Strategisk næringsplan. For Drammen kommune

Transkript

1 Strategisk næringsplan For Drammen kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målsetninger i kommuneplanen Drammen kommunes rolle i næringsutvikling Drammen i dag Grunnlagsmateriale for strategiplanen En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker Drammen og Lier (2009) All- electric-green city Drammen. Analyse og innspillsrapport som grunnlag for næringspolitikk (2009) Næringsmonitor for Drammensregionen (2010) Omdømmeundersøkelse (2010) Forutsetninger for bedrifters lokaliseringsvalg Kunnskapsøkonomien og endringer i næringsstruktur Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi Forutsetninger for næringsutvikling Flyttemotiv Arealmessige forutsetninger for næringsutvikling i Drammen kommune SWOT-analyse Styrker Svakheter Muligheter Trusler Visjon og mål Strategier Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Høyere kunnskapsintensitet i næringslivet

3 1. Innledning Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen. Det er viktig at kommunen opptrer samkjørt og koordinert i arbeidet med å tilrettelegge for næringslivet. Denne strategiske næringsplanen er et verktøy for kommunen i denne sammenhengen. Den strategiske næringsplanen baserer seg på den foreliggende kommuneplanen. Samtidig er kommunen er i gang med rullering av kommuneplanen våren 2011, og ny kommuneplan skal vedtas høsten Prosessen med å utarbeide strategisk næringsplan og prosessen med å utarbeide revidert kommuneplan har vært samkjørt. Elementer fra denne strategiske næringsplanen vil derfor inngå i ny kommuneplan. For å sikre størst mulig forankring, både i kommunesystemet og næringslivet, er det gjennomført en bred medvirkningsprosess i utarbeidelsen av den strategiske næringsplanen. I forprosjektfasen bisto Analyse & Strategi med fasilitering av en workshop med næringslivsaktører. Dette dannet grunnlag for et utfordingsnotat og en SWOT analyse. I SWOT analysen inngikk også elementer fra tidligere undersøkelser (se også kap. 2). I kontaktutvalget for næringsutvikling, , ble SWOT-analysen presentert og drøftet, og innspillene og diskusjonen ble ivaretatt i den videre prosessen. Med utgangspunkt i SWOT-analysen ble utkast til strategiplan utarbeidet. Dette utkastet ble presentert på frokostmøte, , der det møtte opp 90 representanter fra næringsliv og organisasjoner samt enkeltpersoner. Utkast til rapport ble distribuert til regionale aktører, nabokommuner og aktører innenfor Utdanning/FoU/Innovasjon i forkant av et høringsmøte 28. april Målsetninger i kommuneplanen Foreliggende kommuneplan for Drammen ble vedtatt 19. juni 2007 og gjelder for perioden 2007 til I kommuneplanen for Drammen kommune løftes følgende overordnede målsetninger : Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent hvert år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet Det profesjonelle kulturlivet styrkes, blant annet gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Skolen og oppvekstmiljøet til barn og ungdom må styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig Drammen kommune skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling med kommunene på strekningen Bærum-Skien Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Drammens positive særpreg skal markedsføres 3

4 1.2. Drammen kommunes rolle i næringsutvikling Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Mesteparten av rammebetingelsene i bred forstand fastsettes på statlig nivå, bl.a. skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har dessuten sektorovergripende ansvar for det man kan knytte til den smale næringspolitikken. Dette inkluderer bl.a. næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innenfor næringspolitikken er styrket de senere årene, bl.a. i kjølvannet av Forvaltningsreformen. Buskerud fylkeskommunes ansvar innenfor den brede næringspolitikken inkluderer videregående opplæring inkludert fagopplæring, og fylkesveiene (som inkluderer nye fylkesveier tidligere riksveier overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen). Begge disse sektorene er av stor betydning for næringslivet i Drammen. Når det gjelder den smale næringspolitikken, så disponerer Buskerud fylkeskommune i overkant av 31 mill. kr bevilget over statsbudsjettet til regionale utviklingsformål. En betydelig del av midlene som fylkeskommunen får overført, kanaliseres videre til Innovasjon Norge til ulike bedriftsrettede tiltak, bl.a. etablererstipend. Noe benyttes også som en del av finansieringen for VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Buskerud. En andel av midlene, i 2011 er det 12,7 mill kr, fordeles til de fem kommuneregionene i fylket. 3,6 millioner kroner går til Rådet for Drammensregionen og benyttes bl.a. til ulike næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen har sammen med Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner ansvar for det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet, som ble etablert i Fondet skal støtte opp om forskning og innovasjon basert på strategier utarbeidet for de fire fylkene. Ser man på næringspolitikken i et bredt perspektiv, har Drammen kommune et formelt ansvar som bl.a. omfatter behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling, grunnskole, barnehager og kommunale veier, med mer. Kommunen har imidlertid også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler ut over det som er lovpålagt. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene, og er bl.a. fremhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker bl.a. kommunens rolle som deltager i partnerskap som fremmer kommunens utvikling i stort. Næringsutvikling står typisk sentralt i denne sammenheng som et aktuelt samarbeidsområde. Drammen kommune inngår i dag i en rekke ulike partnerskap av betydning for næringsutviklingen i Drammen. Kommunen samarbeider nært med næringslivet og Byen Vår Drammen, Drammens Næringslivsforening og NHO. Drammen kommune inngår også i regionalt samarbeid av betydning for næringsutvikling gjennom Rådet for Drammensregionen, Buskerudbyenprosjektet, Vestregionen og samarbeidsalliansen Osloregionen. Kommunen deltar også i partnerskap om utvikling av Papirbredden bl.a. gjennom det heleide kommunale foretaket Drammen Eiendom KF. Kommunens valg av rolle overfor næringslivet handler også om hvor sterkt kommunen ønsker å legge føringer på og definere rammer for næringsutviklingen, hvilken risiko kommunen vil eksponere seg for gjennom eventuelt økonomisk engasjement av betydning for næringsutviklingen og hensynet til nødvendigheten av å unngå konkurransevridning. Dette er politiske spørsmål som bystyret i Drammen må ta stilling til i utøvelse av politikk på næringsområdet Drammen i dag Drammen kommune er den største kommunen i Buskerud med hensyn til befolkning. Befolkningsveksten forventes å fortsette i årene som kommer. Det forventes både økt innvandring og øvrig tilflytting til kommunen. Drammen kommune, er i likhet med de øvrige kommunene rundt Oslo, en attraktiv bostedskommune. Tall fra 2009 viste at Drammen kommune hadde noe høyere ledighet enn fylket (2,5 pst) og landet (2,7 pst) for øvrig. Av de bosatte i Drammen, var det 67 pst sysselsatte i alderen år i Samme året var det 3,1 pst. registrerte arbeidsledige. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser. I 2009 var det omtrent personer som hadde Drammen som både bosteds- og arbeidskommune. Samtidig pendlet det inn i overkant av personer fra andre kommuner, flesteparten fra Buskerud eller Oslo. Veksten i innpendlingen til Drammen er sterkest fra Holmestrand, Asker og Ringerike. Det er omlag personer som bor i Drammen, men som arbeider et annet sted. Drammensboere som pendler ut, pendler hovedsakelig til 4

5 Oslo, Lier, Bærum og Asker. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Næringsstrukturen i Drammen har gjennomgått betydelige strukturendringer de siste årene. SSBs statistikk fra viser at varehandel og industri den gang var de dominerende næringene. I dag er det flest sysselsatte i varehandel (privat sektor) og helse- og sosialtjenester (offentlig sektor). Drammen har i dag høy forekomst av tjenesteytende næringer, herunder varehandel, og en god del industri. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Bransjen er ganger mer vanlig i Drammensregionen enn resten av landet. Drammen er en by av små- og mellomstore private bedrifter. Næringslivet er i liten grad eksportrettet. Den siste tiden har det vokst fram 11 bransjenettverk i Drammensregionen, mye ved hjelp av Drammens næringslivsforening. Denne framveksten av nettverk er en av flere indikasjoner på at næringslivet er mer integrert enn tidligere. 5

6 2. Grunnlagsmateriale for strategiplanen Det er de siste årene blitt utarbeidet flere analyser som har relevans for valgene av strategier. Under følger hovedkonklusjoner fra de viktigste analysene som har vært gjennomført tidligere En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker Drammen og Lier (2009) BI Drammen (Handelshøyskolen BI) fikk i oppdrag fra Drammens Næringslivsforening å gjennomføre en strukturanalyse som skulle avdekke viktige karaktertrekk og fakta ved den regionale næringsutviklingen i perioden mellom 1989 og Rapporten trekker fram følgende hovedfunn: Drammens næringsstruktur har endret seg mye de siste 20 årene. Tidligere besto næringslivet av få og store bransjebedrifter, men i dag har regionen omstilt seg mot spesialiserte tjenester, kompetanse og miljø. Bedriftene er mer integrerte enn tidligere Mangfoldet og kompleksiteten har økt vesentlig. De viktigste strukturene er fortsatt industri og handel, men disse har tatt nye former. Den moderne industrien har fokus på kunnskap og teknologi. Handel drives fram gjennom kjeder og kjøpesentre. Det store skiftet har kommet med overgangen til forbrukersamfunnet og tjenesteøkonomien Verdikjedene er langt mer komplekse enn tidligere og Drammen fremstår som den spesialiserte underleverandørregionen. Når produktkompleksiteten øker dannes det grunnlag for spesialisering i tjenester og kunnskapsdrevet industriell nisjeproduksjon 2.2. All- electric-green city Drammen. Analyse og innspillsrapport som grunnlag for næringspolitikk (2009) BI utarbeidet i 2009 en analyse- og innspillsrapport med hensikt å identifisere kritiske suksessfaktorer for næringsutvikling i et langsiktig perspektiv for Drammen. Rapporten understreker at det er lite som tyder på at satsing på byutvikling og miljøforebyggende tiltak alene vil være nok til å sikre en lønnsom næringsutvikling på sikt. Rapporten påpeker videre at den profesjonelle byplanleggingen bør underbygges med kraftigere virkemidler som kan fremme større vekst i næringslivet, og næringspolitikken bør legge opp til dette. Rapporten skisserer mulige veier (scenarioer) for utviklingen videre. BI Drammen mener at kommunen sannsynligvis gjør klokt i å holde fast ved sin hovedstrategi for byutvikling, men bør forsterke strategien ved å satse på noe næringsrettet som vekker internasjonal oppmerksomhet og tilstrømming av besøkende. Rapporten konkluderer med at byen bør sette i gang et større prosjekt som mer direkte fremmer lønnsom, internasjonalt rettet og kompetansebyggende næringsutvikling på kortere og lengre sikt. Scenariet All-electric-Green City Drammen (El-byen Drammen) fanger opp dette. Scenariet åpner for Elveby så vel som El-by. Siden Drammen og regionen er svært stor på elektroteknikk, heter det i rapporten at det er innenfor videreutvikling av dette tradisjonelle teknologiområdet at byen har sine største muligheter. Virkemiddelet for å nå dette scenarioet er bygging av en sterk markør/trekkplaster for elteknologi- og næringsutvikling. Det foreslås at Drammen Høyteknologi Senter (DHS) kan etableres på Holmen/ Tangen/Brakerøya, som kan bli Drammens Marineholmen, tilsvarende Marineholmen forsknings- og næringspark i Bergen. Der finnes det allerede et elektroteknisk miljø rundt Draka Norsk Kabel som det kan bygges videre på Næringsmonitor for Drammensregionen (2010) Telemarksforskning gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse blant 350 bedrifter i Drammensregionen med den hensikt å undersøke bedriftenes holdning til sine lokale omgivelser og lokaliseringsbetingelser. Undersøkelsen kom fram til at de forholdene som bedriftene i regionen er mest opptatt av, var bredbåndstilknytning, nærhet til kunder/marked og attraktivitet som bosted. Dette var også de tre samme faktorene som bedriftene var mest fornøyd med. Når det gjelder det kommunale næringsarbeidet var bedriftene mest misfornøyd med kommunens evne til å bistå økonomisk ved 6

7 utviklingstiltak og til å drive lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter. Bedriftene lokalisert i Drammen kommune mente at kommunen i liten grad eller ikke viste forståelse for bedriftenes situasjon. Av respondentene mente 44,7 pst. at Drammen kommune var en lite støttende faktor eller ikke støttende faktor i det hele tatt Omdømmeundersøkelse (2010) Markedsinfo har siden 2006 gjennomført årlige omdømmeundersøkelser for prosjektet Elvebyen Drammen. Formålet med undersøkelsene er å måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, og arbeidet inngår i evaluerings- og beslutningsgrunnlaget for byens omdømmeprosjekt. I følge rapporten er inntrykket av Drammen stadig blitt bedre de senere årene. Hovedresultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2010 er de følgende: Andelene med positive assosiasjoner til byen har økt med hele 10 pst. fra 2009, fra 51 pst. til 61 pst. Spesielt i Hedmark er utviklingen markant forbedret det siste året. Drammens omdømme er fremdeles klart best blant de som bor i Buskerud I 2010 er det 17 pst. av respondentene som oppgir at Drammen er et sted de kunne tenke seg å flytte til, noe som nesten er en fordobling fra Forutsetninger for bedrifters lokaliseringsvalg Bosettingsvalg og bedrifters lokaliseringsvalg avhenger av flere faktorer, og samspillet mellom dem. Dette kapittelet går igjennom trender i samfunnet og hvordan kunnskapsøkonomien endrer forutsetningene for næringsetablering. Kapittelet ser også på flyttemotiv og årsakene til valg av bosted Kunnskapsøkonomien og endringer i næringsstruktur Både internasjonalt og her til lands har det blitt stadig mer fokus på kunnskapsøkonomiens bidrag til verdiskaping og sysselsetting. Høyere formell utdannelse i befolkningen er et viktig bidrag inn til kunnskapsøkonomien, men økt konkurranse, åpne arbeidsmarkeder og ulikt lønns- og kostnadsnivå gjør det nødvendig for høykostland som Norge å legge til rette for og støtte opp under kunnskapsøkonomien. Et viktig trekk ved kunnskapsøkonomien er forandringer i næringsstrukturen. Endringene i den globale økonomiske strukturen innebærer større omstillinger for nærings- og arbeidslivet i Norge. Hvert år skapes det ca pst. nye jobber og nesten like mange jobber forsvinner. De nye jobbene er imidlertid ofte av en annen karakter enn de jobbene som forsvinner, ved at de er mer kunnskapsorienterte. Det har vært et skifte fra tradisjonell arealkrevende industri med fysiske innsatsfaktorer som råvarer og muskelkraft, til mindre næringer som samarbeider med hverandre, og på tvers av bransjer, med kunnskap som viktigste produksjonsfaktor. Norges Forskningsråd argumenterer for at kunnskap som innsatsfaktor i kunnskapsøkonomien gir stigende avkastning jo mer den blir brukt, i motsetning til innsatsfaktorene arbeid og kapital i en tradisjonell produksjonsøkonomi. Utvikling av kunnskap blir derfor en forutsetning for innovasjon og økonomisk utvikling i land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv. Over de siste ti årene har veksten i kompetanseintensive næringer vært på 32 pst. mot 15 pst. i andre næringer på landsbasis. Kompetansearbeidsplasser finnes i omtrent alle næringer, men i varierende grad. Den største tilveksten av kompetansearbeidsplasser har så langt vært innen forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi Utviklingen de senere årene har gått i retning av relativt større økonomisk vekst i byområder. Både konsentrasjon (mange like virksomheter) og bredde (mange ulike bransjer) teller positivt. I storbyene, i større grad enn andre steder, er begge disse betingelsene til stede. Storbyregioners viktigste roller er knyttet til styring, FoU (grunnforskning, strategisk forskning), kontroll og ansvar. Lokaliseringen reflekterer ulike funksjoners behov. For hovedkontorer, som gjerne etablerer seg i storbyer, er det viktig med korte avstander til aktører som har en sentral rolle i bedriftens utvikling, bl.a. eiere, bedriftsstyre, sentrale rådgivere, (jurister, økonomer, kunnskapsmeglere, osv.), bankene, statlige funksjonærer og beslutningstagere og utenlandske 7

8 kontakter (ambassader, handelspartnere osv.) Dette legger grunnlag for raske avgjørelser og pleie av kontakter på uformelle måter. I omlandet dominerer (som regel) sekundær og ofte høyteknologisk produksjon, teknologisk utvikling, distribusjon og kommersialisering samt bedrifter som betjener de kjøpesterke markedene i storbyregionen. I periferien er det foredling av råvarer, sammenstilling og enkeltprosesser som dominerer. Periferien er ofte preget av mindre fleksibilitet og mindre kunnskapsintensitet i prosessene enn sentrumsområdet og omlandet. Figuren under illustrerer den geografske arbeidsdelingen mellom sentrum, omland og periferi innenfor en bransje. Figur 1 Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi innenfor en bransje Forutsetninger for næringsutvikling I det siste tiåret har tre ganger så mange arbeidstakere opplevd nedbemanninger sammenliknet med antallet arbeidstakere som har vært berørt av nedleggelser. Likeledes er det klart flere som får jobb på grunn av bedriftsekspansjon enn det er folk som får jobb på grunn av nyetableringer. Med andre ord: nye jobber skapes primært blant allerede eksisterende bedrifter, mens et mindretall skapes av nyetableringer. Klyngestrategier er bl.a. anbefalt av OECD som en sentral komponent i arbeidet med næringsutvikling. Klyngelokalisering gir lettere tilgang til spesialisert arbeidskraft og innsatsfaktorer generelt, gjør det lettere å koordinere aktiviteter ved at transaksjonskostnadene blir lavere, og letter spredning av kunnskap, ideer og best practice (konkurrentovervåking). Dette fører igjen til at en i klynger også kan observere større grad av knoppskytinger (fordi en har kunder og nettverk i nærheten), større grad av kunnskapsproduksjon (fordi kunnskap er viktigste råstoff ), samt større grad av innovasjoner (fordi konkurransen tvinger dette fram). Dette gjør i sum at bedrifter og virksomheter i klynger som hovedregel er mer konkurransedyktige enn bedrifter som ligger mer isolert. En viktig del av klyngen er såkalte avledede virksomheter, dvs. underleverandører og tjenesteleverandører til kjernevirksomhetene. Generelle rammebetingelser for et lands næringsliv har alltid vært, og er, av stor betydning for den internasjonale konkurranseevnen. På regionalt nivå har det vist seg at stedskvaliteter spiller en viktig rolle å lykkes i den regionale konkurransen om de kloke hodene, og fremstå som et attraktivt sted i næringssammenheng. Det er i hovedsak to tilnærminger til dette, som på mange måter utfyller hverandre. Den ene tilnærmingen kan beskrives med begrepet business climate, dvs. stedskvaliteter som er viktige for å tiltrekke og beholde ulike typer næringsaktører. Dersom det skapes et gunstig 8

