Rapport og planer ( )

Transkript

1

2 Rapport og planer ( ) For Høyskolen for Ledelse og Teologi!

3 Årsrapport 2010 Høyskolen for Ledelse og Teologi ble formelt opprettet 14 januar Skolen eies av Baptistenes Teologiske Seminar og Menigheten Filadelfia, Oslo. Skolen er organisert som et aksjeselskap og er en selvstendig juridisk enhet. Skolen har godkjent Bachelor i kristendom. Formålet med halvårsrapporteringen i forhold til målstrukturen er å dokumentere institusjonens måloppnåelse for Vi viser her til innrapporterte planer 2010 pr 01 mars 2010 som utgjør basis for denne halvårsrapporteringen. Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) sine arbeidsplaner er strukturert etter departementets målstruktur bestående av sektormål, med underlagte virksomhetsmål. Høyskolen har selv definert en del virksomhetsmål som ikke fremgår av departementets struktur. Sektormål 1: Høyskolen skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 1.1 Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov HLT uteksaminerte 2 kandidater med bachelor i kristendom våren 2010 og ytterligere 4 kandidater desember Høyskolen tar sikte på å utvikle regionalt læresentra i Riga med spesielle ressurser i forhold til veiledning av praksisstudenter. Høyskolen har nå fått godkjent revidert bachelorplan for bachelor i teologi og ledelse. Denne studieplanen er en forutsetning for regionalt læresentra i Riga. Høyskolen vil høsten 2010 føre samtaler med Riga International Bible Institute (RIBI) for å starte samarbeid. Vi planlegger oppstart av samarbeidet september Høyskolen skal arrangere to møter i referansegruppe bestående av ressurspersoner fra ulike deler av kirkelivet for å bygge opp kompetansen omkring arbeidsfeltet vi utdanner for. Høyskolens styre har enda ikke oppnevnt referansegruppe Høyskolen skal implementere sin nye bachelor i teologi og ledelse. 1

4 Bachelor i teologi og ledelse er nå godkjent og høyskolen vil starte implementeringen høsten Studieplanen vil være fullt ut implementert til starten av skoleåret 2010/ Høyskolen skal implementere sin nye årsenhet i verdibasert endringsledelse Dette er gjennomført. 1.2 Høyskolen skal ha en jevn vekst i antall søkere og opptatte studenter. Vi har satt opp følgende tabell for studentutviklingen justert for siste halvår: Tabell sammenligning 2007/2008/2009/2010 Søkere Opptatte studenter Nye studenter Registrerte studenter Vår Høst Totalt Vår Høst Totalt Prosentvis vekst totalt fra forrige år 144,12 % 113,64 % 113,64 % 102,50 % Vår Høst Totalt Prosentvis vekst totalt fra forrige år 157,14 % 204,00 % 160,00 % 143,90 % Vår Høst Totalt Prosentvis vekst totalt fra forrige år 219,48 % 186,27 % 227,50 % 172,88 % Prosentvis vekst søkere fra våren 2009 til våren ,00 % Prosentvis vekst opptatte studenter fra våren 2009 til våren ,08 % Prosentvis vekst nye studenter fra våren 2009 til våren ,31 % Prosentvis vekst registrerte studenter fra våren 2009 til våren ,55 % Prosentvis vekst søkere fra høsten 2009 til høsten ,35 % Prosentvis vekst opptatte studenter fra høsten 2009 til høsten ,68 % Prosentvis vekst nye studenter fra høsten 2009 til høsten ,44 % Prosentvis vekst registrerte studenter fra høsten 2009 til høsten ,35 % 2

5 1.2.1 Høyskolen skal ha 20% vekst i søkertall Som tabell 1 viser hadde vi 169 søkere totalt i 2010 mot 77 våren Dette utgjør en vekst i søker tall på 119%. Målsetningen er dermed nådd med klar margin Høyskolen skal ha 10% vekst i opptakstall Som tabell 1 viser tok vi opp 95 studenter totalt i 2010 mot 51 i Dette utgjør en vekst i opptatte studenter på 86%. Målsetningen er dermed nådd med klar margin Høyskolen skal ha 10% vekst i nye studenter Som tabell 1 viser hadde vi totalt 91 nye studenter i 2010 mot 40 i Dette utgjør en vekst i nye studenter på 127%. Målsetningen er dermed nådd med klar margin Høyskolen skal ha 10% vekst i registerte studenter Som tabell 1 viser hadde vi totalt 204 registrerte studenter i 2010 mot 118 i Dette utgjør en vekst i registrerte studenter på 72%. Målsetningen er dermed nådd med klar margin Høyskolen har som målsetning 25 nye studenter på heltid/deltid i årsenhet i verdibasert endringsledelse. Det ble våren 2010 tatt opp 12 studenter til årsenhet i verdibasert endringsledelse. Vi tok opp 37 nye studenter til høstsemesteret Av disse er 6 allerede studenter ved andre studieprogram ved HLT. Vi har dermed tatt opp 31 unike studenter som var registrert i årsenhet i verdibasert ledelse høsten Målsetningen er dermed nådd. 1.3 Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Krav på resultat for gjennomstrømning i utdanningen: Institusjonen skal produsere 48 studiepoengsenheter (à 60 poeng) i løpet av 2010 Vi har satt opp følgende tabell for utregning av gjennomstrømning i utdanningen Total produksjon studiepoeng 2010 Totalt oppmeldte våren 2010: 1865 Prosent annet av antall oppmeldte: 15,28 % 3

