Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Forskningsavdelingen Referanse Dato 2009/1942-LAJE Forskningsmelding Det medisinsk-odontologiske fakultet I. Generell omtale Det medisinsk-odontologiske fakultet skal arbeide for å utvikle forskergrupper som er robuste, har solid faglig ledelse, har et velfungerende nettverk og som har gode internasjonale og nasjonale kontakter. Forskningsaktiviteten skal være fokusert, målrettet og av høy internasjonal klasse. Det medisinsk-odontologiske fakultet har en rekke satsningsområder fra Det medisinske og Det odontologiske fakultet som har blitt videreført inn i den nye organisasjonen. Fra Det medisinske fakultet omfatter det global helse/u-landsrelatert forskning, translasjonsforskning, store folkesykdommer/klinisk medisin, registerbasert epidemiologisk forskning, nevrovitenskap, medisinsk billedbehandling, molekylærbiologisk forskning og oral helse. Fra Det odontologiske fakultet har forskergruppestrukteren rundt biomaterialer, kreftbiologi, oral inflammasjon og infeksjon, kraniofacial utvikling og funksjon og samfunns- og adferdsfag blitt videreført. Tematiske forskningsområder, Loci, er en videreført ordning fra Det medisinske fakultet. Ordningen har gjennomgått en omfattende evaluering i Ernæring, farmasi og nanovitenskap utgjør nye satsningsfelter ved fakultetet. Universitetet i Bergen opererer for 2009 med følgende resultatmål for forskning: - Å utgi publikasjoner tilsvarende 1780 publikasjonspoeng - Å oppnå bevilgninger fra Forskningsrådet for 420 mill. kroner - Å oppnå bevilgninger fra EU for 43 mill. kroner. Det medisinsk-odontologiske fakultet Telefon Telefaks post@mofa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Armauer Hansen hus, Haukelandsveien 28 Bergen Saksbehandler Lars-Petter Jevnaker side 1 av 5

20 side 2 av 5 Det medisinsk- odontologiske fakultetet skal bidra til å nå universitetets hoved- og delmål innenfor sine fagområder. På bakgrunn av universitetets vedtatte budsjettrammer og årsplan, fakultetets resultatmål i 2009 følgende: - Å utgi publikasjoner tilsvarende 390 publikasjonspoeng - Å oppnå 121 mill kroner i bevilgninger fra Forskningsrådet - Å oppnå 8 mill kroner i bevilgninger fra EU II. Kvalitativ omtale av resultatindikatorer Rapportering med mht til kvantitative indikatorer: Resultater og måltall Resultatindikator Resultat Måltall Publikasjoner Publikasjonspoeng totalt 321,9 403,3 390 Prosentdel publikasjoner 20,3 23,8 på nivå II Utveksling av tilsette gjennom avtalar Totalt antall utvekslinger - 53 Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) Omfang av forsking finansiert av forskingsrådet EU-tildeling: Omfang av forsking finansiert av EU 1 Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Unifob Likestilling: %andel kvinner i vitenskapelige stillinger 22,1 28,4 Publikasjoner Totalt antall publikasjonspoeng Tallmateriale fra fakultetets fagmiljø viser en positiv vekst og fakultetet har en samlet poengsum på 403,3. I forhold til måltall for 2009 er det å rimelig å hevde at 1 Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for med frist 1. februar. Dette er for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten

21 side 3 av 5 publiseringsaktviteten har den positive retning som man har søkt å oppnå. For det vitenskapelige arbeidet er det et mål med internasjonalt samarbeid, inkludert internasjonalt publikasjonssamarbeid. På grunn av reglene for beregning av publikasjonspoeng vil det positive elementet ved slike samarbeider ikke fremkomme tallmessig. Størst numerisk utbytte oppnås med enkle publikasjoner i tidsskrifter som defineres på nivå 1 uten internasjonalt samarbeid. Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag har denne problemstillingen under arbeid i dialog med UHR. Prosentandel publikasjoner på nivå II På lik linje med publikasjonspoengene kan fakultetet vise til en positiv utvikling når det gjelder publisering på nivå II. Problemet her er, som påpekt under forrige punkt, at målrettet satsing på nivå II-publisering ikke gir rimelig poengmessig uttelling målt opp i mot innsats. Flere av fagmiljøene melder at det er vanskelig for stipendiatene å publisere på nivå II. Utfordringen her er da å tilstrebe et høyere publikasjonsnivå samtidig som man skal produsere flere doktorgrader, jamfør Universitetets målsetning. Utveksling av tilsatte gjennom avtaler Fakultetet har ikke avsatt midler til utenlandsopphold for stipendiater da avsatt tid på 3 år til gjennomføring av opplæringsdel og doktorgradsarbeid i mange tilfeller er for knapp til å gjennomføre et lengre utenlandsopphold. Utenlandsopphold kan ofte være aktuelt i spesifikke prosjekter for å lære definerte teknikker. Fakultetet oppfordrer stipendiatene til deltakelse og framlegging av eget prosjekt på internasjonale forskningskonferanser. Fakultetet har en årlig avsetning på for utenlandsopphold til departementsfinansierte postdoktorer. I tillegg har man en avsetning på til støtte for utenlandsopphold for fast vitensskapelige ansatte i forskningstermin. Det er vanskelig å vurdere utviklingen innenfor utveksling ettersom man ikke har gode data fra tidligere år. For 2008 er det registrert 53 tilfeller av utveksling hvorav 10 er postdoktorer. Det siste synliggjør at fakultetets avsetning er fornuftig. Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet var i 2008 i overkant av 117 millioner NOK og fakultetets målsetning er å øke nevnte bevilgning til 121 millioner NOK i EU-tildeling Det er en økning ved fakultetet i deltakelse på EU-søknader i RP7 i prosjekter som koordineres fra UiB og der fakultetets fagmiljø inngår som deltakere. Deltagelse i EUprosjekter er krevende både faglig og administrativt. På den administrative siden blir EU-relaterte spørsmål drøftet i nettverksgrupper, og man ser at et tett samarbeid med Forskningsavdelingen er avgjørende. Målsetningen for fakultetet er å oppnå 8 mill

22 side 4 av 5 kroner i bevilgninger fra EU, men da vil tverrfaglige satsinger være hensiktsmessige. Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Budsjettrammen for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ble vedtatt av styret , basert på fakultetets forslag. Det er lagt til grunn i budsjettet at fakultetet skal ha 44 stipendiater og 33 postdoktorer finansiert gjennom denne delen av budsjettet i Likestilling Ut fra de kvantitative indikatorer har fakultet en prosentvis økning i kvinnelige tilsatte i vitenskapelige stillinger (6,3 pp). En årsak til en slik økning fra 2007 til 2008 kan ha sammenheng med fakultetssammenslåingen. Fakultetet har på en annen side en økning blant kvinner i rekrutteringsstillinger. III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Strategiutforming Det medisinsk-odontologiske fakultet forholder seg per i dag til strategidokumenter utformet før sammenslåingen av Det medisinske og Det odontologiske fakultet, men ny strategisk plan skal utarbeides i I forskningssammenheng belyste man i første omgang temaet i fakultetets forskningsutvalg i mars Deretter ble arbeidet videreført og løftet på fakultets strategiseminar på Finse i slutten av samme måned. Arbeidet med strategiplanen vil bli koordinert av en egen nedsatt strategikomité. Den videre prosessen skal også synliggjøres på web. MNT-satsning Instituttene samarbeider med de fleste institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, CMR og Helse Bergen innenfor satsingene nanovitenskap, FUGE, billedbehandling og translasjonsmedisin. Gjennom forskningsavdelingens budsjetter er det satt av midler til videreføring av tiltak innenfor feltet translasjonell medisinsk forskning. I tillegg er det satt av midler til videreføring av FUGE plattformer. Utover det er det satt av på 1,5 mill. kroner i strategiske forskningsmidler til ernæring i Midlene er satt av i forskningsavdelingens budsjett til benyttelse i Scientific Advisory Board Fakultetet avsatte i 2008 midler til opprettelse av Scientific Advisory Board (SAB) ved to institutt. SABs funksjon er å evaluere instituttets vitenskapelige aktiviteter og gi konfidensielle råd til instituttleder om profil og prioriteringer. SAB skal også gi råd angående internasjonalt samarbeid og samarbeid med industrielle parter. Fakultetet vil i samarbeid med instituttene vurdere om dette også kan være interessant for andre institutter. Nytt laboratoriebygg Planlegging av laboratoriebygget er foretatt i samarbeid med Helse Bergen. Det er en stor utfordring å få på plass nødvendig infrastruktur og avansert vitenskapelig utstyr i det nye laboratoriebygget. En utstyrskomité har kartlagt det totale utstyrsbehovet til

23 side 5 av 5 rundt kr 100 mill over 2-3 år, der UiB må bidra med 25%. Fakultetet tildeles kroner til vitenskapelig utstyr, og midlene øremerkes utstyr i det nye Laboratoriebygget. Fakultetet har også fått tildelt 4 mill. kroner i utstyrmidler til Laboratoriebygget Avsluttende kommentar Generelt bør det gis bedre definisjoner av måltallene som skal oppgis. Dette for å få likt datagrunnlag for alle enheter. Et eksempel er begrepet Omfang av forskning finansiert av Det er også nødvendig å opprettholde definisjonene over flere år.