9 miljø for eksisterende og nye bedrifter vil arbeidskraften flyttet dit bedriftene er lokalisert. Tilnærmingen vektlegger at bedriftslokalisering bestemmes av blant annet naturgitte forhold som tilgang på energi og naturressurser. Richard Florida er den mest kjente talsmannen for den andre tilnærmingen. Den fokuserer på peoples climate som forutsetning for konkurransedyktig næringsutvikling, dvs. stedskvaliteter som er viktige for å tiltrekke og beholde medlemmer av det som ofte betegnes som den kreative klasse. Denne tilnærmingen handler om at det i større grad er bedrifter som flytter etter attraktiv arbeidskraft enn omvendt, og for å lykkes med regional næringsutvikling er det viktigere å satse på at folk trives. I virkeligheten henger disse tilnærmingene selvsagt sammen. Utgangspunktet for næringsutvikling på steder er at det både finnes et nærings- og befolkningsgrunnlag som bør utnyttes best mulig. Innenfor programmet storbyrettet forskning, har Oxford Research sett på både litteratur om storbyutvikling og næringspolitikk, og hvordan en rekke regioner faktisk arbeider med vekst og utvikling. I følge Oxford Research kan man identifisere to ulike kategorier med betingelser for en vellykket utikling. For det første dreier det seg om faktorer som er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å skape en vellykket næringsutvikling, men i tillegg er det snakk om unike betingelser som utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Når det gleder de nødvendige faktorene er det relativt stor enighet i litteraturen og mellom sentrale aktører som Europakommisjonen og OECD om hvilke faktorer det dreier seg om, nemlig: transport, tilgjengelig og mobilitet, tilgang til tjenester og andre goder, natur og det fysiske miljø samt den kulturelle sektor. I tillegg peker OECD på nødvendigheten å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien blir mer kunnskapsintensiv. Når de gjelder de unike betingelsene, knytter Oxford Research dette til følgende temaer: Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser 3.2. Flyttemotiv Motivene for flytting og valg av bo- og arbeidssted er mange, og knytter seg ofte til ulike livsfaser. I NIBRs bo- og flyttemotivundersøkelse fra 2008 er familietilknytning oppgitt som den viktigste årsaken til bostedsvalget, mens arbeid er mindre viktig som flyttårsak enn det har vært tidligere. NIBR begrunner dette med at arbeid i større grad tas for gitt i dag, siden arbeidsmarkedet er mer fleksibelt enn tidligere. Arbeid er fortsatt nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å flytte. Attraktivitetsbarometeret viser at de mest attraktive kommunene gjerne er nabokommunene til de store byene. Høye boligpriser i de større byene er med å bidra til dette. Særlig barnefamilier flytter ut av storbyene og til de omkringliggende områdene. Samtidig er det slik at bedre jobbmuligheter fører til mer flytting, og det er i høykonjunktur at folk flytter mest. Folk flytter i større grad til en jobb de har fått, enn til et arbeidsmarked for å søke jobb. 4. Arealmessige forutsetninger for næringsutvikling i Drammen kommune Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på Kommuneplan for Drammen Fra 2003 har arealdelen lagt opp til vekst innenfor allerede bebygde områder, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på følgende strategier: Fortetting og omforming innefor allerede bebygde områder. Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging. Utvikling av regional og lokal grøntstruktur. Oppkjøp av områder med særlig verdi for frilufts og rekreasjon. I kommuneplanen er det spesielt poengtert behovet for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging og samferdsel. Dette er fulgt opp gjennom det 9

10 etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. Det er satt i gang arbeid med en felles areal- og transportplan for de fem kommunene. Denne er basert på følgende hovedstrategier: Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Det legges opp til en balansert vekst som bør skje ved en boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og lokalisering av offentlig virksomhet til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i et godt jernbanetilbud, et busstilbud med kvalitet og fremkommelighet som konkurrerer med bilen og kollektivknutepunktet av høy kvalitet. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk. Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Drammen har i et bussystem basert på pendelruter som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under utbygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt å videreføres, men det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruket endres i større grad. Kartet under viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. Figur 2 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Transformasjonsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN STRØMSØ BRAGERNES BRAKERØYA TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. Når det gjelder Bragernes, omfatter dette primært området øst for Bragernes torg, hvor det er et stort fortettingspotensial. I tillegg forventes utvikling vest for Bragernes torg, spesielt i tilnytning til eventuell sykehusutbygging. Når det gjelder Strømsø, omfatter dette området fra Telthusgata til Kreftings gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Drammenselva. Kommunen har nylig 10

11 gjennomført plankonkurranse for denne bydelen og bystyret har vedtatt strategien for denne byutviklingen. Transformasjon innebærer endring av eksisterende arealbruk og nybygging. Det legges opp til transformasjon innenfor følgende seks områder områder: Travbanen, Sundland, Nybyen, Brakerøya, Tollbukaia og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Sundland som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. I tillegg planlegger kommunen ny trasé for Tilfartsveg Vest gjennom området. Nybyen brukes i dag som godsterminal, men er i kommuneplanen forutsatt som byutviklingsområde (boliger, kontor). Den planlagte byutviklingen forutsetter flytting av godsvirksomheten til annet sted. Det pågår arbeid med plassering av ny godsterminal, men dette vil være langsiktig. Brakerøya omfatter tidligere og eksisterende industribebyggelse som er under endring. Området er i privat eie og i kommuneplanen legges det opp til at all nyetablering skal være basert på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet som utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Tollbukaia omfatter tidligere havneområder og områder med en blanding av eldre næringsvirksomhet og boliger. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien og fjorden med en blanding av eldre industrivirksomhet og boliger. Industri- og næringsvirksomheten i området er under endring og området egner seg for transformasjon og ny byutvikling. Området er i privat eie, og det bør utarbeides nye planer for området. I et langsiktig og regionalt perspektiv kan transformasjonsområdene i Drammen også ses i sammenheng med utviklingen av Fjordbyen langs Drammensfjorden. Dette kan omfatte områdene fra Merket/Nøsted til Lierstranda og Gullaug i Lier. Det er foreløpig ikke tatt stilling til et slikt utviklingsperspektiv som illustreres på kartet i figur SWOT-analyse SWOT-analysen er benyttet for å se nærmere på styrker, svakheter, muligheter og trusler når det gjelder næringsutvikling i Drammen kommune (Strenghts, Weaknesses, Opportunities, Threats). SWOT analysen er laget med utgangspunkt i en gjennomgang av eksisterende statistikk og andre analyser om Drammen. Styrker og svakheter tegner et bilde av nåværende status for Drammen. Muligheter og Trusler tegner mulige framtidsbilder, med utgangspunkt i eksterne faktorer. Disse henger nødvendigvis sammen med nåværende status, men går nærmere inn på mulig utviklingsretninger. Tabellen under oppsummerer SWOT-analysen. De påfølgende avsnittene går nærmere igjennom hver enkelt del av tabellen, med utdypende og nyanserende kommentarer. 11

12 Tabell 1 SWOT-analyse Drammen kommune I n t e r n e E k s t e r n e Styrker Sterke bedrifter særlig innenfor handel, tjenester, logistikk, elektroteknisk industri Mange gasellebedrifter Et godt samarbeid mellom viktige næringsutviklingsaktører Aktivt regionalt samarbeid Attraktiv bokommune Transportknutepunkt Godsknutepunkt (Drammen havn) Nærhet til Oslo og Kongsberg/Hortenmiljøene Samarbeidet innen Subsea-valley BI, Høgskolen i Buskerud, Papirbredden ARENA programmet Helseinnovasjon Tilgang på og relativt rimelige næringslokaler Flerkulturell befolkning Muligheter Forventet befolkningsvekst Beliggenheten åpner for å kunne få en strategisk funksjon i forhold til Kongsberg, Osloregionen og kommunene rundt Mangfoldig næringsliv Vær en attraktiv og konkurransedyktig kommune for nytenkning og vekst i næringslivet Bedre byutnyttelse gjennom forbedret kollektivtilbud samt fortetting og transformasjon av sentrale områder i kommunen Inkludere innvandrere i alle deler av samfunnslivet Svakheter Lavt utdannet befolkning Lite kunnskapsintensive næringer Ubenyttede næringsarealer Handel konsentrert til kjøpesentre utenfor sentrum Kapasitetsproblemer på E18 mot Oslo Kapasitetsproblemer på Jernbanen Dårlig kapasitet på deler av kollektivsystemet Administrasjonen oppfattes å være lite næringslivsvennlig Høy arbeidsledighet blant innvandrere Trusler Eldrebølgen Pendlerkommune uten eget arbeidsmarked Mister troverdigheten/omdømme utad Deler av sentrum blir liggende ubenyttet Ytterligere handelslekkasje som følge av svekkede parkeringsmuligheter i sentrum Manglende investeringer i transportinfrastruktur, nasjonalt og regionalt Mister rollen som godsknutepunkt Reduserte muligheter for utvikling av områder som følge av dårlig samarbeid mellom Rom Eiendom, Jernbaneverket og kommunen Konflikter og rivalisering mellom Drammen og kommunene rundt Dårlig integrering av innvandrere 5.1. Styrker Næringene som vokser raskest i Drammen, er såkalte bynæringer ; forretningsmessig tjenesteyting, personlig tjenesteyting, helse og sosial. Dette kan tyde på at Drammen er i ferd med å få en tydeligere 12

13 rolle som kjerne vis a vis resten av Drammensregionen. Drammen har sterke bedrifter innenfor bl.a. handel, tjenester, logistikk og elektronteknisk industri. Elektroteknisk industri har en lokaliseringskoeffisient på mellom 13 og 16, hvilket betyr at næringen er langt mer representert i Drammen enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. Det har vært en sterk framvekst av gasellebedrifter i Drammen kommune fra 2007 til Riktignok var det en nedgang i 2010, men denne nedgangen har også vært på landsbasis. Av alle gasellene i Buskerud, er ca. 30 pst. lokalisert i Drammen og Drammen har i flere år vært blant kommunene i Norge med flest gasellebedrifter i forhold til folketallet. Det er et godt samarbeid mellom viktige næringsutviklingsaktører, herunder Drammen Næringslivsforening, Byen vår Drammen, NHO og Rådet for Drammensregionen. Drammen næringslivsforening har bidratt til utviklingen av 11 bransjenettverk. I følge medlemsundersøkelsen er Drammen næringslivsforening særlig viktig når det gjelder å arbeide for næringslivets rammebetingelser i Drammensregionen, i tillegg til å arrangere faglige seminarer. Samarbeid mellom næringslivsaktører er en styrke da det bidrar til integrasjon mellom ulike næringer. Med utgangspunkt i at utviklingen går i en retning av mer komplekse verdikjeder, der hvert enkelt ledd er av stor betydning, er integrasjon viktig. Drammen kommune er aktiv når det gjelder regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid kan være en styrke siden en rekke problemstillinger og oppgaver går på tvers av kommunegrenser, og det er derfor effektiviserende å jobbe på tvers. Særlig areal, transport og miljø er temaer der det kan være hensiktsmessig med et samarbeid, siden valgene én kommune tar innen dette området vil ha konsekvenser også for nabokommunen. Drammen kommune er med i Rådet for Drammensregionen, Buskerudbyen, Vestregionen og Osloregionen. Drammen kommune er en attraktiv kommune der flere ønsker å bo, og befolkningen øker stadig. Telemarksforskning kåret kommunen til å være den nest mest vellykkede kommunen i 2009, basert på at kommunen både scoret høyt i NæringsNM og på Attraktivitetsbarometeret. Drammen kommune har gjort store grep den siste tiden på byutviklingssiden, noe som fremmer byens attraktivitet, som for eksempel omdømmeprosjektet Elvebyen Drammen og FutureBuilt. I følge Omdømmerapporten får Drammen et bedre og bedre omdømme, både utad og blant egne innbyggere. Drammen er et transportknutepunkt. I Drammen stopper både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammensbanen. De siste årene har det skjedd en oppgradering av både jernbanen (mellom Drammen og Oslo), og E134 mot Kongsberg. Fra og med 2010 går flytoget fra Gardermoen også til Drammen. Drammen havn er en av de viktigste havnene på Østlandet. Kommunen er en del av en felles arbeidsmarkedsregionen i Osloregionen, med kort avstand både til Kongsberg og Oslo. Både Kongsberg og Oslo har store FoU miljø, som er tilgjengelige for Drammen med utgangspunkt i den relativt korte transportavstanden. Høgskolen i Buskerud samarbeider med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap med formål om et tettere institusjonelt og faglig samarbeid. Drammen ligger strategisk plassert i en korridor vest for Oslo preget av avansert teknologisk næringsliv. Samspillet med Kongsberg- (og til dels) Hortenmiljøene er viktig for flere bedrifter i Drammen. Innenfor undersjøisk høyteknologi er forbindelsene mellom bedriftene i denne regionen er særskilt satsningsområde, bl.a. knyttet til prosjektet Subseavalley, som bl.a. har fått støtte gjennom Innovasjon Norge. Næringslivet i Drammen har imidlertid et potensial i forhold til å styrke sin rolle i forhold til de andre delene av Subsea-Valley. Papirbredden Drammen kunnskapspark skal utvides. Senteret rommer Høgskolen i Buskerud, BI, karrieresenter og Papirbredden innovasjon. Papirbredden Innovasjon leder prosjektet Arena Helseinnovasjon som er et prosjekt i Innovasjon Norges Arenaprogram. I prosjektet samarbeider næringsliv, akademia og offentlig sektor for å utvikle kunnskaps- og teknologibaserte løsninger for morgendagens helse og omsorgsutfordringer. Ti bedrifter, Høgskolen i Buskerud og Vestre Viken Helsefortak deltar. Buskerud fylkeskommune forvalter det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet i samarbeid med Telemark, Vestfold og Østfold. Drammen fikk støtte til et prosjekt innenfor velferd, helse og omsorg i Det er imidlertid sterk konkurranse om relativt lite midler, så betydningen av forskningsfondet skal ikke overvurderes. Det er god tilgang på næringsarealer i Drammen, og både boligpriser og priser på næringsarealer er noe lavere enn i hovedstadsområdet, i alle fall de områdene i Oslo med høyest press på markedet. Dette representerer en styrke da Drammen i flere tilfeller kan være et alternativ til å bosette 13

14 seg/etablere seg enn Oslo. I tillegg oppfattes Drammen kommune som mer forutsigbar og effektiv i plan- og byggesaker enn bl.a. Oslo. Drammen kommune har en flerkulturell befolkning. Dette innebærer et stort mangfold og kan være en styrke for samfunnet. Likestilling og deltakelse på samfunnsarenaer er forutsetninger for at samfunnet kan nyttiggjøres seg innvandreres ressurser og erfaringer, og derfor er det blant annet viktig at innvandrerne deltar i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant innvandrere, fra land som er sterkt representert i Drammen, har gått ned mellom 2007 og Mangfold kan bidra til toleranse for ulikhet både hos majoritets- og minoritetsbefolkningen Svakheter Befolkningen i kommunen har noe lavere utdanning enn landsgjennomsnittet og dette svekker Drammens attraktivitet som lokaliseringssted for kompetansearbeidsplasser vis a vis en del av de andre kommunene i regionen. De som pendler inn til byen har også noe lavere utdanning enn de som pendler ut. Næringslivet er i liten grad kompetanseintensivt. Samtidig er det arealer i sentrumsområdene som ikke benyttes fullt ut. Det ville være mulig å få mer næringsvirksomhet i byen med utgangspunkt i tilgangen på areal. Det er etablert flere kjøpesentre rundt Drammen kommune, eksempelvis Lier kjøpesenter og Eiker senteret. Dette bidrar til handelslekkasje ut av kommunen. I tillegg har kjøpesenteret på Gulskogen bidratt til handelslekkasje fra sentrum. Strømsø er en bydel som tidligere hadde handelsvirksomhet, men hvor det nå er svært lite handel igjen. Deler av transportnettverket rundt Drammen har dårlig kapasitet, det gjelder særlig E18 mot Oslo. Jernbanen mellom Drammen og Oslo har også begrenset kapasitet. Dette medfører forsinkelser i trafikken. Kollektivtrafikken internt i kommunen har også begrenset kapasitet på deler av nettverket. Selv om Drammen kommune har et bedre omdømme enn Oslo når det gjelder effektiv og forutsigbar forvaltning, oppfattes kommunen likevel å være lite næringslivsvennlig. Næringsmonitoren som Telemarksforskning gjennomførte i 2010 viste at nesten 50 pst. av de spurte bedriftene i Drammen mener at kommunen ikke har en støttende funksjon i noen særlig grad. For Drammensregionen som helhet var bedriftene minst fornøyd med kommunenes behandling av reguleringsplaner, kommunale avgifter og behandling av byggesaker. Dette kan både ha å gjøre med faktiske kvalitative aspekter ved disse, men det kan også være et uttrykk for at kommunen ikke har klart å skape forståelse for kommunens rolle, bl.a. som myndighet på arealområdet. Selv om arbeidsledigheten blant innvandrere har gått ned de siste årene, er arbeidsledigheten generelt større blant innvandrere enn øvrig befolkning i Norge Muligheter Det forventes befolkningsvekst i hele Osloregionen, og prognosene viser at Drammen også vil ta del i denne veksten. Befolkningsøkning representerer en mulighet fordi et større arbeidsmarked gir mer robusthet og dermed bedre forutsetninger for næringsutvikling, samtidig som det gir kommunen mulighet til å tiltrekke seg flere med høy kompetanse. Det er riktignok flere faktorer som har betydning for næringsutviklingen (utdanningsnivå og næringssammensetning for eksempel), men arbeidsmarkedet er en svært sentral faktor. Det er ikke bare slik at menneskene flytter dit arbeidsplassene er, arbeidsplassene skapes i miljøene med ressurssterke mennesker. Befolkningsøkning representerer også en mulighet på den måten at næringslivet får et større marked å selge produkter å tjenester til. Byens lokalisering og deltakelsen i samarbeidsarenaer (Fremtidens byer, Vestregionen, Osloregionen) gir rom for at kommunen kan jobbe for å få en strategisk funksjon i relasjonen til Horten, Kongsberg og Oslo, og de mindre kommunene rundt. Drammens regionale rolle må sees i lys av nærheten til Stor- Oslo og at Drammen inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen. I Drammen kommune er det sterk framvekst av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet, det vil si at de typiske storbyfunksjonene gjør seg gjeldende i kommunen. I miljøene i Kongsberg og Horten er forekomsten av høykompetansevirksomhet høy. Drammen er en underleverandør av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet til høykompetansemiljøene, og dette gir gode muligheter for et positivt samvirke. Flere områder i byen har et uutnyttet potensial når det gjelder næringsutvikling. Eksempelvis representer fortettingsområdene og transformasjonsområdene som nevnt i kapittel fire en stor mulighet 14

15 for næringsutviklingen. Dette gjelder særlig de stasjonsnære områdene i sentrum. Videre er prisene på næringsarealer noe lavere enn pressområdene i Oslo. Dette gir muligheter til å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Kommunen kan legge til rette for at relaterte næringsvirksomheter kan lokaliseres nær hverandre. Drammen kan også få en viktig betydning innen teknologinæringene og bli et viktig knutepunkt mellom Horten og Kongsberg. Utvikling av Drammen havn gir mange muligheter for kommunen. Det er et naturlig mål for Drammen havn å bli et arealeffektivt intermodalt knutepunkt. Det er et utgangspunkt for å utvikle en næringsklynge for gods og logistikk i tilknytning til havnearealene. En slik utvikling vil kunne være gunstig for eksisterende og kommende eksport- og importbedrifter. Det vil være viktig at Drammen kommunes strategi for havneutvikling bygger opp under næringsstrategien. Utbedring av kollektivtrafikken kan bidra til at deler av byen gjøres mer tilgjengelig enn tidligere. Gjennom Areal- og transportsamarbeidet gjennom Buskerudbyen vil regionen kunne få et mer helhetlig transportsystem. Drammen kommune kan profesjonalisere, effektivisere og sørge for forutsigbarhet i saksbehandlingen. Dermed vil man kanskje få endret inntrykket bedriftene har når det gjelder kommunens forståelse for næringslivets behov og rammebetingelser, og bedriftene vil kanskje i større grad oppleve at kommunen er en støttende faktor når det gjelder næringsutvikling. Andelen innvandrere er relativt høy. Innvandrerne er en arbeidsmarkedsreserve, det vil si en ressurs som kan utnyttes ytterligere. Arbeidsledigheten er generelt større blant innvandrere enn øvrig befolkning i Norge. Innvandreres deltakelse i arbeidslivet er viktig både fordi samfunnet dermed får nytte av innvandrernes erfaringer og ressurser, dessuten vil det kunne bidra til integrering Trusler Selv om det forventes befolkningsvekst, vil Drammen stå overfor en situasjon der forholdet mellom antall yrkesaktive og yrkespassive går nedover. Det vil oppstå utfordringer knyttet til å håndtere eldrebølgen også i Drammen, selv om kommunen er noe bedre stilt enn landsgjennomsnittet. Siden 2005 har det vært en vekst i utpendling på i overkant av 10 pst., mens veksten i innpendling har vært på ca. 6 pst.. Foreløpig er det overskudd av arbeidsplasser i Drammen kommune, men nærheten til Kongsberg og Oslo innbærer at Drammen kan bevege seg i en retning av å bli en pendlerkommune med et mindre eget arbeidsmarked. Et tilleggsmoment er at utdanningsnivået på de som pendler inn er lavere enn de som pendler ut, noe som kan være en trussel for å utvikle kompetanseintensive arbeidsplasser. Drammen har vært igjennom en større prosess for å forbedre kommunens omdømme, blant annet gjennom prosjektet Elvebyen Drammen. Omdømmearbeid er en kontinuerlig prosess. Dersom dette arbeidet avvikles, vil en trussel være svekket omdømme over tid. Manglende investeringer i infrastruktur i Drammensområdet er en trussel for generell utvikling av byen. Det er også en trussel at framtiden til godsknutepunktet Drammen havn avhenger av utviklingen andre steder på Østlandet, særlig Alnabru. Det er en trussel at Drammen kommune ikke får god utnyttelse av næringsarealer, særlig de som foreløpig ligger ubenyttet. Et dødt sentrum vil også kunne bidra til å svekke kommunens omdømme. En begrensing av parkeringsmuligheter i sentrum kan bidra til å forsterke handelslekkasjen ut av sentrum eller ut av kommunen og som verste utfall kan deler av sentrum ligge mer eller mindre brakk. Et annet moment i denne sammenhengen, er at det er en trussel dersom kommunen, Rom Eiendom og Jernbaneverket ikke klarer å samarbeide slik at potensialene i utviklingsområder utnyttes. Det er en viss fare for at Jernbaneverket reserverer for store deler av områdene som kan utvikles. Når det gjelder næringsarealer, er det også en trussel at kommunen tiltrekker seg annen type virksomhet enn den som er ønsket. Drammen kommune har relativt lave priser på næringsareal sammenliknet med pressområdene. For kunnskapsintensivt næringsliv er dette av mindre betydning enn for arealintensivt næringsliv, og andre faktorer enn arealkostnader vil antakelig være viktigere for lokaliseringsvalgene til den kunnskapsintensive næringen. En annen trussel for kommunen er at det oppstår konflikter og rivalisering mellom kommunene i Drammensregionen/Buskerud, slik at for eksempel arbeidet med felles areal- og transportstrategi eller plansamarbeidet mellom Drammen og Lier går ikke fører fram. Med utgangspunkt i den høye andelen innvandrere i kommunen, vil en trussel være at kommunen mislykkes med integrering. 15

16 6. Visjon og mål Basert på gjeldende kommuneplan er det utarbeidet følgende målsetning for næringsutviklingen i Drammen: Det skal skapes flere arbeidsplasser i Drammen. Veksten i antallet arbeidsplasser i kommende 10- års periode skal være større enn veksten i antall innbyggere. Drammen kommune skal legge spesielt til rette for kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, særlig i sentrumsområdene. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen med sikte på å styrke området som en konkurransedyktig kunnskapsregion. 7. Strategier Tabellen under gir en oversikt over strategier, med eksempler på tiltak. Tabell 2 Strategier for Drammen kommune i næringsutviklingsarbeidet Regionalt samarbeid Omdømmearbeid Strategi Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Høyere kunnskapsintensitet i eksisterende næringsliv (Kommunal organisering og økonomi) Eksempler på tiltak Attraktivt lokaliseringssted/business climate, Entreprenørskapsprogrammer, effektiv saksbehandling, brukerundersøkelser Aktiv arealpolitikk, sentrumshandel, kompetansearbeidsplasser, sentrumsboliger, hotell- og konferansekapasitet, kulturnæringer Fysiske og immaterielle møteplasser mellom innovasjonsaktører, bygge opp rundt utdanningsmiljøene, bredde i næringslivet, trippel- helix Som tabellen viser, inngår Regionalt samarbeid og Omdømme i strategiplanen. Drammen er den viktigste byen på vestsiden av Oslo innenfor Osloregionen. Drammen vil ta en ledende regional rolle innenfor denne regionen, bl.a. fordi Drammen er avhengig av regionalt samarbeid for å nå sine mål. For at Drammen skal lykkes, er dessuten Drammen avhengig av at også nabokommunene lykkes i sitt utviklingsarbeid med hensyn til næringsutvikling. Drammen er også avhengig av et godt samarbeid med Buskerud fylkeskommune, og vil ta initiativ til et tettere samspill med fylkeskommunen for å utvikle nye former for samhandling. Regionalt samarbeid er ikke en egen strategi, men det regionale perspektivet vil være viktig for alle de tre strategiene. Likeledes er Omdømmearbeid vurdert som en viktig del av strategien, men ikke som en egen strategi. Omdømmearbeid skal bidra til å fronte Drammen kommunes styrker når det gjelder næringsutviklingsmuligheter generelt, og omdømme vil derfor være et viktig element i alle strategiene Konkurransedyktig kommune Drammen kommune er en tjenesteleverandør på næringsutviklingssiden og har både lovpålagte oppgaver og mer tilretteleggende oppgaver. De lovpålagte oppgavene innebærer blant annet behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling. I tillegg tilbyr kommunen veiledning og kurs for etablerere, i samarbeid med Drammensregionen og stiftelsen Etablererkompetanse. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området og være åpen og tilgengelig. Som undersøkelsen fra Telemarksforskning viser, er det en stor prosentandel som mener at Drammen kommune ikke har noen støttende funksjon når det gjelder næringsutvikling. Drammen kommune må tilby en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktige når det kommer til næringslokalisering. Drammen kommune må også være tydelige på hva 16

17 næringslivet kan forvente av kommunene, med utgangspunkt i at kommunens handlingsrom er begrenset av det lovverket som kommunen må forholde seg til på byutviklingsområdet. En indikator på om kommunen er konkurransedyktig, vil være positivt omdømme og høy rangering på næringsindekser, som for eksempel næringsnm i regi av NHO. Eksempler på tiltak som vil inngå i denne strategien er vist i tabellen under. Tabell 3 Temaer og eksempler på tiltak. Temaer Eksempler på tiltak og aktiviteter Attraktivt lokaliseringssted Effektiv saksbehandling Entreprenørskap Kommunen som partner i utviklingsprosesser Tilgjengelighet og åpenhet, være på tilbudssiden Rask behandling og gode prosesser i forbindelse med reguleringsplaner, byggesøknader og bevillinger. Modernisering og e-kommune. Gjennomføre brukerundersøkelser for å få innspill fra næringsliv og andre brukere for kontinuerlig forbedring Styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererkompetanse Forutsigbar partner, samfunnsutviklingsaktør For å være et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter, må Drammen kommune være tilgjengelig og åpen for næringene, og ha forståelse for næringslivets rammebetingelser og behov. Næringslivet må oppleve å bli tatt på alvor. Videre må kommunen ha en effektiv og profesjonell saksbehandling, og sørge for forutsigbarhet for næringslivet. Som en del av effektiviseringsprosessen bør kommunen bl.a. ta i bruk ny teknologi i saksbehandlingen (e-kommune). Dette vil også bidra til å øke kommunens tilgjengelighet vis a vis næringslivet. Kommunen bør også tilrettelegge for næringsliv som ikke enda er etablert, men som kan bli en realitet på sikt. I den forbindelse kan kommunen bidra med veiledning og kurs til potensielle etablerere, og styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererkompetanse, i samarbeid med fylkeskommunen, Rådet for Drammensregionen Innovasjon Norge og NAV. Drammen kommune stiller sterkt når det gjelder framvekst av gasellebedrifter. Tilrettlegging for innovasjon og entreprenørskap utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Kommunen bør ha et fokus på brukervennlighet og kontinuerlig forbedring. For at kommunen skal ha kjennskap til hvilke områder næringslivet mener det kan gjøres forbedringer, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser Bysentrum som drivkraft Drammen har blant annet gjennom omdømmeprosjektet Elvebyen Drammen opparbeidet seg status som en attraktiv kommune. Veksten i kommunen er i stor grad boligdrevet, noe som er et uttrykk for kommunens attraktivitet som bokommune. Næringslivet i Drammen sentrum er over tid blitt redusert og det ligger ubenyttede arealer til disposisjon sentralt i sentrum. Framveksten av kjøpesentre har bidratt til handelslekkasje ut av sentrum. Dersom arealene tas i bruk på en god måte, vil bysentrum kunne fungere som en drivkraft i næringsutviklingen i kommunen og regionen. Et stikkord i denne sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kontorarbeidsplasser, handel, kaféer og kultur. Dette vil bl.a. bidra til økt handel gjennom et større kundegrunnlag, gjøre sentrumsområdet attraktivt og trygt for publikum og samtidig øke områdets attraktivitet for bl.a. kontorarbeidsplasser. På bakgrunn av dette, og som en videreføring av fortettingsstrategien, er en av strategiene for næringsutvikling å utvikle et bysentrum som drivkraft. Tabellen under gir en oversikt over de relevante temaene og eksempler på tiltak og aktiviteter som vil inngå i denne strategien. Tabell 4 Temaer og eksempler på tiltak Temaer Eksempler på tiltak og aktiviteter Aktiv eiendomspolitikk Transformasjon av områder, styring gjennom 17