6 Prosent produserte stp av antall oppmeldte: 76,14 % Prosent ikke bestått av antall oppmeldte: 8,58 % Antall annet: 285 Antall produserte stp 1420 Antall ikke bestått 160 Totalt produserte stp enheter: 23,67 Totalt oppmeldte høsten 2010: 2202,5 Prosent annet av antall oppmeldte: 12,03 % Prosent produserte stp av antall oppmeldte: 81,84 % Prosent ikke bestått av antall oppmeldte: 6,13 % Antall annet: 265 Antall produserte stp 1802,5 Antall ikke bestått 135 Totalt produserte stp enheter: 30,04 Totalt oppmeldte 2010: 4067,5 Prosent annet av antall oppmeldte: 13,52 % Prosent produserte stp av antall oppmeldte: 79,23 % Prosent ikke bestått av antall oppmeldte: 7,25 % Antall annet: 550 Antall produserte stp 3222,5 Antall ikke bestått 295 Totalt produserte stp enheter: 53,71 Høyskolen har produsert 1420 studiepoeng for vårhalvåret Vi hadde totalt oppmeldt 1865 studiepoeng. Dette gir et forholdsvis stort frafall som fordeles på: annet studiepoeng som utgjør hele 15,28% ikke bestått 160 studiepoeng som utgjør 8,58% I høstsemesteret produserte vi totalt 1802,5 studiepoeng. Vi hadde 2202,5 oppmeldte studiepoeng. Frafallet som på høsten var noe mindre kan fordeles på: annet 265 studiepoeng som utgjør 12,03% ikke bestått 135 studiepoeng som utgjør 6,13% Dette gir en total produksjon på 3222,5 studiepoeng eller 53,71 studiepoengsenheter. Vi er fornøyd med det totale antallet studiepoengsenheter som godt over målsetningen på 48 studiepoengsenheter. Økningen fra 2009 utgjør hele 51%. Dette skyldes at vi nå begynner å se resultater i studiepoengsproduksjon av den store studentveksten ved skolen. Vi vil ikke forvente at denne store økningen vil fortsette, men fordi økningen fra vår til høst er på nesten 27% vil vi forvente en økning neste år som ligger over 20% på årsbasis. 1 Denne kategorien omfatter sykemeldte, studenter som ikke har møtt til eksamen eller studenter som ikke har levert alle delene av mappen. 4

7 Det samlede tallet på ikke bestått og annet er derimot for høyt og utgjør for hele året 13,52% av totalt oppmeldte. Vi har klart å redusere antall ikke bestått. Dette utgjør nå 7,25%. Vi må nå arbeide med å få flere til å levere oppgaver i tide. Vi ser også at annet trekkes opp av noen få fulltidsstudenter som leverer forholdsvis dårlig blant annet på grunn av helsemessige problemer. Skolen bør gi disse studentene særskilt veiledning. For å bevisstgjøre studenten om at det er viktig å ta eksamen når man er meldt opp har vi gjeldende fra vårsemesteret 2011 innført en kontinuasjonsavgift for studenter som ikke har gyldig grunn for fravær til eksamen og som ikke har meldt seg av innen våre tidsfrister. Gledelig er det likevel å merke seg at vi i høstsemesteret hadde en effektiv gjennomstrømning enn i vårsemesteret med en økning fra 76,14% til 81,84%. Dette på tross av en markant økning i antall studenter og dermed også antall oppmeldte studiepoeng. Målsetningen bør være å stabiliserer seg på en gjennomføringsprosent på mellom 85% og 90% av totalt oppmeldte studiepoeng. Vi bør også merke oss at hvis vi opprettholder studiepoengsproduksjonen fra høsten 2010 i hele 2011 vil det gi en total studiepoengsproduksjon på 3600 studiepoeng. Det vil si 60 studiepoengsenheter. Dette vil igjen si at vi vil opprettholde en 10% vekst i studiepoengsproduksjon ved å opprettholde høsten produksjon gjennom hele året (tilsvarende 10% vekst i registrerte studenter). Planlagte prosjekt både med Teologiskolen, Akademi for ledelse og teologi i Svergie og Riga International Bible Institute i Latvia vil nødvendigvis måtte lede til en mye større vekst Alle studenter skal gis individuelle utdanningsplaner. Høsten 2010 skal studenter selv kunne registrere sine utdanningsplaner nettbasert på Vi har ikke fullt ut gjennomført dette. Pr i dag har vi standard utdanningsplaner lagt ut på nettsidene våre. Disse er til orientering for studentene og man kan velge å gå inn på en slik standardisert utdanningsplan i samråd med studieveileder. Vi vil ikke legge mye krefter inn i å lage automatiseringer på nettet. I stedet ser vi at vi trenger å gjøre innkjøp av et større studieadministrativt verktøy (FS) hvor slike verktøy allerede er automatisert Høyskolen arbeider for å knytte sammen praksis og teori i undervisningens innhold og pedagogikk. Dette er blitt forbedret i den nye studieplanen. Vi har også dette siste året gjennomført praksisgrupper på skolen for de som er i praksis slik at man bedre kan følge opp den enkelte student. Videre arbeides det videre med dette på fagpedagogiske dager og på læringslaboratoriet. 5

8 1.3.4 Høyskolen videreutvikler gul uke for å oppnå maksimal integrasjon med studiene samtidig som det skapes en arena for ekstern konferanse. Vi gjennomførte gul uke våren 2010 i april med fokus på bønn. I november er det planlagt gul uke om vår lederskapsmodell VERT. I tilknytning til denne vil vi søke å invitere eksterne deltakere. Under læringslaboratoriet våren 2010 kom det også frem fra studenthold at det er ønskelig å åpne forelesningene for potensielle nye studenter denne uken. Dette klarte vi ikke å gjennomføre i november. I arbeidet med samarbeidsavtale med Regent University er besøk fra deres lærere i gul uke en del av samarbeidet Høyskolen utvikler tilbud hvor studenter fra bibelskoler i nærmiljøet kan få en forsmak på studier ved høyskolen. Arbeidet går under arbeidstittelen Vinterhøyskolen. Vi har sendt invitasjon til bibelskoler og folkehøyskoler med ønske om samarbeid. Gul uke (se over) kan brukes etter samme intensjon som Vinterhøyskolen. Responsen har vært meget begrenset og vi vil gå videre med et lite utvalg av bibelskoler og folkehøyskoler for å utvikle mer målrettede tiltak. 1.4 Høyskolen skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv Høyskolen skal videreføre samarbeidet i SALT-nettverket med sikte på økt flyt av studenter i nettverket. Herunder særlig årsenhet i ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse. Vi har deltatt på pedagogdager og ledermøte i SALT-nettverket dette året. Revisjonen av studieplanen åpner opp for nye samarbeidsmuligheter hvor studenter knyttet til SALT-nettverket lettere kan ta studiepoeng ved HLT gjennom eksamensmodell og desentraliserte studier. Det er på høsten startet arbeid med å utvikle en desentralisert pastorutdanning i Sverige, med navnet ALT (Akademi for Ledelse og Teologi). Her er vi invitert til å delta ved å tilby deler av vår eksamensmodell til studentene. Det virker som om fremtiden i SALT samarbeidet ligger her i tillegg til en årlig faglig konferanse hvor vitenskaplig personell ved de ulike skolene får en arena for etterutdanning og refleksjon hvor sentrale spørsmål knyttet til vårt utdanningsslag kan tematiseres. 6

