Innovasjonsiveren er størst i offentlig sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjonsiveren er størst i offentlig sektor"

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL SEMINARRAPPORT TJENESTEUTVIKLING 2012 Innovasjonsiveren er størst i offentlig sektor

2 INVITASJON I Larvik arbeider vi sammen for å skape vekst, verdiskaping og innovasjon. Vi er sultne på flere innbyggere og næringsdrivende. Vi lager Norges beste oppvekstmiljø, har verdens beste håndball-lag og nyter flest soldager i året. Dokumentet du leser i nå er en oppsummering av de innspill som kom som resultat av «Verksted Tjenesteutvikling» - et arbeidsseminar Larvik kommune inviterte representanter for sentrale samarbeidsaktører til, den i Sliperiet i Larvik. Hensikten med seminaret var å gi innspill til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Vi har fokus på at planarbeidet skal bidra til at vi får en bærekraftig økonomi, vekst og verdiskaping og utvikling av våre tjenester og organisasjon. Inger Anne Speilberg Rådmann

3 Kraften kommer nedenfra Fylkesmannen beroliget, Drammens rådmann inspirerte, mens en dansk professor ga ny mening til ordet innovasjon da ledere og medarbeidere fra offentlig sektor møtte politikere, næringslivs- og foreningsfolk til Verksted tjenesteutvikling. Samlingen i Sliperiet 22. oktober er et ledd i arbeidet med Larviks kommuneplan , kommunens overordnede styringsdokument for de kommende årene. Vi skal veilede, ikke lete etter feil (Fylkesmann Erling Lae) Jeg ønsker meg politikere som setter mål og stiller krav til rådmannen og sier: Dette fikser dere! (Osmund Kalheim, rådmann i Drammen) Krisetider åpner muligheter for innovasjon og utvikling av velferdsstaten (Professor Eva Sørensen, Roskilde universitet)

4 Det største kakestykket Benytt QR-koden til for å se hele foredraget. - Det er første gang jeg har blitt invitert til en kommune for å snakke om velferd og ikke arealplanlegging. Det er hyggelig, men rart når vi vet at 90 prosent av kommunebudsjettet går med til velferd, sa fylkesmann Erling Lae i Sliperiet. Ingen andre land i Europa har delegert en så stor del av velferdstjenestene til kommunene som Norge. Kostnadsutviklingen er enorm, og i tillegg er Larvik er en såkalt ROBEK-kommune. Det begrenser kommunens økonomiske handlingsrom, og vil nødvendigvis prege dens prioriteringer. Men velferdstilbudet skal opprettholdes. Det betyr at man må være nøye med å prioritere å bruke penger på det helt nødvendige, påpekte Lae. - Tjenestene skal produseres daglig. Staten bestiller dere leverer. Det er enkelt for staten, sa den tidligere byrådslederen i Oslo. Nok utfordringer Fylkesmannen advarte mot å la seg påvirke av sterke pressgrupper og oppfordret alle kommuner til å bruke KOSTRA, et statistisk materiale utgitt av Statistisk sentralbyrå som viser nøkkeltall og grunnlagsdata for kommunene. - Det gir et tilnærmet objektivt bilde av tilstanden i kommunen. Bruk det med en viss varsomhet, men bruk det, oppfordret Lae. Og det gjør Larvik, i denne sammenhengen er vi blant de flinkere i klassen, ifølge Fylkesmannen i Vestfold. Lae roste Larvik for å være pilotkommune innen oppvekstsektoren, som er kommunens største budsjettpost sammen med helse- og omsorgssektoren, men pekte også på spesielle utfordringer som i stor

5 grad knytter seg til at Larvik har kjennetegnene til både storbyen, småbyen og landsbygda. Blant annet trakk han frem at kommunen ikke har spesielt mange sosialhjelpsmottakere, men at påfallende mange av dem er langtids mottakere. - Det må være vanskelig å skreddersy løsninger i denne kommunen, som minner meg om Oslo. Jeg anbefaler dere å studere Indre-øst-satsingen i Oslo, sa han. På samme lag Fylkesmannen er statens tilsynsmyndighet overfor kommunene. Fylkesmannen i Vestfold er i øyeblikket ikke i ferd med å åpne tilsyn mot Larvik, men holder enkelte områder under spesiell oppsikt, opplyste Lae. - Vi er ikke ute etter å finne feil, vår oppgave er å veilede. Dere kan være glade for at det er oss og ikke et direktorat dere har med å gjøre, sa fylkesmannen, som oppfordret til å tenke langsiktig og forebyggende. Hans råd til planprosessen er å la politikere være politikere, fagfolk være fagfolk. Den er samtidig en mulighet til å få samspill mellom politikere og administrasjon. - Det er viktig å holde velferdsdebatten levende, sa Vestfolds fylkesmann.

6 Ser til Larvik se til Drammen Benytt QR-koden til for å se hele foredraget. - Jeg er inspirert av Larvik og holdningen her: Klar til kamp. Vi byråkrater tenker: Det går ikke. Dere sier: Vi skal få det til. Larvik har store muligheter, og jeg liker verksteder. Der lager man noe. Slik åpnet Drammens rådmann, Osmund Kalheim, sitt foredrag for Verksted tjenesteutvikling. Vi må flytte blikket fra den evinnelige diskusjonen om ressurstilgangen, mener han. - Laget vi reformer for å diskutere ressurser? Nei, for å lage bedre tilbud til innbyggerne. Det avgjørende er hva vi leverer, at vi snakker sammen og finner løsningene lokalt før problemene oppstår. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og tro det går bra, sa rådmannen som har tidenes snuoperasjon å vise til. Om situasjonen for Drammen og Larvik er forskjellig, er utfordringene i bunn og grunn de samme. Flytter blikket Største utfordring er endringen i befolkningen, mener Kalheim. - Vi har fått et enormt etnisk og nasjonalt mangfold og endringer i levemåte, slo han fast. - Befolkningen i Drammen endres i et rasende tempo. Samtidig mangler vi arbeidskraft til å utføre velferdstjenestene. Vi har en stor arbeidsinnvandring uten å legge ordentlig merke til den fordi den kommer fra Baltikum, Polen og Sverige; arbeidskraft vi er helt avhengige av. Da må vi spørre oss selv: Får alle i vår kommune det bedre over tid eller blir noen oversett og holdt nede? Mitt svar er at vi i Norge ikke legger til rette for disse innvandrergruppene.

7 - Og se på somalierne, fortsatte han. De sender så mye penger hjem at de holder liv i samfunnet der nede. Vi må se kraften i menneskene, i stedet for å se på dem som noen som trenger hjelp. Tjenestene våre skal være tilpasset brukerne, brukerne skal ikke tilpasse seg oss. Helt corny - At mor skal presse ut barnet før 31. august for å få barnehageplass er jo helt corny. Alle må få barnehageplass det første året, og om det står på personalmangel må vi ut og jakte på dem, sa Kalheim. Noe av det samme gjelder skolen. Hoderystende konstaterer Kalheim at skoler belønnes for dårlige resultater ved å få økt bemanningen. Samtidig er han opptatt av at skoler ikke skal måle seg mot andre skoler, men sette seg som mål å utnytte det enkelte barns potensial både faglig og sosialt. Tiden for SFO er over, slo han fast, og om det neste store problemet, frafall i videregående skole: - Vi er i ferd med å miste en hel generasjon. Jeg skulle gjerne ha slått kloa i videregående opplæring, den burde ikke ligge i fylkeskommunen. Skal bygge folk opp - Jeg har hørt at Larvik har en boligstiftelse, sa Kalheim, og fortalte hva de har gjort i Drammen for å imøtekomme mennesker som står utenfor boligmarkedet: - Vi ba bystyret gi alle fullmakter til rådmannen for å gjennomføre først strakstiltak, så boligutbygging, som jeg ser på som god investering for kommunen. Deretter spurte vi de ansvarlige: Får dere noen ut av leiemarkedet da? Og da de ikke forsto hva vi mente: Begynn å selge boligene. Rådmannen møtte motstand. Drammen eiendom syntes det var synd å selge boliger de hadde brukt så mye tid på å få bygd og satt i stand, men ble mer medgjørlige da de ble forespeilet salgsinntektene, og så begynte man å selge boliger til leietagerne til takst, og hjalp dem samtidig med å få lån. - De fleste har ordnet økonomi, og ikke én har misligholdt et eneste avdrag. Det er en kraft i folk. Systemene skal bygge folk opp, sa Kalheim. Bruk det - Ikke legg kommuneplanen i skuffen, planverket må brukes. Mennesker har så mange egne private tolkninger; den største utfordringen er å få alle til å bevege seg i samme retning med kommuneplanen, sa Kalheim. Faren med det norske sektorprinsippet er at saker delegeres i stedet for å følges opp, og at man mister helheten av syne, advarte han. Politikere og byråkrater har ulike roller, men må trekke i samme retning. - Politisk lederskap er ikke bare å prioritere. Jeg liker at folkevalgte setter mål og stiller krav til oss, og sier: Dette fikser dere, sa rådmann Osmund Kalheim.

8 Krise: En gyllen mulighet Benytt QR-koden til for å se hele foredraget. - Etter 20 år med innsparinger og en voksende opplevelse av at velferdsstaten er truet, er både befolkningen og de offentlig ansatte enige om at de må finne på noe nytt. Det skal vi være glade for. Slik beskriver den danske professoren Eva Sørensen utgangspunktet for sin forskning på det hun kaller offentlig innovasjon. Det har oppstått et gap mellom det offentliges ressurser og befolkningens forventninger til velferdssystemet i Danmark, slår professoren fast. Befolkningen har like store forventninger til velferdsstaten som før, de offentlig ansatte ønsker å gjøre minst en like god jobb som før, men de økonomiske ressursene er skåret til beinet. Utfordringen er å tette dette gapet. - Nå er det omsider slutt på 20 års prat om innsparinger, det er ikke mer å spare. Å øke skattene ytterligere er utenkelig. Gapet kan bare tettes ved å finne nye måter å arbeide på, sa Sørensen til forsamlingen i Sliperiet. Penger er ikke alt I Danmark som i Norge har begrepet innovasjon vært flittig brukt, men tillagt ulike betydninger. Når Sørensen vil møte fremtidens utfordringer i offentlig sektor med innovasjon, er det snakk om en grunnleggende ny måte å tenke oppgaveløsning og ikke minst ledelse på. Hun kaller det samarbeidende innovasjon. - Det fins mange utfordringer som ikke kan løses med penger. På mange områder har vi pøst inn penger til ingen nytte. Ved å tenke nytt kan vi ikke bare redde velferdsstaten, men utvikle den til noe bedre, sa hun.

9 Innovasjon vil si å utvikle, realisere og spre nye kreative og radikale ideer. Først når alle tre steg er tatt, kan det kalles innovasjon, understreker Sørensen. Til forskjell fra gammel ledelsestenking hvor ledelsen satte et mål og styrte etter det, baserer innovasjonsledelse seg på at man vet hva man vil, men ikke hvor man ender opp. Godt eksempel Sørensen ser til hele Skandinavia, og hun kjenner Larvik. Hun viser til det kjente problemet at kommunen mister sine unge, og snur perspektivet. Det at de unge egentlig vil bli boende her er et godt utgangspunkt for innovativ tenking, mener hun. - Si farvel til den ene innovasjonshelten med de gode ideene, det er medarbeiderne som er kraften, sier hun og introduserer begrepet brukerdrevet innovasjon. Som eksempel viser hun til en dansk institusjon for utviklingshemmede hvor personalet strevde med å aktivisere brukerne og mistet dem. Da de på ulike måter fikk spurt dem hva de selv ønsket, ble det forandring. I et annet tilfelle sto man rådløse overfor frafallet på en videregående skole, inntil de undersøkte nærmere og fant at elevene nettopp hadde flyttet hjemmefra og brukte alle krefter på å etablere seg. Da tok skolen fatt i problemet ved bl.a. å bli med dem i banken. - Vi tror vi vet hva problemet er, det er bedre å spørre, slo Sørensen fast. Finn barrierene Sørensen bruker begrepet wicked problem om problemer som ikke kan løses med penger, men med innovasjon. Når man står overfor et problem som skal løses er det en forutsetning at man erkjenner problemet og identifiserer de barrierene som må brytes ned for å løse det. Drivkraften for samarbeidsdrevet innovasjon er dialog mellom ulikheter, og en forutsetning for å lykkes at man stadig forstyrrer vanetenking. - Vær takknemlige for kritiske spørsmål, og ta vare på de sprelske medarbeiderne, rådet professoren. En skandinavisk undersøkelse viser at innovasjonsiveren er større i offentlig enn i privat sektor, og størst i de omsorgspregede virksomhetene. - Det bunner i kulturen, de myke områdene er mer innovative enn de autoritære. Og den største barrieren er omfattende arbeidsinstrukser. Da tenker medarbeiderne mindre selv, sa hun.

10 Stjel ideer Er det viktig å være først ute med en ny idé? Nei, det er kostbart og også unyttig dersom det ikke kommer flere til gode. Best er den som stjeler mest fra andre, mener Sørensen. - Legg vekk prestisjen og tenk; hvor er vi best og så gode at vi kan dele ideene med andre. Så stjeler vi der vi ikke er like gode. Når man ikke finner løsningen på et problem, skyldes det gjerne at man ikke har brukt nok tid på å finne den, og ikke involvert medarbeiderne. Løsningene kan være nye hjelpemidler, rutiner, arbeidsoppgaver, ny arbeidsfordeling, omdefinerte målsettinger, nye strategier, roller eller samarbeidsformer. Når løsningen er funnet må den innarbeides varig i den daglige driften, og spres til nytte for andre, understreker Sørensen. Og da står selvsagt lederen sentralt. - Til å begynne med kan det føles ubehagelig å lede en prosess man ikke vet hvor ender, men innovasjonsledelse er mye morsommere enn tradisjonell ledelse, konkluderte professor Eva Sørensen.

11 Sammen bygger vi Larviks omdømme. Hva ringer vi venner og bekjente utenfor Larvik for å fortelle? Om lave boligpriser At det er så vakkert her Om stor gjestfrihet Bølgen Gode åpningstider på biblioteket Kulturnatta Et eget ungdomsverksted Larviks frihetsfølelse Godt klima Det er kort vei til ALT Ingen rushtrafikk Naturen Kontakten og servicen i Larvik kommune Godt naboskap

12 Politikere på banen Flere politikere prioriterte Verksted tjenesteutvikling denne dagen. Hvilket utbytte fikk de? Jan Villum: - Jeg liker selve prosessen, at politikerne, administrasjonen og andre møter hverandre. Dette er en viktig møteplass. Mona Aurvoll: - Innlegget fra Drammens rådmann ga inspirasjon til videre arbeid; helhetstanken, og å tørre å sette mål og kreve resultater. Birgitte Gulla Løken: - Dette er en god møteplass for samarbeid mellom politisk og administrativt nivå hvor vi kan utvikle en felles virkelighetsforståelse av hvor vi er og hvor vi skal. Per Manvik: - Erfaringene med sosial boligbygging i Drammen der de gjør det enkelt og ubyråkratisk og oppnår resultater som fremmer egen mestring. Egil Høeg: - At det settes fokus på oppvekst, langsiktig planlegging og forebyggende satsing. Vi må øke skatteinngangen og tiltrekke oss innflyttere med stor skatteevne. Hugo Skau Carlsen: - Forsamlingen er godt sammensatt og verkstedformen er godt egnet. Jeg merket meg modellen med å selge sosialboliger, slik at flere får ta del i velferdsutviklingen. Truls Vasvik: - Her får vi politikere møte nye mennesker, se nye sammenhenger og tid til å tenke nye og større tanker enn i vanlig politikersammenheng.

13

14 GRUPPEARBEID 1 UTFORDRINGER OG MÅL Alle deltagerne på seminaret var invitert til å delta i gruppearbeid underveis i verkstedet. Under følger en oppsummering av innspillene fra arbeidet: Hva er den største utfordringen for Larvik kommune for å kunne levere gode velferdstjenester i framtida? Utløse den enkeltes ressurser Tydelig retning og tidlig innsats Mangel på langsiktig tekning. Holde fast ved hovedstrategiene og se ting i sammenheng. Enes om mål og forventninger koordinering. Hvordan skape en felles forståelse for at velferd er et felles ansvar? Ikke nok fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Samordne tjenester Være en attraktiv kommune for innflytting til arbeid. Hvorfor flytte til Larvik? Uforutsigbarhet Befolkningsvekst som gir økt handlefrihet Bedre samordning i organisasjonen. Balanse mellom vekst og velferdsutvikling. «Riktige» innbyggere til Larvik. Velg innsatsområder for å møte denne utfordringen. Ansette unge som faller utenfor utdanning og ordinært arbeidsliv Organisasjonsmodell og organisasjonskultur som stimulerer helhet. Frivillighet og sosial innovasjon Hverdagsrehabilitering Tidlig innsats Internprosess i Larvik kommune. Formidling samordningsprosesser Bedre tverrsektorielt samarbeid om tjenesten rettet mot den beskrevne utfordringen. Bedre off/privat samarbeid om tjenestene. Legge til rette for frivillig innsats. Jobbe på tvers av tjenestene for å nå de gode løsningene. Smarte mål holde fokus på disse målene Gode skoler oppvekstfelt Boligpolitikk for alle aldersgrupper hvor vil vi at folk skal bo? Forventningsavklaringer; befolkning, politikere, kommune Tydeligere målstyring Boliger boligtomter passende for barnefamilier Arbeidsplasser av alle slag se Larvik som senter i en region Vestfold/Grenland. Vekst og velferd Kunnskapsbasert ledelse, både administrativt og politisk. Tidlig innsats for livslang mestring. Omdømme bygge eget omdømme.

15 Velg en av velferdspilarene: Helse/utdanning/inntekt/bolig: Hva er den viktige utfordringen innen denne velferdspilaren? Utdanning: o Individuell tilrettelegging o Rekruttere ungdom til den utdanningen som Larvik kommune trenger. Gjøre innholdet attraktivt nok. o Bidra til/hjelpe/veilede befolkningen barn/unge/voksne til å takle eget liv. Bolig: o Økonomi til en andel av førstegangsetablerere o For mange og dårlige koordinerte planer. Flere må med hjelp ta ansvar for egen bolig. o Bolig som forutsetning for inntekt utdanning og helse. o Skaffe flere boliger og variert boligmasse. o Differensiert tilbud sett i sammenheng med kommunikasjon. o Egnede boliger boområder for alle grupper. Fra leie til Eie. Helse og utdanning: o Folk skal få det bedre i hele livsløpet må se mange parallelle løp o Tidlig innsats forebygging o Lite tolerante og fleksibelt utdanningsløp. Velg innsatsområder vi må sette for å møte utfordringer innen denne velferdspilaren. Utdanning: o Utdanning og etterutdanning av rektorer og lærere o Familien som ressurser o Utdanning som en investering. Basis kunnskap må sikres. o Samspill mellom skole og næring o Motivere og stimulere til fullført fagutdanning o Fra hjelpere til veiledere. o Tidlig innsats 0-7 år. Sammensatt bilde tverrfaglige løsninger og samarbeid Bolig: o Boligsosialt program «prioritering av tiltak som retter seg mot de unge» o Fra «Leie til eie» ved ulike virkemidler o Stille krav holdninger tydelig behovsprøving. Flere må hjelpes tilbake til selvforsørging. o Mer allmenngyldige planer for velferdsenhetene og samfunnets deltagelse i velferdssamfunnet. o Bygge flere boliger. Kommunen som sterkere aktør for å tilrettelegge for boligutbygging. o LKE som aktør for boligsosial utvikling, jf Drammen o Vanskeligstilte o Etablerte o Egnede tilgjengelig og attraktive boliger og boligområder. Helse: o Fra institusjonsbasert til hjemmebasert tjeneste o Ta i bruk velferdsteknologi slik at de menneskelige ressursene kan brukes der det er mest nødvendig både i et forebyggende og varig perspektiv. o Tidlig innsats o Bolig.

16 GRUPPEARBEID 2 INNOVASJON OG ENDRING Alle deltagerne på seminaret var invitert til å delta i gruppearbeid. Under følger en oppsummering av innspillene fra arbeidet: Pek ut et «Wicked problem» (et problem som ikke lar seg løse av penger alene) som krever samarbeidsdreven innovasjon. Unge som faller utenfor Boliger til de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Befolkningssammensetning Levekår Frafallsproblematikk Psykisk helseutfordringer for barn og unge atferdsmessige. Barn og unges utvikling inaktivitet og medfølgende helseproblemer. Antall barn med vedtak om spesialundervisning øker. Ungdom som faller utenfor samfunnsstrukturene Tiltak ment å vare i kortere tid blir gitt over lenger tid. Ungdom som ikke fullfører videregående skole Mobbing penger er ikke nok Tidlig innsats riktig tiltak på riktig måte til riktig tid. På tvers av forvaltningsnivåene. Identifiser den barrieren som dere mener vil være den største hindringen for å få iverksatt eller få utbytte av samarbeidsdreven innovasjon på dette området. Relatert til punktet over. Arenaer for diskusjoner på tvers. Ikke bare innenfor forvaltningen. Det må være lov å teste ut, det må være lov til å feile. Lovverket kan være med på å gjøre samarbeid vanskelig. Taushetsplikt. Kommunikasjon på tvers i hjelpeapparatet. Organisering av tjenestene. Ulike aktører som ikke erkjenner hverandres kompetanse godt nok. Stammespråk Stigmatisering foreldre redd for å trekke inn samarbeidspartnere som kan virke truende. Barne- og ungdomstjenesten er organisert utenfor skolen Organisering som ikke fremmer samarbeid på tvers. Fryktkultur og omdømme og egenverdi/egentro. Sjefen måles på det som produseres innenfor siloen belønnes ikke for samarbeid eller å ta ansvar for tverrfaglige løsninger. Faglige revir som gjør at man holder på egne ressurser og tiltak. Mangel på strukturer og systemer i samarbeidet mellom fylkeskommunale og kommunale enheter. Manglende forpliktelse til å delta og ulik forståelse og kunnskap av hva brukermedvirkning er. Redsel for å bli diskvalifisert som fagperson og foreldre. Erkjenne at det er et problem. Mangel av forankret: Felles plattform, felles kart, felles mål.

17 Diskuter hva som kan gjøres for å fjerne denne barrieren. Møteplasser: Kan være med å løse ut frivillighet av ulik karakter. Hvordan få videreformidlet kunnskapen som oppstår på og i møteplassene? Facebook, Twitter m.v.? Dele erfaringer, dialog åpen, sideveis kommunikasjon og samarbeid og samhandling mellom etater og enheter og befolkning. Universell tilnærming. Fange opp alle grupper/individ Holdningsskapende arbeid Sektororganisering av kommunale tjenester som et bedre grunnlag for å samordne innad og utad. Tverrfaglige løsninger. Vise den gode intensjonene. Gjøre terskelen lavere for å søke hjelp fra samarbeidende parter. Ufarliggjøre tiltakene. Skape tillit mellom partene. Tenke mer utenfor boksen. Forstå problemet. Så bygge organisasjonen. Tørre mere teste lov å feile. Politikk og adm: Kvalitet i saksframlegg etablere arena for felles problemforståelse. Stolthet må bygges over vår samlede kompetanse. Flere verksteder som dette. Kjennskap og nærhet til kollegaer, brukere og politikere. Forankring i ledelse, dialog og motivasjon. Koble god faktainformasjon. Ha respekt for fag og ideologi. Få fram problemet og verdsette ulike løsninger. Styring: Forventning, rapportering, oppfølging. Skape kultur for helhetsforståelse og fremme de gode tingene/ideene. Framsnakke det gode!

18 VEDLEGG 1: PROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL VELKOMMEN TIL VERKSTED TJENESTEUTVIKLING Larvik kommune skal: Arbeide for å skape lokalsamfunn som er engasjert og som involverer og ansvarlig gjør innbyggerne. Dette skal bidra til å styrke demokratiske verdier. Arbeide for å gi bolig og arbeid til unge som faller utenfor ordinære løp for utdanning og arbeid, som grunnlag for egen livsmestring. Arbeide for at skolen skal gi de beste forutsetninger for videre utdanning eller arbeid, som igjen er den viktigste faktoren for å lykkes med sine liv og få en god helse. Arbeide for å utvikle og implementere nye løsninger i omsorgstjenestene, for å bedre kvaliteten for brukeren, tilfredshet hos medarbeidere og sikre effektiv økonomisk drift. Tid: 22 oktober kl Sted: Sliperiet Hammerdalen Velkommen til verksted v/ ass. rådmann Jan Arvid Kristengård Utfordringer for velferdstjenestene. v/ Fylkesmann Erling Lae Kommunen i det globale samfunn, og hvordan dette påvirker våre tjenester v/ rådmann i Drammen Osmund Kalheim Pause GRUPPEARBEID 1: UTFORDRINGER og MÅL Hva er den største utfordringen for Larvik kommune for å kunne levere gode velferdstjenester i framtida? Beskriv den kort! o Velg to innsatsområder for å møte denne utfordringen. Velg en av velferdspilarene: Helse/utdanning/inntekt/bolig: o Hva er den viktige utfordringen innen denne velferdspilaren? o Velg 2 innsatsområder vi må sette for å møte utfordringer innen denne velferdspilaren Refleksjon i plenum Tenk at du er ny innbygger i Larvik, og i mindretall, som har behov for tjenester fra Larvik kommune. Hva ville du ha vært opptatt av? Hva ville du oppleve som så positivt at du ville ringe tilbake til dine gamle venner for å fortelle om det?

19 11.30 Lunsj Offentlig innovasjon drivkrefter og barrierer v/ Professor Eva Sørensen fra Roskilde Universitet Pause GRUPPEARBEID 2: INNOVASJON OG ENDRING Pek ut et «Wicked problem» som krever samarbeidsdreven innovasjon. Beskriv dette kort. Identifiser den barrieren som dere mener vil være den største hindringen for å få iverksatt eller få utbytte av samarbeidsdreven innovasjon på dette området. Relatert til punktet over. Beskriv dette kort. Diskuter hva som kan gjøres for å fjerne denne barrieren. Beskriv dette kort Refleksjon i plenum: Kort oppsummering i plenum om hva som vurderes å være den største hindringen for innovasjon. Hvordan er vår evne til å arbeide med endring? Hvordan skal vi jobbe med barrierene for å få til de endringer som er vedtatt? Vi oppsummerer v/ ass. rådmann Jan Arvid Kristengård TAKK FOR INNSATSEN!

20

21 VEDLEGG 2: DELTAGERLISTE VERKSTED TJENESTEUTVIKLING Et bredt utvalg av organisasjoner, lag og foreninger, virkemiddelapparat, regionale myndigheter, politsk ledelse og ansatte var invitert. Følgende deltok: NAVN Stine Holbein Tore Hansen Aase Tømte Eva Guii Larsen Turid Bergene Kjetil Johnsen Tove Lisbeth Vasvik Anne Gro Wroldsen Siri Mehl Ulf Pedersen Audun Auby Mona Aurvoll Hege Lundh Ingunn Hjelm Jan Arvid Kristengård Gry Anja Gundersborg Elisabeth Sørensen Joachim Gjertsen Weli Sheik Per Manvik Tor Egil Bakken Johnny Neveland Turid Klepaker Ann Kristin Aanstad Åse Heibø Andreas Gilhus Hanne Hellnes Mette Kristin Gjerdrum John Mathisen Sigrid Kobro Stensrød Hanne Jaerson Paul Hellenes Sissel Åsheim. Cato Isdahl Pedersen Jan Willum Per Olaf Skogshagen Christina Jacobsen Tuva Enger Anne Slåtten Aase Kristin Smith-Vestad Egil Høeg Tom Henning Ruud Anne Bente Korssjøen Johnsen Vilhelm Einen ARBEIDSSTED/TILHØRIGHET NAV Næringsforeningen Omsorg Nordøst Oppvekst Sørvest OMFU Kultur, idrett og fritid Samfunnskontakt og bibliotek OMFU Omsorg Nordøst NAV Arbeid og kvalifisering Kommunestyret Daglig leder Arena Barne- og ungdomstjenster og Barnevernstjensten Ass. Rådmann OMFU Omsorg Nordøst Oppvekst Sentrum Samfunnskontakt og bibliotek Kommunestyret Kirkevergens kontor Norges sykepleierforbund Omsorg Sørvest Leder idrettsrådet OMRUP Bølgen deler av dagen Oppvekst Samfunnskontakt og bibliotek Skatt Omsorg Sørvest Barnevernstjenesten Fylkesmannen Samfunnskontakt og bibliotek OMRUP Kommunestyret Sentraladministrasjonen Omsorg Sørvest Oppvekst Sentrum Vestfold fylkeskommune OMRUP Kommunestyret PBLG Kultur, idrett og fritid Sentraladministrasjonen

22 Stein Erik Fjellstad Birgitte Gulla Løken Tove Akre Berit Kjønås Janne Kristin Aase Hansen Arve Stokkan Anne Therese Anvik Ole Benum Aleksandersen Tove M Seierstad Jan Kulland Inger Hjortland Hanne Holmen Eva Sørensen Truls Vasvik Hans Arild Lohne Jon Fonkalsrud Roald Ambjørnsen Bente Aasoldsen Marianne Brekka Grete Thunold Laila B. Johnson Hugo Skau Carlsen Osmund Kaldheim Kristine Borvik Ingvild Aartun Anne Celine Vik Olsen Ann-Iren Thøgersen Kåre Tørresdal Erling Lae Hilde Karterud Leif B. Olsen Fylkeskommune/ seksjon Fou og Innovasjon Kommunestyret Omsorg Sørvest Omsorg sentrum Helse og rehabilitering Brann PBLG Sentraladministrasjonen Omsorg sentrum Helse- og rehabilitering Larvik læringssenter PBLG Roskilde universitet Kommunestyret Rådet for funksjonshemmede Sentraladministrasjonen Larvik læringssenter Omsorg sentrum Barnerepresentant Helse- og rehabilitering Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Rådmann Drammen Omsorg sørvest Sentraladministrasjonen NAV Larvik læringssenter Politiker Eldrerådet Fylkesmann Oppvekst Sørvest Vestfold fylkeskommune Sekretariat Per Kristian Indrehus foto/film Siw Hege Tøstibakken foto/film Per Rathe - tekstforfatter Gro Herheim møteleder Programkomite Tove Akre, Inger Hjortland, Ulf Pedersen, Jan Arvid Kristengård, Åse Heibø, Bård Jacobsen og Gro Herheim

23

24 Alle foredragene på seminaret samt intervjuer ligger tilgjengelig på: Om kommuneplanens samfunnsdel: Om strategidokumentet:

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 Presentasjon av høringsforslag Sliperiet 09.11.12 Sliperiet 09.11.12 Gro Herheim - Stabsavdelingen BEHANDLING Kommuneplanens samfunnsdel 2012 2020 høringsforslag: Presenteres

Detaljer

Strategidokument Larvik kommune

Strategidokument Larvik kommune Forslag Strategidokument Larvik kommune 2013 2016 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2013-2016 Sammenheng overordnet plan og mål Godt styringsdokument Tydelig struktur på tjenester Mange tiltak

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Bygdeforskningsdagen sesjon III Anne Strøm Prestvik og Ivar Pettersen, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Inn på tunet Definisjon: Tilrettelagte

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2016/1261-6 Arkiv: F17 Saksbeh: Marit Mo Wroldsen Dato: 03.08.2016 Søknad om deltakelse i Husbankens kommuneprogram - Bolig for velferd 2016-2020

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

ORGANISASJONSKART LEDER- OG MEDARBEIDERSKAP MØTEPLASSER OG TEAM. pr

ORGANISASJONSKART LEDER- OG MEDARBEIDERSKAP MØTEPLASSER OG TEAM. pr LEDER- OG MEDARBEIDERSKAP MØTEPLASSER OG TEAM pr. 18.10.16 STYRING OG LEDELSE Svelvik har to fullmakts- og beslutningsnivå jf. figur til høyre: MØTEPLASSER De viktigste møteplassene for samordna ledelse

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? Tirsdag 30. april, 2013 - Samfunnsalen i Oslo. 02.05.2013 1 02.05.2013 2 02.05.2013 3 02.05.2013 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 4

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen

Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen Kommunekonferansen 20.-21. november 2014, Refsnes Gods Moss Jan Erling Klausen NIBR/UiO Medvirkning generelt og i kommunereformen Medvirkning innenfor

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Oslo kommune Byrådslederens

Oslo kommune Byrådslederens Oslo kommune Byrådslederens kontor Byrådssak 1055/17 TILLITSBASERT STYRING OG LEDELSE I OSLO KOMMUNE Sammendrag: Byrådslederen ønsker at tillit skal være et bærende prinsipp i styring og ledelse i kommunen.

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd 2 Bolig for velferd Veiviser Bolig for velferd 4 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen Delplan for medvirkning og informasjon. Vedtatt av Kommuneplanutvalget den

Planprogram for kommuneplanen Delplan for medvirkning og informasjon. Vedtatt av Kommuneplanutvalget den Planprogram for kommuneplanen 2015-2027 Delplan for medvirkning og informasjon Vedtatt av Kommuneplanutvalget den 11.06.2014 i sak 005/14 1 INNHOLD 1. Hvorfor medvirkning fra innbyggere?... 3 2. Hva er

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Identifisering av utfordringer i Vestnes

Identifisering av utfordringer i Vestnes Snipetorpgata 31, 3715 Skien Læringslaboratorium Dagens program Introduksjon av prosjekt Sosial Innovasjon i velferdsutformingen Presentasjon av deltagere Identifisering av utfordringer i Vestnes Kunnskapsplattform

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

AKTIV SMÅBARNSFORELDRE AKTIV UNG, 1. 3. KLASSE AKTIV UNG, 4. - 7. KLASSE AKTIV UNG, 8. - 10. KLASSE AKTIV UNG, 16 20 ÅR AKTIV VOKSEN AKTIV SENIOR

AKTIV SMÅBARNSFORELDRE AKTIV UNG, 1. 3. KLASSE AKTIV UNG, 4. - 7. KLASSE AKTIV UNG, 8. - 10. KLASSE AKTIV UNG, 16 20 ÅR AKTIV VOKSEN AKTIV SENIOR Formål AKTIV SMÅBARNSFORELDRE AKTIV UNG, 1. 3. KLASSE AKTIV UNG, 4. - 7. KLASSE AKTIV UNG, 8. - 10. KLASSE AKTIV UNG, 16 20 ÅR AKTIV VOKSEN AKTIV SENIOR Prosjektorganisasjonen Prosjektansvarlig/bestiller:

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Innovasjonsstrategi. - holdninger og handlinger for en nyskapende kommune

Innovasjonsstrategi. - holdninger og handlinger for en nyskapende kommune Innovasjonsstrategi - holdninger og handlinger for en nyskapende kommune Vedtatt i kommunestyret 21.02.2017 GRAN KOMMUNE - innovasjonsstrategi holdninger og handlinger for en nyskapende kommune «Inkluderende,

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Valgprogram 2015-2019. Vekst & velferd. Svelvik Arbeiderparti

Valgprogram 2015-2019. Vekst & velferd. Svelvik Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Vekst & velferd Svelvik Arbeiderparti Vekst gir velferd! Et godt kommunalt tjenestetilbud koster penger. Pengene kommer fra statlige rammetilskudd, skatt fra innbyggerne og statlige

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær 14 Hvorfor er det viktig å redusere sykefraværet egentlig? Norge trenger arbeidskraft Alt fravær er ikke sykdom (3-4%

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Samspillet med administrasjonen

Samspillet med administrasjonen Samspillet med administrasjonen DELKAPITLER Hva er rådmannens ansvar? Delegering til rådmannen Roller og rolleforståelse Tiltak for god samhandling God arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiveransvaret for rådmannen

Detaljer

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner

Detaljer

Samspillet mellom kommune og frivillighet. Lars Nervik

Samspillet mellom kommune og frivillighet. Lars Nervik Samspillet mellom kommune og frivillighet Lars Nervik Leder Haugesund Røde Kors 36 år i frivillighet i Rogaland Røde Kors og Haugesund Røde Kors Frivillighetspolitikk hva legger vi egentlig i dette begrepet?

Detaljer

FELLES POLITISK TEMAMØTE OM BARNEHAGE SKOLE - OPPVEKST for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner. Oppvekst- og utdanningsutvalget Svelvik

FELLES POLITISK TEMAMØTE OM BARNEHAGE SKOLE - OPPVEKST for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner. Oppvekst- og utdanningsutvalget Svelvik FELLES POLITISK TEMAMØTE OM BARNEHAGE SKOLE - OPPVEKST for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner Oppvekst- og utdanningsutvalget Svelvik 15.05.17 VELKOMMEN TIL SVELVIK 2 INNHOLD 1. Politisk styringsform

Detaljer

Regionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017

Regionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk

Detaljer

Leve og bo i Løten. Løten Arbeiderparti

Leve og bo i Løten. Løten Arbeiderparti Leve og bo i Løten Løten Arbeiderparti program 2011 2015 Leve og bo bedre i Løten! I Løten har vi gode forutsetninger for å leve «det gode liv» i alle livets faser. Mitt ønske er å bidra til at ungene

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Nettverkssamling for læringsprosjektet «Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase»

Nettverkssamling for læringsprosjektet «Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase» Nettverkssamling for læringsprosjektet «Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase» Bolig for velferd 2014-2020 23.november 2016 Hva har vi gjort så langt? Oppstartsamling 17.

Detaljer

Oppsummering Den fysiske skolesekken 26.januar 2012 Trondheim spektrum

Oppsummering Den fysiske skolesekken 26.januar 2012 Trondheim spektrum Oppsummering Den fysiske skolesekken 26.januar 2012 Trondheim spektrum Skolens uteområde Planer og forankring - Gjeldene lovverk som forplikter kommunene Hva sier forskningen hva angår barn og unges motorikk

Detaljer

Korte avstander Bruker

Korte avstander Bruker Fokusområder VERDIMATRISE MALVIK KOMMUNE Korte avstander Bruker Åpen Nyskapende Samhandlende Synlig og tilgjengelig Innbyggerne i Malvik og andre brukere kan lett navigere seg fram i kommunens organisasjonskart

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Tjøme Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake?

Tjøme Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake? Tjøme 2020 Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake? Tjøme foreldreutvalg v/christine Gilboe-Caspersen 1. juni Tjøme 2020 Vi

Detaljer