.men det er jo berre pengar. Osterøy Senioruniversitet 4. oktober 2012 Dr.oecon. Aksel Mjøs, Norges Handelshøgskule

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ".men det er jo berre pengar. Osterøy Senioruniversitet 4. oktober 2012 Dr.oecon. Aksel Mjøs, Norges Handelshøgskule"

Transkript

1 .men det er jo berre pengar. Osterøy Senioruniversitet 4. oktober 2012 Dr.oecon. Aksel Mjøs, Norges Handelshøgskule - Frå finansiering av verksemder til europeiske utfordringar! Aksel Mjøs, 1 Forståing er ei reise.. Frå Haus og Hosanger til Bergen og London Frå berre sunt folkevit til også å stå på det andre har sett Frå forsikring og investeringsbank til forsking og undervisning Aksel Mjøs, 2

2 Kva er no «pengar»? Pengar er innanfor samfunnsøkonomi alt som oppfyller tre krav: Pengar skal kunne brukast som eit bytemiddel Pengar må vera ei rekneeining Penger skal vera eit verdioppbevaringsmiddel Innan finansøkonomien er det dessutan viktig at pengar kan nyttast til å flytta verdiar mellom t.d.: Innskytar og låntakar - Bank Arbeidsfør alder og pensjonstida Pensjonssparing Alle og dei som har uhell Forsikring Selskap og eigarar Aksjeutbyte og utvidingar Aksel Mjøs, 3 Oversyn 1.Finansøkonomi 2.Krisa i Europa NB! Spørsmål før, under og etter! Takk til professorane Rolf J. Brunstad og Gernot Doppelhofer for viktige innspel! Aksel Mjøs, 4

3 Finansielt overblikk. Investorar -Dei som har kapital Kapitalmarknaden Verksemder -Dei som treng kapital Forvaltning Prising Investeringar Styresmaktene - Lover og reglar - Skatt på personar og verksemder - Makroøkonomisk politikk (renter og valutakurs) - Finansiering av stat og kommune - Plassering av formue - Støtte til næringsutvikling Fritt etter Thore Johnsen Aksel Mjøs, 5 Kva er eigentleg «finans»? Finansiering av verksemder, både eigenkapital og gjeld Forvaltning av formuer i finansmarknadane Verdsetting av alle slags finansielle kontraktar Analyse av avkastning og risiko i prosjekter og plasseringar Verknadene av alternative finansielle beslutningar på verdiar, risiki og samfunnet generelt Aksel Mjøs, 6

4 La oss verta meir konkret (1) Dei Orkla-aksjene du arva frå onkel på Austlandet kva er dei finansielle problemstillingane? Finansiell verdi av Orkla? Børsverdi= # aksjer * aksjekurs (?) Verdi gitt varsla sal, kjøp og utbytter (Jordan, Rieber, Jotun, Borregaard??) Effekt av eigarstrukturen Orkla sine mange verksemder? Mangfoldig konglomerat -> merkevareselskap Store eigarskap i andre selskap [I alle høve historisk] Aksel Mjøs, 7 La oss verta meir konkret (2) Orkla sine finansielle strategiar Kapitalstruktur bruk av gjeld vs. egenkapital? Sikring av viktige risiki rente, valuta, råvarer, ferdigvarer Lønnsstrukturar Konsernsjef Korsvold sin kontrakt gir den rett fokus? Presterer og leverer Orkla? Målt mot seg sjølv, konkurrentar og aksjemarknaden (Indirekte) Orkla sin etiske standard Miljøforhold i råvarer, produksjon og ferdigvarer Arbeidsmiljøtilhøve Aksel Mjøs, 8

5 Verksemda sin målfunksjon Verksemda sitt mål er å skapa aksjonærverdiar ikkje produkter, storleik, stolthet el.l. Finansiell verdsetting gjev eitt, presist, sammenliknbart måltall for (økonomisk) betydning av eit prosjekt eller ei verksemd. Verdi kjem av: Kontantstraumar netto av drift og investeringer Avkastning på investert kapital (alternativkost) Risiko Vekst Verksemder må vera verdiskapande for å handtera tilsette, kapital, miljø og samfunn godt på lang sikt! Aksel Mjøs, 9 Kva nytte har vi av kapitalmarknadane? Er det berre papirflytting, eller? Tilgang til kapital til investering og utvikling av verksemder Børsnotering sikrar truverdig informasjon Børsnotering gjer det tryggare å kjøpa og selja aksjar og gjeldsandeler (obligasjonar) Gjennom fond og nettmeklarar/nettbank kan alle spara på denne måten Børsnoterte selskap vert prisa dagleg gjennom handlar i marknaden og selskap og leiing får difor kontinuerlege «karakterar» Gjennom verdsettinga på børs er det lettare å gjera viktig restrukturering ved å kjøpa, selja eller slå saman selskap Kapitalmarknaden gjev og kapital til stat og kommune (kraftverk) Aksel Mjøs, 10

6 350 Tilgang av ny kapital til norske verksemder (år, mrd.kr) Aksjar Obligasjonar Banklån Aksel Mjøs, 11 Fem finansielle grunnprinsipp 1. Fokus på kontantstraumar! 2. Pengar er utålmodige 3. Risiko krev avkastning 4. Marknadsprisar er stort sett korrekte 5. Interessekonfliktar skapar agentproblem eigar/leiar, bank/verksemd osb Aksel Mjøs, 12

7 Kjernen: Diskonterte kontantstraumar Forventa kontantstraumar til: - Aksjonærar eller -Selskap Diskonterte til idag: - Avkastningskrav - Risiko -Skatt Fokus på verdien i dag av kontantstraumane i framtida med omsyn til tid, risiko og skatt Period Aksel Mjøs, % Samlet, norsk kapitalstruktur (av investert kapital) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Lang renteb.gjeld Kort renteb.gjeld Egenkapital 20 % 10 % 0 % Investert kapital=egenkapital + renteberande gjeld Aksel Mjøs, 14

8 Kvifor har vi bankar? Marknadsløysing: Låntakar 1 Låntakar 2 Långjevar A Långjevar B Alle overvakar alle! Låntakar 3 Långjevar C Bankløysing: Låntakar 1 Låntakar 2 Låntakar 3 Bank Innskytar A Innskytar B Innskytar C Banken overvakar på vegne av innskytarane Bankar er ein kompetent og effektiv informasjonsprodusent og overvakar av låntakarar Bankar omskaper kortsiktige innskot til langsiktige utlån(!) Bankar utfører betalingar og administrerer lån og innskot i samfunnet Bankar tilbyr risikostyring for investorar Aksel Mjøs, Absolutt markedstørrelse, bedriftsutlån (mrd.nok) Annet Sparebank Forretningsbank Kilde: Den norske bedriftsbankboka, SNF Rapport 04/ Aksel Mjøs, 16

9 Bank-Norge (2009) Bedriftsutlån per landsdel og banktype, mrd. NOK og % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Annet Sparebank Forretnings bank Andel forr.bank Aksel Mjøs, 17 Landsdelssamanlikning (2009) Samlet Konsentrasjonsindekser Utlån Innskudd Utlån Innskudd Antall Landsdel Mrd.NOK Mrd.NOK HHI CCI HHI CCI banker Østviken Innlandet Vest Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord Norge Gjennomsnitt per selskap: Banksaldi som andel av bedriftenes gjennomsnittlige: Lån Innskudd Utlån i % av: Innskudd i % av: Landsdel Mill.NOK Mill.NOK Brutto gjeld Sum eiendeler Brutto gjeld Sum eiendeler Østviken % 6.6 % 5.3 % 3.8 % Innlandet % 22.5 % 13.2 % 9.2 % Vest Viken % 15.9 % 10.6 % 6.9 % Sørlandet % 21.9 % 14.8 % 8.9 % Vestlandet % 15.9 % 10.6 % 6.9 % Trøndelag % 18.9 % 17.0 % 10.5 % Nord Norge % 15.1 % 12.7 % 7.6 % Aksel Mjøs, 18

10 19 Den Europeiske gjeldskrisa Den Europeiske gjeldskrisa begynte for alvor å koma i fokus våren 2009 Allereie sommaren 2008 hadde enkelte kommentatorer peika på at nokon Eurosoneland hadde ei ikkje bærekraftig gjeldsbelastning Aksel Mjøs, 19 The European debt crisis (Source: Financial Times 9/2 2010) Aksel Mjøs, 20