24 Forskningsmelding Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. april 2009

25 Innhold 1 GENERELL OMTALE KVALITATIV OMTALE AV HVER RESULTATINDIKATOR PUBLIKASJONER UTVEKSLING AV TILSATTE GJENNOM AVTALER FORSKNINGSRÅDSFINANSIERT VIRKSOMHET (FFV) EU-TILDELING BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERING TOTALT BIDRAGS- OG OPPDRAGSVIRKSOMHET SOM IKKE ER REGNSKAPSFØRT VED UIB ELLER UNIFOB AS LIKESTILLING GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTATER, PLANER, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER STATUS I FORHOLD TIL FAKULTETETS STRATEGIPLAN NYE FORSKNINGSSATSINGER Marin forskning inkludert klima Informasjons- og kommunikasjonsteknologi & matematikk Nanovitenskap Teknologi, energi, olje & gass Likestilling Vitenskapelig utstyr Stipendiatstillinger Areal SAMARBEID MED ANDRE FORSKNINGSINSTITUSJONER OG SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV FORSKNINGSLEDELSE, ORGANISERING OG STRATEGISK PLANLEGGING NYE SATSINGER I FAKULTETETS STRATEGIPLAN OG FORELØPIGE INNSPILL TIL REVISJON AV UIBS FORSKNINGSSTRATEGI FOR PERIODEN

26 1 Generell omtale Et av kjennetegnene til naturvitenskapelig forskning ved Universitetet i Bergen har vært en god balanse mellom teori og eksperimentell aktivitet. Dette er også en viktig årsak til at fakultetet har hevdet seg godt i prestisjefylte og tunge prosesser som for eksempel SFF. Dette har også vært avgjørende for utdanning, formidling og kommersialisering av forskningsresultater. Styrkingen av den faglige ledelsen ved fakultetet i løpet av det siste tiåret sikrer god forvaltning av de relativt store ressursene laboratorievirksomhet og feltarbeid krever, ikke minst knyttet til tverrfaglig forskning der mye av dagens banebrytende resultater fremkommer. Det er viktig å påpeke at den anstrengte økonomien er en stor utfordring, spesielt for fakultetets eksperiment- og feltbaserte aktivitet. Både for å opprettholde den gode balansen mellom teori og eksperimentell aktivitet ved fakultetet, og ikke minst for å videreutvikle det potensialet våre fag og fagmiljøer representerer, er det behov for økte ressurser. Fakultetet ser derfor med økende uro på den totale økonomiske situasjonen. Denne har forverret seg og i realiteten ført til stillingsstopp. Dette slår tilfeldig ut og svekker fakultetets evne til omstilling, nyrekruttering, bedre kjønnsbalansen og følge opp satsinger. Vi vil igjen minne om at skal UiB opprettholde status som et internasjonalt forskningsuniversitet er det nødvendig med en solid MNT-base. 2 Kvalitativ omtale av hver resultatindikator Tabell 1 Kvantitative indikatorer forskningsmelding, beløp i Resultatindikator Resultat Resultat Måltall Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng 515,6 501,3 525 % andel publikasjoner på nivå II 28,8 % 24,3 % Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Unifob Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger 26,2 % 25,4 % 1 Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for med frist 1. februar. Dette for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. 3

27 2.1 Publikasjoner Fakultetet ser det fra år til år er en del variasjoner i antall publikasjoner og andel publikasjoner på nivå II. Flere av fakultetets institutter har en fin økning i både antall publikasjoner og andel nivå II publikasjoner, men totalt ved fakultetet har det fra 2007 til 2008 vært en svak nedgang ved begge indikatorene. Nedgangen varierer også mellom de ulike instituttene og har ulike årsaker. Ved Matematisk institutt er det bl.a. ikke antall publikasjoner som har sunket; det er det samme som i 2007, men det er blitt flere eksterne medforfattere på publikasjonene. Dette kan i seg selv være et godt tegn, selv om det ikke premieres av poengberegningssystemet. Institutt for fysikk og teknologi, som hadde en økning både i antall og andel av nivå II publikasjoner, har kommentert at tellekantsystemet i Norge ikke er i stand til å gi nevneverdig kredit for forskning med et stort antall personer (forfattere) involvert, for eksempel den banebrytende forskningen fra CERN. For noen institutter skyldes nedgangen svikt i adressering og rapportering av publikasjoner, mens for Kjemisk institutt reflekteres reduksjonen i publikasjonspoeng den nedbemanningen som har funnet sted ved instituttet de senere år. Selv om totalt antall vitenskapelige stillinger, eks. stipendiatstillinger, som er finansiert over eget budsjett og eksterne midler er økt fra 328,2 i 2007 til 338,9 i 2008, er antall publikasjonspoeng pr vitenskapelig stilling gått ned fra 1,57 i 2007 til 1,48 i I samme periode er faste vitenskapelige stillinger over eget grunnbudsjett blitt redusert fra 230,8 stillinger til 223,4 stillinger, mens totalt antall stipendiatstillinger (eget budsjett og eksternt) er økt fra 229 stipendiater til 252,9 stipendiater. Den mest nærliggende forklaringen på at publikasjonspoengene går ned er den kraftige økningen i antall PhD-kandidater med påfølgende veiledning. En stor del av kandidatene kommer også fra utlandet og trenger mer praktisk tilrettelegging og oppfølging når de etablerer seg i Norge. Det at det er så pass stor nedgang i faste vitenskapelige stillinger over eget grunnbudsjett fører også til mer undervisning på de som er igjen. Selv om det i 2008 var en nedgang i antall publikasjoner ved fakultetet er resultatet likevel høyere enn måltall for 2008 som var på 500 publikasjonspoeng. For 2009 har fakultetet selv oppgitt et forventet måltall på 510 publikasjonspoeng, jf. brev til universitetsdirektøren av (sak 08/2550). Universitetsdirektøren har i årets tildelingsbrev økt denne målsettingen til 525 publikasjonspoeng. De virkemidlene fakultetet har tatt i bruk, og vil fortsette å bruke, er å jobbe for å bedre inntektsgrunnlaget for fakultetet, slik at forholdene er best mulig tilrettelagt for at de vitenskapelige ansatte kan bruke tid til forskning. I denne sammenheng vil vi også nevne fakultetets avsetning til forskningstermin. Videre er institutter i gang med evaluering av innhold og omfang av undervisning. Målsetningen er å kunne redusere antall studieprogrammer og emner, inklusive reduksjon av bredden i den undervisning som tilbys. 4

28 Instituttene bruker også ulike virkemidler for å få de ansatte til å adressere artiklene riktig for å unngå feil- og underrapportering. 2.2 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler Det er stor internasjonal aktivitet blant det vitenskapelige personalet ved fakultetet, men indikatoren reflekterer ikke dette. Det statistiske grunnlaget for utvekslingsindikatoren er svært usikkert pga uklare definisjoner av hva som skal rapporteres. Dette er en indikator som KD krever. Målet med å tallfeste antall utvekslinger av tilsatte gjennom avtaler er synliggjøring av mobiliteten blant vitenskapelige ansatte og gjesteforskere. Instituttene har rapportert resultat for denne indikatoren fra 2005, men ettersom UiB ikke har tilfredsstillende kvalitetssikring for denne type data, knytter det seg en del usikkerhet rundt tallene. Av samme årsak har fakultetet ikke satt opp noe måltall for Universitetsdirektøren påpekte ved utarbeidelse av forskningsmelding for 2007 at det skulle utvikles bedre retningslinjer. Vi kan ikke se at dette er gjennomført tilstrekkelig, så fakultetet vil i den sammenheng kommentere at også utveksling uten formelle avtaler bør registreres. Mye av forskningen som utføres ved fakultetet kommer som følge av initiativ og kontakt mellom enkeltforskere uten tilknytning til spesielle programmer. Slike kontakter fører ofte med seg forskningsopphold og utveksling for vitenskapelige ansatte uten at de er regulert i avtaler. Omfanget av slike forskningsopphold og utvekslinger er stort og bør kunne synliggjøres. Vi ser også at ansatte ofte reiser på opphold kortere enn en uke som ikke fanges opp i rapporteringen. Antall registrerte utvekslinger er redusert fra 319 til 209, men ut fra instituttenes kommentarer antar vi at dette skyldes måten utvekslinger registreres og ikke at våre ansatte er mindre mobile. Måltall for 2008 var Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) I indikatorene som omhandler forskning finansiert av forskningsrådet, EU og bidrags- og oppdragsfinansiering totalt har vi oppgitt aktivitet (kostnader), ikke inntekter. Aktiviteten ved forskningsrådsfinansiert virksomhet er stabilt økende fra 176 millioner kroner i 2007 til 180,3 millioner kroner i Dette er litt under måltall som var 181 millioner kroner i Aktiviteten i 2007 inkluderer dessuten ca 27 millioner kroner i innkjøp av tungregnemaskin. Dette innkjøpet er i 2008 omkategorisert fra FFV til EFV. Dersom man korrigerer 2007-tallet for dette innkjøpet ville økningen i FFV-aktivitet vært på ca 21 %. Selv om overføringsbehovet i denne virksomheten ble redusert i 2008 er forsinkelser i prosjektoppstart en utfordring. Flere institutt arbeider aktivt i samarbeid med forskere og forskningsrådet for å bedre treffsikkerheten i førsteårsbudsjetteringen. Det er også en stor utfordring å vinne frem innenfor den frie grunnforskningen (FRINAT) hvor tildelingene ikke står i rimelig forhold til søknadskvaliteten. Her bør UiB utøve størst mulig påvirkning for å øke midlene til den frie forskningen. 5

29 2.4 EU-tildeling Tildelinger fra EU ble mer enn halvert fra 2005 til 2006, og ytterligere redusert i Noe av årsaken til dette skyldes avslutningen av 5. rammeprogram, samtidig som 6. rammeprogram som følge av den faglige profilen har gitt dårlig uttelling for fakultetet. Profilen på det 7. rammeprogrammet ser imidlertid ut til å være mer i overensstemmelse med fakultetets fagprofil. MN-fakultetet deltar i 15 av de 31 prosjektene UiB har fått tilslag på eller er i kontraktsforhandlinger om. Instituttene og fakultetet vil arbeide for å komme i enda bedre posisjon i forhold til EUtildelinger. I denne sammenheng er fakultetets samarbeid med forskningsavdelingen om en rådgiverstilling et virkemiddel vi ser resultater av. Fakultetets EU-aktivitet var på 7,4 millioner kroner i 2008, mot 4,9 millioner i Dette er en økning på ca 50 %, men likevel under måltallet som var 9,8 millioner kroner. I 2009 forventer fakultetet å øke aktiviteten med nærmere 10 millioner kroner. Molekylærbiologisk institutt melder at flere forskere er i en forberedende fase med tanke på mulige EU-søknader i 2009 og Geofysisk institutt forventer en ytterligere økning i EUforskningen. Institutt for fysikk og teknologi forklarer instituttets lave EU-aktivitet med at mye av den internasjonale aktiviteten er dekket over andre store programmer som CERN og ESA Utfordringene i denne virksomheten er at den er svært tidkrevende å administrere både for prosjektleder og for administrative personale. Det er vår klare oppfatning at økonomiske insentiver vil kunne stimulere til økt aktivitet fra fagmiljøene for å komme i posisjon for å få EU-prosjekter. 2.5 Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 38 % av fakultetets finansiering var i 2008 fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Videre var 71 % av den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten finansiert fra forskningsrådet, 3 % fra EU og 26 % fra andre bidragskilder. Å øke den eksterne porteføljen er en viktig forutsetning for å kunne skape vekst, og fra 2007 økte aktiviteten i den totale bidrags- og oppdragsaktiviteten fra 222,4 millioner kroner til 259,5 millioner kroner i Måltallet for total bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet var på 240,6 millioner kroner, så fakultets resultat er langt over måltall i Det er imidlertid en utfordring at antall fast vitenskapelige ansatte (ved eget grunnbudsjett) er redusert. Vi kan ikke forvente at den økende tendensen vil fortsette dersom den budsjettstyrte nedbemanningen ikke blir stoppet. Det er færre vitenskapelige ansatte igjen til å søke eksterne midler, og de som er igjen opplever en økt arbeidsbelastning i undervisningen og veiledning. Ansettelser av midlertidige forskere er også en stor utfordring ved MN-fakultetet. Premissene for ansettelser av midlertidige forskere er pr i dag ikke god nok for et internasjonalt forskningsuniversitet. Fakultetet vil også benytte anledningen til å uttrykke bekymring i forhold til det systemet som har utviklet seg innenfor strategiske satsinger, der det i stadig større grad forventes betydelige 6

30 egenandeler fra institusjonen. Prosjekter med egenandeler er nå blitt så mange at de binder opp uforholdsmessig store deler av budsjettene både for fakultetsleddet og for en del av instituttene. Dette reduserer fakultetets handlingsrom til å foreta egne strategisk valg. I de aller fleste prosjekter det søkes om behøves også egenandeler i form av egen forskningstid fra de vitenskapelig ansatte. I noen tilfelle ser vi at egenandelen er i ferd med kunne nå den enkeltes disponible forskningstid. 2.6 Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Unifob AS Fakultetets institutter har et omfattende samarbeid med randsoneinstitusjoner og andre forskningsinstitusjoner. Omfanget av denne virksomheten er hentet fra årsmeldingstabellene for 2007 og Rapporteringstallene er imidlertid mangelfulle på grunn av uklarheter vedrørende rapporteringen ved UiB og dette setter begrensninger for rapporteringen. Fakultetet har derfor ikke grunnlag for å kunne oppgi noen fornuftige måltall for denne virksomheten. Vi kan med stolthet og inspirasjon nevne at Kjemisk institutt nylig ble tildelt BTO-prisen (kr ) av Bergen Teknologioverføring 1. Grunnlaget er at flere av forskerne ved instituttet har vært flinke til å kommersialisere sine forskningsresultater. Dette er arbeid som er krevende og tar mye tid. Hans René Bjørsvik har etablert firmaet Fluens Synthesis som utvikler mikroreaktorer for å fremstille finkjemikalier. Tanja Barth og Mike Kleinert arbeider for å igangsette et selskap som skal utvikle biodrivstoff fra avfallsstoffer fra håndtering av trær. Vidar Jensen har funnet en måte å produsere råvarer til medisinsk industri på en mer effektiv og mer kontrollert måte. 2.7 Likestilling Vi vil her fokusere på kjønnsbalansen. Fakultetet har hatt fokus på å øke andel kvinner i vitenskapelige stillinger, men andelen er redusert fra 26,2 % i 2007 til 25,4 % i Dette representerer mindre enn to stillinger og er ikke dramatisk, men likevel et varsku. Vi oppfatter det som positivt at 3 av våre 1.amanuenser har fått professoropprykk slik at antallet kvinnelige professorer nå er 15. For rekrutteringsstillinger er kvinneandelen bedre, men i de faste stillingene har fakultetet redusert spillerom fordi ledige stillinger ved fakultetet ofte ikke kan lyses ut og besettes ved ledighet, jf. avsnitt Generelt har stramt budsjett gitt fakultetet langt mindre handlingsrom enn tidligere til å stimulere til bedre kjønnsbalanse. Fremdeles er nok også kjønnsfordelingen alt for skjev allerede i de harde realfagene på videregående skole. Det er likevel positivt at de siste årenes fokus på kjønnsbalanse har ført til økt bevissthet på alle plan, inkludert hos instituttlederne som er de som reelt har størst mulighet til påvirkning. Vi vil fremheve at våre kvinnelige kandidater er meget gode ambassadører for de fagene som hører under fakultetet og må betraktes som utmerkete rollemodeller for dagens ungdommer. Også når det gjelder ledere i forskningsmiljøet vises flere av våre kvinner som gode modeller

31 3 Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer 3.1 Status i forhold til fakultetets strategiplan nye forskningssatsinger Fakultetets prioriteringer har sin bakgrunn i fakultetets overordnede forskningsstrategi for perioden , UiBs lokale MNT-plan fra , instituttenes forskningsplaner, langtidsbudsjetter og styringsdialogsamtalene med instituttene. Fakultetet følger i 2009 opp profilen fra når det gjelder strategiske satsinger. Tabell 2 viser de reelle strategiske avsetningene på fakultetsnivå for 2008 og 2009, mens strategisk bruk av universitetsstipendiater er synliggjort i tabell 3. Tabell 2 Strategiske forsknings- og utdanningssatsinger Hovedtiltak Tildeling 2008 Tildeling 2009 Endring Marin forskning, inkl klima (1 842) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi & matematikk Nanovitenskap Teknologi, energi, olje & gass Likestilling (350) Vitenskapelig utstyr (1 000) Faglig ledelse Strategi (225) Totalt (2 064) Fra 2008 er de strategiske satsingene på fakultetsnivå redusert. Denne reduksjonen har vært ledd i fakultetets plan for å komme i budsjettmessig balanse i Dette har som konsekvens at fakultetet får liten mulighet til å realisere nye satsinger, så satsingene konsentreres i hovedsak om videreføring av eksisterende strategisk aktivitet. Store deler av disse satsingene er egenandeler knyttet til BFS, SFF, SFI, YFF og FUGE. Frem til 2006 ble de fleste stipendiatstillingene gitt mer eller mindre permanent til instituttene. Fra 2006 ble imidlertid denne praksisen endret, og stipendiatstillingene blir nå benyttet som strategiske virkemiddel og gitt for en tidsbegrenset periode. I perioden fra 2006 til 2009 er det fordelt 50 slike stipendiatstillinger, og fra juli 2010 kan de første stipendiatene omprioriteres mellom institutter og satsingsområder. Tabell 3 Universitetsstipendiater, gitt strategisk Hovedtiltak Stipendiater fra Tildeling 2008 Tildeling 2009 Endring Marin forskning, inkl klima Informasjons- og kommunikasjonsteknologi & matematikk Nanovitenskap Teknologi, energi, olje & gass Likestilling Stipendiatstillinger Totalt

32 Fakultetets mål er at de strategiske satsingene skal heve kvaliteten på forskningen og utdanningen, og dermed bidra til å oppnå UiBs mål om å bli et forskningsuniversitet av høy kvalitet med tilhørende gode studieprogrammer. Forskningsrådets fagevaluering av kjemifagene foreligger og fakultetet ønsker å kunne benytte evalueringen til å oppnå forbedringer ut fra det som påpekes. Fagevaluering av Fysikkfagene er nå i en tidlig fase. Nedenfor følger status for noen av fakultetets satsinger Marin forskning inkludert klima Marin forskning og klimaforskning er omfattende og viktig for MN-fakultetet. Dette arbeidet videreføres med stor styrke. I 2008 har UiB vært med å starte Bergen marine forskningsklynge, som er en sammenslutning mellom 8 institusjoner som driver med marin forskning i Bergensområdet. Målsettingen er å etablere Bergen som en europeisk marin hovedstad. UiB har også blitt medlem av Marine Board i European Science Foundation, og posisjonert seg for europeisk og globalt marint samarbeid Informasjons- og kommunikasjonsteknologi & matematikk Bioinformatikk er et høyt prioritert fagområde i sterk faglig utvikling, og fakultetsledelsen ser et stort potensial for fremtidig utvikling av denne aktiviteten i samhandling med bioinformatikkmiljøet ved Computational Biology Unit (CBU). Dette gjenspeiles også i de berørte instituttenes prioriteringer og fagmiljøets ambisjon om å komme i posisjon til å søke SFF-status ved neste utlysning fra Forskningsrådet. Fakultetstyret oppnevnte i 2008 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å identifisere mulige modeller for den framtidige faglige og organisatoriske organiseringen av bioinformatikk ved UiB. Arbeidsgruppen består av de involverte instituttlederne, direktørene for Avdeling for beregningsvitenskap og Sars senteret, og ledes av CBU-leder, professor Inge Jonassen. Planen er at arbeidsgruppens forslag skal vurderes av et internasjonalt ekspertpanel. I BFS-runden for 2008 fikk Nathalie Reuter (gruppeleder ved CBU) et av stipendene med en søknad forankret i Molekylærbiologisk institutt. Dette er den andre BFS-kandidaten rekruttert fra CBU-miljøet (Boris Lenhard fikk BFS-stipend i 2007). Det arbeides nå med å utarbeide avtaler for de to BFS-kandidatene. I oktober 2008 ble det arrangert et møte med representanter fra Forskningsrådet, fagmiljøene, Rektoratet og Forskningsavdelingen, hvor en mulig Norsk deltakelse i ESFRI-programmet ELIXIR ble drøftet. Lederen for ELIXIR-programmet, Andrew Lyall (EBI) holdt foredrag og deltok i møtet Nanovitenskap UiB programmet Towards Nanoscience er nå inne i sin siste del av første periode. Førsteamanuensis Bodil Holst er tilsatt som faglig leder av UiB programmet. Evalueringer av programmet er overveiende positive, og selv om programmet er i oppstartfasen har det allerede gitt gode vitenskapelige bidrag. NAC (Nano Advisory Committee) påpeker i sin siste 9

33 evalueringsrapport at samarbeidet mellom de involverte fagmiljøene ved UiB kan bedres, men at noe av dette skyldes at enkelte av fagmiljøene fortsatt er i etableringsfasen. Utover det har Nano UiB markert seg ennå sterkere faglig siden sist evaluering, med en lang rekke artikler i internasjonale tidskifter, deriblant en artikkel av Fern Wickson i Nature om Nano Ethics og en artikkel av Bodil Holst i Journal of Microscopy om de første Helium Atom Mikroskop bilder. Et arbeid som ble omtalt i Nature Research Highlights og som også ble dekket av norske og danske medier. Nanovitenskap er et fagfelt i rask utvikling nasjonalt og internasjonalt, som ethvert universitet med forskningsambisjoner må følge med på. Fagområdet vil etter hvert gripe inn i alle naturvitenskaper, og flytte vitenskapelige og teknologiske grenser. Det er derfor viktig at UiB opprettholder området som en faglig satsing på tvers av institutt- og fakultetsgrenser Teknologi, energi, olje & gass Bergensforskere har i flere dekader spilt en viktig rolle i utviklingen av petroleumsnæringen både i Norge og utlandet, spesielt innen geofag og reservoarteknologi. Tidlig i 2008 startet Strategiutvalg for energi- og petroleumsrelatert forskning planer for styrking av forskningssamarbeid mellom StatoilHydro og UiB, Unifob, CMR og HiB gjennom å identifisere områder der spesiell styrke hos klyngen faller sammen med StatoilHydros forretningsområder/ utfordringer. Her er tverrfaglige utfordringer/ forskningsprogrammer spesielt viktig, inkludert de som går på tvers av institusjonene. Hensikten til StatoilHydro med å støtte slike forskningsprogrammer er flerfoldig; både å styrke samarbeidet innad i forskningsklyngen, mellom klyngen og StatoilHydro, men spesielt å gi klyngen en anledning til å realisere langsiktige/ visjonære planer. Dette vil også bli samordnet med den nye Akademiaavtalen mellom StatoilHydro og UiB som vil erstatte de tidligere avtalene mot Statoil og Hydro. Etter en grundig prosess er det så langt identifisert fire slike programområder som er igangsatt og som det blir arbeidet videre med: 1) Earth Systems Modelling, 2) Dyp geotermisk energi. 3) Reservoardynamikk og 4) Måling og visualisering De siste tre årene har UiB, Unifob, CMR og HiB arbeidet systematisk med å kartlegge kompetanse, interesse og andre forutsetninger for satsing på energiforskning og gjennom dette bidra med løsninger til en av de store globale utfordringene. Ut fra solid faglig bredde og kompetanse fra petroleumsforskning er vindenergi, dyp geotermisk energi, kjernekraft, energieffektivisering i bygg og i tillegg CO2-lagring, identifisert som spesielt interessante områder. Det er allerede startet forskningsprosjekter på flere av disse, spesielt innen CO2- lagring. Aktørene i Bergen ble med CMR som vert, og sammen med flere andre partnere, nylig tildelt to FME-sentre, ett på CO2-lagring og ett på havvind. I tillegg er også Norsk senter for dyp geotermisk energi etablert med sete i Bergen. Alle disse nye initiativene hviler på kompetanse fra MN-fakultetet, SFF CIPR, SFI Michelsensenteret, SFF Bjerknessenteret og SFF GeoBio Likestilling Å lykkes i å endre kjønnssammensetningen krever omfattende tiltak og er et komplekst fagfelt. De største hindrene for fakultetet når det gjelder å rekruttere kvinner til forskning innen våre fagområder er a) mangel på postdoktorstillinger, b) at mange faste vitenskapelige stillinger ikke blir utlyst ved ledighet for å sikre budsjettbalanse (lite turnover ), c) mangel på fleksible finansieringsordninger/ brofinansiering av lengre varighet og d) mangel på 10

34 politisk vilje i universitetsstyret til å benytte kallelser som et virkemiddel for å rekruttere kvinner (som fagmiljøene ønsker å tilsette og som fagmiljøene har funnet rom for å finansiere) til faste stillinger. Det er i tillegg trolig at den vedvarende underfinansieringen av MNT-fagene i seg selv bidrar til å gjøre en forskningskarriere mindre attraktiv, for kvinner inkludert. Fakultetet vedtok i 2006 en Tiltaksplan for bedring av kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger 4, og fra samme år har vi hatt bedring av kjønnsbalansen som et eget strategisk satsingsfelt, med strategiske midler satt av til formålet. Midlene har i hovedsakelig vært benyttet til startpakker til kvinnelige forskere og som egenandel inn mot sentrale likestillingsmidler (generelle likestillingstiltak). Vi ser at bruk av likestillingsmidler kan skape rom for forbedret karriereutvikling Vitenskapelig utstyr For flere fagområder innen MNT-fagene er oppdatering av utstyr avgjørende for å kunne delta med tyngde og kvalitet. Mer og bedre vitenskapelig utstyr kreves for mange av de nye problemstillingene. Fakultets økonomi innebar bremsing av investeringene i For 2009 forventer vi å endre denne trenden ettersom NFR har fått mulighet til å lyse ut betydelige midler både til AVIT-utstyr, større utstyr og infrastruktur. Alle søknader må ha et nasjonalt aspekt som stiller store krav til å utvikle et bredere samarbeid fra søkernes side Stipendiatstillinger Antall doktorgrader fra MN-fakultetet har økt fra til omlag 80 de siste 20 årene. Det har vært en stor økning i antall universitetsstipendiatstillinger i perioden, fra ca 40 til over 120 i Antallet eksternfinansierte stipendiater er ca 135. Denne store økningen av PhDkandidater er viktig for å oppnå gode forskningsresultater. Det finnes imidlertid en klar grense for hvor stor veiledningsaktivitet den enkelte vitenskapelig ansatt kan makte, og flere fagmiljøer merker nå dette. De fleste av våre stipendiater er inne i kostnadskrevende fagområder. Den lave finansieringen spesielt av universitetsstipendiatstillingene krever betydelig midler fra annet hold for å kunne gjennomføre forskerutdanningen Areal Institutt for biologi flytter inn i nybygde lokaler på Marineholmen på slutten av Denne innflyttingen gir samlokaliseringen som var et fundament for etableringen av instituttet. Samtidig som dette gir en godt grunnlag for framtidig forskning ved Institutt for biologi, starter kabalen med å utnytte arealene som instituttet flytter fra. Vi ser for oss en rask prosess med å flytte Matematisk institutt inn i Realfagsbygget. Laboratoriefasilitetene i det nye teknologibygget som nå er under prosjektering blir svært viktig for fakultetets forskning innen energi, laser og nanoteknologi, måleteknologi og visualisering, kjemi og bioteknologi, samt stråling og nukleær teknologi som er hovedområdene som skal dekkes. Dette vil styrke mulighetene for tverrfaglig forskning og samtidig legge til rette for godt samarbeid med CMR og Unifob. Tre av fakultetets forslag om nasjonal forskningsinfrastruktur samt AVIT, planlegges plassert i bygget

35 3.2 Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv MN-fakultetet ser det som svært viktig å styrke samarbeidet med andre fakultet, og da spesielt Det medisinsk-odontologiske fakultet, samt randsoneinstitusjoner som Unifob AS, CMR, Nansensenteret, HI, NIFES, HUS og HiB. Fakultetet ønsker i tillegg å styrke samarbeidsflaten mot BTO. Fakultetet har også en økende oppmerksomhet på samarbeid med nærings- og samfunnsliv, og da spesielt i Bergensregionen. I 2008 er samarbeid med StatoilHydro av betydelig omfang videreutviklet og fornyet, jf. Akademiaavtalen. Fakultetet har ellers styrket samarbeidet med Bergen Næringsråd i 2008, noe som har vært viktig både i forhold til søknadsprosesser (FME) og arrangement av den internasjonale konferansen Energy, Climate and Technology 2008 som ble arrangert April Vi ser strategiutvalgene i bl.a. marine fag og petroleum og energi som sentrale virkemidler i denne sammenheng. Vi ser også på Bergen marine forskningsklynge og Bjerknessamarbeidet som viktige instrument for faglig utvikling. Skal UiB opprettholde en sterk MNT-base er det nødvendig med et utstrakt samarbeid med en sterk og autonom randsone og et relevant kunnskapsintensivt nærings- og samfunnsliv. På denne måten kan det sikres viktig prosjektsamarbeid og kompetanseoverføring som samlet kan bidra til innovasjon og næringsutvikling i regionen. En bergensregion med høy tetthet av kunnskapsbaserte forskningsinstitusjoner og næringsvirksomhet utgjør et viktig felles arbeidsmarked både for uteksaminerte kandidater, og for eventuelle samlivspartnere når vi rekrutterer eksternt. Det vil også bidra til et større mangfold i karrieremuligheter for høyt kvalifiserte kandidater. Til sammen vil dette kunne gjøre bergensregionen til et attraktivt sted for dyktige fagpersoner fra inn- og utland. En sterk randsone er spesielt viktig for vårt fakultet i en tid der forskning blir stadig mer kostbar både med hensyn til anskaffelse og drift av utstyr. Det er også viktig for vår veilederkapasitet både på master- og doktorgradsnivå, og generelt for teknologiutdanning. Men det er avgjørende for at vi skal kunne beholde et solid faglig grunnlag og god bredde som er et karakteristisk trekk ved et forskningsuniversitet, og samtidig ha muligheter til volum på viktige tematiske og strategiske satsinger som det løpende vil være behov for. Det første er også en forutsetning for at det siste skal være mulig i årene som kommer. FMEprosessen har blant annet demonstrert at vi har god og relevant kompetanse å bygge på ved flere av våre institutter sammen med randsonen, men at volumet begrenser mulighetene til å nå frem. Økende konkurranse om forskningsmidler, tverrfaglige og tematiske nasjonale satsinger og det faktum at en sterk instituttsektor er ett av fundamentene i norsk forskningspolitikk, gjør at fakultetet ser en fusjon mellom Unifob og CMR som gunstig. Det vil styrke samhandlingen mellom UiB og næringslivet og gjøre det mulig for UiB og fortsatt ha fokus på sterk grunnforskning i all tverrfaglighet. 3.3 Forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Ved MN-fakultetets institutter gjøres det en stor innsats med hensyn på å foreta de riktige veivalgene innen de respektive fagområder. Det gjøres fortløpende nødvendige og vanskelige prioriteringer, som til tider resulterer i nedbygging av eksisterende aktivitet eller oppstart av ny. Dette er blitt gjort mulig bl.a. ved hjelp av tilsatte faglige ledere med utvidede fullmakter på instituttnivå. Vi vil likevel nevne at instituttledernes reelle handlingsrom blir stadig mer redusert som følge av anstrengt økonomi. 12

36 Fakultetet ser det som svært fordelaktig at de områdene som gis strategiske midler har vært gjennom en ekstern evaluering. I så måte er de siste års strategiske avsetninger knyttet opp mot gode eksterne evalueringer (Bioinformatikk, SFF, BFS, FUGE, YFF, SFI, FME, Towards Nanoscience etc.). Fakultetet vil fortsette denne praksisen og eventuelt selv etablere flere eksterne evalueringsmekanismer. Vi ønsker ikke å bygge opp omfattende interne mekanismer for (selv)evaluering. For Molekylærbiologisk institutt, samt våre nyopprettede sentre, er det etablert en egen ekstern rådgivingsgruppe (Scientific Advisory Commitee). En slik ordning er noe fakultetet vil vurdere for flere institutter/enheter. I fakultetets omstillingsarbeid har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot instituttlederne som faglige ledere. I samarbeid med instituttlederne har oppmerksomheten de siste årene i større grad vært rettet mot å få til gode forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Fakultetet ser også fordelen med tematiske strategiutvalg på tvers av disipliner, institutter og fakulteter (for eksempel for marine fag, energi og petroleum, bioinformatikk, visualiering, nanovitenskap, ernæring etc.). Til sist vil fakultetet nok en gang poengtere at vi ønsker en sterk enhetlig fakultetsledelse med tilsatt dekan. Skal MN-fakultetet og UiB hevde seg på den nasjonale og internasjonale forskningsarena må dagens handlingsrom for ledelsen ikke begrenses. 3.4 Nye satsinger i fakultetets strategiplan og foreløpige innspill til revisjon av UiBs forskningsstrategi for perioden Fakultetet gikk i 2008 inn i siste periode av den forskningsstrategiske planen ( ). Gjennom forskningsmeldingen for 2007 bad derfor fakultetsstyret fakultetsledelsen om å komme tilbake til fakultetsstyret med en plan for utarbeidelse av en ny strategisk plan for fakultete. Denne planen skulle ta utgangspunkt i følgende punkter (i uprioritert rekkefølge): - Faglige innsatsområder bør gjennomgås og revideres - Behovet for faglig fornying og nyrekruttering bør gjennomgås, ikke minst når det gjelder behovet for å rekruttere inn kvinner til vitenskapelige stillinger - Erfaringer fra instituttlederordningen er det behov for noen justeringer? - Forholdet fakultet institutt - Forskningsledelse, forskningsgrupper, forskerutdanning og mer sammenhengende tid til forskning - Forholdet forskningsprofil og omfang studietilbud - Dersom det ikke skjer en betydelig styrking av fakultetets budsjett bør en intern omfordeling som innebærer nedbygging av enkelte fagområder vurderes. Det er satt i gang en arbeidsgruppe som skal se på den interne budsjettprosessenen ved UiB dette blir et viktig forarbeid til den interne prosessen ved MN - MNT-fagenes økonomiske situasjon sett i forhold til nasjonale forhold - Oppfølging av universitetsstyret sitt vedtak om Forskningsorganisering (UFO) krever en gjennomgang av tverrfaglige sentre ved fakultetet - Den eksisterende instituttstrukturen ved fakultetet bør vurderes - Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, UiBs randsone, samt samfunns- og næringsliv kan kreve en fornyet strategi som fakultetet kan arbeide etter 13

37 - Større utstyrsplattformer krever både faglige prioriteringer og politisk oppmerksomhet som bør nedfelles mer tydelig i en fakultets- (og universitets-) strategi - Fakultetets arealplan fra 2002 trenger en oppdatering der nye forhold blir tatt med I løpet av 2008 har fakultetet iverksatt flere prosesser deriblant 1) en intern evaluering av fakultetets ledelses- og styringsmodell, 2) en oppdatering av nøkkeltall og statistikk over fakultetets virksomhet og 3) en utreding av fremtidig organisering av bioinformatikk, molekylærbiologi og tilgrensende fagområder ved fakultetet. Anbefalinger og vurderinger fra forskningsrådets nye runde med fagevalueringer vil også bli tatt med i strategiprosessen. Samtidig har fakultetet en kontinuerlig dialog med Unifob AS vedrørende implementering av universitetsstyrets vedtak sommeren 2007 om forskningsorganiseringen ved UiB og Unifobs videre rolle. En evaluering og konsekvensgjennomgang av forskningsorganiseringen ved fakultetet vil bli en del av strategiprosessen ved fakultetet. Innspill til revisjon av UiBs forskningsstrategi for perioden vil fremkomme under arbeid med ny strategisk plan for fakultetet, et arbeid vi vil starte tidlig på høsten Med knappe og fallende ressurser og med sterk konkurranse om de eksterne forskningsmidler, er det enda viktigere enn noen gang å ha en faglig og resultatfokusert ledelse, og å samarbeide bredt med forskningsmiljøene og næringslivet i Bergensområdet. 14

38 Forskningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Vedtatt i Fakultetsstyret

39 Kvantitative indikatorer: Resultater og måltall Resultatindikator Resultat Resultat Måltall Publikasjoner Totalt antall publikasjonspoeng 346,2 382,9 380 % publikasjoner på nivå II 19,3 26,2 Utveksling av tilsette gjennom avtaler Totalt antall utvekslinger 114 Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet 10,3 mill 11,4 mill EU-tildeling Omfang forskning finansiert av EU Andre tildelinger 9,5 mill 10,4 mill Bidrag- og 19,8 mill 21,8 mill oppdragsfinansiering totalt Likestilling % kvinner i vitenskapelig stilling 36,6 38,2 I. Generell omtale Siden forrige forskningsmelding i 2007 har Det humanistiske fakultet vært gjennom en omfattende faglig reorganisering. Det har siden reorganiseringen i 2007 vært arbeidet systematisk med å utvikle strategier lokalt og sentralt på fakultetet innenfor forskningsfeltet. I tillegg til disse vil UiBs interne strategiplaner, samt den nasjonale Humaniorastrategien være retningsgivende for de satsninger som fakultetet ser for seg fremover. Det humanistiske fakultet har mottatt innspill fra alle institutter og sentre til arbeidet med forskningsmeldingen. Noen av disse innspillene er i det videre innarbeidet i fakultetets melding. II. Kvalitativ omtale av resultatindikatorene Publikasjoner Fakultetet har hatt en svært god økning i registrerte publikasjoner de siste årene og har oppnådd resultater langt over måltallene som har vært gitt. Siden 2006 har økningen vært på nærmere 100 publikasjonspoeng og i 2008 er resultatet rapportert til 383 poeng. Måltallet i 2008 var til sammenligning satt til 260 publikasjonspoeng. Vedtatt i Fakultetsstyret

40 Internt på fakultetet står Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap (AHKR) prosentvis for den desidert største andelen publikasjoner, med over 35% av publikasjonene. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier følger deretter med over 26% av publikasjonene totalt. Andelen publikasjoner på nivå II har også økt og utgjør nå over en firedel av publikasjonene. I 2008 var 26,2 % av publikasjonene på dette nivået mot 19,3 % i 2007 og 21,2 % i Senter for vitskapsteori, Senter for middelalderstudier og Griegakademiet, institutt for musikk har prosentvis flest publikasjoner på nivå II. I de strategiske planene ved fakultetet og ved grunnenhetene er fokus på publikasjoner en viktig del når det gjelder synliggjøring av humanistisk forskning. Belønningssystemer for publikasjoner og tiltak for å avhjelpe miljøer eller enkeltforskere som publiserer for lite er blant tiltakene som diskuteres lokalt ved noen av instituttene. Som tidligere år er det publisert mye i våre miljøer som ikke har gitt uttelling i form av publikasjonspoeng. Mange miljøer har tradisjon med produksjon av lærebøker og har redaksjonelle verv i ulike tidsskrifter og bokserier. Musikkterapi ble overflyttet fra Høgskolen i Sogn og Fjordane til Universitetet i Bergen i Til dette miljøet er det knyttet to tidskrifter som har ambisiøse målsetninger internasjonalt. Nordic Journal of Music Therapy ble i mai 2008 akseptert for indeksering i Social Sciences Index, og er et viktig skritt på veien mot å bli et ledende internasjonalt tidskrift innenfor musikkterapi. Voices: A World Forum for Music Therapy er sikret drift frem til 2012 og er et Open Access-tidskrift. Registrering av kunsterisk utviklingsarbeid er et uavklart problem. Fakultetet har ingen andre kilder til registreringer utover det Griegakademiet, institutt for musikk selv har måttet etablere gjennom Studentportalen (sic!). Det er nødvendig at UiB følger opp og arbeider for å få etablert bedre systemer for dokumentasjon av denne virksomheten nasjonalt. Registreringer ved insituttet viser at de ansatte er aktive på nasjonale og internasjonale konsertarenar, medvirker i radio- og tvsendinger og har CD-utgivelser på anerkjente selskaper som BIS, Simax, Toccta classics og LAWO. Utveksling (forskermobilitet) Resultatene for 2008 viser 114 registrerte utvekslinger for Det humanistiske fakultet. I underkant av to tredeler av disse registreringene er våre forskere som reiser ut. Majoriteten av utveksling foregår gjennom individbaserte avtaler. Fakultetet var i 2008 en klar nummer to internt på UiB i forhold til utveksling og det desidert beste fakultetet sammenlignet med de andre de humanistiske fakultetene i Norge. Noen miljøer som blant annet AHKR rapporterer om økt grad av mobilitet. Særlig blir tilknytning til og arbeidet i forskningsgrupper fremhevet som stimulerende for utveksling, både når det gjelder å sende egne ansatte ut, men ikke minst også for å få gode forskere til våre miljøer. Flere har benyttet seg av gjesteforskerordningen, og fått uttelling på denne. Vedtatt i Fakultetsstyret

41 Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) oppnår gode resultater. Samarbeidet med Rutgers University står for samtlige tre registreringer for senteret i 2008, i tillegg til at seks ph.d-kandidater fra Rutgers har hatt opphold ved senteret i kortere eller lengre perioder. Det er imidlertid vanskelig å gjengi korrekte tall for forskermobilitet. Selv om internasjonalisering og utveksling er et av UiBs strategiske satsningsområder, har det ikke blitt fulgt opp av gode rapporteringsordninger og klare rutiner for registreringer. Det er således vanskelig å vite hva som forventes når det kommer til kvantitative oversikter og kvalitative oppsummeringer. Utover de årvise rapporteringer til departementet har vi få tall å forholde oss til, og kvaliteten på disse rapporteringene har vært varierende. Det er behov for klarere retningslinjer og rutiner internt ved UiB, der også målsetningen med rapporteringer blir belyst ut ifra de strategiene universitetet har i forhold til internasjonalisering. Det er grunn til å tro at langt fra alle reiser og opphold våre forskere har hatt er rapportert og talt med. Noen av miljøene melder at de kommer til å utvikle egne systemer for innehenting av opplysninger knyttet til mobilitet, for å ha bedre oversikt over utvekslinger og eventuelt endringer over tid. Bidrag- og oppdragsfinansiert virksomhet Måltall for Forskningsrådstildeling var 12 millioner for Resultatet viser tildelinger på 11,4 millioner. Dersom 2008-tildelingene fra NFR til Senter for middelaladerstudier på 3,9 millioner blir regnet med, har vi nådd målene for 2008 med god margin. Rent regnskapsteknisk er CMS rapportert på annen stedskode enn fakultetet, men senteret drives i stor grad av forskere ved fakultetet. I tillegg til dette har CMS andre tildelinger utenom Forskningsrådet på rundt 3,4 millioner. Måltall for EU-tildelinger i 2008 var 2 millioner. Her har fakultetet ikke nådd de forventede resultater, men det er grunn til å forvente uttelling gjennom EUsystemet i Regnskapstall viser andre BOA-tildelinger i 2008 på 10, 4 millioner, noe som er 0,4 millioner over det målet som fakultetet ihht budsjett-dokumentet for 2008 skal budsjettere med. Dette gir en samlet BOA-tildeling over fakultetsbudsjettet på 21,8 millioner i Sammen med CMS-tildelingene utgjør dette om lag 29 millioner. Gjennom flere år har fakultetet arbeidet målrettet med å øke BOA-virksomheten. I 2008 var de største, nye NFR-prosjektene disse: Dialektendringsprosesser (LLE). En postdoc er knyttet til prosjektet ASKeladden (LLE). To stipendiater og en postdoc er knyttet til prosjektet. The future of Russian (IF) som inkluderer to postdoc, en stipendiat og en internasjonal gruppe aktive partnere. Resource-oriented music therapy for psychiatric patients with low therapy motivation: Randomised controlled trial (Griegakademiet, nov. 2007) Vedtatt i Fakultetsstyret

42 Det EU-støttede CLARIN-prosjektet har pågått i 2008 og fortsetter også inn i Prosjektet har som mål å etablere en integrert elektronisk forskningsinfrastruktur for språkressurser og teknologi. AKSIS er samarbeidspartner. Til ERC Starting Independent Researcher Grants kom en søknad (LLE) i 2008 videre til annen runde (av 9167 søknader). Også til programmet Socio-Economic Sciences and Humanities gikk en søker fra fakultetet videre til annen runde. Gjennom Bergens forskningsstiftelse fikk prosjektet Indo-European Case and Argument Structure in a Typological Perspective støtte og startet opp I 2008 (LLE). To stipendiater og en postdoc er knyttet til prosjektet. Andre kilder til BOAprosjekter er eksempelvis Meltzer-fondet ( Corpus of Hiberno-English ved IF), Nordforsk (til forskningsgruppen Helse, medisin og velferd ved AHKR) og GC Rieber Fondene (musikkterapimiljøet ved Griegakademiet, institutt for musikk). Fakultetet samarbeider med Forskningsavdelingen for å informere og kontakte fagmiljøer og enkeltforskere om aktuelle utlysninger og progammer. Selv om samarbeidet fungerer godt, er det behov for utvikle rutinene og forbedre informasjonsflyten. Søknadsfristene oppleves av noen miljøer som vel knappe i forhold til utlysningene, noe som gjør utarbeiding av søknader vanskelig. Fakultetet vil i 2009 søke å bedre vår lokale administrative støtte på dette feltet. Administrativt ansatte med oppgaver innenfor forskningsadminsitrasjon har deltatt på UiBs KoFap-program, men vi vil vurdere hvorvidt det er behov for egne og mer skreddersydde opplegg for deler av staben. Det er imidlertid registrert en del frustrasjon over mangel på administrativ støtte knyttet til EU-prosjekter i oppstarts- og driftsfasen. Det oppleves som en klar svakhet at UiB ikke kan tilby tilfredsstillende tjenester eller har kompetanse på EUprosjekter utover støtte i søknadsfasen. Per i dag er omfanget av EU-prosjekter ved fakultetet for lite til at det er hensiktsmessig verken personalmessig eller økonomisk å bygge opp slik kompetanse lokalt. Fakultetet og fagmiljøene har store ambisjoner om å øke andelen av BOAvirksomheten i årene fremover, og det er forventet en økning i allerede inneværende budsjettår. Tilsagn på støtteordninger fra NFR er viktig for å få i gang større satsninger, og det er positivt at arbeidet i forskningsgruppene synes å virke virke stimulerende på prosjektutvikling. For å stimulere til økt søknad om eksterne midler har fakultetet satt av en egen pott for prosjektutvikling. Dette har fakultet hatt god erfaring med, og ordningen fortsetter også i 2009-budsjettet. Flere av de som har oppnådd tilslag på søknader de siste årende har hatt forprosjektfinansiering fra fakultetet. Kjønnsbalanse Vedtatt i Fakultetsstyret

43 Det humanistiske fakultet har oppnådd likestillingskravene på stipendiatstillinger, postdoktorer og førsteamanuenser selv om det er store variasjoner mellom fagmiljø og institutter innenfor fakultetet. Fakultetet ligger også relativt godt an når det gjelder kjønnsbalanse i professorstillinger både sammenlignet med de andre humanistiske fakultetene og sammenlignet med andre fakulteter ved UiB. Fakultetets største utfordring er fremdeles at vi de nærmeste årene får en stor avgang av kvinnelige professorer. Med et stramt budsjett og begrensede muligheter for tilsetting i faste stillinger blir det derfor en særskilt utfordring for fakultetet å øke andelen kvinnelige professorer i denne perioden. Det viktigste virkemiddelet synes derfor å være å legge til rette for kvinnelige førsteamanuenser slik at de kan kvalifisere seg for opprykk. III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Status i forhold til strategiplan Fakultetet har det siste året arbeidet med en egen forskningsstrategi som skal behandles i fakultetsstyret 31. mars Ett av hovedmålene for planen er å bidra til å synliggjøre betydningen av og egenarten ved humanistisk forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er videre et mål å øke graden av eksternfinansiert forskning, blant annet gjennom å påvirke utformingen av nasjonale og internasjonale satsingsområder. Fakultetet gir tilslutning til en modell der det gis støtte til de beste forskningsmiljøene. De tematiske satsingsområdene vil bli definert gjennom nasjonale og internasjonale strategiske satsninger og etableres på instituttnivå, gjennom forskningsgrupper og gjennom at fagmiljøer får tilslag på større eksternfinansierte prosjekter. De viktigste punktene i planen er å: - Bidra til å styrke forskningsaktivitet og publisering, herunder også kunstnerisk utviklingsarbeid - Sikre tid til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid - Øke forskermobiliteten - Styrke forskerutdanningen, utdanne flere doktorgradskandidater og redusere gjennomføringstiden - Sikre god kontakt mellom fakultetet og grunnenheter - Sikre en god infrastruktur for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid - Rekruttere de beste forskerne - Internasjonalisere forskningen og kunstnerisk utviklingsarbeid Hovedmålsettingen skal i løpet av perioden komme til syne gjennom nasjonale evalueringer og indikatorer; herunder publiseringspoeng, avlagte doktorgrader og andel bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Målet er å hevde seg i internasjonale kvalitetsrangeringer. Fakultetet vil særlig støtte internasjonalt anerkjente forskermiljøer som Senter for middelalderstudier og miljøer som har vist at de har et potensial til å få en slik status. Vedtatt i Fakultetsstyret

