UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Fiber med full redundans i finnmarksringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Fiber med full redundans i finnmarksringen 12. 20. 16. 14. 10."

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 3/ Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund Fiber med full redundans i finnmarksringen 12. TORD FRA IDÉSKISSE TJELDNES OM 16. NYE TJENESTER VELLYKKET SUHS- 20. UNINETT 48 MILLIONER UNINETT TIL STOR SOM GEVINST LEVERANDØR FRA 12. UNINETT KONFERANSE KONFERANSEN 14. TIL NOTUR 2010 II 10.

2 Uninytt nr INNHOLD 10 UNINETT må rendyrke leverandørrollen 3 Leder Satsing i nord 4 Fiber med full redundans i fi nnmarksringen Kreativt samarbeid gir resultater 6 ecampus-satsingen starter i Nord-Norge Nord-Norge blir pilot for resten av landet 8 UNINETT FAS fra selskap til avdeling Ny organisering av ansvaret for administrative systemer 12 SUHS 2011 god forvaltning i en digital hverdag 10 UNINETT må rendyrke leverandørrollen Intervju med IT-direktør Tord Tjeldnes, UiA 12 SUHS 2011 god forvaltning i en digital hverdag Vellykket SUHS-konferanse 14 Klart for fornying av superdatamaskinene 48 millioner fra Forskningsrådet 14 Klart for fornying av superdatamaskinene Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug NO-7465 Trondheim Telefon: Nye transatlantiske forbindelser Enklere samarbeid over dammen 17 Teite ting om tryggleik Passord, om att og om att Skyfull kvardag 18 Aktuelt NORDUnet 2012 i Oslo Norske virksomheter kan nå få 100 domenenavn hver Ny løsning for betalingsterminaler Nytt om navn Trykk: Tapir Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Forsidefoto: istock Abonnement er gratis, bestill på Elektronisk utgave fi nnes på

3 LEDER Satsing i nord Denne utgaven av Uninytt gir mulighet til innsikt i fl ere viktige satsinger. Først ser vi nordover til Finnmark. Takket være et unikt samarbeid mellom fl ere aktører, har Finnmark nå en fullredundant fi berstruktur. Du kan lese mer om hvilke gevinster denne satsingen har gitt for Høgskolen i Finnmark. Regjeringen følger opp den viktige ecampus-satsingen, og bevilgningen for 2012 er øremerket SAK-satsingene i de tre nordligste fylkene. Ansvarlig for ecampus, Ingrid Melve, forteller mer om hvilke områder prosjektet retter seg mot. Forskningsrådet har bevilget et betydelig beløp til feltet tungregning, så nå er det klart for utskifting av de fi re superdatamaskinene i Norge i regi av UNINETT Sigma og Notur II-prosjektet. Kapasiteten i disse anleggene er en forutsetning for forskning innenfor stadig fl ere fagområder. Vi kan notere oss for nok en vellykket SUHS-konferanse. Alt tyder på at vi har truffet blink med dette initiativet, og at SUHS nå blir det naturlige treffpunktet for alle som jobber med administrative systemer i UH-sektoren. Denne gangen var også IT-lederne med, noe som vurderes som et positivt tilskudd. Den interne omorganiseringen i UNINETT er i ferd med å fi nne sin form. Ved årsskiftet går UNINETT FAS fra å være eget aksjeselskap til å bli en avdeling i det nye UNINETT, og vi har tro på at endringen vil bli positivt mottatt av kunder og samarbeidspartnere. Noe av hensikten med omorganiseringen er å få tydeliggjort UNINETTs ulike roller mot institusjonene i UH-sektoren. Vi har spurt noen av disse og fått meget klare svar, noe du kan lese mer om. Alt i alt ser vi tilbake på et aktivt år på mange viktige fronter. Vi ønsker alle våre lesere en god jul og et godt, nytt år. Petter Kongshaug administrerende direktør Foto: GT 3

4 NETT Fiber med full redundans i fi nnmarksringen Tekst: Mattis Daae, UNINETT Med et areal på linje med Danmark og en befolkning på vel , sier det seg selv at det ikke ligger store kommersielle muligheter i å bygge fi bernett i Finnmark. Takket være et omfattende og kreativt samarbeid mellom private og offentlige aktører, er den unike fi nnmarksringen likevel en realitet. For Høgskolen i Finnmark med fl ere campuser spredt rundt i Norges største fylke, er fi nnmarksringen viktig for å få videreutviklet studietilbudet. En del av fiberfamilien Vi er selvsagt veldig godt fornøyd med å være en del av den store familien med ordentlig båndbredde. Nå har vi mulighet til å oppgradere til nesten ubegrenset kapasitet uten at det er behov for store fysiske endringer, sier Bernt-Harald Kristoffersen, senioringeniør ved Høgskolen i Finnmark. Finnmark er med sine ,96 kvadratkilometer Norges største fylke. Og utfordringen i Finnmark er jo nettopp avstandene. Med tanke på størrelsen på høgskolen, ville det ha vært en umulighet for oss å lage en fi berløsning fra vår hovedcampus i Alta til campusene i Hammerfest og Kirkenes. Vi er derfor svært fornøyd med at UNINETT har sørget for å få i stand fi nnmarksringen, og dermed har knyttet våre campuser til forskningsnettet, legger Kristoffersen til. Unikt samarbeid Finnmarksringen har kommet i stand ved at mange ulike aktører, både private og offentlige, har gått sammen om å bygge deler av infrastrukturen, for så å bytte trafi kk seg imellom. Det vil si at hver aktør får tilgang til hele ringen slik at hele fylket får del i godet. Entusiasme for ideen og vilje til å lykkes har vært avgjørende for å få realisert prosjektet. Forutsetning for god kvalitet Bernt-Harald Kristoffersen forteller at Høgskolen i Finnmark har lang tradisjon for å overføre lyd og bilde over nettet, rett og slett fordi avstandene har tvunget dem til det. Vi har lenge jobbet med det vi kaller avstandsoverbyggende media, som grovt sett består av to hoveddeler. Den ene er nettbaserte tjenester som for eksempel LMS og intranett. Den andre er overføring av lyd og bilde i formidling og undervisning. Det er selvsagt svært viktig å tilby disse tjenestene i god kvalitet. Vi snakker i dag om overføringer i HD (High Defi nition) og sanntid, noe som krever svært god båndbredde. For å få dette til, må vi ha en fi berforbindelse med god redundans, presiserer han. Desentral sykepleierutdanning Han trekker fram den desentrale sykepleierutdanningen som et godt eksempel. I utgangspunktet er det campus Hammerfest som tilbyr sykepleierutdanning. Avdelingen i Hammerfest har hatt et desentralisert tilbud til hele fylket. Etter at fi nnmarksringen kom på plass, har vi etablert et fast tilbud også på campus i Kirkenes. I tillegg til dette har vi startet med sykepleierutdanning i Alta. Studenttallet ved sykepleierutdanningen ved høgskolen har aldri vært høyere enn i år, noe som neppe hadde vært tilfelle hvis vi bare kunne tilby utdanningen i Hammerfest, understreker Kristoffersen. Hammerfest i sentrum Eksempelet med sykepleierutdanningen viser hvilke muligheter den nye teknologien gir. Vanligvis er jo Alta det sentrale stedet, mens de andre lokasjonene er de desentrale. I dette tilfellet er Hammerfest et naturlig sentrum, siden det er de som har hatt sykepleierutdanningen og sitter på kompetansen. Kristoffersen mener dette er et svært viktig poeng. Vanligvis ser man på teknologien som en mulighet for å få nyttiggjort seg kompetanse som sitter sentralt, for eksempel i Oslo. Situasjonen kan imidlertid like gjerne være den motsatte. Kunnskapen kan sitte andre steder faktisk hvor som helst og likevel være tilgjengelig for det store fellesskapet. Med ordentlig båndbredde, vil vi kanskje se forelesere som sitter i Finnmark og foreleser for klasser som befi nner seg i Oslo i framtida, avslutter Bernt-Harald Kristoffersen. Kontaktpunkt: Olaf Schjelderup, 4

5 NETT Hammerfest Alta Kirkenes Tromsø Karasjok Kautokeino FINNMARKSRINGEN Går fra Alta til Hammerfest og langs kysten til Kirkenes, derfra over vidda til Tana, Karasjok og Kautokeino og tilbake til Alta. 140 mil med fiber innad i finnmarksringen, 210 mil hvis de to tilkoblingene til Tromsø regnes med. Ringen er fullredundant både internt og eksternt, med to veier ut, én vei fra Alta og én vei fra Hammerfest til Tromsø. Ringen åpner for videre tilkobling mot Russland og Finland (via Utsjok), sistnevnte som en mulig fjerde vei mot NORDUnet og direkte sammenkobling mot FUNET. UNINETT leverer til HiFms lokasjoner i Alta, Hammerfest og Kirkenes, samt UiTs avdeling i Karasjok og Samisk høgskole i Kautokeino. HØGSKOLEN I FINNMARK, HIFM Etablert 1. august 1994 etter en sammenslåing av Finnmark sykepleierhøgskole, Finnmark distriktshøg skole og Alta lærerhøgskole. Rundt 1800 studenter og 240 tilsatte. Hovedcampus i Alta, mindre campuser i Hammerfest og Kirkenes. Tilbyr blant annet studier innenfor reiseliv, økonomi og administrasjon, sosialfag og idrett. Et ferskt eksempel viser betydningen av redundans i nettet. I midten av november sørget et uvær for et fiberbrudd på sjøkabelen i Tanafjorden. Takket være at finnmarksringen tilbyr full redundans over vidda, var ikke skaden merkbar for nettbrukerne i det hele tatt. Uten redundans ville uhellet ha ført til at alle øst for dette punktet hadde mistet internettforbindelsen. Samarbeidet om finnmarksringen fortsetter. Infrastrukturen må gjøres enda mer robust, noe som er helt nødvendig med tanke på avstander og demografi. Brudd både i sjø- og landkabler vil naturlig nok innebære lang reparasjonstid under vekslende og ofte tøffe værforhold. Redundans er derfor helt avgjørende. Olaf Schjelderup, teknisk direktør i UNINETT 5

6 ECAMPUS Foto: Mattis Daae, UNINETT ecampus-satsingen starter i Nord-Norge Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Nå er det klart at regjeringen følger opp UNINETTs ecampus-satsing, som startet opp for alvor i Til grunn for den betydelige bevilgningen 2012 ligger imidlertid et krav om at innsatsen skal rettes spesifikt mot Nord-Norge. Men hva innebærer prioritering av institusjonene i Nord-Norge? Er ikke ecampus et nasjonalt program? Spørsmålene går til Ingrid Melve, teknisk direktør og leder for ecampus i UNINETT. ecampus er et nasjonalt program, men vi starter i nord med å se på erfaringer knyttet til de to SAK-satsingene Nordland og Troms/ Finnmark og områdene fleksible utdanninger og infrastrukturbehov. Det å bruke et avgrenset område som case, gir et godt utgangspunkt for videre arbeid i den femårige programperioden, sier Melve. Mange fellestrekk I samtalene vi har hatt med de nordnorske utdanningsinstitusjonene, er det noen fellestrekk, forteller hun. De har behov for felles infrastruktur på flere områder, og de har ønske om å gå fra piloter til systematisert, institusjonsvid bruk av IKT i læring. Alle høgskolene og universitetene nordpå har signalisert behov for felles nasjonale tjenester. Videre har de behov for fleksibilisering av utdanningene, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Arbeidet med samfunnskontrakt er under oppstart på alle institusjonene, og samarbeid over nett øker i bruk og betydning, samtidig som alt støttepersonell på dette området er travelt belagt, forklarer Melve. Hun forteller at det også er forskjell på institusjonene. For eksempel har Samisk høgskole større behov for mobilteknologi enn de andre, noe som er naturlig siden de har ansvar for høgere utdanning for en nomadisk befolkningsgruppe, Klar overføringsverdi Spennet i institusjonstyper, størrelse og fagtyper er som ellers i landet, riktignok med et litt større innslag av små institusjoner. Behovet for samarbeid over nett er imidlertid større enn i Sør-Norge fordi de geografiske avstandene er større. ecampusaktivitetene vi setter i gang ved institusjonene i Nord-Norge vil ha klar overføringsverdi til resten av landet, avslutter Ingrid Melve. Kontaktpunkt: Ingrid Melve, Mer informasjon: 6

7 ECAMPUS SAK-SAMARBEID MELLOM UTDANNINGS- INSTITUSJONENE I NORD- NORGE: Høgskolen i Nesna (tett samarbeid med UiN, SAK med UiN og HiN) Universitetet i Nordland (SAK med UiN og HiN, samarbeid med HiNesna) Høgskolen i Narvik (SAK med UiN og HiNesna) Høgskolen i Harstad (SAK med UiT og HiFm) Universitetet i Tromsø (SAK med HiH og HiFm) Høgskolen i Finnmark (SAK med UiT og HiH) Samisk høgskole (ansvar knyttet til språkområde, noe samarbeid med UiT) Departementet kunngjorde sin strategiske satsing på teknologisk infrastruktur for høyere utdanning i Tromsø i september. Fra venstre Britt Elin Steinveg, styreleder i UNINETT, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, og Eva Gjerdrum, direktør ved Norgesuniversitetet. Foto: Ingrid Kielland. 7

8 ADMINISTRATIVE SYSTEMER Ved årsskiftet går Alf Hansen fra rollen som daglig leder i UNINETT FAS til avdelingsdirektør i den nye avdelingen for felles administrative systemer i UNINETT. 8

9 ADMINISTRATIVE SYSTEMER UNINETT FAS fra selskap til avdeling Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT Etter 13 år opphører nå UNINETT FAS som eget aksjeselskap. Fra årsskiftet videreføres virksomheten som en avdeling i det nye UNINETT. Avtroppende daglig leder Alf Hansen har stor tro på at dette blir en forandring til det bedre for UNINETTs samarbeidspartnere og kunder. Dattera er blitt voksen. Hun har hatt en god oppvekst, og nå får hun en ny rolle i den nye storfamilien, sier Hansen, og henspeiler på datterselskapet som nå fusjonerer med morselskapet. Utfordringer Vi ser fram til å bli en avdeling i UNINETT sammen med flere nye avdelinger, og dermed få muligheten til å samarbeide tettere om felles mål og utfordringer. Jeg tror institusjonene i UH-sektoren vil oppleve et mer samlet UNINETT med de endringene vi gjennomfører nå, sier han. Et tilbakeblikk viser at samarbeidet om administrative systemer på tvers i UH-sektoren har hatt sine utfordringer, men at det er blitt relativt strømlinjeformet det siste tiåret. FAS og alle samarbeidspartnere har etablert en form for dugnadsorganisasasjon, der forslag blir fremmet, anbudsprosesser kjørt, og felles systemer blir anskaffet, driftet og videreutviklet. Enda tettere samordning Da vi startet som eget selskap, fantes det få samarbeidsarenaer på dette feltet, og hver høgskole og hvert universitet kjørte sine egne løp. Hovedutfordringen gjennom alle disse årene har vært å få villkatter til å trekke i samme retning. Selv mener vi at vi har oppnådd økt kvalitet på systemene, og det til en riktigere pris enn om hver og én institusjon skulle ha gjort jobben alene, sier Hansen. FAS vil som avdeling i UNINETT fortsette sitt virke i noenlunde samme form som før. I de pågående og kommende SAK-prosessene, vil imidlertid alle UNINETTs avdelinger opptre mer samlet overfor UH-sektoren. Tjenestene i UNINETT-regi vil ivareta kravene til sikkerhet, arkitektur og åpen teknologi, til beste for våre samarbeidspartnere. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Alf Hansen, som nå trer av som daglig leder og fortsetter i rollen som direktør for den nye FAS-avdelingen. Kontaktpunkt: Alf Hansen, Vi ser fram til å bli en avdeling i UNINETT sammen med flere nye avdelinger, og dermed få muligheten til å samarbeide tettere om felles mål og utfordringer. Alf Hansen, daglig leder i UNINETT FAS 9

10 KUNDEPERSPEKTIV UNINETT må rendyrke leverandørrollen Etter fi re år som IT-direktør, er jeg ikke i tvil om at UNINETT er en faglig sterk organisasjon som leverer høy kvalitet. UNINETT må imidlertid defi nere sin produksjonslinje og sin leverandørrolle på en tydeligere måte. Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT Klar tale fra Tord Tjeldnes, IT-direktør ved Universitetet i Agder, da han som én av fl ere kunderepresentanter var invitert til et UNINETT-seminar for å gi innspill til den pågående omorganiseringen i UNINETT. Bakteppet for veivalgene videre er behovet for sterkere kundefokus i en UH-sektor i sterk endring. Da er det nærliggende å spørre kundene selv om hvordan de opplever UNINETTs organisasjon og kundefokus. God på infrastruktur Som leverandør av grunnleggende infrastruktur i UH-sektoren, anser jeg UNINETTs omdømme å være meget bra. Når det nå utvikles nye kompetanseområder og produkter, blir dette bildet mer nyansert og sammensatt. Fra mitt ståsted er det da vanskelig å vite hva og hvem jeg skal forholde meg til i UNINETT. Jeg syns det er vanskelig å danne meg et overordnet bilde av hvilke UNINETTtjenester som er relevante for meg og min institusjon, og eventuelt på hvilken måte. Derfor ønsker jeg meg tydeligere tjenestebeskrivelser og bedre informasjon, sier Tord Tjeldnes. Leverandørrollen må rendyrkes Tjeldnes mener UNINETT må defi nere sin produksjonslinje og ikke minst sin leverandørrolle på en tydeligere måte, både internt og overfor omverdenen. Som kunde spør jeg meg hva som er verdiøkningen for meg med alle produktene og tjenestene. Når har de ulike kundene nytte av dem, og hvilke leveranser har den enkelte institusjon mindre nytte av? Som kunde vil jeg vite nøyaktig hva leverandøren leverer, til hvilken tid og til hvilken pris. Jeg vil kort sagt vite hva jeg betaler for, og hvilken verdi dette gir meg. Dette er en selvfølge når jeg selv skal forsvare mine egne budsjetter og kostnader, sier Tjeldnes. Ansvar for standarder i sektoren Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedtatt at det skal opprettes et arkitekturråd for UH-sektoren, og at UNINETT skal ha et koordineringsansvar her. Ifølge Tord Tjeldnes kan dette være en riktig vei å gå. Det foregår mange fusjonsprosesser i sektoren i dag, og i lys av SAK-modellen, ser vi at felles måter å løse IKT-utfordringer på er helt avgjørende. Mitt håp er derfor at et arkitekturråd, gjerne med UNINETT som aktiv deltaker, kan fremme felles IKT-standarder i sektoren slik at samarbeid på tvers blir lettere enn i dag. Tord Tjeldnes mener at UNINETT kunne tatt rollen som en slags veileder i alle fusjons- og omorganiseringsprosesser som pågår nå. Når institusjoner og politiske organer skal starte slike prosesser, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne og hvilke beslutninger man må ta. Da kunne UNINETT med sin kompetanse og tyngde vært en viktig partner for å fremme utvikling, samhandling og konsolidering i sektoren, sier Tjeldnes. To store sammenslåinger er gjort den senere tid, i Tromsø og Oslo. Disse bør kunne gi et godt erfaringsgrunnlag for å etablere mekanismer som underbygger videre prosesser, avslutter han. Som UNINETT-kunde vil jeg vite hva jeg får og hvilken verdi leveransen gir meg. Jeg vil kort sagt vite hva jeg betaler for, sier Tord Tjeldnes, IT-direktør ved Universitetet i Agder. 10

11 11 KUNDEPERSPEKTIV

12 ADMINISTRATIVE SYSTEMER SUHS 2011 god forvaltning i en digital hverdag Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT Med 275 deltakere og et tettpakket program, ble SUHS 2011 en bekreftelse på at UH-sektoren ser seg tjent med en årlig, tverrfaglig konferanse for medarbeidere innenfor økonomi, IT og administrasjon. I år fi kk vi med oss en ny faggruppe, IT-lederne, på SUHS. Dermed ble SUHS 2011 også en møteplass mellom IT-lederne og deres sluttbrukere, noe som ble veldig godt mottatt av deltakerne, oppsummerer Bernt Skjemstad, UNINETTs koordinator for SUHS. God forvaltning i en digital hverdag Daglig leder i UNINETT FAS, Alf Hansen, åpnet konferansens plenumssesjon med å vise til de strukturelle endringene som nå skjer på overordnet nivå i UH-sektoren. Universiteter og høgskoler møter stadig sterkere krav om kvalitet og effektivitet i sin forvaltning. Institusjonene har svært varierende grad av kapasitet til å møte disse kravene på egen hånd. Derfor er SAK-prosessene, med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, viktige rammesettere. Utfordringene må møtes med mer konsistent bruk av IKT-systemer, bedre brukerstøtte og enklere brukergrensesnitt gjennom tjenesteportaler for integrasjon og samspill. UNINETT vil med sin kompetanse være en katalysator for samarbeid på tvers, sa Alf Hansen. Hodet er overlegent enhver datamaskin Påstanden kom fra BI-professor Petter Gottschalk, som foredro om hva som er spesielt med kunnskapsmedarbeidere, og hvilke faktorer man bør ta i betraktning ved innføring av IKT-systemer i kunnskapsorganisasjoner. Teknologien må fi nne rollen sin i slike organisasjoner. Hodet er overlegent enhver datamaskin når det gjelder kunnskapservervelse og -forvaltning. Teknologiens rolle er dermed å støtte opp under kunnskapen, hevdet han. 12

13 ADMINISTRATIVE SYSTEMER Universiteter og høgskoler møter stadig sterkere krav om kvalitet og effektivitet i sin forvaltning. Institusjonene har svært varierende grad av kapasitet til å møte disse kravene på egen hånd. Alf Hansen, UNINETT FAS Han beskrev også forskjeller på tilbudsstyrt kontra etterspørselsstyrt kunnskap. Hvorfor skal man ta vare på kunnskap som ingen etterspør? Vi bruker altfor mye ressurser på å lagre og forvalte nytteløs informasjon som ingen stoler på eller etterspør, sa han. Det man må satse på er å få kunnskap til å føre til handling, og til det trenger man gode grensesnitt som kunnskapsarbeidere evner å bruke, og da er ordet støttesystemer nøkkelen. Et kunnskapsstøttesystem er med andre ord et system som støtter arbeidet til en kunnskapsmedarbeider, og som dermed fremmer kunnskapsforvaltningen, poengterte Petter Gottschalk. UH-sektoren sett fra leverandørperspektiv Emma Bray fra Agresso var invitert til SUHS-konferansen for å si litt om hvordan UNINETT og UH-sektoren oppleves som kunde, sett fra en systemleverandørs perspektiv. I et internasjonalt perspektiv ser vi at UH-sektoren i Norge er mindre ærgjerrig og ambisiøs som kunde enn tilsvarende i andre land. UH-kundene i andre land tar i bruk fl ere systemer og moduler sett under ett, sa Bray, som helt klart så nytteverdien av en mer helhetlig tenkning rundt administrative IKT-systemer. Behov for konsentrasjon om kjerneoppgavene Kai Mjøsund, direktør ved Høgskolen i Buskerud, poengterte i sitt innlegg behovet for større fokus på kjerneoppgavene til universiteter og høgskoler. Vi er ikke forvaltningsorganisasjoner. Jeg ser en tendens til at fokus på god økonomisk og administrativ forvaltning tar ressurser vekk fra våre kjerneoppgaver, som jo er forskning, undervisning og formidling. Økende rapporteringsfokus reduserer effektiviteten, hevdet Mjøsund. Vi er stykkprisfi nansiert, og må øke studentmassen. Da må vi få rom til å konsentrere oss om kjerneaktivitetene, avsluttet han. Kontaktpunkt for SUHS 2011: Bernt Skjemstad, Mer informasjon: SUHS 2011 hadde 275 deltakere, fordelt på plenumssesjoner og en rekke ulike brukerfora. I år var IT-lederne med for første gang. 13

14 TUNGREGNING Klart for fornying av superdatamaskinene Tekst: Vigdis Guldseth, UNINETT Sigma Foto: istock Notur II-prosjektet får 48 millioner kroner fra Forskningsrådet. UNINETT Sigma har dermed fått grønt lys for å starte utskiftingen av de store regneanleggene ved de fi re breddeuniversitetene i Norge. I oktober delte Forskningsrådet ut 400 millioner kroner til nye investeringer i storskala forskningsinfrastruktur. Notur var én av elleve søkere som passerte nåløyet, og som dermed får midler til å ruste opp den nasjonale infrastrukturen for tungregning. Forskningsrådet bevilget samtidig midler til norsk deltakelse i den europeiske forskningsinfrastrukturen Partnership for Advanced Computing in Europe (PRACE). Søknadene er vurdert både ut fra prosjektets vitenskapelige kvalitet og ut fra strategisk betydning for norsk forskning. Modne for utskifting Med Forskningsrådets bevilgning, er det nå gitt grønt lys for å starte arbeidet med å bytte ut de eksisterende tungregnemaskinene ved de fi re breddeuniversitetene. Arbeidet utføres av universitetene og UNINETT Sigma i fellesskap. De fi re superdatamaskinene Stallo (UiT), Titan (UiO), Njord (NTNU) og Hexagon (UiB), som alle inngår i Notur-prosjektet, utfører krevende og komplekse regneoperasjoner for forskere fra praktisk talt alle fag- og forskningsområder. De fi re anleggene er modne for utskifting. Først i køen står regneanlegget Njord ved NTNU, som erstattes av en ny maskin fra SGI. Den nye maskinen har fått navnet Vilje. Anlegget benyttes for forskning, men brukes også av Meteorologisk institutt for operasjonell værvarsling. Vilje skal være i full drift i løpet av første kvartal neste år. Deretter står de tre andre superdatamaskinene for tur. God regnekapasitet en forutsetning God regnekapasitet er en forutsetning for forskning innenfor et bredt spekter av fagområder, ikke minst for å kunne henge med internasjonalt, sier daglig leder i UNINETT Sigma, Jacko Koster. 14

