«Skaperverkets dag» og gudstjeneste i Odnesbakken ( Foto: Solveig Margrethe Wang.) «A bæssmor har alltid vøri der» Sommernatt ved Randsfjorden

Transkript

1 M enighetsblad for Søndre Land Nr. 2 Sommer årgang «Skaperverkets dag» og gudstjeneste i Odnesbakken ( Foto: Solveig Margrethe Wang.) Får ting til på Schee «A bæssmor har alltid vøri der» Sommernatt ved Randsfjorden Les på side 6 Les på side 4 Les på side 3

2 2 «Å være på veien» Andakten er opprinnelig en åpningsandakt holdt i bibelgruppa på Trevatn av Anne Sofie Weseth i begynnelsen av juni. Tekst: Matteus 13, 1-9 «Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. Og han talte til dem i mange lignelser og sa: «En såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. Den som har ører, hør!» Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf: , E-post: wango@online.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: Organist Gudbrand Tandberg, tlf: Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: treffes best kl Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: , Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: Nylig var jeg på Skogstad leirsted på retreat. Der lærte jeg at det er viktig å gripe det jeg leser. Jeg opplevde at disse ordene talte om mitt liv. Noe falt på steingrunn lite jord. I begeistring har jeg tatt i mot ordet da jeg har vært på større møter for eksempel, men da sola steg i de gode dagene kom Jesus i bakgrunnen. Noe falt blant tornebusker... I mitt liv har det vært mange tornebusker. Jeg har mistet Jesus av synet. Men under tornebuskene blir gammelt rusk-løv liggende, og det blir etter hvert god jord! Noe falt i god jord... Jeg tenker på hva Øystein snakket om sist om «å være på veien.» Det er den gode jord. Om vi bærer frukt - lite eller mye det ser Han. Hans kjærlighet omslutter oss uansett. Hans nåde er vi får være på veien sammen med Ham. Han vet om vår skrøplighet, våre begrensninger, vår tvil. Vi har nok alle våre spørsmål, men det at vi samles viser vårt ønske Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Øyvind Sporild, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Øyvind Sporild Oddmund Rønning Morten Nereng Torgeir Søfferud Gitte Bergstuen Øystein Wang Stoff til neste nummer må være levert innen 9. september å være på veien om å være på veien. Der skal vi få være sammen med ham på veien mot målet hjemme hos Ham og vår Far. PERLEMOR. Edelt perlemorskimmer gir glans - som prøvet menneskesinn. Åpen musling en større prakt - slipt av hav. Et mulighetenes univers -en tanke - en vingeflukt. SKIP I NATTEN. I havn la de til med slokte lanterner. Skuta hadde sår etter kamp med elementene. Lysende skip lå i dokk. De kastet sine skinnende lanterner og ga lys og styrke til hjelpeløse fartøyer. Reparasjonen tok lang tid for enkelte. En for en seilte skip mot nye mål. Havna var trygg, en av livets stoppesteder. Tekst : Anne Sofie Weseth

3 sommernatt ved fjorden 3 Sommernatt ved fjorden i Enger kirke. 9.juni inviterte Søndre Land kirkekor til konsert i samarbeid med Ketil Bjørnstad. Det ble en stemningsfull kveld med fullsatt kirke, vakre omgivelser, spente sangere og musikere. En godt forberedt og inspirerende Ketil Bjørnstad startet konserten med å spille noen nye komposisjoner som han har skrevet på hytta i Hornslia. Han kalte stykkene en samling med minner, og vi fikk servert vare, vakre og lyriske komposisjoner med komponistens tydelige «klangsignatur», nydelig og ærlig framført i en sommerstemt Enger kirke med sin vakre beliggenhet ved Randsfjordens bredde. «Night songs» var en vakker melodi, som kommer på et nytt album sammen med cellisten Svante Henryson. Bjørnstad spilte også melodier frs innspillingen «Remeberance», og han avsluttet med to melodier. Først en instrumentalversjon av sangen «Madonna», inspirert av Edvard Munchs kjente kunstverk, før vi fikk høre en drivende 5/4-delskomposisjon, inspirert av maleren Christian Krogh. Søndre Land kirkekor hadde øvd inn «Messe for en såret jord» og hadde med seg musikere og korets egen sangsolist Lisbeth Snuggerud. Cellisten Liv Frengstad hadde også en Kirkekoret ble med i Ketil Bjørnstads kjente sang «Sommernatt ved fjorden». Foto: Frode Hermanrud. Ketil Bjørnstad i dyp konsentrasjon ved klaveret. Foto: Frode Hermanrud viktig oppgave som solist i dette verket. Messen ble skrevet i 1992 med tekster av Erik Hillestad og musikk av Ketil B j ø r n s t a d. Tekstene er sterke, utfordrende og dagsaktuelle, temaer skrevet og komponert inn i vår tid. Hva gjør vi med jorden vår? Hvorfor ødelegger vi den? Tekstene er formet som dialoger mellom menneskene og moder jord. Musikken løfter frem ordene, understreker alvoret og sorgen, men gir også trøst, håp og mot. Et utfordrende korverk på mange måter som det har vært lærerikt å jobbe med. Koret håper å få mulighet til å fremføre verket ved en senere anledning også. Finale for kvelden var naturligvis sangen «Sommernatt ved fjorden», der også publikum fikk mulighet til å være med på ekstranummeret. Gerd Myklebust Wang

4 4 «A bæssmor har alltid vøri der.» To generasjoner i Fluberg: Fra venstre: Guro og Johanne Søfferud, Selma og Helene Nereng. Foto: Morten Nereng «Jeg synes det virker morsomt.» Ned trappa i Brattlandsbakken kommer a Guro Søfferud smilende, mens hun svarer på hvordan PRYO (praktisk yrkesorientering)-uka har vært. Hun er på besøk hos tremeningen sin Selma Nereng. Og den siste uka har begge to hatt arbeidsuke. Guro har prøvd seg som sykepleier og Selma som lærer, og begge har gjort erfaringer som frister til gjentagelse. Men, det er ikke det vi skal snakke om i dag. I dag er det dagen før begge jentene skal konfirmeres i Fluberg kirke. Hjemme hos a Selma er det pyntet til fest og begge jentene svarer et unisont ja, når jeg spør dem om de gleder seg til i morgen. De skal feire dagen med familie og venner og en viktig gjest er a bæssmor. Guro si bæssmor Johanne Søfferud og Selma si bæssmor Helene Nereng. Johanne og Helene er søstre og kjente ansikter i Fluberg og for mange i kommunen vår. Og snart kommer de hit for å prate med oss og drikke kaffe. Begge bor i Brattlandsbakken, tett på familie og slekt. «A bæssmor hu har alltid vøri der,» sier Selma ettertenksom.. Nå kommer de, først a Helene og så a Johanne. Vennlige ansikter, varme håndtrykk og vi tar plass rundt kaffebordet. Johanne og Helene ved siden av hverandre i den ene sofaen og Selma og Guro side om side i den andre. Jeg spør bestemødrene om de kan huske konfirmasjonsdagen sin. «Å, ja;» kommer det rørt fra Helene. Hun forteller at hun ble konfirmert i 1938 (72 år siden) og Johanne i «Vi fikk nye kjoler og de var svarte. Det året jeg ble konfirmert var det krig og det var jo ikke så enkelt å få tak i alt som trengtes,» sier Johanne. «Men, vi hadde skokort og med det fikk vi tak i kjole. Selve konfirmasjonsdagen var det overhøring og jeg husker at jeg ble spurt om de tre trosartiklene. Det året jeg ble konfirmert var det mange fra Nordre Land som ble konfirmert i Fluberg, for i Nordre hadde de en prest som sympatiserte med tyskerne.» Søstrene forteller om at de hadde et lite selskap etterpå og mandagen etter selve konfirmasjonsdagen var det altergang i kirken sammen med foreldrene. Altergang jeg ser at den Menighetsbladet for Søndre Land -Sommer 2010

5 5 Både Guro og Selma gleder seg til konfirmasjonsdagen. Foto: Morten Nereng yngre generasjon ikke er helt med. «Vet dere hva altergang er?» Jentene rister på hodet og ser spørrende ut. Og så lærer de at det er det samme som nattverd, og at før så var det slik at de som ville ha nattverd kom fram til alterringen og knelte ned når de tok imot den. Og at du måtte være konfirmert for å få nattverd. Veldig forskjellige fra det jentene er vant til. En av oppgavene i konfirmanttida har vært å være medhjelpere i gudstjenesten. Og Guro kan fortelle at hun to ganger har vært med å dele ut nattverd. Johanne og Helene synes det er helt greit at praksisen har forandret seg, det er mye som har forandret seg. Det eneste som er likt er kirkerommet i Fluberg. Både Johanne og Helene har hatt et nært forhold til kirka si hele livet. De kan huske de var med og hjalp kirketjener Per og Helene har hele sju perioder i menighetsrådet bak seg! I glede og sorg har de møtt opp i Fluberg kirke og gudstjenestene på søndager har de ofte fått med seg. De to søstrene har i alle år vært med i misjonsforenig, og nå er det bare de to igjen av medlemmene. Men, de har misjonsmøter hver måned, med andakt og innsamling til misjonen. «Vi hadde møte i går,» forteller de. «Da hadde vi besøk av Arvid Raaholt som holdt andakt. Bløtkaka og kakene er fra møte,» kan Johanne fortelle. Da Helene og Johanne var konfirmanter foregikk undervisningen i Fluberg kirke, en dag hver uke fra mai til september. Og i slutten av september var selve konfirmasjonsdagen. Det var Petter Skara som var prest da Helene ble konfirmert og Nils Rosef var prest da det var Johanne sin tur. «Rosef kunne være ganske streng. Det hendte jo at noen fant på litt sprell under lesinga i kirka, men da slo`n i bordet!» Selma forteller at noe av det hun husker best fra konfirmasjonstida er weekenden på Skogstad og kirkesafarien. Og både Guro og Selma gleder seg til gavene og festen i morgen. Og forteller at de ønsker seg penger. Guro vil spare til skuter og Selma kunne godt tenke seg en ny pc «Jeg fikk 52 kroner i konfirmasjonsgave,» forteller Helene. Og damene husker godt at de fikk gullnål og gullkors. Selma sier at hun også ønsker seg noe hun kan ha når hun blir voksen og gaven fra Guro, den har hun allerede åpnet. Det var bilder av henne og Guro fra de var babyer og frem til i dag, satt sammen og rammet inn. For jentene har kjent hverandre hele livet og er ikke bare tremeninger, men også gode venninner. Det gleder et bæssmorhjerte! «A Guro er døpt av a Sigrid Ås,» forteller Johanne og ser lunt bort på barnebarnet. «A Sigrid var lærer i Søndre Land i mange og i ferier hendte det at hun hjalp presten. A Guro var den eneste hun døpte. Det nevnte hun ofte da hun traff oss.» «Søstra mi og jeg er døpt på påskedagen begge to,» sier Selma ivrig. Og det er tydelig at også hun synes det er en fin dag å ha blitt døpt på. Den hyggelige kaffestunda er i ferd med å gå mot slutten, enda er det ting som skal forberedes før festen. Sola skinner over Brattlandsbakken idet vi går hver til vårt. Det lover godt for den store dagen i morgen. Gitte Bergstuen Da Johanne ( t.v) og Helene var konfirmanter foregikk undervisningen en dag hver uke fra mai til september. Foto: Morten Nereng

6 6 Får store ting til å skje på Schee! Hver gang jeg går den lille stien eller kjerrevegen fra sørsiden av «Klinikken» opp mot Hov stasjon får jeg en følelse av å være på historisk grunn. Snart skal jeg passere gården Schee (Skje). Fra gammelt av en av de store gårdene i Søndre Land. Her er det lange historiske røtter. Jeg ser tilbake på den gangen jeg var på besøk hos Ola Schee og fikk en hyggelig prat og spennende omvisning i den store bygningen. Han viste meg rundt i de store stuene. Det var noe storslått, men samtidig museumsaktig over interiøret. Malerier og fotografier på veggen, møbler og små gjenstander vitnet om en lang historie. Nå hadde de ikke vært i bruk på noen år. Jeg går videre langs stien. Bevisstheten om at Peder Bjørnson, selveste Bjørnstjerne Bjørnssons far, vokste opp her fyller meg med en type «nasjonal stolthet». Har jo også lest og hørt at Bjørnstjerne senere i livet ønsket å kjøpe tilbake «farsgarden», men at han ikke hadde råd. I stedet endte han opp med Aulestad. En irriterende kjennsgjerning å skulle leve med for en lokal-patriot. Det vil nok derfor ikke bli skrevet mye rosverdig om Søndre Land i Bind 2 av Edvard Hoems Bjørnstjernebiografi som snart kommer ut. Men vi får likevel glede oss over at Hoem startet med en biografi om «faderen», Peder Bjørnson, der Hoem forteller historien om Peder (Skje) Bjørnsons liv og starter på Skje gård. «Det ligg ein storgard i Søndre Land, ved Randsfjorden i det austlege Norge. I dag er han sørgeleg forfallen og forsømt, men den gongen var det ein av dei gjevaste gardane i desse traktane. Bonden på Skje rådde over innmark og utmark, setrar og flyer, kornåkrar og enger. Framfor alt hadde garden mål skog. Tunet på Skje ligg eit stykke oppe i bygda. Namnet kjem av gammalnorsk Skeidr som tyder tevlingsplass eller rennebane, og som fortel at garden var ein møtestad for menneska i bygda frå dei tidlegaste tider. Skogkledde åsar reiser seg mot nord og vest, men utsynet er vidt mot Randsfjorden. Gjennom tunet gjekk kongevegen mellom Christiania og Bergen, mellom det austlege og vestlege Norge.» ( Faderen, 2007 s. 8 ) Peder Bjørnson vokste opp på Skje. Han ble konfirmert i Hov kirke i 1812 og «stod som den fremste av konfirmantane på kyrkjegolvet i Hof kyrkje», 14 år gammel. Bare 6 år senere døde hans far, Bjørn Skje. Peder var odelsgutt, men gården var allerede på det tidspunkt i store økonomiske vanskeligheter, forårsaket av nasjonale og internasjonale forhold: krigen og handelsblokaden av bl. a tømmer. Pantelånerne presset på, søstrene og pantelånerne ville ha sitt og det måtte holdes skifte. Den unge Peder hadde ikke mulighet til å kunne ta over gården etter å ha fått sin del av arven på 592 spesidaler. Gården måtte selges på tvangsauksjon, og på tredje gangs auksjon i mars 1820 ble gården solgt til Torsten Mikkelsen for 4500 spesidaler. «Tapet av Skje skulle bli vendepunktet i livet til Peder Bjørnson. Det var ikkje berre ein gard, men eit kongerike han tapte, som ein av biografane hans skreiv» ( Hoem s. 27) Vi landinger må trøste oss med at de dramatiske hendelsene for den unge Peder Skje Bjørnson var det oppbruddet som skulle til for at også sønnen Bjørnstjerne ble den han ble Jeg nærmer meg gården og hører bankelyder og støy fra elektriske apparater. Håndtverkere kommer til syne når jeg nærmer meg tunet. Stor aktivitet rundt hele bygget. Den nye ytre panelen på det store «bryggerhuset» lyser mot meg. Ved inngangspartiet på hovedbygningen er Det gamle, store «bryggerhuset» på Schee blir restaurert. de gamle laftede tømmerveggene kommet til syne og en snekker jobber der. En enorm endring er skjedd på gården i løpet av det siste året. Den morknede sammeraste låven er fjernet. Borte ved den nordre låven ser jeg en gutt som leker med to hunder. Jeg får lyst til å høre mer om alt som skjer på gården og snakker med en av Olav Bergan Stueland på tunet på Schee håndtverkerne, får høre at Bjørn Stuedal er på kontoret i det andre bygget. Jeg går opp trappen til 2. etasje og treffer ham. «Jeg synes du bør snakke med kona mi», sier han. «Det er hun som har røttene sine her og kan gi best informasjon.» Jeg treffer sønnen Olav og hundene Kevin og Kira ute på tunet. Olav Menighetsbladet for Søndre Land -Sommer 2010

7 7 Tre av familiens medlemmer har tatt en kort pause fra arbeidet: Cecilie og Olav ( foran), sammen med moren Anne Sigrid går inn i hovedhuset for å finne moren, mens håndverkerne beveger seg aktivt ut og inn av huset. Anne Sigrid Bergan Stuedal kommer ut, sammen med datteren Cecilie. De har på seg arbeidsklær, og det er tydelig at de deltar aktivt i den omfattende restaureringen som foregår. Jeg beklager mitt uanmeldte besøk og forteller at jeg kunne ha lyst til å skrive noen ord i menighetsbladet om det spennende som foregår på Schee. Jeg blir møtt med vennlighet, til tross for at jeg sikkert forstyrrer det viktige arbeidet. Anne Sigrid forteller at moren Ingeborg vokste opp på gården, men flyttet ut i For Anne Sigrid var Schee bestemor-hjemmet, der besteforeldrene Sigrid og Ole Schee bodde, og der hun var mye på besøk i oppveksten. Og senere hos tanten Mathea og onkelen Ola som bodde på gården fram til ganske nylig. Familien Bergan Stuedal har ikke flyttet til Søndre Land enda, selv om Anne Sigrid har bodd her mye det siste året for å lede det omfattende arbeidet. De bor fortsatt i Røyken, der de har bodd de siste årene og der familien har slått rot. Nå har de solgt huset i Røyken, og er klare til å bryte opp og flytter i løpet av sommeren. «I dag har barna vært på skolen for å bli litt kjent med skolen og klassene de skal begynne i», forteller hun. Cecilie skal begynne i 8. klasse på Ungdomsskolen og Olav i 5 klasse på Fryal. Hvordan er det å skulle flytte fra Røyken, spør jeg barna. «Det vanskeligste er å miste alle vennene,» svarer Cecilie. Det virker som det kan bli tungt å flytte. De har likevel snakket mye sammen om dette, og moren forteller at begge barna allerede har hatt med seg venner på besøk. Det er heldigvis god plass her til å ha besøk. Olav synes også det er vanskelig å reise fra vennene sine. «Det blir nok ille, men vi kan jo holde kontakt», sier han. «Dessuten kommer jeg sikkert til å få nye venner her». «Hva heter faren deres?» spør jeg. «Det har du jo allerede spurt om og skrevet ned», svarer Olav. Jeg sjekker notatene mine om må konstatere at jeg nok er en dårlig journalist. For jeg har allerede notert navnet Bjørn Stuedal. Nå får jeg høre at han har sitt eget firma innen foto og kommunikasjons-rådgivning som han skal drive fra kontoret på gården. Anne Sigrid forteller at hun selv har vokst opp på gård, en erfaring det er godt å ha med seg i arbeidet. I yrkessammenheng har hun drevet med regnskap, økonomi og IT, bl. annet innen livsforsikring. Hun vil vente og se hvilke muligheter som kan by seg, etter at de flytter hit. «I starten er det nok av oppgaver å ta fatt på her på gården,» sier hun. Hun forteller at de blant annet planlegger å sette opp igjen stabburet som ligger lagret. Men det må suppleres med noe nytt tømmer som hogges nå. Jeg får ta et bilde av de tre. Håndtverkerne i firmaet Gjermund Skjølås er i ferd med å avslutte dagen. Vi går bort til dem og får en liten prat. Hvordan opplever dere det å arbeide med et hus med en slik historisk tradisjon? «Det er jo en spesiell utfordring i det», er det en som sier. De forteller at de er opptatt av å beholde det mest mulig autentisk i forhold til slik det har vært. Likevel er det en del nødvendige endringer som må til. «Vi bruker gamle bilder for å se hvordan det var», forteller de. Nå arbeider de med det nye inngangspartiet på huset. Jeg spør om de er aktive i å ta beslutninger og gi råd, men de svarer at det er Anne Sigrid og Bjørn som tar de endelige val-

8 8 ting skjer på schee Noen av håndverkerne samlet ved arbeidsdagens slutt. Fra v. Hans Olav Søreng, Gjermund Skjølås, Kjetil H. Holmgren, Roar Eriksen og Erik Nygård gene. Er det noe økonomisk støtte å få til alt dette arbeidet? «Vi har søkt, men har ikke fått tilsagn om noen form for støtte», sier Anne Sigrid. «For å få tildelt SMIL-midler, må midlene gå til Gullkonfirmanter 2009 å styrke selve driften av gården. Men ingenting av det vi gjør styrker selve driften, og da faller vi utenfor. Kulturminnefondet gir fortrinnsvis støtte til de som allerede har fått SMIL-midler.» For en utenforstående virker det utrolig at det ikke gis midler til en så omfattende bevaring av en kulturskatt som Schee gård. Gjermund Skjølås forteller at de startet restaureringsarbeidet på Schee for ett år siden. «Da var vi tre mann, men nå har vi intensivert arbeidet og er 5-6 som driver her», forteller han. Han kjenner også godt til Skje fra tidligere. «Jeg har kjørt våronn for Ola i mange år, fra Jeg må nok innrømme at jeg har sett en del oppgaver her som kunne ha vært utført. Nå er tiden her. Det er fint å få være med på dette arbeidet. Jeg får realisere mye av det jeg tidligere har gått og tenkt på, og det er fint å få satt ting i stand», avslutter Gjermund. Et imponerende arbeid av håndverkere og byggherrer. Det begynner å bli noe Femstjerners Bjørnsonsk over Schee gård i Søndre Land. Og Edvard Hoem bør begynne å omskrive enkelte avsnitt i sin Peder Bjørnson-biografi. Vi ønsker Cecilie, Olav, Anne Sigrid og Bjørn hjertelig velkommen til Søndre Land. Øystein Wang En av gullkonfirmantene ringte og savnet dette flotte bildet av Hov- og Enger-kullet fra 1959 i menighetsbladet. Nå kommer det altså nesten ett år forsinket. Den 23. august 2009 var det på dagen 50 år siden denne ungdommelige gjengen ble konfirmert av presten Christian Martin Myhre-Nielsen. Det var rekorddeltagelse på dette treffet. Vi minner om årets treff i våre menigheter og oppfordrer gullkonfirmanter til å melde seg på. Foto: Øyvind Sporild Menighetsbladet for Søndre Land -Sommer 2010

9 fasteaksjonen 9 Fasteaksjonen en takk Takk til alle årets konfirmanter som var ute og gikk 23.mars fra dør til dør for å skaffe midler til Kirkens Nødhjelps prosjekter. Det kom inn kr ,50 i Fluberg, Landåsbygda og Skute noe som er det beste resultat på disse rodene. I Søndre Land menighet kom det inn ,50, til sammen kr Så tusen takk til dere som gikk og dere som ga i bøssene! Pengene kan være med å gi håp. Pengene brukes der de trengs mest, hos de fattige i møte med klimaendringene. Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Seinest leste vi om stor flommen i Guatemala som kosta mange mennesker livet og for mange andre betydde det at livs grunnlaget ble borte. Årets aksjon vil blant annet gå til å plante trær, for eksempel i Kenyea hvor jatrophaplanten slik at de kan produsere miljøvennlig drivstoff. Disse plantes der det ikke ellers kan dyrkes bomull eller mat. I Bangladesh dyrkes risplanter som tåler de hyppige flommene bedre og i Brasil verne skogen som jorden lunger...det du har gjort mot en av mine minste det har du gjort mot meg Diakonen i permisjon Kirkevergen Gerd Margot Michaelsen overrekker en blomst til diakon Liv Anne som går ut i permisjon Diakonen vår, Liv Anne Rød Larsen har søkt om permisjon for å gå inn i et vikariat på Risby Behandlingssnter hele høsten Diakonistillingen vil være delvis vakant i denne tiden. Liv Anne vil være tilbake i Søndre Land fra januar Vi ønsker Liv Anne lykke til i vikariatet og ser fram til at hun er tilbake fra nyttår! Slekters gang HOV OG ENGER Døpte: Gustav Øksne Dimblad Jon Eyvind Nysveen Celine Løvbrøtte Mathias Bergum Timian Viermyr Bjerke Christian Kongolo Sander Gundersen Vigde Beate Odnæs og Anders Smeby Lium Døde: Odd Torleifsen Ole Andreas Nydal Aslaug Skogstad Torgeir Sveum Ingrid Margrethe Brænden Oddveig Annie Angelsen Alf Magnussen Nordby Magnhild Johansen Asta Ingrid Røste Sverre Nordheim Stein Klevengen Synnøve E. Buøen Storm Borghild Margrethe Bekkelund Magne Gjerdet FLUBERG Døpte: Andrea Brenden Døde: Solveig Haug Aagot Sagstuen Johan Roland Erik Mikkelstuen Sigurd Brenden Ingrid Hedvik Sørmoen Bjørn Arild Tomter Lillemor Gudbrandsen Tordis Kverum Ole Jonny Ødegårdstuen Sverre Rønningen Asbjørn Rognstad SKUTE Døpte: Thea Haug Kristoffersen Andreas Nettum Kristiansen Døde: Goro Skude Konfirmanten Merete Raaum Langseth leverer inn en «tung» fastebøsse til Liv Anne og Gitte. Foto Roy A. Karrestad

10 10 nye kiwi Nye Kiwi tar form Håkon Bratvold er i ferd med å montere det elektriske opplegget. Her blir det store endringer i løpet av få dager konstaterer fra v. Jan Ole Magnussen, Knut Skaugrud, Håkon Bratvold og Stian Amundsen. Lokalene i KIWI, Hov utvides radikalt når butikken gjenåpnes fredag den 2. juli. 400 nye kvadratmeter innlemmes,og butikken vil nå fylle hele byggets lengde og bredde, med 1100 kvadratmeter. Kassene blir å finne i den nordre delen av butikken, der posten holder til og der den nye minibanken også nå kommer på plass. Knut Skaugrud som eier huset er inne i en ekstra hektisk tid. Etter at den nordre enden av bygget nå er ferdig, bl. annet med nye gulvfliser, står restaureringen av den tidligere delen av bygget nå for tur. Nå tømmes også denne delen av butikken, og en fortsetter med å legge gulvfliser og foreta oppussing også i den delen av Kiwi vi kjenner i dag. Varene kjøres bort og lagres et annet sted fram til gjenåpningen. Vi ser for oss noen travle dager for butikkansatte og håndverkere. En helt ny butikk står med andre ord klar i begynnelsen av juli. Knut Skaugrud forteller om store investeringer, et spleiselag mellom leietager Kiwi og gårdeier, med investeringer i størrelsesorden 5-6-millioner kroner. «Ja, det skjer mye her nå,» sier Knut som står sammen med mangeårig «hus-snekker» Jan Ole Magnussen håndverkere er i aktivitet. Håkon Bratvold og Stian Amundsen står på hver sin stige og driver med montering av elektrisk anlegg. En omfattende og stor innsats må til for å holde tidsplanen, men håndverkerne er optimistiske og energiske. Hov sentrum kan snart glede seg over den nye butikken med multifunksjoner, med «post i butikk» og «bank i butikk» og heldigvis nå også «bank i vegg», rett utenfor. Kommunens etterlengtede og eneste minibank er tilbake, nå med muligheter for å ta ut både kroner og euro. («bank i bordet».) Det kan jo hende at flere også melder seg på «i-butikk-bølgen» etter hvert. Det er ingen hemmelighet at bl. annet menighetsrådet i Søndre Land har vært inne på tanken om «prest i butikk» fra januar Menighetsbladet gratulerer med den nye butikken og ønsker god handel i Hov! Les menighetsbladet på nett! Menighetsbladet for Søndre Land -Sommer 2010

11 fra city hov til randsfjord handel 11 Ny ledertrio tar over Fra City Hov til Randsfjord Handel Mye nytt og spennende skjer i Hov sentrum for tiden. City Hov endrer navn til Randsfjord Handel, og trioen Erle Lindberg, Ole Tom Søhagen og Robin Sagstuen går fra å være ansatt til å være butikkeiere i Hov. Knut Skaugrud som fortsatt eier lokalene og interiøret i det tidligere Coop-bygget er glad for at selve driftsansvaret for butikken nå er overtatt av andre. Det er allerede gått en tid siden café-driften ble skilt ut og Mette Haug og Dag Tore Tvinnerheim tok over denne delen av senteret. Nå tar de tre nye eierne over de tre butikkene, men ikke slik at hver av dem eier hver sin butikk. De vil drive sammen og tanken er å kunne være fleksible og yte best mulig service der det trengs. En sentral betalingsterminal står i midten av butikken og betjenes av alle tre butikkene. De har bygget om klesbutikken noe og har fått butikken til å bli mer innbydende og intim. De kommer også til å endre litt etter hvert. Erle er riktignok den med mest erfaring og kompetanse innen klesbransjen. Hun flyttet tilbake til hjemstedet i Fall sammen med mann og barn for ett års tid siden. Erle ser fordelen av å bosette seg på et mindre sted før barna kommer i skolealder, og familien trives godt her. Familien har tidligere bodd i Trondheim, der Erle også arbeidet i klesbransjen. Ole Tom drev sportsbutikken «Sentrum sport og fritid» i Hov i 23 år, og er glad for å være tilbake i bransjen, men nå innenfor rammen av De tre nye eierne: f.v: Ole Tom Søhagen, Erle Lindberg og Robin Sagstuen satser for å gjøre Hov til et spennende handelssted. Åsne Søhagen (foran pappa) er innleid som ekstrahjelp under kommunestreiken. Randsfjord Handel har lyse og innbydende lokaler

12 12 fra city hov til randsfjord handel dette nye og spennende samarbeidet. Robin Sagstuen har mange års erfaring som butikkansatt hos Rema de siste 7-8 årene og har fått god erfaring og lært mye om kundebehandling der. Han har også arbeidet i hjemmetjenesten, på «Utsikten» i Fall og har ellers et stort kontaktnett i Søndre Land. Til sammen har de tre høy kompetanse og mye erfaring. De forteller at de har begynt som arbeidskollegaer, men det gode samarbeidet har også ført til at de også er blitt venner. Hvilke fordeler er det å handle i Hov? -Vi tror det er mange fordeler for så vel kundene som for lokalmiljøet. Lokal handel vil kunne skape ei levandes bygd, sier Erle. Det å gjøre en handel har med trygghet og tillit å gjøre, og jeg tror vi har mulighet til å hjelpe kundene til å ta gode valg på en annen måte enn på store steder. Vi kan tilby en annen type service og nærhet. Alle tre er opptatt å kunne gi et godt tilbud med et bredt varelager. De håper å få folk til å handle lokalt og har stor tro på å kunne lykkes. - Vi kjenner «landingen» og tror at befolkningen i Søndre land kjenner sin besøkelsestid og vil bruke oss. Det vil også komme flere leietagere inn i senteret. De forteller at «Triangel» vil flytte inn og at de satser på en stor åpning fredag den 1. juli og det er også flere ting på gang. Navnet er endret? -Ja, en kunde fra Oslo kom og spurte hvorfor vi som har så mye flott natur rundt oss og så mange solide bygdetradisjoner måtte kalle oss «City»? Vi var egentlig enige med henne alle tre. Nå ønsker vi å presentere oss gjennom navnet «Randsfjord handel». Randsfjorden er jo en perle som vi ønsker å markedsføre enda sterkere. Hov har et stort potensiale i å fokusere på naturen og det gode liv ved Randsfjorden, både for fastboende, hyttefolk og turister. Vi ønsker å bidra på vår måte, sier den energiske ledertrioen og ønsker å bevise at «Del lønner seg å handle lokalt». Og vi blir revet med av begeistringen og ønsker sterkt at de vil lykkes! Øystein wang Muligheter for et godt sykkelkjøp i sommer! Robin er klar til å gi anbefalinger. Mette Haug og Dag Tore Tvinnerheim driver cafeen i senteret med en fin uteplass. Fra venstre: Dag Tore, Knut Grue, Jan Erik Hagen, Nils Snipstad og Bente Anita Møll Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2010

13 diakonens hjørne 13 Diakonens hjørne Naboen hogger trær, store trær. Noen er vi glad for er borte, fordi vi nå kan nyte utsikten til Synnfjellet fra kjøkkenvinduet. Det går fort å hogge ned, men du verden så langt tid det tar før et nytt tre vokser seg stort. Slike ting setter i gang tanker. Det er som tillit, det tar lang tid å bygge opp, men så enkelt å ødelegge. Tenker på alle samtaler som handler om dette. Et ord, kanskje en misforståelse eller en feil plassert replikk kan være nok til å ødelegge vennskap. Noen tror at deres oppgave på jord er å dyrke feil og mangler «eller spre møkk», men det hylekoret har nok medlemmer og trenger ingen flere. Øverland: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Å gjøre noe for å endre på urettferdighet er noe annet. I det koret er vi alle ønska. Det er lite som er helt svart eller helt hvitt, det meste har mange nyanser. «it depends» det kommer ann på. Hvem vet hva den andre har tenkt eller følt dersom en ikke undersøker og spør? Det gjelder i det nære og i global sammenheng. Speiderne har mye å lære oss, for eksempel leveregelen «ta alt opp i beste mening». Alle typer relasjoner er som skogplanting eller hagearbeid. Det tar tid, det trengs lys, næring, og det må dyrkes og stelles... «den som tar opp i seg det gode på sin vei, vil en dag blomstre..» eller sitat fra Bibelen: «alt som er godt og sant legg vinn på det.og hedre hverandre.» I Haugesund har de noe de kaller «Diakoniprisen» det skulle jeg ønske vi hadde og. Det er en pris hvor de markerer frivilliges innsats. De løfter fram noe av alt det gode som skjer og som mennesker yter til fellesskapet. Her er det mange som betyr mye for andre, nå skal jeg ha et halvt års permisjon og tenker på alle jeg skulle ønske jeg kunne si takk til, nå blir det med ord selv om jeg skulle ønske at vi hadde en stor skattkiste, som vi kunne øse ut gaver fra eller at vi kunne invitere til en kjempe fest for å hedre: alle som formidler håp og eller sprer glede alle stayerne, de som holder ut når alle andre går. alle i omsorgs yrker, de som er der når andre ikke kan, makter eller orker. alle med kroniske smerter som likevel ikke gir opp. alle som har klart en dag til uten å ruse seg alle som bruker tid sammen med barna, de unge, de voksne, mennesker i alle aldre alle trofaste venner, lojale kolleger og gode naboer alle som har øyne som ser, ører som hører, hjerter som forstår, alle som godtar det de ikke kan forandre, har mot til å forandre det en kan og visdom til å se forskjellen. alle som vil arbeide for en sann, sunn, sårbar, en kirke for alle som ønsker. God sommer og la oss sammen dyrke og gjøre vårt til at mer visdom, mer raushet, mer overbærenhet, mer kjærlighet mer humor får blomstre! Diakon Liv Anne Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Buss-sjaffør frå Sunnmøre Som skipper på eiga skute, en tidlig mårå på væg ut tell fællte i måkeskrik og motordunk duver du i førventning mot dagens fangst. Med hein på ratte, blikke på vægen og tanken en heilt a an stann, vart live en buss på Oslo-ruta. Ruta må hølles mæn ætter ei stønn, - og særlig på fine sammarsdaer - legger du inn en ækstra runde nedom kaia: Med oppi glas er du, før ei lita stønn, skipper på eiga skute på væg ut tell fællte, og itte brir du dæ det minste om ilter kjæft på neste stopp om håffer du er så sein. I øra dine læter det omtrent som måkeskrik. Hans Ludvig Fredheim Diakoniutvalget arrangerte fest på Hovland torsdag 3. juni. Her er noen av gjestene som koste seg med god mat og underholdning

14 14 Til Budapest med Søndre Land kirkekor Konserten søndag. Kirkekoret hadde pyntet seg til konserten i Szent Mihàly-kirken. Ikke den største katedralen i Budapest, men et kirkerom med stor akustikk. Foto: Oddmund Rønning Søndre Land kirkekor feiret sitt 10-årsjubileum med tur til Ungarn i april. Hele 50 personer var med og hygget seg med kulturopplevelser i denne vakre byen der elven Donau flyter gjennom. Torsdag 22.april lettet flyet fra Gardermoen etter at askeskyen fra Island i flere dager hadde truet med at turen kanskje måtte avlyses. Kormedlemmene - med slekt og venner landet trygt i Budapest på ettermiddagen og bussturen til hotell Star Inn var innledningen til mange fine opplevelser i denne vakre hovedstaden i Ungarn med sin lange og svært sammensatte historie. Spennende by Med oss på turen hadde vi reiseleder Odd Edvard Mickelsson, som hadde lagt opp et spennende program for oss med en liten rundtur i byen torsdag kveld der vi bl.a. fikk med oss en fantastisk konsert (og helt gratis!) i den mektige St. Stefanbasilikaen, byens største kirke. Fredag var det sightseeing. Budapest er delt i to bydeler av elven Donau. Den ene siden heter ganske enkelt Buda og den andre Pest (uttales: Pescht). Turen gikk via Helteplassen med statuer av Ungarns berømte ledere og politikere, og med erkeengelen Gabriel i midten. Deretter fortsatte vi forbi det enorme Paralmentsbygget og opp til bl.a. Mathiaskirken på slottshøyen (Buda-siden). En flott katedral i ny-gotisk stil og med utrolige utsmykninger. Fra slottshøyden og utsiktstårnene, som kalles Fiskerbastionen, fikk vi en fantastisk utsikt over Donau. På turen rundt i byen var vi i tillegg til å ha med Odd Edvard - også heldige å ha med oss vår svensktalende guide som på en morsom og god pedagogisk måte gjorde turen helt topp! Konserter Fredag kveld var vi i Statsoperaen der Tryllefløyten (Mozart) ble framført. En flott opplevelse i det flotte operahuset. Lørdag var vår første konsert ute på torget Vörösmarty Ter - i det flotte vårværet som var kommet sammen med oss til byen. Der fikk vi prøve stemmene våre som en fin opptakt til kirkekonserten på søndag - i Szent Mihàly (Sankt Mikael)-kirken i den trivelige gå-gaten Vaci Utka. Sammen med organist Vidar Fredheim møtte koret uklanderlig antrukket til konsert i denne hvitkalkede kirken med sin gode akustikk. Det var en nytelse å synge der under Gerds ledelse og med Vidars mektige orgeltoner. En spesiell opplevelse å få være med på. Utflukter og sosialt samvær Budapest var en rolig by på mange måter, men du verden å fort rulletrapper og undergrunnsbanen forflyttet seg! Der måtte man vær våken for å være med helskinnet. Men det fungerte veldig effektivt. Selv om det var lagt opp et program for dagene i Budapest, var det også muligheter for utflukter og turer i byen på egenhand. Noen shoppet, andre dro til de berømte termal-badene (varme kilder) i byen. Og andre igjen benyttet sjansen til å besøke bl.a. det store Nasjonalmuseet. Og Mikal tok på seg å organiserte en flott båttur ut til den vakre Margrethe-øya ute i elven Donau. Men også det å bare gå rundt i byen å la blikket vandre var en opplevelse i seg selv. Arkitekturen og utsmykningene var imponerende og vakre. I tillegg var kvelden ved Donau en nytelse. Flott belysning av broer og historiske bygninger. På kveldene spiste vi sammen på noen av byens beste restauranter der dyktige husorkestre underholdt oss. Siste kvelden var det avslutningsmiddag på Trófea Grill, visstnok Budapest beste grillrestaurant. Vi tror det gjerne. Vi var der, og det var overdådig med mat og drikke! En slik tur skulle vi gjerne unne alle! Vi kunne vært der i mange, mange dager.. Takk også til organist Vidar Fredheim og til vår lokale turkomitè v/ Finn, Harald og Karin. Øyvind Sporild

15 15 Dikt om Budapest-turen, av Bjørn Edvardsen En takk for at turen ble tilgjengelig for oss utenfor koret. Vi ble raskt spleiset inn i et godt og inkluderende fellesskap. 1. Det er vår og trekkfuglene drar mot nord Men fra en Norrøn askesky Kommer det et Norwegian fly Med 52 om bord Det er Hov kirkekor Av snø og vinter er de lei - sangfugler som trekker motsatt vei Lander lett i Budapest og jeg får lov å være gjest 2. Første kveld i St. Stefans katedral I omgivelser som gjør deg sakral En uforglemmelig opplevelse blir oss til del - som forandrer deg fra halv til hel. Orkester, sang og orgelbrus gir deg dobbelt frysninger i dette fysisk kalde hus 3. Men dagen etter, været letter samt termalbad så vi riktig svetter Mint og svovel renser kroppen du blir frisk i bihuler - ja hele toppen Om kvelden vi foter til operasalongen Fortrylles av Mozart og Papageno Salig mett og litt trett, - på parkett Mens noen «soler» seg på balkongen. 4. Den tredje dag og mer behag Gjennom ditt vindu mot bakgården stiger akustisk klang -Hov kirkekor starter dagen med vakker sang Oppvarmet inntar de Cher Beau Torgsynger for mange som hører på En god opplevelse ei trivelig stund. Et fremmed sted, men i korets stemme var du hjemme. Etter en pause på en stol i gågatens flommende sommersol fortsatte vi ferden i Mikals regi Turen på Donau ga fornyet energi 5. Dagens finale og høydepunkt vi fikk var fireretters middag, servert med sang og musikk. Utekonserten lørdag i det fine vårværet på torget Vörösmarty Ter. Foto: Finn Wasenden På Donau: Hyggelig at Mikal tok initiativet til båtturen ut til den vakre Margretheøya. Passasjerene koste seg. Foto: Mikal Myrland I samspill med ungarsk musikkultur slapp koret seg ordentlig ut av «bur». En god opplevelse for et følsomt sinn Kun distrahert av en liten «fugl»* Som hadde «forvillet» seg inn. 6. Søndag i Sankt Mikal kirke med marmorakustikk koret «lønn for strevet» fikk Tonen bar var ren og klar -og dypt oss rørte vi som ikke sang men bare hørte 7. Takk til dere i koret som dro av sted Vi er takknemlige og glade for at vi «tause» fikk bli med Oppleve Budapest og vakker sang -her nede dere fikk den velfortjente klang 8. Det var en «kul» tur, en kultur -en kulturtur! Gode opplevelser på rekke og rad Minner som sitter til evig dag -Men det jeg kanskje husker best er at «lille fugl» fikk være solist i Budapest. Bjørn Edvardsen, april 2010 *Bjørns lille «fuglefløyte» som han hadde med seg i lomma.

16 16 årets konfirmanter Årets konfirmanter i Fluberg, Hov, Skute og Landåsbygda kirker. Foto: Knut Kamphaug

17 streik! 17 Streik!!! Fagforbundet er i streik. I Søndre Land er begynnelsen av juni måned preget av godt sommervær og en stadig økende gruppe mennesker i oransje vester utenfor Rådhuset i Hov. «Vi krever likebehandling», står det på løpesedlene som deles ut av dette LO-forbundet ( tidligere Norsk kommuneforbund og Helse og sosialforbundet.) «Kr 2700 til de lavest lønnede staten har gitt kr Vi krever sentrale oppgjør lokale tillegg går til de høyest lønnede! Kraftig økning av ulempetillegga. Vi vil ha uttelling for kompetanse, vi lever ikke av flotte ord!» Vi besøker standen på onsdag 2. juni, og streikeviljen er fortsatt stor blant de nærmere 100 som er tatt ut i streik i Søndre Land. I dag ble 40 nye medlemmer tatt ut. De er kommunalt ansatte innen teknisk sektor, renhold, administrasjon og assistenter i barnehagen. Anders Aslesen er leder i Fagforbundet i Søndre Land, og leder for streikekomiteen som ellers består av de tillitsvalgte i KS tariffområdet. Er det muligheter for en langvarig streik, spør vi? Ja, noen tror nok streiken kan vare en tid. Den er godt planlagt og de riktige gruppene er tatt ut, slik at ikke vitale grupper rammes i første fase. Men selvfølgelig får det konsekvenser for tredje part, sier Aslesen. Han understreker at streikekassen er stor, og de streikende får dekket det de blir trukket i lønn. Hvordan opplever dere det å streike? For min egen del blir det en dobbelt arbeidsdag i forhold til normalt. Slik er det nok for de av oss som er mest involvert. Nå er vi opptatt av å få synliggjort at vi er i streik, også andre steder i kommunen. Sover du godt om natten? Ja, ler Aslesen, det har aldri vært noe problem for meg. Nå har Fagforbundets lokalt ansatte, Anne Gudrun Fremstad, nettopp forlatt de streikende og gått i møte for å bli orientert om situasjonen. Ellers ser det i øyeblikket ut som om forhandlingene står i stampe. Partene snakker ikke sammen, og de streikende er innstilt på å vente. Noen begynner å ta ut mat fra en bil. Serveres det mat til de streikende også? Ja, så langt har vi stått for serveringen, sier kjøkkensjef Aslesen. «Men dette vil vi vurdere framover. Det er en del ekstra arbeid for oss, og de streikende må nok etter hvert sørge for mat selv.» Stemningen synes å være god blant de mange som er samlet nedenfor borgården i Rådhuset. En uke senere: Onsdag 9. juni kommer løsning på konflikten, etter at partene har sittet sammen utover natten og fra morgenen. I Søndre Land orienterte rådmannen onsdag formiddag om at den reduserte driften pga. streiken begynte å tære på de som var i arbeid. Streiken begynte å sette sitt preg på hverdagen for mange, og kommunen hadde levert ut permisjonsvarsler for ansatte i skoleog barnehagesektoren. Avtalen kom derfor i grevens tid, og mange tror at medlemmene vil stemme for avtalen som nå sendes ut til uravstemning. I OAs oppslag er det tydelig at fylkesleder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud sier seg fornøyd med oppgjøret. Han synes det er beklagelig at KS satte forbundet i en situasjon der de måtte streike for å få et tillegg som andre arbeidstakere fikk tidligere i år. Han roser den fantastiske innsatsen fra de streikende og streikekomiteen. Det er sikkert en ros som de streikende i Søndre Land også kan ta til seg. De satte et positivt preg på kommunesenteret i de 10 dagene streiken varslet. Prestene og Presteforeningen ( Unio ) har, som eneste fagorganisasjon i Norge, frasagt seg streikeretten. På generalforsamlingen i Kristiansand i september 2009 kom det fram at en stadig større gruppe av yngre prester ønsker å endre dette og få streikeretten tilbake. Men dette vil nok ta tid å bli enig om. Enn så lenge, ønsker vi, sammen med resten av de ansatte på menighetskontoret, å vise vår solidaritet med de streikende. Vårt beskjede bidrag var å gi streikende tilgang til toalettet i Oppistua. Øystein Wang

18 18 økumenisk samling på raufoss Økumenisk samling på Raufoss mange opplevde det sterkt og fint å kunne feire nattverden sammen. En av Halldorfs inspirasjonskilder har vært Isak Syreren, en av Øst-kirkens store tenkere. Vi gjengir her en presentasjon av Isak Syreren og den tradisjon han er en del av. Artikkelen er oversatt fra svensk. Peter Halldorf i Toten Frikirke. Her ( fra høyre ) sammen med pastor i Frikirken: Ivar Johnsen, sogneprest Inge Heierdahl, Kolbu og Eina, prost Nils Kåre Erlimo og initiativtager: pastor Bjørn Olav Hansen. Det var en lokal økumenisk begivenhet da medlemmer fra forskjellige kirkesamfunn i distriktet møttes til seminar og gudstjeneste i Toten Frikirke på Raufoss. Den samlet lutheranere, pinsevenner, baptister, katolikker, og medlemmer av frie forsamlinger som Josvakirken og Sentrumkirken. Initiativtaker var Bjørn Olav Hansen og Hovedgjesten var den svenske presten og kirkeledere Peter Halldorf. Han er pastor og en sentral leder i retreatstedet «Nya Slottet i Bjärka-Säby, sør for Linköping.» Halldorf holdt foredrag for prester, pastorer og andre interesserte fra menighetene i distriktet. Han delte sine erfaringer og sitt møte med Ørkenfedrene og Øst-kirkens åndelighet, der meditasjon og kontemplasjon er en viktig kilde til åndelig liv. Halldorf møtte denne ørkentradisjonen og har arbeidet med den ut fra sin pinsevenntradisjon. På denne måten er han blitt en sjelden brobygger i det felleskristne arbeidet, og han har inspirert mange i norden til å søke ned til våre felles oldkirkelige røtter. Etter foredraget var det nattverdgudstjeneste i Frikirken, med en fullsatt kirke. Peter Halldorf talte om pinsedagen og Den Hellige Åndens virke i kirken, som en personlig, økumenisk og mystisk hendelse. I gudstjenesten deltok representanter fra alle de tilstedeværende kirkesamfunnene med tekstlesning, bønn og lovsang. Dette var en gudstjeneste preget av enhet i et ellers kirkelig mangfold, og Økumenikk (fra gresk oikoumene, «den bebodde verden») er et begrep som dekker både arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker, og det teologiske studiet av forholdet mellom kirkene. Det brukes av enkelte også feilaktig om samarbeid mellom forskjellige religioner, som korrekt betegnes som interreligiøsitet. Splittelsen mellom de forskjellige deler av den kristne kirke går tilbake til oldkirkelig tid, men det var med det store skisma i 1054 at det virkelig kom et skarpt skille mellom to store deler av kirken; tidligere splittelser hadde vært mer begrenset, men nå ble kristenheten delt mellom øst og vest. I vest fikk man så ytterligere en stor splittelse i reformasjonen på 1500-tallet. Kilde: wikipedia.org Sogneprest Ole Jacob Nyhus, Ø. Toten og sykehusprest Olav Nordengen, sammen med Peter Halldorf

19 isak syreren 19 Isak Syreren - Landet der tankene finner sin ro. Etter fem måneder hadde han fått nok, biskopen i Nineve, dagens Mosul i Nord-Irak. Trett av alle kirkelige strider, trett av alle administrative problem, trett av alle de som rettet anklager om vranglære mot de åndelige veilederne som han livnæret seg på. Ja, sliten av alle de som forsøkte å utnytte ham til sin egen fordel, dro han i stedet for å søke stillhet, søke landet der tankene finner ro. Fem måneder hadde han vært biskop i den øst-syriske, såkalte nestorianske kirken, men nå var det vandringsstaven som gjaldt. Han vandret hjemover både i bokstavelig og åndelig betydning og slo seg til sist ned i Khuzistan, de ørkenlignende traktene mellom elven Tigris sitt utløp i Persiabukta og Zagrosfjellet langt sørvest i Iran. Selv kom han fra den andre siden av bukten, fra Quatar. Der hadde han vokst opp og blitt munk i ett av de østsyriske kloster som lenge lå begravet under den arabiske ørkensanden. Hans liv sammenfaller med noen av historiens mest dramatiske årtier på midten av 600-tallet e. Kr. Når han forlater Nineve har han personlig opplevd hvordan krigen mellom persere og romere går over i den arabisk-islamske erobringen av den kristne orienten og i det persiske rikets sammenbrudd. Nesten hele sitt aktive liv levde han i krig og blodsutgytelse. Til hans samtidige hørte så vel Maximos bekjenneren som profeten Muhammeds nevøer, og ved de sistnevntes død ved Karbala ble det store skisma mellom sunni og shia-muslimer utløst. Vi har ingen sikre årstall for hans liv, men vet at hans korte perioden som biskop var mellom år 660 og 680. Han var en «økumen» i ordets vide betydning, en grenseoverskridende skikkelse. Hans morsmål var trolig arabisk, men han skrev på syrisk, de kristnes skriftspråk. Han befant seg i «to-elvslandet», der østromerske, persiske og og arabiske armeer dro fram. Han tilhørte den østlige kirke som pga krigen, ble tvunget til å bryte med hele romerrikets kristenhet og som ikke fikk delta ved kirkemøtene i Efesos og Kalkedon. Men hans åndelige undervisning kjente ingen grenser. Etter et par århundrer gjenfinnes hans tekster i de mest uttalte anti-nestorianske greske og koptiske klostrene. Der kunne ingen utsendte fordømmelser, konfesjonell tilhørighet eller kirkelig skisma hindre dem. Selv skriver han at man bør avholde seg fra å lese bøker som betoner uenighet mellom kristne. Det fører ikke bare til skismaer, men gir også forsynets ånd mektige våpen mot sjelens ro. Isak Syreren befant seg bortenfor alle etablerte skillelinjer og er absolutt en av de mest betydningsfulle forfattere i den østlige åndelige tradisjonen. Hans tekster, opprinnelig skrevet på tyrkisk, ble oversatt til gresk på 900-tallet i Mar Sabas kloster utenfor Jerusalem og noe senere til arabisk i de egyptiske ørkenklostrene. Noen av dem ble lagt inn i «Filokalian» og ble på den måten en sentral del av den russiske åndelige fornyelsen. Andre tekster ble i arabisk oversettelse, den viktigste åndelige føde for fader Matta-al-Miskin. Som små sildrende bekker leter utdrag av Isaks tekster seg fram i moderne oversettelser til dagens vestlige lesere. Isak hadde en forunderlig evne til å sammensmelte og gjennomleve den åndelige lesning han selv tok del i. Han lar det ikke være noen hemmelighet at han med stort utbytte leste så vel Evagrios og Makarios, til tross for at de begge ble betraktet som vranglære i de kirkelige konsilier. Til tross for at de representerer to forskjellige åndelige tradisjoner, fører han dem sammen og øser friskt ut fra begge skriftkildene. For Isak var det ikke noe problem å kombinere det å være en karisamtisk og erfaringinnrettet predikant med en teologisk og filosofisk spekulativ søken. Tillit, som er et sentralt begrep hos Isak, forutsetter så vel åndelig trening, ikke minst i stillhet, som aktiv lytting til Skriften og den åndelige tradisjonen. Isak er en mystiker. Ikke i den betydningen at han vidløftig og inntrengende beretter om overnaturlige opplevelser, om syner og stemmer. Nei, snarere i den betydning at han, som gjennom et prisme og ved dyp konsentrasjon, lykkes å fange- og bli ett med hele den åndelige tradisjonen og erfaringer som vi som oftest ellers bare møter i spredte fragmenter. Senere setter han, gjennom sine skrifter og læresetninger, ord på det som drev og formet ham. Han kommer stadig tilbake til nødvendigheten av konsentrasjon, av helhjertet å søke Gud, at bevisst og totalt vende seg til Gud med både kropp og sjel. For Isak er det like nytteløst å be bare med kroppen som å be bare med sjelen. Først når hele mennesket blir bønn, når vi det punkt der bønnen plutselig opphører, og vi fylles av en uutsigelig glede, et lys som løfter oss, som i ekstase, mot det ubegrensede. Isak valgte å leve som eneboer og skrev sikkert sine skrifter først og fremst for andre eremitter. Men hans betoning av livet i sin adskilthet, av å leve i enkelhet, skal ikke misforstås til å gjelde bare i den fysiske ørken. De virkelig enstaka, de som har sitt liv helt rettet mot Gud, finnes så vel i byen som i ørkenen. Å bli en fremmed for denne verden behøver ikke å uttrykkes i utvandring. Den friheten lar seg finne også i verden. Men på samme måte som ørkenen kan skjerpe blikket, kan eremittens, ved å formidle sine erfaringer, få de daglige ting til å klarne. Av Samuel Rubenson

20 20 Kirkevergen informerer: kirkevergen informerer Restaurering- og vedlikeholdsarbeid i kirker og på kirkegårder Kirkegårder: Hov kirkegård: Ny kirkegårdstraktor m/div. nødvendig utstyr. Kjøp av ny sitteklipper. Ny kompressor, monumenttralle, hekkesaks. Div. håndredskap, presenning og vintermatter. Rengjort og malt innsiden på gjerde rundt kirkegården. (Står fortsatt igjen utsiden) Enger kirkegård: Reparasjon/vedlikehold av vannledningen fra fjorden. Fjernet vegetasjon mot fjorden. Stengt det sanitære anlegget p.g.a.farlige forhold. Mobilt toalett er midlertidig leid og satt opp. Fluberg kirkegård: Ny kompressor og monumenttralle, div. håndredskap. Den «gamle» kirkegårdstraktor som var i bruk på Hov er nå overført til Fluberg, noe oppgradert. Skiftet ut vanningskranene på ute anlegget på kirkegården. Landåsbygda kirkegård: Innkjøp av ny sitteklipper (til bruk også på Fluberg kirkegård) Div. håndredskap, presenning og vintermatter. Kirkestaben samlet til stabsmøte i Oppistua. h.h.t. mottatte rapporter. Oppgradering av el-skap/sikringsskap (byttet eks. hovedsikringer til ny effektbryter.) Innmontering av overspenningsvern (grovvern) i Enger kirke. Innstallasjon av ny safetel alarmoverføring vedr. brannvarling til 110-sentralen på Gjøvik - Hov og Fluberg kirker. Innstallasjon av nytt kjøleanlegg i bårehuset ved Fluberg kirke. Samt rehabilitering og vedlikehold av lagerrom og bårerom i forbindelse med dette. Oppstart av prosjektering og tegninger vedr. bygging av nytt servicebygg/uthus Enger kirke/kirkegård. Leie av mobilt toalett Enger kirke. Nytt rekkverk trappa opp til orgelgalleriet Skute kirke. Fellesrådet som eiendomsforvalter av kirker og kirkegårder har et forvaltningsansvar på vegne av soknene. Bygningsmassen er spesiell og forholdsvis stor, med arbeidskrevende utearealer som den enkelte kirkegård er. Forvaltning av kirker og kirkegårder har i Norge alltid vært et lokalt ansvar knyttet til soknet. Dette prinsippet er videreført i dagens kirkelovgivning ved at fellesrådet er tillagt forvaltningsansvaret på vegne av soknene, mens kommunen har et økonomisk ansvar. Kirker: Videreføring av arbeidet med restaurering av kirkekunst i Fluberg kirke var mulig å kunne videreføre i Dette ved at det ble sendt søknad til NIKU for på den måten få frigjort ytterligere midler til videre føring av tidligere påbegynt restaurering av kirkekunst. Søknaden for 2009 ble innvilget med kr ,-. Med bakgrunn i dette ble det påbegynt arbeid med restaurering av prekestol, døpefont m/himling samt korskille. Arbeidet videreføres i 2010 og vil bli avsluttet i løpet av første halvår d.å. Det er også i 2009 blitt utført store vedlikeholds- og utbedringsarbeider på de enkelte kirkene: Beredskapskontroll/kontroll av brannvernmateriell, håndslukkere, brannslanger og service, samt innkjøp av nye brannslokkings/håndslukkerutstyr der det er nødvendig. Dette ble utført i alle 5 kirkene. Kirkekontroll av alt elektrisk anlegg og termografering av anleggene i alle kirkene. Utskifting og nye investeringer i Skute kirkegård: Den «gamle» kirkegårdstraktor som var i bruk på Fluberg er nå overført til Skute, (Skute har ikke tidligere hatt tilgjengelig traktor). Det ble kjøpt nytt batteri og en del deler til denne for at den fortsatt kan brukes. Ombygging av innkjøring til uthus er utført. Dette for å kunne få inn traktor. Installasjon av nødvendig kontakter og lys i den forbindelse. Div. håndredskap, rive, krafte og lignende, samt presenning og vintermatter. Som det vises til ovenfor er det blitt investert i en del nytt utstyr til de enkelte kirkegårdene. Noe som etter flere års bruk viser seg å være nødvendig for å kunne ivareta de daglige gjøremål og driften på kirkegårdene/ kirkene. Det har ikke blitt foretatt utvidelser av kirkegårdene i Arbeidet med å holde kirkegårdene jevnt pene og godt vedlikeholdt pågår kontinuerlig. Vi har innleid sommervikarer til å være med å holde sommervedlikeholdet på kirkegårdene oppe. Det er med glede vi også i år kan se tilbake på det som er blitt utført i året som har gått. Med de økonomiske rammer og midler Søndre Land kirkelige fellesråd har til disposisjon i tillegg til å ivareta den daglige driften av kirkelig sektor. Det enkelte menighetsråd har også bidratt økonomisk i enkelt prosjekter og dugnader. Takk for godt samarbeid i året som har gått, med ønske om en riktig god sommer til dere alle! Kirkevergen