44 I forbindelse med midtveisevaluering av Senter for middelalderstudier (CMS) og videreføring for neste avtaleperiode ble det besluttet å reorganisere senteret for å knytte det nærmere til fakultetet og integrere senteret i forhold til primærinstituttene. UiB har styrket senteret med ett professorat og en stipendiatstilling. Fakultetet har tilsvarende gått inn med to postdoktorstillinger knyttet til de instituttene som har avgitt forskere til senteret. Senter for lingvistikkforskning Society and linguistic change som kom til andre SFF runde. UiB videreførte satsingen ved å støtte prosjektet økonomisk i en periode på 4 år med en million pr. år. Fakultetets bidrag er tilsvarende og omfatter blant annet en 4-årig stipendiatstilling med arbeidsplikt ved instituttet og en professor IIstilling, i tillegg kommer driftsmidler. En stor utfordring for fakultetet er å få et tilstrekkelig administrativt apparat til å støtte opp under ambisjonene om å øke den eksternt finansierte porteføljen. Ved de nye storinstituttene er det fra høsten 2007 opprettet stillinger som forskningsog formidlingskonsulenter som skal bistå forskerne i dette arbeidet. Fakultetet har i tillegg etablert en egen seksjon for forskning og utvikling ved sekretariatet og vil lyse ut stilling som fagøkonom begrunnet i behovet for å styrke den økonomiske kompetansen både i søknads- og driftsfasen. I 2008 har forskningsprosjekter tilknyttet fakultetet fått god uttelling både nasjonalt og internasjonalt, men det er som tidligere nevnt behov for mer ressurser og økt kompetanse knyttet til administrering av EU-prosjekter. Nye forskningssatsninger En av fakultetets viktigste utfordringer knyttet til forskning er å innhente flere større eksternfinansierte prosjekter som også knytter til seg rekrutteringsstillinger. Flere av instituttene har innhentet relativt mye eksterne midler og bevisstheten omkring større forskningsprosjektsøknader er høy og økende. De fleste eksternt finansierte prosjektene ved fakultetet er finansiert av forskningsrådet. Nye prosjekter fra Norges forskningsråd I 2009 har vi fått Justismordets dramaturgi (LLE). To postdoc-stillinger skal knyttes til prosjektet Prosjektet Palmyrena. City, Hinterland, Caravan Trade between the Orient and the Occident (AHKR) En forsker, en postdoktor og en stipendiat skal knyttes til prosjektet. Nye EU-prosjekter CLARA-prosjektet er et nytt, stort europeisk samarbeidsprosjekt som skal koordineres ved UiB. Prosjektet er ett av to norsk-koordinerte prosjekter innenfor ordningen Initial Training Networks (ITN). Fra før har Norge bare ett slikt prosjekt. Det er behov for økonomisk-administrativ bistand i prosjektgjennomføringsfasen som verken fakultetet eller UiB per i dag er i stand til å gi. Andre BOA-prosjekter Bergen Forskningsstiftelse: Fakultetet er med på tre søknader til søknadsfristen i Vedtatt i Fakultetsstyret

45 Antallet søknader til NFR ordningen Små driftsmidler er klart økende og utgjør for inneværende år det dobbelte av den rammen fakultetet har til disposisjon. Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, samfunns- og næringsliv En viktig målsetning ved den nasjonale humaniorastrategien er å øke bevisstheten om hva humanistisk forskning bidrar med og på hvilke felt humaniora kan bidra mer og på nye måter. Fakultetet er involvert i en rekke samarbeidsprosjekter av stor samfunnsmessig betydning. Samarbeidet inkluderer både andre utdanningsinstitusjoner, samfunns- og næringsliv. Region og regionalisering (AHKR) er ett av UiBs strategiske forskningsprogram. Det er utlyst en førsteamanuensisstilling under programmet som er under vurdering, og tilsatt en post doktor og 3 stipendiater, hvorav to ved andre samarbeidende fakulteter. NHO og LO har i 2008 gitt økonomiske midler til prosjektet Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser (FoF). Dette prosjektet vil fortsette i første halvdel av Prosjekt vitenskapshistorie (AHKR) som er en sentral UiB-satsing. Prosjektet inkluderer en 4-årig forskerstilling og en stipendiat og det skal opprettes en tverrfaglig styringsgruppe til prosjektet. Norges fiskeri-og kysthistorie er et stort nasjonalt prosjekt under oppbygging, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Prosjektet involverer flere utdanningsinstitusjoner i Norge. Det er foreløpig usikkert hvor mange stillinger som skal knyttes til prosjektet, men prosjektet er planlagt koordinert ved AHKR og skal etter planen gå frem mot Forskere knyttet til musikkterapimiljøet ved Griegakademiet, institutt for musikk samarbeider mellom annet med Kriminalomsorg Vest og en rekke forskningsinstitusjoner, som UiO, Universitetet i Aalborg og Universitetet i Melbourne. Holbergprosjektet (LLE) er et stort tverrfakultært prosjekt som skal utgi en digitalisert og ny tekstkritisk utgave av Holbergs samlede skrifter. Prosjektet er et samarbeid mellom Det danske sprog og litteraturselskab og Københavns universitet, og Universitetet i Bergen. Arbeidet skal være ferdig til Også Meltzerfondet, Sparebanken Vest og Fritt Ord er aktelle bidragsytere til prosjektet. Samarbeid med Makerere University, Uganda om flere bokutgivelser (IF). Filosofisk institutt og Griegakademiet har også samarbeid med Makerere. Erfaringer med endring i forhold mellom UiB og Unifob Vedtatt i Fakultetsstyret

46 Universitetsstyret har vedtatt retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA.) Hovedregelen er nå at prosjekter av strategisk interesse for UiB skal forankres ved UiB. I tillegg fremgår det av reglementet at prosjekter der prosjektet har tilhørighet i et fagmiljø ved UiB og der prosjektleder er tilsatt ved UiB, skal forskningsprosjektet legges til universitetet. Dette er likevel ikke til hinder for et tett samarbeid med randsonen der det er av faglig og strategisk interesse for våre fagmiljøer så lenge samarbeidet reguleres gjennom avtaler i tråd med regelverket. Instituttene ved fakultetet rapporterer om et generelt godt samarbeid med Unifob, men sier også at det i enkelte tilfeller ser ut til å ha blitt et konkuranseforhold med randsonen. Når det gjelder administrativ bistand til EU-prosjekter har UiB en stor utfordring. Det er UiB sentralt som beholder resultatmidlene for EU-prosjektene, og det bør således være en prioritert oppgave for UiB å bygge opp forskningsadministrativ kompetanse i en viktig første satsningsfase, som fakultetene kan trekke veksler på. På sikt ønsker fakultetet å bygge opp en slik kompetanse selv, men er nå avhengig av å kunne vende seg til en sentral administrativ støttefunksjon som har den nødvendige kompetansen og godt nok utviklet prosjektverktøy (PA-modulen) til å registrere/budsjettere og administrere prosjekter. Det trengs en tjeneste som kan bistå fakultetet og forskerne til å følge opp EU-prosjekter, med kontraktsforhold, revisjoner, rapporter til samarbeidspartnere m.m. Oppbygging av et administrativt apparat som kan håndtere koordinering og administrering av EU-prosjekter bør således være en viktig del av universitetets forskningsstrategi. Styrket forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Med ny ledelsesstruktur har instituttene ved fakultetet fått en sterkere faglig ledelse, derav også en styrket forskningsledelse. Langsiktig forskningsstrategisk planlegging, kartlegging og koordinering av forskningsaktiviteter er en prioritert oppgave for instituttene. På forskningsbudsjettet for 2009 har fakultetet avsatt kr ,- til forskningsformål og ,- til publiseringsstøtte. Disse midlene er viderefordelt til instituttene og kommer i tillegg til NFR-ordningen Små driftsmidler. Tildeling av forskningstermin er delegert til instituttleder, noe som sammen med de økonomiske støtteordningene gir instituttleder mulighet til en større grad av langsiktig prioritering og planlegging. Videre diskuteres det om et antall stipendiatstillinger skal fordeles på instituttene istedenfor at de som nå i hovedsak blir lyst ut åpent. Dannelsen av forskergrupper fra og med høsten 2007 ser ut til å ha fungert produktivt for tverrfaglig samarbeid og forskningsaktiviten generelt, men det er for tidlig å konkludere sikkert. Forskergruppene skal også gi nye arenaer for stipendiater. Fakultetet håper at etablering av forskergrupper ved alle instituttene også vil bidra til en økning i den eksternt finansierte virksomheten, samt virke stimulerende i forhold til mobilitet. Nye og viktige satsninger og innspill til UiBs forskningsstrategi Vedtatt i Fakultetsstyret

47 I 2008 ble den nasjonale Humaniorastrategi vedtatt av Forskningsrådet, som viser retning for prioritering av satsninger innenfor humaniora fremover. Det er et overordnet mål at den samfunnsmessige betydningen av humanioraforskning skal styrkes, både på tradisjonelle og nye arenaer. Grunnleggende i strategien er at det bør inngå humanistiske perspektiver i alle programmer i Forskningsrådet, og våre forskere må i større grad utvikle prosjekter innenfor tunge satsninger og i en tverrfaglig kontekst. Det humanistiske fakultet vil således bygge videre på tverrfaglige erfaringer oppnådd gjennom universitetets satsning på Region og regionalisering, Vitenskapshistorie, Holbergprosjektet og satsninger innenfor NANOetikk. Fakultetet vurderer det som viktig å få i gang en dialog og prosess mht hvordan og i hvilken form den faglige kompetansen og de verdiene som er skapt gjennom CMS/SFF blir videreført etter at finansieringsperioden er over i Videre ser fakultetet det som naturlig at humaniora blir en (selvstendig) del av alle satsninger ved UiB fremover. Innenfor utviklingsforskning vil en revitalisering av Sudan-satsningen gjennom samarbeid mellom Senter for midtøstenstudier og Unifob global være naturlig. Videre vil det tidligere nevnte prosjektet innenfor Fiskeri- og kysthistore ha berøringspunkter med miljø-satsningen til universitetet. Det er også kimer til samarbeid mellom våre miljøer og MN-miljøer innenfor blant annet klimaforskning. Vedtatt i Fakultetsstyret

48 FORSKINGSMELDING FOR DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTETET 2008 / 2009 April 2009

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsavdelingen Referanse Dato 2009/1942-LAJE 01.04.2009 Forskningsmelding 2008-2009 I. Generell omtale skal arbeide for å utvikle forskergrupper som er robuste,

Detaljer

Forskningsmelding Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Forskningsmelding Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Forskningsmelding 2008 2009 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. april 2009 Innhold 1 GENERELL OMTALE... 3 2 KVALITATIV OMTALE AV HVER RESULTATINDIKATOR... 3 2.1 PUBLIKASJONER... 4 2.2 UTVEKSLING

Detaljer

Ressurssituasjonen og nøkkeltall for fakultetet forskningens og utdanningens vilkår

Ressurssituasjonen og nøkkeltall for fakultetet forskningens og utdanningens vilkår Ressurssituasjonen og nøkkeltall for fakultetet forskningens og utdanningens vilkår Oppstartseminar MN-fakultetet 1. okt 2009 Bjørn Åge Tømmerås Fakultetsdirektør og sekretær i Det nasjonale fakultetsmøte

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 35 Saksnr.: 2010/4656 Møte: 5. mai 2010

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 35 Saksnr.: 2010/4656 Møte: 5. mai 2010 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 35 Saksnr.: 2010/4656 Møte: 5. mai 2010 BUDSJETTPRIORITERINGER 2011 Budsjettprosessen Fakultetsledelsen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Fordeling av stipendiatstillinger. Omdisponering av stipendiatstillinger til postdoktorstillinger.

Fordeling av stipendiatstillinger. Omdisponering av stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 36 Saksnr.: 09/14962 Møte: 5. mai Fordeling av stipendiatstillinger. Omdisponering av stipendiatstillinger

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 47/17 Møtedato: 11.12.17 Notatdato:30.11.17 Saksbehandler: Finn-Eirik Johannessen

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2012 Budsjettprosess 2012 I det

Detaljer

Forskningsmelding Det juridiske fakultet

Forskningsmelding Det juridiske fakultet Forskningsmelding 2008-2009 Det juridiske fakultet RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG MÅLTALL Resultatindikator Resultat Resultat Måltall 2007 2008 2009 Publikasjoner: Totalt antall

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014

Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014 Strategi 2016-2020: Oppnevning og mandat for tre arbeidsgrupper

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG MÅLTALL

RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER: RESULTATER OG MÅLTALL U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for vitenskapsteori Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/1235-SISO 29.02.2012 Forskningsmelding fra SVT RAPPORTERING MHT KVANTITATIVE INDIKATORER:

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr. 2015/4933 MALRØ/RIGE Møte: 7. mai 2015

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr. 2015/4933 MALRØ/RIGE Møte: 7. mai 2015 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr. 2015/4933 MALRØ/RIGE Møte: 7. mai 2015 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2016 Budsjettprosess 2016

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Orientering 24.09.09 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Sak nr. 05/6480/MN KBR G:\OKONOMI\Budsjettforslagene\2006\Rundskriv institutt2006.doc Bergen, 17. juni 2005 Institutter og avdelinger

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/17 01.06.2017 Dato: 12.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/314 Forskningsmelding 2016 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Fakultetenes

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Saksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019

Saksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: 12 Saksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019 Nøkkeltall og fastsetting av måltall Bakgrunn Tidligere har fastsetting av

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 49 Saksnr.: 2009/7856 Møte: 24. juni 2009

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 49 Saksnr.: 2009/7856 Møte: 24. juni 2009 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 49 Saksnr.: 2009/7856 Møte: 24. juni 2009 ETABLERING OG ORGANISERING AV ET TVERRFAGLIG SENTER FOR RESERVOARFORSKNING

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Budsjettforslag 2009 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Budsjettforslag 2009 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Budsjettforslag 2009 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 15. september 2008 Innhold 1. FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER... 3 2. BUDSJETT 2009. GRUNNBUDSJETT... 4 2.1 PLAN FOR FINANSIERING AV NYE

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Fakultet for kunst, musikk og design

UNIVERSITETET I BERGEN Fakultet for kunst, musikk og design UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: 86/18 13.12.2018 Dato: 05.12.2018 Arkivsaksnr: 18/10929 HANDLINGSPLAN REKRUTTERING AV ANSATTE Bakgrunn for saken Strategi for ble vedtatt av fakultetsstyret

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 69 Saksnr.: 08/5480/MN Møte: 10. september 2008

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 69 Saksnr.: 08/5480/MN Møte: 10. september 2008 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 69 Saksnr.: 08/5480/MN Møte: 10. september 2008 BUDSJETTFORSLAG 2009 I år hadde instituttene frist allerede

Detaljer

FORSLAG TIL UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN OG KRITERIER FOR PRIORITERING OG TILDELING AV REISESTIPEND

FORSLAG TIL UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN OG KRITERIER FOR PRIORITERING OG TILDELING AV REISESTIPEND UNIVERSITETET I BERGEN Arkivkode: Fakultetsstyresak: 34 Saksnr.: 2017/7213 Møte: 15. juni 2017 FORSLAG TIL UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN OG KRITERIER FOR PRIORITERING OG TILDELING

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen Professor Institutt for biovitenskap (Workshop for Nasjonal forskningsinfrastruktur 12. juni 2018 Forskningsrådet,

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Saksnr i møte: V-SAK 4 Møtenr: 2/2019 Møtedato: 17.06.19 Dato: 05.05.2019 Saksnr..: 2019/264 TRONSK Justering av finansieringsmodell

Detaljer

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sak nr.: 52/2014 Møtedato: 25. november 2014 Notatdato: 17. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. Møtedato: 03.03.2017 Notatdato: 17.02.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus

Detaljer

Et grensesprengende universitet

Et grensesprengende universitet Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: HF IKOS HF IAKH HF IMK HF IMV HF IFIKK HF ILOS HF ILN Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for arkeologi, konservering og

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 27/10 Møtedato: 25.10.10 Notatdato: 15.10.10 Saksbehandler: Annik M. Myhre Handlingsplan

Detaljer

Hva ønsker vi å oppnå med et slikt seminar og hva er de faglige hovedutfordringene ved fakultetet?

Hva ønsker vi å oppnå med et slikt seminar og hva er de faglige hovedutfordringene ved fakultetet? Hva ønsker vi å oppnå med et slikt seminar og hva er de faglige hovedutfordringene ved fakultetet? Geir Anton Johansen Oppstartseminar 1. oktober 2009 DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Innledende

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG INNHENTING AV FORSLAG FRA INSTITUTT OG ENHETER HF

BUDSJETTFORSLAG INNHENTING AV FORSLAG FRA INSTITUTT OG ENHETER HF U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Senter for vitenskapsteori Griegakademiet, Institutt for musikk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Institutt for

Detaljer

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet - Det juridiske fakultet http://www.jus.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/fa/forskergrupper/retningslinjer.html Page 1 of 3 10.03.2010 Retningslinjer

Detaljer

Budsjett fordeling av faste stillinger

Budsjett fordeling av faste stillinger UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 87/16 13.12.2016 Dato: 28.11.2016 Arkivsaksnr: 2016/4854-WEF Budsjett 2017 - fordeling av faste

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

Forskerutdanningsmelding

Forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmelding 2008-2009 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 1 1. RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER Resultatindikator 2008 2009 Måltall Resultat Måltall Totalt antall disputaser

Detaljer

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Robert Bjerknes Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Seminar, UHRs forskningsutvalg, Oslo 28. januar, 2015 Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

VEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK

VEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK Institutt for medier og Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 13/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 11.3.2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul VEDTAKSSAK: HFS

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Saksnr.: 33/14 Fra: Instituttleder Møtedato: 1. desember 2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: 27.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Det medisinsk-odontologiske fakultet aug 2011-aug 2013 9 Strategipunkter Mål og tiltak Tidsramme 1.Vår forskning skal preges av nysgjerrighet og nyskapning,

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 14/12 Møtedato: 15.02.2012 Notatdato: 02.02.2012 Saksbehandler: Thomas Brånå Sakstittel:

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr.: 2012/4726 Møte: 3. mai 2012 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2013 Budsjettprosess 2013 I det

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 58/215 Møtenr. 9 Møtedato: 12. oktober 215 Notatdato: 6. oktober 215 Arkivsaksnr.: 215/2353

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 97/17 12.12.2017 Dato: 1.12.2017 Arkivsaksnr: 2017/5834-WEF Budsjett 2018 - fordeling

Detaljer

Likestillingsarbeidet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet,, UiO

Likestillingsarbeidet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet,, UiO Likestillingsarbeidet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet,, UiO Annik M. Myhre Leder av likestillingsutvalget ved MNF 2000- Handlingsplan for likestilling UiO 2004-2006 2006 Ny handlingsplan

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden - 2018 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere Fakultetet skal styrke og videreutvikle samhandlingen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer