregår mellom ulike land og regioner for å oppnå etableringer av datalagringssentre. Tid, eller knapphet på tid, kan bli en viktig faktor når framtidige etableringer skal avgjøres, og gjennom et AS som hele tiden er oppdatert på hva som skjer innen bransjen og som har de nødvendige fullmakter fra eierne vil en være i stand til å ta raske beslutninger dersom det blir behov for det. Et felles selskap vil også markere at etablering av datalagringssentre er noe hele regionen ønsker uavhengig av hvor i regionen en eventuell etablering vil skje. Utad vil dette være en styrke og et konkurransefortrinn i vår regions konkurranse med andre områder. Kostnadene forbundet med etablering av selskapet vurderes som ubetydelige, sammenlignet med de framtidige fordeler en etablering vil gi i form av arbeidsplasser og inntekter. Det foreligger forslag om at hver kommune skal kjøpe 30 aksjer a kr NØK skal kjøpe 40 aksjer og Eidsiva 50 aksjer. Regelverket for næringsfondet sier følgende om kjøp av aksjer: 3. Støtteformer Side 12 av 13

13 Sak 46/15 Støtte kan gis i form av tilskudd, det gis ikke lån fra fondet. I særskilte tilfeller kan kommunestyret selv disponere fondet til yte lån eller tegne aksjer med forutsetning om å yte nødvendig innsats for å bevare eller utvikle arbeidsplasser med det som mål og raskt få tilbake kapitalkostnaden og selge seg ut igjen av bedriften. Som det framgår av vedtektene 3, åpnes det for at kommunestyret selv i særskilte tilfeller kan disponere fondet til kjøp av aksjer. Men man kan nok imidlertid ikke forvente en snarlig avkastning eller tilbakebetaling av disse midlene, slik ordlyden i vedtektene beskriver. På en annen siden er denne saken så spesiell, at rådmannen mener bruk av næringsfond vil være aktuelt. Bruk vil uansett være i henhold til overordnede føringer for bruk av fondet. Og tiltaket har en så formidabel næringsutviklingsmessig tilnærming, det bruk til tegning av aksjer i dette tilfellet tilrås. Innstilling: Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar å støtte opprettelsen av et eget aksjeselskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. Selskapet etableres sammen med Rendalen kommune, Tynset kommune og kommunestyret støtter forslaget om at Nord-Østerdal kraftlag SA og Eidsiva, inviteres inn på eiersiden etter selskapetets etablering. Kostnadene forbundet med kjøp av aksjer i det nye selskapet, kr 30000, dekkes av Alvdal kommunes kraftfond. Side 13 av 13