15 TUNGREGNING NOTUR Notur-prosjektet er et samarbeid mellom de fire breddeuniversitetene i Norge. Prosjektet koordineres av UNINETT Sigma. Prosjektet gir forskere tilgang til flere tungregneanlegg. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler har mulighet til å søke om regnetid i Notur-prosjektet. Datakraften i de store superdatamaskinene er spesielt viktig for forskningsprosjekter som genererer store mengder data, for eksempel klimaforskning, bioinformatikk, medisin, kjemi, fysikk, materialvitenskap, petroleumsforskning og lingvistikk. Men også nye vitenskapelige disipliner ser mulighetene for å nyttiggjøre seg slik regnekraft, legger han til. Flere gjennom nåløyet UNINETT Sigma koordinerer Norges innsats i den europeiske forskningsinfrastrukturen PRACE. Formålet med PRACE er å bygge et pan-europeisk nettverk i verdensklasse for tungregning som skal betjene alle vitenskapelige disipliner. 21 land i Europa deltar i PRACE. Bevilgningen fra Forskningsrådet inkluderer dessuten midler for norsk deltakelse i et nordisk regneanlegg på Island, finansiert av Danmark, Island, Norge og Sverige. Forskningsrådets bevilgning til Notur og PRACE betyr at flere norske forskere med behov for regnekapasitet kan få støtte til å klargjøre sine regneprogrammer for de største PRACE-anleggene. Nylig fikk astrofysiker Mats Carlsson ved Universitetet i Oslo tilgang til superdatamaskinen HERMIT i Stuttgart. Han er den første norske forskeren som slipper til på det kraftige regneanlegget, men blir neppe den siste. Den norske deltakelsen innebærer blant annet at man etablerer en prototyp for slike regneanlegg i Norge. Kontaktpunkt: UNINETT Sigma, Mer informasjon: nhpc.hi.is 15

16 INTERNASJONALT Enklere å samarbeide over dammen Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Foto: istock Den transatlantiske nettverkskapasiteten utvides vesentlig fra nyttår. Norske forskere og studenter som er tilknyttet forskningsnettet kan dermed snart samarbeide enda tettere med USA. Utvidelsen skjer i regi av ACE (America Connects to Europe) og det pan-europeiske GÉANT-nettverket. UNINETT er tilknyttet GÉANT gjennom NORDUnet-samarbeidet. Lettere å utveksle data Nye nettverksforbindelser gjør det enklere for norske forskere å utveksle store mengder data med sine amerikanske kolleger innenfor områder som partikkelfysikk, radioastronomi og medisin. For å kunne tøye grensene for menneskelig kunnskap, er vi avhengige av tett samarbeid mellom forskere over hele verden. Høyhastighetsnettene til de europeiske forskningsnettene og GÉANT gir den nødvendige konnektiviteten for å utveksle de enorme mengdene data som produseres av disse globale forskningsprosjektene, og hjelper derfor forskningen framover, sier styreleder Bob Day i DANTE, som driver GÉANT-nettverket på vegne av de europeiske forskningsnettene. Denne vesentlige kapasitetsutvidelsen synliggjør den raske utviklingen i samarbeidet mellom forskningsnettene i Europa og USA. Fordeler også for Afrika Utvidelsen gir også vesentlige fordeler for forskere i Afrika. UbuntuNet, forskningsnettet i det østlige og sørlige Afrika, er i dag tilknyttet GÉANT gjennom en forbindelse til London. Med den nye forbindelsen fra London til USA, vil potensialet for sømløst samarbeid over Atlanteren øke også for forskere tilknyttet UbuntuNet. Internet2 Det amerikanske forskningsnettet Internet2 forbinder mer enn 450 universiteter, bedrifter, myndigheter og laboratorier. ACE ACE (The America Connects to Europe Project) er et samarbeid mellom universitetet i Indiana, DANTE, NYSERNet og Internet2. Hensikten er å levere multi-gigabit båndbredde og tjenester for å knytte forskere i USA og Europa sammen. GÉANT3 Det europeiske GÉANT3-prosjektet har som ambisjon å forme morgendagens Internett gjennom nyvinninger innen nettverk og avanserte brukertjenester. Prosjektet skal utvide mulighetene for felleseuropeisk forskning og samarbeid. DANTE DANTE er en ikke-kommersiell organisasjon som ble etablert i 1993 av de europeiske forskningsnettene for å planlegge, utvikle og drive avanserte forskningsnettverk på europeisk nivå. DANTE er delvis fi nansiert av EU-kommisjonen, og har ansvaret for utvikling og drift av GÉANT-nettverket. I drift fra januar 2012 Den nye nettverksinfrastrukturen består av totalt seks forbindelser med en kapasitet på til sammen 60 gigabit per sekund. Fire av forbindelsene er for generell IP-trafi kk, mens to er avsatt til dedikerte linjer for større prosjekter, slik som partikkelakselleratoren (LHC) i CERN. Forbindelsene vil være i full drift fra januar 2012, og kapasiteten til utvidelser ut over 60 gigabit per sekund er allerede på plass. ACE og GÉANT vil dele på driften gjennom å vedlikeholde tre forbindelser hver, og samarbeide tett for å levere en sømløs opplevelse for brukerne. Prosjektet, som baserer seg på en plan utviklet av amerikanske og europeiske ingeniører i fellesskap, legger vekt på maksimal redundans og fl eksibilitet. Mer informasjon: ResearchProjects.aspx 16

17 TEITE TING OM TRYGGLEIK Passord om att og om att Tekst: Ingrid Melve, UNINETT Foto: istock Sjølv om Feide gjer at vi har færre plassar der brukarnamn/passord skal skrivast inn, så er det likevel mykje passord å halda styr på. Og dersom passord skal byttast, så må vi ha noko som kan hugsast. Men krava til passord er laga slik at vi får noko hjelp. Sjølv har eg fått nytte av barndomen min, der pugging av dikt, salmevers og tekstar har gjeve meg ei lang rad sitat der eg kan ta første bokstaven i kvart ord og setja saman: "I morgen er det søndag, den skinner over jord" blir til Imeds,dsoj. Og dersom eg gjer nokre små byter, så blir det Imeds,ds0j. Og det oppfyller som regel passord-kravet. Vi har også gjennom ivrig gransking av passordkrav kome fram til at dersom du har lov til å ha lange passord, vil passordkrava vera oppfylde dersom du legg til,sa Brura på kva som helst. I nokre tilfelle må du vera riksmålsmenneske og skriva,sa Brur1. Men dersom du har lov til å ha lange passord, er dei beste passorda ofte mange ord etter kvarandre. Det er faktisk råd å hugsa for menneske at Gudviljegskalværeetsolskinnsbarnogskinneforhamhverdag. Skyfull kvardag Sånn til kvardags, så ender eg opp med å bruka ei lang rekkje tenester som ligg ute i sky-verda. Og dersom eg skal vera effektiv på mobilen, og det trur eg jo er lurt, så har alle smarttelefonar ei sky eller to som støtter opp om dei nyttige appane. Til dømes er det veldig nyttig å ha tilgang til sakspapir for møte både på mobil og på skrivebordsmaskina. Og eg liker å ha kunna ha med min private ipad, med tilgang til det som er nyttig for å gjera jobben min. Men på mitt private utstyr har jo ikkje jobben kontroll over tryggleiken. Og då er det nokre grenser for kva eg bør ha liggjande: sensitiv informasjon bør ikkje leva utanfor grensene som er definerte. Kva som er sensitivt vil variera, det er eit minstemål som er definert i lovverket, mellom anna for personopplysningar. Men i praksis vil det jo vera meir som er kjenslevart enn det som står i lova. Når ein av kollegaene fortel at ho er gravid og ikkje ønskjer å fortelja det til alle riktig enno, så er det kjenslevart ein periode, men etter ei tid så blir det velkjend informasjon som berre er til glede. Mens opplysningar om tryggleikshendingar kan vera sensitive for alltid, sjølv om dei berre inneheld reint teknisk informasjon. Og så var det å skilla sensitivt frå det andre, sånn til kvardags. Men der får vi bruka det vi har av dømmekraft og eventuelt trø til med bondevit om vanleg dømmekraft ikkje rekk til. Kontaktpunkt: Ingrid Melve, 17

18 AKTUELT NORDUnet-konferansen 2012 i Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er vertskap for NORDUnet-konferansen 2012, som avholdes fra 18. til 20. september neste år. Konferansen blir arrangert på rundgang blant de nordiske landene, og i 2012 er det altså Norges tur. Neste års konferanse er for øvrig den 27. i rekken. HiOA, UNINETT og NORDUnet samarbeider om arrangementet, som vil foregå på HiOAs campus i Oslo sentrum. Planleggingen av konferansen er godt i gang, og en åpen invitasjon til å sende inn forslag til innlegg (call for presentations) kommer i januar. Mobilitet, identitet, virtualisering, skytjenester, lagring, sikkerhet, grønn IT og framtidas forskningsnett er blant emnene som vil bli behandlet på konferansen. Et foreløpig program vil være klart i februar, mens det endelige programmet presenteres i mai. Vidar Faltinsen fra UNINETT er leder av programkomitéen. Kontaktpunkt: Lars Fuglevaag, Mer informasjon: Om NORDUnet: Om HiOA: NORDUnet-konferansen: er møtestedet for det nordiske nettverksmiljøet synliggjør nordisk og europeisk samarbeid bringer sammen nordiske forskningsnett, universiteter og høgskoler binder sammen nordiske, europeiske og globale nettverksmiljøer inspirerer og informerer om utviklingen innen nettverk NORDUnet-konferansen 2012 avholdes ved Høgskolen i Oslo og Akershus, campus Pilestredet. Norske virksomheter kan nå få 100 domenenavn hver Fra 30. november kan norske virksomheter få 100 domenenavn under ett og samme organisasjonsnummer. Dette møter et reelt behov hos en del store virksomheter, blant annet innenfor universitets- og høgskolesektoren. De aller fleste greier seg med ett eller noen få domenenavn, men noen store virksomheter, både private og offentlige, stanget i taket da de ikke kunne få mer enn 20 navn. Vi registrerte en viss pågang da vi åpnet for flere domenenavn, men ikke noe ras av søknader, sier fungerende daglig leder i Norid, Hege Ossletten. Dette var for øvrig som forventet, for vi vet jo at det er svært få virksomheter som har et reelt behov for flere navn. Likevel er vi glade for at vi nå kan tilby en løsning for disse, legger hun til. Kvoten er først og fremst et virkemiddel for å begrense spekulasjon og hamstring av domenenavn. Nettadresser er en begrenset ressurs, og det er viktig at også nye søkere har god tilgang på navn. For å motvirke mulige uheldige virkninger av at kvoten økes, endres ordningen med klagegebyr slik at en domeneabonnent som taper en klagesak i domeneklagenemnda, selv må dekke klagegebyret. 18

19 AKTUELT Ny løsning for bruk av betalingsterminaler Nytt om navn UNINETT har stadig behov for å styrke kompetansen med nye medarbeidere. Denne gangen presenterer vi to nye fjes: Alle betalingsterminaler i forskningsnettet skal over på løsningen SecureAccess, som leveres av NETS (tidligere BBS). Med den nye løsningen kommuniserer terminalene direkte med NETS, noe som gjør tjenesten mer stabil. Løsningen omfatter terminaler i kantiner, bokhandlere, kafeer osv. på campus. Den gjelder også andre som er tilknyttet forskningsnettet, som for eksempel studentsamskipnadene. Den nye løsningen erstatter den tidligere tjenesten for bruk av terminaler i forskningsnettet. Det er selvsagt ikke nødvendig å bytte internettleverandør for å ta i bruk den nye løsningen. Jørn Aslak Amundsen dr. ing. Aryan Taheri Monfared sivilingeniør 19 God Jul fra UNINETT UNINETT takker alle kunder, UNINETT takker alle kunder, kontakter og samarbeidspartnere for et givende og konstruktivt samarbeid i Vi ønsker alle en fredelig jul og ser fram til et fortsatt godt samarbeid i 2012.

20 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: * TNC 2012 Reykjavik, mai 2012 * NOTUR 2012 Tromsø, juni 2012 * NORDUnet 2012 Oslo, september 2012 * SUHS 2012 Trondheim, november 2012

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Sikkerhetsforum i UH sektoren

Sikkerhetsforum i UH sektoren Sikkerhetsforum i UH sektoren Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 13.-14. juni 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill omsetning Gir nett og tjenester

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt

Detaljer

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 02.04-16/17 Gjelder Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 Vedlegg til saken:

Detaljer

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde Innledning Workshop NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Arne Lunde Agenda Overordnet perspektiv IKT som strategisk innsatsfaktor Departementets rolle Økt samordning og samhandling Utfordringer Sentrale spørsmålsstillinger

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva betyr nasjonal IKTstrategi for oss? 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva skal jeg snakke om? Strategier for bruk av IKT i UH sektor blir laget (ref Johannes) Hvorfor det er strategier (forskning,

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat: Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Nasjonal tungregning for alle fag og institusjoner. Jacko Koster UNINETT Sigma

Nasjonal tungregning for alle fag og institusjoner. Jacko Koster UNINETT Sigma Nasjonal tungregning for alle fag og institusjoner Jacko Koster UNINETT Sigma 1 Tungregning Betydningen av å ha en vel utbygget infrastruktur for tungregning er stor og økende. Beregninger og modellering

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo 2010-2013 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 UiOs strategi 2020 UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.

NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 14/3274 1 Vår ref.: 2014/3340 EGJ000/300 Dato: 20.10.2014 NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Universitetet i Tromsø helt uten voksesmerter? Johanne Raade

Universitetet i Tromsø helt uten voksesmerter? Johanne Raade Universitetet i Tromsø helt uten voksesmerter? Johanne Raade Historikk I 2009 Fusjonerte Universitetet i Tromsø med Høgskolen i Tromsø Frivillig fusjon mellom to «likeverdige parter». Institusjonene lå

Detaljer

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO Organisering av IKT i UH sektoren IT-konferansen UIO 27.04.2017 Tor Holmen, UNINETT AS Konsentrasjon for kvalitet (mars 2015) Mål: Økt kvalitet i utdanning og forskning Fikk fart på strukturendringer!

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

IT-bransjen i Nord-Norge etablerer et strategisk lederforum, fordi vi

IT-bransjen i Nord-Norge etablerer et strategisk lederforum, fordi vi Hvorfor IT-bransjen i Nord-Norge etablerer et strategisk lederforum, fordi vi Trenger samhandling og et felles talerør Vil bli mer slagkraftig regionalt, nasjonalt og internasjonalt Sammen besitter vi

Detaljer

Førstelinjeforum IKT 2015

Førstelinjeforum IKT 2015 Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

:PULS - mandat og strategi

:PULS - mandat og strategi :PULS - mandat og strategi 2016-2018 :PULS Navn og mandat Pedagogisk utviklings og læringssenter (Tidligere: Program for undervisning læring og studiekvalitet) Hovedoppgaver er å bidra til å opprettholde

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter Når kultur skal selges - Nina Katrine Prebensen Førstelektor, reiseliv og hotellfag, Høgskolen i Finnmark, Styreleder, Finnmarksløpet AS Hva er kultur? Kultur er de ideer, regler, normer, koder og symboler

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Skymegler v

Skymegler v Skymegler v1 04.05.2017 Agenda Bakgrunn og dagens situasjon Målbilde Skymegler v1 Organisering av skymeglerfunksjon Betalingsmodell Etablering av skymeglerfunksjon 2 Bakgrunn Prosjektet Skymegler1 skal

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste. Jan Meijer, UNINETT

Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste. Jan Meijer, UNINETT Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste Jan Meijer, UNINETT UNINETT Norges forskningsnett KDs verktøy for felles IKT infrastruktur i norsk UH 85 årsverk omsetning 180 millioner ca.

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget)

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØGSKOLEN I NARVIK Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2010/54/KKV 22.04.2010 HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

Detaljer

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer