Detalj- og reguleringsplan for rv. 23 Dagslet - Linnes

Transkript

1 Rapport nr Detalj- og reguleringsplan for rv. 3 Dagslet - Linnes Fagrapport ingeniørgeologi

2

3 raon Innhold Innledning.... Generelt om prosjektet.... Beskrivelse av planområdet....3 Grunnlagsmateriale... Utførte grunnundersøkelser Generelt Ingeniørgeologisk kartlegging Refraksjonsseismisk måling Geoelektrisk måling..... Generelt..... Profilering langs tunneltraseén....5 Grunnboring....6 Kjerneboring... 3 Beskrivelse av grunnforhold Regional geologi Topografi, naturområder og bebyggelse Kvartærgeologiske forhold Berggrunn Bergarter Oppsprekning og bergmassekvalitet Bergspenninger Svakhetssoner og dypforvitring Grunnvann Infiltrasjon og nydannelse av grunnvann Sårbarhet Grunnforhold ved påhuggsområdene... 5 Ingeniørgeologiske vurderinger Drivemetode Stabilitet og sikring Setnings- og rystelsesskader.... Lekkasjer og tetting....5 Plassering av tverrforbindelser, havarilommer og tekniske bygg Anvendelse av tunnelstein....7 Geoteknisk kategori....8 Forslag til videre undersøkelser Referanser Detalj-og reguleringsplan for Dagslet-Linnes Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\550- fagrapport geologi.docx i

4 Vedlegg: Vedlegg Grunnundersøkelser Vedlegg Sprekkeroser og polplott Vedlegg 3 Bilder tatt ved befaring Vedlegg Q-verdier Vedlegg 5 Beskrivelse av borkjerner Vedlegg 6 Hydrogeologisk overvåkningsprogram Tegninger: V00 - Plan og profil, Oversikt tunnel, M:000, A V00 - Plan og profil, , Dagsone Linnes, M:000, A V003 - Plan, , Svakhetssoner Linneslia-Kvernsletta, M:500, A V00 - Profil, , Svakhetssoner Linneslia-Kvernsletta, M:500, A V005 - Plan, 00-50, Svakhetssoner Gullaugkleiva, M:500, A V006 - Profil, 00-50, Svakhetssoner Gullaugkleiva, M:500, A V007 - Tverrprofil, 5, Påhugg vest/østgående løp, M:00, A3 V008 - Tverrprofil, 3, Påhugg vest/vestgående løp, M:00, A3 V00 - Tverrprofil, 380 Påhugg øst, M:00, A3 V0 - Plan og profil, Østgående løp, M:000, A V0 - Plan og profil, Østgående løp, M:000, A V03 - Plan og profil, Østgående løp, M:000, A V0 - Plan og profil, Østgående løp (Påhugg vest/linnes), M:500, A V05 - Plan og profil, Østgående løp (Påhugg øst/dagslet), M:500, A V0 - Plan og profil, Vestgående løp, M:000, A V0 - Plan og profil, Vestgående løp, M:000, A V03 - Plan og profil, Vestgående løp, M:000, A V0 - Plan og profil, Vestgående løp (Påhugg vest/linnes), M:500, A V05 - Plan og profil, Vestgående løp (Påhugg øst/dagslet), M:500, A raon Detalj-og reguleringsplan for Dagslet-Linnes Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\550- fagrapport geologi.docx ii

5 Innledning. Generelt om prosjektet For ny firefelts motorveg på rv.3 mellom Dagslet og Linnes i Røyken og Lier kommune forelå det reguleringsplan i 00. Sweco Norge AS er engasjert av Statens vegvesen Region sør for å utarbeide oppdatert reguleringsplan som er tilpasset valgt tunneltrasé, og gjeldene regler og standarder. I forbindelse med oppdraget er det innhentet mer kunnskap om grunnforholdene langs parsellen. Til parsellen inngår bergtunnel med to parallelle tunnelløp, to dagsoner, en ca. 300 m lang kulvert ved dagsone Linnes og en bru ved dagsone Dagslet. Tunnelene skal ha T,5 profil og lengde ca., km. Rapporten omhandler ingeniørgeologiske og hydrogeologiske forhold for parsellen med hovedvekt på tunnelen med forskjæringer.. Beskrivelse av planområdet Parsellen starter i vest ved Linnes. Her er det en ca. 500 m lang dagsone frem til påhugget for bergtunnelen. Inn mot påhugget skal det etableres en ca. 300 m lang kulvert som miljø- og støyskjermingstiltak for nærliggende bebyggelse. Kulverten vil bli etablert på jordet til Linnes gård. Deler av massene på jordet skal tas bort og senere tilbakefylles over kulverten. Bergtunnelen starter ved byggefeltet ved Linneslia og ender ved Daueruddalen i øst, se oversiktsbilde i Figur. Bergoverdekningen langs tunnelen varierer fra ca. 5 m ved påhuggene og opp til 75 m langs deler av strekningen. De første ca. 800 m av tunnelen går gjennom byggefeltet mellom Linneslia og Gullaugkleiva. Der tunnelen går under bebyggelsen er overdekningen ned mot 5 m. Det er ingen sårbare naturområder i umiddelbar nærhet til tunnelen, men de nærliggende vannene Skapertjern og Sprengstoffdammen kan bli påvirket av tunnelen. Det er også brønner i boligområdet som kan bli påvirket av tunnelen. Videre østover har tunnelen overdekning opp mot 75 m. Traseén går her først under et skogsbelte frem til Kovestad. Ved Kovestad gård er det en dam rett over tunneltraseén som anses for å ha stor naturverdi. Kovestad gård har en brønn som krysser tunnelen. Videre frem mot påhugg øst går tunnelen under dyrket mark. Området består av marin leire/silt med tykkelse på ca. 0-0 m. Tunnelen kommer ut på Dagsletsiden ved Daueruddalen. Fra påhugget i øst går vegen i forskjæring frem mot Dauerrudalen som den krysser med bru. Siste del av parsellen går i dagsone inn mot Dagslet. Til tunnelen inngår tverrforbindelser mellom løpene og havarinisjer i henhold til krav i Statens vegvesens Håndbok 0 [ref.]. Det skal også bygges tre bergrom for tekniske bygg i tunnelen.

6 Det foreligger tegninger med plan og profil for tunnelen, se tegningsliste. Tegning V00 gir en oversikt over ingeniørgeologiske forhold langs hele traseén i målestokk :000, mens resterende tegninger viser deler av traseén i målestokk :500 og : Grunnlagsmateriale Ved utarbeidelsen av denne rapporten forelå det en rekke tidligere rapporter som omhandler geologien langs tunneltraseén. Swecos rapport er i stor grad basert på en tidligere rapport fra NVK Vandbygningskontoret [ref.0] som ble utarbeidet i forbindelse med tidligere reguleringsplan i 000. Det foreligger også flere rapporter utarbeidet av Statens vegvesen i tidsrommet [ref.7, 6 og -]. Til Swecos rapport er det også benyttet resultater fra magnetiske målinger samlet inn av NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) [ref.5]. Skapertjern Sprengstoffdammen Daueruddalen Linnes Dagslet N Figur. Oversiktsbilde for ny rv.3 Dagslet-Linnes. Omtrentlig tunneltrasé med blå farge.

7 Utførte grunnundersøkelser. Generelt I forbindelse med prosjektering av tunnelen og dagsonene er det utført ingeniørgeologisk feltkartlegging, og grunnundersøkelser bestående av kjerneboringer, geotekniske boringer, refraksjonsseismikk og geoelektriske målinger. Plassering av utførte grunnundersøkelser (grunnboringer, kjerneboringer, seismiske profiler og geoelektriske profiler) er vist på V-tegninger og i Vedlegg (oversikt).. Ingeniørgeologisk kartlegging Det har blitt utført ingeniørgeologisk feltkartlegging ved flere planfaser av prosjektet. Omfattende feltkartlegging er utført av NVK Vandbygningskontoret i forbindelse med reguleringsplan i 000 [ref.0]. Statens vegvesen har også utført feltarbeid [ref.6 og -3]. Feltkartleggingen har bestått av blant annet registrering av bergartstype, sprekkeretninger, svakhetssoner, eruptivganger, og vurdering av påhuggsområder. I forbindelse med ny reguleringsplan har Sweco foretatt supplerende feltkartlegging langs tunneltraséen og påhuggsområdene..3 Refraksjonsseismisk måling For å undersøke løsmassemektighet, bergmassekvalitet, og antatte svakhetssoner er det utført refraksjonsseismikk ved utvalgte områder langs planlagt tunneltrasé. I forbindelse med tidligere reguleringsplan ble det i 0 utført refraksjonsseismikk mellom Kovestad gård og Daueruddalen [ref.]. Undersøkelsen ble foretatt med tanke på å optimalisere tunneltraseén. Målingene viste løsmassetykkelser på opp mot 5 m. Løsmassene bestod til dels av vannmettede morener. Dårlig bergkvalitet ble påvist i Daueruddalen. Refraksjonsseismikk ble også utført for ny reguleringsplan i november 0 i regi av Statens vegvesen [ref.]. Det ble skutt seismikk langs to profiler litt inn for påhugg Linnes, to profiler ved Kvernsletta-Fagerhaug og et profil ved påhugg Dagslet. Merk at i rapporten [ref.] er plasseringen av profil 3 og markert på feil sted på kartet. Profilene med riktig plassering er vist på V-tegninger. De refraksjonsseismiske profilene - viser løsmassestykkelser på opp mot 5 m og profil 5 viser løsmassetykkelse på 7- m. Langs profilene er det påvist flere svakhetssoner. De to største sonene er som forventet i området ved Kvernsletta og Fagerhaug. Disse sonene har bredde ca m. Profil 3 og hadde som formål å kartlegge løsmassemektigheten i et område med potensielt mye fyllmasser. Profilene viser beskjeden løsmassetykkelse og tre svakhetssoner. 3

8 Profil 5, som er lagt nær påhugget i øst, indikerer en svakhetssone langs de siste 5 meterne av profilet inn mot påhugget. Påhugget er planlagt plassert ca. 5 m øst for profilet og det kan være at svakhetssonen går inn mot påhugget.. Geoelektrisk måling.. Generelt I forbindelse med ny reguleringsplan ble det utført geoelektriske målinger (måling av resistivitet og ip-effekt) i juni 0 [ref.]. Formålet med målingene var å kartlegge svakhetssoner og intrusivganger i berggrunnen, samt å kartlegge mulig kvikkleire på jordet ved Linnes gård... Profilering langs tunneltraseén Det ble målt to profiler langs tunneltraséen med lengde på til sammen 050 m. Plasseringen av profilene er vist på V-tegninger. Det var også planlagt å måle langs et profil fra Kvernsletta og opp mot Kovestad gård, men dette var i følge den utførende vanskelig å gjennomføre grunnet utfordrende topografiske forhold og nedgravde høyspentledninger som kunne forstyrre målingene. Mellom Kovestad og påhugg øst er det til dels tykke lag med marine avsetninger. Det er mulig at de geoelektriske målingene som er utført her har gitt feil resultater/tolkninger av berggrunnskvaliteten da resistivitetsmåling vanligvis ikke kan gi gode målinger av oppsprekning i berggrunn under tykke lag (5-0 m) med marin leire. Målingen langs deler av denne strekningen viser en jevnt høy resistivitetsverdi og dette kan tyde på at den påførte strømmen ikke har trengt ned i berggrunnen. Langs tunneltraseén har målingene påvist tre sannsynlige svakhetssoner i berggrunnen (steder med lav resistivitet og stedvis høy ip-effekt). Disse sonene er markert som lavresistivitetssoner på V-tegningene (sort markering langs profilene)..5 Grunnboring Det er utført grunnboringer i dagsonene inkl. ved påhuggene ved tidligere planfaser. Type, omfang og resultater er omtalt i egen rapport [ref.7]. Supplerende boringer ble utført vinteren 0/03, se rapport [ref.]..6 Kjerneboring I forbindelse med ny reguleringsplan ble det mellom august og oktober 0 boret to kjerneborhull, KB og KB, i byggefeltet ved Kvernsletta, og et kjerneborhull, KB3, på en grusvei øst for Linnesbakken. Alle hullene er boret skrått og gjennom tunneltraseen. Kjerneborhull KB, KB og KB3 er henholdsvis m, m og 06 m langt. Plassering og profiler for boringene er vist på V-tegningene. Knusningssoner/svakhetssoner er markert langs borhullet. I alle hullene er det utført vanntaps- og avviksmåling.

9 Kjerneboringene gir informasjon om bergmassens oppsprekningsgrad, friksjonsforhold og permeabilitet. Det er foretatt logging av alle borkjerner. Sprekkeparametere, bergartstype og permeabilitet er beskrevet for kjernene. Beskrivelse av borkjernene med kjernelogg er gitt i Vedlegg 5. Formålet med kjerneboringene var å undersøke to mektige lavhastighetssoner påvist med refraksjonsseismikk sør for Fagerhaug (sone C og D på V-tegninger) og en mektig lavresistivitetssone nord for Kvernbakken (sone A). Borkjernene viser som forventet at berggrunnen har mye dårlig bergmasse ved de antatte svakhetssonene som det er boret gjennom. Det er brede oppsprukne og oppknuste soner, og det er registrert mange sprekker/slepper med leiromvandling. Det er gradvis overgang til mer intakt sideberg. Det er stedvis tilsynelatende inntakt, men gjennomforvitret bergmasse som smuldrer opp ved berøring. Vanntapsmålingene viser generelt lav permeabilitet i berget og moderat permeabilitet i forbindelse med to sprekkesoner i kjerneborhull KB. Avviksmålingene viser at borhullene er ganske rette med lite boravvik. 3 Beskrivelse av grunnforhold 3. Regional geologi Berggrunnen i området mellom Dagslet og Linnes tilhører Oslofeltet, som er et geologisk område som strekker seg fra Mjøsa i nord til Langesund i sør. Området har gjennomgått omfattende rifttektonikk i perioden mellom karbon og perm, og det foregikk her strekking og oppsprekking av jordskorpa. Bergartene i området er fra tidsepokene kambrosilur og karbon-perm, og de er omgitt av prekambrisk grunnfjell i øst og vest, begrenset av forkastningssoner som går omtrent N S. Innsynkning av Oslofeltet i perioden kambrium til silur har bevart en sedimentær lagpakke som man finner igjen mange steder i feltet. Bergartene som har blitt bevart er blant annet skifre, kalksteiner og sandsteiner. Senere har feltet gjennomgått omfattende rifttektonikk og vulkanisme som har gitt opphav til vulkanske, gang- og dypbergarter. I perioden karbon til perm foregikk det strekking av jordskorpen (Oslo Rift) som forårsaket vulkansk aktivitet. Vulkanske bergarter som er trengt opp til overflaten gjennom sprekker/spalter finnes i dag som basalt og rombeporfyr. Smeltemasser som størknet i sprekker og spalter forekommer som gangbergarter av typen diabas, syenitt og rombeporfyr. Store smeltemasser (batolitter) trengte også høyt opp i jordskorpen, men ble avkjølt og størknet før de nådde overflaten. Etter at tykke lag av lavabergarter er slitt bort finnes disse nå som store bergmassiver av intrusive bergarter helt opp i dagen [ref.3]. 3. Topografi, naturområder og bebyggelse Fra plangrensen i vest og mot tunnelpåhugget ved Linnes gård er det et flatt landskap som i stor grad benyttes til jordbruksformål. Ved tunnelpåhugget stiger det opp fjellmassiver som definerer grensen mellom sjø og flatlandet i vest, og det kuperte området mot øst. Øst for Linneslia er det et dalsøkk som følger opp mot drikkevannskilden Skapertjern. Tjernet ligger omtrent, km nordøst for tunnelen. Ved Kvernsletta-Fagerhaug er det et markert 5

10 dalsøkk som går i nordøstlig retning mot Sprengstoffdammen. Dammen ligger ca. 300 m ifra tunnelen. Området mellom påhugget i vest og Gullaugkleiva har tett bebyggelse. Ved bebyggelsen er det sporadisk med løsmasser og det antas at det meste av bebyggelsen er fundamentert på berg. Fra Gullaugkleiva og østover stiger terrenget bratt oppover mot et platå på kote ca moh. Landskapet kjennetegnes her av jordbruk og skog. Det nærmeste byggefeltet til tunnelen i dette området er ved Enga. Ved Enga er det en gårdsdam. Det er også flere gårder i dette området. De nærmeste gårdene til tunnelen er ved Kovestad, Mørk og Hval. Tunnelpåhugget i øst er lagt til vestre side av Daueruddalen. Dauerudbekken har gjennom tiden gravd ut dalen og formet ravinelandskapet som preger området her. Tidligere leirskred har stedvis gitt ravinene skålform. NVK [ref.0] har kartlagt fundamenteringsmåte for deler av bebyggelsen. Ifølge bygningsdata er flere hus ved Enga fundamentert på leire. Ved Kvernsletta er det kjent at noe av bebyggelsen er fundamentert på berg/grus. Ved Gullaugkleiva 7, sør for Kvernsletta, er det en garasje som er fundamentert på leire. 3.3 Kvartærgeologiske forhold Kvartærgeologisk kart for området er vist i Figur. Marin grense i området er 00 moh. og tunnelen er under den marine grensen. Store deler av parsellen er derfor dekket av marine avsetninger som i stor grad er tatt i bruk til jordbruk. De største marine avsetningene finnes ved Linnes, og mellom Kovestad og Dagslet. Mellom tunnelpåhugget i vest og Gullaugkleiva er det mange bergblotninger på overflaten. Store deler av området er planert med fyllmasser. På grunn av bebyggelsen i området er det vanskelig å si noe bestemt om utbredelsen av marine avsetninger her, men det forventes i hovedsak å være sporadiske tynne dekker med marine avsetninger. Grunnundersøkelsene viser i hovedsak løsmassetykkelser på mindre enn 5 m i dette området. Området mellom Gullaugkleiva og Kovestad gård består av bart berg og tynt morenedekke. Ved Enga og Mørk er det marine avsetninger. Ved Hval er det både marine avsetninger, bart berg og tynt morenedekke. Videre mot påhugget i øst er det kartlagt marine avsetninger med mektighet i størrelsesorden 0-5 m. I Daueruddalen kan løsmassetykkelsen være opp mot 5 m. 6

11 Figur. Kvartærgeologisk kart for Dagslet-Linnes. Omtrentlig tunneltrasè er vist i blått. Tegnforklaring løsmasssetype: Lys blå = marine avsetninger, tynt dekke, mørk blå = marine avsetninger, tykt dekke, rosa = bart berg, lys grønt = morene avsetning, tynt dekke, grå = fyllmasser. 3. Berggrunn 3.. Bergarter Berggrunnen mellom Drammen og Linnes er en del av Drammenskalderaen, en tidligere vulkan som kollapset og dannet en innsynkning i terrenget. Fjellmassivet som stiger på i vestlig del av Linnes definerer kalderaens grense mot dyperuptive bergarter videre vestover. Selve kalderaen består i stor grad av den vulkanske bergarten rombeporfyr, mens dypbergarten Drammensgranitt omslutter den nordlige halvdelen av kalderaen. Tunneltraséen går i sin helhet gjennom drammensgranitt. Drammensgranitten, som ble dannet i permtiden ( mill. år siden), består av mineralene kalifeltspat, plagioklas, kvarts og kloritt, samt mindre mengder andre mineraler. I området veksler granitten mellom en fin- og grovkornet variant. Den finkornige granitten er porfyrisk med 5 5 mm store korn av feltspat i en grunnmasse bestående av ca. mm store korn av kvarts og feltspat. Den grovkornede granitten er mer ensartet med like store korn (3-5 mm) av kvarts og feltspat. Granittens forvitringsprodukter er leirmineralet montmorillonitt og glimmermineralet sericitt. Montmorillonitt er sterkt svellende ved kontakt med vann [ref.0]. 7

12 I spalter og bruddsoner i granitten finnes det størknede eruptivganger av typen syenitt og diabas, og tynne ganger av finkornet granitt. Det finnes også aplittiske ganger med nær granittisk sammensetning. De fleste gangene stryker i retning N til NØ og gangene er opptil ca. 0 m brede. Det er i hovedsak kartlagt grovkornig granitt over tunneltraseén. Ved pel ca er det finkornig granitt (kartlagt fra blotninger og kjerneboring). Det er også finkornig granitt like nord for tunnelen ved pel ca Oppsprekning og bergmassekvalitet Drammensgranitten har en karakteristisk oppsprekning som danner kubisk/rektangulær blokkighet i bergmassen. Det er to til tre nær vertikale sprekkesett og et subhorisontalt sprekkesett/benkning. De to mest fremtredende subvertikale sprekkesettene har strøk NV-SØ med fall mot Ø og strøk NØ-SV med fall mot V. Det tredje subvertikale sprekkesettet, som er mindre utbredt, har strøk ØNØ-SSV. Sprekkekartlegging er foretatt av NVK i forbindelse med tidligere reguleringsplan [ref.0]. Sweco har utført supplerende sprekkekartlegging ved Gulla ugkleiva/fagerhaug og vestover. Sprekkeroser og polplott er gitt i Vedlegg 3. Det er presentert sprekkerose/polplott for området mellom vestre påhugg og Kvernsletta, for området mellom Kvernsletta og Gullaugkleiva, og for hele traseén (laget av NVK i tidligere fase). Sprekkeroser er vist på V-tegninger. Oppsprekningen tiltar mot kalderagrensen hvor hovedoppsprekningen følger parallelt kalderagrensen i nordlige retning. Eruptivganger er vanligvis mer oppsprukket enn den omkringliggende hovedbergarten. De subvertikale sprekkene i granitten har stor utholdenhet og er typisk ru og plane. Sprekkene er enten uten fylling eller med omvandling/forvitring omkring sprekken. Borkjerner viser at det stedvis er glatte sprekker, særlig i intrusivganger. Sprekkeavstanden er typisk 0,5 m for den grovkornete granitten og 0, m for den finkornete granitten. I intrusivganger kan sprekkeavstanden være ned til mindre enn 0 cm. De subhorisontale sprekkene er svakt undulerende med ru sprekkeflater, og det er stedvis omvandling/forvitring langs sprekkene. Det er registrert vannsig fra de subhorisontale sprekkene [ref.0]. Det er registrert Q-verdier langs vestre del av tunnelen, se Vedlegg. Langs østre del av traseén er overflaten i stor grad dekket med løsmasser og det er derfor ikke foretatt registreringer her. Forventet typisk Q-verdi i inntakt berg langs hele tunneltraséen er vist i Tabell. Bilder av bergmassen er vist i Vedlegg. Basert på registrerte Q-verdier og resultater fra grunnundersøkelser (seismikk, geoelektrisk og kjerneboring) er tunnelen delt inn i bergmasse- og sikringsklasser, se V-tegninger. 8

13 Tabell. Estimering av forventet typisk Q-verdi i inntakt berg i tunnelen. Parameter Verdi Beskrivelse RQD Lite til meget lite oppsprukket berg Jn - Tre sprekkesett + sporadiske sprekker Jr -,5 Ru til glatt, plane sprekkeflater Ja - Både uomvandlede og svakt omvandlede sprekkeflater Jw Tørre bergrom med mindre dypp eller fukt SRF Moderate spenninger Q 3-6 Dårlig til god bergmassekvalitet 3..3 Bergspenninger Det foreligger ingen informasjon om bergspenninger langs tunneltraseén. Utifra at det er lav til moderat bergoverdekning langs tunnelen (< 75 m) forventes det at bergspenningene er små ved tunnelen. Imidlertid er det ved andre tunneler i drammensgranitt erfart sprakeberg. Bergtrykksytringer i form av sprak forekom både ved Lieråstunnelen (, km nord for Linnes gård), Glitrevanntunnelen (nord for Drammen), Kobbervikdaltunnelen (Drammen sør) og Strømsåstunnelen (Drammen sør). Mesteparten av Lieråstunnelen har overdekning i størrelsesorden m. Til sammenlikning har mesteparten av tunnelen ved ny rv.3 bergoverdekning i størrelsesorden 5-75 m. Sprakeberget i Lieråstunnelen antas å skyldes høye/anisotrope residuale spenninger som har opphav i størkningsprosessen da bergarten ble dannet. 3.. Svakhetssoner og dypforvitring Berggrunnen langs tunneltraseén innehar flere svakhetssoner hvor bergmassene er oppsprukne eller oppknuste, og til dels forvitrede / leiromvandlede. Generelt stryker svakhetssonene i området mot N og NØ. På V-tegninger er kartlagte svakhetssoner tegnet inn med antatt forløp, og navngitt med enten nummer for svakhetssoner påvist ved grunnundersøkelser eller bokstav for svakhetssoner kartlagt ved kartstudier/flyfototolkning. Data fra magnetiske målinger utført av NGU er lagt inn på kartet. Disse målingene viser hvor det er sannsynlig at det er dypforvitring i berggrunnen. I det følgende beskrives svakhetssonene langs tunnelen. Påhugg vest til Fagerhaug/Gullaugkleiva Kartstudier viser at det er fire større svakhetssoner (A-D) som vil krysse tunneltraseén i dette området. I tillegg er det påvist syv svakhetssoner (-7) ved grunnundersøkelser. Ved boligfeltet sør for Linneslia viser grunnundersøkelser at det er flere soner med dårlig bergmassekvalitet. Seismisk profil viser at det ved pel 80-0 (pelnr. for senterlinje mellom løp) er en sone med hastighet 700 m/s (sone ). Langs profil 3 er det ved pel to lavhastighetssoner med hastighet 00 (sone ) og 3500 (sone 3) m/s.

14 Resistivitetsprofil indikerer en sone med tydelig reduksjon i resistivitetsverdien (ca. 000 ohmm) ved pel Det er mulig at denne sonen er den samme som er påvist ved seismisk profil 3. Sone A viser antatt forløp for denne sonen (mot NØ). Sonen fra resistivitetsprofilet har sideberg med resistivitet på ca ohmm. Resistivitetskontrasten er derfor ikke altfor stor og dette kan tolkes som at sonen er moderat oppsprukket. Mellom Linneslia og Kvernsletta går det er en markert kløft opp til Skapertjern i nordøstlig retning. Det forventes at kløften er en større forkastning (markert som sone A) som har forbindelse til Skapertjern. Geoelektriske målinger viser en strekning langs tunnelen ved pel (ca. 55 m) med resistivitetsverdier mellom ca. 500 og 000 ohmm i forsenkningen. Østre del av strekningen har også høye ip-verdier og dette tyder på at dette området kan ha spesielt dårlig og forvitret berg med leiromvandling. Magnetiske målinger fra NGU indikerer at det er sannsynlig dypforvitring nedover dalen og i området ved tunnelen. Kjerneborhull KB3 er boret gjennom Sone B. Boringen har påvist flere svakhetssoner hvorav den største (sone ) har en bredde på opp mot 6-7 m med tett oppsprukket og oppknust bergmasse. Fra 50 til 80 m dyp er det hyppig opptreden av leire på sprekker og i forvitret/omvandlet bergmasse. Vanntapsmålinger viser veldig lav permeabilitet i hullet. Ved pel ca. 000 er det en tydelig kløft i NV-SØ retning (sone B). På overflaten er sonen ca. 0 m bred. Sonen antas å ha forløp i retning av en vegskjæring i Kvernbakken. Skjæringen har svært omvandlet og forvitret bergmasse. Mellom Kvernsletta og Gullaugkleiva er det et dalsøkk med forgreininger mot NØ og ØSØ. Det antas at sone C er en større forkastning som står i kontakt med Sprengstoffdammen. På seismisk profil er det påvist to lavhastighetssoner ved sone C. Første sone er ved pel (bredde 6 m) og har hastighet 600 m/s. Andre sone er ved pel (bredde m) og har hastighet 3300 m/s. Seismisk profil indikerer en lavhastighetssone ved pel (bredde 30 m) med hastighet 3000 m/s. Sonen antas å sammenfalle med sonen på profil. Magnetiske målinger indikerer omfattende dypforvitring langs sone C, men akkurat over tunnelen er det ikke målt noe særlig dypforvitring i dette området (se V-tegninger). Kjerneborhull KB er boret gjennom sone C. Boringen bekrefter at dette er en svakhetssone med svært dårlig bergmassekvalitet. Borkjernene er i stor grad forvitret og omvandlet, og det er gjennomgående oppsprukket og til dels oppknust berg i hullet. Det er stedvis leiromvandling på sprekker og det er registrert flere leirslepper med 3-5 cm tykkelse. Den største svakhetssonen i hullet er ca. 0- m bred og har tett oppsprekning og flere oppknuste partier. Vanntapsmålingen viser veldig lav til moderat permeabilitet i borhullet. De høyeste lugeonverdiene ble målt langs de første ca. 80 meterne av hullet i både granitt med middels god kvalitet og i diabas med tett oppsprekning. Sone D har et usikkert forløp, men det er antatt at denne sonen stryker mot ØSØ. Sone D kan stå i kontakt med gårdsdammen ved Enga. Seismisk profil indikerer en lavhastighetssone ved pel 50-5 (bredde 50 m) med hastighet 3800 m/s. Seismisk profil indikerer en sone ved pel 80-0 (bredde 30 m) med hastighet 3500 /ms. Kjerneborhull KB som er boret 0

15 gjennom sone E har påvist en ca. 30 m langs strekning i midtre del av hullet med tett oppsprekning og stedvis oppknust berg. Det er hyppig opptreden av leire i dette området av hullet. Det er bare korrelasjon mellom kjerneboringen og seismikken i vestre del av det undersøkte området. Seismikken indikerer at det er stort område med dårlig berg her, men sannsynligvis er det bare vestre del av lavhastighetssonene som er en reell svakhetssone. Sone E har utgående i bergveggen rett på oppsiden av eksisterende rv.3. Sonen har forløp mot NØ og antas å krysse tunnelen ved pel ca. 60. Sonen består av flere sprekkesoner < m brede med omvandling. Totalt bredde på sonen er ca. 0-5 m. En mindre svakhetssone antas å følge en forsenkning i dalsiden vest for Sprengstoffdammen. Det er usikkert hvor denne sonen krysser tunnelen. Det er mulig at den er del av sone E. Fagerhaug til påhugg øst Sone F og G er registrert i bergveggen ovenfor dagens rv.3. Sone F er en 0,5 m bred knusningssone som antas å krysse tunnelen ved pel ca. 55. Sone G er en 5 m bred oppsprukken sone bestående av,5 m med diabas og deretter syenitt. Sonen antas å krysse tunnelen ved pel ca Noen titalls meter vest for Kovestad gård (pel 70) er det en dam med salamander. Det går en kløft i sørvestlig retning fra dammen. Det forventes å være en svakhetssone her med forløp NØ/SV (Sone H, pel ca. 75). Det antas at det er tette masser i bunnen av dammen og det antas som lite sannsynlig at dammen kan dreneres inn i tunnelen. Sone I er kartlagt i bergveggen ovenfor dagens rv.3. Kartstudier tyder på at denne sonen har et forløp mot NNØ slik at den krysser tunnelen ved Kovestad gård (pel 855/85). Geoelektriske målinger har påvist bergmasser med svært lav resistivitet (<300 ohmm) SØ for Kovestad gård ved pel Dette er tolket som en gang/knusningssone, muligens med leiromvandling. Det er derimot usikkert om det er en svakhetssone her eller om sonen har noen særlig utstrekning mot dypet da det er høy resistivitetsverdi på ca. 0 m dyp i dette området. Begrensninger i målemetoden kan også føre til at feil verdier blir målt på større dyp. Topografien i dette området tyder på at det kan være en svakhetssone (sone J) her som stryker mot ØNØ. Målingene tyder på at sonen faller mot SØ. Mellom Kovestad gård og sone J er det ca. 60 m av resistivitetsprofilet med verdier under 000 ohmm. Målingene indikerer at det er tett oppsprukken og vannførende bergmasse i dette området, og dette tyder på at det er finkornig granitt her. Den nærmeste blotning for finkornig granitt i området er ca. 00 m sør for Kovestad gård. Langs den resterende strekningen frem mot påhugget i øst er det kartlagt flere mindre svakhetssoner i bergveggen ovenfor dagens rv.3. Det antas at to av sonene har et forløp slik at de krysser tunnelen i påhuggsområdet ved pel henholdsvis ca. 360 og ca. 30.

16 Seismikkprofil 5 ved påhugget (pel ) viser at det er minst 5 m med hastighet 300 m/s (sone ) Grunnvann Drammensgranitten er generelt oppsprukket og inneholder ofte mye grunnvann i mer eller mindre åpne sprekker og kanaler. Overflatevann finner raskt veien ned i berggrunnen dersom denne ikke er tildekket av tette leirige masser. Gangbergartenes oppsprekking tilsier at disse er gode vannledere, men disse kan samtidig opptre som barrierer for strømning på tvers av gangene. I forbindelse med andre vegprosjekter i Drammensområdet er det utført målinger av permeabilitet (Lugeontester) i Drammensgranitten. Basert på disse målingene har man kommet frem til en sannsynlig gjennomsnittsverdi for hydraulisk ledningsevne (K) i Drammensgranitten på 0,5 0-7 m/s, mens målinger i enkelte soner viste betydelig høyere permeabilitet. I en måling ved en diabasgang fant man K = 3,5 0-7 m/s [ref.0]. I forbindelse med de tre kjerneboringene KB -3 er det utført vanntapsmåling som gir resultater i den samme størrelsesorden som tidligere er målt andre steder i Drammensgranitten. Målingene viser verdier i størrelsesorden < - 0 Lugeon (lav til moderat permeabilitet) med de høyeste verdiene (moderat permeabilitet) funnet i deler av KB. Resultatene kan tolkes slik at det er små innlekkasjer generelt i granitten, men i enkelte vannførende sprekkesoner kan det forekomme større innlekkasjer. Det er også registrert utstrømming av vann fra kjerneborhull KB og KB3. Dette tyder på at det er artesisk overtrykk i området der sprekkesoner står i kontakt med vann fra overliggende fjellparti. Kjerneborhullene er boret gjennom vannførende svakhetssoner som fører vann fra høyereliggende fjellpartier. Dette betyr at der tunnelen krysser svakhetssonene vil det være et vanntrykk som overstiger høyden opp til overliggende fjellpartier. Leirige løsmasser kan inneholde en del vann, men permeabiliteten i disse er så lav at de vil forsinke/redusere/hindre infiltrasjon til underliggende berggrunn, og i de fleste tilfeller føre til at regnvann/overflatevann renner av og ut i bekker og vann. Det er ingen kjente observasjoner av grunnvannsnivå verken i berggrunnen eller i løsmassene, men seismiske undersøkelser et par hundre meter sørøst for Kovestad antyder vannmettede masser - 3 m under terreng [ref.]. I tillegg er det gjort en rekke observasjoner av kildefremspring som stort sett ligger omkring kote 5 [ref.0] og [ref.], og samlet konkluderer [ref.] med at grunnvannet står relativt høyt i sentrale deler av området (platå ved Kovestad og ned mot Dauerudbekken). På jordet ved Linnes hvor det skal etableres kulvert er det tidligere avdekket artesiske forhold i lukket grunnvannsmagasin [ref.7].

17 3..6 Infiltrasjon og nydannelse av grunnvann Statens vegvesen [ref.] har kort vurdert vannbalansen innenfor et antatt influensområde for fjelltunnelen. Dette er satt til området oppstrøms tunnelen slik at både Skapertjern (i nord) og myrene øst for tjernet kommer med. Dette fordi lekkasjer til tunnelen vil kunne gi stor grunnvannssenkning, større infiltrasjon og mindre avrenning i området. Normalt vil ikke påvirkning gå så langt oppstrøms [ref.5], men området er inkludert da nedslagsfeltet til områdene langs tunnel strekker seg opp til tjernet og myrene. Basert på gjennomsnittsnedbør, avrenningskart, og fordampningsdata har man antatt et årlig tilsig på mm. Basert på dette og en tenkt lekkasje på 0 l / min / 00 m tunnel tilsammen for to løp forventes en lekkasje på 3-3 % av tilgjengelig vann i nedslagsfeltene til tunnelen. Avrenning blir dermed redusert tilsvarende dersom alt vannet tas fra overflaten. Det presiseres av Statens vegvesen [ref.] at lekkasjens størrelsesorden er tilfeldig valgt som utgangspunkt for beregningene. Dette er i tråd med nyere vurderinger av lekkasjekrav, og tidligere beregninger er således fortsatt gjeldende. Videre påpekes at det er mer realistisk at grunnvannsnivå vil synke i fjellmagasinet, men at avrenningen ikke blir særlig skadelidende. Dette gjelder særlig i østlige områder med store marine leiravsetninger, mens det i vestlige deler må forventes en større infiltrasjon av overflatevann. Basert på den samme nedbørsfeltinndelingen som benyttet i [ref.] er det utført innlekkasjeberegninger ved bruk av metodikk/formel beskrevet i [ref.5]. Under gitte forutsetninger for gjennomsnittlig hydraulisk ledningsevne, tunnelens dyp under grunnvannsspeilet (satt = dyp under terreng), og tunnelens radius kom man frem til en total innlekkasje i størrelsesorden 870 l/min, tilsvarende 3,5 l/min/00 m, uten noen form for tetting. Den anvendte metoden går ut fra at lekkasjefordelingen langs traséen er teoretisk proporsjonal med dybde under terreng. I virkeligheten fordeler lekkasjene seg ujevnt med forventet størst lekkasje der tunnelen har kryssende soner eller ganger. Svakhetssoner og ganger er nærmere omtalt under Kap Sårbarhet Statens vegvesen/jordforsk [ref.] har gjennomført en analyse av verdi og sårbarhet for geoog vannressurser for strekningen Dagslet-Linnes. Verdi vurderes faglig og skjønnsmessig, uttrykt gjennom områdets tilstand og egenskap. Sårbarhet bestemmes av hvor vidt tiltaket vil medføre negativ endring i det definerte området. For grunnvann og overflatevann vurderes sårbarhet ut fra om ressursen båndlegges, forringes eller går tapt. Andre interesser knyttet til disse ressursene, slik som jordbruk og landskapsbilde etc., er ikke vurdert. Landbruksdrift i området anses ikke sårbar mht. senkning av grunnvannstand. Det forventes lav permeabilitet i de marine avsetningene som utgjør dyrket mark over tunnelen, og at plantene fortrinnsvis baserer sin vannhusholdning på tilgjengelig vann i umettet sone. Flere antatte svakhetssoner og ganger har en orientering som krysser planlagt trasé for fjelltunnel. Ved tunneldrift uten vanntetting vil vann i sprekker og svakhetssoner drenere mot tunnelen og derigjennom forårsake senkning av grunnvannstand i berggrunnen, og potensielt også i overliggende løsmasser. Borebrønner i fjell kan helt eller delvis miste vannet, og 3

18 innvirkning på grunnvannsnivå i gravde løsmassebrønner kan heller ikke utelukkes. Det samme er tilfellet for bekker, vann og tjern som står i kontakt med grunnvannet. Kort oppsummert konkluderer [ref.] med både liten, middels og stor verdi på grunnvannsressursene i området, avhengig av opptreden og bruksområde: liten i boligfelt med annen vannforsyning og stor i aktive brønner. Tilsvarende vurdering er gitt for sårbarhet: liten i boligfelt og middels stor i områder med høytstående grunnvann som kan dreneres. Det bemerkes at vurderingene som omtales av [ref.] ikke inkluderer energibrønner, kun grunnvann som drikkevannsressurs og til landbruksformål. Det antas at det finnes energibrønner i boligfeltet som vil bli berørt av en evt. senkning av grunnvannet, noe som vil heve verdi og sårbarhet her. Per i dag foreligger ingen informasjon om energibrønner og en kartlegging av energibrønner bør gjennomføres i neste planfase. Det er registrert flere kilder hvor grunnvann kommer ut av sprekker i fjellet ([ref.0] og [ref.]). Utstrømning på leirgrunn gjør at vannet samles til små dammer som benyttes som vannkilde for dyr på beite. Verdi for disse er derfor satt til middels. Kildene vurderes å ha stor sårbarhet for grunnvannssenking. Videre vurderes ravinedalsystemet i Daueruddalen som helhet å ha regionale naturverdier, trolig også nasjonal verdi, og det er vurdert som stort potensial for funn av mange rødlistearter [ref.5]. Overflatevann er av [ref.] vurdert å ha liten til middels verdi, men å ha liten sårbarhet da det ikke brukes til kraftproduksjon eller drikkevann. Det påpekes at uten tetting vil det være fare for drenering av vassdrag knyttet til Skapertjern og Sprengstoffdammen og det betegnes videre som dramatisk dersom Spengstoffdammen skulle tømmes. Det er registrert sårbare arter slik som småsalamander og storsalamander i gårdsdammen ved Kovestad og det antas at det samme er tilfelle i gårdsdammen ved Enga [ref.5]. Gårdsdammen ved Kovestad antas å ligge på leirgrunn og får sin tilførsel fra overflatevann, og antas derfor lite sårbar for grunnvannssenkning. Foruten tilførsel av overflatevann får dammen ved Enga bidrag fra kildeutspring fra fjellsprekker [ref.], og anses således mer sårbar for grunnvannssenkning enn ved Kovestad. Tidligere undersøkelser ved eksisterende kryss på Linnes viser at boringer gjennom leirlaget skaper artesiske brønner. Poretrykksmålinger viste poreovertrykk i leira allerede i 6 m dybde. Det er sannsynligvis påtrykk av vann fra fjellmassivet i øst som skaper overtrykket og trykkforholdene nærmere påhugg bør dokumenteres før anleggsfasen. Det er utarbeidet overvåkningsprogram for grunnvann og overflatevann (Vedlegg 6). Overvåkning er ikke satt i gang på tidspunktet for utarbeidelse av denne rapporten. Det bemerkes at overvåkningsprogrammet må være gjenstand for endringer dersom/når nye opplysinger fremkommer gjennom nye undersøkelser eller dokumentasjon.

19 3.5 Grunnforhold ved påhuggsområdene Tegninger i målestokk :00 og :500 er utarbeidet for påhuggene i hver ende av tunnelen (tegn. V007,008,00,0,05,0,05) Forskjæring/påhugg vest Påhugget i vest ved Linnes vil bli etablert i et skogsbelte mellom byggefeltet i øst og jordet til Linnes gård i vest, se Foto og Vedlegg. Området er i hovedsak dekket med løsmasser og i tillegg er det en mindre bergvegg i enden av skogen hvor påhugget skal legges. I påhuggsområdet må det påregnes dagberg med økt oppsprekning og forvitring. Det forventes at oppsprekningsmønsteret i bergmassene i stor grad vil gi god stabilitet i skjæringene, men enkelte steile sprekker vil kunne gi utglidninger. Det er planlagt at påhuggene for de to tunnelløpene skal være forskjøvet i forhold til hverandre, dette på grunn av at terrenget i påhuggsområdet faller av i sørvestlig retning. Forskjæringene går fra påhuggene og gjennom jordet til Linnes gård. Utførte grunnboringer indikerer løsmasseavsetninger med tykkelser på opp mot mer enn 5 m på jordet. Østgående retning Påhugget for østgående løp er lagt til pel ca. 5. Grunnboringer utført sør og vest for påhugget viser ca. m løsmassemektighet. Terrenget ligger med helning opp mot 5: ved påhugget. Bergoverdekning i påhugget forventes å være ca. 6- m. Høyden til forskjæringen blir ca. 5 m ved påhugget og den forventes å avta jevnt utover (skjæringshøyden er ca. 3 m ved pel 380). Vestgående retning Påhugget for vestgående løp er lagt til pel ca. 3. Det er påvist berg i dagen både foran og bak påhugget. Terrenget ligger med helning : eller brattere ved påhugget. Bergoverdekning i påhugget er ca. 7-8 m. Høyden til forskjæringen er ved påhugget ca. 7 m og frem mot pel 370 synker den gradvis ned mot ca. 6 m. Det vil bli et betydelig inngrep i dette området med forskjæringer og to påhugg med store tverrsnitt. Det anses som nødvendig med ytterligere undersøkelser og optimalisering av påhuggene i neste planfase. 5

20 Foto. Modell som viser kulvert ved Linnes gård. Foto. Påhuggsområdet ved Linnes. Påhugget blir lagt til bergknausen i bakgrunnen. Forskjæring/påhugg øst Påhugget i øst vil bli etablert i den vestre siden av Daueruddalen, se Foto 3. Området her er dekket med marine leiravsetninger med mektighet på opp mot 5 m. Det er ingen kjente bergblotninger i dette området av Daueruddalen. Nærmeste bergblotning er ved et gammelt dagbrudd øst for Hval. På bakgrunn av grunnboringer foretatt i området forventes det ikke å være kvikkleire her. 6

21 Forskjæringen i øst vil bli etablert med spuntet byggegrop der spunten fordybles med vertikale bolter ned i berg. Berget rundt påhugget vil således bli utsatt for horisontale krefter fra spunten. Bergsikringen i påhugget må derfor dimensjoneres for å ta laster fra spuntfoten. Påhugget for øst- og vestgående løp er lagt til pel ca Grunnboringer viser at påhuggene får ca. 5-6 m bergoverdekning og at det er 6-7 m løsmassetykkelse ovenfor påhugget. Begge løp får en kombinert løsmasse- og bergskjæring ved påhuggene. Høyden på bergskjæringen blir ca. 3- m og løsmassene ovenpå har en tykkelse på ca. 7 m. For østgående retning synker bergskjæringens høyde gradvis og den er ved bakkeplan ved pel ca der løsmassedekket har mektighet opp mot -0 m. For vestgående retning blir bergskjæringen lengre og her synker bergskjæringshøyden ned til ca. 5-6 m ved pel Løsmassetykkelsen synker gradvis ned mot 0,5 m ved pel Det er utført seismiske undersøkelser langs et profil over tunnelen som ender omtrent 0 m i fra påhugget. Enden av profilet indikerer en mulig svakhetssone og denne sonen kan gå inn i påhugget. Det er aktuelt å utføre supplerende seismikk ved påhugget for å undersøke bergmassen her. Det er vanskelig fremkommelighet til påhugget pga. at terrenget skrår bratt nedover mot Daueruddalen. Etablering av anleggsveg til påhugget vil derfor bli krevende. Foto 3. Påhuggsområdet ved Dagslet. Påhugget er lagt til den bratte delen av skråningen. 7

22 Foto. Modell som viser påhuggsområdet i øst og bru over Daueruddalen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Drivemetode Det er planlagt at tunnelen skal drives med konvensjonell boring og sprenging. Driving av tunnelen vil foregå fra Linnes siden blant annet fordi etablering av riggområde og påhugg er enklere på denne siden av tunnelen. Tunnelene vil også gå på stigning mot Dagslet slik at tunnelvann ledes med selvfall ut av tunnelen. I områder ved kryssing av svakhetssoner og vannførende soner forventes redusert inndrift hvor det kan bli nødvendig med omfattende injeksjon, reduserte salvelengder og oppdelt profil.. Stabilitet og sikring Tunnelen vil gå gjennom drammensgranitt og eruptivganger av syenitt og diabas. Drammensgranitten er en massiv og sterkt bergart som generelt gir gode driveforhold unntatt ved svakhetssoner. Gangbergartene er ofte tett oppsprukne og kan være svært vannførende. Det forventes at tunnelen vil påtreffe ca. svakhetssoner i tillegg til mange eruptivganger. Svakhetssoner kan påtreffes både i granitten og i forbindelse med ganger. Eruptivgangene har gjerne tettere oppsprekning og dårligere friksjon på sprekker enn sideberget og dette medfører økt sikringsbehov ved passering av disse. I forbindelse med svakhetssoner kan bergmassene være kraftig oppsprukket eller oppknust, betydelig leiromvandlet og svært vannførende. 8

23 Det er utført kjerneboringer gjennom de antatt største svakhetssonene, sone A, C og D. Borhull KB som er boret gjennom sone C viser at det er 00 m med gjennomgående tett oppsprukket berg som stedvis er oppknust. Nederste 0 m av hullet viser spesielt dårlig berg med lav RQD verdi og mye desintegrert og leiromvandlet bergmasse. Borhull KB som er boret gjennom sone D viser bedre bergmassekvalitet med middels til høy RQD og lite oppknust berg. Det er en del tett oppsprukkede soner og en omtrent 5 m bred svakhetssone med desintegrert og delvis leiromvandlet bergmasse. Borhull KB3 som er boret gjennom sone A har i stor grad lave RQD verdier og en betydelig svakhetssone på ca. 70 m dyp med tett oppsprekning og oppknusning, og desintegrert og delvis leiromvandlet bergmasse. Vanntapsmålinger i hullene indikerer generelt lav permeabilitet i bergmassen og svakhetssoner. Bare i KB ble det målt moderate lugeonverdier, da i forbindelse med en tett oppsprukket diabasgang og en strekning i granitten med middels god bergmassekvalitet. Orienteringen av de fleste svakhetssonene forventes å være stabilitetsmessig gunstig i forhold til retningen av tunneltraséen. De fleste svakhetssonene i området vil krysse tunnelen med moderat til stor vinkel. De tre største sonene (sone A, C og D) forventes å krysse tunnelen med stor vinkel. Likeledes er mesteparten av tunnelen gunstig orientert i forhold til de mest utbredte hovedsprekkesettene i området. Bergoverdekningen varierer fra ned mot 5 m i påhuggene og opp til ca. 75 m. I forbindelse med forkastningssonene (sone C og D) ved Fagerhaug går bergoverdekningen ned til ca. 3 m (pel ca. 070). Stabilitetsmessig er graden av bergoverdekning i utgangspunktet tilstrekkelig langs tunnelen. Bergsikring i tunnelen vil i hovedsak bestå av en kombinasjon av bolter og fiberarmert sprøytebetong. Ved kryssing av svakhetssoner vil det bli aktuelt med redusert salvelengde og tung sikring i form av forbolting, og armerte sprøytebetongbuer. Ved kryssing av leirsoner kan det være aktuelt med spesielt dimensjonert sikring og eventuelt full utstøping. Sålestøp kan også bli aktuelt i de dårligste svakhetssonene. Det forventes at spesielt svakhetssone A og C, og muligens D, vil gi utfordrende driveforhold hvor det vil kreves tung bergsikring i form av forbolting, sikringsbuer-/betongutstøpning, og reduserte salvelengder. De andre svakhetssonene forventes å kreve tett bolting og sprøytebetong, og i noen tilfeller tyngre sikring med forbolter og sikringsbuer. Erfaringer fra andre anlegg viser at drammensgranitten ofte forvitrer langs sprekker slik at stabiliteten i bergmassene reduseres over tid. Det kan få konsekvenser for stabilitetsforholdene og medføre vedlikeholdsrensk og ettersikring i driftsfasen. For å oppnå tilfredsstillende stabilitet ved påhuggene bør det være minimum 5 m bergoverdekning i påhugget. Litt inn for påhugget i øst er det påvist en lavhastighetssone og det er mulig at denne sonen fortsetter helt frem til påhugget. Med bare 5 m bergoverdekning, mulig svakhetssone og laster påført berget fra spunten over påhugget så kan det bli behov for omfattende sikring ved dette påhugget.

24 Fordelingen av bergmasse- og sikringsklasser i tunnelen er vist i Tabell. Sikringsklassene er utarbeidet av Statens vegvesen [ref.]. Sikringsklassene går fra I til VI, hvor klasse I gir minst sikring og klasse VI gir tyngst sikring. Det som inngår av sikring til hver klasse er vist i Tabell 3. Bergmasseklasse/sikringsklasse i tunnelen er vist under profilene på V-tegningene i målestokk :000. Fordelingen av sikringsklasser er kun en prognose for å vise de seksjonene hvor det er antatt moderat, systematisk eller tung sikring. Bergmasseklassene er basert på feltregistrering og grunnundersøkelser. Fordelingen av sikringsklassene er basert på en skjønnsmessig vurdering utifra bergmasseklassene og erfaringer fra andre anlegg. Feltkartlegging og grunnundersøkelsene indikerer at bergmassene langs tunneltraséen i hovedsak er i bergmasseklasse C og D. De korresponderende sikringsklassene II og III tilsier sikring med systematisk bolting og sprøytebetong. Det forventes at ca. 0 % av tunnelstrekningen vil kreve tyngre sikring i henhold til sikringsklasse IV til VI. Det er også anslått at % av tunnelen vil være i bergmasseklasse A/B og sikringsklasse I. Til denne sikringsklassen inngår spredt bolting og systematisk sprøytebetong. I utgangspunktet forventes det at tunnelen vil kreve systematisk bolting uansett hvilken bergmasseklasse tunnelen er i. Det kan derimot ikke utelukkes at sikringsklasse I kan anvendes hvis bergmassen er meget homogen og lite oppsprukket over lengre strekninger. Tabell. Fordeling av bergmasse- og sikringsklasser i tunnelen. Bergmasseklassene er basert på feltregistrering og grunnundersøkelser. Fordelingen av sikringsklassene er basert på en skjønnsmessig vurdering utifra bergmasseklassene og erfaringer fra andre anlegg. Det er forutsatt en gjennomsnittlig tunnellengde lik 876,5 m for de to løpene. Bergmasseklasse Lengde Andel Sikringsklasse Lengde Andel A/B 55 3,5 I 55 3,5 C 780,5 II 780,5 D ,0 III ,0 E 85 0,0 IV 83,5 F 0 0,0 V 83,5 G 0 0 VI 0,0 0

25 Tabell 3. Sammenhengen mellom bergmasseklasser (Q-systemet) og sikringsklasser permanent sikring (fra Håndbok 0 Vegtunneler, tabell 7.). Bergmasse klasse A/B C D E Bergforhold Q-verdi Lite oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand > m. Q = 0 00 Moderat oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand 0,3 m. Q = 0 Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt skifrig bergmasse. Midlere sprekkeavstand < 0,3 m. Q = Svært dårlig bergmasse. Q = 0, Sikringsklasse Permanent sikring Sikringsklasse I - Spredt bolting - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, ned til m over såle Sikringsklasse II - Systematisk bolting (c/c m), endeforankrete, forspente, gyste - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle Sikringsklasse III - Sprøytebetong B35 E000, tykkelse 00 mm eller mer - Systematisk bolting (c/c,5 m), endeforankrete, endeforankrete som gyses i ettertid, eller gyste Sikringsklasse IV - Forbolting ved Q < 0,, ø5 mm, maks c/c 300 mm - Sprøytebetong B35 E000, tykkelse 50 mm - Systematisk bolting, c/c,5 m, gyste - Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,, buedimensjon E30/6 ø0 mm, c/c 3 m, buene boltes systematisk c.,5 m, lengde 3 m - Sålestøp vurderes F G Ekstremt dårlig bergmasse. Q = 0,0 0, Eksepsjonelt dårlig bergmasse, stort sett løsmasse. Q < 0,0 Sikringsklasse V - Forbolting, c/c mm, ø3 mm eller stag (selvborende). - Sprøytebetong B35 E000, tykkelse mm - Systematisk bolting, c/c,0,5 m, gyste - Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+, ø0 mm, c/c,5 m, buene boltes systematisk c.,0 m, lengde 3 6 m - Armert sålestøp, pilhøyde min. 0 % av tunnelbredden Sikringsklasse VI - Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt

26 .3 Setnings- og rystelsesskader Bygg nær tunnelen kan påføres skader både fra sprengningsrystelser og ved setningsskader hvis grunnvannet drenes inn i tunnelen. Der det er fare for skader på bygg på grunn av tunnelarbeidene bør det utføres tilstandsvurdering for alle bygg i området der tunnelen går. Vurderingen bør være gjennomført før byggestart. Samtidig med tilstandsvurderingen bør fundamenteringsmåte for alle bygg i området nær tunnelen kartlegges. Dette vil gi kunnskap om potensialet for setningsskader langs tunneltraseén. For å unngå rystelsesskader vil det måtte settes krav til maksimale rystelser ved sprengningen. Grenseverdier for rystelser bestemmes på bakgrunn av krav gitt i NS8 [ref.3]. Det vil bli behov for å plassere ut rystelsesmålere langsetter tunnelen, spesielt i byggefeltet i vestre del av traseén. I byggeplanfasen må det gjøres en vurdering ved hvor rystelsesmålere skal utplasseres. Tilstandsvurdering og kartlegging av fundamenteringsmåte bør gjøres ved bebyggelsen ved Enga og ved gårdene Kovestad, Hval og Mørk, og innenfor en korridor på m i fra tunnelen i byggefeltet mellom Linnes og Fagerhaug.. Lekkasjer og tetting Utifra de utførte kjerneboringene forventes det at permeabiliteten i bergmassene i området generelt er lav. I forbindelse med enkelte sprekkesoner er det påvist moderat permeabilitet. Utstrømming av vann i borhullene og moderate Lugeonverdier i enkelte soner tyder på at enkelte sprekkesoner i de største svakhetssonene står under artesisk trykk. Innlekkasjer i tunnelen kan føre til uønsket drenering av grunnvann. Ut i fra risiko for drenering av grunnvann langs tunneltraseén er det foreslått tetthetskriterier og tettetiltak. Kriteriene og tiltakene er basert på retningslinjer gitt av NFF (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk) [ref.0]. Det er foreslått et krav til samlet innlekkasje i de to tunnelløpene på 0 og eventuelt 0 liter/minutt/00 m tunnel avhengig av område/strekning og sårbarhet. Et krav på 0 liter/minutt/00 m anses som middels strengt og det benyttes der grunnvannssenkning kan føre til setningsskader på bygg, og senkning av grunnvannsnivået med påfølgende drenering av kilder, vann, bekker, grunnvannsbrønner etc. Et krav på 0 liter/minutt/00 m anses som moderat strengt og det benyttes der det er mindre sensitive omgivelser. Tetthetskriterier/tetteklasse er angitt på profilet på tegning V-00. Tetteklasse og viser til et krav på henholdsvis 0 og 0 liter/minutt/00 m tunnel. Til tetteklasse inngår systematisk sonderboring og behovsprøvd forinjeksjon basert på innlekkasje i sonderhull. Til tetteklasse inngår systematisk forinjeksjon. For kostnadsberegninger til reguleringsplan er det som utgangspunkt lagt opp til injeksjon med m lange hull og injeksjon for hver tredje salve. Ved tetteklasse og benyttes ofte en hullavstand på ned mot henholdsvis,5 og,0 m rundt tunnelkonturen. Injeksjonsprosedyren vil måtte tilpasses bergforholdene underveis i drivingen.

27 Tetteklasse benyttes utenom de mest sårbare områdene. Dette gjelder i hovedsak i østre halvdel av tunnelen hvor overflaten har dyrket mark og skog (pel ca ). Basert på erfaringer fra andre nyere anlegg forventes det at omtrent halvparten av strekningen med tetteklasse vil bli forinjisert. Tetteklasse må benyttes i områdene rundt svakhetssonene som kan være i kontakt med Skapertjern, Sprengstoffdammen og gårdsdammene ved Enga og Kovestad, samt kilder og grunnvannsbrønner. Dette gjelder spesielt i områdene ved sone A, C, D og E. Fra påhugg vest og frem til ca. pelnr. 50 er det i tillegg tett bebyggelse hvor det kan være setningsutsatte bygninger og det er derfor som utgangspunkt foreslått å benytte tetteklasse langs hele denne strekningen (pel ca. 3-50). Tetthetskravet langs denne strekningen kan modereres hvis det fremkommer opplysninger som tilsier at deler av byggefeltet er fundamentert på berg. Ut fra erfaring ved målinger av grunnvannstanden og innlekkasje i tunnelen vil det på enkelte strekninger kunne bli behov for innskjerping av de angitte innlekkasjekrav..5 Plassering av tverrforbindelser, havarilommer og tekniske bygg I tunnelen skal det etableres havarinisjer og gangbare tverrforbindelser som rømningsveger mellom tunnelløpene. Statens vegvesens Håndbok 0 [ref.] gir krav til maksimal avstand mellom tverrforbindelser og havarilommer. Kravene er veiledende og under prosjekteringen av tunnelen er det viktig å unngå for store bergrom der det er spesielt dårlige bergforhold. For å unngå å legge utvidelsene til steder med svakhetssoner har det vært nødvendig å benytte flere tverrforbindelser og havarilommer enn det som håndboken tilsier. Det er spesielt viktig å unngå å legge utvidelser til området ved Kvernsletta-Fagerhaug hvor det er svært dårlige bergforhold. Det kan være at noen av utvidelsene kan ha større avstand i mellom hverandre enn det som er foreslått hvis bergforholdene viser seg å være bedre enn antatt under driving. Det kan også være aktuelt å avvike fra kravene i Håndbok 0 (øke avstand utover kravet), men det må da gjøres en vurdering av økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser i hvert enkelt tilfelle. Det skal også etableres bergrom for teknisk bygg i tunnelen som skal kombineres med havarilommer. Disse byggene er det i utgangspunktet tenkt at skal legges i mellom tunnelløpene. På grunn av at spennet i tunnelen blir svært stort der bergrommene etableres så er det planlagt at byggene plasseres i yttersiden av tunnelløpene. I følge Statens vegvesen må det være et teknisk bygg i området ved Fagerhaug/Gullaugkleiva. Det er forslått at det bygges et teknisk bygg for hvert tunnelløp på hver side av Fagerhaug/Gullaugkleiva. Byggene er trukket så lang bort fra de store svakhetssonene som mulig. Et teknisk bygg skal også etableres nært påhugget i øst. Her forventes bergforholdene å være bedre. Foreslått plassering av tverrforbindelser, havarilommer og tekniske bygg er vist på V- tegninger. 3

28 .6 Anvendelse av tunnelstein Det er planlagt at tunnelsteinen skal benyttes til utfylling i veglinjen, i Drammens havn og ved andre nærliggende prosjekter. Det antas at drammensgranitten er godt egnet til dette formålet. Det er ikke gjennomført noen undersøkelser av granittens bergtekniske egenskaper, men på generelt grunnlag kan følgende sies om granittens egnethet til ulike formål: Betongtilslag Den grovkornige granitten anses for å være egnet som betongtilslag da den har generelt høy trykkfasthet og lavt innhold av glimmer. Den finkornige granitten kan derimot gi alkalireaksjoner pga. finkornet kvarts og denne bergarten kan derfor være uegnet til dette formålet. Vegbygging Granitt er generelt egnet som ballastpukk og til underbygging for veg. Finkornet granitt er generelt egnet til øvre forsterkningslag, mens grovkornet granitt kan brukes i nedre forsterkningslag. Fyllmasse Som fyllmasse er Drammensgranitten generelt godt egnet. Granitt er kjent for å gi ut radioaktiv stråling, og hvis bergarten skal benyttes som fylling under bygg bør bergarten testes for radon. Hvis sprengsteinen skal benyttes til vegformål må den testes i henhold til retningslinjer gitt i Statens vegvesens Håndbok 08/Vedlegg 3 [ref.8]..7 Geoteknisk kategori Eurocode 7 med nasjonalt tillegg [ref.7] stiller krav til fastsettelse av Geoteknisk kategori for grunnarbeidene i forbindelse med tunnel og forskjæringer. Geoteknisk kategori definerer omfang av geotekniske/ingeniørgeologiske undersøkelser og kontroll. [ref.6] gir retningslinjer for fastsettelse av Geoteknisk kategori på bakgrunn av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Tunnelen vil gå gjennom granitisk berggrunn som i utgangspunktet anses for å gi rimelig gode driveforhold. Tunnelen krysser derimot to større forkastningsområder (pel og ) med påvist svært dårlig berg og dypforvitring. Samtidig er påhuggsområdet i øst dekket av marine avsetninger slik at bergforholdene her i stor grad er ukjent. Seismiske undersøkelser tyder på at det kan være svakhetssoner inn mot dette påhugget. Tunnelens første del frem mot pel ca. 00 vil gå gjennom tett bebyggelse og kryssende svakhetssoner i dette området kan potensielt drenere større vann lengre opp i terrenget. På bakgrunn av disse forhold vurderes vanskelighetsgraden for å være middels til stor for prosjektet. Grunnundersøkelser har påvist strekninger langs tunnelen med spesielt dårlige bergforhold (pel og ) og bergoverdekning ned mot 5-30 m (pel ). Pålitelighetsklassen er på bakgrunn av dette valgt til CC/RC3.

29 På bakgrunn av pålitelighetsklassen og vanskelighetsgraden settes prosjektet til Geoteknisk kategori 3..8 Forslag til videre undersøkelser Frem mot byggestart anbefales følgende videre arbeid og supplerende grunnundersøkelser:. Det bør settes i gang et overvåkningsprogram for grunnvann slik som foreslått i Vedlegg 6. Det er blant annet foreslått etablering av tre overvåkningsbrønner langs tunnelen og etablering av overvåkningsutstyr i forbindelse med bekk ned fra Skapertjern og i Sprengstoffdammen. På bakgrunn av befaring med boreentreprenør Ruden Ltd. og dialog med grunneiere er det foreslått egnede steder for boring av de tre brønnene. Foreslått plassering er vist på kartet (Vedlegg ) i Vedlegg 6.. Det bør utføres en kartlegging av private brønner i området langs tunneltraseén ved neste planfase. 3. I forbindelse med etablering av overvåkningsbrønner vil det være hensiktsmessig å foreta borehullslogging / måling av geofysiske parametere i brønnene for å innhente ytterligere kunnskap om bergforholdene. Disse undersøkelsene supplerer kjerneboringene og gir mer kunnskap om blant annet oppsprekning og leiromvandling i berggrunnen. Ved disse undersøkelsene er det også mulighet for å gjennomføre rimelige bergspenningsmålinger og behovet for disse målingene kan vurderes nærmere i neste planfase. Det anbefales at borehullslogging utføres i brønn OB da det er foreslått at denne skal bores gjennom den antatt største svakhetssonen som krysser tunnelen. Det vil også være en fordel å bore et ekstra borehull med brønnboreriggen gjennom svakhetssone 8 ved pel ca. 60 for å undersøke karakteren til denne sonen. Boringen kan kombineres med borehullslogging for å undersøke oppsprekning og leiromvandling.. Fundamenteringsmåte og tilstand ved alle bygg i nærheten av tunneltraseén må kartlegges. Det foreslås at alle bygg innenfor en korridor på 00 m i fra tunnelen tas med. Korridoren kan utvides i områder hvor det er spesielt vannførende svakhetssoner og der hvor det er sannsynlig at bygg er fundamentert på leire (bla. Enga, Kovestad, Mørk) 5. Det vil være nødvendig å sette ut rystelsesmålere på bygg i nærheten av tunnelen. Omfang og plassering må vurderes nærmere i byggeplanfasen. 5

30 6. Det kan være aktuelt å foreta bergtekniske tester på granitten. Dette må vurderes nærmere etter at videre planlegging av bruksområdene for tunnelsteinen er kartlagt. Til laboratorietesting kan kjerneprøvene fra borhull KB-3 benyttes. 7. Det anbefales at kjerneprøvene fra borhull KB-3 lagres frem til tunnelen er ferdig bygget. Det kan være behov for å benytte kjernene til videre planlegging i senere planfaser. Det er viktig at kjernene ikke kommer i kontakt med vann. Ved lagring utendørs må kjernekassene dekkes til med for eksempel presenning. 8. Påhuggsområdene må optimaliseres ytterligere og det kan bli aktuelt med supplerende grunnundersøkelser, spesielt ved påhugget i øst. 6

31 5 Referanser. Sweco Norge AS, 0/03. Rv.3 Dagslet-Linnes. Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport. Ruden Ltd, 08/0. Rv.3 Dagslet-Linnes. Geoelektriske målinger. 3. Norsk standard, 0/0. NS8-:0. Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk - Del : Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.. Geophysix, 0/0. Rv.3 Dagslet-Linnes. Rapport refraksjonsseismikk. Prosjekt nr Statens vegvesen Region sør, 0/0. Rv. 3 Linnes-Dagslet. Kartlegging av viktige naturmiljø. 6. Norsk bergmekanikkkgruppe, 08/0. Veileder for bruk av eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. 7. Statens vegvesen Region sør. Ressursavdelingen, 06/0. Geoteknikk. Rv3 Dagslet- Linnes, delstrekning Linnes. 8. Statens vegvesen, 0/0. Normaler. Håndbok 08. Vegbygging.. Norges Geologiske Undersøkelse, 00, Berggrunnskart Drammen 83 M : Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 06/00. Håndbok nr. 06. Praktisk berginjeksjon for underjordsanlegg.. Statens vegvesen Teknologiavdelingen, 05/00. Rapport nr Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler.. Statens vegvesen, 03/00. Normaler. Håndbok 0. Vegtunneler. 3. Ramberg, I, m.fl., 007. Landet blir til. Norges Geologi. Statens vegvesen Region sør. Ressursavdelingen, 06/007. Hovedvegsystemet i ytre Lier. Temarapport. Skisseprosjekt tunneler. 5. Olesen, O Aktsomhetskart for tunnelplanlegging. Østlandsområdet. Geofysisk tolkning av tropisk dypforvitring. Målestokk : Norges Geologiske Undersøkelse. 6. Statens vegvesen Region sør. Ressursavdelingen, 07/005. RV3 Linnes-E8. Geologisk rapport. 7

32 7. Norsk Standard, /00. NS-EN 7-:00+NA:008. Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. 8. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Teknologiavdelingen Miljø- og samfunnstjenlige tunneler. Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø.. Norges Geologiske Undersøkelse, 003, Berggrunnskart Lier 8 M : Statens vegvesen Buskerud, /000. RV3 Dagslet-Linnes. Geofaglige undersøkelser i tunnelsonen.. Statens vegvesen Buskerud, /. Oppdrag Fd 38B rapport nr.. RV3 Linnes- Dagslet. Geo- og vannressurser. Analyse av verdi og sårbarhet.. Statens vegvesen Buskerud, 06/. Oppdrag Fd 38B rapport nr.. RV3 Linnes- Dagslet. Geologisk rapport. 3. Statens vegvesen Veglaboratoriet, 08/0. Oppdrag F-77A rapport nr.. RV8 Ny tunneltrase Dagslet-Linnes.. Statens vegvesen Veglaboratoriet, 06/0. Oppdrag F-83A rapport nr.. Seismiske undersøkelser. Dauerrudalen-Kovestad gård. 5. Kalrsud, K., 87. Tetthetskriterier i forbindelse med fjelllinjetunnelen gjennom Oslo. Intern NGI-rapport, 565- (kopi av artikkel/foredrag til Bergmekanikk/Geoteknikkdagen 87) 8

33 Vedlegg Bilder tatt ved befaring Bilde. Vegskjæring ved Kvernsletta. Bilde. Naturlig skjæring i brattkant øst for Gullaugkleiva.

34 Bilde 3. Gammel jernbanetunnel 0 m nordøst for pel 050.

35 Bilde. Gammel jernbanetunnel.

36 Bilde 5. Diabas- og syenittganger på utsiden av gammel jernbanetunnel. Bilde 6. Hulrom ved påhugg vest.

37 Vedlegg 3 Sprekkekartlegging Sprekkekartlegging utført av NVK (langs hele tunneltraséen) [ref.0]:

38 Sprekkekartlegging pel ca : Antall sprekker øker med per sirkel

39 Sprekkekartlegging pel ca : Antall sprekker øker med per sirkel

40 Presentasjon av sprekkemålinger i sprekkerose og stereoplott Utdrag fra NBGs Håndbok nr. : Engineering Geology and Rock Engineering [8] SWECO

41 SWECO

42 SWECO

43 RV3 Dagslet-Linnes Vedlegg - Q-verdier registrert i felt Lokalitet Pel Nord for 780 Nord for 800 Nord for Nord for Bergtype Granitt, grovk. Granitt, grovk. Granitt, grovk. Granitt, grovk. Diabas Granitt, fink. Granitt, grovk. Granitt, grovk. Granitt, fink. Granitt, grovk. RQD Jn Jr,5,5,5,5,5,5,5,5,5 Ja,5,5,5,5 Jw SRF Kommentar Svakhetssone Jord, knusning i sprekker Q , Bergm.klasse D-C D-C B C E-D C D-C C D D-C

44 Vedlegg 5 Beskrivelse av borkjerner Borhull KB- Det er foretatt klassifisering av bergkvalitet i henhold til Norges Geotekniske Institutts Q- system. Q-verdien er basert på parameterne RQD, J n, J r, J a, J w og SRF vurdert ut i fra bergmassens oppsprekkingsgrad og antall sprekkesett (RQD/J n ), sprekkeruhet og sprekkemateriale (J r /J a ), vann- og spenningsforhold (J w /SRF). Q-verdien gir grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak ved forskjellige spennvidder og bruksområder. Borhull KB- er boret ved Kvernsletta ved ca. pelnr. 0 med retning ca. N36 og fall 56. Borhullets lengde er, m. Bergartsbeskrivelse Størsteparten av borhullet går gjennom finkornig granitt. Korte seksjoner går gjennom diabas og syenitt. Mer enn halvparten (58%) av granitten klassifiseres som middels til svært godt berg i følge Q-systemet. Mesteparten av syenitten klassifiseres som dårlig til middels berg. Mesteparten av diabasen klassifiseres som svært dårlig til middels berg. Oppsprekningsgrad og bergkvalitet Det er registrert både naturlige og mekaniske sprekker i kjernen. De mekaniske sprekkene er forårsaket av selve boringen, mens naturlige sprekker finnes i bergmassen fra før. Borhullets RQD-verdier varierer mellom 0 og 00 %, med gjennomsnitt på 57 %. Langs borkjernen er det stort sett registrert tre til fire sprekkesett og sporadiske sprekker. Deler av bergmassen har også to sprekkesett. Det er også registrert mange oppknuste soner (J n = 5-0) i hullet. Sprekkeruheten er for det meste ru, plan, men den er også glatt, plan flere steder (gjennomsnitt J r =,5). Det er stort sett ingen til små mengder sprekkefylling (gjennomsnitt Ja =,). Sprekkematerialer som ble registrert var sand, silt, leire kalsitt og kloritt. Det er stedvis leirbelegg på sprekker og delvis desintegrert berg med leiromvandling. Spekkevannsfaktoren J w er beskrevet i kapitelet om vanntapsmåling. Ved beregning av Q verdi er bergspenningsfaktoren SRF konstant likt.0 for hele borhullet. Fordelingen av Q-verdier i borhullet er vist i Tabeller - til -. Gjennomsnitts Q-verdi for hele borhullet er Q = 5,5. Tabell - Fordeling av Q-verdier i hele borhullet Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,5 F Ekstremt dårlig berg > 0, 7,7 35 E Svært dårlig berg > 33,8 67 D Dårlig berg > 0 35, 7 C Middels berg > 0 0,6 3 B Godt berg > ,5 A Svært godt berg raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

45 Tabell -: Fordeling av Q-verdier i granitt. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 3, 7 E Svært dårlig berg > 8, 57 D Dårlig berg > 0 8 C Middels berg > 0 0 6, 3 B Godt berg > ,7 A Svært godt berg Tabell -3: Fordeling av Q-verdier i diabas. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 3, E Svært dårlig berg > 5,7 6 D Dårlig berg > 0, 8 C Middels berg > 0 0 0,0 0 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Tabell -: Fordeling av Q-verdier i syenitt. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 0,7 3 E Svært dårlig berg > 60,7 7 D Dårlig berg > 0 8,6 8 C Middels berg > 0 0 0,0 0 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Knusningssoner Det er registrert fire oppknuste soner som er mer enn 0,5 m brede. Disse ligger på ca., 53, og 6 m dyp. Vanntapsmålinger I forbindelse med kjerneboringen ble det utført vanntapsmålinger langs hele hullets lengde. Vanntapsmålingene ble utført over til,7 m lange seksjoner i borhullet. Det registrerte vanntapet fordeler seg derfor over disse seksjonene, selv om det reelt sett kan opptre langs en eller flere enkeltsprekker. Det ble foretatt to målinger i hver seksjon med vanntrykk på opp mot 0 bar/cm. Bergmassen har generelt lav permeabiltet, men Leugonverdier på opp mot,7 Lugeon (ved 0 bar) indikerer moderat permeabilitet i enkelte svakhetssoner. I beregninger av Q-verdi er det brukt sprekkevannsfaktor J w = ved L <,0 og J w = ved L >,0. raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

46 Kjerneborhull KB, 0- m Kjerneborhull KB, -8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

47 Kjerneborhull KB, 8- m Kjerneborhull KB, -56 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

48 Kjerneborhull KB, m Kjerneborhull KB, 70-8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

49 Kjerneborhull KB, 8-8 m Kjerneborhull KB, 8- m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

50 Kjerneborhull KB, - m Kjerneborhull KB, -38 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

51 Kjerneborhull KB, 38-5 m Kjerneborhull KB, 5-5 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

52 Kjerneborhull KB, 5-73 m Kjerneborhull KB, m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

53 Kjerneborhull KB, 87-, m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

54 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornet Granitt, finkornet Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 56 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Meget lav Stor Meget stor 50 Rv.3 Dagslet-Linnes Sprekkemateriale Soner Lav ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5 0,,,,,6, 5,0 0,5, 8,,8 5,5 5,3 6,,7 0, 3,6 3, 5, 0,5 6,8 0, 6,7 0,7 6,,3,5 3,0 0,0 7,6,,,0 7,6 5,0 6,0 6,,6 5,0 5,7 5,7,5,8 5,, 3,8,8 7,6 8,, le le kl sa-le sa-si le 0,0 0,0 6,0 58,0 8,0 56,0 73,0 0,0 8,0 73,0 67,0 78,0,0 60,0 70,0 53,0 0,0 0,0 38,0 58,0 7,0 5,0 78,0 50,0 80,0 5,0 70,0 80,0 5,0 8,0 6,0 7,0 78,0 76,0 85,0 56,0 68,0 70,0 5,0 56,0 6,0 3,0 76,0 8,0,0 85,0 83,0 7,0 6,0 65,0 73,0 8,0 Generelt er vanntapet 0-0,5 L i hullet Max oppnåd vanntrykk 550 Side av

55 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornet Granitt, finkornet Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 56 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Sprekkemateriale Soner 00 Meget lav Stor Meget stor Lav ,5,5,5,5,5,5, ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, ,0 7,0,5,5,5 0,66 0,66 0,66 0,66 0,66 0,5,5,3 0,0,0 3,0 7, 0,,0,3,,,3 0,7,3,5, 3,5,5 5,0,,5 3,0, 0, 0,3 0,5 0,6 0,6,3,7 7, 3,5 3,,0 7,5,6,6 0,5 3,,3 8, 5,8, 0,5 0, 0, 0, 3,3, 7,3 le kl le 5 mm le 5 mm le le 05 mm si le si 8,0 00,0 7,0 80,0 8,0 68,0 7,0,0 0,0 7,0 63,0 6,0 7,0 80,0 0,0 80,0 0,0 68,0 70,0 30,0 00,0 53,0 50,0 60,0 58,0 6,0 8,0 35,0,0 30,0 67,0 50,0 73,0,0 35,0 6,0 0,0,0 37,0 36,0 35,0 38,0,0,0 6,0 0,0 30,0,0,0 3,0 53,0 5,0 7,0 Max oppnåd vanntrykk Delvis desint. og leiromvandlet 550 Side av

56 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornet Granitt, finkornet Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Sprekkemateriale Soner Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 56 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Meget lav Stor Meget stor 50 Lav ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5 8,5,5,5,5,5, ,66 0,66 0,66 0,66 0,3 0,,,3 5,5,7 7,6 3,3 5,0,8 6,0 6,0,6,,,, 3, 3, 3, 0, 0, 0,6 0,6 0,6,3, 3,6,6,,7 3,7, 8,0 3, 8,0 3,,6,,,7 3,0 3,7 3,7 3,3 3, 3,0 3,8,3,5 0,5,, le le 5 cm le kl le le 5 7,0 0,0 00,0 00,0 58,0 8,0 80,0 35,0 50,0 8,0 60,0 60,0 6,0 36,0 8,0 36,0 80,0 6,0 65,0 5,0 63,0 76,0,0,0,0,0 6,0 6,0 50,0,0 70,0 38,0 5,0 83,0 3,0 83,0 75,0 78,0 70,0 5,0 65,0 73,0 8,0 88,0 80,0 77,0 73,0,0 7,0 76,0 8,0 7,0 7,0 Delvis desint. og leiromvandlet Delvis desint. og leiromvandlet 550 Side 3 av

57 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornet Granitt, finkornet Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Sprekkemateriale Soner Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 56 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor Meget lav RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Lav 0 Stor Meget stor ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, ,66 0,66, 7,,,0 3,8 5,8,5,3, 0,6 0,6,8 3, 5,3,6,,8,3 0,5,,,,6 0, 0, 0, 0,3 0, 0, 0,,3,,5 6, 6,3,0 5,8 6,7 6,6 7,6 cm kl si le ka 7,0,0 63,0 73,0 7,0 60,0 3,0 0,0 68,0 3,0 0,0 7,0 0,0,0 55,0 8,0,0 3,0,0 30,0,0 8,0 70,0 0,0 3,0 38,0 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 0,0 36,0 6,0 7,0 6,0 0,0 77,0 76,0 8,0 70,0 80,0 7,0,0 Forvitret, smuldrer opp ved slag. Klorittbelegg Delvis forvitret. Smuldrer lett Delvis desint. og leiromvandlet Delvis desint. og leiromvandlet Delvis desint. og leiromvandlet Delvis desint. og leiromvandlet Diabasen er gjennomsatt av kalsittårer 550 Side av

58 Vedlegg 5 Beskrivelse av borkjerner Borhull KB- Det er foretatt klassifisering av bergkvalitet i henhold til Norges Geotekniske Institutts Q- system. Q-verdien er basert på parameterne RQD, J n, J r, J a, J w og SRF vurdert ut i fra bergmassens oppsprekkingsgrad og antall sprekkesett (RQD/J n ), sprekkeruhet og sprekkemateriale (J r /J a ), vann- og spenningsforhold (J w /SRF). Q-verdien gir grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak ved forskjellige spennvidder og bruksområder. Borhull KB- er boret ved Kvernsletta ved ca. pelnr. 0 med retning ca. N36 og fall 38. Borhullets lengde er m. Bergartsbeskrivelse Størsteparten av borhullet går gjennom finkornig granitt. Korte seksjoner går gjennom diabas. Mer enn halvparten (58%) av granitten klassifiseres som middels til svært godt berg i følge Q- systemet. Mesteparten av diabasen klassifiseres som svært dårlig til middels berg. Oppsprekningsgrad og bergkvalitet Det er registrert både naturlige og mekaniske sprekker i kjernen. De mekaniske sprekkene er forårsaket av selve boringen, mens naturlige sprekker finnes i bergmassen fra før. Borhullets RQD-verdier varierer mellom 0 og 00 %, med gjennomsnitt på 6 %. Langs borkjernen er det stort sett registrert tre sprekkesett og sporadiske sprekker. Deler av bergmassen har også to og fire sprekkesett. Sprekkeruheten er for det meste ru, plan, men den er også glatt, plan flere steder (gjennomsnitt J r =,3). Det er stort sett ingen til små mengder sprekkefylling (gjennomsnitt J a =,). Sprekkematerialer som ble registrert var leire, talk, kalsitt og kloritt. Det er stedvis leirbelegg på sprekker med tykkelse på opp mot cm og delvis desintegrert berg med leiromvandling. Sprekkevannsfaktoren J w er beskrevet i kapitelet om vanntapsmåling. Ved beregning av Q verdi er bergspenningsfaktoren SRF konstant likt.0 for hele borhullet. Fordelingen av Q-verdier i borhullet er vist i Tabeller - til -3. Gjennomsnitts Q-verdi for hele borhullet er Q = 7,5. Tabell - Fordeling av Q-verdier i hele borhullet Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0,, E Svært dårlig berg > 35, 3 D Dårlig berg > 0 3, 6 C Middels berg > 0 0 3,5 35 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

59 Tabell -: Fordeling av Q-verdier i granitt. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, E Svært dårlig berg > 3, 33 D Dårlig berg > 0 3,5 C Middels berg > ,3 3 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Tabell -3: Fordeling av Q-verdier i diabas. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 0,0 0 E Svært dårlig berg > 75,0 6 D Dårlig berg > 0 5,0 C Middels berg > 0 0 0,0 0 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Vanntapsmålinger I forbindelse med kjerneboringen ble det utført vanntapsmålinger langs hele hullets lengde. Vanntapsmålingene ble utført over til 7 m lange seksjoner i borhullet. Det registrerte vanntapet fordeler seg derfor over disse seksjonene, selv om det reelt sett kan opptre langs en eller flere enkeltsprekker. Det ble foretatt to målinger i hver seksjon med vanntrykk på 0 bar/cm. Målingene viser 0, 0,6 Lugeon ved 0 bar i borhullet og dette indikerer at det er lav permeabilitet i bergmassen. I beregninger av Q-verdi er det brukt sprekkevannsfaktor J w =. raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

60 Kjerneborhull KB, -35 m Kjerneborhull KB, 35- m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

61 Kjerneborhull KB, -56 m Kjerneborhull KB, m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

62 Kjerneborhull KB, 70-8 m Kjerneborhull KB, 8-8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg 5- - beskrivelse av borkjerner.docx

63 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 38 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Sprekkemateriale Meget lav 50 Stor Meget stor Soner Lav ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, ,6 3,,6 5,0 5,,6 3,, 3,3,,,5 3,7 3,5 5,3 5,3, 8,3 0,0 6,7 6,7 3,7 0, 5,0,0,7 3,0 3,8,8 3,,0,,7, 3,8 5,8 3,5,3,7 3,3 0,3,7 8, 7,5,5,8 0, 0,7 0,6 0, 0,6 le le le le 3 mm le talk 0,0 63,0 7,0 80,0 87,0 7,0 63,0 3,0 80,0 57,0 70,0 60,0 66,0 63,0,0,0 73,0 50,0 60,0 00,0 00,0 8,0 6,0 0,0 5,0 70,0 7,0 83,0 53,0 60,0 76,0 8,0 0,0 8,0 7,0 5,0 8,0 7,0 58,0 80,0 6,0 76,0 67,0 60,0 0,0 37,0,0 7,0 6,0 65,0 6,0 66,0 37,0 Overtrykk i borhullet medførte vanskeligheter ved vanntapsmåling. Målingene viste svært lav permebilitet i borhullet. Målte lugeonverdier mellom 0 og 0,6 L 550 Side av 3

64 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Sprekkemateriale Soner Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 38 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor Meget lav RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Lav Stor Meget stor ,0,0,0,0,0,0,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, ,0,0,0,0,0,0 0, 0,,7,0, 0,,0,,0,,6,,8 3,6 3,3,,, 5,0,3 3,5 8,5 5,0,5 3,3 3,6 3,3,8 0,6,0,0 6,,3,3, 7,8 7,8 7,, 3,5 3,0,6,7 6,0,5,5,8 5,7,5, 8,7 le mm le ka le kl le talk le talk le 5 cm le 05- cm 37,0,0 7,0 85,0 87,0 00,0 86,0 7,0 66,0 5,0 60,0 70,0,0 86,0 80,0 67,0 6,0 65,0 60,0 7,0,0 7,0 83,0 00,0 78,0 6,0 70,0 63,0,0 8,0 80,0 77,0 83,0 6,0 6,0 5,0,0,0 5,0 55,0 67,0 57,0 88,0 5,0 77,0 60,0 6,0 77,0,0 87,0 55,0 5,0 8,0 Desintegret berg Sterkt omvandlet berg, delvis oppløst Nær fullstendig leiromvandling. Delvis inntakt Gang, blanding av kalkspatårer og diabas Delvis desint. berg Desint. berg 550 Side av 3

65 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB Rv.3 Dagslet-Linnes Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 38 Logget av: KHS Total lengde[m]:, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Sprekkemateriale Soner Meget lav Stor Meget stor 50 Lav , ,5,5,5,5,5,5,5,0 8,0,6 5,8 8,3 5,6 0,,8 8,0 70,0 76,0 88,0 75,0 7,0 5,0 550 Side 3 av 3

66 Vedlegg 5 Beskrivelse av borkjerner Borhull KB-3 Det er foretatt klassifisering av bergkvalitet i henhold til Norges Geotekniske Institutts Q- system. Q-verdien er basert på parameterne RQD, J n, J r, J a, J w og SRF vurdert ut i fra bergmassens oppsprekkingsgrad og antall sprekkesett (RQD/J n ), sprekkeruhet og sprekkemateriale (J r /J a ), vann- og spenningsforhold (J w /SRF). Q-verdien gir grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak ved forskjellige spennvidder og bruksområder. Borhull KB-3 er boret nord for Kvernbakken ved ca. pelnr. 800 med retning ca. N36 og fall 37. Borhullets lengde er 06 m. Bergartsbeskrivelse Størsteparten av borhullet går gjennom fin- og grovkornig granitt. Korte seksjoner går gjennom diabas. Mer enn halvparten (6%) av granitten klassifiseres som svært dårlig til dårlig berg i følge Q-systemet. Mesteparten av diabasen klassifiseres som svært dårlig berg. Oppsprekningsgrad og bergkvalitet Det er registrert både naturlige og mekaniske sprekker i kjernen. De mekaniske sprekkene er forårsaket av selve boringen, mens naturlige sprekker finnes i bergmassen fra før. Borhullets RQD-verdier varierer mellom 0 og 00 %, med gjennomsnitt på 53 %. Langs borkjernen er det stort sett registrert tre sprekkesett og sporadiske sprekker. Sprekkeruheten er for det meste ru, plan, men den er også glatt, plan enkelte steder (gjennomsnitt J r =,). Det er stort sett ingen til små mengder sprekkefylling (gjennomsnitt J a = 3,5). Sprekkematerialer som ble registrert var jord (dagberg), leire og sand. Det er stedvis leirbelegg på sprekker med tykkelse på opp mot 3 cm og delvis desintegrert berg med leiromvandling. Sprekkevannsfaktoren J w er beskrevet i kapittelet om vanntapsmåling. Ved beregning av Q verdi er bergspenningsfaktoren SRF konstant likt.0 for hele borhullet. Fordelingen av Q-verdier i borhullet er vist i Tabeller - til -3. Gjennomsnitts Q-verdi for hele borhullet er Q = 3,8. Tabell - Fordeling av Q-verdier i hele borhullet Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0,,0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 6,5 6 E Svært dårlig berg > 37,8 37 D Dårlig berg > 0 6,5 6 C Middels berg > 0 0 8, 8 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

67 Tabell -: Fordeling av Q-verdier i granitt. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0,, F Ekstremt dårlig berg > 0, 3,7 3 E Svært dårlig berg > 3,8 3 D Dårlig berg > 0 6, 6 C Middels berg > 0 0 8,6 8 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Tabell -3: Fordeling av Q-verdier i diabas. Q-verdi Fordeling % Lengde (m) Bergmasseklasse Beskrivelse > 0,0 0, 0,0 0 F Ekstremt dårlig berg > 0, 80,0 E Svært dårlig berg > 0,0 0 D Dårlig berg > 0 0,0 C Middels berg > 0 0 0,0 0 B Godt berg > ,0 0 A Svært godt berg Knusningssoner Det er registrert seks oppknuste soner som er mer enn 0,5 m brede. Disse ligger på ca. 0,5,,,5, 30, 63,5 og 67 m dyp. På 63,5 m dyp starter en ca. fire m bred knusningssone hvor det er registrert leiromvandling. Vanntapsmålinger I forbindelse med kjerneboringen ble det utført vanntapsmålinger langs hele hullets lengde. Vanntapsmålingene ble utført over,5 til 6,5 m lange seksjoner i borhullet. Det registrerte vanntapet fordeler seg derfor over disse seksjonene, selv om det reelt sett kan opptre langs en eller flere enkeltsprekker. Det ble foretatt to målinger i hver seksjon med vanntrykk på 0 bar/cm. Målingene viser 0, 0,5 Lugeon ved 0 bar i borhullet og dette indikerer at det er lav permeabilitet i bergmassen. I beregninger av Q-verdi er det brukt sprekkevannsfaktor J w =. raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

68 Kjerneborhull KB3, 0- m Kjerneborhull KB3, -8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

69 Kjerneborhull KB3, 8- m Kjerneborhull KB3, -56 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

70 Kjerneborhull KB3, m Kjerneborhull KB3, 70-8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

71 Kjerneborhull KB3, 8-8 m raon Oppdrag 550; KFL p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\rapport etter 3.partskontroll\revidert rapport\vedlegg\vedlegg beskrivelse av borkjerner.docx

72 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB3 Rv.3 Dagslet-Linnes Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 37 Logget av: KHS Total lengde[m]: 06, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Sprekkemateriale Soner Meget lav 00 Lav Stor Meget stor ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, , 0,6 0,,,,6, 8, 0,0, 6,3 8, 0,0,0,3,0 6,3 7,5,0 0,3 0, 8,, 5,0 6, 5,0,3 0,3 0,3 0,,3,,3, 0,7 0,5,0 0,,,0, 8, 6,3 8, 6, 0, 0,3 0,,6,8,8 jord le mm le le sa le le 3cm le 5,0 35,0 8,0 30,0 70,0 60,0 50,0 5,0 65,0 80,0 75,0 50,0 65,0 80,0 88,0 0,0 7,0 50,0 60,0 88,0 8,0 56,0 7,0 50,0 60,0 7,0 60,0 7,0 8,0 3,0,0 83,0 80,0 8,0 67,0 50,0 33,0 70,0 30,0,0 0,0 0,0 67,0 50,0 67,0 55,0 83,0 8,0 0,0 66,0 77,0 77,0 6,0 Vanntapsmålingen viste svært lav permeabilitet i borhullet. Dagberg. Overgang til diabas Mulig kjernetap 5cm Delvis desint. og forvitret berg. Mye leire Mye forvitring og leire 550 Side av 3

73 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) KB3 Rv.3 Dagslet-Linnes Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 37 Logget av: KHS Total lengde[m]: 06, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Sprekkemateriale Meget lav 50 Stor Meget stor Soner Lav ,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5,5, ,5,,6 0,7 0,, 7,5, 8,8 6,8,5 0,7 0,3 0,3 0,5 0,3 0, 0,3 0,6, 0, 0,7,,7,3 3,,,7, 0,0 0,6,5 8,8 8,3, 5,8, 3,, 3,5,,5, le mm le litt le 6,0 5,0 66,0 30,0 5,0,0 60,0 70,0 70,0 5,0 0,0 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 30,0 6,0 5,0 5,0 35,0 60,0 5,0,0 35,0 50,0 0,0,0 87,0 50,0 67,0 80,0 85,0 00,0 70,0 66,0 75,0 6,0 57,0 77,0 50,0 83,0 70,0 60,0 70,0 Hyppig desint. og forvitret berg. Med leire og sand Stedvis omvandling med leire Delvis desint. og forvitret berg. Noe leire 550 Side av 3

74 Kjernelogg Bergartstype Granitt, grovkornig Granitt, finkornig Diabas Syenitt Boret lengde Høyde over havet Bergartstype Jn Jr Borhull nr: Sprekkemateriale sa: sand si: silt le: leire kl: kloritt ka: kalsitt Ja Jw Q-verdi (SRF=) Kjernedia.[mm]: 56 Inkl. ifht hor.: 37 Logget av: KHS Total lengde[m]: 06, Soner RQD Oppsprekningsgrad - Oppsprukket 00-0 Meget lav - Knust 0-75 Lav Moderat 50-5 Stor > 5 Meget stor RQD Moderat RQD Vanntap Lugeon Lugeon Vanntap 0 - Lavt - 0 Moderat 0-00 Høyt > 00 Meget høyt Merknader Meget lav Stor Meget stor KB3 Rv.3 Dagslet-Linnes Sprekkemateriale Soner Lav Side 3 av 3

75 Detalj- og reguleringsplan for rv.3 Dagslet - Linnes Hydrogeologisk grunnlag Overvåkningsprogram grunnvann, bekker og tjern

76 RAPPORT RV 3 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 550 hydrogeologi Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrogeologisk grunnlag Overvåkningsprogram grunnvann, bekker og tjern Sammendrag: Sweco har på oppdrag fra Statens vegvesen gått gjennom tilgjenglige grunnlagsmateriale i form av rapporter, databaser og kartgrunnlag for sammenstilling av hydrogeologiske forhold og problemstillinger knyttet til planlagt utbygging av Rv 3 Dagslet-Linnes i Røyken og Lier kommuner. Basert på foreliggende informasjon er det utarbeidet et forslag til overvåkningsprogram for grunnvann og overflatevann innenfor antatt influensområde for mulig senkning av grunnvannstand som konsekvens av drenering til tunnel. Foruten dokumentasjon av vannkvalitet og kapasitet/nivå i eksisterende private forsyningsbrønner bør det gjennomføres en systematisk kartlegging av omfang av private energibrønner før anleggsstart da dette underlaget antas å være mangelfullt. For øvrig foreslås etablering av tre overvåkningsbrønner i fjell i tilknyting til kjente svakhetssoner hvis drenasje forventes å ha negative konsekvenser for overflatevann. Videre anbefales etablering av elektrisk poretrykksmåler i friksjonslag mot fjell i området for overgang miljøtunnel/fjelltunnel som grunnlag for vurdering av tiltak og/eller ytterligere overvåkning omkring byggegrop i byggefasen. Av overflatevann bør vannivå i Sprengstoffdammen, samt i bekk fra Skapertjern, dokumenteres og overvåkes. Kartlegging av permanente kilder anses tilstrekkelig dokumentert i tidligere rapporter. Forurensing til overflatevann under anleggs- og driftsfase for fjelltunnel anses ikke å være av et omfang som utløser behov for overvåkning av vannkjemiske parametere, men det tas forbehold om at evt. fremtidig informasjon omkring sårbar flora/fauna i bekker nedstrøms tunneltrasé vil kunne utløse et slikt behov. Det er planlagt ytterligere geofysiske undersøkelser langs hele tunneltraséen, geologiske feltundersøkelser omkring kjente svakhetssoner i Gullaugkleiva, samt at foreliggende registrering av private energibrønner anses å måtte suppleres med systematisk kartlegging av slike i boligfelt over tunnel traséens vestlige deler (Linneslia). Overvåkningsprogrammet må forventes å være gjenstand for endringer dersom nye opplysninger skulle tilsi dette. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Lars Været Kontrollert av: Kim Rudolph-Lund Sign.: raon Oppdragsansvarlig / avd.: Snorre Lægran/Areal og transport Oppdragsleder / avd.: Ketil Flagstad/ Areal og transport Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

77 Innhold Bakgrunn... Geologiske og hydrogeologiske forhold.... Løsmasser.... Berggrunn..... Oppsprekking..... Ganger og soner....3 Hydrogeologi Vannbalanse og drenering til tunnel... 3 Verdi og sårbarhet... 5 Overvåkningsprogram Grunnvann Registrerte lokaliteter Dokumentasjon og overvåkning Overflatevann; bekker, tjern og gårdsdammer Registrerte lokaliteter Dokumentasjon og overvåkning Referanser... Vedleggsliste Vedlegg Oversiktskart med stedsangivelse av overvåkningspunkter Vedlegg liste over overvåkningspunkter raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx i

78 Bakgrunn Sweco Norge AS har på oppdrag fra Statens vegvesen sammenstilt tilgjenglig informasjon vedrørende hydrogeologiske forhold og problemstillinger for rv 3, strekningen Dagslet Linnes (kart i Vedlegg ). Med bakgrunn i sammenstilt materiale er det utarbeidet et overvåkningsprogram for grunnvann, bekker og tjern/dammer på strekningen. Overvåkningen skal dokumentere forholdene i grunnvann, bekker, demninger og tjern/vann før og under anleggsfasen, samt i den første perioden av driftsfasen. Hensikten er å avdekke eventuelle uønskede effekter på naturmiljøet og å kontrollere effekter på privat vannforsyning og energibrønner i området som følge av de fremtidige anleggene. Overvåkningen skal, der det anses relevant, dokumentere: ) Grunnvann kjemi og nivå, samt kommunikasjon mellom løsmasser og fjell. Overvåkningen er basert på målinger i nyetablerte overvåkningsbrønner i fjell, poretrykksmåler i friksjonslag mo fjell, samt i utvalgte eksisterende private grunnvannsbrønner der dette er hensiktsmessig. Kilder kan også være en del av dokumentasjon/overvåkning. ) Bekker vannkjemi og vannføring (nivå) i bekker/elver hvor det antas at elv/bekk er o sårbare i forhold til endring av grunnvannskjemi og/eller endrete strømningsforhold for grunnvann o sårbare i forhold til forurensing fra anleggs- og/eller driftsfase 3) Vann/tjern/dammer nivåmåling i vannkilden, og/eller utløpsbekk for denne, der det antas sårbarhet i forhold til senket grunnvannsnivå mot tunnel Geologiske og hydrogeologiske forhold Dersom ikke annet er angitt er de geologiske forholdene i tunnelsonen basert på rapporten rv 3 Linnes Dagslet. Geofaglige undersøkelser i tunnelsonen (SvB/NVK, 000), mens delstrekning Linnes (bru, miljøtunnel og påhugg) hovedsakelig er basert på rapporten Geoteknikk. Rv3 Dagslet-Linnes, delstrekning Linnes (SVV, 0). Det vises til disse for ytterligere detaljer. I tillegg til nevnte rapport er grunnlaget for beskrivelse av de hydrologiske forhold hovedsakelig basert på rapporten Geo- og vannressurser. Analyse av verdi og sårbarhet. RV 3 HP:0 Parsell: Linnes Dagslet. Oppdrag Fd 38B, rapport nr.. (SvB/Jordforsk, ). raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

79 . Løsmasser Delstrekning Linnes er preget av varierende grunnforhold fra bergblotninger til silt- og leiravsetninger av stor mektighet. Boringer ved eksisterende kryss på Linnes, som ble ført gjennom leirlaget, viser friksjonsmasser (grus) under 5 m leire. Totalsonderinger nærmere påhugg tyder på avtakende løsmasse mektighet dominert av leire over et mindre mektig friksjonslag mot fjell. Fra påhugget ved Linnes til dalgangen fra Sprengstoffdammen / Kvernsletta er det grunt til fjell eller fjell i dagen. I selve dalgangen indikerer kvartærgeologisk kart at det er sammenhengende marine avsetninger. Videre mot Kovestad er det usammenhengende marine avsetninger i selve Gullaugkleiva og deretter usammenhengende morenedekke eller fjell i dagen. Dyrket mark nordøst for Kovestad, samt langs traséen østover mot Dagslet, ligger på sammenhengende marine avsetninger. Dauerudbekken har skåret seg ned i disse leiravsetningene og skapt ravinelandskap i dette området.. Berggrunn Hovedbergart er Drammensgranitt bestående av flere intrusjonsfaser der det kan skilles mellom to hovedtyper; grovkornet og finkornet. Den grovkornete gir et mer ensartet inntrykk og er mer massiv med opp til 5 m sprekkeavsand, mens den finkornige er mer oppsprukket. Overgangen mellom de to typene er skarp og ofte sammenvokst. Det finnes subhorisontelle ganger/lag av finkornet granitt met tett parallelle oppsprekking (5-50 cm). Det opptrer finkornige eruptivganger; diabas og syenitt, som regel lags NØ-SV-gående svakheter/sprekker i granitten. Disse har som regel tettere oppsprekking enn omkringliggende granitt... Oppsprekking Det er registrert fire hovedsprekkeretninger i granitten; i) NV-SØ, ii) N-S, iii) NØ-SV og iv) Ø-V, alle med steil fall. I tillegg er det registrert subhorisontelle sprekker/benkning som er med å skape en kubisk/rektangulær blokkighet. Sprekkeavstand i den grovkornete granitten er 0,5- m, mens den finkornige granitten har noe tettere oppsprekking (0,- m). De steile sprekkene i granitten har stor utholdenhet. Diabasgangene har sprekkeavstand ned til 0 cm... Ganger og soner Dominerende orientering for diabas-/syenittgangene er NØ-SV, som også er hovedretning for antatte svakhetssoner. Disse er vist i Vedlegg. Sprekkeplan har ofte kort utholdenhet. Det er ikke observert sprekkefylling i dabas-/syenittgangene og kontakt mot granitt er ofte sprekk uten fylling. raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

80 .3 Hydrogeologi Leirige løsmasser kan inneholde en del vann, men permeabiliteten i disse er så lav at en slik overdekning vil forsinke/redusere/hindre infiltrasjon til underliggende berggrunn, og i de fleste tilfeller føre til at regnvann/overflatevann renner av og ut i bekker og vann. Drammensgranitten er generelt oppsprukket og inneholder ofte mye grunnvann i mer eller mindre åpne sprekker og kanaler. Overflatevann finner raskt vegen ned i berggrunnen dersom denne ikke er tildekket av tette leirige masser. Gangbergartenes oppsprukkenhet tilsier at disse er gode vannledere, men disse kan samtidig opptre som barrierer for strømning på tvers av gangene. I forbindelse med andre vegprosjekter i Drammensområdet er det utført målinger av permeabilitet (Lugeon tester) i Drammensgranitten. Basert på disse målingene har man kommet frem til en sannsynlig gjennomsnittsverdi for hydraulisk ledningsevne (K) i Drammensgranitten på 0,5 0-7 m/s, mens målinger i enkelte soner viste betydelig høyere permeabilitet. I én måling gjennom en diabasgang fant man K = 3,5 0-7 m/s (SvB/NVK, 000). Det er ingen kjente observasjoner av grunnvannsnivå verken i berggrunnen eller i løsmassene, men seismiske undersøkelser et par hundre meter sørøst for Kovestad antyder vannmettede masser -3 m under terreng (SvB, ). I tillegg er det gjort en rekke observasjoner av kildefremspring som stort sett ligger omkring kote 5 (Svb/Jordforsk, og SvB/NVK, 000), og samlet konkluderer SvB/Jordforsk () med at grunnvannet står relativt høyt i sentrale deler av området (platå ved Kovestad og ned mot Dauerudbekken). I området for etablering av miljøtunnel på Linnes er det tidligere avdekket artesiske forhold i lukket grunnvannsmagasin (SVV, 0). 3 Vannbalanse og drenering til tunnel SvB () har kort vurdert vannbalansen innenfor et antatt influensområde for fjelltunnelen. Dette er satt til området oppstrøms tunnelen slik at både Skapertjern (i nord) og myrene øst for tjernet kommer med. Dette fordi lekkasjer til tunnelen vil kunne gi stor grunnvannssenkning, større infiltrasjon og mindre avrenning i området. Normalt vil ikke påvirkning gå så langt oppstrøms (Karlsrud m.fl., 003), men området er inkludert da nedslagsfeltet til områdene langs tunnel strekker seg opp til tjernet og myrene. raon Basert på gjennomsnittsnedbør, avrenningskart, og fordampningsdata har man antatt et årlig tilsig på mm. Basert på dette og en tenkt lekkasje på 0 l / min / 00 m tunnel forventes en lekkasje på 3-3 % av tilgjenglig vann i nedslagsfeltene til tunnelen. Avrenning blir dermed redusert med tilsvarende dersom alt vannet tas fra overflaten. Det presiseres av SvB () at lekkasjens størrelsesorden er tilfeldig valgt som utgangspunkt for beregningene. Videre påpekes det at det er mer realistisk at grunnvannsnivå vil synke i..0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

81 fjellmagasinet, men at avrenningen ikke blir særlig skadelidende. Dette gjelder særlig i østlige områder med store marine leiravsetninger, mens det i vestlige deler må forventes en større infiltrasjon av overflatevann. Basert på den samme nedbørsfeltinndelingen som benyttet i SvB () er det utført innlekkasjeberegninger ved bruk av metodikk/formel beskrevet i Karlsrud (87). Under gitte forutsetninger for gjennomsnittlig hydraulisk ledningsevne, tunnelens dyp under grunnvannsspeilet (satt = dyp under terreng), og tunnelens radius kom man frem til en total innlekkasje i størrelsesorden 870 l/min, tilsvarende 3,5 l/min/00 m, uten noen form for tetting. Den anvendte metoden går ut fra at lekkasjefordelingen langs traséen er teoretisk proporsjonal med dyp under terreng. I virkeligheten fordeler lekkasjene seg ujevnt med forventet størst lekkasje der tunnelen har kryssende soner eller ganger. Det er planlagt undersøkelser i vår/sommer 0 som vil kunne belyse dette mer i detalj for valgt tunneltrasé. Verdi og sårbarhet SvB/Jordforsk () har gjennomført en analyse av verdi og sårbarhet for geo- og vannressurser for strekningen Dagslet-Linnes. Verdi vurderes faglig og skjønnsmessig, utrykt gjennom områdets tilstand og egenskap. Sårbarhet bestemmes av hvor vidt tiltaket vil medføre negativ endring i det definerte området. For grunnvann og overflatevann vurderes sårbarhet ut fra om ressursen båndlegges, forringes eller går tap. Andre interesser knyttet til disse ressursene, slik som jordbruk og landskapsbilde etc., er ikke vurdert. Landbruksdrift i området anses ikke sårbar mht senkning av grunnvannstand. Det forventes lav permeabiliteten i de marine avsetningene som utgjør dyrket mark over tunnelen, og at plantene fortrinnsvis baserer sin vannhusholdning på tilgjenglig vann i umettet sone. Flere antatte svakhetssoner har en orientering som krysser planlagt trasé for fjelltunnel. Ved tunneldrift uten vanntetting forventes vann i sprekker og svakhetssoner å drenere mot tunnelen og derigjennom forårsake senkning av grunnvannstand i berggrunnen, og potensielt også i overliggende løsmasser. Borebrønner i fjell kan helt eller delvis miste vannet, og innvirkning på grunnvannsnivå i gravde løsmasse brønner kan heller ikke utelukkes. Det samme er tilfellet for bekker, vann og tjern som står i kontakt med grunnvannet. raon Kort oppsummert konkluderer SvB/Jordforsk () med både liten, middels og stor verdi på grunnvannsressursene i området, avhengig av opptreden og bruksområde: liten i boligfelt med annen vannforsyning og stor i aktive brønner. Tilsvarende vurdering er gitt for sårbarhet: liten i boligfelt og middels stor i områder med høytstående grunnvann som kan dreneres. Det bemerkes at vurderingene som omtales av SvB/Jordforsk () ikke inkluderer energibrønner, kun grunnvann som drikkevannsressurs og til landbruksformål. Det antas at det finnes energibrønner i boligfeltet som vil bli berørt av en evt. senkning av grunnvannet, noe som vil heve verdi og sårbarhet her. En kartlegging av energibrønner bør gjennomføres før anleggsstart...0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

82 Det er registrert flere kilder hvor grunnvann kommer ut av sprekker i fjellet (SvB/Jordforsk, og SvB/NVK, 000). Utstrømning på leirgrunn gjør at vannet samles til små dammer som benyttes som vannkilde for dyr på beite. Verdi for disse er derfor satt til middels. Kildene vurderes å ha stor sårbarhet for grunnvannssenkning. Videre vurderes ravinedalsystemet i Dauerudbekkdalen som helhet å ha regionale naturverdier, trolig også nasjonal verdi, og det er vurdert som stort potensial for funn av mange rødlistearter (SVV, 0). Overflatevann er av SvB/Jordforsk () vurdert å ha liten til middels verdi, men å ha liten sårbarhet da det ikke brukes til kraftproduksjon eller drikkevann. Det påpekes at uten tetting vil det være fare for drenering av vassdrag knyttet til Skapertjern og Sprengstoffdammen og det betegnes videre som dramatisk dersom Spengstoffdammen skulle tømmes. Det er registrert sårbare arter slik som småsalamander og storsalamander i gårdsdammen ved Kovestad og det antas at det samme er tilfelle i gårdsdammen ved Enga (SVV, 0). Gårdsdammen ved Kovestad antas å ligge på leirgrunn og får sin tilførsel fra overflatevann, og antas derfor lite sårbar for grunnvannssenkning. Foruten tilførsel av overflatevann får dammen ved Enga bidrag fra kildeutspring fra fjellsprekker (SvB/Jordforsk, ), og anses således mer sårbar for grunnvannssenkning enn ved Kovestad. Tidligere undersøkelser ved eksisterende kryss på Linnes viser at boringer gjennom leirlaget skaper artesiske brønner. Poretrykksmålinger viste poreovertrykk i leira allerede i 6m dybde. Det er sannsynligvis påtrykk av vann fra fjellmassivet i øst som skaper overtrykket og trykkforholdene nærmere påhugg bør dokumenteres før anleggsfasen. I det videre omtales mer spesifikt momenter som bør inngå i grunnvannsrelatert overvåkning langs trasé for RV3 Dagslet Linnes. Det bemerkes at overvåkningsprogrammet må være gjenstand for endringer dersom/når nye opplysinger fremkommer gjennom nye undersøkelser eller dokumentasjon. 5 Overvåkningsprogram Basert på tilgjenglige rapporter, kart og databaser med registrering og/eller vurdering av grunnvann og overflatevann innenfor influensområdet er det utarbeidet et overvåkningsprogram for strekningen Dagslet-Linnes. Anbefalte plassering av overvåkningspunkter fremgår av Vedlegg. Med henvisning til tidligere utredninger av naturforholdene er det gjort en ny Kartlegging av viktige naturmiljø (SVV, 0) for Dagslet- Linnes. Det finnes her ingen henvisning til grunnvann som sådan, men utgjør sammen med tilgjenglige kart og databaser, samt tidligere rapporter (bl.a. SvB/Jordforsk, og SvB, og SvB/NVK, 000), grunnlaget for utarbeiding av overvåkningsprogrammet. Alle lokaliteter som skal inngå i overvåkningsprogrammet er kartfestet i Vedlegg og oppsummert tabellarisk i Vedlegg. raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

83 5. Grunnvann Innenfor influensområdet for drenering legges det opp til manuell registrering og dokumentasjon av eksisterende forsynings- og energibrønner, samt automatisk overvåkning av tre nye borehull i fjell i tilknytning til kjente svakhetssoner som krysser tunneltrasé. 5.. Registrerte lokaliteter Brønner Iflg. SvB/Jordforsk () er flertallet av husstandene innenfor antatt influensområde tilknyttet felles vannforsyning fra kilder utenfor influensområdet. I følge samme rapport er det kun registrert seks brønner som fortsatt er i bruk innenfor området, hvorav fem borebrønner i fjell (BB) og én gravd brønn i løsmasser (GB). Disse er oppsummert i Tabell, og deres plassering er vist i Vedlegg. Det er registrert flere løsmasse brønner, men ingen av disse er lenger i bruk i følge SvB (). Det er kun én brønn (energi) registrert i NGUs brønndatabase ( innenfor influensområdet. Det anses sannsynlig at det finnes flere. Det bør derfor gjennomføres en systematisk registrering for å avdekke og dokumentere omfanget av brønner i området. Tabell Oversikt over kjente brønner innenfor influensområdet (SvB, ). BB = borebrønn i fjell. GB = gravd brønn i løsmasser. Plassering er gitt i Vedlegg. Brønn nr. Lokalitet Beskrivelse (BB) Kovestad gård Vannforsyning til husholdning + husdyr. Kapasitet ca 00 l/t Tot. dyp ca 70 m, pumpe på ca 50 m. Naturlig vannstand ca -0 m u/terreng (BB) Fagerhaug? 3 (BB) Askerud? (BB) Askerud? 5 (BB)* Boligfelt Kvernbakken 5 Energibrønn enkelthusholdning. Tot. dyp ca m. Kapasitet ca 300 l/t (NGU) 6 (GB) Kovestad gård Tot. dyp ca m. Reservevannforsyning, ellers ikke i bruk. * plassering i kart (SvB, ) antas feil da det henvises til NGUs database hvor den har en annen plassering Kilder Det er registrert flere kilder hvor grunnvann kommer ut av sprekker i fjellet (SvB/Jordforsk, og SvB/NVK, 000). Disse er avmerket i Vedlegg. I Daueruddalen danner kildeutspring grunnlag for bekker i ravinelandskapet, og hele ravinedalsystemet vurderes å ha regionale naturverdier, kanskje også nasjonal naturverdi. 5.. Dokumentasjon og overvåkning Grunnvannsnivå Alle kjente forsyningsbrønner bør dokumenteres mht. raon Bruk (vannforsyning, vanning, reserve- eller hovedvannkilde)..0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

84 Plassering (X, Y) Boredybde fra terreng Dybden til fjell Kapasitet (enkel stigetest) Naturlig vannivå under terreng Kvalitet (se lenger ned) Alle kjente energibrønner bør dokumenteres mht Bruk (vann-vann, vann-luft) Plassering (X, Y) Boredybde fra terreng Dybden til fjell Kapasitet (enkel stigetest) Naturlig vannivå under terreng Innsamling av tidligere utførte testresultater (TRT, osv.) Det anses sannsynlig at det finnes uregistrerte energibrønner innenfor influensområdet. Disse må registreres før anleggsstart. Alle nyetablerte overvåkningsbrønner i fjell utstyres med automatiske loggere for dokumentasjon av vannivå og vanntemperatur gjennom minimum én års syklus i forkant av anleggsfasen for å kunne sette alarmkriterier for overvåkning under anleggs- og driftsfase (senkning av grunnvannstand utover naturlige svingninger). Data lastes ned til database og organiseres for eksempel gjennom webløsning. Det er viktig at målingene starter så tidlig som mulig, slik at naturlige variasjoner blir tydelig før anleggsstart. Da landbruksdrift i området over bergtunnel ikke anses sårbar mht senkning av grunnvannstand i underliggende fjellmassiv etableres ingen nye overvåkningsbrønner i løsmasser. Løsmassebrønnen ved Kovestad gård fungerer iflg. eier kun som reservevannforsyning og er normalt ikke er i bruk. Eksisterende fjellbrønn ved samme gård ligger midt i tunneltrasé og må erstattes, sannsynligvis gjennom tilknytning til nærliggende felles ledning. Dette må skje før anleggsstart, og det antas derfor at heller ikke løsmassebrønnen lenger vil fungere som reservevannforsyning. Denne vil dermed sannsynligvis være tilgjenglig for overvåkning, og den anbefales inkludert i den automatiske dokumentasjonen av grunnvannsvariasjon gjennom året på samme måte som for de nyetablerte overvåkningsbrønnene i fjell. raon For å dokumentere trykkforholdene i anleggsområdet i overgang miljøtunnel/fjelltunnel på Linnes etableres elektrisk poretrykksmåler ned mot fjell sentralt i trasé. Anbefalt plassering er vist i Vedlegg. Datafangst bør skje i samme periode før anleggsstart som indikert for overvåkningsbrønner nevnt over. Innsamlet datagrunnlag frem mot anleggsstart vil utvide grunnlaget for å kunne vurdere evt. tiltak og/eller etablering av poretrykksovervåkning omkring byggegrop i anleggsfasen...0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

85 Iflg. registreringen omtalt i Svb/Jordforsk () ble registrering av kilder gjort etter en lengre tørr periode og det kan således antas at disse er års sikre (Vedlegg ). Disse anses således tilstrekkelig dokumentert før anleggstart. Det fremgår ikke av rapporten Kartleggingen av viktige naturmiljø (SVV, 0) om verdien og/eller (forventet) artsmangfold i tilknytning til ravinelandskapet i Dauerudbekkdalen er direkte knyttet til vannføring i kildene. Dette bør avklares i forbindelse med utarbeidelse av evt. tettekrav/tiltak i dette området. Grunnvannskvalitet Anleggsperioden har potensielt størst påvirkning på grunnvannskvaliteten gjennom drivings-, injeksjons- og sprengningsarbeid, i tillegg til anleggsulykker, mens det i driftsfasen i første rekke er knyttet til enkelthendelser (ulykker) og salting. Forurensing til grunnvann kan enten være midlertidig eller permanent. Fra tunneler under grunnvannsnivå (som er tilfellet for Dagslet-Linnes) spres forurensing potensielt via åpne sprekkesoner, mens det i dagsonen er spredning til umettet sone og eventuell infiltrasjon til grunnvann som er spredningsveg. Kilder til forurensing: Anleggsfase midlertidig påvirkning o Injeksjon av sement under høyt trykk økt ph fra kalk i sementen tilsetningsstoffer i sementen (for eksempel styrt herding) nitrogen i sprengstoff økt turbiditet (leire og sand fra sprekker, sementpartikler) o Oljeutslipp i forbindelse med anleggsuhell direkte til umettet sone og/eller via tunnelvann til overflatenært grunnvann Anleggsfase permanent påvirkning o Endring i grunnvannskvalitet som følge av endret grunnvannsnivå (anaerobe / aerobe forhold) o Endring i grunnvannskvalitet som følge av endret strømningsmønster og dermed endret opphav til vann i fjellbrønner Driftsfase akutte utslipp o Oljeutslipp i forbindelse med anleggsuhell direkte til umettet sone og/eller via tunnelvann til overflatenært grunnvann Driftsfase permanent o Salting vil følge overflatevann som igjen vil kunne infiltrere til grunnvann under snøsmeltingsperioder, avhengig av frostforhold i grunnen. raon Basert på eksisterende kunnskap om eksisterende forsyningsbrønner, grunnvannstand og antatt strømningsretning er det ingen grunnvannsbrønner nedstrøms tunneltrasé på strekningen Dagslet-Linnes. Forutsatt at forsyningsbrønn ved Kovestad erstattes med tilknytning til offentlig nett anses det således lite sannsynlig at anleggs- eller driftsfase vil..0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

86 medføre forurensing til eksisterende brønner i området. En senkning av grunnvannstand vil imidlertid kunne medføre endret strømningsmønster som igjen vil kunne påvirke kvaliteten i brønner dersom nye vannførende soner mot brønner aktiveres. Det anbefales derfor at alle eksisterende forsyningsbrønner dokumenteres mht vannkvalitet før anleggsstart, og da med to prøverunder i under henholdsvis våte (høst) og tørre (vinter/frostperiode eller sommer). Dette som dokumentasjon dersom private brønneiere varsler om endringer i vannkvalitet under anleggs- og/eller driftsfase, og som dokumentasjon ved evt. erstatningsløsninger. Basert på eksisterende kunnskap om omfanget av forsyningsbrønner (SvB, ), og gitt at vannforsyning til Kovestad gård knyttes til nærliggende felles vannledning før anleggsstart, inngår fire () fjellbrønner (Gv Gv5 i Tabell over) i overvåkningsprogrammet i form av dokumentasjon av grunnvannskvaliteten. Analyseparametere tar utgangspunkt i drikkevannsforskriften, og er tilpasset hensikten med overvåkningen, å dokumentere og avdekke eventuelle endringer i forbindelse med anleggsog driftsfasen for Rv 3 Dagslet-Linnes. Følgende parameter inkluderes i programmet: Kimtall v/ C Koliforme bakterier Turbiditet ph Ledningsevne* Alkalinitet Nitrat-N/Nitritt-N Oljefraksjoner (C0-C, C-C6, C6-C35 og C35-C0) Fe, Mn, Ca * Ved høy ledningsevne bør det følges opp med analyser av Cl og Na for brønner i dagsonen for å avdekke om det er salting eller andre forhold som er årsak til forhøyede verdier. 5. Overflatevann; bekker, tjern og gårdsdammer Overvåkningsprogram for bekker, tjern og gårdsdammer tar utgangspunkt i referansene nevnt under innledningen til Kap. 5. Det er kun lagt opp til overvåkning knyttet til nivå/vannmengder da (konsekvenser av) forurensing til overflatevann ikke forventes å være et problem under anleggs- og driftsfasen. Det tas forbehold om at det ikke er påvist sensitiv flora/fauna i kryssende bekker nedstrøms tunnel. Dette er ikke kjent gjennom grunnlaget som er gjennomgått, men kan således heller ikke utelukkes. Dersom slik informasjon skulle komme frem før anleggsstart bør dokumentasjon av vannkvalitet vurderes før anleggsstart og under anleggsfasen (ved forbidriving). 5.. Registrerte lokaliteter raon Basert på tilgjenglig skriftlige materiale, databaser og kartmateriale er følgende overflatevannslokaliteter vurdert i sammenheng med overvåkning:..0 RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

87 Vann/tjern o Skapertjern med bekkesystem og tilgrensende myrområder innenfor nedslagsfeltet til tunnel o Sprengstoffdammen med bekkesystem innenfor nedslagsfeltet til tunnel Gårdsdammer o Kovestad o Enga Kilder o Omtalt under Kap Dokumentasjon og overvåkning Vann/tjern Skapertjern Det anses lite sannsynlig med påvirkning så langt oppstrøms som Skapertjern og tilgrensende myrområder (SvB/Jordforsk, ), men da områdene ligger innenfor nedslagsfeltet til områdene ved tunnelen, samtidig som det er registrert en svakhetssone som strekker seg fra tunnelen til Skapertjern, etableres dokumentasjon/overvåkning av grunnvannsnivå og temperatur med automatiske registreringer i overvåkningsbrønn i tilknytning til nevnte svakhetssone (omtalt under Kap. 5..). I tillegg etableres nivåmåling med automatisk logger i egnet kulp i bekken som dreneres fra Skapertjern. Sistnevnte lokaliseres nær trasé, og oppstrøms denne. Sprengstoffdammen Gitt registrert svakhetssone mellom tunneltrasé og Sprengstoffdammen er det fare for negativ påvirkning som følge av senket grunnvannstand i berg. Det etableres overvåkingsbrønn i tilknytning til nevnte svakhetssone med automatisk logger for dokumentasjon/overvåkning av grunnvannsnivå og temperatur (omtalt under Kap. 5..), samt at det etableres automatisk dokumentasjon/overvåkning av vannivå i selve Sprengstoffdammen. Gårdsdammer Kovestad Da dammen ikke anses sårbar for grunnvannsenkning etableres ingen automatisk dokumentasjon/overvåkning av denne lokaliteten. Enga Dammens avstand til tunneltrasé, sammen med at den er i stor grad anses nedbørsbetinget, gjør at det ikke anses nødvendig med ytterligere dokumentasjon/overvåkning. Som nevnt under 5.. anses kildebidrag å være tilstrekkelig dokumentert gjennom registrering omtalt i SvB/Jordforsk (). raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

88 6 Referanser [] Statens vegvesen Region sør, 0. Rv 3 Linnes-Dagslet. Kartlegging av viktige naturmiljø. [] Statens vegvesen Region sør, 0. Geoteknikk. Rv3 Dagslet-Linnes, delstrekning Linnes. [3] Karlsrud m.fl., 003. Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø. Miljøog samfunnstjenlige tunneler. Vegdirektoratet. Teknologiavdelingen. [] Statens vegvesen Buskerud / NVK Vandbygningskontoret, 000. RV 3 Linnes Dagslet. Geofaglige undersøkelser i tunnelsonen. Rapport nr. /656. [5] Statens vegvesen Buskerud,. Geologisk rapport. RV 3 HP:03/0 Parsell: Linnes Dagslet. Oppdrag Fd 38B, rapport nr.. [6] Statens vegvesen Buskerud / Jordforsk,. Geo- og vannressurser. Analyse av verdi og sårbarhet. RV 3 HP:0 Parsell: Linnes Dagslet. Oppdrag Fd 38B, rapport nr.. Databaser/web NGU Løsmassekart. lesedato Skog og Landskap. lesedato NGU brønndatabase. lesedato raon RV 3 Oppdrag 550; lav p:\\550 rv 3\08 rapporter\rapporter\leveranse 6. oktober\fagrapporter\geologi\vedlegg\vedlegg - hydrogeologisk overvåkningsprogram.docx

89 !? Dokumentasjon poretrykk #* Overvåkning tjern og vann ") Overvåkning bekk!a Overvåkningsbrønn Søndre Linnes Myrvoll Private brønner!a Energibrønn!A Fjellbrønn!A Gravd brønn PT!? Linnesbakken ")!A!A OB 5 (BB) Kvernsletta!A OB!A!A OB 3 (BB) #* Sprengstoffdammen Tronerud Stenberg Askerud!A!A 3 (BB) (BB) Dauerud Øvre Myre Karlsrud Perm. kilder (SvB/J.forsk, ) Svakhetssone (seismikk 0) Svakhetssoner og eruptivganger SVV (005) & Multiconsult (00) Svakhetssone > 5m Svakhetssone < 5m Diabasgang - bred Diabasgang - smal Syenittgang - bred Syenittgang - smal Gullaugkleiva Gullaugkleiva Enga Gårdsdam!A OB Gårdsdam!A Kovestad Kovestadvg. (BB)!A 6 (GB) Dauerudbekken Myre!A OB Ytre Mørk ± !A OB 3 Hval Meter