9 1.4.2 HLT skal etablere forbindelser med minst et oversjøisk universitet/høyskole med tanke på utveksling av både studenter og lærere. Vi har utviklet samarbeidsavtale med Regent University som må underskrives i løpet av neste skoleår HLT skal etablere forbindelser med minst et Europeisk universitet/høyskole med tanke på utveksling av både studenter og lærere. Vi har tatt en foreløpig kontakt med Mattersey Hall College and Graduate School i England. Denne har ikke ført frem og vi vil nok prioritere å få en forbindelse med Regens Park College, Oxford i løpet av Høyskolen tar sikte på å starte engelskspråklig bachelor i verdibasert endringsledelse høsten 2010, eventuelt våren 2011 (avhengig av godkjenning fra NOKUT). Dette må utsettes i og med at revisjonen av vår bachelor i kristendom (bachelor i teologi og ledelse) har tatt mye lenger tid enn forutsatt. Rektor foreslår at dette tidligst kan startes høsten Arbeidet med Erasmus søknad videreføres. Erasmus søknad var planlagt høsten Vi ville gjennom SALTnettverket få hjelp av Tommy Wassermann som har stått for dette arbeidet på Örebro Teologiska Högskola tidligere. Dessverre har vi ikke fått gjort dette på grunn av kapasitetsproblemer i administrasjonen. 1.5 Det fysiske læringsmiljøet skal være i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. HLT s læringsmiljø og rammebetingelser skal fremme læring, trivsel og likeverdig behandling av studentene Høyskolen skal kjøpe inn 2 studentpc er på bibliotek. Dette er gjort høsten Oppgraderingen av biblioteket fortsettes både når det gjelder bøker, itressurser og leseplasser. 2 Delmål hentet fra vårt kvalitetssikringssystem 7

10 Vi har denne våren fått flere bokgaver som gjør at biblioteket er blitt komplementert. Vi har også fått vite at vi skal få overta FBO s gamle bibliotek (Filadelfia Bibelskole Oslo). Det er tatt initiativ overfor utleier om behov for rehabilitering av gulv og vegg på bibliotek. Vi bør i løpet av 2011, slik det også fremgår i vårt forandringsdokument (hovedstyredokument i vårt kvalitetssikringssystem utviklet under læringslaboratoriet), se på hvordan biblioteket som læringsmiljø kan kvalitetsforbedres. Dette vil dreie seg både om infrastruktur, oppfølging/veiledning, IT ressurser og inkludering i undervisningen Oppussing av bønnerom gjennomføres. Dette er gjennomført. 1.6 HLT skal ha et velferdstilbud som er tilpasset studentenes behov. Velferdstilbudet skal bidra til et godt sosialt og åndelig miljø Høyskolen skal sørge for sosiale møteplasser for studentene. Dette er forsøkt i vare tatt i samarbeid med studentrådet ved å arrangere sosiale kvelder med mat og noen ganger underholdning de fleste undervisningsuker. Studentpastor har planlagt dette i samarbeid med studentråd Høyskolen skal opprettholde tilbud om trimrom. Dette er gjennomført Høyskolen skal tilby og arrangere studentturer gjerne i form av utveksling i SALT nettverket. Det er ikke gjennomført studentturer sist halvår. Vi vil derimot gjennomføre Israeltur i februar Bønnearbeidet ved høyskolen kvalitetssikres gjennom organisering og oppussing av bønnerom. Dette er gjennomført. Vi har også gjennomført gul uke med fokus på bønn hvor vi blant annet arrangerte kontinuerlig bønn gjennom et helt døgn. 1.7 HLT skal være en synlig og konkurransedyktig aktør i det segmentet av utdanningsmarkedet som fokuserer på teologi, menighetsledelse og ledelse innenfor frivillige organisasjoner. 8

11 1.7.1 Høyskolen skal ha rekrutteringstiltak som er tilpasset markedet og som sikrer en jevn vekst i antall søkere og opptatte studenter. Den høye veksten i antall søkere tyder på at vi har rekrutteringstiltak som treffer markedet Høyskolen skal delta med stand på DNB s landsmøte, diverse leirer, samt relevante arrangementer i regi av pinsebevegelsen. Dette er gjennomført Høyskolen skal sende ut informasjonsbrev via webmail Dette er gjennomført til faste givere Høyskolen skal utvikle og kvalitetssikre hjemmesiden med sikte på jevnlig oppdatering. Dette er gjennomført. Nytt design og innhold er under opparbeidelse og vil bli ferdig i slutten av februar Høyskolen skal senest 1. februar ha utviklet årets brosjyre. Dette er gjennomført både for 2010 og Høyskolen skal arrangere fagdager og gule uker med aktuelle foredrag for å rette fokuset på den nye høyskolen. Gul uke er gjennomført men vi klarte ikke å få opp et godt nok ekstern fokus. Vi ville prøve å endre på dette til høstens gule uke, men vi klarte heller ikke å gjennomføre dette for høstsemesteret. Vi innser at vi har en begrenset stab og at det er vanskelig å gjennomføre slike ekstraordinære tiltak som går utover vanlig studiegjennomføring. Gul uke for høsten ble til slutt en kveld med foredrag på tvers av klasser og emner over VERT tematikken vi har arbeidet med i FoU. 1.8 Høyskolen skal arbeide strategisk med utvikling og gjennomføring av sitt kvalitetssikringssystem for å kunne oppfylle visjon, verdier og strategier og for å sikre en best mulig gjennomføring av de godkjente studier Høyskolen skal følge opp sitt kvalitetssikringssystemet med råd, retningslinjer og rapporter. Man har et punkt om kvalitetssikringssystem under hvert samråd. Dette er gjennomført Høyskolen skal gjennomføre institusjonsbesøk fra NOKUT angående kvalitetssikringssystemet. 9

12 Dette er gjennomført. Gledelig nok ble vårt kvalitetssikringssystem godkjent i denne runden på NOKUT s styremøte 16. juni Høyskolen skal gjennomføre læringslaboratorium og sørge for at de endringene forandringsdokumentet spesifiseres gjennomføres så sant dette er økonomisk og praktisk mulig. Læringslaboratoriet ble gjennomført tirsdag 18 mai med studentevaluering og 8-10 juni med evaluering og planlegging. Oppfølgingsdag ble gjennomført torsdag 12 august. Forandringsdokumentet er sendt ut til alle deltakere og blitt behandlet i styret. Halvårsevaluering av måloppnåelse i forandringsdokumentet er behandlet under ekstraordinært samråd 2 februar Høyskolen skal sørge for at kvalitetssikringsmanual og informasjon om kvalitetssikringssystemet via nettsiden videreføres. Dette er gjennomført og vil også bli videreført på ny nettside Høyskolen skal vurdere hvorvidt det er behov for egne etiske retningslinjer ved institusjonen for å imøtekomme anbefaling fra KD i tilskuddsbrev for 2009 i tillegg til de andre instrukser, retningslinjer, reglement og vedtekter ved skolen. Vi ser ikke behov for egne etiske retningslinjer ved skolen. Vårt verdiggrunnlag og diverse instrukser, retningslinjer, reglement og vedtekter er tilstrekkelige etiske retningsgivere. 1.9 Høyskolen skal legge til rette for integrering av funksjonshemmede studenter Høyskolen skal arbeide etter plan for funksjonshemmede studenter Dette er gjennomført Høyskolen skal informere på nettsidene om hvordan funksjonshemmede studenter integreres. Dette er gjennomført. Sektormål 2: Høyskolen skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig utviklingsarbeid. Høyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forsking og utviklingsarbeid på sine fagområder. 10

13 2.1 Høyskolen skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet På grunn av høyskolens vanskelige økonomiske situasjon må faste lærere i 2010 ta mer undervisning. Det betyr at man må vurdere hvor mye av høyskolens reviderte FoU plan som kan følges opp. Skolens faglige ledelse og FoU utvalg har sett på oppfølgingen av FoU planen og gjort nødvendige justeringer. Blant annet har man forlenget tidsperspektivet for vårt felles forskningsprosjekt ( Missional Church in the Power of the Spirit ) Tidligere studenter og ansatte fortsetter sine respektive master utdannelser for å bygge opp skolens kompetanse. Dette er gjennomført Institusjonen har som målsetning å få publisert 2 artikler eller andre publikasjoner i relevante publiseringskanaler. En av våre ansatte har publisert følgende artikkel sammen med andre forskere: Mørk, B.E., Hoholm, T, Aanestad, M., Edwin, B., and Ellingsen, G. (2010) Challenging expertice: On power relations within and across communities of practice in medical innovation, in Management Learning, 41(5) En av våre timelærere, Søren Østergaard, har produsert følgende publikasjoner: Østergaard, Søren (2011): We Live in a Period Where Young People Actively Seek Spiritual Truth Yeah Right! I Linhart,T & Livermore,D:: Global Youth Ministry, Zondervan, Grands Rapids. Østergaard, Søren (2010).Der er jo ingen der har lyst til at ligne en kegle en analyse af unges idrætsvaner i Køge Kommune, Rapport, Center for Ungdomsstudier og Religionspædagogik Grube, Kirsten og Østergaard,S (2010): Jeg har brug for et break perspektiver på gymnasie og fritidsliv, Ungdomsanlyse.nu, Frederiksberg Grube, K og Østergaard, S (2010): Aktiviteter tiltrækker, relationer fastholder måske!, Ungdomsanalyse.nu, Frederiksberg To av våre ansatte har også presentert følgende artikler ved internasjonale akademiske konferanser: 11

14 Hoholm, T. and Olsen, P.I. (2010) The contrary forces of innovation: A conceptual model for studying networked innovation processes, presented at the IMP conference in Budapest. Hoholm, T. and Araujo, L. (2010) Studying innovation processes in real-time: The promises and challenges of ethnography in the study of industrial creativity, presented at the IMP conference in Budapest. Hoholm, T., Mørk, B.E. and Vince, R. (2010) New ways of using technology for organizational learning: Classroom explorations, presented at the OLKC2010, Boston. Tangen, Karl Inge, (2010) Greed and Organisational leadership. Presentert på Annual Virtual Conferanse of Moral Leadership ved Regent University, 17. Desember 2010, tilgjengelig som videoforedrag på Tangen, Karl Inge, (2010) Bidragsyter til!"#$%&'(')*)+'%,+% ")+')-,.'(/.%(+0%12.'3-)4!!"#$! 9. July 2010 Dette viser at har deltatt bredt med forskningsfremlegg men våre faste ansatte har ikke fått publisert sine artikler i relevante tidsskrift i tilstrekkelig grad Høyskolen vurderer muligheten for å etablere egen blogg med faglig innhold i tilknytning til Vi har foreløpig ikke hatt ressurser til å gjennomføre dette. 2.2 Høyskolen skal vurdere resultater og utvikling knyttet til faglig ledelse og tilrettelegging av forsknings- og utviklingsarbeid Høyskolen planlegger å gjennomføre en fagpedagogisk dag pr semester, med særlig fokus på pedagogiske etterutdanning av våre faglig ansatte. Dette er gjennomført Høyskolen skal vurdere sitt faglige utviklingsarbeid for å bedre kvalitetssikre forskning i en strammere økonomisk hverdag. Dette er gjennomført, se for øvrig Høyskolen skal vurdere resultater og utvikling knyttet til sitt internasjonale FoU Institusjonen skal delta i lærerdager i SALT-nettverket og gjennom dette bidra til å skape relevant faglitteratur for skolene. Dette er gjennomført 12

15 2.3.2 Man deltar i utvikling av Manual for menighetsbaserte studier i SALTnettverket. Dette er gjennomført Det søkes å opprette forskningsfelleskap med et amerikansk universitet innenfor ledelsesområdet. Vi har jobbet mot Regent University for å få til et forskningssamarbeid. Vi deltok i konferanse med tittel Vices and Virtues in Leadership Virtual Conference over internett desember 2010 som Europas representant. Karl Inge Tangen holdt et av foredragene som ble streamet og lagt ut på Regent University sine nettsider (se link under kapittel 2.1.4). Sektormål 3: Høyskolen skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1 Høyskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Høyskolen har som målsetning å få publisert 2 artikler i tidsskriftet Baptist. Ikke gjennomført Høyskolen søker å finne andre relevante publiseringskanaler. Egen underside på med populariserte artikler vurderes. Egen blogg er vurdert, men vi innser at vi pr i dag ikke har ressurser til dette fordi en blogg krever en del ressurser. Dette også fordi som listen nedenfor viser har våre ansatte drevet formidling på veldig mange ulike arenaer. Vi har fått en avtale med bladet Lederskap. Her har 3 av våre ansatte bidratt med popularisert artikkel på 1500 ord i løpet av Dette er: Åkerlund, Truls, (2010) "Læring langs veien", Lederskap 4/10 Hoholm, Thomas. (2010) "I nye spor. Stabilitet som hindring eller mulighet", i Lederskap, mars 2010 Tangen, Karl Inge, (2010) Verdibasert ledelse i en senmoderne verden. I Lederskap 2/2010 (volum 8), s Truls Åkerlund har også skrevet en del mindre artikler i KS (Korsets 13

16 Seier), som har karakter av formidling: Besserwisserens tilbakekomst Briste eller bære From Prison with Love Stjernehimmel Synkehull Vante eller relevante Øyvind Gaarder Andersen har skrevet følgende kroniker og artikler i ulike aviser: Tungetale, Kronikk for DagenMagazinet februar 2010 Fire artikler om pentekostal teologi (Den Hellige Ånds utrustning) i Korsets Seier, uke Artikkel om Levi Fragells kritikk av pinsebevegelsen i Korsets Seier, uke Høyskolen har som målsetning at noen av dets ansatte ved 2-3 anledninger skal medvirke til spredning av forskningsresultat gjennom foredrag og lignende muntlig formidlingsvirksomhet. Truls Åkerlund har holdt seminarer med tema innenfor missiologi i følgende konferanser: Metodistkirken (Ledersamling september 2010) NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) (Samling for forsamlingsledere september 2010) 8M (menighetsråd i Skien vest, september 2010) Thomas Hoholm har undervist på ulike andre arenaer ved følgende anledninger: Forelesninger på Lederskolen 6.mars (Organisasjonslæring og kreativitet) Forelesninger på Lederskolen 16.april (Coaching) Foredrag/seminar på Universitetet i Oslo 8.sept. (Sosiale medier for læring) Forelesninger for Pangstart/Næringsetaten i Oslo kommune, 11.jan. og 4.okt (Organisering av ny virksomhet) Øyvind Gaarder Andersen har undervist ved følgende seminarer og kurs: 29.01: Foredrag i Filadelfia, Oslo. Tema: Forholdet mellom naturvitenskap og kristen tro : Foredrag på pinsebevegelsens predikantkonferanse. Tema: Dåp og medlemskap 04.02: Undervisning på Menighetsfakultetet. Tema: Lederskap (2 3 timer) mars: Pinsemenigheten i Lillehammer. Tema: Religionsfilosofiske tema (10 12 timer) 14

17 : Filadelfia, Hamar. Tema: Religionsfilosofiske tema (10 12 timer) 02.09: Pinsekirken Tabernaklet, Bergen. Tema: Det ondes problem : Filadelfia, Lyngdal. Tema: Religionsfilosofiske og pentekostale tema (10 timer) : Undervisning av pastorer og forkynnere, studenter ved New Life Outreach Bible College i Arusha, Tanzani. Tema: Pentekostale emner (Åndens utrustning). Ca. 8 timer per dag : Sentrumskirken i Gjøvik. Tema: Religionsfilosofiske tema (10 12 timer) Karl Inge Tangen har holdt foredraget: Forpliktelse og identifikasjon i en senmoderne som er en presentasjon av doktorgraden på følgende steder: Økumenisk seminar I forbindelse med fellesmøter, Jørpeland. 23. Januar 2010 Pinsevennenes predikantkonferanse, Oslo 4. Februar 2010 SALT nettverksdager. Ørebro, 28. April 2010 Pinsevennenes regionskonferanse I Vestfold 30. September 2010 Leadership Summit Danmark (Willow Creek), København 29. Oktober 2010 Karl Inge Tangen har holdt foredraget: The Host model in leadership and organisational development på følgende steder: Menigheten i Filadelfia Oslo. Seminar for Utvidet lederskap. Oslo 16. November 2010 The Africa Encounter. OD and Christian Organisations learning gruop (SMC/BN/CORAT), Nairobi, 23. November Gule uker utvikles til å bli arena for formidling hvor også høyskolens ledere kan være bidragsytere Dette er vi i ferd med å gjennomføre gjennom dagens modell for gul uke. 3.2 Høyskolen har som målsetning å arrangere minst 2 konferanser med henblikk på formidling av fagkunnskap i forhold til vår primære arbeidsoppgave Høyskolen fokusere på Gule uker som sine konferanse med formidling som primær målsetning. To av to gule uker er gjennomført men høstens utgave ble forkortet til en kveld. 15

18 3.3 Høyskolen skal utvikle sin randsonevirksomhet for å stimulere til utvikling av ny kunnskap på sitt praksisfelt, samt formidle relevant forskningsbasert kunnskap til praksisfeltet Høyskolen skal utvikle ledelse.org som sin ekstern finansierte virksomhet. Vi har ikke maktet å utvikle ledelse.org som hovedlabelet for vår ekstern finansierte virksomhet Høyskolen skal utvikle et veiledningsverktøy i forhold til veiledning av endringsprosesser i menigheter. Dette er vi i ferd med å utvikle gjennom vår VERT modell Høyskolen skal konsoliderer sin veiledningsvirksomhet i Veiledningsordningen i DNB og i Oslo 2 Baptistmenighet. Dette er gjennomført. For Oslo 2 Baptistmenighet ble avtalen overraskende sagt opp mot slutten av Det var svært lite dialog om dette i forkant. Hovedgrunnen er at vi ikke har maktet å etablere team av studenter i menigheten Høyskolen implementerer i samarbeid med Synzygus individuell veiledning i kombinasjon med arbeidsveiledningsgrupper for pastorer i DNB. Dette er gjennomført. Oppstart av ordningen ble satt til september dessverre fikk vi for få deltakere til å gjennomføre. DNB er interessert i å prøve en gang til høsten Høyskolen vurderer hvorvidt den kan tilby noen av sine kurs og emner til studenter som arbeider innenfor praksisfeltet som enkeltstående kurs/emner. Dette er gjennomført Høyskolen utvikler Teologiskolen i første rekke med henblikk på studenter fra pinsebevegelsen. Et pilotprosjekt starter opp i Rogaland i september Det ble mot slutten av året vedtatt å utvide prosjektet til å gjelde 9 moduler i Rogaland og starte opp løp med 9 moduler i Oslo høsten Hovedmål 4: Høyskolen skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. 16

19 4.1 Høyskolen skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Skolens omstrukturering med nye eiere og dannelsen av HLT skal videreføres med krav om betydelige nedskjæringer og økte gaveinntekter med sikte på balanse i regnskapet for Nedskjæringene er gjennomført, men det er fremdeles vanskelig å få opp gaveinntektene tilstrekkelig. Vi har ansatt en person på timebasis for å jobbe med dette. Budsjettet for 2010 er planlagt med et driftsmessig underskudd på kroner. Eierne har gitt tilsagn om at de vil dele denne utgiften. Halvårsresultatets prognose viste et underskudd med regnet tilskudd fra eierne på kroner på ca kroner. Vi endte med et driftsresultat før finansinntekter og overføring fra eierne på kroner. Grunnen til at vi endte med et bedre driftsmessig resultat enn forutsatt var at vi fikk en større gave, samtidig som de generelle gaveinntektene var lavere enn budsjettert. Eierne vil nå dekke det driftsmessige underskuddet likt med kroner kroner hver slik at høyskolens resultatregnskap går tilnærmet i null. Høyskolen har hatt en stor økning produserte studiepoengsenheter fra Det innebærer at vi vil få en økning i tilskudd. Tilskuddsøkningen er dog noe vanskelig å regne ut fordi det ikke er samsvar mellom det som angis å være uttellingen for produserte studiepoeng på kategori F i orientering om forslag til statsbudsjett side 49, og det vi reelt fikk i økning pr studiepoengsenhet i Oversikten nedenfor har derfor to ulike alternativer: Beregning tilskudd uttelling stp produksjon 2012 Antall produserte stp enh Antall produserte stp enh Økning fra Tilskudd pr stp enhet (statsbudsj. 2011) Reellt tilskudd pr stp enhet Totalt tilskudd Forventet prisøkning (3,1% som fra ) Forventet tilskuddsøkning Totalt forventet tilskudd På side 49 i orientering om forslag til statsbudsjett finnes denne tabellen: Uttelling (40 pst.) Strategisk tildeling (60 pst.) Kategori F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt videreutdanninger Reelt fikk høyskolen en økning på kroner for ni flere produserte studiepoengsenheter. Dette gir en uttelling pr studiepoengsenhet på kroner. Sum 17

20 Uttelling forhold til stp produksjon/strategisk tildeling: Totalt for 53 stp enheter Prosentandel i forhold til det totale tilskudd (uttellingen er statsbudsjettet for 2011 satt til 40%) 49,58 % Den store økningen gir med en uttelling på kroner på studiepoengsenhet et forventet tilskudd i 2012 på kroner. Dette innebærer en nær fordobling av tilskuddet fra 2007 på kroner og er et uttrykk for skolens vekst. Interessant er det også at vår studiepoengsproduksjon da ligger på godt over uttellingen på 40% slik den er skissert i orientering om forslag til statsbudsjett på side 49. Som tabellen over viser utgjør studiepoengsproduksjonen opp mot 50% av forventet tildeling. Skulle høyskolen hatt en uttelling i forhold til produksjon hvor den strategiske uttellingen skulle utgjøre 60%, skulle tilskuddet til høyskolen vært på hele kroner. Tallene blir derimot litt annerledes hvis man skal anvende de tallene høyskolen reelt fikk pr studiepoengsenhet i Som tabellen over og fotnote 3 sier fikk HLT pr produserte studiepoengsenhet i Dette danner grunnlag for følgende tabell: Alternativ med reell tilskuddsøkning i 2011 Totalt tilskudd Forventet prisøkning Forventet tilskuddsøkning Totalt forventet tilskudd Uttelling forhold til stp produksjon/strategisk tildeling: Totalt for 53 stp enheter Prosentandel i forhold til det totale tilskudd (uttellingen er statsbudsjettet for 2011 satt til 40%) 45,95 % Med en lavere uttelling pr studiepoengsenhet blir også den prosentvise uttelingen for studiepoengsproduksjon lavere med oppunder 46%. Begge tallene viser at høyskolen produserer godt i forhold til strategisk tildeling. Videre er det slik at det har skjedd en dramatisk endring her fra produksjon i 2009 med tildeling i For statsbudsjettet for 2011 var de tilsvarende prosenttall 40,59% (med kroner pr studiepoengsenhet) og 37,07% (med kroner pr studiepoengsenhet) 4. 4 Beregning tilskudd uttelling stp produksjon 2011 Antall produserte stp enh Antall produserte stp enh Økning fra Tilskudd pr stp enhet (stb 2011)

21 Dette gir en forskyvning på 10% fra et år til et annet, noe som er et tydelig tegn på den veksten skolen opplever. Hvis dette ikke medfører økning i den strategiske tildelingen må vi innføre tiltak for å opprettholde kvaliteten på utdanningen og gjennomstrømningen. Her kan tenkes alternativer i to retninger (samt kombinasjonen av disse): A. Tak på opptak til studier B. Mer effektive og mindre ressurskrevende former for utdanning. Styret bør ta dette med i sitt mål- og planarbeid. Styret må også vurdere det faktum at en større andel uttelling for produserte studiepoeng medfører en større økonomisk risiko som kan medføre at man må finne fleksible løsninger som er motstandsdyktige i møte med skiftende inntjening Det jobbes videre med utvikling av randsonevirksomhet for å kunne finansiere fortsatt vekst av studenter. Dette er gjennomført. Men på grunn av oppsigelse av avtale med Oslo 2 Baptistmenighet har vi behov av å utvikle nye prosjekt. Vi prøver nå å finne prosjekt som er mer innenfor vår primærvirksomhet for å skape større synergi. Teologiskolen er et slikt prosjekt. Vi jobber også med internasjonalt samarbeid med aktører i Latvia og Sverige Arbeidet med å øke antall givere videreføres. Fokuset på private investorer intensiveres. Dette ble gjennomført gjennom ansettelse av en person på timebasis som skal fokusere på dette arbeidet for å tilføre strategi og retning til dette arbeidet. Vi innser at dette samarbeidet ikke ble så arbeidsintensivt som vi hadde håpet på, og at vi er nødt til å finne gode løsninger i 2011 for å øke gaveinntektene. Svært hyggelig var det at vi fikk en større anonym gave i fjoråret fra det vi kan kalle en privat investor. Reellt tilskudd pr stp enhet Totalt tilskudd Uttelling forhold til stp produksjon/strategisk tildeling: Totalt for 35 stp enheter Prosentandel i forhold til det totale tilskudd (uttellingen er statsbudsjettet for 2011 satt til 40%) 40,59 % Uttelling forhold til stp produksjon/strategisk tildeling (reell uttelling pr stp.enh.): Totalt for 35 stp enheter Prosentandel i forhold til det totale tilskudd (uttellingen er statsbudsjettet for 2011 satt til 40%) 37,07 % 19

22 årsplan med tilhørende budsjett brukes som målstyringsverktøy for å bidra til en målrettet økonomisk styring. Dette er gjennomført 4.2 Høyskolen skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Høyskolen innleder dialog med Høgskolen i Staffeldtsgate og Ansgar Teologiske Høgskole om mulighetene for samarbeid. Vi deltok 11 juni i møte om samarbeid om masterstudier i praktisk teologi på Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand sammen med Örebro Teologiska Högskola og Johannelund Teologiska Högskola. Høgskolen i Staffeldtsgate var invitert men hadde ikke anledning til å delta (de ønsker å være med i det fortsatte arbeidet). Vi har siden den gang deltatt i to komitémøter. Vi ønsker å fortsette et slikt samarbeid og ser at vi best kan løse utfordringen med masterstudier sammen med andre. Samtidig er det viktig at vi ikke sprer våre ressurser for mye. 20

23 Planer Planer 2011 Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) sine arbeidsplaner er strukturert etter departementets målstruktur bestående av sektormål, med underlagte virksomhetsmål. Høyskolen har selv definert en del virksomhetsmål som ikke fremgår av departementets struktur Sektormål 1: Høyskolen skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 1.1 Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Høyskolen fortsetter utviklingen av regionalt læresentra i Riga med spesielle ressurser i forhold til veiledning av praksisstudenter med oppstart av bachelor etter eksamensmodellen i september Høyskolen skal arrangere to møter i referansegruppe bestående av ressurspersoner fra ulike deler av kirkelivet for å bygge opp kompetansen omkring arbeidsfeltet vi utdanner for Høyskolen skal implementere sin nye bachelor i teologi og ledelse Høyskolen skal innlede samarbeid med ALT (Akademi for Ledelse og Teologi) 1 i Sverige med sikte på å tilby vårt grunnstudium i kristendom inn i utdanningen etter eksamensmodellen. Oppstart er satt til september Høyskolen starter engelskspråklig bachelor med spesialisering i menighetsledelse høsten 2011, så sant det tas opp minst 30 studenter på heltid. 1.2 Høyskolen skal ha en jevn vekst i antall søkere og opptatte studenter Høyskolen skal ha 20% vekst i søkertall Høyskolen skal ha 10% vekst i opptakstall Høyskolen skal ha 10% vekst i nye studenter Høyskolen skal ha 10% vekst i registerte studenter 1.3 Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning 1 ALT springer ut av SALT samarbeidet. Dette er en ny pastorutdannelse i Sverige som eies av Evangeliska Frikyrkan, Pingst i Sverige og Svenska Alliansemisjonen. Oppstart er satt til høsten

24 Planer Krav på resultat for gjennomstrømning i utdanningen: Institusjonen skal produsere 63 studiepoengsenheter (à 60 poeng) i løpet av Alle studenter skal gis individuelle utdanningsplaner Høyskolen arbeider for å knytte sammen praksis og teori i undervisningens innhold og pedagogikk Høyskolen fokuserer på å utvikle ulike undervisningsformer som inkluderer bruk av digitale medier Studenter som har vansker med å gjennomføre studiet på normert tid tilbys individuell veiledning. 1.4 Høyskolen skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet Høyskolen skal videreføre samarbeidet i SALT-nettverket i form av samarbeid med ALT og utvikling av felles årlig konferanse HLT skal etablere forbindelser med minst et oversjøisk universitet/høyskole med tanke på utveksling av både studenter og lærere HLT skal etablere forbindelser med minst et Europeisk universitet/høyskole med tanke på utveksling av både studenter og lærere Høyskolen tar sikte på å starte engelskspråklig bachelor i teologi og ledelse høsten Arbeidet med Erasmus søknad videreføres. 1.5 Det fysiske læringsmiljøet skal være i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. HLT s læringsmiljø og rammebetingelser skal fremme læring, trivsel og likeverdig behandling av studentene Høyskolen vil oppgradere bibliotek Oppgraderingen av biblioteket fortsettes både når det gjelder bøker, itressurser og leseplasser. Det lages en strategi for hvordan biblioteket kan fungere som læringsarena. 1.6 HLT skal ha et velferdstilbud som er tilpasset studentenes behov. Velferdstilbudet skal bidra til et godt sosialt og åndelig miljø Høyskolen skal sørge for sosiale møteplasser for studentene Høyskolen skal opprettholde tilbud om trimrom Høyskolen skal tilby og arrangere studentturer gjerne i form av utveksling i SALT nettverket. 2 Delmål hentet fra vårt kvalitetssikringssystem 2

25 Planer HLT skal være en synlig og konkurransedyktig aktør i det segmentet av utdanningsmarkedet som fokuserer på teologi, menighetsledelse og ledelse innenfor frivillige organisasjoner Høyskolen skal ha rekrutteringstiltak som er tilpasset markedet og som sikrer en jevn vekst i antall søkere og opptatte studenter Høyskolen skal delta med stand på DNB s landsmøte, diverse leirer, samt relevante arrangementer i regi av pinsebevegelsen Høyskolen skal sende ut informasjonsbrev via webmail Høyskolen skal relansere hjemmesiden med ny grafisk profil og sørge for jevnlig oppdatering Høyskolen skal senest 1. februar ha utviklet årets brosjyre Høyskolen skal arrangere fagdager og gule uker med aktuelle foredrag for å rette fokuset på den nye høyskolen. 1.8 Høyskolen skal arbeide strategisk med utvikling og gjennomføring av sitt kvalitetssikringssystem for å kunne oppfylle visjon, verdier og strategier og for å sikre en best mulig gjennomføring av de godkjente studier Høyskolen skal følge opp sitt kvalitetssikringssystemet med råd, retningslinjer og rapporter. Man har et punkt om kvalitetssikringssystem under hvert samråd Høyskolen skal avvikle læringslaboratorium og sørge for at de endringene forandringsdokumentet spesifiseres gjennomføres så sant dette er økonomisk og praktisk mulig Høyskolen skal avvikle halvåring evaluering av måloppnåelse i forandringsdokument Høyskolen skal sørge for at kvalitetssikringsmanual og informasjon om kvalitetssikringssystemet via nettsiden videreføres. 1.9 Høyskolen skal legge til rette for integrering av funksjonshemmede studenter Høyskolen skal arbeide etter plan for funksjonshemmede studenter Høyskolen skal informere på nettsidene om hvordan funksjonshemmede studenter integreres. Sektormål 2: Høyskolen skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig utviklingsarbeid. Høyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forsking og utviklingsarbeid på sine fagområder. 2.1 Høyskolen skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet På grunn av høyskolens vanskelige økonomiske situasjon må faste lærere også i 2011 ta mer undervisning. Det betyr at man også i år må 3

26 Planer vurdere hvor mye av høyskolens reviderte FoU plan som kan følges opp Tidligere studenter og ansatte fortsetter sine respektive master utdannelser for å bygge opp skolens kompetanse Institusjonen har som målsetning å få publisert 2 artikler eller andre publikasjoner i relevante publiseringskanaler. 2.2 Høyskolen skal vurdere resultater og utvikling knyttet til faglig ledelse og tilrettelegging av forsknings- og utviklingsarbeid Høyskolen planlegger å gjennomføre en fagpedagogisk dag pr semester, med særlig fokus på pedagogiske etterutdanning av våre faglig ansatte Høyskolen skal vurdere sitt faglige utviklingsarbeid for å bedre kvalitetssikre forskning i en strammere økonomisk hverdag. 2.3 Høyskolen skal vurdere resultater og utvikling knyttet til sitt internasjonale FoU Institusjonen skal delta i konferanse i SALT-nettverket og gjennom dette bidra til å skape relevant faglitteratur for skolene Man deltar i utvikling av Manual for menighetsbaserte studier i SALTnettverket Det søkes å videreutvikle forskningsfelleskapet med Regent University. Sektormål 3: Høyskolen skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1 Høyskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Høyskolen har som målsetning å få publisert 2 artikler i tidsskriftet Baptist Høyskolen har som målsetning at noen av dets ansatte ved 2-3 anledninger skal medvirke til spredning av forskningsresultat gjennom foredrag og lignende muntlig formidlingsvirksomhet Gule uker utvikles til å bli arena for formidling hvor også høyskolens ledere kan være bidragsytere. 3.2 Høyskolen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. 4

27 Planer Høyskolen skal utvikle ledelse.org som sin ekstern finansierte virksomhet Høyskolen skal fortsette utviklingen av et veiledningsverktøy i forhold til veiledning av endringsprosesser i menigheter Høyskolen skal konsoliderer sin veiledningsvirksomhet i Veiledningsordningen i DNB Høyskolen vurderer hvorvidt den kan tilby noen av sine kurs og emner til studenter som arbeider innenfor praksisfeltet som enkeltstående kurs/emner Høyskolen starter Teologiskolen i to regioner (Oslo og Rogaland). Hovedmål 4: Høyskolen skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. 4.1 Høyskolen skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Skolens omstrukturering med nye eiere og dannelsen av HLT skal videreføres med særlig fokus på økte gaveinntekter med sikte på balanse i regnskapet for Det jobbes aktivt med en bemanningsplan innenfor budsjett hvor utvidelse av staben møter økningen i antall studenter Det jobbes videre med utvikling av randsonevirksomhet for å kunne finansiere fortsatt vekst av studenter Arbeidet med å øke antall givere videreføres. Fokuset på private investorer intensiveres årsplan med tilhørende budsjett brukes som målstyringsverktøy for å bidra til en målrettet økonomisk styring. 4.2 Høyskolen sak bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Høyskolen fortsetter samarbeidet med Ansgar Teologiske Høgskole om nordisk master i praktisk teologi. 5