Nasjonalregnskapsstatistikk

Transkript

1 Norges offisielle statistikk D 425 Nasjonalregnskapsstatistikk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også Statistisk årbok. Statistisk sentralbyrå, September 2009 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon Emne: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Forord Denne publikasjonen inneholder hovedtall fra det årlige nasjonalregnskapet. Tall fra realregnskapet gis for årene 1970 til 2008, mens tall fra det institusjonelle sektorregnskapet gis for årene 1978 til Tallene for 2007 og 2008 er foreløpige. Tall fra realregnskapet vises både i kroner og som årlig prosentvis volumendring. Ved tidligere publiseringer i NOS, forrige gang i 2003, ble det utgitt to separate publikasjoner for de to delene av nasjonalregnskapet. Flere nasjonalregnskapstall er tilgjengelig på Internett under Tallene som presenteres bygger på internasjonale retningslinjer fra System of National Accounts 1993 og Det europeiske nasjonalregnskapssystem I tekstdelen er de viktigste begreper og standardgrupperinger i nasjonalregnskapet definert. Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulent Hilde Midsem og rådgiver Karin Snesrud. Ansvarlig seksjonsleder er Ann Lisbet Brathaug. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 14. august 2009 Øystein Olsen Anna Rømo Statistisk sentralbyrå 3

4 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk Innhold 1. Hovedresultater Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Om produksjon av statistikken Omfang Datakilder Kontroll og revisjon Beregninger Konfidensialitet Begreper og kjennemerker BNP og produksjon Sluttanvendelseskomponenter Inntektskomponenter BNI og disponibel inntekt Sparing og investering Realkapital og kapitalslit Sysselsetting Standard klassifikasjoner Kontoplanen Institusjonell sektorgruppering Grupperinger av næringer Gruppering av realkapital og investeringer Gruppering av produkter Konsumgrupperinger Feilkilder og usikkerhet Måle- og bearbeidingsfeil Sammenlignbarhet og sammenheng Sammenlignbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Publiserte tabeller Språk Publikasjoner og andre lenker Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Figurregister 1. BNP per innbygger, for utvalgte OECD-land Justert for ulikheter i prisnivå. OECD gjennomsnitt = Bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Årlig volumendring i prosent Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse Prosentvis fordeling Antall sysselsatte personer og utførte timeverk i alt Indekser. 1970= Bruttoinvestering i fast kapital. Volumindeks = Spareraten i husholdninger og ideelle organisasjoner Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA) Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig institusjonelt regnskap (NR-INST) Tabellregister 1. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Millioner kroner Makroøkonomiske hovedstørrelser. Årlig volumendring i prosent Bruttonasjonalprodukt etter inntektskomponenter. Millioner kroner Hovedstørrelser. Kroner per innbygger Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter hovednæring i basisverdi. Millioner kroner Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter hovednæring i basisverdi. Årlig volumendring i prosent Sysselsatte personer etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige Produksjon og inntekt. Hovedrelasjoner Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Driftsregnskapet overfor utlandet Statistisk sentralbyrå 5

6 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk 1. Hovedresultater Figur 1. BNP per innbygger, for utvalgte OECD-land Justert for ulikheter i prisnivå. OECD gjennomsnitt = 100 Tyrkia Polen Ungarn Portugal Spania Frankrike Japan Tyskland Finland Storbritannia Island Danmark Sverige USA Norge Luxembourg Figur 1 viser kjøpekraftsjustert bruttonasjonalprodukt per innbygger i 2007 for noen utvalgte OECD-land. Luxembourg har klart høyest nivå på BNP per innbygger, mens Norge følger på andreplass med mer enn 60 prosent over OECD gjennomsnittet. Deretter følger USA. Blant OECD landene var Tyrkia landet med lavest BNP per innbygger i En årsak til at Luxembourg skiller seg ut er at massiv arbeidspendling inn i landet betyr høy sysselsetting og produksjon. Resultatet målt gjennom BNP fordeles imidlertid ikke på pendlere fordi de ikke er innbyggere i landet. For Norge har oljeinntekten stor betydning. Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Årlig volumendring i prosent Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Figur 2 viser årlige volumendringer i bruttonasjonalproduktet (BNP) og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge i perioden fra 1970 til Med Fastlands-Norge menes all innenlandsk produksjonsaktivitet utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. I perioden 1970 til 2008 har det vært en gjennomsnittelig årlig vekst i BNP på 3,4 prosent. Årlig volumvekst var særlig høy i årene 1971, 1972, 1975 og 1976, samt på midten av 1980-tallet og 1990-tallet, med vekstrater på over 5 prosent. Fra 1987 til 1988 var det en nedgang på 0,2 prosent, med unntak av dette har BNP veksten vært positiv for alle årene i perioden. Nedgangen skjedde etter en høykonjunkturperiode, med høyt konsum- og sysselsettingsnivå frem til midten av 1980-tallet. I 1984 var BNP-veksten nærmere 6 prosent. Etter dette begynte gradvis økonomien å gå dårligere, blant annet gikk oljeinvesteringene ned. Innstramming i finanspolitikken, arbeidsledighet som doblet seg fra våren 1987 til 1988 og en kraftig reduksjon i husholdningenes etterspørsel, preget utviklingen. Fra begynnelsen av 1990-tallet tok veksten i økonomien seg opp igjen. Fastlands-Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig endring i BNP på 2,9 prosent. Veksten i BNP har generelt vært høyere for hele Norge enn for Fastlands-Norge, men dette endret seg imidlertid på 2000-tallet. Siden 2003 har veksten i BNP for Fastlands-Norge vært sterkere enn veksten for hele Norge, med en foreløpig topp i Figur Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse Prosentvis fordeling Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvestering i alt Eksportoverskudd (eksport - import) Figur 3 viser anvendelse av bruttonasjonalproduktet (BNP) etter anvendelseskategoriene konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner, konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i alt og eksportoverskudd i perioden fra 1970 til Den største andelen av BNP går til konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner, men andelen har blitt redusert fra 52 prosent i 1970 til 39 prosent i Nedgangen var spesielt sterk fra 2000 frem til Andelen av BNP til konsum i offentlig forvaltning har holdt seg relativt stabil, og nådde sitt høyeste nivå i Over hele perioden har andelen til konsum i offentlig forvaltning økt fra 16 prosent i 1970 til 19 prosent i Bruttoinvesteringene som andel av BNP har variert over tid, men har gradvis utgjort en mindre andel av BNP frem til Store investeringer i Statistisk sentralbyrå 7

8 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk petroleumssektoren førte til en kraftig økning i bruttoinvesteringene på 1970-tallet, og nådde toppen i 1977 med 38 prosent av BNP. I 2008 gikk 23 prosent av BNP til bruttoinvesteringer. Eksportoverskuddet er den anvendelseskategorien som har gjennomgått størst endring i perioden. Fra å være tidvis negativt på 1970-tallet, med laveste nivå på minus 9 prosent i 1977, utgjorde eksportoverskuddet 18 prosent av BNP i Oljen spiller en rolle i denne sammenheng, eksport av olje startet i det små i I 1980 utgjorde salg av olje og gass 30 prosent av total eksport, og i 2008 var andelen nærmere 40 prosent. Figur 4. Antall sysselsatte personer og utførte timeverk i alt Indekser. 1970= Sysselsatte personer Timeverk Figur 4 viser antall sysselsatte personer og utførte timeverk i alt i perioden 1970 til Antall sysselsatte personer i Norge har økt med 60 prosent fra 1970 til 2008, mens antall utførte timeverk totalt har økt med 24 prosent. Dette betyr at antall arbeidstimer per sysselsatte per år har blitt redusert med om lag 20 prosent i perioden. Det samlede antall arbeidstimer er dermed fordelt på langt flere personer i 2008 sammenlignet med Denne utviklingen har sammenheng med økt andel deltidsarbeid, flere feriedager og høyere sykefravær. Andelen deltidsarbeid økte på 1970-tallet, dette kan knyttes opp mot kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet. Antallet timeverk per sysselsatt må sees i sammenheng med den relativt høye yrkesdeltakelsen i Norge. En stor del av de sysselsatte med kort arbeidstid utgjøres av skoleungdom og studenter, som i hovedsak arbeider utenom vanlig arbeidstid. Menn utfører i gjennomsnitt flere timeverk per uke enn kvinner. Dette har sammenheng med at kvinner jobber mer deltid enn menn, samtidig jobber menn i større grad enn kvinner i yrker der normalarbeidstiden er høy. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Figur 5. Bruttoinvestering i fast kapital. Volumindeks = Norge Fastlands-Norge Figur 5 viser utviklingen i bruttoinvestering i fast kapital mellom 1970 til 2008 for Norge og Fastlands-Norge. Fra 1970 og frem til 2008 har bruttoinvesteringene blitt mer enn 3-doblet målt i volum. Oljens inntog i økonomien førte til høy vekst i bruttoinvesteringene på 1970-tallet. I 1977 gikk over 20 prosent av alle investeringer til oljevirksomheten, mot 2 prosent i Fra midten av 1990-tallet økte investeringene mye frem mot Det var en særlig økning i investeringene i oljevirksomheten og utenriks sjøfart. Deretter fulgte en nedgang, men veksten tok seg opp igjen i Investeringer i industri, boliger, og tjenestenæringer bidro til at investeringene for Fastlands-Norge økte med over 50 prosent fra 2003 til Figur 6. Spareraten i husholdninger og ideelle organisasjoner Figur 6 viser spareraten for husholdingene og ideelle organisasjoner fra 1978 til Spareraten, som er definert som sparingens andel av disponibel inntekt, har variert mye i perioden 1978 til Statistisk sentralbyrå 9

10 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk I årene frem til og med 1984 var spareraten positiv, men i 1985 og frem til 1988 var spareraten negativ som følge av lånefinansiert konsum. Fra 1988 og fram til 2008 har spareraten vært positiv. I 2005 økte spareraten kraftig, til et toppnivå på over 10 prosent, deretter falt den til nær 0 prosent i Bak denne utviklingen ligger en skattemessig tilpasning i forhold til uttak av aksjeutbytte. Utbytte som overstiger avkastingen av risikofri kapitalplassering, ble fra 1. januar 2006 skattelagt på lik linje med alminnelig inntekt. Dette resulterte i at aksjeutbytte falt fra vel 100 milliarder kroner i 2005 til 7 milliarder kroner i 2006, noe som ga store utslag for spareraten. 2. Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting. Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til I 1970-årene ble nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset internasjonale retningslinjer gitt i FNs System of National Accounts 1968 (1968 SNA). Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Dette krever tilpasninger også i det norske nasjonalregnskapet. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden et viktig formål med nasjonalregnskap er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nye nivåer basert på et nytt statistisk beregningsgrunnlag. Ved slike hovedrevisjoner blir også tilbakegående tallserier revidert, slik at det reviderte regnskapet også gir et konsistent bilde av den økonomiske utviklingen. Etter inngåelsen av EØS-avtalen er Norge pålagt å følge de europeiske retningslinjene for utarbeiding av nasjonalregnskap, slik de fremkommer i Det europeiske nasjonalregnskapssystem (ENS). Per i dag er det 1995-versjonen av ENS som gjelder (The European System of National and Regional Accounts 1995 (ESA 95)). Dette europeiske rammeverket for utarbeiding av nasjonalregnskap er konsistent med FNs tilsvarende rammeverk for nasjonalregnskap, System of National Accounts 1993 (1993 SNA) når det gjelder definisjoner, klassifikasjoner og prinsipper for øvrig, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. En omfattende hovedrevisjon ble gjennomført på begynnelsen av 1990-tallet, med publisering i Hensikten med denne revisjonen var først og fremst å tilpasse regnskapet til de nye internasjonale retningslinjene gitt i 1993 SNA og ENS Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Dessuten viste ny statistikk at det var behov for en til dels betydelig oppjustering av nivåtall i de gamle regnskapene. Nye, mer begrensede hovedrevisjoner ble gjennomført i 2002 og I 2011 vil resultatene fra en ny hovedrevisjon bli publisert i forbindelse med innføring av ny internasjonal næringsstandard, NACE Rev.2, i nasjonalregnskapet Brukere og anvendelsesområder Det norske nasjonalregnskapet gir en omfattende statistisk beskrivelse av det norske samfunnet. Blant annet viser nasjonalregnskapet den økonomiske strukturen i landet, og nivået på nasjonalproduktet sier noe om landets materielle velferd i et økonomisk perspektiv. Nasjonalregnskapet har i mange år vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra folk flest, blant annet skoleelever, som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver med analyse og utredning av økonomiske strukturer eller utvikling. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts 1993 (1993 SNA), publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen, og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522). Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet. Nasjonalregnskapet inneholder to grunnleggende typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer. Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (bedrifter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. I realregnskapet er det bedriften som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (bedrifter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter. Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er statistiske enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter på egne vegne. Statistisk sentralbyrå 11

12 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk Realregnskapet gir som resultat en strukturert oversikt over tilgang og anvendelse av varer og tjenester i økonomien. Det viser videre hvor i økonomien anvendelsen av varer og tjenester finner sted. Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for inntektskomponenter, sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved sysselsetting målt i antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk. Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall. Statistisk sentralbyrå utarbeider i tillegg kvartalsvise versjoner av det årlige realregnskapet og det årlige institusjonelle sektorregnskapet. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) bygger, i likhet med realregnskapet, på bedriften som statistisk enhet. KNR har samme omfang som realregnskapet, men har en mer aggregert utforming. I tillegg omfatter KNR tabeller med sesongjusterte tall. Den kvartalsvise versjonen av det institusjonelle nasjonalregnskapet (KVINS), basert på institusjonelle enheter, dekker foreløpig kun sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Tilgang av varer og tjenester Tilgang av varer og tjenester består av norsk produksjon og import. Norsk produksjon av varer og tjenester er inndelt i ca. 190 næringer i realregnskapet, hvor den enkelte næring omfatter alle bedrifter som er kjennetegnet ved en tilnærmet lik produksjonsprosess. All produksjonsvirksomhet i økonomien enten den er privat eller offentlig, skal inkluderes. I dette ligger det at produksjonsbegrepet også skal omfatte individuelle og kollektive tjenester produsert i offentlig forvaltning, boligtjenester som eier av egen bolig utfører for eget bruk, produksjon av varer for eget konsum, lønnet husarbeid i private husholdninger, og i prinsippet også illegal produksjon og annen produksjon som ikke oppgis til ligningsmyndighetene. Produksjonsbegrepet omfatter imidlertid ikke ulønnet husarbeid og personlige tjenester som produseres og konsumeres innenfor samme husholdning. I hver av næringene i det årlige nasjonalregnskapet produseres det en eller flere varer og/eller tjenester. Disse får fellesbenevnelsen produkter, og det endelige, årlige realregnskapet omfatter ca produkter. Ett ensartet produkt kan produseres innen flere ulike næringer, selv om produktet er karakteristisk for en spesiell næring. Import tilordnes ingen enkelt næring, men er fordelt på produkt. Import, er sammen med eksport, en sentral del av utenriksregnskapet, som igjen er fullt ut konsistent med det øvrige nasjonalregnskapet. Som et tredje moment, vil det på tilgangssiden kunne eksistere en inntekstoverføring til eller fra offentlig forvaltning. Overføringen, som er uttrykt ved summen av alle netto produktskatter (produktskatter fratrukket produktsubsidier) er tilordnet en rekke produkter. Anvendelse av varer og tjenester Anvendelsen splittes opp i innenlandsk anvendelse og eksport. Eksport er definert som den delen av produksjonen som selges til utlandet. Tilgangen av produkter som anvendes innenlands, fordeles på anvendelsene konsum, produktinnsats, bruttoinvestering i fast realkapital og lagerendring. Konsum fordeles på 3 grupper: husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning. En del av konsumet i offentlig forvaltning er klassifisert som individuelt konsum siden dette konsumeres av enkeltindivider, men finansieres av det offentlige. Eksempler er utgifter til utdanning og helse. Øvrig konsum innen offentlig forvaltning (forsvar, rettsvesen mv.) vil være kollektivt konsum, siden det ikke kan tilordnes enkeltindivider. 12 Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Produktinnsats omfatter anvendelsen av varer og tjenester i en produksjonsprosess. Varene og tjenestene kan enten bearbeides eller brukes opp i produksjonsprosessen. En andel av den totale tilgangen av produkter vil være kapitalvarer. Det meste av kapitalvarene inngår i bedriftenes bruttoinvesteringer i fast realkapital, men noe av kapitalvarene går direkte til konsum. Lagerendring kan være enten positiv eller negativ. I de tilfeller hvor samlet tilgang av et produkt overstiger samlet etterspørsel får vi en lageroppbygging av produktet. I motsatt fall vil man kunne ha en lagernedbygging, gitt en utgangsbeholdning. Resultatstørrelser i realregnskapet Pris- og verdibegreper I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris, mens anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris. Kjøperpris er prisen forbrukeren eller kjøperen betaler, inklusive moms. Med basispris menes selgerverdien fratrukket produktskatter og tillagt produktsubsidier. Basisprisen gir dermed uttrykk for den prisen produsenten netto står overfor. Bruk av basispris er innført i 1993 SNA og ENS 1995 for å få mest mulig ensartet verdsetting både nasjonalt og internasjonalt. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. BNP som verdsettes til markedsverdi defineres dermed som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier. Eksport vurderes til fob. (Fob free on board er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif. (Cif cost -insurance-freight er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense). Verdibegreper er relevant først og fremst i forhold til transaksjoner av varer og tjenester, men har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). Transaksjonene for variable som forekommer i det årlige nasjonalregnskapet følger generelt prinsippet om registreringer som påløper i perioden. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper. Strukturen i institusjonelt regnskap Det institusjonelle sektorregnskapet skal beskrive alle økonomiske transaksjoner som berører de enkelte sektorene, samt gi en oppstilling av beholdningen av realog finanskapital. Regnskapet er delt inn i fire hovedkontoer, hvor saldoposten fra en konto følger som åpningspost til neste konto. De fire hovedkontoene er produksjons- og inntektskontiene, akkumulasjonskontiene og åpnings- og avslutningsbalansene. Produksjonskonto Produksjonskontoen er et speilbilde av realregnskapet i løpende priser fordelt på sektor. Aggregatene som vises er identiske med resultatstørrelsene i realregnskapet. Statistisk sentralbyrå 13

14 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk Inntektskontiene Inntektskontiene deles opp i primærinntektskontoen, sekundærinntektskontoen, og kontiene bruk av disponibel inntekt, justert disponibel inntekt og bruk av justert disponibel inntekt. Primærinntektskontoen viser fordelingen av strømmer av inntekter og utgifter som er direkte tilknyttet produksjonsprosessen. Hovedstrømmene som fremkommer er lønnsinntekt for husholdningene og formuesinntekter/utgifter for øvrige sektorer. Etter at disse er lagt til driftsresultatet fra produksjonskontoen, fremkommer saldoen primære inntekter. Sekundærinntektskontoen inneholder overnevnte saldopost og fordeler strømmer som skatt på inntekt og formue og stønader samt overføringer. Saldoposten som vises etter allokeringen er disponibel inntekt. Konto for bruk av disponibel inntekt viser fordelingen mellom sparing og konsum for de tre sektorene husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvalting. Sparingen, som er disponibel inntekt fratrukket konsum, blir justert for netto sparing i kollektive pensjonsfond. Dette gjøres fordi denne ordningen faller mellom individuelle pensjonsordninger, der premier blir betraktet som en finansinvestering, og folketrygden, der premieinnbetaling behandles som en ren utgift. Konto for justert disponibel inntekt korrigerer for den delen av offentlig konsum som tilfaller husholdningene, definert som naturaloverføringer. Konto for bruk av justert disponibel inntekt viser husholdingenes konsum, uavhengig av hvem som finansierer konsumet. Konsumet i denne kontoen deles opp i privatkonsum, finansiert av husholdingene selv og offentlig individuelt konsum som er synonymt med naturaloverføringer. Akkumulasjonskontiene Akkumulasjonskonstiene skiller mellom realkapital og finanskapital. Disse kontoene inkluderer alle endringer i beholdning av eiendeler, gjeld og nettoformue. Med realkapital menes materiell og immateriell fast kapital, lagerkapital, verdigjenstander, samt ikke-produsert kapital som naturkapital og immateriell kapital som patenter. Kontoen inkluderer også kapitaloverføringer som utgjør en ren overdragelse uten motytelser. Saldoposten som fremkommer etter at sparing er korrigert for netto realinvesteringer (brutto realinvesteringer fratrukket kapitalslit) og kapitaloverføringer, er netto finansinvesteringer, som viser fordelingen av netto kjøp av ulike finansobjekter. I denne publikasjonen vises ikke denne fordelingen. Åpnings- og sluttbalansen Åpnings- og sluttbalansen er som akkumulasjonskontiene delt opp i realkapital og finanskapital. Åpnings- og avslutningsbalansen viser verdien av eiendeler på den ene siden og gjeld og nettoformue på den andre siden ved regnskapsperiodens begynnelse og slutt. Eiendeler og gjeld verdsettes i prinsippet til gjeldende markedspriser på balansedagen. Nettoformue defineres som differansen mellom eiendeler og gjeld. I denne publikasjonen vises ikke balansetall for verken realkapital eller finanskapital Datakilder Beregningene i realregnskapet bygger på statistikk fra en mengde forskjellige kilder. Blant annet benyttes strukturstatistikk for ulike næringer (regnskapsstatistikk) for utarbeiding av tall for de ulike næringene i nasjonalregnskapet, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning, husholdningsundersøkelser, lønnsstatistikk og arbeidsmarkedsstatistikk, samt utenrikshandelsstatistikk. En rekke ulike prisindekser eller volum-/prisinformasjon benyttes for å utarbeide tallene i faste priser. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Årsberegningene i det institusjonelle sektorregnskapet bygger i hovedsak på regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk og valutastatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Statistikken som benyttes som grunnlag for beregningene av det årlige realregnskapet og det årlige institusjonelle sektorregnskapet er i hovedsak samlet inn og bearbeidet av andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. I noen grad benyttes også kilder utenfor Statistisk sentralbyrå, for eksempel benyttes tall fra Budsjettnemnda for jordbruk til utarbeiding av tall for jordbruksnæringen i nasjonalregnskapet Kontroll og revisjon Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger. Foreløpige beregnede kvartals- og årstall blir revidert når det endelige, årlige nasjonalregnskapet foreligger. Men også utenom den ordinære publiseringssyklusen er nasjonalregnskapet gjenstand for revisjoner med jevne mellomrom, der hele sammenhengende tallserier blir revidert. Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, som oftest basert på nye internasjonale retningslinjer. Dette var tilfellet ved innarbeidingen av 1993 SNA, og ved hittil siste hovedrevisjon publisert i 2006 (se avsnitt 2.1). Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre hovedrevisjoner om lag hvert femte år Beregninger I realregnskapet beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring. Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene. Figur 7 gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap. Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene deflateres med relevante prisindekser. Deflateringen skjer på detaljert produktnivå: For hvert enkelt produkt blir det tilordnet en prisindeks. Fastpristall i det årlige nasjonalregnskapet beregnes i fjorårets priser, det vil si at basisåret skifter hvert år. Den detaljerte deflateringen innebærer at alle produkter på produksjonssiden deflateres separat. Tilsvarende deflateres alle produkter på produktinnsatssiden. Differansen mellom sum fastpristall for produksjon og sum fastpristall for produktinnsats, utgjør bruttoproduktet i faste priser. Denne metoden for å beregne bruttoproduktet i faste priser kalles dobbeltdeflatering. Det er ønskelig å presentere tidsserier med realregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Det gjøres ved å kjede sammen referanseårets verdi med de årlige volumvekstratene. Utviklingen fra ett år til et annet vil være det samme i de kjedete seriene som i seriene basert på året før som basisår. Kjedingen foretas på alle nivåer, både detaljerte og aggregerte. Dette medfører at man ikke oppnår additivitet i tabellene, dvs. summen av tabellkomponentene (detaljer) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun i basisårets priser. Statistisk sentralbyrå 15

16 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk Figur 7. Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA) Statistikk fra andre seksjoner i SSB, samt annen informasjon, bl.a. Årlig statistikk (strukturstatistikk) for ulike næringer Statsregnskap Kommunestatistikk (KOSTRA) Forbruksundersøkelser Utenrikshandelsstatistikk (UH), statistikk over eksport og import av tjenester (UT) Seksjon for nasjonalregnskap Beregninger av verditall, løpende priser Produksjon og produktinnsats i alle næringer (detaljert næringsnivå), for næringen totalt og fordelt på produkter. Investeringer i alle næringer, for næringen totalt og fordelt på investeringsarter. Konsum i husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning, fordelt på konsumgrupper Produktskatter og -subsidier fordelt på produkt... Endringer i beregnede verditall Balansering av NR-REA Verditall Tilgang og anvendelse fordelt på ca 1200 produkter Seksjon for nasjonalregnskap Utenriksregnskapet (UR) herav eksport og import av ulike produkter Diverse prisstatistikk, bl.a. Konsumprisindeksen Produsentprisindekser NEI Vurdering av ve rditall OK? Seksjon for nasjonalregnskap Prisindekser for ulike produkter... Endringer i prisindekser Statistikk og andre kilder over lønn og sysselsetting JA Deflatering av NR-REA NEI Seksjon for nasjonalregnskap Arbeidskraftregnskapet (AR) NEI Vurdering av fastpristall (verdi-, volum- og prisvekst) OK? JA Balansert årlig nasjonalregnskap i faste og løpende priser (NR-REA) 16 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk For det årlige institusjonelle regnskapet er metoden for beregning noe annerledes enn i realregnskapet. I stor grad baseres regnskapet på informasjon som SSB allerede har. Eksempelvis er produksjonskontoen et speilbilde av realregnskapet i løpende priser fordelt på institusjonell sektor. I tillegg er det konsistens mellom offentlig forvalting og regnskapene publisert av Seksjon for offentlige finanser, og nasjonalregnskapets utenriksregnskap og sektoren utlandet i det institusjonelle regnskapet. Finansiell sektor beregnes på bakgrunn av statistikken som Seksjon for finansstatistikk samler inn. Sektor for ikke-finansielle foretak har, som realregnskapet, strukturstatistikken (regnskapsstatistikk) som kilde. Den mest sammensatte sektoren med hensyn til kilder er husholdingene og ideelle organisasjoner. Produksjonssiden kommer fra realregnskapet, formuesinntekter og -utgifter kommer fra skattestatistikk, og skatter og stønader fra motsektorinformasjon er hentet fra offentlig forvalting. Motsektorinformasjon er informasjon som en sektor innehar om en annen sektor. Et enkelt eksempel er informasjon om stønader som finnes i statsregnskapet postert som en utgift. I det institusjonelle regnskapet er husholdingene definert som den eneste mottaker av stønader og dermed innebærer dette en automatisk avstemning av inntekt og utgift. Figur 8 gir en grov oversikt over gangen i beregningsopplegget for det institusjonelle regnskapet. Den horisontale balanseringen foregår på to måter etter at den vertikale avstemmingen er utført. Den horisontale avstemmingen baseres på motsektorinformasjon og balansering mot ikke-finansiell sektor. Den første metoden er enkelt forklart ovenfor, den andre går ut på å balansere residualer mot ikke-finansiell sektor. Begrunnelsen for denne metoden er at de øvrige sektorer erfaringsmessig har bedre datakvalitet enn ikke-finansiell sektor. Det institusjonelle regnskapet er i løpende priser fordi volumstørrelser blir kunstig i forhold til mange av strømmene i regnskapet. Likevel deflateres disponibel inntekt med nasjonalregnskapets prisindeks for å gjenspeile kjøpekraften. Statistisk sentralbyrå 17

18 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk Figur 8. Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig institusjonelt regnskap (NR-INST) Kilder Realregnskapet, NR-REA Offentlige finanser Finansstatistikk Strukturstatistikk Utenriksregnskapet Arbeidskraftregnskapet Beregninger og vertikal avstemming av hver sektor Beregning av driftsresultat Beregning av primærinntekter Beregning av sekundære inntekter disponibel inntekt Fordeling av konsum, offentlig og privat konsum samt korreksjon for sparing i kollektive pensjonsordninger - Sparing Beregning av finansiering og investering - nettofinansinvestering Offentlig forvalting Finans Ikke finansiell sektor Husholdni nger og ideelle organisasj Utlandet Horisontal avstemning ved hjelp av motsektorinformasjon og avstemning mot ikkefinansiell sektor. Nei Vurdering av tall. OK? Avstemt årlig institusjonelt sektor regnskap i løpende priser som er konsistent med realregnskapet (NR-REA) Konfidensialitet Etter Statistikklovens 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 bedrifter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene. 18 Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Begreper og kjennemerker Bruttonasjonalprodukt (BNP) 4.1. BNP og produksjon BNP er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP er målt i markedsverdi, og kan defineres og bestemmes ut fra tre ulike hovedmetoder (se de tre definisjonsblokkene nedenfor): henholdsvis produksjonsmetoden (I), utgiftsmetoden (II) og inntektsmetoden (III). (I) Produksjonsmetoden = Produksjon (basisverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier = Produksjon (produsentverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Importskatter + Merverdi-avgift + Toll = Bruttoprodukt i alt (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier = Bruttoprodukt i alt (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll (II) Utgiftsmetoden = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport - Import = Sluttanvendelse i alt - Import = Innenlandsk sluttanvendelse i alt + Eksport Import (III) Inntektsmetoden = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier Fastlands-Norge Fastlands-Norge er definert som alle bedriftsbaserte næringer, utenom utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilnyttet utvinning av råolje og naturgass, rørtransport med råolje og naturgass og utenriks sjøfart og supply-virksomhet. Begrepet Fastlands-Norge er ikke et internasjonalt anerkjent nasjonalregnskapsbegrep, men er et begrep som ble introdusert i det norske nasjonalregnskapet på slutten av 1980-tallet. Inntil da hadde det i en 10 års periode vært benyttet i ulike økonomiske analyser, men uten at begrepet ble tatt inn i selve nasjonalregnskapstabellene. Hensikten er med innføringen av begrepet er å lett kunne foreta ulike analyser av samlet norsk økonomi utenom oljevirksomhet og utenriks sjøfart. Produksjon Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner. Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester, eller omsetning. For handel med varer, for eksempel, er det avansen knyttet til salget (salgsverdien av varen fratrukket innkjøpskostnadene) som regnes som produksjon. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats. Statistisk sentralbyrå 19

20 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk For all produksjon er det den løpende aktiviteten i beregningsperioden (året eller kvartalet) som skal regnes med som produksjon i beregningsperioden. Dette prinsippet er spesielt viktig i forhold til produkter det tar lang tid å ferdigstille, som bygg- og anleggsprosjekter, en del industrivarer, mv. Produktinnsats Verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i innenlandsk produksjonsaktivitet, unntatt kapitalslit (bruk av fast realkapital). Det foreligger mer presise definisjoner i 1993 SNA og ENS 1995, i første rekke for avgrensningene mot bruttoinvestering i fast realkapital og mot lønnskostnader. Produktinnsatsen gjelder anvendte (forbrukte), og ikke innkjøpte, varer og tjenester. Produktskatter Overføringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte. De viktigste produktskatter er merverdiavgift, avgift på motorkjøretøyer, bensinavgift, og avgift på alkoholholdige drikkevarer. Produktsubsidier Overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter og som varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte. De viktigste produktsubsidiene er subsidier til forskning, subsidier på jordbruksprodukter, og subsidier til privat undervisning. Bruttoprodukt Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes bruttoprodukt som sum lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit. Markedsrettet produksjon, produksjon for eget bruk og annen ikkemarkedsrettet produksjon Markedsrettet produksjon omfatter produksjon som selges til priser som normalt medfører at salgsinntektene overstiger produksjonskostnadene. Ikke-markedsrettet produksjon omfatter produksjon hvor produktene ikke omsettes i noe marked, eller selges til så lave priser at de ikke dekker produksjonskostnadene. Definisjonene av hva som skal regnes som markedsrettet og ikke-markedsrettet produksjon baseres på diverse kriterier. Ikke-markedsrettet produksjon omfatter offentlig forvaltning (med unntak av vannforsyning og kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen), produksjon i ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk. Produksjon for eget bruk er skilt ut som egne næringer blant annet i jordbruk, jakt og viltstell, fiske og fangst, boligtjenester fra egen bolig mv. Produksjon i offentlig forvaltning og produksjon i ideelle organisasjoner er også næringsfordelt. Tilgang i alt = Produksjon (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier + Import = Produksjon (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll + Import 20 Statistisk sentralbyrå

21 Norges offisielle statistikk Nasjonalregnskapsstatistikk Sluttanvendelseskomponenter Omfatter konsum (i husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning), bruttoinvestering i fast realkapital, lagerendring og eksport. Sluttanvendelse i alt = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport Konsum i alt = Konsum i husholdninger + Konsum i ideelle organisasjoner + Konsum i statsforvaltningen + Konsum i kommuneforvaltningen = Personlig konsum + Kollektivt konsum Førstnevnte relasjon definerer totale konsumutgifter i sektorene. Den andre definisjonen summerer opp totale konsumanskaffelser gjennom personlig konsum i husholdningene (individuelt konsum uavhengig av hvilke sektorer som bærer konsumutgiftene) og kollektivt konsum i offentlig forvaltning. Konsum i offentlig forvaltning = Konsum i statsforvaltningen + Konsum i kommuneforvaltningen = Individuelt konsum i offentlig forvaltning + Kollektivt konsum Kollektivt konsum Konsum i offentlig forvaltning som ikke kan knyttes til den enkelte konsument, blant annet alminnelig offentlig tjenesteyting, forsvar, politi og rettsvesen, og næringsformål. Konsum i husholdninger Husholdningenes utgifter til konsum, dvs. til anskaffelser av varer og tjenester for konsumformål. Konsum av varer Konsum i husholdninger som gjelder utgifter til varer finansiert av husholdningene selv. Konsum av tjenester Konsum i husholdninger som gjelder utgifter til tjenester finansiert av husholdningene selv. Konsum av tjenester må ikke forveksles med personlig konsum av tjenester som også omfatter tjenester som husholdningene forbruker, men som er finansiert av det offentlige. Konsum i ideelle organisasjoner Ideelle organisasjoners utgifter til konsum. Disse utgiftene måles ved totale produksjonskostnader, dvs. som sum av produktinnsats (varer og tjenester som ideelle organisasjoner disponerer til sine produksjonsformål), lønnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto næringsskatter, men fratrukket inntekt ved salg til andre sektorer. Konsumet i ideelle organisasjoner forbrukes i sin helhet av husholdningene, dvs. det inngår i det personlige konsumet. Det meste av konsumet i ideelle organisasjoner vil være finansiert over offentlige budsjetter. Konsum i kommuneforvaltningen Kommuneforvaltningens utgifter til konsum. Disse utgiftene måles ved totale produksjonskostnader, dvs. som sum av produktinnsats (varer og tjenester som kommuneforvaltningen disponerer til sine Statistisk sentralbyrå 21

22 Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk produksjonsformål), lønnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto næringsskatter, men fratrukket inntekter fra salg til andre sektorer (gebyrer). I tillegg kommer produktkjøp til husholdninger, dvs. kommunenes finansiering av varer og tjenester som husholdningene forbruker. Kommunenes tilskudd til private barnehager blir f.eks. betraktet som produktkjøp til husholdningene siden kommunene betaler deler av husholdningenes konsum av barnehagetjenester. Konsumet i kommuneforvaltningen deles i to hovedkategorier: kollektivt konsum som er forvaltningens eget konsum, og individuelt konsum som forbrukes av husholdningene (personlig konsum). Konsum i statsforvaltningen Statsforvaltningens utgifter til konsum. Disse utgiftene måles ved totale produksjonskostnader, men fratrukket gebyrer. Produksjonskostnadene omfatter summen av produktinnsats (varer og tjenester som statsforvaltningen disponerer til sine produksjonsformål), lønnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto næringsskatter, I tillegg kommer produktkjøp til husholdninger som for eksempel refusjoner ved kjøp av legemidler, refusjoner for egenbetalinger til allmennleger osv. Konsumet i statsforvaltningen deles i to hovedkategorier: kollektivt konsum som er forvaltningens eget konsum, og individuelt konsum som forbrukes av husholdningene (personlig konsum). Personlig konsum = Konsum i husholdninger + Konsum i ideelle organisasjoner + Individuelle konsumutgifter i statsforvaltningen + Individuelle konsumutgifter i kommuneforvaltningen Alt personlig konsum tilordnes husholdninger, dvs. bare husholdninger har anskaffelser i form av individuelt konsum. Bruttoinvestering = Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Netto anskaffelser av verdigjenstander Anskaffelse av ikke-finansiell kapital Bruttoinvestering pluss netto anskaffelser av naturkapital (bl.a. grunn, rettigheter mv.) og annen ikke-produsert kapital. Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital = Anskaffelse av ikke-finansiell kapital - Kapitalslit Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelser av ny fast realkapital, pluss kjøp minus salg av eksisterende fast realkapital. Fast realkapital består av både materiell realkapital (boliger, andre bygninger, anlegg, transportmidler, maskiner, annet produksjonsutstyr, livdyr- og frukttrebestand mv.) og immateriell realkapital (leting etter mineraler inklusive råolje og naturgass, EDB-programvare, originalverk innen kunst mv.). Lagerendring Anskaffelser av varer som inngår i lagerkapital minus varer som er fjernet fra lagerkapitalen inklusive normalt tap mens varene ennå ligger på lager. 22 Statistisk sentralbyrå