11 Er det håp for eurosona? Rentedifferanse 15/2 & 3/10 Budsjettunder skot % Gjeldsgrad % Arbeids løyse % Handels balanse % Hellas 37,55 17,57 7,39 12,2 152,32 124,9 14,76-8,16 11,2 Portugal 9,77 7,61 5, ,55 84,6 11,94-8,73 10,7 Irland 5,25 3,71 10,82 14,7 114,07 82,9 14,50 0,19 4,5 Italia 3,87 3,65 4,31 5,3 120,25 116,7 8,60-3,37 60,6 Spania 3,54 4,35 6,24 10,1 63,92 66,3 19,40-4,78 46,1 Belgia 1,65 1,11 3,90 5,8 97,34 101,2 8,35 1,02 11,0 Frank rike 1,15 0,73 6,02 8,2 87,62 82,5 9,50-2,78 63, Er det håp for eurosona? Folketal Rentedifferanse 15/2 & 3/10 Budsjettunder skot % Gjeldsgrad % Arbeids løyse % Handels balanse % Hellas 37,55 17,57 7,39 12,2 152,32 124,9 14,76-8,16 11,2 Folketal Portugal 9,77 7,61 5, ,55 84,6 11,94-8,73 10,7 Irland 5,25 3,71 10,82 14,7 114,07 82,9 14,50 0,19 4,5 Italia 3,87 3,65 4,31 5,3 120,25 116,7 8,60-3,37 60,6 Spania 3,54 4,35 6,24 10,1 63,92 66,3 19,40-4,78 46,1 Belgia 1,65 1,11 3,90 5,8 97,34 101,2 8,35 1,02 11,0 Frank rike 1,15 0,73 6,02 8,2 87,62 82,5 9,50-2,78 63,

12 Årsaker til krisa Dei fem problemlanda, særleg Hellas, har hatt ein finanspolitikk som ikkje var bærekraftig, og som har resultert i høge og aukande gjeldsgrader. Normalt ville dette ha øydelagd deira kredittverdighet, men dette skjedde ikkje sidan EMU medlemskapet vart sett på som ein garanti. Finanskrisa gjorde situasjonen verre og finansmarknadane vart meir opptekne med risikoen for statsbankerott. EMU medlemskapet som tidlegare hadde skaffa desse landa lån på gunstige vilkår, vart no plutseleg ei tvangstrøye. Det ville ha vore mykje enklare å redusera underskota dersom ein samstundes hadde kunna la valutakursen falla Aksel Mjøs, 23 Konsekvenser av krisa Draumen om at euroen skulle overta dollaren si rolle som reservevaluta for verda er knust, kanskje for alltid. Hellas kan verta utelukka frå EMU og kanskje følgd av nokon av dei andre problemlanda. Nye EU medlemmer, særleg i Aust og Sentraleuropa, som ennå ikkje er med i EMU, vil kanskje aldri koma inn. Tilliten til euroen er sterkt svekka Dette fører til kursfall som kan væra gunstig på kort sikt for eurolanda siden det gjer dei meir konkurransedyktige. Men i det lange løp kan det øydeleggja euroen sitt rykte som ein stabil valuta. Krisa, særlig dersom den sprer seg vidare, kan kasta Europa og til sist heile verda inn i ein ny og endå djupare nedgangsperiode Aksel Mjøs, 24

13 «Det er dumt å ha for mykje gjeld» Tillitssvikt fører til auka rente, fører til konkurs. 120% gjeld av BNP 8 % rente rentebetaling på 10 % av BNP. Det er igjen noko slikt som 25 % av statsbudsjettet, om statsbudsjettet er 40% av BNP. Dette går jo ikkje rundt. Portugal og Irland betalar ikkje desse høge rentene. Dei er redda av krisefondet og betalar standardrente mot nedskjeringar. Hellas er derimot så djupt i gjeld at det kan sjå vanskeleg ut. Framleis underskot før renter. Har nettopp fått ein gjeldsaneringsavtale på plass Aksel Mjøs, 25 Krisa i Europa Lang liste av utfordringar: 1. Handtering av offentlig og privat gjeld 2. Rekapitalisering av bankane 3. Stimulera vekst og redusera arbeidsløysa 4. Koordinering av finanspolitikk 5. Demokratisk underskot og generell tregheit Aksel Mjøs, 26

14 Aukande offentleg gjeld Andel av BNP Kilde: IMF WEO, April Aksel Mjøs, 27 Långjevarane gjenoppdagar ulikskapar i risiko Aksel Mjøs, 28

15 Utfordring #1: Handtering av gjeld Finanskrisa (2007-) førte til offentleg gjeldskrise redningspakkar for bankar og motsyklisk finanspolitikk privat gjeld vart snudd til offentleg gjeld Sterk vekst i byrde av offentleg gjeld etter finanskrisa behov for hyppig refinansiering av gjeld gjev auka utfordringar for land med høg gjeld i Europa sin randsone Privat gjeld må reduserast raskare for å stabilisera offentleg gjeld kan forventast meir innsparingar på lengre sikt Aksel Mjøs, Rekapitalisering av bankar Aksel Mjøs, 30

16 Bankane si eksponering i eurosonen, Financial Times Aksel Mjøs, 31 Vekst i Europa? Kilde: IMF WEO, April Aksel Mjøs, 32

17 Aukande arbeidsløyse Kilde: IMF WEO, April Aksel Mjøs, 33 Utfordring #3: Stimulera vekst, redusera arbeidsløyse Meir effektive produkt- og arbeidsmarkeder Auka konkurranse i beskytta sektorer og lettare nystarting Refokusera skatte- og velferds-systema for å stimulera økonomisk aktivitet (ikkje inaktivitet) Styrka europeisk fellesmarknad Addressera strukturell problem i finanspolitikken, for eksempel i pensjons- og helsesystema Auka investeringar i fysisk- og humankapital Hjelpe til bruk av nye teknologier, modernisera høgare utdanning, etc Aksel Mjøs, 34

18 EU sitt «demokratiske underskot» Nasjonalt politisk fokus på nasjonale interesser Status quo bias Kortsiktige interesser hindrar reformer F.eks. i arbeidsmarknader og pensjonssystem Urealistiske endringar grunna EU sitt design EU-kommisjonen: ikke vald, svarar berre til EU-parlamentet EU-parlamentet: meir makt, men fjernt frå veljarane EUs ministerråd: noverande kompromiss, nasjonale leiarar og ministrar gjer vedtak Aksel Mjøs, 35 Plan B: Forlata euroen? For nokon økonomiar kan exit fra eurosonen vera optimalt på lang sikt Eksempel: Argentina gjekk frå kobling til dollar og restrukturerte gjelda si 1. Kan redusera gjeldsbyrda 2. Kan auka konkurranseevna og unngå depresjonsår, men kostnadene på kort sikt er høge! 3. Ved utgang frå eurosona vert truverdige reformer endå viktigare for å vinna tilbake tilliten 4. Uavhengig og nasjonal sentralbank, eigen pengepolitikk Aksel Mjøs, 36

19 Om Hellas forlet euroen?, Financial Times Aksel Mjøs, 37 Men likevel, det er jo berre pengar.. Finansfaget er viktig fordi: Ressurs- og risikofordelinga i samfunnet generelt Finansiering av verksemder og arbeidsplassar på ein effektiv måte Forvaltning av finansformuer også for kommunar, organisasjonar og «enker og faderløse» Avsløring av både dårleg styring og direkte svindel og bedrag & er tett kobla til både mikro- og makro-økonomi Aksel Mjøs, 38

20 Aksel Mjøs, 39 Mitt perspektiv no Aksel Mjøs, 40

21 Vil du lesa meir? KOV blogg: Aksel Mjøs, 41

Nye kapitalkrav for bankane

Nye kapitalkrav for bankane Nye kapitalkrav for bankane I. Innleiing Takk for innbyding og høve til å koma til Bergen for å innleia om kapitalkrav og bankar. Eg har forstått det slik at eg i fyrste rekkje skal avgrensa meg til små

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

DEMOKRATI MOT FINANS. En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND

DEMOKRATI MOT FINANS. En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND DEMOKRATI MOT FINANS En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND Publisert av Handelskampanjen 2014 Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø-

Detaljer

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no Strategi for internasjonalt arbeid Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no 1 Innhald side Det internasjonale fylket 3 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi 3 Geopolitisk avgrensing 4 Møre

Detaljer

På den andre siden av finanskrisen

På den andre siden av finanskrisen 1 På den andre siden av finanskrisen Norge som kreditor En rapport fra Attac Norge skrevet av Ingrid Hjertaker Utgitt av Attac Norge 2013 Forfatter Ingrid Hjertaker Referansegruppe Idar Helle, Emilie Ekeberg,

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Finanskrisen hvordan kunne det skje?

Finanskrisen hvordan kunne det skje? Steinar Holden Finanskrisen hvordan kunne det skje? Finanskrisen skyldes et samspill av flere faktorer. Finansmarkedene har vært preget av kraftig vekst, rask innovasjon og et sterkt ønske om profitt.

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Tale av sentralbanksjef Øystein Olsen til s representantskap og inviterte gjester Torsdag 1. februar 15 Analyser og figurer er basert på informasjon fram til og med 11. februar 15 1. februar 15 En oljedrevet

Detaljer

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Fleire orienterer seg mot nye marknader

Fleire orienterer seg mot nye marknader Mai 2009 Tøft for industri og bygg og anlegg Framtidsutsiktene for industrien og bygg- og anleggsnæringa er blitt ytterlegare forverra sidan nyttår. Fleire orienterer seg mot nye marknader 40 prosent av

Detaljer

RAPPORT MEIR ENN FINE ORD. - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor

RAPPORT MEIR ENN FINE ORD. - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor RAPPORT MEIR ENN FINE ORD - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor Rapporten er skrive av Kathrine Sund- Henriksen på oppdrag for LNU. Medforfattar er Idunn Myklebust. Design:

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Arild J. Lund og Jon A. Solheim 1 Asiakrisen og dens store negative realøkonomiske konsekvenser viser hvor viktig finansiell stabilitet er og hvorfor

Detaljer

Evaluering av Reform 97

Evaluering av Reform 97 Evaluering av Reform 97 Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Forskingsleiar 2003 1 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Informasjonsforvaltning i offentleg sektor Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Forord Det har lenge vore klart at offentleg sektor må nytte informasjonen sin på ein betre måte for å bli meir effektiv, gi betre

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

Årsmelding 2013. Lom kommune. Gjestfri og nyskapande. Årsmelding 2013. Innhaldet i årsmelding 2013:

Årsmelding 2013. Lom kommune. Gjestfri og nyskapande. Årsmelding 2013. Innhaldet i årsmelding 2013: Årsmelding Gjestfri og nyskapande Innhaldet i årsmelding : Innleiing 3 Ordføraren sine kommentarar 6 Administrasjonssjefen si vurdering 7 Politisk organisering og saker 8 Personal og organisasjon 9 Økonomisk

Detaljer

Finanspolitikk og finanskrise hvilken effekt har egentlig finanspolitikken?

Finanspolitikk og finanskrise hvilken effekt har egentlig finanspolitikken? Finanspolitikk og finanskrise hvilken effekt har egentlig finanspolitikken? Nina Larsson Midthjell, doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1 Artikkelen drøfter i hvilken utstrekning

Detaljer

FORHOLDET MELLOM DRIFTSSTYRE OG LOKALT EIGARSKAP

FORHOLDET MELLOM DRIFTSSTYRE OG LOKALT EIGARSKAP FORHOLDET MELLOM DRIFTSSTYRE OG LOKALT EIGARSKAP Dette er eit viktig spørsmål for mange av dei konsoliderte musea, og det er bra det blir sett på dagsorden. Det er ei problemstilling som i all hovudsak

Detaljer

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar.

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Kva for utfordringar opplever rektor når foreldre ønskjer å gjennomføre prosjekt utanfor skulen si økonomiske ramme? Asbjørn

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET. Arne Jon Isachsen CME/BI. Juni 2014

Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET. Arne Jon Isachsen CME/BI. Juni 2014 Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET Arne Jon Isachsen CME/BI Juni 2014 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS Noen

Detaljer

MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE!

MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE! MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE! Småbruk som ressurs for busetting Av Henry Mæland Rapport nr 222 2005 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2005 Rapport nr. 222 ISBN 82 741 243 7 ISSN 1501 9918 Pris:

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Mer kan Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Kjetil Lie og Audun Thorstensen (Telemarksforsking), Sven Haugberg (Asplan Viak) og Tor Erik Baksås (Ernst & Young) TF-notat nr. 18/2013

Detaljer

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene 40 Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene Kapitalmarkedet er en samlebetegnelse på flere ulike markeder for omsetning av verdipapirer, valuta og derivater. Kapitalmarkedet

Detaljer

Working Paper Series 1/03 FIRE ÅR MED EURO CME. Arne Jon Isachsen CME/BI Januar 2003. Centre for Monetary Economics, BI Norwegian School of Management

Working Paper Series 1/03 FIRE ÅR MED EURO CME. Arne Jon Isachsen CME/BI Januar 2003. Centre for Monetary Economics, BI Norwegian School of Management Working Paper Series 1/03 FIRE ÅR MED EURO Arne Jon Isachsen CME/BI Januar 2003 CME Centre for Monetary Economics, BI Norwegian School of Management FIRE ÅR MED EURO Den 1. januar 1999 ble elleve europeiske

Detaljer

Møtebok for Kommunestyret i Radøy

Møtebok for Kommunestyret i Radøy Radøy kommune Møtedato: 12.06.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Møtebok for Kommunestyret i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Morgan Taule AP Medlem Kirsti Gjetle

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer