Rapport. Regionalt senter for likestilling og mangfold januar Mennesker. Mangfo ld Muligheter

Transkript

1 Rappot Regionalt sente fo likestilling og mangfold janua 2009 Menneske Mangfo ld Mulighete

2 Innholdsfotegnelse 1 Sammendag Histoikk Regionalt sente fo likestilling og mangfold (RLM) Om KUN sente fo kunnskap og likestilling og Likestillingssenteet Faglige amme/mandatet Regionale sente fo likestilling og mangfold utfodinge Sæskilte egionale utfodinge fo Finnmak, Toms, Nodland og Tøndelag Sæskilte egionale utfodinge fo Hedmak og Oppland Aktivitete og efainge hos KUN og LS Infomasjons- og pådiveabeid Kunnskaps- og metodeutvikling Analyse og statistikk som gunnlag fo konkete tiltak Utvikling av en oganiseing og styingsmodell Famdift av posjektet, katlegging, behovsvudeing, foanking og aktivitet...13

3 1 Sammendag Nosk likestillings- og mangfoldspolitikk bygge på et integeingspinsipp og skal gjennomsye alle politikkomåde. Mainsteaming som stategi foutsette at ulike aktøe som politikee, ledee, planleggee og tjenesteutøvee ha kunnskap og vikemidle til å fomidle og igangsette et systematisk likestillingsabeid i sin viksomhet. Det e viktig at dette abeidet ikke oppleves som en plikt, men e baset på vilje og ambisjone. Vå efaing e at basiskunnskapen e fo dålig, og at det tengs kompetanse om hvodan paktisk likestillingsabeid kan gjennomføes. Det e mange viksomhete som tenge kunnskap og veiledning fo å integee mangfolds- og likestillingspespektiv i oganisasjonens odinæe dift. Vi oppleve at det e iktig å begynne en systematisk kunnskapsheving hos ledee og mellomledee i både offentlige og pivate viksomhete. Vi se at analyse, statistikkutvikling og utfoming av konkete handlingsplane og gode eksemple gi viksomhete inspiasjon og kunnskap om paktiske tilnæminge til abeidet. I utvikling av et egionalt sente fo likestilling og mangfold (RLM) som statet i 2004, ha Likestillings- og diskimineingsombudet (LDO), Fylkeskommunene, Refom essussente fo menn, Bane og likestillingsdepatementet (BLD), Kommunal-og egionaldepatementet (KRD) og Sente fo likestilling i Agde væt de næmeste samabeidspatnene. De funn som e avdekket i posjektpeioden e ikke nye, men de bekefte våe hypotese. Mainsteamingstategien fungee ikke i paksis, da likestillingsabeid i viksomhetene pioitees fo lavt. Dessuten e den metodiske kunnskapen fo dålig og bevisstheten om likestilling gjennomgående fo lav. Vi efae at lav ettespøsel av tjeneste innenfo likestillingsabeidet pimæt ikke e baset på manglende vilje, men snaee på faktiske pioiteinge i viksomhetes daglige dift. Fa ulikt hold og i ulike viksomhete oppleve vi samtidig et stot engasjement og ettespøsel ette våe tjeneste. KUN og LS abeide med mange foskjellige utviklingsposjekte, analyse og konfeanse de likestilling e tema. Efaingene fa disse posjektene bukes i infomasjons- og pådiveabeidet i posjektet Regionalt sente fo likestilling og mangfold (RLM) og i utviklingen av kunnskap og metode. Det e sælig viktig å kunne ha konkete eksemple å vise til. Vi se at dette e en viktig funksjon fo å få synegieffekte og økt paktisk nytte av hvet enkelt posjekt. Vi se tydelig at å ha RLM som en del av våe fagmiljø gi en faglig legitimitet og tyngde i dette abeidet, samtidig som det gi KUN og LS en viktig fomidlingsaena. I våt infomasjons- og pådiveabeid ha vi valgt både å gå bedt ut fo å øke den geneelle kunnskapen om betydning av kjønn og mangfold i egionen, og å tilby spesialkompetanse på stategisk viktige omåde. I 2007/2008 ha dette væt spesielt ettet mot de fopliktelsene Likestillingsloven og det øvige diskimineingslovveket gi lokale og egionale myndighete, oganisasjone og næingsliv. KUN og LS ha kjønnslikestilling elatet til nasjonalitet, etnisitet og alde som sin pimækompetanse, og minde kompetanse på de ande diskimineingsgunnlagene, som seksuell oienteing og funksjonsevne. I løpet av 2008 ha vi hatt møte med

4 epesentante fo de ulike guppene og økt vå kompetanse på flee diskimineingsgunnlag. Det e viktig å ta hensyn til at det finnes oganisasjone med høy fagkompetanse på disse omådene, og at det defo ikke alltid e hensiktsmessig å bygge opp tilsvaende kompetanse i våe miljø. Vi ha også fått tilbakemelding på at kjønnslikestilling e et viktig supplement til ande oganisasjones abeid med de ande diskimineingsgunnlagene. Vi ha efat at vå tilnæming til å abeide med kjønnspespektiv og kjønnslikestilling e oveføbat til alle de ande diskimineingsgunnlagene. Dette ha gitt oss nye allianse og diskusjonspatnee fo utvikling av metode. Det e foholdsvis få pesone som jobbe med paktisk likestilling. Med paktisk likestilling i denne sammenheng fostå vi abeid i skjæingspunktet mellom foskning, efaing og faktabaset kunnskap på den ene siden og konket likestillingsabeid, plane og analyse på den ande. Vi se defo betydningen av de fagmiljøene og fagpesonene på dette omådet ha svæt god nytte av å samabeide tettee. 2 Histoikk Regionalt sente fo likestilling og mangfold (RLM) I samabeid med Fedikkes Hage gjennomføte KUN og LS i et pilotposjekt fo etableing av Regionalt sente fo likestilling og mangfold. Posjektet ble videeføt av KUN og LS i 2007 og 2008 som et fieåig posjekt med avslutning Denne appoten e fo åene Bakgunnen fo at abeidet med RLM ble statet va bl.a. at det unde Stotingsbehandlingen av Odelstingspoposisjon n. 34 ( ) Lov om Likestillings- og diskimineingsombudet og Likestillings- og diskimineingsnemnda, ble tatt til ode fo et behov fo egionale aktøe som kan væe pådivee ovefo kommune og næingsliv på likestillingsomådet. Det ble slått fast at de davæende kvinneunivesitetene skulle ha et stekee samabeid med sentale likestillingsaktøe og væe en folenget am ut i egionene. De to depatementene bevilget til sammen k ,- til posjektet i 2007 og k ,- i Posjektet dekke 7 fylkeskommune. I tillegg e posjektet finansiet av fylkeskommunene i egionene. I tilsagnsbevene fa BLD og KRD va følgende mål fo posjektet fomulet: 1 Infomasjons- og pådiveabeid ovefo lokale og egionale aktøe. De egionale likestillingssentene skal spe kunnskap om betydning av kjønn og mangfold i ulike sammenhenge, samt gi infomasjon om de fopliktelsene lovveket gi lokale og egionale myndighete, oganisasjone, abeids- og næingsliv. 2 Kunnskapsutvikling og utvikling av abeidsmetodikk. Holde seg oppdatet innen aktuell foskning og utviklingsabeid, og å kunne innhente og nyttiggjøe seg ande

5 aktøes kunnskap. Sentene må også ha kompetanse til å dive og koodinee egeninitiete utednings- og utviklingsposjekt ut fa aktuelle egionale utfodinge. 3 Ta inn mangfoldspespektivet og gjøe det synlig i hele posjektpeioden. 4 Søke samabeid ekstent. 5 Tydeliggjøe hvodan likestilling kan bida til distiktsutvikling. 6 Styke fokus og kompetanse på hvodan samfunnet kan utnytte det potensialet innvandee epesentee i distikts- og egionalpolitikken. 7 Synliggjøe kjønnsubalansen i næingsutvikling og entepenøskap og abeide fo utjevning av denne. Det e etablet en styingsguppe fo posjektet ledet av Mai Wattum (daglig lede fo KUN) med øvige deltagee: Signe Opsahl (daglig lede fo LS), Ingid Guldvik (styelede ved LS), Liv Rask Søensen (styelede ved KUN), Anne Galand (BLD) og Toe Vabø (ovetok høsten 2008 ette Lise Østby) (KRD). 3 Om KUN sente fo kunnskap og likestilling og Likestillingssenteet KUN sente fo kunnskap og likestilling (Kvinneunivesitetet Nod, oppettet 1991) og Likestillingssenteet (Stiftelsen Kvinneunivesitetet, oppettet 1983) e begge ideelle stiftelse, de et eventuelt økonomisk oveskudd i sin helhet tilbakeføes til viksomheten. Sentene ha som fomål å bida til me likestilling og minde foskjellsbehandling på gunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell oienteing, alde og funksjonsnivå. KUN ha siden 1991 abeidet med analyse og posessabeid, undevisning, kus, seminae og konfeanse, ådgivning, veiledning og utviklingsposjekte (FoU). KUN ha sælig abeidet med posjekte knyttet til levekå, lokal og egional utvikling, essusfovaltning og essusbasete næinge, demokati og samabeid og utvikling. KUN ha deltatt i flee intenasjonale posjekt og konfeanse, sælig knyttet til kjønn og utvikling i nodomådene. KUN dive et eget studiesente og ha i tillegg et gjestehus som et tilbud fo deltakene på sine studieopplegg og aangemente. KUN ligge i Steigen i Nodland og ha 14 ansatte. Likestillingssenteet (LS) va et altenativ læested, pimæt fo kvinne, beliggende på Rosenlund i Løten. De ha ove 2000 studente tatt gunnskole, videegående opplæing og høgskoleutdanning. Ledelse va det mest populæt høgskolestudiet. Fa midt på 90-tallet ha det væt en gadvis omlegging av diften, og i dag abeide LS med analyse, undevisning, kus og konfeanse, posess- og posjektabeid, ådgivning og veiledning, samt utviklingsposjekte (FoU). LS ha sælig abeidet med posjekte knyttet til kjønn og ledelse, næingsetableing, innvandekvinne, makt og demokati, kvinne og teknologi, lokal og egional utvikling. LS ligge i Hama sentum og ha 10 ansatte. I dag e begge sentene gunnfinansiet fa Bane- og Likestillingsdepatementet (BLD). Sentene samabeide med mange offentlige og pivate viksomhete både egionalt, nasjonalt og intenasjonalt. De viktigste samabeidspatnene e fylkeskommunene, fylkesmenn og foskningsmiljøe. Utove dette samabeides det med aktuelle viksomhete og fagmiljøe avhengig av posjektenes fagomåde og omfang. Abeidet bygge på aktuell foskning, statistikk, faktakunnskap, samt egne og andes efainge.

6 KUN og LS skal: utvikle kompetanse, nettvek, utdanningstilbud og abeidsmetode knyttet til kjønn og likestillingsspøsmål tilføe kunnskap og skape oppmeksomhet omking likestilling, foskjellsbehandling og diskimineing delta aktivt i samfunnsutviklingen fungee som knutepunktaenae fo nytenkning, læing og innovasjon væe en attaktiv samabeidspatne fo alle aktøe som ønske å abeide med likestilling spe infomasjon fa alle posjekte og fagomåde tilby veiledning til oganisasjone og bedifte som ha behov fo eksten kompetanse og kapasitet innen likestilling 4 Faglige amme/mandatet Kilde fo oppdagets mandat Mandat fo de egionale likestillingssentenes abeid sees pimæt gjennom bevilgende depatementes (BLD, KRD) tildelingsbev fo 2007 og Som oppfølging til tildelingsbevene ha fomalisete møte mellom RLM og depatementene væt aenae fo dialog undt oppdaget med mulighet til å uttykke poblemstillinge, pesiseinge og justeinge. Øvige dokumente som ha bidatt til RLMs faglige amme e tildelingsbev fa de fylkeskommune som i 2007 og 2008 ha støttet RLM. Også diskimineingslovveket i Likestillingsloven, Abeidsmiljøloven, Diskimineings- og tilgjengelighetsloven, Diskimineingsloven og egjeingens ulike handlingsplane og utedninge e viktig gunnlagsmateiale både som nomgive fo viksomhetes plikte og enkeltpesones ettsven, og som inspiasjon til å se utfodinge og metode innenfo RLMs abeidsomåde. Oppsummet ha vi fostått mandatet å væe todelt Pådive (infomasjon, kunnskapsfomidle, veilede) på likestillingsomådet langs flee akse, og å abeide fo inkludeing av ulike guppe av befolkningen: kjønnspespektiv, seksuell oienteing, alde, etnisitet, alde og funksjonshemmede. Bida til likestillings- og mangfoldspespektivet i egionalt utviklingsabeid. Vi ha fostått mandatet å uttykke følgende undeliggende metodiske pinsippe: Likestilling som mål og middel Likestilling e gunnleggende fo demokatiet ved at eell deltagelse sikes gjennom ettighete og eelle mulighete fo en bedde av befolkningen. I tillegg kan likestilling ivaeta ulike ande hensyn som kompetanse- og

7 essusutnyttelse, eell mulighet til å velge og å bli valgt, mangfold og befolkningssammensetning fo eksempel i lys av egionalpolitikken. Slik sett se vi at likestilling både e et selvstendig mål og et middel fo å ivaeta ande hensyn. Vi mene at disse ulike funksjonene ikke stå i motsetning til hveande, men snaee gjensidig styke hveande. Inteseksjonalitet RLM skal bida i likestillingsspøsmål fo flee guppe av befolkningen. I tåd med mandatet e det behov fo samabeid med de ande aktøene som abeide på ulike diskimineingsomåde. Med bakgunn i mandatet, kompetanse, kapasitet og eelle hensyn, vil RLMs olle pimæt væe å undestøtte inteesseoganisasjone og ombud i dees abeid. Vi ha også oppfattet oppdaget dit hen at vi gjennom et sælig fokus på kjønnslikestillingspespektivet og abeidet fo at dette bli inkludet også vike til inspiasjon fo abeidet med de øvige diskimineingsgunnlagene. Hjelp til selvhjelpsstategi Vå olle e ikke å utøve likestillingsabeid på vegne av offentlige og pivate viksomhete. Deimot tolke vi RLMs olle å oveføe kompetanse og veilede viksomhete i viksomhetes eget likestillingsabeid i den hensikt at viksomhetene selv dyktiggjø seg i likestillingsabeid og integee likestillingsog mangfoldspespektivet i diften. 5 Regionale sente fo likestilling og mangfold utfodinge Den offentlige stategien e å integee et kjønns- og likestillingspespektiv på alle samfunnsomåde. Likestillings- og mangfoldsabeidet hos kommune, fylkeskommune og fylkesmenn hindes delvis av mangel på elevant kunnskap og tilgjengelige essuse. Fo å utføe pålagt likestillingsabeid, vise blant annet KUNs efainge med opplæing av fylkesmannsembetene et behov fo me essuse og bede kompetanse. Manglende kunnskapen føe til at en ikke se hensikten med likestillingsabeidet og at en demed mangle nødvendig vilje til å buke essuse. RLM som utøvende kompetansesente ettet mot viksomhetene e et altenativ til at viksomhetene, oganisasjonene og kommunene selv bygge opp omfattende fagkompetanse på omådet. Hvis det bygges opp egionale likestillingssente tengs det bestillekompetanse hos de som skal buke sentene, og vi efae at viksomhetene ikke alltid ha tilstekkelig kompetanse til å vite hva de skal be oss om å gjøe. I flee kommune e likestillingsutvalg nedlagt, og bae noen kommune ha mangfoldsutvalg. Videe se vi at det e få kommune som ha pesonalessuse til å abeide planmessig og kontinuelig med likestilling. De egionale sentene ha pesentet seg som kompetansesenta de viksomhete kan henvende seg fo å få infomasjon, kunnskap og veiledning i mangfolds- og likestillingsfaglige tema. Så langt e det som oftest RLM som ha initiet et slik samabeid gjennom sin pådivefunksjon. Vi ha eksemple på at kommune ta kontakt ette at de ha skået lavt på SSBs likestillingsindeks, og at kommune ha tatt kontakt ette å ha fått negative

8 tilbakemeldinge ette LDOs gjennomgang av likestillingsappoteingen i åsbeetningene. Vi knytte også kontakt med ulike aktøe ette innlegg i avise og ette at de ha mottatt våe nyhetsbev. I tillegg knytte vi kontakte på konfeanse og møte. Dette vise behovet fo at vi e aktive og synlige. Det e viktig at abeidsmetode og vektøy e tilpasset oppgavene og de som skal benytte dem. Hve enkelt kommune, fylkeskommune og oganisasjon må omsette dette til sin vikelighet. Det e behov fo innblikk i hva likestilling e, hvofo det e viktig fo den enkelte viksomhet, og hva som kan gjøes konket. Det foegå mye godt likestillingsabeid som gjene e posjektoganiset. Vi se at det mangle en systematisk dokumentasjonsinnsamling, koodineing og videefomidling av kunnskap, slik at efainge ivaetas og gjøes lett tilgjengelig fo ande. 6 Sæskilte egionale utfodinge fo Finnmak, Toms, Nodland og Tøndelag Regionen med de fem nodligste fylkeskommunene peges av stoe geogafiske avstande og at det også e stoe stuktuelle foskjelle på fylkeskommunene i egionen. Dette keve god kjennskap til hvet fylke. Nå det gjelde likestillingsabeidet i egionen, e det fotsatt et klat hovedfokus på kjønnslikestilling med et sælig kvinnefokus, men innsatsomådene vaiee noe fa fylke til fylke. Felles fo alle e utfodinge innen ekutteing og abeidsliv. Regionen kjennetegnes geneelt av et kjønnsdelt abeidsmaked, de vi typisk finne menn i de essusbasete næingene og kvinne i sevicenæingene. Nodomådesatsingen e viktig fo denne egionen og omfatte mange dimensjone, hvoav noen e langt me synlige enn ande i offentlig debatt og myndighetenes fokus og pioiteinge. Debatten peges av næinge som petoleum, fiskei, geopolitikk og fosvaet. Næingslivet appotee også om ekutteingspobleme og mangel på kompetanse i abeidsmakedet. Sto mobilitet i befolkningen (med steke kjønns- og livsfasetekk) gjø at fa- og tilflytting ha sto samfunnsmessig betydning. Gjennomsnittlig utdanningsnivå blant unge kvinne ligge betydelig høyee enn hos menn, men et stekt kjønnsdelt abeidsmaked gjø at vekstnæingene i liten gad gjø seg nytte av dette. Unge menneske flytte ut av landsdelen, og spesielt kvinne komme i liten gad tilbake. Samtidig e pimænæingene, hvo vi finne stek ovevekt av menn uten fomell utdannelse, unde pess. Mangelfullt pespektiv på samfunn og et svakt samfunnsfaglig fokus i nodomådesatsingen e poblematisk. Det innebæe ikke bae at den samfunnsfaglige kunnskapsutviklingen om nodomådene i seg selv bli mangelfull, det bety også at samfunnsplanleggee og beslutningstakee vil ha mangelfulle analysevektøy og foståelsesamme fo å møte utfodinge og omsette mulighete på en måte som komme samfunnene til gode. Bæekaftig vekst fode at ulike guppe se seg selv i femtidens nodomåde; både kvinne, menn, unge, elde, samt minoitete og etnisk noske i alle disse kategoiene. Regionalt sente fo likestilling og mangfold kan væe med å bida til dette.

9 Videe e det viktig fo denne egionen å kjenne likestillingsutfodingene i det samiske miljøet og ha et godt samabeid med Sametinget. 7 Sæskilte egionale utfodinge fo Hedmak og Oppland Kvinneunivesitetet/Likestillingssenteet ha siden midten av 80-tallet væt lokaliset i Løten og Hama. Beliggenheten gi mulighet fo gode elasjone til næmiljøet, lokale institusjone og myndighete. Det vil ta tid å oppette tilsvaende foanking og tette bånd ved en fomaliseing av hele nedslagsfeltet fo RLM som dekke fylkene Hedmak og Oppland. Efaingene hittil vise at det ikke nødvendigvis e slik at et Regionalt likestillingssente automatisk skape ettespøsel av tjeneste. Det vil keve betydelig innsats å pofilee RLM ovefo offentlig og pivate viksomhete og ande. Behovet fo pådive- og infomasjonsabeid e stot. Vi må komme i tett elasjon og inngå dialog med ulike aktøe fo å synliggjøe og agumentee fo nytten av likestilling og mangfold. Ove lenge tid ha Kvinneunivesitetet/Likestillingssenteet hatt tett kontakt med og væt et mye bukt kompetansesente i Hedmak fylke. Dette gjø det lettee å pofilee RLM he, men vi tenge å bygge opp en tilsvaende posisjon i Oppland. Begge fylkene e nokså like nå det gjelde demogafi og næingsstuktu. Begge fylkene ha både fylkes-/egionalsenta som på flee omåde e i vekst og utvikling (spesielt Mjøsegionen) og kommune peget av befolkningsnedgang. Med bakgunn i disse foskjellene, og med tanke på likestilling som vikemiddel fo egionalpolitiske mål, vil dette keve ulike tilnæming til ulike dele av egionen. 8 Aktivitete og efainge hos KUN og LS Mange av aktivitetene og efaingene fa abeidet i posjektet e like elle ha mye til felles hos KUN og LS. Vi ha defo valgt å sammenfatte dem, samtidig som vi ha løftet fam det som e sæegent fo hve av oss. KUN og LS abeide med mange foskjellige utviklingsposjekte, analyse og konfeanse. de likestilling e tema. Efaingene fa disse posjektene bukes i infomasjons- og pådiveabeidet i RLM og i utviklingen av kunnskap og metode. Det e sælig viktig å kunne ha konkete eksemple å vise til. Vi se at dette e en viktig funksjon fo å få synegieffekte og økt paktisk nytte av hvet enkelt posjekt. RLMs essuse tilsie at vi ikke kan pioitee å abeide mye med enkeltaktøe i posjektet. Vi ha likevel valgt å gjøe noen unntak fo å utvikle metodikk, samle efainge og få gode egionale eksemple. KUN ha væt involvet i Nod-Tøndelag Fylkeskommunes utvikling av stategi fo likestilling og mangfold, Tomsø kommunes likestillingsplan, Fylkesmannen i Toms sitt likestillingsabeid, Indeøy kommunes bidag i kommunenes kvalitetsnettvek og Nodland Fylkeskommunes kvinnesatsing. LS ha blant annet væt involvet i Hedmak fylkeskommunes abeid med å utabeide konkete likestillingsplane fo sitt pesonalabeid.

10 RLM e en av satsningene unde de statlige myndighetes egionale utviklingsabeid. Vi mene at bæekaftige og dynamiske egione og lokalsamfunn vil kjennetegnes i gaden av mangfold befolkningsmessig og i aktivitete både på abeidslivsomådet og i fitiden. Abeidslivet vil løpende keve fomal- og ealkompetanse. Et minde kjønnsdelt abeidsmaked vil bida til støe fleksibilitet og gjøe abeidskaften minde såbahet fo stuktuendinge, noe som igjen vil kunne hinde flukt av abeidskaft fa lokalomådene. Menneskes identitetsbehov og behov utove tilknytningen til abeidslivet ha økt i takt med velstandsutviklingen. Fo å gjøe lokalsamfunn attaktive fo en bedde av befolkningen som inkludee kjønn, etnisitet, alde, funksjonshemming og seksuell oienteing, vil det defo væe behov fo å ha mangfoldige kultutilbud. I tillegg tengs stimuleing og tilettelegging av et mangfold av sosiale elasjone og fitidsaktivitete. Likestillings- og mangfoldspespektiv og tilhøende kompetanse e således viktig i det egionale utviklingsabeidet. Vi vil også undesteke nødvendigheten av å ha et mannspespektiv i likestillingsabeidet. Menneske foholde seg til hveande elasjonelt, og kvinne og menn samhandle på alle samfunnsaenae, både i det offentlige liv og på den pivate aena. Både undeliggende stuktue og individuelle valg føe til at makt og omsog e ujevnt fodelt kjønnene imellom. Både i stategisk og paktisk henseende må menn defo involvees i likestillingsabeidet. RLM ha i disse åene deltatt i ulike sammenhenge de mannspespektivet e døftet. RLM ha også hatt jevnlig kontakt med Refom essussente fo menn fo skoleing og samabeid. 8.1 Infomasjons- og pådiveabeid Foanking av RLM hos sentale egionale utviklingsaktøene ha væt et viktig abeidsomåde. Gjennom møte med ledelsen i blant annet fylkeskommune, fylkesmannsembetene, KS, NHO, LO, IMDI og Innovasjon Noge ha vi etablet et gunnlag fo videe samabeid. Vi ha også etablet kontakt med inteesseoganisasjone som epesentee de foskjellige diskimineingsgunnlagene. Disse oganisasjonene e inteessete i samabeid og yte ønske om å kunne bistå med sin kompetanse ved behov. I våt infomasjons- og pådiveabeid ha vi både gått ut bedt fo å øke den geneelle kunnskapen om betydning av kjønn og mangfold i samfunnet og tilbudt spesialkompetanse på stategisk viktige omåde. I 2008 ha dette væt spesielt ettet mot de fopliktelsene lovveket stille til lokale og egionale myndighete, oganisasjone, abeids- og næingsliv jf likestillingsloven og den nye diskimineingsog tilgjengelighetsloven. Fo å nå bedt ha vi utviklet nye nettside, hatt opplæing i buk av media og definet en infomasjonsstategi hvo utsending av infomasjonsbev stå sentalt. Vi ha også skevet konikke, debattinnlegg og deltatt i den offentlige debatt via media. He ha vi konsentet oss om våe lokale avise og adio/tv sendinge, men ha også nådd fam i iksdekkende media. Vå oppgave e likevel føst og femst å vike lokalt og egionalt. Det å delta på konfeanse og få taletid på alleede eksisteende aenae e en sental del av infomasjonsabeidet, men også pådiveabeidet i fom av påvikning av opinionen. Videe ha vi tatt diekte kontakt med aktuelle offentlige og pivate viksomhete fo å infomee om likestillingsabeidet. I denne fobindelsen ha vi i løpet av 2008 etablet

11 et næt samabeid med LDO og se at dette e nyttig fo å støtte opp om hveandes abeid. Vi ha aktivt bukt LDOs kontoll av kommunenes appoteing til å ta kontakt med kommunene og sette i gang posesse fo å komme i gang med aktivitete og vise hvodan en edegjøelse fo likestilling kan bukes i dees utviklingsabeid. Vi ha sett at å kunne vise den paktiske nytten av analysen e viktig fo å motivee til videe abeid. Vi ha i samabeid med LDO aanget kus i Likestillingslovens aktivitets- og edegjøelsesplikt, Diskimineingsloven, Diskimineings- og tilgjengelighetsloven og Abeidsmiljøloven. Kunnskapsbehovet ha væt stot, og deltagene ha væt fonøyde. Samtidig se vi også at det fotsatt e behov fo ytteligee skoleing av viksomhete vi ikke ha nådd, fo eksempel kommune. 8.2 Kunnskaps- og metodeutvikling Gunnlaget fo våt abeid e god kunnskap om foholdet mellom kjønn samt kjennskap til det egionale utviklingsabeidet. Det innebæe at vi må væe oppdatet i fohold til aktuell foskning og statistikk, og å kunne innhente og nyttiggjøe oss ande aktøes kunnskap. Vi ha støst inteseksjonell fagkompetanse på kjønnslikestilling elatet til etnisitet og alde. Vi ha minde kunnskap om de ande diskimineingsgunnlagene som seksuell oienteing og funksjonsevne. I løpet av 2008 ha vi gjennomføt møte med epesentante fo ulike guppe som Funksjonshemmedes fellesoganisasjon, Eldeåd, LLH (landsfoeningen fo lesbiske, homofile, bifile og tanspesone), Røde kos, Blindefobundet og Handikapfobundet. Vi ha også deltatt på kus og konfeanse som ha inneholdt ulike diskimineingsgunnlag. Nye medabeidee e ekuttet med tanke på faglig å dekke flee diskimineingsgunnlag, og det ha væt avholdt intene kus om lovvek og handlingsplane. Det e likevel viktig å ta hensyn til at det finnes ande oganisasjone med høy fagkompetanse på disse omådene, og at det defo ikke alltid e hensiktsmessig å bygge opp tilsvaende spisskompetanse i våe miljø. Vi ha efat at vå tilnæming til abeid med kjønnspespektiv og likestilling e oveføbat til alle de ande diskimineingsgunnlagene. Dette ha gitt oss nye allianse og diskusjonspatnee fo utvikling av metode som det e viktig å følge opp. I samfunnet e det til dels stoe foskjelle på kvinnes og menns eelle mulighete, posisjone, innflytelse og makt. Dette gjelde på tves av guppetilhøighet, klasse, etnisitet, alde, seksuell oienteing og funksjonsevne. Et av våe bidag e å se på vikningen av inteseksjonalitet de kjønn e den ene dimensjonen. Vi vil da nytte av den kunnskapen som alleede finnes og integee tema på ulike aenae. Ved lanseingen av posjektet belyste epesentante fa landbuk, FFO (Fellesådet fo funksjonhemmedes oganisasjone) og KIM (Kontaktutvalget mellom innvandebefolkningen og myndighetene) likestillingsutfodinge på sine spesialfelt i de ulike fylkene. Vi ha etablet kontakt intenasjonalt, og delta i intenasjonale nettvek som Euopean gende budgeting netwok og Regional studies association.

12 8.3 Analyse og statistikk som gunnlag fo konkete tiltak Fo å sike at viksomheten ivaeta hensyn til likestilling og mangfold kan det væe nødvendig å analysee dagens situasjon. Det va oppinnelig tenkt at RLM kunne bistå med analyse, men dette e det ikke mulighet fo innenfo de økonomiske ammene. Analyse e en del av KUN og LS sin odinæe viksomhet som finansiees gjennom posjektmidle og honoae. KUN og LS ha gjennomføt analyse og undesøkelse i kommune og ande offentlige og pivate viksomhete. Det ha væt gjot analyse av pesonalabeidet, planveket, samt i skole, banehage, næingsavdelinge og helseinstitusjone. Efaingene fa eget og andes konkete likestillingsabeid sammen med foskning og statistikk gi et godt fundament fo abeidet med likestilling. I fobindelse med lanseing av sentene ble det utabeidet statistikk som illustete likestillings- og mangfoldssituasjonen egionalt. Dette abeidet viste at det e mangel på lokal og egional statistikk som kan vise foskjelle på kjønn. Dette e ettesput av kommune og ande aktøe. 8.4 Utvikling av en oganiseing og styingsmodell Utvikling av modellen fo RLM skal bida til å sike: en god foanking av abeidet egionalt. Det vil si å befeste ansvaet og engasjementet fo å ealisee den nasjonale likestillingspolitikken og mangfoldspolitikken tilpasset egionale plane og behov gode vilkå fo gjensidig kompetansebygging, gjennom tett samabeid mellom egionale og lokale aktøe sentenes økonomiske/essusmessige gunnlag ove tid, slik at de kan utføe oppgaven som faglig kompetent pådive og veilede fo likestilling og mangfold I Nodland, Nod-Tøndelag og Sø-Tøndelag e det tatt initiativ til å oppette et kompetansefoum fo mangfolds- og likestillingsabeid. He skal pesone med ansva fo likestilling og mangfold møtes fo gjensidig infomasjon, efaingsutveksling og stategiutvikling. Dette vil komme i gang i Våt abeid med å med utvikle stategi fo likestillingsabeid i Nod-Tøndelag, Toms og Nodland ha gitt oss gode efainge som skal tas med i abeidet ovefo de ande fylkene. Hedmak fylkeskommune og LS ha siden 2004 hatt en intensjonsavtale om samabeid. Patene møtes to gange i ået fo å døfte behov fo satsingsomåde og konkete egionale utviklingsposjekt innen likestilling. LDO e en god faglig samabeidspatne og støttespille, som dele sin kunnskap og efaing. Vi abeide med å utvikle hensiktsmessige og konkete samabeidsfome mellom LDO og de egionale sentene.

13 9 Famdift av posjektet, katlegging, behovsvudeing, foanking og aktivitet Posjektbeskivelse og søknade om pilotposjekt og søknad om posjekt fo Regionale likestillingssenta i åene hadde et utedningspeget innhold med katlegging og behovsvudeing. Fo begge egionenes vedkommende ha 2007 og 2008 væt peget av foanking av RLM og omfattende kontakt med ande aktøe. Det e ikke mottatt tilsagnsbev fa depatementene elle fylkeskommunene fo diften i 2009, og vi ha demed ikke fått utdypende signale og føinge fo ønsket utvikling av det egionale abeidet fo likestilling og mangfold. Stotingspoposisjon n. 1 (Statsbudsjettet fo 2009) uttykke det følgende: Satsingen på etableing av egionale sente fo likestilling og mangfold videeføes i 2009 med en tildeling på k til Kvinneunivesitetet Nod og en tildeling på k til Kvinneunivesitetet på Hama. (Fa KRD s budsjett) Dei egionale senta fo likestilling og mangfald skal i 2009 ha ei infomasjons- og pådivaolle i sine espektive egiona: Toms, Nodland, Tøndelag, Oppland, Hedmak, Agde. Dei skal mellom anna gjee offentlege aktøa meksame på ansvaet deia nå det gjeld aktivitets- og appoteingsplikta i likestillingslova. Depatementet vil be senta om sælig å gjee offentlege aktøa meksame på ansvaet deia nå det gjeld aktivitets- og appoteingsplikte. Dei skal og inkludee mannspespektivet i likestillingsabeidet og synleggjee kjønnspespektivet innanfo anna diskimineingsgunnlag: etnisitet, nedsett funksjonsevne og seksuell oienteing. Senta vil og kunne få oppgåve knytt til handlingsplanen mot etnisk diskimineing og handlingsplanen fo bete livskvalitet fo lesbiske, homofile, bifile og tanspesona. (Fa BLD s budsjett) Med bakgunn i sitatene fa Statsbudsjettet fo 2009, tolke vi amme og ønske fo RLMs utvikling slik: De økonomiske ammebetingelsene fa egjeingens side e omtent på samme nivå som i Infomasjons- og pådiveollen som metode stå fast. Offentlige instanses likestillingsabeid skal følges opp fa RLMs side, og da sælig aktivitets- og edegjøelsesplikten som omfatte flee diskimineingsgunnlag. RLM skal oientee seg og abeide fo likestilling og mangfold, og sælig synliggjøe kjønnslikestilling på de ande diskimineingsgunnlagene. Menn og mannspespektivet skal integees i abeidet, både som selvstendig målguppe og som viktig aktø fo utvikling av kjønnslikestilling. KUN og LS se fam til å væe en eell pådive fo likestilling i egionene i Vi anse 2009 fo å væe et viktig å fo utøvelse og efainge som vil legge gunnlaget fo hvodan sental likestillingspolitikk skal ivaetas og konketisees i egionene.

14 Gønnegata 70 Postboks Hama Telefon: E-post: Nofold Telefon: E-post: Menneske Mangf Mulighete 4